חזרה לדף הראשי של מכון מעלה אדומים                             tornar a la pajina prinsipal del Instituto

   חזרה לדף הראשי של אוצר הלשון הספניולית    tornar a la pajina prinsipal del Trezoro

 

 



 

 

אוצר הלשון הספניולית (לאדינו) לדורותיה – המילון המקיף ההיסטורי

מילון המובאות: ספרות תורנית

לפי סדר אלפביתי

 

 

Trezoro de la Lengua Djudeoespanyola (ladino)

 a traves de las Epokas - Diksionario amplio istoriko

Diksionario de sitasiones: Literatura relijioza

Segun el orden alfabetiko

 

 




40

abá (t.) f.

עטיפת צמר (גלימה) כפרית בלקנית פשוטה

simple rustic wool cover (cloke, robe).

i el otro era alto i tenia un mentan de aba de Istanbul i shalvar kolorado i lo yamavan Kapisis ke kortava karne en la salana (Yede David, 1867)



190

abandonar v.

עזב, נטש, זנח; הזניח, הפקיר; ויתר על; דחה; התפטר, הסתלק

leave, abandon, desert, forsake; cast off, neglect; forfeit; reject; resign, leave.

El puevlo de Yisrael entienden en fin ke lo ke van a tener repozo i bueno es en abandonando sus negras manyas[...] (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

malgrado todo esto el puevlo djudio supo guadrar a su livro i no abandono su relijion (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



260

abash- no sale abash (t.)

לא לצאת ראש עם מישהו

to not get along with someone

i no avia de los sinyores hahamim ke ivan, ke salieron abash kon eyos, a karal ke dia en dia iva mankando las yeshivot (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



280

abashada f.

נזלת, הצטננות, התקררות; ירידה, מורד, מדרון, שיפוע, שֵׁפֵל

catarrh, catching a cold, cooling; descent, drop slope, incline, slant; worthless, despicable

Si en la suvida si en la abashada no sea el djudio abasho i el goy por arriva (Menorat 'Hamaor, 1762)

asigun la suvida es la abashada i asigun la nave es la fortuna (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



330

abashar v.

ירד, פחת; הוריד, הפחית, הנמיך; העמיק (בשאלה/נושא)

decline, descend, come down, to be reduced, to be lessened; lower, reduce, diminish; to deepen, to go deeper

fueron abashando aguas de los sielos repozadamente, komo la luvia ordenavle; (Meam Loez Bereshit)

i despues se avrieron las ventanas de los sielos i fue abashando luvia sovre la tierra (Meam Loez Bereshit)

Abashan a geinam i yevan yisurin una ora i esklaman i yoran i suven (Menorat 'Hamaor, 1762)

Kon la magna abashava piedras buenas i djoyas (Shevet musar, Const. 1740)

Si estava komiendo en la Suka i empesaron a abashar luvias, i se fue a kaza i despues kedaron las luvias, no es ovligado de ir de nuevo a la Suka, (El Gid,1967)

Abasharon rabi Elazar i rabi Aba, i lo bezaron; (Leket 'ha Zo'har, 1855)

I es ke los reyes uzan a enprezentar espadas kon diamantes i otras djoyas i ansi van estos prezentes a klasa a klasa, tanto abashando i asuviendo, (Lel Shimurim, 1819)

abashi yo abasho i vidi esta shemata (Bene Avraam, 1773)

lo fueron abashando asta ke lo asentaron en la tabaka prostera, ke siendo no platiko en ninguna koza no lo estimaron por nada (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

todos estos modos de danyadores negros los abasho a eyos al burako de el teom grande, i ata el hamor ke es kelipa gedola (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

estos son 3 kelipot abasharon a enbatakar la sivdad i ninguno puede ir ande esta djente (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

i en medio al kortijo avia unas (alberkas) djifias de aguas manantes aguas de vidas, i en medio un djuske ke sovre el suven i abashan las aguas kon fortaleza i tornan i kaen en las djifias i se inche (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

arrodeando por las kayes, asuve eskaleras i abasha eskaleras be-ofan ke kuando torna a kaza ya esta muerto kansado (Pele Yoets I, Viena 1870)

yetser ara es enemigo de la presona segun disheron hahamim ke abasha i lo sonbaye i asuve i kontraya sovre el (Pele Yoets I, Viena 1870)



360

abasho adv.

מטה, למטה

down, downward

Mis padres guadraron su dinero en los siyeros de abasho (Meam Loez Bereshit)

Si en la suvida si en la abashada no sea el djudio abasho i el goy por arriva (Menorat 'Hamaor, 1762)

a punto se avrio la tierra i kayeron eyos i sus livros abasho no kedo de eyos ninguna senyal de eyos (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



490

abastar v.

הספיק

to be sufficient

no abastasen para sostener la ambre a ke puedan la djente meldar dos palavras de Ley, (Meam Loez Bereshit)

Ya le abasta i una poka koza, (Lel Shimurim, 1819)

i yo demandi a un haham si savia las prevas komo el Sh.Yit. es uno, i disho ke abastava dezirselo su padre (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

basta ke ayga un poko de buena veluntad se parviene a todo i en korto tiempo nuestra lingua puede rebivirse (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



610

abatido adj.

מדוכא, מדוכדך, מוכה (גם נפשית), נדכא; קודר, עגום, נוגֶה; מיוגע; המום, נדהם

depressed, to be down, beaten (also mentaly), despondent, humiliated; dark, gloomy, bleak, sad, melancholy, doleful; exhausted; shocked, stunned, astonished, amazed

i algunos estan abatidos kon yisurin i proveza grande (Meam Loez Bereshit)



630

abatir v.

דיכא, השפיל העיק על; פגע ב- הלם, היכה, המם; הפיל, הפיל ארצה, מיגר; התיש; פחת

to depress, oppress, humiliate, to press on; to harm something/someone, to beat, to strike, to hit, to stun, to shock; to drop, to drop down, eradicate; to wear out, exhaust; decline

ke sierto el abatir al yetser 'ha-ra es koza muy grande. (Meam Loez Bereshit)

El ke abate a su apetite malo (Meam Loez Bereshit)

tiene de naser una kriatura en los djidios ke derrokara a Mitsrayim i abatira a todos los mitsriyim i los salvara a Israel de tu poder (Meam Loez Shemot I)



650

abatirse v. refl.

נדכָּא (נעשה מדוכא), נחלש; התמוטט; כמש, נבל

to become depressed, to weaken; collapse; to wilt, to wither, to dry out

eyos se abaten i dizen: si ay mamon ay kavod, no ay mamon ay shidafon (Pele Yoets I, Viena 1870)



750

abediguar v.

תמך, סעד, סייע, חיזק; החיה

to support, take care of, to nurse, to help, assist, strengthen; resuscitate, revive

yamo el rey de Mitsrayim a las komadres i disho a eyas: porke izitesh la koza la esta de bushkar mezonot a las aniyot i abediguates a los ninyos? (Meam Loez Shemot I)



1100

ablasión f.

כריתה, קטיעה

cutting down, amputation

el emperador ... no se imajino mizmo ke de la yeshiva de Yavne iva esklareser la luz de Israel i ke el djudaizmo iva topar el abrigo por enforteserse i sostenerse delantre las tempestas del tiempo i bivir miles de anyos despues dela abolasion del grande imperio de Roma, konkistador de una grande partida del mundo, le akordo al punto su demanda (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



1190

abokarse v. refl.

גחן, התכופף, רכן, היטה עצמו, השתחווה; נעתר; נכנע, השפיל עצמו

to lean, to stoop, bend over, bend forward, to tilt oneself, bow down; accede; to surrender, to degrade oneself, to humble oneself

No se aboke el djudio delantre el goy no sea ke le machuke su kavesa (Menorat 'Hamaor, 1762)



1290

aboltado adj.

הפוך, שנהפך ל-; מומר, משומד, כופר, דונמה (חסיד שבתי צבי)

overturned, invertded, that became; converted, heretic, non believer, donme (shabtay zvi follower)

partio de ayi kon un kieradji .. i kon un kuyumdji togar .. boltado de erminis (Bene Avraam, 1773)



1330

aboltar v.

סובב, הקיף; הפך; חזר, שב, הלך בחזרה; החזיר; הפנה; החליף; השתנה

to turn, to spin, to surround; to turn over an object; to return, to come back, go back; return an object; refer; replace; to become changed

ke sierto el zehut del ben adam es bastante de boltar el mazal de mal a bien. (Meam Loez Bereshit)

ma kuando konto el kuento a Lavan i Betu'el abolto el metsiut (Meam Loez Bereshit)

por esto le boltaron las avlas ke paresian enbaraso. (Meam Loez Bereshit)

El sh.yit. ke es grande de mersed abolta por la mersed, kere dizir abolta el kontrapezo por vanda de el zehut. (Menorat 'Hamaor, 1762)

Bolto el rav 'ha-Ari la kara i vido ke era ketivat yad, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I bolto Poros su kara para ver, i iriolo Aleksandros i lo mato, i enreino Aleksandros sovre toda su tierra. (Ben Gorion, 1743)

Kuando suvia todos los eskalones avia ayi un kulevro de plata ke boltava la rueda de la sia i le aparejava lugar ke se asente el rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



1340

aboltarse v. refl.

התהפך; הסתובב; חזר מנסיעה; שינה טעמו; המיר דתו

turn over; turn around; to come back from a trip; to change taste; to convert religion

vemos ke despues se arepintieron i se les abolto el korason, (Meam Loez Bereshit)

Ma kon todo su tsaar, no kijo boltarse a su sivdad (Meam Loez Bereshit)

i en otro lugar aparte estan las almas ke ya vinieron aki i se boltaron a su lugar. (Meam Loez Bereshit)

El ke arraska su kavesa en kashkara de el datilar se le boltara su kara por atras (Menorat 'Hamaor, 1762)

Denpues ke se bolto, demando de el apifior ke arrojara a los hahamim de los djidios delantre de el i les prevara de el Talmud ke el Mashiah ya vino i es Yeshu (Shevet Yeuda, Viena 1859)

El shemad de 140 fue ke se bolto un djudio ke se yamava Yehoshua Ha-Lorki (Shevet Yeuda, Viena 1859)



1590

aborreser v.

שנא, תעב, בחל ב-, מאס

hate, loath, despise, to abhor, detest

ke siendo konosido de djente grande todos se selan de el i lo aboresen (Meam Loez Bereshit)

Viene de esto ke aborrese en su marido i la kadena kolgada en sus gargantas (Shevet musar, Const. 1740)

Ke si era un ajeno lo aborresia asta el ultimo grado, pero siendo es su ijo, la natura de padre lo forsa a ke lo ame de todo su korason aunke no tiene ningun plazer de el; (M''L Kantar de los Kantares,1899)



1610

aborresido adj.

מתועב, שנוא, משוקץ

despicable, hated

El puevlo de Yisrael viendose en kativerio aboresido i persekutido de muchos enemigos (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



1820

abrasar v.

חיבק

to hug, to embrace

en kual ker lugar ke muere lo abrasa la tierra komo un ijo suyo. (Meam Loez Bereshit)



1920

abrevar v.

השקה; השקה הצאן

to water; to water the flock

I akeya noche izo konbite grande a ditos mil barraganes suyos i kito los vazos de oro del bet amikdash para bever vino kon la reina i abevrava a sus donzeyas i sus barraganes (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



2040

abrigarse v. refl.

תפס מחסה, חסה בצל,התגונן

to take cover, to be under the protection of, to defend oneself, to protect oneself

I ayudolos A' i los eskapo de malos i los salvo ke se avrigaron en El. (Tefilat kol Pe,1891)



2050

abrigo m.

מקלט, מחסה

shelter, refuge, hideout

el emperador ... no se imajino mizmo ke de la yeshiva de Yavne iva esklareser la luz de Israel i ke el djudaizmo iva topar el abrigo por enforteserse i sostenerse delantre las tempestas del tiempo i bivir miles de anyos despues dela abolasion del grande imperio de Roma, konkistador de una grande partida del mundo, le akordo al punto su demanda (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



2470

abuzar v.

ניצל, ניצל לרעה; הגזים, עבר את הגבול; השתמש באופן לא הוגן; התעלל

to use, exploit; exaggerate, to overdo it, to cross the line; to use in unfair manner; to abuse

ma por no abuzar de vuestra pasensia nos kontentamos de desharlo para otra okazion (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



2550

achake m.

תירוץ, אמתלה, תואנה; סיבה, גורם

excuse, pretext; cause, reason

Goy ke aze algun konbite por algun achake de boda ke kazo al ijo i konbido a los djudios de la sivdad, aunke komen i beven kada uno de lo suyo i sus servisiales sirviendo delantre de eyos kon todo esto es pekado (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



2557

achakes conj.

בגלל, מפני ש-, בשל

because, because of

En korto, mira ke achakes de la ley santa sielos i tierra se sostienen, (Lel Shimurim, 1819)

Ke achakes de Yosef fue el akontesimiento de Misrayim i komo estos i estos grandes akontesimientos. (Lel Shimurim, 1819)

i dito rav Ka'hana tenia el beso kortado achakes de un grano ke tuvo i kedo sakat del beso ke se le vian los dientes (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



2740

achikar v.

הקטין

make smaller, to reduce

Para ke no digan Israel ke dita salvasion ke tuvieron no es koza milagroza [...] i kon esto vienen a achikar el nes del Sh.Yit. diziendo ke por dita salvasion no lo merese de azer tanto pirsum 'ha-nes (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



2748

achiktá (t.) adv.

בגלוי, תחת כיפת השמים

Ke para matar en achikta se topa mas de lo ke se topa ombre ke se echare kon mujer kzada (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

en la prima es visto achikta (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



2790

achilearse (t.) v.

נעשה בהיר; נעשה עצמאי, השתחרר; נעשה משוחרר/מודרני, התפתח

become clear; become independent, become free, to become liberate/modern, evolve

i kuando no esta el marido se achilean a avlar i djokarear kon el ke topan (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



2930

adalet (t.) m.

שמחה, עליזות; גיבוב כלים וחפצים

happiness, joy, cheerfulness; pile of objects and instruments

kon ke adalet era ke en saviendo el ben adam todo el rijo ke avia, entendera ke koza grande pedrimos (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

i gasto para la shemira i el berit kon muncho adalet (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

lo entro a su ijo al palasio kon adalet grande (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



2950

adam (ebr.) m.

אדם, בן אדם; אף אחד

person, man, human being; nobody

Adam arishon peko konel vino .. ke Hava le esprimio uva i le dio (Shevet musar, Const. 1740)



2960

adamakilí (t.) adj.

יאה, מתאים

becoming, fitting, appropriate, suitable

en este grandisimo uvraje, el aranjo de una manera majistrala (adamakilli) todas las leyes esparzidas en el Talmud i en los geonim (El gid, Istanbul 1967)



3080

adasim (ebr.) m. pl.

הדסים

myrtle (plural)

Despues ansi yevaron mi alma [...] en un kampo ke enfrente de gan eden i en el arvoles de maneras de 'hadas porke tomemos golor buena por kitar el golor de el ashufre (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



3110

adeladarse v. refl.

גחן

lean, stoop, to bend

estava asentado una noche de shabat en la meza komiendo, se adelado la meza de suyo i kayo (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



3130

adelantado adj.

מתקדם, מתקדם בדעותיו; מוקדם; כשרוני

advanced, advanced in his opinions; early; talented, skillful

i si no lo pensa adelantado, despues no podra remediarse. (Meam Loez Bereshit)



3150

adelantamiento m.

התקדמות, קידמה, שיפור, קידום; הקדמה, ראית הנולד

advancement, progress, improvement, promotion; to be early ,foresight

orozamente ke nuestra ovra kon grandes esforsos izo todo lo posivle por el adelantamiento de nuestra lingua (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



3170

adelantarse v. refl.

התקדם; קידם פני הרעה, מנע

to advance, to progress, to face evil, prevent

kulevra, alakran, perro kudus i toda koza ke ay perikolo, el ke se adelanta para matarlos es alavado (El gid, Istanbul 1967)



3200

adelantre adv.

קדימה, לפנים, הלאה

forward, in front, further on, onward

i el kaminava adelantre i eya detras; (Meam Loez Bereshit)

le disho ...: ken pasa adelantre se va tambien adelantre (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



3270

adelgazar v.

רידד, ריקע, עשה דק, הרזה; כחש

flatten, to hammer, to make thin/fine, to slim; to lose weight

poza la masa en una mezika i ayi la va adelgazando, en pasando ensima tavlikas redondas ke son apropiadas para adelgazar la masa (El gid, Istanbul 1967)



3520

adientro prep.

ב-

in, at

Avia adientro de dito livro sekretos grandes i temerozos. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

La Mitsva de la Suka es de komer i bever ariento de eya, i esforsarse a morar en la Suka todos los siete dias, sea el dia komo la noche. (El Gid,1967)

Asta ke la famiya de Moshe i munchos otros fuyeron de sivdad en sivdad ariento el payis de Espanya. (El Gid,1967)

i todo Yerushalayim en un pedaso de yoro i esklamasion akarar ke los felahim ke estavan derredor del kale les paresio ke izieron lagum de adientro (Imre Bina, Belgrad 1837)

i los kanates de adientro se avrian para adientro del 'hehal i kovijavan a sinko pikos de la pared de adientro (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



3530

adientro adv.

בפנים, בתוך, בקרב; פנימה

inside, amidst, among; inward

I de las dos vandas de la sia avia dos pareras de oro kresiendo uva i dos leones de oro vazio adientro para enchirsen de modos de espesias i guezmos (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

la kantidad de azer la agala es de plonjar el aktuendo ariento la agua buyendo, i en vista kitarlo (El gid, Istanbul 1967)



4005

adjokarear v.

התבדח

i kuando no esta el marido se achilean a avlar i djokarear kon el ke topan (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



4040

adjuntado adj.

מחובר, מלוכד, מאוחד, מצורף, מוצמד, נלווה

connected, attached, linked, consolidated, united, added, accompanying

toparon kuantas mujeres alechando a sus ijos i kedaron adjuntados mujeres i kriaturas kon el pecho en la boka (Imre Bina, Belgrad 1837)



4060

adjuntamiento m.

חיבור, צירוף, איחוד, היתוך; אסיפה, התכנסות, כינוס; הצטרפות, התחברות, התאחות; ייחוד, הזדווגות

connection, combination, merger, unification, melting together, fusing together; assembly, convention, gathering; joining, connecting, coming together; coitus, copulation

tanto en el rijo del adjuntamiento, segun deve de ser. (Meam Loez Bereshit)



4070

adjuntar v.

חיבר, איחה, איחד, צרף, הוסיף, הצמיד, עשה אגודה אחת; כינס, אסף, הפגיש; שידך בין אנשים, הפגיש

to link, connect, join together, merge, unify, join, add, attach, ; assemble, gather, collect; bring together (people), match (people)

adjunto kon el 30 presonas patrones de batalya bien armados (Meam Loez Bereshit)

Si kera matarlo espande el djudio su derecha i lo trava si es kon espada lo adjuntara ala derecha i si es kon vara lo adjuntara a la iskierda (Menorat 'Hamaor, 1762)

Si le adjunto kon el goy por el kamino le adjuntara a el goy a la derecha de Israel (Menorat 'Hamaor, 1762)

Lo konpozi i lo adjunti para seer zohe umzake et arabim; (Lel Shimurim, 1819)

Este mizmo pasuk ''shene shadayih'' se disho en kapitulo 4, ma ayi adjunto alkavo 'Los pasientes en los lirios' i aki no adjunto estos biervos. (M''L Kantar de los Kantares ,1899)

i akel shir estava adjuntando kon unos haruzim traidos al pezo del kante (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



4090

adjuntarse v. refl.

הצטרף; התכנס, התקבץ; התחבר, התאחד, התלכד, התאחה, התמזג, התווסף

to join with; to be assembled; to become connected, to become linked, to become unified, to be joined together, to become merged, to become united, to be added

i se yama ke se adjunta kon nida, (Meam Loez Bereshit)

siendo el ken se adjunta kon nida es hayav karet, (Meam Loez Bereshit)

La ave ke se yama sidguenya aun kon todo ke se aze tevila despues ke se adjunta kon su zahar kon todo es tame (Shevet musar, Const. 1740)

uvo otro apanyamiento grande de munchos reyes ke se adjuntaron en un lugar i se aunaron por pelear kon ahadut uno kon Yeoshua (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

I se djuntaron en una todos los sheluhim, i kedaron entre eyos ke Don Vidal Benveniste ke sea el avlador delantre el apifior, por razon ke era haham en todas las hohmot i savia bien la lengua latina (Shevet Yeuda, Viena 1859)



4130

adjustar v.

הוסיף, השלים, הגדיל; סידר; השלים פרטים כדי לעשות את הסיפור אמין

to add, to complete, enlarge; arrange, put in order; added detailes to make a story credible

si pudiera adjustar los mil era mi alegria kumplida. (Meam Loez Bereshit)

I en fin de 72 dias adjustaron de kopiar todos los 24 livros de la Ley. (Meam Loez Bereshit)



4380

adolensiarse v. refl.

חלה, נפל למשכב; התאנח מכאבים

to get sick; to moan with pain

ke dire yo ke lo tengo en mi kaza tanto tiempo, i de su desfilo me adolensyi? (Meam Loez Bereshit)

del tsaar ke resivio kuando lo echaron al pozo de kulevros se adolensio (Meam Loez Bereshit)

asta ke se adolensio i kayo doliente en un ondo de kama. (Meam Loez Bereshit)



4480

adoloriar v.

הצטער; כאב

to be sorry; to be in pain or sorrow

Enpesan por adoloriar la neshama yetera (Shevet musar, Const. 1740)



4670

adormesido adj.

רדום, חסר תחושה

dormant, sleepy, numb

Loke las eskrivi fue por enflamar i espavoreser los korasones adurmidos (Shevet musar, Const. 1740)

I de muncha angustia ke se tomo, se kedo adormesido. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)



4680

adormesimiento m.

הרדמות, תרדמה, הרדמות יתר; הרדמה

falling asleep, slumber, oversleep; causing to sleep

Bendicho tu A' muestro Dio Rey del Mundo echan suerte de esfuenyos sovre mis ojos adormesimiento sovre mis parparos (Tefilat kol Pe,1891)



4780

adovado adj.

מתוקן

repaired

Al dia segundo venimos delantre el apifior, i topimos la kaza bien adovada ke ayi tenia ke ser el vikuah (Shevet Yeuda, Viena 1859)



4820

adovar v.

תיקן, שיקם, הטליא; השכין שלום, השלים (בין שני בני ריב)

to repair, rehabilitate, to patch; to make peace, to make peace between two people

se iva adovando su kaveyo i afeitandose (Meam Loez Bereshit)

la verdad es ke izimos mankansa grande siendo ermanos, pero es una mankansa ke no se puede adovar i no ay remedio (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)



4840

adove m.

לבֵנה (מיובשת בשמש)

a brick that is dried in the sun

paja non se da a tus esklavos i los nogesim dizen a mozotros adoves aze asigun el heshbon primero (Meam Loez Shemot I)

ya es savido ke todo los djidios, tanto el menor djidio komo el sinyor rav grande, estuvieron travajando en el baro i en los adoves (Imre Bina, Belgrad 1837)



4850

adrabá (aram.)

אדרבא

on the contrary

i adraba pujo el puevlo i se enfortesieron muncho i kon esto ganaron las komadres muncho dinero (Meam Loez Shemot I)

ke no te desijas otro ke adraba si no tenias ijos el Sh.Yit. te da (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

no es razon ke seamos krueles sovre nuestras almas a pasar su komando sino adraba afirmar sus komandos kon muncha kovdisia i alegria (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



4880

adresar (fr.) v.

שלח, מען, פנה אל

send, to speek to, to appeal to

I sovre la kavesera de la sia avia almenara de oro bien aderesada kon todos sus aparejos i siete kanyas en eya (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

kuando se desperta de manyana i va avrir sus ojos le dizen los malahim tus ojos a eskuentra kataran i tus parparos aderesaran eskuentra ti (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



4890

adresarse (fr.) v. refl.

פנה אל, פנה בדברים

to speek to, to appeal to

De todas las partes del universo se aderesavan grandes Rabinos kon sus demandas. (El Gid,1967)

en akel momento, el penso salvar a lo manko el livro, la relijion. El topo el remedio de salir de Yerushlayim i de aderesarse direktamente al emperador demandandole la otorizasion de avrir una eskola en Yavne, un kazaliko serka de Yerushalayim (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



5280

afalagar v.

הרגיע, ניחם, ריצה, השקיט; נתן סיפוק

to calm, console, appease, to please; to give satisfaction

Alo manko dame un poko de resfolgo de ir a topar kon mi tio i kon su djente i afalgarlos (Meam Loez Bereshit)

Viendo el Dio santo la buena veluntad de su puevlo i su determinasion kumplida a oveseder sus komandos kon toda su posibilidad, enpesa afalagarlo (M''L Kantar de los Kantares,1899)

i si demanda muncho mas de su valuta a demenester ke lo tomen kon buenas i ke lo afalagen a ke lo de kon su valuta (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

i era akel moso sezudo i agudo en kuanto le enkomendo el rey, i akeyos ombres de kien avia de resivir de eyos la moneda afalagaronlo … kon palavras (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)



5290

afalagarse v. refl.

התנחם; הגיעו לידי הסכמה

to be consoled; to come to an agreement

kisas kon esto se afalagara i le perdonara su yerro. (Meam Loez Bereshit)



5650

afeitar v.

איפר, פירכס, קישט

to apply make up, to adorn, to embellish

kada dia venian vijitaderas ijas de reyes i kondes bien afeitadas (Meam Loez Bereshit)



5660

afeitarse v. refl.

התאפר, התפרכס, הצטבע

to apply make up on oneself, to adorn oneself, to embellish oneself

se iva adovando su kaveyo i afeitandose (Meam Loez Bereshit)



5840

afermoziguar v.

ייפה, קישט, שיפר

to beautify, to decorate, improve

ke todos los mundos lo alavan a El i los malahim, i el sol, la luna, i las estreyas, todos alavan i aformuziguan a su nombre el grande (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

i kuantos savios grandes de umot 'ha-olam alavavan i aformoziguavan al Sh.Yit. ke krio tal djente kunplida de daat (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



5850

afermoziguarse v. refl.

התייפה

to become beautiful, to beautify oneself

Kuanto se aformoziguaron sovre los montes pies de albresiador, azien oyir paz, albrisian bueno, azien oyir salvasion. Dizien a Tsion enreino tu Dio. (Tefilat kol Pe,1891)

I es aora ke toma a rekontar el Dio santo las alavasiones del puevlo despues dela regmision, i dize: 'Kuanto se aformoziguaron tus patadas'. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



5880

aferrar v.

תפס, אחז, החזיק; תפס (שכלית), הבין; הגיע

catch, hold; comprehend; to arrive

Ya tomates la manya de el djidio, ke kuando lo aferan por un kavo se fuye por el otro (Shevet Yeuda, Viena 1859)



6040

afigurar v.

צייר, צייר דיוקן; פיסל, עיצב; שיווה בדעתו, שער בנפשו, צייר בדעתו, דמיין

paint, to paint a portrait; sculpt, design; imagine, assume

i les afiguravan ditas profetas una figura ke les inventava en su mahashava I dizian de este modo es la figura de dita estreya (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)



6150

afilú (ebr.) conj.

אפילו

even if

Disho el fulano ke no podia ser, ke el no tenia odren de desharlo afilu un dia (Meam Loez Bereshit)

a tanto ke afilu el avel, ke no tiene odren de meldar ninguna lision (Meam Loez Bereshit)

i afilu los ke saven los biervos no entienden lo ke kitan por la boka, (Meam Loez Bereshit)

por esto afilu en akeya propia ora no enpeso a venir kon furia, (Meam Loez Bereshit)

ke afilu los ke son vazios kon todo se topa en eyos sensia de saver responder djustamente. (Meam Loez Bereshit)

No beva la presona ningun modo de bevraje ke kedo deskovijado afilu en el dia (Shevet musar, Const. 1740)

I por esto fueron forsados, por la grande bondansa ke trava en si, de meterlo en la orasion de kada dia i afilu en Shabat i moed. (Lel Shimurim, 1819)

kuartena, komo ke fueron afilu las nasiones bendichos kon el; (Lel Shimurim, 1819)

afilu ke el teva de la parra i la tierra ya es buena es menester ke el patron de la vinya tenga kargo de azer las mitsvot komo es su hehreah (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

Antes de ora de kindi entro dita mosa kon dos mujeres .. i no salio dita mosa del han afilu a la puerta (Yosef Mitrani responsa II, 1645)

afilu se alevanto i no alkansa ala keila para dizir tefila be-tsibur kon todo esto no es lisensiado de dizir tefila en kaza (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

afilu ke sea negosiante o banker grande es hiyuv de asitiguar una ora al dia i una la noche (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

ke no se kontenga la mujer sovre el marido si afilu tiene por onde kontenerse ke es de djente grande o ke le trusho muncho kontado i ashugar (Pele Yoets I, Viena 1870)

la presona se sonya kon ben adam afilu despues ke esta muerto (Pele Yoets I, Viena 1870)

i afilu ke el yetser 'ha-ra mos sonbae diziendo: ke ganas de afirmar esta mitsva ke no tiene ningun taam? (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

i afilu los kastigerios i dotrinos buenos ke mos anbezaron los sinyores hahamim, todo lo resivio Moshe Rabenu en Sinay (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

i savresh ke las mitsvot se esparten en tres partidas: ay de eyas sihliyot, kere dizir ke afilu ke no se enkomendavan era razon de afirmarlas (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

ke si afilu avia algun muerto debasho, no enbarasava, ke el lugar vazio estajava i no suvia la tum'a (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

i afilu ke tiene muncho travajo para afirmar las mitsvot kon todo esto las ara las mitsvot kon mucho gusto (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

afilu los kastigerios i dotrinos buenos ke mos anbezaron los sinyores hahamim todos los resivio Moshe rabenu (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



6200

afinado adj.

מעודן, מרודד, שנעשה דק; שכחש

refined, flattened; that became skinny

I bihlal se akesho don Vidal por lo ke disho Jeronimo ke kijo dezir ke si non eskuchan, seran afinados (Shevet Yeuda, Viena 1859)



6320

afirmamiento m.

קיום, מילוי, הגשמה (של נדר), התגשמות (איחול/נדר/תחזית)

fulfilling (of a vow), fulfillment (whish/vow/forecast)

Sinyor del mundo, en muestro suvir sovre muestro korason ke no mas de el tiempo akortimos en tu avoda i en entremetiendo de tu Ley santa i afirmamiento de tus mitsvot (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)



6330

afirmar v.

אישר, אימת, קיים, חיזק, חתם, נתן תוקף; טען/הצהיר בתוקף

confirm, verify, fulfill, to strengthen, to sign, validate; argue/to declare firmly

Agora mos aviza la Ley el ovligo ke tiene el ombre de afirmar la mitsva de 'periya u-rviya (Meam Loez Bereshit)

i aun ke tiene munchos ijos, si no tiene ija no afirmo su ovligo. (Meam Loez Bereshit)

Primero es ke ternesh avizo de las mitsvot ke mos ovligo el Sh.-Yit. de afirmarlas, (Meam Loez Bereshit)

I ba-avonot muncha djente no lo afirman, siendo no entienden leshon 'ha-kodesh, (Meam Loez Bereshit)

Ma agora ke esta eskrita toda la parasha en ladino, podran meldarla i afirmar su ovligo, (Meam Loez Bereshit)

En entrando todos los siete dias a la Suka es bueno ke diga estos biervos ''Yo esto pronto a afirmar las enkomendansas de Dio ke nos enkomendo de asentarmos en la Suka komo esta eskrito en la ley : ''En sukot vos asentarash siete dias''. (El Gid,1967)

afirma su konsejo komo la koza ke fue dicha, dara a ti komo tu korason i todo tu konsejo akumplira. (Tefilat kol Pe,1891)

I afirmanos A' muestro Dio pasuk ke esta eskrito: (Tefilat kol Pe,1891)

Enpero esto no es dicho solamente por lo ke somos agora mozotros, sino por demostrar komo afirmaron el pasuk ke dishimos i meldaras a tus ijos, (Lel Shimurim, 1819)

I vera de no mientar lo ke dize o reniegar o avlar mentiras, h''v, i afirmar la palavra ke kita de la boka i es: vetalmud tora keneged kulam, i el keren kayemet leolam aba. (Lel Shimurim, 1819)

i si le afirmaran todos sus sfuenyos i el eredara todo el bien de muestro padre i todas las berahot de muestros antigos apozaran sovre el (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

siendo dezde ke niftar Yosef a-tsadik se avian baldado Israel de afirmar la mitsva de berit mila ke esto fue uno de los kavzos del galut de Mitsrayim (Meam Loez Shemot I)

todo el ke lee tan solamente es tanto komo ke no tuviese Dio, sino es menester djunto kon el leer afirmar las mitsvot i azer mersed i plazer a la djente (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

i se afirmo dita setensia ke el Sh.Yit. afirma lo ke asetensia el tsadik (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

reusho a enkulkar a sus ijos i a toda la djente de su jenerasion la ovligasion de estudiar la santa ley i de afirmar las mitsvot (El gid, Istanbul 1967)

iremos ande sinyor padre i le daremos haber por Yosef i ke mos afirme su dibur (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

i afilu ke el yetser 'ha-ra mos sonbae diziendo: ke ganas de afirmar esta mitsva ke no tiene ningun taam? (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

i savresh ke las mitsvot se esparten en tres partidas: ay de eyas sihliyot, kere dizir ke afilu ke no se enkomendavan era razon de afirmarlas (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

mos anbeza el pasuk ke no es razon de afirmar la mitsva porke el sehel lo ovliga sino diga el ombre: afirmo la mitsva por loke la enkomendo el Sh.Yit. (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

i afilo ke tiene muncho travajo para afirmar las mitsvot kon todo esto las ara las mitsvot kon mucho gusto (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

no es razon ke seamos krueles sovre nuestras almas a pasar su komando sino adraba afirmar sus komandos kon muncha kovdisia i alegria (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

siendo el Sh. Yit. te dio vidas en este dia i te izo tantos bienes de krearte kumplido kon tanto mienbro para ke te puedas servir kon eyos, para guardar i afirmar los komandos del Sh. Yit. (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

sierto ke komo metera el ombre esto en su tino servira al Sh. Yit. kon korason kumplido i afirmar su ley i sus mitsvot kon muncha alegria (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

todos korren noche i dia sin estajar para afirmar su komando i konoser su grandeza (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



6340

afirmarse v.

התגשם, התממש, יצא לפועל (נדר/איחול/תחזית)

to come true, materialize, to be fulfilled (vow/wish/forecast)

i baldo konsejo de djentes, vedo pensamientos de puevlos. I fue dicho: akonsejad konsejo i sera baldado, avlad koza i no se afirma, ke kon nos el Dio. (Tefilat kol Pe,1891)

Por esto se le afirmo la maldision a Haman i sus ijos ke fueron enforkados en el madero del bet amikdash por avizo ke todo el mal les vino porke baldaron la fragua del bet amikdash (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

i se afirmo dita setensia ke el Sh.Yit. afirma lo ke asetensia el tsadik (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

i me enkomendo ke te de shalom de su parte, i ke te diga a ti, ke todo lo ke te dize a ti tu senyor haham [...] en el inian de gilgul de tu neshama, todo es emet, i non te desfiuzies de nada, ke todo se afirmara (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



6510

aflakar v.

הרזה (גרם רזון); החליש, ריפה, התיש; העני

to slim (make thin); to weaken, to wear out; to make poor

los bafos ke suven de la montanya a el sielo aflakan un poko la luz del sol (Meam Loez Bereshit)



6580

afloshar v.

החליש, ריפה, הרפה, שחרר, התיר; נחלש

to weaken, to loosen, to let go, release, unty; to become weak

I akea noche se le aflosharon sus vientres de Belshatsar i estuvo kon yetsia i fue muhrah de salir afuera del palasio (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

[...] se akavide en lo ke el aktuendo esta ariento la agua de afloshar la masha afin ke las aguas buyendo vengan tambien a el lugar de la masha (El gid, Istanbul 1967)

trava en el kastigerio non afloshes, guardala ke eya tus vidas (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



6670

afogado adj.

טבוע, חנוק; מחניק; חנוק מחובות וקשיי מסחר

drowned, choked, stifled ; stifling; stifled with debt and commerce hardship

lo mizmo si lo toparon enforkado o afogado, o echado ensima de la espada dientro de su kaza (Meam Loez Bereshit)



6910

aformoziguarse cf. afermoziguarse

save por sierto ke por prendermos bivos mos yaman para engrandeser sus famas en el mundo i por aformoziguarsen i alavarsen (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



6940

afortunar v.

דאג, חרד

to be anxious; to be worried

i kon esto no afortunes i asegun pasaron todos pasas i tu (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



7160

afriir v.

גמל, מנע, שלל, קיפח; עינה, רדף; העני (הפך לעני)

wean, prevent, deny, to deprive of; torment, persecute; to make somebody poor

i ke loko se afrie a si mizmo de no komer del todo (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



7215

Afrika f.

אפריקה

africa

Asta ke se fuyeron ala Afrika ala sivdad de Fes, ke enstonses Arambam era de edad de 23 anyos. (El Gid,1967)



7240

afrisión f.

מניעה, מחסור; ענות, עינוי, סבל, ייסורים, עוני

hindrance, prevention; torment, suffering, poverty

I todo modo de proveza i afrision i dezeamientos malos (Tefilat kol Pe,1891)

estos no se yaman ? dias buenos, se yaman dias de afriision (Pele Yoets I, Viena 1870)



7420

aftará (ebr.) f.

הפטרה

haftarah

dimos ke es lo ke deprendistes i ke entendistes de la parasha i la 'haftara de kada semana, (Meam Loez Bereshit)

I tanbien veresh de meldar dia de Shabat el deklaro de la 'haftara de la semana, (Meam Loez Bereshit)



7450

afuera adv.

בחוץ; חו"ל; בהשאלה: בבית הקברות

out; abroad; in lending; at the cemetery

fueras de dito pekado se le konta komo si ezbivlo shabat; (Meam Loez Bereshit)

Aun ke ya dishimos ke si no kere komer pan i se kere pasar kon frutos, ya puede komer afuera la Suka, aun kon todo es Mitsva de komer 14 pransos en los siete dias de Sukot. (El Gid,1967)

Es defendido de ordenar en Sukot pransos afuera la Suka, ma frutos i beveraje i kozas sin pan ya puede komer afuera la Suka. (El Gid,1967)

i mozotros kedaremos afuera afuera vazios de todo lo bueno ke de la ravia de esto ke le izimos a Yosef no mos podra ver mas en kara (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

i el ombre entendido perkura de sakar akeya sensia fuera de su korason de potensia en akto komo sakan la agua ke esta eskondida en la tierra (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

I akea noche se le aflosharon sus vientres de Belshatsar i estuvo kon yetsia i fue muhrah de salir afuera del palasio (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

se tiro de mi la kayentura i tornaron todas mis fuersas en mi lugar, afuera de la vista ke me kedo aharvada, ke restaron mis ojos eskuros fin de siete dias (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

Ya es savido ke uno ke va prevar alguna koza de algun maamar, kale ke akel maamar non tenga otro perush afuera de el ke kere entender el para ke akea preva sea sana i non se pueda dar buelta (Shevet Yeuda, Viena 1859)

ahuera de la fatiga i la kanseria, salen otros danyos, ke no manka en las vijitas agav de avlar salen algunas palavras de isur (Pele Yoets I, Viena 1870)

el parohet de la vanda de afuera tenia de la vanda de darom la una punta alevantada i tenia su kopchite de oro para ke se detuviera el parohet (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



7630

agadá (ebr.) f.

הגדה של פסח

passover 'hagada'

aun ke son de 'hagada, para el son muy karos i ondos, (Meam Loez Bereshit)



7635

agalá (ebr.) f.

הגעלת כלים

passover 'hag'ala'

Aktuendos ke se pueden azer kasher para pesah kon agala: aktuendos de metal, de tavla, de gueso (El gid, Istanbul 1967)



7660

agaviyar v.

אילם (אלומות)

to make sheafes

ahuera de la fatiga i la kanseria, salen otros danyos, ke no manka en las vijitas agav de avlar salen algunas palavras de isur (Pele Yoets I, Viena 1870)



7740

ágila f.

נשר, עיט

vulture, eagle

I luego espandian las agilas a sus alas ms arriva de sus kavesas i le azian komo tienda sovre el rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I sovre eya avia 12 leones de oro i eskuentra de eyos avia 12 agilas de oro i estavan una enfrente de otra la mano derecha del leon eskuentra de la siedra de la agila (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



7855

agora (gr.) f.

כיכר השוק (בפוליס היוונית); שוק לממכר מצרכי מזון וכו'

market square (at the greek 'police'); a market for food commodities

Aora torna a rekontar el Dio santo los avantajes espirituales ke va posedar entonses, en tiempo dela geula, el puevlo de Israel, (M''L Kantar de los Kantares,1899)



7860

agora adv.

עכשיו, כעת, עתה

now

ma agora vos devedaresh de eyas saviendo ke no sosh lisensiados de azerlas. (Meam Loez Bereshit)

pero agora sentiresh el metsiut por entero. (Meam Loez Bereshit)

Disho rabi Aba: enpesemos en palavras de Ley, ke la ora i el tiempo es agora por ser metaken los kaminos. (Leket 'ha Zo'har, 1855)

Agora estamos mirando ke todos estamos kon este prezente enkargados sin las prevas ke fue prevado Avraam muestro padre. (Lel Shimurim, 1819)

Aora viendose manko de todo lo bueno (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

Denpues de esto, siendo se ayegaron los lakerdis, disho el rey ke se vayan agora a komer (Shevet Yeuda, Viena 1859)

Vuestra Ley era verdadera un tiempo, ma agora ya se baldo (Shevet Yeuda, Viena 1859)



7980

agozamiento m.

עונג, גיל

pleasure, joy

Puertas de agozamiento, puertas de firmeza, puertas de milizina komplida para todos los dolientes, (Tefilat kol Pe,1891)



8030

agradar/se v./v. refl.

נשא חן, מצא חן

to please, to be liked

de ser fudul ombre ke le agrada pelear (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

Ma savresh ke en el tanyer i en el kantar no son todos los deot de la djente iguales ke lo ke agrada a uno no le plaze a otro (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



8270

agravio m.

עלבון, פגיעה

insult, offense

un andjel de los sielos se envistio en figura de presona i les fue aziendo todos estos agravios (Meam Loez Bereshit)



8580

agro adj.

חמוץ; כינוי לאדם מחוספס, רגזן, מחמיץ פנים, ממורמר

sour; a nickname for a person who is rough, bad-tempered, bitter

ke tenga kavana en entinyendo el apio en el agro o en la agua i sal por la lichua ke va entinyir [...] (El gid, Istanbul 1967)



8710

agua f.

מים

water

izo su pozada serka de un manadero de agua (Meam Loez Bereshit)

fueron abashando aguas de los sielos repozadamente, komo la luvia ordenavle; (Meam Loez Bereshit)

I tambien akojo agua de todas las partes del mundo i kon eya amaso la tierra. (Meam Loez Bereshit)

El ke beve aguas enprestadas (Menorat 'Hamaor, 1762)

El ke pasa sovre aguas de la netila de la manyana (Menorat 'Hamaor, 1762)

i el ombre entendido perkura de sakar akeya sensia fuera de su korason de potensia en akto komo sakan la agua ke esta eskondida en la tierra (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

la sensia naturalmente esta en el korason de el ombre asi komo esta la agua en el korason de la tierra (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

i tomaron komania para el kamino, pan i agua ke no toko mujer. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

estas mirando estos vidros, son almas de tus ijos ke se murieron en sus chikes i estan de kontino en las djifias de aguas de sus padre (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

entraron enprimero 30 felahim por un lagum de aguas, ke de esto no tuvo haber el nizam (Imre Bina, Belgrad 1837)

en la otra kamareta avia un pozo ke sus aguas eran muy dulses i inchiyan agua de el para la djente de la azara (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



9130

agudeser v.

חידד, השחיז, ליטש; החכים

to sharpen, to polish; to become wise

El ke le defende ke non djuge le responden ke su intesion es pasar ora i agudeser el sehel (Shevet musar, Const. 1740)

Non vemos ke despues ke djuga i agudese el sehel toma el livro por entender en la ley kon agudes de el eshkako (Shevet musar, Const. 1740)



9140

agudez f.

חדות, חריפות

sharpness, keenness, pungency, wit

Non ay otra agudes mas grande ke eya (la Ley) (Shevet musar, Const. 1740)

Non vemos ke despues ke djuga i agudese el sehel toma el livro por entender en la ley kon agudes de el eshkako (Shevet musar, Const. 1740)



9180

agudo adj.

חד, מחודד, מושחז, מלוטש; שנון, חריף, חד שכל; חד (צליל, כאב), צורם

sharp, sharpened, polished; witty, sharp minded; sharp (sound, pain), unpleasant

ya se ke vozotros siempre tornash por el, ke Yosef kon su elguenga aguda vos enganya i vos amostra amistad (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

i era akel moso sezudo i agudo en kuanto le enkomendo el rey, i akeyos ombres de kien avia de resivir de eyos la moneda afalagaronlo … kon palavras (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)



9400

agustarse v. refl.

שמח שמחה גדולה ומוחצנת

to be joyous in an extrovert manner

Kuando vinieron onde rabi Yose su es.huegro, toparon ayi a rabi Shimeon ben Yohay i se gustaron. (Leket 'ha Zo'har, 1855)



9510

ahadut/ahadud (ebr.) m.

אחדות, איחוד, סולידריות

unity, solidarity

uvo otro apanyamiento grande de munchos reyes ke se adjuntaron en un lugar i se aunaron por pelear kon ahadut uno kon Yeoshua (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



9560

ahaná (ebr.) f.

הכנה, התנהגות מעושה

preparation, artificial behavior

ke todas akeas 'hahanot ke kontimos ke izieron ditos senyores i las mezas ke odrenaron (Meam Loez Bereshit)

i por muy savios i entendidos ke sean i tengan buena 'hahana, kon todo esto, no es razon de peskuzar en kozas ke son muy ondas (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



9590

aharayú(d) (ebr.) m

אחריות; סיכון, סכנה

responsibility, liability; risk, danger

el ken va detras de mujer, ke tiene muncho aharayut ke se le enviste el yetser 'ha-ra (Meam Loez Bereshit)



9650

aharvado (ebr.) adj.

חבוט, מוכה; מקולקל, רקוב; מוכה כלכלית

beaten; spoiled, rotten; financialy beaten

si avlara el ombre alguna palavra sera gritado i harvado, (Meam Loez Bereshit)

se tiro de mi la kayentura i tornaron todas mis fuersas en mi lugar, afuera de la vista ke me kedo aharvada, ke restaron mis ojos eskuros fin de siete dias (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



9680

aharvar (ebr.) v.

היכה, הלקה, חבט, עינה; צלצל, דפק

to hit, to beat, to torture; to ring, to knock

Es asur a el ombre ke harve a su mujer (Shevet musar, Const. 1740)

todo modo de eskritura de Ley es asur de kemarlos i depedrerlos kon la mano i ken tal aze lo harvaran bet din makat mardut ke es harvarlo sin taksa (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

korriendo i su kirbach en mano harvando el kavayo ke korra (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

fue el esklavo i merko de akeyos aspros una vara para harvar a su senyor, si ay kantidad para las penas ke merese el esklavo el malo el este (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



9850

ahlat (t.) adj.

גרגרן, זללן

gluttonous

No kale komer komo ahlates ni bever komo borrachones (El gid, Istanbul 1967)



9995

ahteza (t.) f.

צורך

need

Le respondio dito ombre: porke a mi me manka moneda, ke tengo ahteza de vender dito livro i merkar otro? (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Otra es ehteza de deklararlo i es ke afilo a el goy no puede avlar mrnturas (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

kuando pena por kozas de ihteza muncha (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



10200

aínda adv.

עוד, עדיין; בכל זאת

still, yet; nontheless

Dezime la vedrad si mi padre esta ainda bivo. (Meam Loez Bereshit)

a los presipios ke ainda no aviyan munchas aguas, estava la teva dientro del agua 11 pikos, (Meam Loez Bereshit)

En todo esto, ainda el rab ribi Hayim Vital estava en Sham, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Ke por sierto no kere aki dicho kualmente en akel tienpo meldavan muncho mijor sin tener ainda la ley i sin tener livros, i todo esto es bien savido. (Lel Shimurim, 1819)

Onde es ke kuando un rey tiene un servidor ke lo sierve kon todo modo de fieldad, i despues de esto aze ainda mas de toda su posibilidad (Lel Shimurim, 1819)

Siendo ainda estava kazado kon Vashti i por esto no pudo entender la soltura de ditas avlas (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

ke los muertos saven lo ke akontese entre los bivos i avlan unos kon otros inde mas kuando son kerovim (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

En anyo de 5301 a la kriasion del mundo; en seer mi padre ainda en hutsa la-arets, se aferasteo serka de el un senyor haham muy grande ke en el dor (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

Ainda non ay ninguna reaya, porke Eliau disho ke dos mil anyos son dias del mashiah (Shevet Yeuda, Viena 1859)

inde mas mozotros guerfanos, ke muestro korason non kon mozotros, tantiko de resbolvimiento de kualkere koza ya mos destira de servimiento de el Sh.Yit. (Pele Yoets I, Viena 1870)

ainda puede ser ke el propio ke la disho akeya avla eskrivio en otro lugar areves de eya (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



10270

aire m.

רוח, אוויר, הבל, דברים בטלים; מנגינה, נעימה, לחן; מראה, דמיון

wind, air, steam, idle things; tune, melody; appearance, similarity

porke el yesod del agua i fuego i aire, aun ke son tres yesodot altos, todos estuvieron dekolgados, (Leket 'ha Zo'har, 1855)

i avia aire fuerte i le alevanto las aldas de el vistido i se vido el sako (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



10670

ajeno n. & adj.

זר, נוכרי

alien, foreign

Ke si era un ajeno lo aborresia asta el ultimo grado, pero siendo es su ijo, la natura de padre lo forsa a ke lo ame de todo su korason aunke no tiene ningun plazer de el; (M''L Kantar de los Kantares,1899)



10957

akamá (ebr.) f.

הקמה (הקמת ספר תורה)

The establishment of a Torah scroll

i ansi el ke aze akama del sefer tora i lo arrodea por las kuatro partes, ke enpese arrodear a la derecha (Pele Yoets I, Viena 1870)



11090

akarar v.

עימת

to confront

i todo Yerushalayim en un pedaso de yoro i esklamasion akarar ke los felahim ke estavan derredor del kale les paresio ke izieron lagum de adientro (Imre Bina, Belgrad 1837)



11210

akavamiento m.

סיום; אפיסת כוחות

finish; exhaustion

I todos los hahamim atorgan ke este zehut de la akeda no ay akavamiento para el (Meam Loez Bereshit)



11220

akavar v.

סיים, כילה, גמר; חפר; הרעיב

to finish, consume; dig; starve

Akavando las kopias, vino uno de los sekretarios del rey i meldo todo akeyo (Meam Loez Bereshit)

I akavando Eliya'hu 'ha-navi de avlar, se desparesio de el. (Meam Loez Bereshit)

I si tambien ke es un livro pekenyo ke se akava de meldar en poko tiempo, (Meam Loez Bereshit)

de modo ke de dia de alhad asta Shabat akavesh de meldar toda la parasha. (Meam Loez Bereshit)



11300

akavidar v.

הזהיר

warn

i por esto kuando mos dio la Ley el Sh.Yit. lo primero fue por este partikolar akavidandomos ke no sea ke servamos a ningun modo de kriansa (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

Siendo las leyes de iruvim son muchas i komplikadas (karishik) es de akavidar a no vinir i pasar a este dover: de yevar i trayer alguna koza de un lugar prive a un lugar publiko (El gid, Istanbul 1967)

i por muncho ke akavidaron ke no vaiga ninguno ande eyos, no eskucharon porke eyos kon sus bokas enganyavan ala djente (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

tanbien los malahim ke van kon el para konpanyarlo i guadrarlo lo van akavidando de la ora ke se alevanta de su kama (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



11310

akavidarse v. refl.

נזהר, נהג זהירות

to be careful, to be cautious

I deve la presona de akavidarse de no deshar pasar vente anyos sin kazar, (Meam Loez Bereshit)

Por esto kada ombre podeste en si i se akavide muncho de la ravia (Shevet musar, Const. 1740)

ke se akavide ke sea el zivug en kresiente del mez i no en menguante (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

en el atkuendo ke mezura la arina se akavide a no apretar, sino ke este la arina fofa (El gid, Istanbul 1967)

un dia kaminando por la kaye i no se akavido de apretar bien sus vistidos ensima para ke no se le viera el sako (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

I kon esto akavidate i non vayas avlando i alargando en derashot (Shevet Yeuda, Viena 1859)

kale ke mos akavidemos a no entrar en su red i no darle pie de entrada, i kon esto biviremos sanos en este mundo i bien para olam aba (Pele Yoets I, Viena 1870)



11320

akavido m.

זהירות

caution

Estamos jeneralmente entornados de tus enkomendansas relijiozas i de muchos akavidos ke resivimos sovre nozotros (M''L Kantar de los Kantares,1899)



11480

akel pron. dem.

ההוא

that, that one

i akel lugar ke ayegastes en el tu korban i se resivio, (Meam Loez Bereshit)

kuando le viene algun mushteri lo va sonando akel hare entre las manos (Meam Loez Bereshit)

De akel dia endelantre lo yamava a rabi Elazar i rabi Aba, Peniel, ke disho el pasuk: ''ki raiti eloim panim el panim. (Leket 'ha Zo'har, 1855)



11590

akeya /akeyas pron. dem.

ההיא/ההן

that one/ those (female)

en akeya ora disho: Eliyau, le keremos mos verna en esta ora, i apunto le aparesio delantre de el i le dio shalom (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



11610

akeyo pron. dem.

הדבר ההוא; ''מה שמו'' (כאשר חסרה המילה המתאימה)

that thing; 'what's his name' (when you can't find the right word)

pero ni kon akeyo uvo remedio bastante por munchas sibot, (Meam Loez Bereshit)

kitando los savios ke avian entre eyos i entendian ke akea estreya o akel galgal ke estava su semejansa echa en el palo akeo era el Dio (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)



11620

akeyos pron. dem.

ההם

those (male)

savesh porke a akeyos el Sh.Yit. presto les respondia? porke entregavan sus almas por servisio del Sh.Yit. (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)



11630

aki adv.

כאן, פה

here

Le respondio el rav 'ha-Ari asta aki tengo lisensia de dezirvos (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

los tres ya les demudo sus karas i ya se enpesaron a tenblar enteros i ir de aki para aki (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

de aki dotrino grande de tener heshek de meldar en la ley ... sin estajar (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



11740

aklarado adj.

מואר, מובהר; נאור

illuminated, clarified, brightened, ; enlightened

i les dio a kada uno un livro ke ayi esta aklarado las kozas ke aprovecha por el vestido i loke les danya (Pele Yoets I, Viena 1870)



11760

aklarar v.

האיר; הבהיר, הסביר, באר

illuminate; make clear, explain, interpret

i savresh ke lo ke no lo aklaro la Ley fue por tres sevarot (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

es menester de aklarar la ayin de shaa ke se ladina resive (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



11765

aklararse v. refl.

התבהר; הסביר את עצמו, הבהיר את דבריו

to become clear; to explain oneself, to clarify oneself's sayings

se aklaro la sivdad de loke no avia efsek de los tufekes (Imre Bina, Belgrad 1837)



11840

akodrarse v. refl.

נזכר, העלה בזכרונו

to be reminded of', to recall

siendo rogamos ke se akodre la akeda, mos apiada. (Meam Loez Bereshit)

ke siendo se akodra la presona ke es kriado del polvo de la tierra (Meam Loez Bereshit)

en todo modo de koza ke kere por akodrarse lo asenyale por eskrito por membrasion a el (Pele Yoets I, Viena 1870)

ay de eyas ke su ovligo es enel rekodramiento del ombre komo akodrarmos i tener en tino loke mos izo Amalek el malo (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



11870

akojer v.

אסף, ליקט, קיבץ, אגר

collect, gather, assemble, hoard

entendimos ke tu venida fue para akojer dinero (Meam Loez Bereshit)

kada kapitulo aparte, akojido de Gemara i midrashim i resto de livros de los savios grandes, (Meam Loez Bereshit)

I akojo tierra de las 4 partes del mundo de 4 kolores. (Meam Loez Bereshit)

I tambien akojo agua de todas las partes del mundo i kon eya amaso la tierra. (Meam Loez Bereshit)

I akojo Poros a todo su fonsado, i kojo alefantes i hayot raot por pelear kon eyas, (Ben Gorion, 1743)



11875

akojerse v. refl.

נאסף, התקבץ

to be gathered, to be assembled

I el taam ke se akojo la tierra de las kuatro partes del mundo (Meam Loez Bereshit)

ke en la ora primera del dia se akojo el polvo de la tierra; (Meam Loez Bereshit)

luego se aparejaron i se aprontaron todos los kuatro reyes kada uno kon sus fonsados i se apanyaron i se akojaron todos en lugar uno (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



11970

akometer v.

הבטיח

to promise

siendo Rivka es ija de reyes, komo akomete a tomarla por mano de su esklavo? (Meam Loez Bereshit)

pos komo es posivle de azer lo ke tu akometes? (Meam Loez Bereshit)

si un rey basar va-dam enkomendo una koza en su tierra ay ken akomete a dizir: esto ke enkomendo el rey no lo afirmo porke no se ke razon tuvo el rey de enkomendar este modo de mando (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

komo akomete el basar va-dam ke es gota fedionda ke no save lo ke tiene ensima de su techo a kerer alkansar a saver su hohma (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

si es ke akometeran tal koza be-emet ke ya salieron de kelal de djente i sierto son mas negros ke las beemot (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



11980

akometerse v. refl.

התחייב בפני עצמו; העמיד עצמו לרשות; התארס; הסתכן, הרשה לעצמו

to commit to oneself; to put oneself at somebody's service; to be engaged; to endanger oneself, to allow oneself to..

si es ke este barragan es patron de daat save su ereh i entiende ke aun ke el es muy barragan,? kon todo esto no se akomete a alevantar karga mas de su kantidad (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



12010

akomodado adj.

מסודר, מאורגן, מצוייד כהלכה

arranged, tidy, organized, well equipped

kon un kavayo muy valido i bien akomodado (Meam Loez Bereshit)



12100

akompanyado adj.

מלווה; רדוף, מכושף

escorted; chased, haunted, enchanted

ke responderemos i ke diremos? ke el kavzante de todo esto fue el yetser a-ra ke mos kontruvia tambien los yisurin fuertes fue akompanyado a mozotros (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)



12130

akompanyar v.

ליווה; הגיע לאותה רמה, השתווה בהישג

to escort; to reach the same level, to equalize in achievement

alos djidios ke los enbie asus kazas i ke los enbineen en kavayos i ke vaigan detras djente a konpanyarlos komo djente grande (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

tanbien los malahim ke van kon el para konpanyarlo i guadrarlo lo van akavidando de la ora ke se alevanta de su kama (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



12270

akonantar v.

הקדים, היה בעל הקדימות, היתה לו זכות בכורה; ידו היתה על העליונה

to precede, to have priority/precedence; to have the upper hand

aun ke ya savian ke la eskuridad akonanto a la luz (Meam Loez Bereshit)

i por este kavzo akonanti a eskrivir los dinim de nida en la parasha de Bereshit, (Meam Loez Bereshit)

El ke enkontra kon alguna mujer en ora ke sale de tevilat mitsva se akonanta i aze tashmish amita lo trava ael ruah zenunim (Menorat 'Hamaor, 1762)

Por esto lo mas mijor es akolantar i matar a Belshatsar por mi mano i yevare la kavesa de Belshatsar a Koresh (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



12320

akondjurar v.

השביע; הפציר ב-, התחנן לפני

to swear someone to; to plead with-, to beg before

si. padre no lo desha i le porfia muncho i lo akondjura ke le diga la verdad i kale ke le konte todo lo ke le izimos (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

en akel dia tajo berit kon eyos, ke tajar berit es komo shevua hamura ke los akondjuro ke resivieron de guadrar todo el djudezmo segun se ovligaron eyos i sus ijos (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



12380

akonsejar v.

ייעץ

advise

I aun ke es mi ija te akonsejo ke no penses de tomarla. (Meam Loez Bereshit)

i baldo konsejo de djentes, vedo pensamientos de puevlos. I fue dicho: akonsejad konsejo i sera baldado, avlad koza i no se afirma, ke kon nos el Dio. (Tefilat kol Pe,1891)

I todo el ke akonseja sovre nos i sovre Israel konsejo ke non el bueno i pensamiento ke non el bueno, balda su konsejo (Tefilat kol Pe,1891)



12385

akonsejarse v. refl.

התייעץ

to consult with

siendo el rey no se konfio de ponerlos en un lugar para ke no se akonsejen uno kon otro (Meam Loez Bereshit)

Ma eyos se akonsejaron i izieron buen indjenio (Meam Loez Bereshit)

I fue la pelea pezgada entre eyos sinkuenta dias, i se akonsejaron fonsado de Aleksandros por entregarlo en poder de rey de la India. (Ben Gorion, 1743)



12420

akonteser v.

קרה, התרחש

happen, occur

I kuando alkontesia ke la madre de Rabbi Shim'on ben Yohay avlava, (Meam Loez Bereshit)

su mania era ke todo dezastre ke le alkontesiya lo resivia kon buena veluntad. (Meam Loez Bereshit)

pedristesh el sehel mis ermanos? ke si lo tomamos i lo tornamos en kaza, luego ke lo ve si. padre de tanto bien ke lo kere le demanda ke te akontesio oy? (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

lo mizmo lo akontesio a el rey Avimeleh por kavza de Sara se le serraron los ojos i la boka i la nariz i resto de lugares ke non podian tomar resfolgo tanto eyos tanto sus beemot (Meam Loez Shemot I)

ke los muertos saven lo ke akontese entre los bivos i avlan unos kon otros inde mas kuando son kerovim (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

Dito maase temerozo lo toparon entre los livros de el rav ribi Yeuda Meir z''l ke era talmid de dito Yosef de la Reina, ke el estava en Galil Tsefat [Safed] kuando akontesio este maase, (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

ke no kite la presona de su tino los males ke pueden akonteser; siempre kale pensar ke todos los males kaminan por el mundo i pueden pasar por su kavesa (Pele Yoets I, Viena 1870)

ke savresh ke los dinim son muy ondos i a las vezes akontese algun din ke parese ke es uno kon el ke esta eskrito enel livro (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



12450

akontesimiento m.

ארוע, מאורע, מקרה, התרחשות,מעשה; ''בריחה'' במכנסים

event, occurrence, incident; to wet oneself in the pants

I tanbien mansevikos ke ainda van anbezar lisiones i gostan de sentir unos akontesimientos ke non sintieron en akeya edad (Lel Shimurim, 1819)

Ke achakes de Yosef fue el akontesimiento de Misrayim i komo estos i estos grandes akontesimientos. (Lel Shimurim, 1819)

I en primero se save komo kale ke sea la koza i denpues se mira los akontesimientos (Shevet Yeuda, Viena 1859)



12540

akordar v.

העניק, נתן, חלק ; כיוונן

bestow, give, share; to fine-tune

el emperador ... no se imajino mizmo ke de la yeshiva de Yavne iva esklareser la luz de Israel i ke el djudaizmo iva topar el abrigo por enforteserse i sostenerse delantre las tempestas del tiempo i bivir miles de anyos despues dela abolasion del grande imperio de Roma, konkistador de una grande partida del mundo, le akordo al punto su demanda (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



12650

akorrido adj.

נחפז, אץ, רץ

hasty, rash, in a hurry, running

se aleshavan muncho de mujer i lo tenian por grande herpa de ir akorrido el onbre detras de la taava (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



12660

akorruto adv.

לעתים קרובות, תדיר; באופן אקראי

often, frequent ; randomly

segun uzan algunos de dizir tales biervos a koroto, (Meam Loez Bereshit)

azia al kuruto viajes afuera la sivdad (El gid, Istanbul 1967)



12700

akoso m.

מצוקה

distress

i diga la beraha […] sin dingun akoso (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



12735

akostarse v. refl.

נטה

to lean

i vimos kon muestros ojos komo las paredes se ivan akostando de un lugar al otro (Imre Bina, Belgrad 1837)



12813

akpadá (ebr.) m.

הקפדה, קפידה

meticulousness, strictness; severity

tanbien por muncho ke kere salir de hova kon todos se le fuye alguno del tino i viene a keshas i 'hakpadot (Pele Yoets I, Viena 1870)



12840

akresentar v.

הגדיל, העצים, הוסיף, האריך

to enlarge, to make immense, add, to extend

kada uno prekuro de avantajar i akresentar sovre lo ke le desho su padre (Meam Loez Bereshit)



13190

akto m.

מעשה, פעולה; רישום; מערכה (במחזה)

act, action; act (in a play), record

i el ombre entendido perkura de sakar akeya sensia fuera de su korason de potensia en akto komo sakan la agua ke esta eskondida en la tierra (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)



13270

aktualmente adv.

כעת, עכשיו, עתה

now, present time, for the time being

tuvi meldado en un jurnal datado del 21 Mayo 1946 ke aparese aktualmente en nuestra sivdad lo sigiente: (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



13340

akudirse v. refl.

התאושש; נחלץ לעזרה

recover; to come to someone's rescue

I ansi en kada ora de tsaar mos akudimos kon esta parasha (Meam Loez Bereshit)



13450

akumplir v.

ביצע, הגשים, הוציא לפועל, מילא (בקשה); השביע רצון

execute, realize, carry out, fulfill (a request); to satisfy someone

afirma su konsejo komo la koza ke fue dicha, dara a ti komo tu korason i todo tu konsejo akumplira. (Tefilat kol Pe,1891)



13650

akurtar v.

קיצר, צמצם, תמצת; חתך

shorten, reduce, summarize; to cut

no sea ke pense de akortarlo kon kitar los dinim i los rijos del djudezmo (Meam Loez Bereshit)

akorto la Ley en la kriyansa de Adam 'ha-rishon, (Meam Loez Bereshit)

siendo kijo akortar kon dar aentender muncha sensia kon pokas palavras, (Meam Loez Bereshit)

Sinyor del mundo, en muestro suvir sovre muestro korason ke no mas de el tiempo akortimos en tu avoda i en entremetiendo de tu Ley santa i afirmamiento de tus mitsvot (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)



13660

akurtarse v. refl.

התקצר

to be shorten

la incho muncho -si es kon una mecha tura muncho insiendo, - pujo otra mecha, se puja la luz ma se apresa a matar, -pujo otra mecha, mas presto ... en pujando mechas se akurta para matarse (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



13780

ala f.

כנף; סנפיר

wing; fin

I luego espandian las agilas a sus alas mas arriva de sus kavesas i le azian komo tienda sovre el rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Kon la fuersa de las ruedas ke estavan enfinkadas de trazera de la sia kuando keria suvir el rey espandia sus alas para ke se arrimara el rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



13920

alado prep.

ליד, על יד, סמוך ל-

beside, near, close to, nearby, by the-

I de de ayi endelantre no se menearon de alado de el rav, i meldavan kon el, i les deskuvria sekretos grandes. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Disheron eyos alado: be-avonot, ke ya pasaron kuantos anyos i non vino, lo kual siendo ke Eliahuera navi, supo la verdad ke en los dos mil anyos trazeros tenia ke venir el mashiah (Shevet Yeuda, Viena 1859)



13960

alahá (ebr.) f.

היכל, ארון קודש; הלכה

palace, temple, torah ark; jewish religious laws

Este es el livro ke lo yamo tanbien ''Mishne-Tora'', onde arrekojio todos los sujetos de la Alaha, (El Gid,1967)



14040

alakrán m.

עקרב

scorpion

kulevra, alakran, perro kudus i toda koza ke ay perikolo, el ke se adelanta para matarlos es alavado (El gid, Istanbul 1967)



14160

alaod m.

עוּד, לאוטה (כלי נגינה)

oud, lute (music instruments)

i otros leviyim avian ke tanyian kon modos de tanyeres kon alaudes i ka(n)tavlenas i viguelas i tronpetas i retenyederas (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



14200

alareyo adv.

בזה אחר זה

one by one

El ke uza por poner su mano alareyo en bodre de su nariz, le es eskalera ke le trae pavor (Menorat 'Hamaor, 1762)



14220

alargamiento m.

הארכה, ארכה

elongation, prolongation, extension

I para amostrar su verdaderia de la koza a ke kada uno entienda a su manera, presto sin alargamiento traeremos un enshenplo muy bien savido. (Lel Shimurim, 1819)



14230

alargar v.

האריך; השהה, משך את הזמן

to lengthen, prolong; to delay, to stall

I dize la Gemara ke le demandaron a un savio ke koza le kavzo de alargar sus dias. (Meam Loez Bereshit)

Agora por non alargar no digo otro ke solamente el talmud tora kontrapeza a todo (Lel Shimurim, 1819)

I kon esto akavidate i non vayas avlando i alargando en derashot (Shevet Yeuda, Viena 1859)

i ansi kada mienbro i mienbro esklama sovre el ombre diziendo az kon mi una mitsva ke bivas por su zehut i alarges dias (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



14360

alat (t.) m.

כלי, מכשיר

tool, instrument

i su ofisio era tashchi ke dozudeava piedras i el alat suyo se yama piko (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

Todo modo de atkuendo (alet) ke son menesterozos a lavoros defendidos en shabat son tambien defendidos de tokarlos en shabat, por exempio: martio, tijera, metro, stilo, lampa mezmo ke no esta asendida, letras de komercho, bonos, chekes, paras ... (El gid, Istanbul 1967)



14400

alavado adj.

מהולל; מפורסם

praised; famous

ke su fruta era muy alavada, (Meam Loez Bereshit)

Ke ansi ke rogo ke a lo menos kada baal abayit ke se merke uno, i el ke puede mas merkar i enprezentar de sierto este es mas alavado. (Lel Shimurim, 1819)

mashal a un rey ke tenia una guerta de unas frutas muy alavadas i se espantava de meter guardianes en la guerta ke no se koman las frutas (Pele Yoets I, Viena 1870)

alavado i enshalshado el nombre del Santo Bindicho El, ke eskojo en su puevlo Israel mas ke setenta umot i les dio Ley santa en monte de Sinay (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

Sea alavado i enshalshado el nombre del santo bindicho el ke eskujo en su puevlo Israel mas ke setenta umot (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



14440

alavar v.

שיבח, הילל, פאר

to praise, glorify, to adorn

Despues ke termina el Todo-poderozo alavar las buendades morales i materiales ke va tener el puevlo de Israel kuando sera regmido, mostra alora su grande plazer por esto i dize: Oh, ke ermoza i ke savroza es la amor kon plazeres. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Es el shir prezente ke disho Shelomo 'ha-meleh kon ruah hakodesh delantre el Senyor del mundo por alavar su grandeza i rekontar las virtudes i buendades del puevlo de Yisrael i sontraer las piadades del Dio sovre el puevlo, semen de sus keridos amigos avot haolam Avraam, Yitshak i Yaakov alehem hashalom (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

aun ke ay a El mil de miles de miles i milarias de milarias de milarias de kitot de malahe hasharet ke lo sierven i lo alavan no enveluntan sino a su alavasion de Israel (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

ke todos los mundos lo alavan a El i los malahim, i el sol, la luna, i las estreyas, todos alavan i aformuziguan a su nombre el grande (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

i kuantos savios grandes de umot 'ha-olam alavavan i aformoziguavan al Sh.Yit. ke krio tal djente kunplida de daat (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



14460

alavarse v. refl.

התרברב, התפאר

boast, brag, to be proud

kual el riko ke se puede alavar kon su rikeza? (Meam Loez Bereshit)

save por sierto ke por prendermos bivos mos yaman para engrandeser sus famas en el mundo i por aformoziguarsen i alavarsen (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

para ke no topen ke alavarsen diziendo vensimos kavesera grande de los djidios ke vieron en tu vensimiento i barragania grande (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



14470

alavasión f.

שבח, תשבחות, הלל, תהילה

praise, glorification, glory, fame

I es aora ke toma a rekontar el Dio santo las alavasiones del puevlo despues dela regmision, i dize: 'Kuanto se aformoziguaron tus patadas'. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

El puevlo de Yisrael enpesa a rekontar las alavasiones del Dio santo (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

aun ke ay a El mil de miles de miles i milarias de milarias de milarias de kitot de malahe hasharet ke lo sierven i lo alavan no enveluntan sino a su alavasion de Israel (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

i siendo asi ke el kovdisia i desea la alavasion de Israel i sierto es ke es por tener piadad i por amor de los avot ke izieron su veluntad (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



14500

alay (t.) m.

קהל; כנופיה; פמליה; חבורה,להקה; גדוד; לעג, קלס; חגיגה

audience; gang; entourage; group, band; battalion; mockery, scorn

i loke desho de askier nizam fue un emir alay kon 800 almas (Imre Bina, Belgrad 1837)



14690

alberka f.

בריכה; תנור, כבשן

pool; stove, furnace

Ke todos se enbezaran de eyos a konoser al Dio uniko kriador de todo el universo, komo las albergas de Heshbon ke todo el mundo bevian i se artavan de ayi. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Tus ojos seran komo las albergas (grandes sisternas) de Heshbon, la kapitala del pais de Sihon, sovre la grande puerta ke pasavan por ayi muchedumbre de djente: (M''L Kantar de los Kantares,1899)

i en medio al kortijo avia unas (alberkas) djifias de aguas manantes aguas de vidas, i en medio un djuske ke sovre el suven i abashan las aguas kon fortaleza i tornan i kaen en las djifias i se inche (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



14910

albrisiador m.

מבשר, מביא בשורה/ידיעה

messenger of news, herald

Kuanto se aformoziguaron sovre los montes pies de albresiador, azien oyir paz, albrisian bueno, azien oyir salvasion. Dizien a Tsion enreino tu Dio. (Tefilat kol Pe,1891)



14915

albrisiar v.

בישר, הביא בשורה/ידיעה

announce, to break news to

I dishole a el una ave: te albrisiare ke prenderas el reino de la India, i mataras a Poros su rey. (Ben Gorion, 1743)

Kuanto se aformoziguaron sovre los montes pies de albresiador, azien oyir paz, albrisian bueno, azien oyir salvasion. Dizien a Tsion enreino tu Dio. (Tefilat kol Pe,1891)



15040

alda f.

צד, שולים, כנף בגד

side, fringe, tha margin of a garment

Alevantemos las aldas i fuyiremos de aki por ke no mos mate la kamea (Menorat 'Hamaor, 1762)

En lo ke estava avlando kon eyos, paso un ombre i toko en la alda, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

i avia aire fuerte i le alevanto las aldas de el vistido i se vido el sako (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



15050

aldea f.

כפר

village, country(not in the city)

fue demandando a los turkos de las aldeas ke vinieron la-shuk por el (Yosef Mitrani responsa II, 1645)



15100

aldikera f.

כיס, ארנק

pocket, purse

de momento en ke arrivo en erev-pesah [...] kitan todos los aktuendos de hamets, los alimpia i los guadra en lo ke estan bien enshuados, barre toda la kaza, sakude sus aldikeras, arrekoje todas las migas i los pedasikos de pan los kema. (El gid, Istanbul 1967)



15290

alechar v.

היניק; ינק

breast feed; suck

si keres ire i yamare a ti una mujer kriadera de las djudias i alechara a ti a el ninyo (Meam Loez Shemot I)

toparon kuantas mujeres alechando a sus ijos i kedaron adjuntados mujeres i kriaturas kon el pecho en la boka (Imre Bina, Belgrad 1837)



15320

alef (ebr.)

אל''ף (האות הראשונה בא''ב)

alef (the first letter in hebrew)

Ke no se onde mora la alef porke so de los anusim de Espanya. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)



15440

alegrar v.

שימח

to make happy

i tenga muncho kargo de azer modo i manera para alegrarlos; (Meam Loez Bereshit)

Es alora ke yo dechizi i dishe: apozare mi providensia en este datilar, me enramare kon sus ramas, i entonses seran tus rejidores komo los razimos dela parra, ke el fruto ke sale de eyos, ke es el vino, es muy ekselente ke alegra al Dio i ala djente; (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Por kavza ke en el bever kon kelim de oro ay segula buena para alegrar el korason i kitar las ansias [...] i es milizina buena para ken tiene holi de tikia (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



15450

alegrarse v. refl.

שמח, עָלַז

to be happy, to be cheerful

se alegra kon su parte ke le enprezento el Sh.-Yit. i no dezea mas de lo ke tiene (Meam Loez Bereshit)

I le plazio muncho a Poros i alegrose muncho, ke la altura de Aleksandros non era estimada en sus ojos. (Ben Gorion, 1743)

Se alegraron rabi Elazar i rabi Aba, i yoraron i disheron: va kuatrigua, i mozotros iremos detras de ti. (Leket 'ha Zo'har, 1855)

I el apifior se alegro muncho de su sensia i de su alguenga de don Vidal (Shevet Yeuda, Viena 1859)



15460

alegre adj.

שמח, עליז, תוסס, מאושר

happy, joyous, cheerful, lively,

i en eskapando de kantar arrelumbrava el sol komo la primeria, i se ivan todos los djidios alegres kada uno a su lugar (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



15480

alegría f.

שמחה, גיל, חדווה, עליזות,ששון, צהלה

happiness, cheerfulness, gladness, joyous cry

si pudiera adjustar los mil era mi alegria kumplida. (Meam Loez Bereshit)

Konke viendo los prezentes de ke mano santa ke son i kuanta alegria tienen los padres i madres en el dia de el berit mila (Lel Shimurim, 1819)

i su hazanya traye alegria (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

asegun vimos en Avraham ke kuando iva a degoyar a su ijo se iva kon mucha alegria komo ke iva a kazarlo (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

no es razon ke seamos krueles sovre nuestras almas a pasar su komando sino adraba afirmar sus komandos kon muncha kovdisia i alegria (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



15800

aleshar v.

הרחיק, דחה

to keep away, to reject

porke mozotros siendo ijos de la sinyora puede ser ke no terna korason muestro padre de alesharmos, ama a vozotros sierto ke echa la ravia (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)



15810

alesharse v. refl.

התרחק, נסוג, שמר מרחק מ-

to move away from, to become farther away, to retreat, to keep away from-

ke konoskan la djente ke aun ke era muy ermozo, se alesho de pekado, (Meam Loez Bereshit)

ke siempre se anbeze a alesharse de los visios de este mundo (Meam Loez Bereshit)

i de las kozas ke mos enkomendo ke mos aleshemos de eyas a no azerlas, (Meam Loez Bereshit)

i se aleshen de las averot, (Meam Loez Bereshit)

ni de mitsvot lo taase, ke son las kozas ke deve la presona alesharse de eyas; (Meam Loez Bereshit)

Komo se aleshara asi mizmo de peligros i de ladrones i de haverim malos (Menorat 'Hamaor, 1762)

Se aleshe muncho el ombre de la borraches (Shevet musar, Const. 1740)

los mas negros ke pueden aver en los pilosofim se aleshavan de lo negro porke el sehel lo ovliga (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

se aleshavan de los visios de este mundo kuanto mas podian no se enborrachavan, ke lo tenian por mengua grande de pedrer el sehel kon las manos (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



15820

aleskuro adj.

חשוך, אפל, כהה

dark, gloomy

el behor ke aze taanit no puede kortar asta ke se aga enteramente areskuro (El gid, Istanbul 1967)



15850

alevantada f.

הרמה, העלאה, הגבהה; משא שמורם בהרמה אחת; עלילה, האשמת שוא

elevation, lifting, raising; load that is lifted in one lift; false charge

el parohet de la vanda de afuera tenia de la vanda de darom la una punta alevantada i tenia su kopchite de oro para ke se detuviera el parohet (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



15920

alevantar v

הרים, הקים, העלה, זקף, הגביה, הניף; קומם, המריד; שיקם; העתיק; אסר

to lift, to raise, elevate, to swing; cause to rebel; to rehabilitate; to forbid

por esto nunka alevantan la kavesa i no paran mientes en el sielo i no avlan, (Meam Loez Bereshit)

Alevantemos las aldas i fuyiremos de aki por ke no mos mate la kamea (Menorat 'Hamaor, 1762)

kere dezir: i meldaras a tus ijos i avlaras en eyos (kon darles a entender o deklararles), tanto ke estes en tu kaza o por la karrera o en tu echar i alevantar; (Lel Shimurim, 1819)

ke todo el mundo dizen ke esklavo ke se vende en Mitsrayim mas no alvanta kavesa (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

Siendo ke la leshura de la sivdad kavza a alevantar el miedo del malhut, ke las sivdades ke son serka del malhut se espantan de el muncho lo kual en las sivdades mas leshanas se apoka su miedo (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Kuando los vido venir, alevanto su kavesa i disho a eyos: ''Venid, mis ijos bendichos de el Dio.(Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

i avia aire fuerte i le alevanto las aldas de el vistido i se vido el sako (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



16030

alevantarse v. refl.

קם, התרומם; קם ממיטתו; מרד, התמרד; הפסיק; (על השמש/היום:) זרח; סמר; יצא לדרך

to rise, to rise up; to rise from bed; to rebel; to stop; to rise (the sun / the day); stiffen, bristle (hair, fur, feathers); to go out

poniendo un poko de tierra sovre el veras ke kon kualker koza poka se alevanta el pezo. (Meam Loez Bereshit)

I las noches del envierno ya se alevanta demadrugada, (Meam Loez Bereshit)

Alevantate i vate a Sefat, i seras li-kvurat Erets Israel, siendo tus dias seran pokos bar-minan (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Komo vido esto, disho: me alevantare i ire ande este haham en Sefat i topare kon el, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

se alevantaron unas profetas falsas I los enganyavan i les dizian mira ke el Dio Baruh-U enkomendo ke servash a tal estreya I ke ayegesh delantre de eya korban (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

Komo oyeron los talmidim a las palavras del haham se alevantaron kon zerizut [esveltez] grande para vestirse vestidos limpios i azer tevila i trokaron sus panyos (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

en anyo de 5580 se alevanto uma bezuya por mar i por tierra i por ande topavan djidio lo matavan kon ziyetes fuertes (Imre Bina, Belgrad 1837)

se alevanta para kaminar. le dizen los malahim kontrapeza sendero de tu pie i todas tus karreras se konpornam (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

tanbien los malahim ke van kon el para konpanyarlo i guadrarlo lo van akavidando de la ora ke se alevanta de su kama (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



16370

algodón m.

צמר גפן, כותנה; ריפוד

cotton wool, cotton; padding, upholstery

es misva de asender las luzes de hanuka kon azete i mechas de algodon (El gid, Istanbul 1967)



16520

alguenga f.

לשון (בפה)

tongue

I el apifior se alegro muncho de su sensia i de su alguenga de don Vidal (Shevet Yeuda, Viena 1859)



16630

algún adj.

איזשהו

whatever, whichever, any

U-vi-frat algunos viejos o dolientes ke estan enserrados en kaza (Meam Loez Bereshit)

I uzan a konbidar i a algunos hahamim, i no kere dicho el sandak i el moel. (Lel Shimurim, 1819)

I si estaran disferensiados en alguna koza, ke non se menospresien delantre el apifior (Shevet Yeuda, Viena 1859)

ke si afilu avia algun muerto debasho, no enbarasava, ke el lugar vazio estajava i no suvia la tum'a (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



16640

alguno pron.

מישהו

somebody, someone, anybody

I algunos tienen munchos livros nahalat avot i no los tokan en la mano, (Meam Loez Bereshit)

i era (la eskalera) sin eskalones komo un monturo de tierra echo komo algunas suvidas ke ay (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

ke pasando tienpo alkanso a saver lo ke no savia mas antes por siba ke peskuzo mas o platiko kon algunos savios (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



16650

alhad/alhá/alhat (arab.) m.

יום ראשון

sunday

de modo ke de dia de alhad asta Shabat akavesh de meldar toda la parasha. (Meam Loez Bereshit)



16950

aliado adj.

בעל ברית

ally

primera desizion ke tomaron los governos aliados en los lugares ke okuparon fue de ensenyar relijion a la nueva jenerasion (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



17067

alikodearse/alikudearse (t.) v.

התעכב

to delay

i kuanto mas se alikudea en este olam (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

i en noche de vente i dos, se alikudearon serka de mi muncha djente, esperando de veer la yetsia de la neshama (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



17130

alimanya f.

חיית בר, חיית טרף

wild amimal

esta uma se asemejaron a las alimanyas del kampo ke no tienen de menesrer komadre i ansi antes ke venga la komadre onde eyas, ya estan paridas (Meam Loez Shemot I)



17260

alimpiar v.

ניקה, טיהר, מרק; ''גילח'' ממישהו את כל רכושו

to clean, cleans, to spruce; to steal away all of somebody's possession

Ke su natura se le va purifikar i alimpiar de manera ke no se va mayorgar mas los dezseos del kuerpo en la persona, komo es aora, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Ke alimpie toda la kaza, ke frege todas las kalderas, ke aranje (duzeltmek) las kamas, ke ordene la meza [...] (El gid, Istanbul 1967)

emprimero alimpian las piedras del molino kon klavos i despues las keman kon brazas i flamas (El gid, Istanbul 1967)

de momento en ke arrivo en erev-pesah [...] kitan todos los aktuendos de hamets, los alimpia i los guadra en lo ke estan bien enshuados, barre toda la kaza, sakude sus aldikeras, arrekoje todas las migas i los pedasikos de pan los kema. (El gid, Istanbul 1967)



17270

alimpiarse v. refl

התנקה, ניקה עצמו; הצדיק עצמו; איבד רכושו; השתלט על רכוש; מת, נפטר; באירוניה: נפטרנו ממנו

to get clean, to clean oneself; to justify oneself; to lose onself's possession, to take over possession; to die; ironically: we got rid of him

Kuando vido entrar a su novio, se alimpio las lagrimas (Meam Loez Bereshit)

el lenyo ke se topava en el guzano, si era en seko se alinpiava bien el lugar del guzano i era kasher (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



17300

alimunyar v.

גרם צער גדול; גרם אבל (בהודעה על מות מישהו)

to cause great grief; to cause mourning (by announcing someone's death)

No paso munchos anyos Ribi Moshe se alimunyo i se atristo kon la muerte de su ermano ke fasilmente no se konortava. (El Gid,1967)



17310

alimunyarse v. refl.

אבֵל, התאבל

to mourn

Ribi Moshe se alimunyo i se atristo kon la muerte de su ermano ke fasilmente no se konortava (El gid, Istanbul 1967)



17565

alishterearse v. refl.

התרגל

to become used to

asta ke se alishea i se enbeza melaha azerla buena (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



17690

alivianar v.

הקל, נקט בגישה דתית מקלה

to relieve, to be lenient, to take an easy religious approach

si es ke loke alivianan la djente, ya tienen sovre ke asufrirsen, ke ya ay sevara en los livros (Pele Yoets I, Viena 1870)



17700

alivianarse v. refl.

הוריד מן העומס המוטל עליו, הקל ממשא עבודתו; התפגר

lo bueno es ke se aliviane la persona de eyas i ke no vijite mas ke al rav de la sivdad, padre i madre, eshuegro i eshuegra, tios i tias, ermano grande, su haham i basta (Pele Yoets I, Viena 1870)



17790

alka (t.) m.

קרס, וו, אנקול

hook

ke avian vente i kuatro alkas asitiguadas en las lajas en sesh reglas (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

kuando traian los korbanot a degoyar le pasavan la alka sovre la garganta de la beema i enkashavan la otra punta en punta en la tierra i despues la degoyavan (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



17900

alkansar v.

השיג, הגיע ל-; הספיק; הצליח

achieve, to reach to-; to reach in time; to succeed

ke siendo Yaakov era navi, pasando unos kuantos dias lo alkansara a saver (Meam Loez Bereshit)

siendo ken alkanso a tener sien grosh bushka a tener dozientos (Meam Loez Bereshit)

se le rekresio una mala dolensia i rebolvimiento de meoyo ke alkanso al punto de la muerte (Meam Loez Bereshit)

ke era muy savio i entendido, ke alkanso a saver de todo lo ke ay en los sielos i la tierra (Meam Loez Bereshit)

komo es posivle ke pudo alkansar el arvol. (Meam Loez Bereshit)

i bushkando i peskuzando en su daat alkanso a saver la verdaderia komo ay Dio ke lo rije este mundo i El lo krio i afuera de El no ay mas (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

i ay ken dize ke eya espandio su mano i se engrandesio su kovdo 60 pikos para ke alkansa a tomar la kasha del rio (Meam Loez Shemot I)

alkanse ke el ikar de kien aze la koza por el Sh.Yit. la a de azer kon korason linpio i klaro, i si fuere de otro modo no es resivida akeya ovra (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

eso esta bien para kien no tiene sezo para alkansarlo por sezo, komo las mujeres i los ninyos i los ignorantes ke no tienen sezo (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

i no kijo salir de ayi por no morir kon herpa i bizayon a vista de todo Israel i toparon una meara i se eskondieron en eya i lo alkanso a saver el enemigo el pasha Aspasianos (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

el ben-adam ke kere alkansar mas grandeza se va mas presto porke la neshama es doma a la kandela de la lampa ke ensienden noche de shabat (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

afilu se alevanto i no alkansa ala keila para dizir tefila be-tsibur kon todo esto no es lisensiado de dizir tefila en kaza (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

i aun ke son kozas ke el sehel las alkansa i no avia ehreah ke mo las enkomendara el Sh.Yit. (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

i ateman sus vidas i sus anyos en la vanidad i lazran i no alkansan nada (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

i kuando peskuzan en alguna koza ke no les alkansa su daat de eyos, vienen kuentra la Ley (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

ke no vaya el onbre pedrido detras de algunas mahshavot ondas ke el daat del onbre no las puede alkansar, ke se ara danyo del mundo para su alma (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

ke pasando tienpo alkanso a saver lo ke no savia mas antes por siba ke peskuzo mas o platiko kon algunos savios (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

komo akomete el basar va-dam ke es gota fedionda ke no save lo ke tiene ensima de su techo a kerer alkansar a saver su hohma (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

milvad ke no alkansaran nada tanbien les bolara el daat ke tienen (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



17905

alkansarse v. refl.

הושג

achieved

i estas mitsvot no se alkansan tanto kon daat komo las otras (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



17940

alkatrán m.

זפת

tar

no es uzansa de los araveyidos de kargar otro ke pes i alkitran i kueros, (Meam Loez Bereshit)



17950

alkavo adj.

אחרון

last

Este mizmo pasuk ''shene shadayih'' se disho en kapitulo 4, ma ayi adjunto alkavo 'Los pasientes en los lirios' i aki no adjunto estos biervos. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



18040

alkilar v.

השכיר; שכר

to rent (to), to let; to rent (from)

I madrugo el rav por la manyana i fue a su kaza, i mando por gameyeros, i alkilo gameyos, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)



18320

alma f.

נשמה, נפש

soul, spirit, mind

atorgaron todos ke su djudezmo era de alma i de korason i no por algun interese, (Meam Loez Bereshit)

metio su alma en la palma para eskaparlo, (Meam Loez Bereshit)

i izo milagro el Sh.-Yit. i les torno la alma a su lugar. (Meam Loez Bereshit)

i ken es patron de alma i se espanta del sh.-yit. i kere ke le bivan sus ijos, (Meam Loez Bereshit)

yo so shaliah del Sh.-Yit., ke me mando para ke te tome el alma. (Meam Loez Bereshit)

tanbien kavzaresh provecho a guestra alma, (Meam Loez Bereshit)

en la kuartena le puzo la alma; (Meam Loez Bereshit)

Por todos estos kavzos kovdisio mi alma de endjeniar un remedio bueno i kontinavle (Meam Loez Bereshit)

I disho Ribi Azarya ke la alma su lugar es en el korason, (Meam Loez Bereshit)

I el puerpo se sostiene kon la alma i eya se sostiene kon poder del Sh.-Yit. (Meam Loez Bereshit)

siendo vos izo favor el Sh.-Yit. de darvos alma santa ke es venida de lugar alto (Meam Loez Bereshit)

el puerpo kon la alma tienen buena razon de diskulparse en dia del djuzgo, (Meam Loez Bereshit)

Despues de 12 mezes su guf se atema i sus almas se les kema (Menorat 'Hamaor, 1762)

Malgrado esto no tuvieron del todo repozo, i siempre estavan sus almas en perikolo, (El Gid,1967)

I loke repeto muchas vezes el biervo de 'Torna' es a darmos a entender ke la persona, kuando viene a grado ke kere kumplir su alma i apegarse kon el Dio, komo kuando va ser en tiempo dela geula, no se kontenta su alma estar en un grado, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

savesh porke a akeyos el Sh.Yit. presto les respondia? porke entregavan sus almas por servisio del Sh.Yit. (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

eskrivio 'ha-Rambam z''l ke todos los fonsados ke en los sielos deayno el sol i la luna i las estreyas todas son kozas bivas patrones de alma (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

brazas p torchas (meshale) ke estan esparzidas en la kaye i puede aver danyos grandes o perikolo de alma pueden amatarlas en shabat (El gid, Istanbul 1967)

es alora ke ribi David fue ovligado de fuyir de sivdad en sivdad para salvar a su alma (El gid, Istanbul 1967)

Israel sin su relijion asemeja a un kuerpo sin alma (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

Todo lo ke su mersed kere aremos, ke H' tu Dio esta kon todos mozotros. I mozotros, tus esklavos, estamos prontos a azer tu veluntad de tu alma''. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

estas mirando estos vidros, son almas de tus ijos ke se murieron en sus chikes i estan de kontino en las djifias de aguas de sus padre (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

Despues ansi yevaron mi alma [...] en un kampo ke enfrente de gan eden i en el arvoles de maneras de 'hadas porke tomemos golor buena por kitar el golor de el ashufre (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

I kon alma rebashada i esprito basho, i kon korason kevrado i majado, enpues ha-rav Zerahaya Halevi empeso una derasha , i disho sekretos altos, i eskapo la derasha kon tefila i bakasha (Shevet Yeuda, Viena 1859)

i loke desho de askier nizam fue un emir alay kon 800 almas (Imre Bina, Belgrad 1837)

kien ke non le es bueno en su sivdad, ke se vaya a sivdad otra por topar olgansa por su alma (Pele Yoets I, Viena 1870)

no es razon ke seamos krueles sovre nuestras almas a pasar su komando sino adraba afirmar sus komandos kon muncha kovdisia i alegria (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

sea mi kandela en tu mano ke es la Ley, i tu kandela ke es tu alma en mi mano (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

i avlan demaziado i depierden sus almas de luz de las vidas (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



18530

almario m.

ארון; כינוי לטיפש

closet; a nickname for a stupid person

komando ke le izieran un buen almario a guadrarlo en el kon muncha santidad (Meam Loez Bereshit)

antes de kontrolar el hamets es bueno ke barra todos los lugares i los almarios i bufes para ke se aga mas fasil el kontrol (El gid, Istanbul 1967)



18680

almenara/almenará f.

נברשת, מנורה; נר נשמה

chandelier, lamp; yahrzeit candle

En la ora ke estavan beviendo salio una palma de mano de los sielos iI eskrivio en la pared en frente de la almenara ditos biervos (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I en la punta de la almenara avia un kantaro de oro yeno de azeite (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I sovre la kavesera de la sia avia almenara de oro bien aderesada kon todos sus aparejos i siete kanyas en eya (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



19130

alomenos adv.

לפחות, לכל הפחות, למצער

at least

eya le porfio ke a lo menos se echara a su lado, kada uno kon su kolcha a parte (Meam Loez Bereshit)

Dame tiempo un anyo o a lo menos 6 mezes, kisas terne ventura de afirmar la mitsva. (Meam Loez Bereshit)



19240

alora (it.) adv.

ובכן

so, well then

Ke alora fueron ovligados la famiya de Maymon de partir a Erets-Israel en el mez de Iyar del anyo 4925. (El Gid,1967)

Es alora ke yo dechizi i dishe: apozare mi providensia en este datilar, me enramare kon sus ramas, i entonses seran tus rejidores komo los razimos dela parra, ke el fruto ke sale de eyos, ke es el vino, es muy ekselente ke alegra al Dio i ala djente; (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Vate detras de los uzos de tus padres i enbeza a tus ijos segiir sus kaminos , i alora tu seras meresiente de ser mas estimada i mas arriva de resto de los puevlos[...] (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

Alora izo su kastigerio en forma de shir (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

es alora ke ribi David fue ovligado de fuyir de sivdad en sivdad para salvar a su alma (El gid, Istanbul 1967)



19330

alsar v.

העלה, הרים, הניף, נשא

elevat, to lift, raise, carry

I siendo el kito mala fama a sus ermanos diziendo ke alsavan sus ojos a ver ijas de la djente (Meam Loez Bereshit)

lo aregalava muncho para ke alsara su ojo a verla. (Meam Loez Bereshit)

estando el sol en medio del sielo, ninguno puede alsar los ojos a verlo, (Meam Loez Bereshit)

Se estremesio rabi Shimeon i yoro, also sus manos sovre sus kavesas (Leket 'ha Zo'har, 1855)

Siendo ke al tiempo venidero no tiene ke aver mas gerras en el mundo, segun promete el Dio santo por boka de Yeshaaya el profeta: Non alsara djente a djente espada, i non anbezaran mas pelea. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



19440

altelik/altilik (t.) m.

מטבע תורכי ישן (ששה פיאסטרים)

old turkish coin

si es por mano de mas kontadiko kale ke le de un altelik altmishlik [altilik] (Imre Bina, Belgrad 1837)

si es por mano de mas kontadiko kale ke le de un altelik altmishlik [altilik] (Imre Bina, Belgrad 1837)



19700

alto adj.

גבוה, רם, נישא, מרומם, תמיר

high, supreme, lofty

I disho sekretos altos sovre estos, a karar ke kayeron rabi Elazar i rabi Aba delantre de el. (Leket 'ha Zo'har, 1855)

I sovre todo disheron la djente de akel tienpo: Bendicho Avraam de el Dio alto, krian sielos i tierra. (Lel Shimurim, 1819)

nuestra istoria es de alta valor, si mos interesamos a eya, remarkamos los selebres savios del Talmud, los grandes savios dela Espanya, doktores en todas las sensias, filosofos, astronomos, poetas, ministros i ombres de estado ke azen la onor de nuestro puevlo (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

i venia de la parte de maarav por el kamino de el bet akeneset de la plasa; i estavan kantando un pizmon ermozo kon boz alta (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

I kon alma rebashada i esprito basho, i kon korason kevrado i majado, enpues ha-rav Zerahaya Halevi empeso una derasha , i disho sekretos altos, i eskapo la derasha kon tefila i bakasha (Shevet Yeuda, Viena 1859)

mas adientro de la muraya avia un perde komo un kafishlik ke arrodeava todas las partes i era alto diez tefahim (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



19730

altor m.

גובה

altitude, height

Esto va ser, dize el Todo-poderozo, kuando vere ke esta altor (boy) tuya asemeja a el datilar, ke todos tus miembros, kada uno a su grado, son kumplidos en la sensia, en buenas ovras, en onestedad, etc. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



19850

altura f.

גובה; גבעה, תל

height, altitude; hill, mound

Enpusharan a el de la altura de el sielo asta las teomot komo arrondjar piedra kon la fonda (Shevet musar, Const. 1740)

I ayo mas hayot de sinko pies i tres ojos i sesh pikos su altura; (Ben Gorion, 1743)

I le plazio muncho a Poros i alegrose muncho, ke la altura de Aleksandros non era estimada en sus ojos. (Ben Gorion, 1743)

azian un kalup de unas tavlas muy grandes ke fueran de 32 pikos de largura i un piko de altura (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

la anchura de kada puerta era diez pikos i su altura vente pikos i todas tenian sus kanates (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



20320

ama/amá (t.) conj.

אך, אבל, אולם

but, however

porke mozotros siendo ijos de la sinyora puede ser ke no terna korason muestro padre de alesharmos, ama a vozotros sierto ke echa la ravia (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

ama es el provecho semejante al kezo ke se mete en la ratonera, ke a la savor del kezo se entra el raton ama le sale por los ojos ke le viene la muerte detras (Pele Yoets I, Viena 1870)



20325

amaarasut (ebr.) m.

בורות, עם הארצוּת

ignorance, illiteracy

I el melamed melda asegun ke save o puede i esto es la kavza de la grande desgrasia i grande mankansa i mas i mas grande am aarasut o inyoransa. (Lel Shimurim, 1819)



20330

amaares (ebr.) n.

עם הארץ, בור, בער

ignorante, fool

Ke le respondere i ke le dire, i ke le djustifikare? Ke so uno de los ame aarasot de bar Natan (Shivhe 'ha-Ari, 1911)



20400

amado m. & adj.

אהוב

beloved

ke modo se rijira el ombre a ser amado entre la djente? (Meam Loez Bereshit)

Este shir es kompuesto de dos partidas de shir: la una es la poezia i alavasiones ke aze el puevlo de Yisrael a su bien ` Dio i deplora de El su amistad i su proteksion (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



20720

amaneser v.

האיר/הנץ השחר; השכים קום

to light/come forth (dawn);

i antes ke amanesio el dia mando a yamar a todos sus savios i les konto el esfuenyo i los komando ke le disheran la soltura (Meam Loez Shemot I)



20910

amar v.

אהב

to love

Ke savresh ke ay muchas kozas ke las personas las aman mizmo sin tener plazer de eyas, (M''L Kantar de los Kantares,1899)



20915

amarse v. refl.

אהבו זה את זה; נאהב, היה אהוב

to love one another; to be loved

Pero kuando se ama una koza ke se tiene plazer de eya, komo kuando ama la persona a su ijo savio i intelijente i bien kumplido, es sin dubio una amor doblada, siendo es mesklada kon plazer ke resive de la koza. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



21030

amargo adj.

מר, מריר; עגום; זריז, מוכשר, ערום; כינוי לקפה

bitter; melancholic; quick, talented, crafty, cunning; a nickname for coffee

i en viendo ke ya se enpeso a enserrar el sol enpesaron a yorar kon bozes muy amargas (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

Este sinyor se determino a por?a de traer al Mashiah i kitarmos de este galut tan amargo. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)



21110

amargura f.

מרירות; עצב, עוגמה; מרור

bitterness

se kedo akeya noche durmiendo kon amargura i muerto de ambre. (Meam Loez Bereshit)

i fueron a su kaza i vieron la amargura i los yoros grandes (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



21200

amariyo adj.

צהוב

yellow

i se le izo la kara amariya i muy flaka (Meam Loez Bereshit)

tierra amariya, ke de eya se krio la karne del puerpo. (Meam Loez Bereshit)



21270

amasado m.

לישה; בצק

kneading; dough

I el taam es ke si fuera amasado kon polvo de oro (Meam Loez Bereshit)



21280

amasado adj.

שנלוש

that was kneaded

Todo modo de koza ke se da al orno amasado kon agua i arina de 5 djeneros de produktos (mahsul) ke salen de la tierra ke son: trigo, sevada chavdar, yulaf, trigo preto (El gid, Istanbul 1967)



21340

amasar v.

לש

to knead

I tambien akojo agua de todas las partes del mundo i kon eya amaso la tierra. (Meam Loez Bereshit)

ma si el dia ke molino el trigo, la amaso i izo la matsa, no la defenden (El gid, Istanbul 1967)

i del lugar ke mezura envista echa la arina a la payla onde va amasar (El gid, Istanbul 1967)



21355

amasarse v. refl.

נלוש

to be kneading

en la segunda se amaso; (Meam Loez Bereshit)



21430

amatar v.

כיבה; הרגיע; מחץ בין האצבעות

extinguish, to put out; to calm; to crush between the fingers

Si se le amataron noche de shabat las luzes en lo ke estava komiendo en la Suka, i tenia Luz asendiendo en su kaza, le es permetido de salir de la Suka i irse a su kaza i komer aya. (El Gid,1967)

buelta lo vieron i empeso a gritar Belshatsar diziendo yo so el rey i no lo eskucho dito sinklavo i lo prendio i le korto la kavesa i amato la luz del palasio en sekretamente (Meam Loez Ester, Izmir 1864



21431

amatarse v. refl.

כבה

to go out, to be extinguished

i vide ke eran asendientes el fuego ke se amata kada shabat, i vide una kaza entera de fuego i ashufre muncho (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



21660

ambezado adj.

משכיל, מחונך, מלומד, בעל השכלה; מורגל ב-, מלומד ב-; שנלמד; מורגל

educated, scholarly, well-bred; accustomed to-, educated in-, that was learned; accustomed

Giveon era sivdad muy enkastiliada ke sus kales eran de marmoles i tambien la djente ke en eya todos eran barraganes i enbezados a pelear (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



21670

ambezamiento m.

הוראה, לימוד

instruction, teaching

Puertas de ambezamiento de ley por su nombrado, puertas de mantenimiento sin sar, (Tefilat kol Pe,1891)



21680

ambezar v.

לימד, הורה; למד

teach, instruct; study, learn

I me dize i me porfia ke me vaya a su lado a Sefat, ke me kere enbezar Ley i sekretos ondos''. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Arambam se embezo Tora i sensias dela filosofia, i medikeria. (El Gid,1967)

Ke el Dio santo promete ke entonses no va ser menester ke enbeze uno a otro a konoser su grandeza, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

nos embezamos kualo nos es defendido, i kualo nos es permitido; lo enkonado i lo puro (temiz); en kualo semos ovligados, i en kualo semos examptados (muaf); lo ke es kasher i lo ke es taref. (El gid, Istanbul 1967)

i afilu los kastigerios i dotrinos buenos ke mos anbezaron los sinyores hahamim, todo lo resivio Moshe Rabenu en Sinay (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

mos anbeza el pasuk ke no es razon de afirmar la mitsva porke el sehel lo ovliga sino diga el ombre: afirmo la mitsva por loke la enkomendo el Sh.Yit. (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

afilu los kastigerios i dotrinos buenos ke mos anbezaron los sinyores hahamim todos los resivio Moshe rabenu (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



21700

ambezarse v. refl.

למד

study, learn

ke siempre se anbeze a alesharse de los visios de este mundo (Meam Loez Bereshit)

la lingua ebrea no deve de seer mas solo la lingua dela keila, azemos yamar a nuestra manseves de embezarsen el ebreo komo preferan a embezarsen otras linguas (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



21870

ambre f.

רעב, כפן; בולמוס, רעבון

hunger, famine, starvation; ravenous hunger, ravenousness

el ke esta kativo su tsaar es muncho mas negro ke la muerte i ambre i resto de males, (Meam Loez Bereshit)

siendo el patron ke lo kativo, puede matarlo kon espada o de ambre, (Meam Loez Bereshit)

se kedo akeya noche durmiendo kon amargura i muerto de ambre. (Meam Loez Bereshit)

i apreto la ambre de mal modo, (Meam Loez Bereshit)

no abastasen para sostener la ambre a ke puedan la djente meldar dos palavras de Ley, (Meam Loez Bereshit)



22140

amén! (ebr.) m.

אמן!

amen! amen to that!

I el Sh.Yit. envelunte i meta aslaha en echas de muestras manos, Amen!. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)



22165

amenazamiento m.

איום

threat, menace

Siendo ke el viene a azer vikuah, non konviene ke empese kon amenazamientos (Shevet Yeuda, Viena 1859)



22180

amenazar v.

אִיֵּם

to threaten

un djidio era moser i lo amenazo a su haver ke lo keria entregar a umot 'ha-olam (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



22260

amerikana/amerikán f.

אריג גס

a ruff fabric

i yevava ensima la kamiza un pedaso de merikana kon kuatro sidjimes de lana en las puntas, dos sidjimes delantre i dos atras (Avodat 'hashem.1893)



22350

amidá (ebr.) f.

(תפילת) עמידה, תפילת שמונה עשרה

amidah (prayer)

ke no eskupa en loke esta diziendo la amida (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



22410

amigo m.

חבר, רע, עמית, ידיד

friend, companion, comrade

no bueno azen akeya djente ke azen sus seudot en yom tov en kazas de sus amigos i deshan su mujer i sus kriaturas solos en sus kazas (Pele Yoets I, Viena 1870)



22520

amistad/amistá f.

ידידות, רעות, חיבה

friendship, companion, fondness, affection

no kave en pendola el shiur de la amistad ke le tenia; (Meam Loez Bereshit)

tienen muncha amistad kon la Ley i tienen desfelo de sentir algun hidush de Ley, (Meam Loez Bereshit)

ma fue avizo a los andjeles ke el Sh.-Yit. tiene kovdisia i amistad kon la presona (Meam Loez Bereshit)

Ke es tan presiozo ke aze avlar (menear los bezos mizmo de los ke estan durmiendo), no desha olvidar la amistad de entre eyos. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

ya se ke vozotros siempre tornash por el, ke Yosef kon su elguenga aguda vos enganya i vos amostra amistad (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

Este shir es kompuesto de dos partidas de shir: la una es la poezia i alavasiones ke aze el puevlo de Yisrael a su bien amado Dio i deplora de El su amistad i su proteksion (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

Ke por amistad de la reina aze el rey su veluntad anke sera kuentra su korason (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



22720

amofinarse v. refl.

נעצב, התעצב, נעגם

to become sad, to become gloomy

en el mes de nisan no azen taanit, tambien no se amofinan (El gid, Istanbul 1967)



22920

amor m. (Sal.)/f. (Izm./Ist.)

אהבה,חיבה; אהוב

love, fondness; beloved, sweetheart

I da en nos apetite bueno por servirte kon verdad i kon temor i kon amor (Tefilat kol Pe,1891)

Bien entendido esta amor no es muy kumplida, una vez ke es kon desplazer. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

zivug ke es echo kon namoramiento por amores (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

non kere dicho kantigas trukueskas o de otros leshonot o de amores (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

Ke tus amores i kerensias me son mejores ke todos los visios i pasa-tiempos i brevajes savrozos komo el vino (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

i siendo asi ke el kovdisia i desea la alavasion de Israel i sierto es ke es por tener piadad i por amor de los avot ke izieron su veluntad (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



22970

amorá (ebr.) m.

אמורא

amora - talmudic interpreter

los emoraim dizian siempre las palavras de nombrado del ke las disho (El gid, Istanbul 1967)



23130

amosí/amotsí (ebr.)

ברכת המוציא

'hmotzi' ? jewish blessing told before eating bread

Esta Beraha de ''Lishev Basuka'' la dize antes de komer el bokado de Amotsi. (El Gid,1967)

Beve del vino kantidad de 87 gramos, se lava sus manos (netila) i dize Amotsi i se asenta para komer. (El Gid,1967)



23150

amostrar v.

הראה; הוכיח

to show; to prove

konpeso adovar su kaveyo amostrando su ermozura. (Meam Loez Bereshit)

sepanse ke su pena es grande ke dan amostrar ke no keren kumplir la veluntad del sh.-yit. (Meam Loez Bereshit)

Eyos le amostraron los porgaminos bien eskritos kon letras de oro (Meam Loez Bereshit)

Amostrarles a los ke los azen komo son echos de vanidades (Menorat 'Hamaor, 1762)

Dizde su chikes el djoven Moshe ya amostro ke el devia ser una Luz en Israel. (El Gid,1967)

ya se ke vozotros siempre tornash por el, ke Yosef kon su elguenga aguda vos enganya i vos amostra amistad (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

de amostrar a su novia a sus amigos a ke djugen kartas kon la novia (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

I esto fue por amostrar al mundo ke les izo kavod demaziadamente siendo la regla de los rikos es apuntar i tener muncho kargo de sus guertas (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Siendo su mehuvan de Ahashverosh a azerles hanupa i amostrarles ke no le embarasa gastar muncho dinero por eyos (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

en ke te lo kontienes por tener esta grandeza? ke ven te amostrare a tu ija komo esta enterrada kon estera de kanyas (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

i le amostro el ferman de el meleh (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

vino de Paras una presona [...] ke azia taanit el rov de sus dias, i me disho a mi ke le amostravan a el en el esfuenyo ke la geula de Israel esta dekolgado en mi al yade ke aga tornar a Israel en teshuva (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

lo ke kijeron dizir los savios no es lo ke amostra el ladino de akeyas palavras (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



23170

amostrarse v. refl.

הופיע, הראה עצמו;העמיד פנים

to appear; to show oneself; pretend

I esto propio se amostro en Avraam avinu, siendo fue tan neeman en todo modo de koza kon el Dio b''h, aunke ainda no estava la ley dada, (Lel Shimurim, 1819)

I la uzansa de Bavel es ke las mujeres estan muy tapadas i no se amostran komo las togarmot i siendo Vashti 'ha-malka era de Bavel uzava a ser muy onesta i muy tapujeada (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



24100

anchear v.

הרחיב, הגביר

to expand, to increase

Si demanda el goy: onde andas? Le anche el kamino (Menorat 'Hamaor, 1762)



24120

anchearse v. refl.

התרחב, התפשט על מקום רחב; "התנפח", התרברב

to be expanded, to spread on a wide space

Ke bushka de ancharse delantre de su haverke no ay komo el en neemanut (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

por no ancharse muncho en su echo i su trato, ke mijor es komer pan seko kon repozo i sin rebolvimiento de su daat i miedo i pavor mas de engodrados kon saar i apreto (Pele Yoets I, Viena 1870)



24150

ancho adj.

רחב; נח לבריות

wide; affable, nice

El ke su korason es estrecho su luenga es ancha (Shevet musar, Const. 1740)

la seja ke tenia preta i ancha i djunta una seja kon otra, ke pegava kaveyo de la una kon la otra (Yosef Mitrani responsa II, 1645)

ke esta ancho i pancho en [el livro] ''Rehovot ananar'' (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



24270

anchura f.

רוחב, רחבות; רווחה

????, ?????

aun ke va a tener muncha anchura i ferahlik (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

tengo gana de tomarlo por modre de las sheluhim ke kuando me vienen en kaza ke esten kon gusto i ke tengan anchura i ke se espasien de estar en morada buena (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

del hel a ezrat nashim era suvida i avia ayi una eskalera de doze eskalones, la altura de kada eskalon medio piko i su anchura medio piko (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

la anchura de kada puerta era diez pikos i su altura vente pikos i todas tenian sus kanates (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



24420

andar m. (port.)

קומה בבית, דירה; הליכה

floor in house, apartment; walk

Si demanda el goy: onde andas? Le anche el kamino (Menorat 'Hamaor, 1762)

Si pasa entre eyos algun tsadik ke anda kon derechedad avlan fealdades de el (Shevet musar, Const. 1740)



24430

andar v.

הלך, צעד, פסע, התהלך; עשה בלהט

to walk, to march; to do passionately

salvo lo ke kiere el Sh.Yit. es ke agash djustisia i azed mersedes kon la komunidad i ke andesh onesto kon el (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

savete ke tu sos aparejado por andar` a erets Israel para morar ayi (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



24500

ande/andi adv.

איפה, היכן? לאן?; אצל

where?; at

iremos ande sinyor padre i le daremos haber por Yosef i ke mos afirme su dibur (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

i por muncho ke akavidaron ke no vaiga ninguno ande eyos, no eskucharon porke eyos kon sus bokas enganyavan ala djente (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

vino el shamash de Bet amikdash, i era enemigo de los djidios, i vino ende mi i bezo a mis manos (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



24590

andjak (t.) adv.

אבל, לעומת זאת, בכל אופן

but, on the other hand, anyway

Andjak si le dize a su suegro ke me enprezente el komercho de toda mi merkansia, le dare el livro. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)



24600

andjélo /ánjel/ándjel/ándjeli/ándjel

מלאך

angel

un andjel de los sielos se envistio en figura de presona i les fue aziendo todos estos agravios (Meam Loez Bereshit)

dos andjeles ke ay apropiados para esto ponen sus manos sovre su kavesa (Meam Loez Bereshit)

ma fue avizo a los andjeles ke el Sh.-Yit. tiene kovdisia i amistad kon la presona (Meam Loez Bereshit)

Enkomenda a tus andjeles, andjeles del servimiento sirvientes a el Dio alto ke me sekuten kon piadades (Tefilat kol Pe,1891)



24610

andjelikado adj.

אלהי, מלאכי

divine, angelic

Savras, senyor, ke este Livro es santo i andjelikado (Meam Loez Bereshit)

La neshama es mas alta i andjelikada (Shevet musar, Const. 1740)



24620

andjéliko/anjéliko adj.

מלאכי, כמו מלאך

angelic

i la tersera es la divina i la andjelika ke es saver la divinidad del Sh.Yit. i de su Ley i el resto de las kozas intelektuales de la alma i del sezo i los kuerpos espirituales (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)



25290

angustia f.

תוגה, צער, יגון, עצב, דאבה; מחנק; גועל, דחייה, רצון להקיא; בוז

grief, sorrow, sadness; choking; disgust, rejection, desire to vomit; contempt

Veresh en ora de tadre angustia grande i torva (Shevet musar, Const. 1740)

I de muncha angustia ke se tomo, se kedo adormesido. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Puertas de salvasion, komo lo eskrito i salvasion de djustos, A' de su fortaleza en ora de angusia. (Tefilat kol Pe,1891)

Le promete de protejarlo una vez por siempre i regmirlo de todas sus angustias (M''L Kantar de los Kantares,1899)



25300

angustiado adj.

עצוב, כאוב, נוגה; חרד;דחוי, בזוי, נקלה

sad, painful, melancholic; anxious; rejected, contemptible

ke ya tenia el korason angustiado (Meam Loez Bereshit)



25330

angustiarse v. refl.

נחרד, הושפל, ספג בוז

to be terrified, to be humiliated, to be treated with contempt

I komo vido ansi, se tomo muncho saar, i se angustio muncho (Shivhe 'ha-Ari, 1911)



25370

aní (ebr.) m. & adj.

עני, דל, רש, דלפון;רעב ללחם

poor; hungry for bread

Leolam travaje el ombre en la ley si es ani ai es riko (Menorat 'Hamaor, 1762)

yamo el rey de Mitsrayim a las komadres i disho a eyas: porke izitesh la koza la esta de bushkar mezonot a las aniyot i abediguates a los ninyos? (Meam Loez Shemot I)



25590

ánimo m.

עוז, אומץ

courage, bravery, valor

ke animo puedo tener yo de sentir tu konsejo (Meam Loez Bereshit)

I komo tuvistes animo de djurar el Nombre del Shem, o por la Ley Santa? (Meam Loez Bereshit)

Ken es este ke tuvo animo de azer tal koza? (Meam Loez Bereshit)

ninguno tuvo animo de avlarle a Noah, (Meam Loez Bereshit)



25700

aniyim (ebr.) m. pl.

עניים

poor people

ke mamash los arrebiven a los aniyim (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



25740

aniyo m.

טבעת

a ring

Konosio el aniyo de pirinchi ke tenia en su dedo (Yosef Mitrani responsa II, 1645)



25760

aniyut/aniyud/aniyú (ebr.) m.

עוני, דלות, מחסור, עניות

poverty

porke no podian somportar el aniyut. (Meam Loez Bereshit)

El ke puede komer pan de arina i kome de salvado por eskarsiar viene a aniyut (Menorat 'Hamaor, 1762)

En poner kapak suzio en boka de kantaro ke beven agua de el les trae aniyut (Menorat 'Hamaor, 1762)

i su mujer en kada dia de viernes echava lumbre en su orno por ke saliera umo de su kaza para ke les pareska a sus vizinas ke eya tambien esta koziendo pan [...] por no arrejistarse de su aniyut (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



25810

anke (it.) prep.

למרות ש-; הגם ש-, נוסף לכך, יתירה מזאת; אף על פי כן, בכל זאת

despite of; moreover, add to that; nevertheless, in spite of

Ke por amistad de la reina aze el rey su veluntad anke sera kuentra su korason (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



25900

anoche adv.

אמש, הלילה שעבר

last night

Anoche me vensio el yetser ara (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

anoche sali por vertir aguas i vide el sol en medio dia, i alevante los ojos i vide a ti bolando por el aver i espandido sovre el bet amikdash komo ora una (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



26160

anshugar m.

נדוניה

dowry

I mos disho ke non ay ningun miedo, otro ke ansi es la regla de los reyes de eskrivir todo lo ke les pasa en sus dias i lo notan en livros todo klaramente (Shevet Yeuda, Viena 1859)



26170

ansí adv.

כך, ככה

so, like that, thus

I ansi, estando enbevesido le disho a su padre (Meam Loez Bereshit)

i ansi, aun ke todos no eran hahamim de saver estudiar Gemara, (Meam Loez Bereshit)

i ansi los mas de la djente estan sin meldar ninguna lision. (Meam Loez Bereshit)

porke no entiende leshon 'ha-kodesh, i ansi no save los dinim ke tiene ovligo de azerlos, (Meam Loez Bereshit)

i ansi emplea akeya ora luzia en avlas del mundo por no saver ke azer. (Meam Loez Bereshit)

I ansi fue el metsiut de su kriansa. (Meam Loez Bereshit)

I komo vido ansi, se tomo muncho saar, i se angustio muncho (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I ansi denunsiare tu grandeza kon kantar (Tefilat kol Pe,1891)

Ke ansi ke esta propia rogativa aze i el trezladador. (Lel Shimurim, 1819)

Ansi entenderan todo el puevlo ke tora shebijtav i tora shebealpe todo es una, todas son dadas de boka del Sinyor del mundo por mano de Moshe rabenu, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Les disho el haham: ''Si era ansi esto aze: trokavos los vestidos i aze tevila i tres dias no tokesh mujer, i kada uno apareje para el kamino komania, i djuremos de no tornar en kaza asta azer venir al Mashiah(Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

Despues ansi yevaron mi alma [...] en un kampo ke enfrente de gan eden i en el arvoles de maneras de 'hadas porke tomemos golor buena por kitar el golor de el ashufre (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

si les dira a dita djente: ansi asentensio su hohma la antigua i la kontinavle de sienpre (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



26190

ansia f.

צער, סבל, ענות; דאגה, חרדה; קמצנות, אהבת בצע

grief, suffering; concern, anxiety; stinginess, greed

El ke anda por konsolar a los avelim ke eyos estan kon mofina i ansia i les avla konsuelos (Menorat 'Hamaor, 1762)

Por kavza ke en el bever kon kelim de oro ay segula buena para alegrar el korason i kitar las ansias [...] i es milizina buena para ken tiene holi de tikia (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



26380

antarí/antirí (t.) m.

גלימת גבר ואשה חסרת שרוולים; כתונת לילה גברית

a man's or woman's gown with no sleeve; a man's night gown

i estava enriva degoyado enbrujada la garganta kon un anteri i el viejo ke estava de debasho estava dado kon balta en la kavesa (Mihtav Shelomo, 1855)

Tenia su kargo de darle un antari i una djubika (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

i se aze un antari de 200 arayot i un djube de 300 malamata para shabat (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

vistia kamiza de chul ensima de sus karnes i el anteri ensima bien arrekojido ke no se le viera ni lo supieran la djente (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



26530

antes adv.

קודם, פעם, לפני כן

beforehand, first, once

Torna, torna, la kumplida kompanya de Israel, torna, torna definitivamente a tu bueno de antes i te veremos siempre en tu prospero (M''L Kantar de los Kantares,1899)

i a medio dia se enserrava el sol antes de su tiempo, i eskuridad i tinievla en todo el mundo (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



26540

antes prep.

לפני, קודם

before, first

si los sielos se kriyaron mas antes de la tierra, o la buelta, o los 2 djuntos? (Meam Loez Bereshit)

ke antes de salir de kaza aze todo su aparejo, i la komania del kamino ke sea demenester, (Meam Loez Bereshit)

un poko el dia antes de ir a la butika, i otro poko la noche antes de echar a dormir, (Meam Loez Bereshit)

ke estudia i pensa muncho antes de azerla. (Meam Loez Bereshit)

i les disho ke antes le pregunto i despues le enprezento para ke no le ariften (Meam Loez Bereshit)



26670

antiguo /antigo adj.

עתיק, עתיק יומין;מיושן

ancient; old-fashioned

i si le afirmaran todos sus sfuenyos i el eredara todo el bien de muestro padre i todas las berahot de muestros antigos apozaran sovre el (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

bendicho A' Dio de Israel ke a El konviene yamarle el uno verdadero el antiguo el kontinuan su bien ke krio el mundo (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

yo so djudio, mi lingua la lingua ebrea me es plaziente mas ke otras linguas, siendo ke eya es la eredad de nuestros avuelos, eya es el restante de nuestras kozas valutozas delos dias antiguos (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

ke metio en tino dito Yosef de la Reina a ke viniera el Mashiah. I ba-avonot por muestros pekados no pudo ser, i era esto de los tiempos antiguos porke no savemos en ke tienpo hue este maase. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

si les dira a dita djente: ansi asentensio su hohma la antigua i la kontinavle de sienpre (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



26880

antisemit/a m. & adj.

אנטישמי, שונא ישראל

anti-semitic

Los enemigos de Yisrael - los antisemitas- se burlan kon menospresio de este puevlo no mas ke por kavza de su relijion (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



27260

anús (ebr.) m.

אנוס

(jewish history) converso, marrano

Ke no se onde mora la alef porke so de los anusim de Espanya. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

i ansi aaun ke ditas komadres podian azer lo ke les enkomendo Par'o por dos sibot: uno es por ser komando de el rey ke el ke refuza merese matado i se yamavan anusot (Meam Loez Shemot I)



27310

anyada f.

תקופת השנה, יום השנה; משכורת שנתית

a period in a year, anniversary; yearly salary

en la anyada mezma, se enhazinio mi mujer Hana una hazinura fuerte (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



27410

anyo m.

שנה

year

siendo Yosef mansevo de 17 anyos i muy ermozo, podian venderlo por suma grande (Meam Loez Bereshit)

I es mistva de kazar en el presipio del anyo de 18 i no deshar pasar. (Meam Loez Bereshit)

lo ke savemos es ke de los bivos se toma pecha una vez al anyo (Meam Loez Bereshit)

Dame tiempo un anyo o a lo menos 6 mezes, kisas terne ventura de afirmar la mitsva. (Meam Loez Bereshit)

En tantos anyos ke estuvistes en akel mundo, (Meam Loez Bereshit)

ke kuando lo pario a Moshe tenia siento i trenta anyos. (Meam Loez Bereshit)

I ay ken dize ke kuando se krio Adam 'ha-rishon era kuanto un mansevo de 20 anyos, (Meam Loez Bereshit)

ay dos anyos ke le entro un dimion falso en su meoyo de dizir ke el es muestro ermano ijo de muestro padre (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

i ateman sus vidas i sus anyos en la vanidad i lazran i no alkansan nada (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



27590

aogador m.

עניבת חנק; ענק

noose; necklace, choker

los vistio a todos buenas vestimientas i puzo ogador de oro en sus gargantas. (Meam Loez Bereshit)



27620

aogarse v. refl.

טבע, נחנק, השתנק

to drown, to be suffocated

i uvo de eyos ke se echo al rio i se aogo i se mataron kon sus manos (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



27840

apalpar v.

מישש, גישש, גישש באפילה; קיבל כסף

to feel, to touch, to search your way in the dark

siendo en lo ke apalpa kada dia para bezar la mezuza se viene a arrematar el nombre de Shaday (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)



27880

ápansiz/apansía (t.) adv.

פתאום, לפתע, באופן בלתי צפוי

suddenly, in unpredictable manner

son kozas ke vienen apansis sin haber (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



27910

apanyamiento m.

תפיסה, אחיזה, לכידה; אסיפה, התכנסות; הכנסה; תיקון; המאסף

holding ,grasp,capture; assembly; bringing in; correction, repairment

uvo otro apanyamiento grande de munchos reyes ke se adjuntaron en un lugar i se aunaron por pelear kon ahadut uno kon Yeoshua (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



27930

apanyar v.

תפס, אחז, החזיק, לפת; חטף;כינס, אסף; תיקן

capture, to grasp, to hold , to catch; snatch; assemble, collect; to repair

Moshkas, bizbaz i semejantes no las puede apanyar en shabat. Tambien es defendido de meter ratonera (kapandja) o kura de tosigo (zehir) para apanyar ratones [...] (El gid, Istanbul 1967)



27960

apanyarse v. refl.

נתפס; נאחז ב-, דבקב-; נפל בפח; הוציא המרצע מן השק, נאסף

to be caught; to hold on to-; to fall into a trap (metaphorical); to expose a secret, to reveal the truth, to be gathered

i se apanyavan ayi todos I se enkorvavan I dizian a toda la djente ke es razon de servirla I espantar de dita estreya ke en su mano esta de azer bien o mal (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

luego se aparejaron i se aprontaron todos los kuatro reyes kada uno kon sus fonsados i se apanyaron i se akojaron todos en lugar uno (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



27980

aparado adj.

מוצג, ניצב; מבליט חזהו

exhibited; to stretch out your chest

Ke la veluntad de el Sh.Yit. era ke les kataran kavod a sus servisiales ke estan parados delantre de eyos (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

se sonyo Par'o un mal esfuenyo i es ke vido ke estava asentado en la siya de su reinado i also sus ojos i vido un ombre viejo aparado delantre de el (Meam Loez Shemot I)



28030

apararse v. refl.

התייצב, ניצב מול, הופיע, הראה עצמו במקום גבוה, ניצב בחלון, נשען על אדן החלון

to present oneself, to stand infront of, appear, to stand infront of the window, to lean on the window ledge

se aparavan deznudas delantre de Yosef, i nunka envelunto alevantar su ojo de la tierra. (Meam Loez Bereshit)

no se aparo ningun varon kon el kuando se dio a konoser Yosef a sus ermanos. (Meam Loez Bereshit)

en la kintena se aparo en pies. (Meam Loez Bereshit)



28080

aparejado adj.

מוכן, שהוכן, שיועד

prepared, that was prepared, that was designated

i es aparejado la presona de dar kuenta por todo lo ke izo, (Meam Loez Bereshit)

El dizia por el: Este ijiko es aparejado a devinir un grande personaje, i de su luz se van a alelumbrar todos los ijos de Israel dizde el oriente asta el oksidente. (El Gid,1967)

I ke tu aparejado por azer kon mi i kon todos tus kriados ijos de mi firmamiento. (Tefilat kol Pe,1891)

Es el shir ke somos aparejados el puevlo de Yisrael de dezir en tiempo ke el Santo dio se rekordara de su puevlo (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

savete ke tu sos aparejado por andar a erets Israel para morar ayi (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

me atorve muncho de lo ke vide en la azeite, ke tu sos aparejado para enreinar sovre los djidios sin ningun safek (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



28110

aparejar /aparijar v.

הכין, ערך, התקין

prepare, to set, to set up

por kavod de Yosef ha-tsadik se le aparejo, dita karavana de sakos yenos de espesias, (Meam Loez Bereshit)

komando ke les aparejen todo su mantenimiento por entero. (Meam Loez Bereshit)

I vido a las hayot ke aparejo por pelear kon eyas, (Ben Gorion, 1743)

Es el shir ke disheron Yisrael en lo ke estavan en el dezierto sekiozos por agua i les aparejo el Dio un pozo de agua manante ke iva kaminando kon eyos (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

Kuando suvia todos los eskalones avia ayi un kulevro de plata ke boltava la rueda de la sia i le aparejava lugar ke se asente el rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

estontes son ovligados Israel de aparejar i apropiar sesh sivdades ke se yamaron are miklat ke su ladino es sivdades de kojidura (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

Les disho el haham: ''Si era ansi, esto aze: trokavos los vestidos i aze tevila i tres dias no tokesh mujer, i kada uno apareje para el kamino komania, i djuremos de no tornar en kaza asta azer venir al Mashiah(Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)



28120

aparejarse v. refl.

התכונן, הכין עצמו; הציג עצמו; מישמש ובא

to prepare oneself, to get ready; to present oneself; to be upcoming, to be approaching

luego se aparejaron i se aprontaron todos los kuatro reyes kada uno kon sus fonsados i se apanyaron i se akojaron todos en lugar uno (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

despues se aparejaran delantre de ti dos kaminos: uno por gan-eden i otro por ge'hinam, i estonses la behira en tu mano (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

si sera ansi, me aparejare por estar konplido en todos los maasim para ke, has ve-shalom, no me tope en manko de nada en olam ha-ba (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



28130

aparejo m.

הכנה, סידור

preparation, arrangement

Dito gevir se alevanto a media noche para azer aparejo de la kevura (Meam Loez Bereshit)

ke antes de salir de kaza aze todo su aparejo, i la komania del kamino ke sea demenester, (Meam Loez Bereshit)

I sovre la kavesera de la sia avia almenara de oro bien aderesada kon todos sus aparejos i siete kanyas en eya (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



28240

apareser m.

זריחת כוכב; הופעה (כתב עת)

shining of a star; appearance (magazine)

Gam tuvo zehut ke no se aparesio moshka sovre su meza, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)



28250

apareser v.

הופיע, נגלה

to show up, to appear, to be revealed, to become known

se apareska a mi supita mente i me topare enkonado. (Meam Loez Bereshit)

tuvi meldado en un jurnal datado del 21 Mayo 1946 ke aparese aktualmente en nuestra sivdad lo sigiente: (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

en akeya ora disho: Eliyau, le keremos mos verna en esta ora, i apunto le aparesio delantre de el i le dio shalom (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



28260

apareserse v. refl.

הופיע, התגלה, נגלה פתאום

to appear, to be reveald, to be exposed, to be reveald suddenly

estando el novio kon la novia en el talamo, se le aparesio Eliya'hu 'ha-navi (Meam Loez Bereshit)

en sus tiempos se aparesieron en la sivdad tres mansevos luzios ke su ermozura era una i hahamim al gueso (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

i se aparesia una presona entero arrazgado i los kaveyos de su kavesa elguengos ke le tokavan asta los piezes (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



28420

apartado adj.

נבדל, נפרד, מופרד, מופרש, מובדל, מבודד; רחוק, מנותק; שמורבצד; נסיך, משוח

separated, distinguished, isolated; far, disconnected; kept aside; prince, anointed

ma despues los aparto en dos puerpos apartados. (Meam Loez Bereshit)

bueno es si la aze la yeshiva apartada de la morada en algun kyenar de el kortijo (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



28480

apartar v.

הפריש, הבדיל, שמר בצד, הקדיש; הפריד, הבחין; ניתק, הרחיק; גישש באפילה; חסך

to set aside, secrete, distinguish, dedicate; separate; to cut off, to distance; to feel your way in the dark; save (money, food)

ma despues los aparto en dos puerpos apartados. (Meam Loez Bereshit)

ke si apartamos maaser tenemos agua boldje (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

i en medio del mizbeah avia una senyal kolorada komo un ilo ke lo arrodeava al mizbeah ? para apartar entre las sangres (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



28520

apartarse v. refl.

הבדיל עצמו, התפלג, נפרד, נבדל; התבדל; התגרש

to separate oneself, to be divided, to be separated; to segregate oneself; to divorce

siendo ke de la ora ke sale del puerpo va bolando por los sielos i se aparta de este mundo. (Meam Loez Bereshit)

i saviendo ke el kavo de la presona es de apartarse de este mundo (Meam Loez Bereshit)



28540

aparte adv.

לחוד, בנבדל, בנפרד

separately, individually

I se enseraron kada uno aparte (Meam Loez Bereshit)

kada kapitulo aparte, akojido de Gemara i midrashim i resto de livros de los savios grandes, (Meam Loez Bereshit)

kon todo esto es hayav el aparte de meldar kada semana su parasha, (Meam Loez Bereshit)

i en otro lugar aparte estan las almas ke ya vinieron aki i se boltaron a su lugar. (Meam Loez Bereshit)

Kada tsadik tiene su talamo aparte asegun su kavod (Shevet musar, Const. 1740)

Dos pransos kada dia, uno el dia, i uno la noche, aparte de shabat ke deve komer tres Seudot, (El Gid,1967)

Aparte de sus dos livros, el kompozo tanbien ''Shmona-Perakim'', ''Sefer-Amitsvot'' i munchos otros uvrajes. (El Gid,1967)



28700

apasentar v.

רעה

to shepherd

Dime onde es lo ke apasentas tus ovejas[...] i onde es lo ke las azes echar oras de medio dia i yo ire ayi por toparte (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



28850

apaziguamiento m.

פיוס, התפייסות, הרגעה

appeasement, reconciliation, calming

Puertas de apaziguamiento, puertas de ley, puertas de orasion, puertas de teshuva, (Tefilat kol Pe,1891)



28940

apegado adj.

דבוק, קשור

glued, attached, tied, bound

porke la kedusha de Avra'ham, Yits.hak ve-Yaakov esta apegada kon eyos. (Meam Loez Bereshit)

Adam 'ha-rishon se krio djuntamente kon su mujer apegados los dos espalda kon espalda (Meam Loez Bereshit)

ke ansi envelunto de kriarlos apegados uno kon otro (Meam Loez Bereshit)

apegados kon deprendimiento de ley i echas buenas i engrasiados de saver i entendensia i prosperidad de kontino, (Tefilat kol Pe,1891)

los ke estan muy apegados en taavat mamon se yaman devdozos de kontino (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

si ve a un buen djidio apegado kon la ley i kon el djudezmo se zifklenea de el i se burla de el i lo tiene en kelal de bestia (Imre Bina, Belgrad 1837)

todo tienpo ke Israel estan apegados kon la Ley i kon las mitsvot eyos biven (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



29030

apegar v.

הדביק, איחה; הדביק במחלה; סטר

to stick/glue, to join together; to infect with a disease; to slap

la seja ke tenia preta i ancha i djunta una seja kon otra, ke pegava kaveyo de la una kon la otra (Yosef Mitrani responsa II, 1645)



29090

apegarse v. refl.

נדבק; דבק ב-, נקשר ל-; נדבק (שאריות אוכל לסיר)

to be stuck, to be glued; to stick/cling to-, to be connected to-; to be stuck (food leftover)

Se aprimio a el polvo nuestra alma i se apego ala tierra nuestra vientre (Shevet musar, Const. 1740)

I loke repeto muchas vezes el biervo de 'Torna' es a darmos a entender ke la persona, kuando viene a grado ke kere kumplir su alma i apegarse kon el Dio, komo kuando va ser en tiempo dela geula, no se kontenta su alma estar en un grado, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

metia sus pies enel legen asta ke sus pies se apegavan enel bus ke se azia yelo (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



29190

apenado adj.

קשה, מצער, רב טורח; ענוש, נענש; מתייסר; מוטרד; קשה

hard, distressing, unfortunate; punished; tormenting; troubled

meresio ser apenado ke se kito la behora de el i se dio a mi, (Meam Loez Bereshit)



29220

apenar v.

העניש; גרם סבל, גרם עצב

to punish; to cause suffering, to cause sorrow

despues ke muere la presona, le tornan la alma dientro del puerpo i los apenan a los dos''. (Meam Loez Bereshit)

ni los buenos ternan buen pago ni los malos seran apenados''. (Meam Loez Bereshit)

apenar a los malos segun meresen. (Meam Loez Bereshit)



29240

apenarse v. refl.

נענש, הוענש

to be punished

no se apenan porke no tienen davedjis por eyos. (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



29470

apetite/apetito/apetit m.

תאבון, חשק, התאווּת; כשרון, נטיה; יֵצֶר

appetite, crave for, longing, lust; talent, inclination; impulse, instinct

El ke abate a su apetite malo (Meam Loez Bereshit)

I da en nos apetite bueno por servirte kon verdad i kon temor i kon amor (Tefilat kol Pe,1891)

Podeste en mi apetite el bueno no podeste en mi apetite el malo (Tefilat kol Pe,1891)



29530

apezgar v.

הכביד, החמיר; הנהיג חומרה דתית; הלאה

to burden, to worsen ; to lead religious severity; to tire

i vido Par'o ke ya uvo revaha i apezgo a su korason i no sintio a eyos (Meam Loez Shemot I)

i fue en dia de shabat ke le apezgo muy muncho la hazinura ke ya non se sentia ningun konsentimiento (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



29580

apiadar v.

נחלץ לעזרה, סייע ל-, עזר ל-

to come to the rescue, to aid/ assist to-, to help to-

siendo rogamos ke se akodre la akeda, mos apiada. (Meam Loez Bereshit)

I El tornara kon ti i te apiadara i te rekojera de entre todos los puevlos, de onde kere ke sea ke estes kativado; (M''L Kantar de los Kantares,1899)



29590

apiadarse v. refl.

חמל, ריחם

to have pity on, to be compassionate towards

'Apiadate de mi, ke alkavo kavo tu ermano so. (Meam Loez Bereshit)

I ansi lo solto 'Hevel i se apiado de el. (Meam Loez Bereshit)

Agora mis ermanos estremesedvos por vuestros keridos ijos, enfortesedvos por vuestras kriaturas, apiadadvos i esforsadvos sovre esto. (Lel Shimurim, 1819)



29635

apifior (ebr.) m.

אפיפיור

Al dia segundo venimos delantre el apifior, i topimos la kaza bien adovada ke ayi tenia ke ser el vikuah (Shevet Yeuda, Viena 1859)

Denpues mos avlo el apifior kon mucha estima (Shevet Yeuda, Viena 1859)

I ovieron de mozotros ke estuvieron gustozos de las palavras de el apifior, ma partida de eyos se atristaron segun la uzansa de los djidios (Shevet Yeuda, Viena 1859)



29650

apikorós (ebr./gr.) m.

כופר, אפיקורוס, פלפלן, מורד בדעות המקובלות

heretic, epicurean, rebels against conventional opinions

I yo vengo por darvos a saver todo el paso, i de mi savresh algunas kozas para responder al apikoros (Shevet Yeuda, Viena 1859)



29690

apio m.

סלרי, כרפס

celery, parsley

komo aprontan el plato del seder: 1. tres matsot enteras [...]; 2. la pachaika asada (o brasiko) de la derecha; 3. un guevo haminado de la siedra; 4. el haroset de la derecha de la pachaika; 5. las ojas de apio a la siedra del guevo; 6. la lichua en medio (El gid, Istanbul 1967)



29990

aplikar v.

יישם, הוציא לפועל; הצמיד; השתמש; הבחין; הקפיד

implement, carry out; attach; to use; to notice

siempre keria ke los dinim se apliken kon toda homra (El gid, Istanbul 1967)



30010

aplikasión f.

יישום, השמה; שקדנות, תשומת לב; אפליקציה

application; assiduousness, attention;

kon grande regreto, en nuestra kava jenerasion , la aplikasion de nuestra relijion esta en grande dekadensia (El gid, Istanbul 1967)



30160

apokamiento m.

הפחתה, המעטה; ירידת פני המים

reduction, decrease; lowering of the water surface

I meresemos por resivir shabatot kon muncha alegria i kon rikeza i onra i kon apokamiento de delitos (Tefilat kol Pe,1891)



30170

apokar v.

המעיט, הפחית, הקטין; מיעט, צמצם; הקהה; פחת, התמעט; העליב

to reduce, diminish; minimize; to dull; to be reduced,to become diminished; to insult

i de dia en dia se va apokando el meldar (Meam Loez Bereshit)



30180

apokarse v. refl.

פחת, התמעט

to be reduced, to lessen

Siendo ke la leshura de la sivdad kavza a alevantar el miedo del malhut, ke las sivdades ke son serka del malhut se espantan de el muncho lo kual en las sivdades mas leshanas se apoka su miedo (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



30420

apostadamente adv.

בכוונה

on purpose, deliberately

I tanbien Hana izo lo propio i aprometio a el Dio b''h de darlo a su ijo apostadamente por servidor de el Dio b''h, (Lel Shimurim, 1819)



30650

apozar v.

שם, קבע, הציב, הניח; נח, קבע מקומו, ישב, התישב; עצר, עיכב; עצר את ההתקדמות; שאב, שאב מים מהבור

to put, determine, to set, to place; to rest, to sit, to settle down; to stop, to delay; to stop progress; to pump, to draw water from a well

Estando por kamino apozo la noche en un kazal. (Meam Loez Bereshit)

Es alora ke yo dechizi i dishe: apozare mi providensia en este datilar, me enramare kon sus ramas, i entonses seran tus rejidores komo los razimos dela parra, ke el fruto ke sale de eyos, ke es el vino, es muy ekselente ke alegra al Dio i ala djente; (M''L Kantar de los Kantares,1899)

i si le afirmaran todos sus sfuenyos i el eredara todo el bien de muestro padre i todas las berahot de muestros antigos apozaran sovre el (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

Mia veluntad delantre del Dio ke apoze veluntad en echas de muestras manos i atorne el Sh.Yit. kon mozotros en este echo i mos ayude porke muestro mehuvan es por kavod del Sh.Yit. i su shehina ke esta en galut por muestros pekados. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)



30690

apozentar v.

יצר משקע/שכבה; איכסן, אירח

to create sediment; to house, to accommodate

ke apozente su shehina en esta kaza santa (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



31140

apresurar v.

זרז, האיץ, החיש, דחק

to catalyze, to urge, goad

I entre todos los 248 miembros de la presona el ken apresura a pekar es la boka, (Meam Loez Bereshit)

I esto es loke profetiza Yeshaaya: Yo, H', en su ora la apresurare, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

esto mamash en la azeite de la vida del ben adam, si kijo bushkar grandeza se va apresurando para eskaparse la azeite suya (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



31150

apresurarse v. refl.

מיהר, נחפז, הזדרז, אץ

to hurry, to rush, to hurry up,

la incho muncho -si es kon una mecha tura muncho insiendo, - pujo otra mecha, se puja la luz ma se apresa a matar, -pujo otra mecha, mas presto ... en pujando mechas se akurta para matarse (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



31200

apretado adj.

לחוץ, דחוק, הדוק, מהודק; קמצן, קפוץ יד; ביישן, נחבא אל הכלים

compressed, pressed, tight; stingy; shy

komo de mizura vos disho apretado o enkolmado? (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



31280

apretar v.

הידק, לחץ, דחק; בלם; הכביד על, העיק; הפעיל לחץ, הכריח, כפה; איית; לחץ, עינה, נגש, דיכא, הכניע; הטריד; גרר, החזיק בכח

to fasten together, tighten, to press; to stop, curb, restrain; to be a burden on, to distress; to apply pressure, to force; to spell; to pressure, to torture, oppress, to subdue; to bother, harass; drag, tow, to hold by force

i apreto la ambre de mal modo, (Meam Loez Bereshit)

topimos el kiep suyo en sima de un chit i apretimos a los arelim diziendo: ke bushko este kiep ayi? (Avodat 'hashem.1893)

en el atkuendo ke mezura la arina se akavide a no apretar, sino ke este la arina fofa (El gid, Istanbul 1967)

un dia kaminando por la kaye i no se akavido de apretar bien sus vistidos ensima para ke no se le viera el sako (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

I disho el apifior ke en prevando esto es rauy de apretarlos a los djidios ke deshen sus Ley i ke resivan la Ley de Yeshu (Shevet Yeuda, Viena 1859)



31360

apreto m.

לחץ, מועקה; עינוי, ענות, מצוקה, רעב, דוחק, ייסורים

pressure, stress, distress; torment, suffering, hunger

I estonses estuvieron los grandes de los djidios en grande aprieto (Shevet Yeuda, Viena 1859)

por no ancharse muncho en su echo i su trato, ke mijor es komer pan seko kon repozo i sin rebolvimiento de su daat i miedo i pavor mas de engodrados kon saar i apreto (Pele Yoets I, Viena 1870)



31430

aprezado adj. & m.

אסור, אסיר, שבוי

imprisoned, prisoner, captive

solto 103 mil djudios ke los tenia aprezados por esklavos, i los mando a Yerushalayim (Meam Loez Bereshit)

Ribi Meir fue aprezado por el reinado, i lo ivan enserrado en una grande torre [...] (El gid, Istanbul 1967)



31520

aprimimiento m.

דיכוי, השפלה, שעבוד;מועקה; משא, כובד

oppression, humiliation, slavery; distress; load, weight

kon esto vinimos a ti kon aprimimiento de kavesa i bashura de boy i flakeza de fuersa por enmentar i despertar piadades (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)



31530

aprimir v.

דיכא, עינה; כפה, הכריח; השפיל, העליב

oppressed, to torture; compel, to force; humiliate, to insult

I avia tiendas de arvoles ke aprimio las puntas de los arvoles uno kon otro i asolombraron enriva de eyos (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



31540

aprimirse v. refl.

התענה, עינה עצמו

to be tormented, to torment oneself

Se aprimio a el polvo nuestra alma i se apego ala tierra nuestra vientre (Shevet musar, Const. 1740)



31680

aprometer v.

הבטיח; הציע

to promise; to offer

I si lo azes por moneda, yo te aprometo por sierto de kontentarte kon suma grande de dinero (Meam Loez Bereshit)

I tanbien Hana izo lo propio i aprometio a el Dio b''h de darlo a su ijo apostadamente por servidor de el Dio b''h, (Lel Shimurim, 1819)



31730

aprontar v.

הכין, עיבד; ערך (שולחן), סידר, ארגן; ערך/סידר משהו במהירות

prepare, to process; to set a table, arrange; to set/arrange something quickly

despues ke apronto la repuesta, la embiyo onde su yerno para ke la apruve (El gid, Istanbul 1967)



31740

aprontarse v. refl.

התכונן, הכין עצמו,היה מוכן ל-

to prepare oneself, to get ready, to be ready to-

I en breve se apronto todo por entero (Meam Loez Bereshit)

luego se aparejaron i se aprontaron todos los kuatro reyes kada uno kon sus fonsados i se apanyaron i se akojaron todos en lugar uno (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

malgrado ke yo no me apronti para una konferensia, ni ke posedo las kualidades de un konferansero fui enkorajado por mis kolegas para avlarvos una chika avla (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



31770

apropiado adj.

מתאים, הולם; מיועד

fitting, appropriate, suitable; intended, destined

dos andjeles ke ay apropiados para esto ponen sus manos sovre su kavesa (Meam Loez Bereshit)

Esta puerta es apropiada para los temerozos del Dio i los djustos vernan en el. (Meam Loez Bereshit)

un lugar apropiado ke en el estan todas las almas ke deven vinir en este mundo, (Meam Loez Bereshit)

ke los goyim azen toda la uma un dia apropiado de yorti (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

poza la masa en una mezika i ayi la va adelgazando, en pasando ensima tavlikas redondas ke son apropiadas para adelgazar la masa (El gid, Istanbul 1967)

ke enkomendo el Sh.Yit. de fraguar bet a-mikdash ke es una kaza santa i apropiada para ayegar korbanot (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



31800

apropiar v.

תאם, התאים, סיגל; הכין בכוונה; החליט

to be fitting, to fit, to suit, adapt; to make with an intention to use as -; decide

estontes son ovligados Israel de aparejar i apropiar sesh sivdades ke se yamaron are miklat ke su ladino es sivdades de kojidura (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



31850

aprovar v.

ניסה, בדק, בחן, מדד (בגד); טעם; העמיד בנסיון; הוכיח; אישר; השתדל; צער

try, test, examine, to try on an outfit; to taste; to put to the test; prove; approve; to make an effort; to cause sorrow

despues ke apronto la repuesta, la embiyo onde su yerno para ke la apruve (El gid, Istanbul 1967)



31900

aprovechar v.

הפיק תועלת, ניצל; הועיל, היה לתועלת, סייע

to make use, to use, to take avantage of; to be beneficial, to be useful, assist

i le aprovechara muncho para el otro mundo (Meam Loez Bereshit)

Alevanta, yama a tu Dio, i aze sigufim i taaniyot i tevilot mas, porke todo lo ke izites en Misrayim no aprovecha nada (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

tambien mos disheron de espantarlo supito, puede ser ke aprovechara para esto (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

Kada keli se demudava i se azia de munchas sortes porke era burmali i un keli aprovechava para munchas melahot komo salero i platiko i djarro (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

este penser aprovecha por ke no atorve ni se tome muncho saar si le vino algun mal a la kavesa ? otro ke tomara las kozas kon repozo i kon pasensia (Pele Yoets I, Viena 1870)

i les dio a kada uno un livro ke ayi esta aklarado las kozas ke aprovecha por el vestido i loke les danya (Pele Yoets I, Viena 1870)

i lo inchian de piedras ke no tenia de azer en eyas pegima, komo el kuchiyo de shehita ke si ay enel tantiko de pegima no aprovecha (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



31910

aprovecharse v. refl.

הפיק תועלת; הרוויח, זכה ב-; נהנה מ-, ניצל, השתמש ב-

to make use; to earn, to win a-; to enjoy a-, to use, to use a-

no pueden aprovecharse de el. (Meam Loez Bereshit)



32130

apuntar v.

הצביע; כיוון (רובה וכו'); הדגיש; ניקד; עקב אחר הקריאה בעזרת ''יד''; הפנה תשומת לב ל-; קבע, הצמיד, נעץ בסיכה; רמז; הופיע, הנץ; תיקן

to point at; direct, to aim; emphasize; to punctuate; to follow the reading (torah) to direct oneself's attention to-; to set, attach, to stab with a pin; to hint; appear; to fix

no estar apuntando kon su mujer a gritarla i pelear kon eya por kual ker yero ke aze, (Meam Loez Bereshit)

Asegun el musafir ke le viene ansi sortian las komidas, ke en siendo djente muy estimados apuntan a meter las komidas muy estimadas i kuando son las djente mas basha no apuntan tanto (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I esto fue por amostrar al mundo ke les izo kavod demaziadamente siendo la regla de los rikos es apuntar i tener muncho kargo de sus guertas (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



32150

apunto adv.

מייד; זה אך, לפני רגע; בדיוק; בזמן, ברגע ש-

immediately; just now, a moment ago; precisely; when, while, at the moment when-

apunto se avrio la tierra i kayeron eyos i sus livros abasho no kedo de eyos ninguna senyal de eyos (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

en akeya ora disho: Eliyau, le keremos mos verna en esta ora, i apunto le aparesio delantre de el i le dio shalom (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



32410

Arabistán

ערביסטן, ערב

arabistan, arab

ke para la djente de estas partes de Turkia, i Anadol i Arabistan son muy karas i serradas, (Meam Loez Bereshit)



32420

árabo m. & adj.

ערבי; ערבית

arab; arabic

no es uzansa de los araveyidos de kargar otro ke pes i alkitran i kueros, (Meam Loez Bereshit)

Arambam eskrivio en Arabo tanbien su livro de filosofia nombrado ''More-Nevuhim'', (El Gid,1967)



32620

aralik (t.) m.

מרווח, מרווח זמן; סדק, בקע

space, room, time space; crack, cleave, gap, split

todos los atkuendos (kap) ke son: payla, kuchiyos, mezikas, palos redondos, i semejantes no deven tener ningun burako o indriz (aralik) (El gid, Istanbul 1967)



32670

aranjar (fr.) v.

סידר, ערך; תיקן, יישב; יישב מחלוקת בצורה ידידותית

arrange, set; fix, settle ; to settle a dispute in a friendly manner

Es defendido de asembrar en shabat, mezmo de arrankar un daliziko o ojikas del arvole para ke tenga fuersa el arvole de kreser (El gid, Istanbul 1967)

Frutos ke kayeron del arvole en shabat o alguna roza ke se aranko en shabat, o ke una red (ag) estava espandida de antes de shabat [...] (El gid, Istanbul 1967)

en este grandisimo uvraje, el aranjo de una manera majistrala (adamakilli) todas las leyes esparzidas en el Talmud i en los geonim (El gid, Istanbul 1967)

Ke alimpie toda la kaza, ke frege todas las kalderas, ke aranje (duzeltmek) las kamas, ke ordene la meza [...] (El gid, Istanbul 1967)



32790

arar v.

חרש (את האדמה), גידל

to plough the land, rase

maase en rav Nahman ke tenia un kanpo seko i tuerto i lo kijo enderecharlo bueno para ararlo i sembrarlo (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



32800

arás m.

מכה בעורף

blow to the back of the neck

El Sh.Yit. les trusho aras ke agan eyas este ribuy de tsedaka (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



32865

araz (t.) adv.

במקרה

si le viene araz ke a ke sean las dos moradas una para invierno i otra para enverano (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



32870

arbá ve esrim/estrim/strí (ebr.)

תנ''ך

bible

ke siendo no meldan el Arba ve-Esrim, ni el Shulhan Aruh, (Meam Loez Bereshit)

i es de deklarar el Arba ve-Esrim en ladino, (Meam Loez Bereshit)



33210

arel (ebr.) m. [pl.: arelim]

ערל, גוי, נוכרי

gentile, non-jewish, foreigner

si no uvo metsiut ke lo izieran berit mila i kedo arel, (Meam Loez Bereshit)

topimos el kiep suyo en sima de un chit i apretimos a los arelim diziendo: ke bushko este kiep ayi? (Avodat 'hashem.1893)

i avia de dientro de la nave kuarenta i dos presonas kon la taifa i arelim i turkos i dos djidios (Yede David, 1867)

me disheron los arelim: komo te atrivistes a venir kon este frio (Yede David, 1867)



33620

arina f.

קמח

flour

El ke puede komer pan de arina i kome de salvado por eskarsiar viene a aniyut (Menorat 'Hamaor, 1762)

Todo modo de koza ke se da al orno amasado kon agua i arina de 5 djeneros de produktos (mahsul) ke salen de la tierra ke son: trigo, sevada chavdar, yulaf, trigo preto (El gid, Istanbul 1967)

en el atkuendo ke mezura la arina se akavide a no apretar, sino ke este la arina fofa (El gid, Istanbul 1967)



33830

arká (t.) f.

אחוריים, עגבות; תמיכה, סיוע; מטען גב

backside, buttocks; support, aid; back cargo

ya tengo ark? a el ridjal ke me eskapa (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

i loke toman a Eliau por ark? (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



33860

arkadash (t.) m.

חבר, רע, עמית

friend, colleague

el arkadash tuyo .. lo mato un krisiano del kazal (Avodat 'hashem.1893)



33980

arkitekto m.

ארדיכל, אדריכל, ארכיטקט

architect

En este lavoro se deskuvrio Arambam, komo un arshitekt ke fragua una ermoza fragua, sigun el maraviozo plan ke lo apronto de antes (El Gid,1967)



34010

arko/arkol m.

קשת (בענן), קשת (נשק), קשת (כינור); קימור, ארקדה; קולב

rainbow, bow/arch (weapon), arch (violin); arching, arcade; clothes hanger

i me kito a mi komo la felecha del arko en mano del barragan fuerte, (Leket 'ha Zo'har, 1855)



34080

arma f.

נשק; שלט אצולה

weapon; aristocracy signpost

I su kara komo de leones, i son barraganes i van senyidos kon kuero, i non tienen armas de pelea; (Ben Gorion, 1743)



34100

armado adj.

חמוש, מצוייד

armed, equipped

adjunto kon el 30 presonas patrones de batalya bien armados (Meam Loez Bereshit)



34120

armadura f.

שריון (אבירים)

armor (knights)

le enbian a el […] takum rntero de armadura de gerra (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

i fueron tomando tufekes i armadura (Imre Bina, Belgrad 1837)



34500

arón (ebr.) m.

ארון קבורה

coffin

Los hasidim primeros komo eran niftarim de el olam les ponian sefer Tora sovre su aron (Menorat 'Hamaor, 1762)



34510

arón akodesh (ebr.)

ארון הברית; ארון הקודש, היכל (בביכ''נ)

ark of the covenant; torah ark, hall (synagogue)

i vimos ke David hameleh iva saltando i bailando delantre del aron 'ha kodesh (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

i vimos ke David hameleh iva saltando i bailando delantre del aron hakodesh (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



34600

arraigado adj.

מושרש, משריש

rooted, striking roots

Ke avia muchos ke no tenian bien arraigada la emuna en sus korason; (M''L Kantar de los Kantares,1899)



34610

arraigar v.

היכה שורש

to strike roots

I es ansi ke el Dio santo promete por el tiempo de la geula venidera de azer arraigar esta natura en nuestro korason, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Kon la fuersa de la imajinasion de los eshemplos ekstraordinarios se araiga en el korason del meldador el ekstrato de la idea de su kompozitor (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



34680

arrankar v.

עקר, עקר מן השורש; קטף, תלש בכח, קרע, שבר

to uproot; to pick, to detach/pluck with force, to tear, to break

i el depedrerla i arrankarla de el mundo es kon tomar a la avoda zara i molerla muy bien asta ke se aga minuda i esparzirla a lugar de aire o echarla a la mar (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

Ke no venga alguno i danye i arranke alguna raiz, siendo le kosta kara i por esto serran la puerta de la guerta i no deshan entrar a ninguno (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

por este miedo metio dos guardianes uno siego i uno kosho, ke el siego no vee i el kosho no puede suvir al arvol para arrankar la fruta (Pele Yoets I, Viena 1870)



34900

arraparse v. refl.

הסתפר, התגלח, הסתרק

to have a haircut, to get shaved, to comb oneself

ayi se arrapavan en akel dia i echavan los kaveyos en la lumbre debasho la kaldera (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



35080

arraskar v.

גירד

to scratch

El ke arraska su kavesa en kashkara de el datilar se le boltara su kara por atras (Menorat 'Hamaor, 1762)



35230

arrastar (port.) v.

גרר, סחב, סחף, משך אחריו; נשרך, נהג בעצלתים; החריב, הרס

to drag, carrie, to pull after oneself; to trail behind, to walk very slow, to act lazy; to ruin

i ansi los tienen arastando por los tavlados. (Meam Loez Bereshit)

estando en las oras trusho un kaikchi goy un muerto arrastando por la mar atado kon una kuedra en el kaik (Bene Avraam, 1773)



35390

arraviarse v. refl.

התרגז; לא עמד בדיבורו; העמיד פני כועס כדי להשתמט מחובה; נדהם מכל דבר; ייסר, הוכיח;היהמסוכסך עם

to become angry; to not stand behind your words; to pretend to be angry in order to escape a duty; to be amazed by everything; to torture; to be in conflict with

izo un endjenio de komandar a sus esklavos i araviarse kon eyos (Meam Loez Bereshit)

no le konviene ke se aravye ni ke se kontenga. (Meam Loez Bereshit)

i aun ke no eskucha lo ke le dize, no se aravie tan presto, (Meam Loez Bereshit)

i ansi no les izo ningun danyo aun ke se avia arraviado muncho kon eyas (Meam Loez Shemot I)

I ke non se arravien ninguno de eyos aunke los menospresien (Shevet Yeuda, Viena 1859)



35410

arravión adj.

כעסן, רגזן; מריר; שוחר ריבמי שהפסיד במשחק ומסרב לפרוע חובו

hot-tempered; bitter; fan of the game 'rivmi' who lost and refuses to pay his debt

i asemeja a un loko o ombre ke es ravion (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



35450

arrazgado adj.

קרוע

torn

i se aparesia una presona entero arrazgado i los kaveyos de su kavesa elguengos ke le tokavan asta los piezes (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



35480

arrazgar v.

קרע, שיסע; בילה

to tear, to tear to pieces; to wear out (material)

arazgo a sus panyos i se torno onde sus ermanos, (Meam Loez Bereshit)

Kuatro kozas arrazgan el gezar din de el ombre (Menorat 'Hamaor, 1762)

arazga la malisia de la setensia de muestro djuzgo i ke sean nombrados delantre de ti muestras zahiot (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)



35500

arrazgarse v. refl.

קרע לעצמו (בגד); נקרע

to rip oneself's clothing; to be torn

siendo save ke es muy rezio no se espanta ke se arazge; (Meam Loez Bereshit)



35570

arrebashar v.

השפיל, זילזל, העליב, השמיץ, הוציא לעז, לעג ל-, ביזה, הנמיך

humiliate, degrade, to insult, to slander, to mock, to put someone down

i el meram suyo es de arrebashar al de enfrente (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

para mostrar ke es sano nosri i kree en la emuna mueva, penso por deperdermos i arrebashar a la Ley verdadera, i bushko del apifior ke enkomende i vengan delantre de el los hahamim grandes de los djidios, ke kere prevar de muestro Talmud ke el mashiah ya vino (Shevet Yeuda, Viena 1859)



35620

arrebivir v.

החיה, החזיר לתחיה, עורר מחדש; רענן, אושש, דירבן, המריץ

revive, resurrect, to bring back something to life; refresh, strengthen, to urge, motivate

ke mamash los arrebiven a los aniyim (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



35630

arrebivirse v. refl.

קם לתחיה; שמח; התגבר על ביישנותו

to come back to life; to be happy; to get over being shy

basta ke ayga un poko de buena veluntad se parviene a todo i en korto tiempo nuestra lingua puede rebivirse (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



35920

arrefinar v.

זיקק

purify

les dio unos vestidos de reinado muy presiados ke kon eyos se arrefinan i arrelumbran ke paresen un pedaso de diamante i berlante (Pele Yoets I, Viena 1870)



36160

arregalar v.

פינק, הנעים, גרם הנאה, ליטף; גילה חיבה לבן משפחה; נתן מתנה

spoil, make pleasant, cause enjoyment, to caress; to show affection to a family member; to give a gift

lo aregalava muncho para ke alsara su ojo a verla. (Meam Loez Bereshit)

siendo vimos ke ninguna mujer mos manda a yamar la ora de su parto por esto izimos este indjenio para ke salga la fama por la sivdad ke tenemos kargo de arregalar a las paridas (Meam Loez Shemot I)



36260

arreglar v.

סידר, ערך, הסדיר, אירגן, תיכן, כונן, התאים, תיקן; סירגל קווים

put in order, to set, regulate, arrange, establish, adjust, to fix; to draw lines with a ruler

i semejante a estas avlas arregli en ladino (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



36370

arrejistarse v. refl.

התבייש, בוש, חשעלבון ומבוכה

to be ashamed, to be embarrassed, to be insulted

i se aridjestaron muncho, (Meam Loez Bereshit)

i su mujer en kada dia de viernes echava lumbre en su orno por ke saliera umo de su kaza para ke les pareska a sus vizinas ke eya tambien esta koziendo pan [...] por no arrejistarse de su aniyut (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



36490

arrekemar v.

שרף; עינה, הקניט

burn; torment, tease

lo ke kome lo kome kon muncho sar se le aze tosigo, se le bozea ka istomha, le rekeman la sangre (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



36520

arrekodrarse v. refl.

נזכר

to recall

Se rekodra de las buendades ke le tuvo echo el Dio kuando lo izo kitar de Misrayim (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



36560

arrekojer v.

אסף, כינס, ריכז, קיבץ, קבץ, צבר, ליקט; הקהיל; הלביש, כיסה; מיזגאוויר החדר; נתקף התכווצויות בפה

gather, assemble, collect, concentrate, accumulate; to assemble people; to dress, to cover; to air-condition a room; to have spasms in the mouth

kuando viene el forastero se tope kon el gabay de akel lugar i lo rekoja en dito lugar. (Meam Loez Bereshit)

kere dizir ke rogan del Sh.-Yit. ke la alma de fulano se rekojga en dito lugar presiado (Meam Loez Bereshit)

Este es el livro ke lo yamo tanbien ''Mishne-Tora'', onde arrekojio todos los sujetos de la Alaha, (El Gid,1967)

Si aunke seras esparzido en los kavos del mundo, de ayi te rekojera H' tu Dio, i de ayi te tomara i te ara traer a la tierra de tus padres (M''L Kantar de los Kantares,1899)

de momento en ke arrivo en erev-pesah [...] kitan todos los aktuendos de hamets, los alimpia i los guadra en lo ke estan bien enshuados, barre toda la kaza, sakude sus aldikeras, arrekoje todas las migas i los pedasikos de pan los kema. (El gid, Istanbul 1967)



36710

arrekojido adj.

לבוש; מרוכז; חסכן בלי קמצנות; נקי ומסודר; שנאסף, שנאגר

dressed; concentrated; frugal; clean and neat

vistia kamiza de chul ensima de sus karnes i el anteri ensima bien arrekojido ke no se le viera ni lo supieran la djente (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



36890

arrelumbrar/se v./v.refl.

האיר, הבהיר, זהר, קרן; שפך אור; הואר; שימח

to light up, illuminate, brighten, to glow, to shine; to throw light; to be lighted; to make happy

I era muy ermozo, ke su kara alumbrava komo la klaridad del sielo (Meam Loez Bereshit)

para alumbrar por todas las partes i sostener todos los miembros, (Meam Loez Bereshit)

I fue de ayi kamino de dos dias i vino asta 'hare hosheh, i ayi non alumbra el sol de dia. (Ben Gorion, 1743)

El dizia por el: Este ijiko es aparejado a devinir un grande personaje, i de su luz se van a alelumbrar todos los ijos de Israel dizde el oriente asta el oksidente. (El Gid,1967)

Arrelumbra a negrura de ninyeta de ojos (Tefilat kol Pe,1891)

Arrelumbra mis ojos kuando me durmere del suenyo de la muerte (Tefilat kol Pe,1891)

Se echo sovre sus karas, i lo vido a el arrelumbrando sirios en el palasio del meleh 'hamashiah. (Leket 'ha Zo'har, 1855)

sino yo i vozotros vamos, i kada uno ke diga palavras de hohma por arrelumbrar el kamino. (Leket 'ha Zo'har, 1855)

la personalita (shahsiyet) de Rashi alelumbro komo sol i fue model para todo el djudaizmo (El gid, Istanbul 1967)

i en eskapando de kantar arrelumbrava el sol komo la primeria, i se ivan todos los djidios alegres kada uno a su lugar (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

les dio unos vestidos de reinado muy presiados ke kon eyos se arrefinan i arrelumbran ke paresen un pedaso de diamante i berlante (Pele Yoets I, Viena 1870)



36950

arremangado adj.

מופשל שרוולים, מוכןלעבודה

that has rolled sleeves, ready to work

i estavan deskalsos i arremangados los brasos (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



37070

arrematar v.

סילק; כילה, השמיד, הרס, נתן מכת מוות

expelle; to exterminate, to destroy, to give a death blow

siendo en lo ke apalpa kada dia para bezar la mezuza se viene a arrematar el nombre de Shaday (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)



37080

arrematarse v. refl.

הסתלק, ברח

leave, go away, run

I ansi se arremataron todos, tanto la djente komo resto de toda koza biva (Meam Loez Bereshit)



37450

arrepentimiento f.

חרטה, נוחם; חזרה בתשובה; חזרה מהבטחה או התחייבות

regret, remorse; repentance, becoming religious; going back on oneself's promise

todo kon muncho repozo, ke el fruto de la presteza es repentimiento (Pele Yoets I, Viena 1870)



37460

arrepentirse v. refl.

התחרט, ניחם (על), חזר בו מהבטחתו/התחייבותו; סרב, ויתר

to regret, to go back on oneself's promise or commitment; to refuse, to give up

despues se arepintieron muncho los shevatim de lo ke izieron (Meam Loez Bereshit)

I esto es tambien un doktrino para ken estava kaminando en kaminos tuertos i el Dio santo le ayudo i se repintio de su negro i torno a enkaminarse en buenos kaminos, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

el mishne ke estava kon ravia grande el se arrepintio i les disho: kitaldo al djidio ke es mentira el echo (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

Respondio el apifior: si es porke vos estah espantando, ya vos dishe ke non tengash ke pensar, i koza ke yo digo non me arrepiento (Shevet Yeuda, Viena 1859)



37810

arresentado adj.

מסודר, ערוך, מאורגן; מיושב, שקול, מתון; מסודר היטב במקצוע, שחייו יציבים מסודרים; דייקן; ללא רבב

tidy, arranged, set; settled, reasonable, moderate;well setteled in a profession, that has a stable life; punctual; untarnished, unblemished

i bihlal, ke seya el ombre arresentado en todos sus echos, tanto en servimiento de el Sh.Yit., tanto en kozas de el mundo (Pele Yoets I, Viena 1870)



38000

arresgatar v.

שחרר, חילץ, גאל, פדה

to release, to rescue, to redeem

i todo ken lo arezgata de su mano lo eskapa de todos los males. (Meam Loez Bereshit)

Todo ken se kativo, i tiene parientes rikos, tienen ovligo de rezgatarlo, (Meam Loez Bereshit)



38060

arresivir v.

קיבל, קיבל פני, השיג

to accept, to achieve

Segunda, la echa de el berit mila; tresera, el arresivir los musafires; (Lel Shimurim, 1819)

I kuantas bendisiones arresive la kriatura en akel dia, i endemas el moel ke le dize en la beraha ''El pekenyo lo engrandeska el Dio b''h (Lel Shimurim, 1819)



38085

arresivirse v. refl.

התקבל

Non vos espantesh de el vikuah ke delantre de mi non se arresive ningun enganyo o tortura (Shevet Yeuda, Viena 1859)



38340

arresvalar/arresvalarse v. refl.

החליק

to slip

puedeser ke se arezvalo de suyo; (Meam Loez Bereshit)



38710

arrevatado adj.

חטוף, שדוד, שנטרף; שנבלע; שבושל בחפזון; צעקני (צבע)

kidnapped, robbed, preyed; swallowed; food cooked in a hurry; flashy (color)

Algunos ombres dizen la minha arrevatada (Shevet musar, Const. 1740)



38980

arrevés adv.

בהיפוך, באופן הפוך

in reverse

ainda puede ser ke el propio ke la disho akeya avla eskrivio en otro lugar areves de eya (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



39160

arreyevar v.

סבל, עבר סבל; השלים עם; הכיל

to suffer, to go through suffering; to make up with; to contain

kuanta mas por un echo grande de este modo, ke sierto reyeva de venir''. (Meam Loez Bereshit)

ma no reyeva tanto a venderlo por esklavo en poder de djente pedrida (Meam Loez Bereshit)

Non ay safek ke lo ke dishites ke uno ke traye reaya kale ke akel maamar non arrieve otro perush (Shevet Yeuda, Viena 1859)



39395

arriftador m.

מתקן (טעות)

corrector (error)

de ke se yama ke eyos propios son los dotrinadores i los ariftadores, (Meam Loez Bereshit)



39400

arriftar v.

העמיד מחדש, זקף; תיקן טעות (דיבור, כתיבה), תיקן את הקורא בתורה

to re-erect, to erect; to correct a mistake (speech, writing), to correct the reader in the Torah

i les disho ke antes le pregunto i despues le enprezento para ke no le ariften (Meam Loez Bereshit)

Ye'huda los arifto, diziendo ke era yerro grande de matarlo, (Meam Loez Bereshit)

i lo ke arifto a la djente en peratim del djudezmo (Meam Loez Bereshit)

'Hevel lo arifto diziendo ke no savia lo ke dezia, (Meam Loez Bereshit)

ke sierto yo no so rauy de ariftar ni dotrinar a ninguno, (Meam Loez Bereshit)



39460

arrimado adj.

שעון, נשען, סמוך, נסמך

leaning

deve bever la kupa de vino estando arrimado por la parte siedra (El gid, Istanbul 1967)



39500

arrimarse v. refl.

נשען; חסה, מצא מחסה/מקלט זמני; הכין עצמו למנוחה קצרה

to lean; to find temporary shelter; to prepare himself for a short rest

Kon la fuersa de las ruedas ke estavan enfinkadas de trazera de la sia kuando keria suvir el rey espandia sus alas para ke se arrimara el rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



39690

arriva adv.

למעלה

above

ma yo guadri mi moneda en los siyeros de arriva (Meam Loez Bereshit)

Si en la suvida si en la abashada no sea el djudio abasho i el goy por arriva (Menorat 'Hamaor, 1762)

i dia kuarteno es el kuarten pie de la siya de arriva, (Leket 'ha Zo'har, 1855)

I luego espandian las agilas a sus alas mas arriva de sus kavesas i le azian komo tienda sovre el rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

avia de menester de esteliar su sangre en la vanda de arriva del mizbeah (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



39810

arrivar v.

הגיע; עגן; הצליח; קרה

to arrive; to dock; to succeed; to happen

Sino ke para akeos ke deja ya arrivaron a un estudio alto de la ley, i esta firme en su relijion en sus kualidades, (El Gid,1967)

I dunke, dize la kompanya de Israel, si aunke ainda no arrivo el tiempo fiksado de la regmision, azela apresurar por nuestras buenas ovras i rigmemos regmision kumplida i realiza tus buenas promesas. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

kon su elokensa arrivo a trayer a los ijos de Israel a un buen kamino (El gid, Istanbul 1967)

de momento en ke arrivo en erev-pesah [...] kitan todos los aktuendos de hamets, los alimpia i los guadra en lo ke estan bien enshuados, barre toda la kaza, sakude sus aldikeras, arrekoje todas las migas i los pedasikos de pan los kema. (El gid, Istanbul 1967)

Savresh ke los sheluhim de las kehilot arrivaron aki en primo de el mez yanuar (Shevet Yeuda, Viena 1859)



39900

arrodeado adj.

מוקף

surrounded

Lo entran a el en lugar de arroyos de aguas arrodeado de modos de rozas I murtas (Shevet musar, Const. 1740)

era un lugar muy grande, kinientos pikos sovre kinientos pikos, i todo este lugar estava arrodeado de muraya, i debasho era vazio echo komo unos kiemeres sovre kiemeres (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



39940

arrodear v.

סובב, הקיף, סבב, חג, גלגל; תעה, שוטט ללא מטרה; חיפש בכל מקום

to rotate, to encircle, to roll; to wander, to wander aimlessly; to search anywhere

i el sielo la arodea por todas las partes i eya esta en medio, (Meam Loez Bereshit)

i el es un peshkado ke arrodea la mar grande de parte a parte, (Leket 'ha Zo'har, 1855)

i se avia maraviyando i diziendo: komo puede ser ke este galgal i esta estreya va arrodeando el mundo de este modo i no tenga su rijidor (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

arrodeo el olam entero de mizrah para darom asta ke vino al iklim de Kush ke es la otra punta de 'Hodu (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I kuando entravan los edim a dar algun edut falso arrodeavan todas las ruedas i gritavan todas las hayot i les paresia a los edim ke se iva a destruir el mundo i de el miedo atorgavan la verdad (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

arrodeando por las kayes, asuve eskaleras i abasha eskaleras be-ofan ke kuando torna a kaza ya esta muerto kansado (Pele Yoets I, Viena 1870)

i ansi el ke aze akama del sefer tora i lo arrodea por las kuatro partes, ke enpese arrodear a la derecha (Pele Yoets I, Viena 1870)

i en medio del mizbeah avia una senyal kolorada komo un ilo ke lo arrodeava al mizbeah ? para apartar entre las sangres (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

mas adientro de la muraya avia un perde komo un kafishlik ke arrodeava todas las partes i era alto diez tefahim (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



40130

arrogar v.

הפציר, התחנן, הפגיע, ביקש, התפלל

to plead, to beg, to ask, to pray

i a las vezes mo lo dize esto riendo i burlando, i a las vezs yorando i arrogando (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

I topamos en las ketivot [eskrituras] del rav 'ha-Ar''i z''l ke dito Yosef por el pekado ke se sirvio de santos nombres, vino en gilgul de perro i vino yorando i arrogando a el rav 'ha-Ar''i z''l ke le iziera tikun para su pekado ke se sirvio de santos nombres(Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)



40135

arrogarse v. refl.

הופצר (הפצירו בו)

to be begged

I mas se les arroga a ke no sean kavzantes a ke se deklare el pasuk ke dize Shelomo ameleh a''h velo lahahamim lehem, (Lel Shimurim, 1819)

i por tener algunos yisurin de estar dolientes kon malos pasiones i dolores [...] ke ansi muncha djente se arrogan la muerte diziendo: morir i eskapar de este mundo (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



40200

arrojar v.

גרש, סילק; הדף, זרק, יידה, השליך, הטיל, דחה; פלט; גרש; שתה בלי להשתכר; פיטר

to expel, to remove; to repel, to throw, to cast, to reject; to emit; to drink without getting drunk; to fire

toda su fuersa fue ke les arondjava un punyado de tierra kon saman (Meam Loez Bereshit)

enbio por un ombre ke savia djugar chirit i era muy maestro en arrojar de la saeta i savia arrojar ael lugar de el nishan (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

kuando asetensio el Sh.Yit. por destruir el bet amikdash le disho al malah Gavriel: toma dos brazas i arrondja a la sivdad de Yerushalayim (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Denpues ke se bolto, demando de el apifior ke arrojara a los hahamim de los djidios delantre de el i les prevara de el Talmud ke el Mashiah ya vino i es Yeshu (Shevet Yeuda, Viena 1859)



40440

arroyo m.

נחל, פלג, יובל, זרם

stream, brook, river

Lo entran a el en lugar de arroyos de aguas arrodeado de modos de rozas I murtas (Shevet musar, Const. 1740)



40720

arsizlik (t.) m.

חוצפה, עזות פנים, ציניות

insolence, boldness, cynicism

i no responde kon arsizlik (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



40723

arsobispo m.

ארכיבישוף

I avian ayi 70 siyas para los senyores grandes, los yamados kardenales ve-obispos, ve-arsobispos, todos vestidos bigde zahav (Shevet Yeuda, Viena 1859)



40770

artarse v. refl.

שבע, אכל לשובע; סיפקאת עצמו

to be satiated, to eat to satiety; to satiety himself

los ke no se artan kon lo ke tienen se van desfilando dia por dia (Meam Loez Bereshit)

Si estava komiendo pat - bekisnin ke es (kek, borekas, biskochos) i se le avio la gana i komio bastante i se arto, enstonses a la fin dira birkat amazon (El gid, Istanbul 1967)



40790

arte m.

אמנות; נכל, הונאה; ערמה

art, craftsmanship; scam, fraud, deception; cunning;

va avlar, le dizen guarda tu luenga de avlar mal i tus lavios de avlar arte (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



41250

árvol m.

עץ, אילן

tree

ke kon esto se tuvo por seguro, siendo ke ninguno de eyos podia tomar la fruta del arvol. (Meam Loez Bereshit)

komo es posivle ke pudo alkansar el arvol. (Meam Loez Bereshit)

I disho Aleksandros ke kortaran de los arvoles i ke kojeran de su goma, (Ben Gorion, 1743)

I paso de ayi i ayo arvoles kresientes de la tierra de esklareser el sol; (Ben Gorion, 1743)

Komo el datilar, ke kada pedaso i pedaso del arvol tiene su buen profito; i tus rejidores van asemejar alos razimos del arvol ke enkolgan para abasho: (M''L Kantar de los Kantares,1899)

ademenester eskombrarla asta ke no kede raiz de eya i lo mizmo un arvol de Ashera ke es el din ke lo kemen (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

I avia tiendas de arvoles ke aprimio las puntas de los arvoles uno kon otro i asolombraron enriva de eyos (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I no kijo asentarlos en lugar ke se asentaron en el primer konbite sino en la guerta del verdjel del rey ke estava plantada de arvoles i espesias ermozas (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

me entraron en un kortijo grande ke estava plantado entero de sortas de arvoles de espesias buenas i de frutos buenos (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

despues de esto vide en la parte otra de el kortijo, una eskalera ke de eya se suvia en una altarrasa muy grande kon su techo de vidro [...] ke de ayi se ve todos los visios i los arvoles de la guerta (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

Despues ansi yevaron mi alma [...] en un kampo ke enfrente de gan eden i en el arvoles de maneras de 'hadas porke tomemos golor buena por kitar el golor de el ashufre (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

el kosho vido las frutas, kere komer, no es kadir de suvir al arvol (Pele Yoets I, Viena 1870)



41450

as (aspro) f.

המטבע התורכי הקטן ביותר, פרוטה

the smallest Turkish currency, penny

de esta moneda ke te di ke le des a fulano unos kuantos as'[pros], ke es prove. (Meam Loez Bereshit)

ke sierto el no tiene fuersa de ganar un as'[pro] (Meam Loez Bereshit)



41490

asado adj.

צלוי, קלוי

roasted

komo aprontan el plato del seder: 1. tres matsot enteras [...]; 2. la pachaika asada (o brasiko) de la derecha; 3. un guevo haminado de la siedra; 4. el haroset de la derecha de la pachaika; 5. las ojas de apio a la siedra del guevo; 6. la lichua en medio (El gid, Istanbul 1967)



41680

asamblea f.

עצרת, בית נבחרים, מועצה,אסיפה

assembly, house of representatives, council, meeting

Tu ombligo va ser komo la redondez de la luna, la asamblea de tus kapos rejidores, los San'hedrin, (M''L Kantar de los Kantares,1899)



41920

asaventado adj.

משכיל, נאור; שיודע דבר מה, ''בעניינים'', מתוּדָע, שהודיעוהו,שתִּדעוהו

educated, enlightened; who knows something, "in matters", who is aware, who has been informed

el Sh.Yit. da sensia a los savios i saver a los savientes entendimiento (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)



41940

asaventarse v. refl.

התעניין ב-, ביקש מידע אודות; החכים

to be interested in, to request information about; to become wise

ke le konte el zaken kozas pasadas ke akontesio enel olam para ke se asavente (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

se asavento a matarlo kon hohmat 'ha-musika (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

ya fuites zohe a tener daat para asaventarte en la ley (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

agora ke vengan unos ke ainda no golieron golor de hohma a asaventarse sovre eyos (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



42240

asegún prep.

לפי, כמו, בדיוק כמו, בו ברגע ש-

according to, like, just like, just at the moment that

I si es ke alguno lo grita al prove asegun uzan la djente (Meam Loez Bereshit)

asegun el galeon ke esta muy kargado (Meam Loez Bereshit)

Kada tsadik tiene su talamo aparte asegun su kavod (Shevet musar, Const. 1740)

asegun dize: ''wa-yehal elo'him bayom ha-shevii. (Leket 'ha Zo'har, 1855)

Entonses enpesa a entronpesar por la razon ke no ay rijo de meldares, sino kada uno aze asegun ke puede (Lel Shimurim, 1819)

asegun somos enkomendados de el Dio b''h i de la ley santa. (Lel Shimurim, 1819)

Asegun el musafir ke le viene ansi sortian las komidas, ke en siendo djente muy estimados apuntan a meter las komidas muy estimadas i kuando son las djente mas basha no apuntan tanto (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

el amal ke tiene la buena fuersa, asigun entra en la kaza del mitsri de vista se karga un sepet al onbro, la flor i la buena ropa (Imre Bina, Belgrad 1837)

asegun vemos en los goyim ke sus entendidos de eyos les izieron livros de kozas de dereh erets i rijos del mundo para ke puedan bivir enel mundo (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

asegun vimos en Avraham ke kuando iva a degoyar a su ijo se iva kon mucha alegria komo ke iva a kazarlo (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



42280

asegundear v.

שנה, חזר ואמר; אכל שנית

to repeat and say; eat again

i se lo van asegundeando i aterseando en su boka (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

Para ke no digan el mundo ke esto ke le deshavan el vazo i no asegundeavan kon este vazo no es de muncha rikeza sino porke no avia vino demaziado (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



42330

asegurar v.

הבטיח, ביסס, חיזק; אישר; נתן אחריות (למכשיר)

to ensure, to establish, to strengthen; to approve; to give a warranty (for a device)

vos aseguro ke en kada vez ke los pasaresh estos dinim iresh topando hidushim. (Meam Loez Bereshit)



42480

asembrado m.

מִזְרָע, שדה זרוע; זריעה

sown field; sowing

No se puede alevantar de embasho un saksi ke ay en el asembrado, no se puede tomar miel (bal) del kovan de bizbaz (El gid, Istanbul 1967)



42510

asembrar v.

זָרַע; פיזר דברים על כל עבר, זרע מהומה

to sow; to scatter things everywhere, to sow turmoil

Es defendido de asembrar en shabat, mezmo de arrankar un daliziko o ojikas del arvole para ke tenga fuersa el arvole de kreser (El gid, Istanbul 1967)



42580

asemejante adj.

דומה, זהה

similar, identical

ke afilu el tsibur kuando estan en algun saar, komo ke tienen demenester luvias i asemejante de esto uzan por ir a bet 'ha-kevarot por despertar a los muertos por ke demanden piadades por los bivos (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

ay de eyas ke su ovligo es en la boka komo meldar kriat shema i tefila i travajar en la Ley i tanyer shofar enel yovel i asemejante de estas mitsvot (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



42590

asemejar v.

דמה ל-; השווה; הופיע

to be similar to; to compare; to appeare

Lo kual Avra'ham, ke su djudezmo fue demaziado ke no ay a ken asemejarlo, (Meam Loez Bereshit)

siendo esto asemeja a ken kere salir a kamino, (Meam Loez Bereshit)

i asemejava a la klaridad de la luz grande ke se krio en el primer dia, (Meam Loez Bereshit)

Esto asemeja a un rey ke tenia una guerta ke la estimava muncho, (Meam Loez Bereshit)

esto asemeja a el botikario ke, saviendo ke la ropa ke tiene es muy fina, (Meam Loez Bereshit)

I ayo ayi varones zevros ke moran en las sharas, asemejan a djigantes, (Ben Gorion, 1743)

i esto asemeja a un moso ke le enkomendo el rey ke resiviese sierta moneda de suertos ombres de un lugar i ke kontase la moneda i la pezase i la guardase (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

Israel sin su relijion asemeja a un kuerpo sin alma (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

ke esto asemeja a un rey ke le dio a su esklavo aspros para ke merke mantenimiento i ke se mantenga (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

esto asemeja a un barragan muy valiente ke es bastante kon su fuersa de alevantar dos kintales de karga (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



42600

asemejarse v. refl.

התדמה, נדמה; השווה עצמו ל-, דימה עצמו ל-

to resemble

esta uma se asemejaron a las alimanyas del kampo ke no tienen de menesrer komadre i ansi antes ke venga la komadre onde eyas, ya estan paridas (Meam Loez Shemot I)

i se asemeja a mi ke esto sera en una sivdad serka la mar (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



42680

asender (port.) v.

הדליק; בהשאלה: נתן השראה, הלהיב

to turn on; to inspire, to excite

Si se le amataron noche de shabat las luzes en lo ke estava komiendo en la Suka, i tenia Luz asendiendo en su kaza, le es permetido de salir de la Suka i irse a su kaza i komer aya. (El Gid,1967)

Antes de asender la lampara, azen lumbre o asienden el gaz o asienden una gaziera i mira a ke la flamada no este muy grande, i poza ensima la lumbre un teneke kon burakitos i ensima pozan la kaldera o el chaylik ke van a tener menester para el dia de shabat (El gid, Istanbul 1967)

i vide ke eran asendientes el fuego ke se amata kada shabat, i vide una kaza entera de fuego i ashufre muncho (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



42850

asentado adj.

יושב, ישוב, מיושב, עומד יציב במקומו; מסודר במקצועו

sitting, seated, standing steady in his place; settled in his profession

i toda akeya kamara ke este muy limpia i bien asentada. (Meam Loez Bereshit)

estando asentado en la meza tiene de venir un prove muy des.harapado (Meam Loez Bereshit)

asentadiko sin penar del todo (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

i ribi Yohanan siendo era el rosh yeshiva estava asentado sovre siete tapetes (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



42900

asentar v.

הושיב, יישב; ארגן; חיבר (שיר, סיפור); הותיר משקע

to sit, to settle; to organize; to compose (song, story); to leave a residue

lo asentes a el i le des a komer i a bever i lo siervas en la meza kon toda tu fuersa. (Meam Loez Bereshit)

Agora ba-avonot bario i asento i diskrepo el mundo en kantidad (Meam Loez Bereshit)

I no kijo asentarlos en lugar ke se asentaron en el primer konbite sino en la guerta del verdjel del rey ke estava plantada de arvoles i espesias ermozas (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

lo fueron abashando asta ke lo asentaron en la tabaka prostera, ke siendo no platiko en ninguna koza no lo estimaron por nada (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



42920

asentarse v. refl.

ישב, התיישב; התיישב בכל כובד משקלו; שקע בשל כובד משקלו; נפל על הכסא; פשט רגל

to sit down; to sit in all his weight; to sink due to his weight; to fall on the chair; to go bankrupt

se asentan a avlar dientro del ka'hal uno kon otro komo ke estan dientro de sus kazas, (Meam Loez Bereshit)

se asentaron entre las fuesas de Mitsrayim (Meam Loez Bereshit)

Se asentan en las puertas de los kortijos uno de aki i uno de aki i uno en medio (Shevet musar, Const. 1740)

Kuando dize la Beraha de Lishev Basuka, la dize en pies i despues se asenta. (El Gid,1967)

Beve del vino kantidad de 87 gramos, se lava sus manos (netila) i dize Amotsi i se asenta para komer. (El Gid,1967)



43010

asentensiar v.

הרשיע, גזר דין, חייב בדין;העניק

to convict, to sentence, to prosecute; to grant

I tambien oia el pregonero ke apregonava i dezia ke gezera se avia ke asentesiar sovre el olam, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I fue dicho asetensiaras dichas i firmara a ti i sovre tus karreras esklaresio luz. (Tefilat kol Pe,1891)

kuando asetensio el Sh.Yit. por destruir el bet amikdash le disho al malah Gavriel: toma dos brazas i arrondja a la sivdad de Yerushalayim (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

i se afirmo dita setensia ke el Sh.Yit. afirma lo ke asetensia el tsadik (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

en este dia de esta gerra asetensio Yeoshua 'ha-tsadik ke se detengan el sol i la luna i todos los galgalim por demenester de las oras de akel dia (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

si les dira a dita djente: ansi asentensio su hohma la antigua i la kontinavle de sienpre (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



43160

aserkar v.

קרב

to get closer, to aproach

tiene savor kuando viene la koza ke se arreserkaal meoyo i para arreserkar al meoyo en la emuna del tehiyat a-metim (Pele Yoets I, Viena 1870)



43170

aserkarse v. refl.

התקרב, ניגש אל, הגיעאל; הראה דמיון כלשהו

to get closer, to aproach, to reach to; to show some resemblance

ma aserkandose a la tierra, siendo la djente kedaron en su pizma, fueron atemados. (Meam Loez Bereshit)

el djuro de no aserkarse a su lado para no estar kon eya en ge'hinam, (Meam Loez Bereshit)

porke ya se le aserko la ora de su petira. (Meam Loez Bereshit)

bushka de avlar i de riir i de azer alguna djilveka kon el i achakes de avlar se aserka a el i de shaka le da una dadika (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

tiene savor kuando viene la koza ke se arreserka al meoyo i para arreserkar al meoyo en la emuna del tehiyat a-metim (Pele Yoets I, Viena 1870)



43220

asertar v.

אישר, אימת, אישרר, חיזק, בִּסֵּס;הבטיח, טען, הצהיר, קבע, הבהיר

to confirm, to verify, to strengthen, to establish; to promise, to argue, to declare, to determine, to clarify

siendo eyos ya asertaron akeya avla no se tienen de rijir en los rijos buenos (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



43290

asetiguar v.

ייסד, ביסס, קבע

to found, to establish, to determine

Por ke no asetiguastes oras kada dia para meldar la Ley Santa? (Meam Loez Bereshit)



43640

ashkavá (ebr.) f.

אשכבה, השכבה,תפילת השכבה

requiem, burial; prayer for the dead

I esto es el deklaro de la 'hashkava ke le echan al muerto (Meam Loez Bereshit)



43660

ashkenazí (ebr.) m. & adj.

אשכנזי

ashkenazi (Jew from east Europe)

Les disho: ''savresh ke ay en Sefat un haham ashkenazi i kada noche la kita mi neshama i la yeva a su lado (Shivhe 'ha-Ari, 1911)



43780

ashufre m.

גופרית; צבע גופרית; גפרור

sulfur; sulfur color; match

Se aya adientro de geinam rios i arroyos de pez i ashufre ke manan de el teom (Shevet musar, Const. 1740)

i vide ke eran asendientes el fuego ke se amata kada shabat, i vide una kaza entera de fuego i ashufre muncho (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

Despues ansi yevaron mi alma [...] en un kampo ke enfrente de gan eden i en el arvoles de maneras de 'hadas porke tomemos golor buena por kitar el golor de el ashufre (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



43820

ashugar m.

נדן, נדוניה, מערכת לבוש לכלה

dowry, bridal attire

I no aga kavzo del ashugar i de los kontantes, ke todo es patranyas, (Meam Loez Bereshit)

ke no se kontenga la mujer sovre el marido si afilu tiene por onde kontenerse ke es de djente grande o ke le trusho muncho kontado i ashugar (Pele Yoets I, Viena 1870)



44030

asiento m.

מושב, כסא; בסיס, כן; מקום, משטח ישיבה; קרן; איתנות, יציבות; הסכם; בסיס כלכלי; עכוז; מצב צבירה; מעמד, תפקיד

seat, chair; base, place, seating surface; firmness, stability; agreement; economic basis; buttocks; state of matter; status, role

I avia una kavesera redonda de oro en el asiento del rey i dita sia era de ruedas i charkes [...] segun la rueda del sat ke kamina de suyo (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I el asiento fue en kamas de oro i plata, kere dezir ke las kamas eran de seda estimada i por makates espandio telas de oro i los pies de la kama eran de plata (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



44150

asiguenya f.

חסידה

stork

La ave ke se yama sidguenya aun kon todo ke se aze tevila despues ke se adjunta kon su zahar kon todo es tame (Shevet musar, Const. 1740)



44590

asistensia f.

סיוע, תמיכה, סעד, עזרה; מענק; ציבור נוכחים; נוכחות, מפגש

assistance, support, relief; grant; attendance, meeting

paso a la tribuna de la grande keila i izo un sermon ke enkanto a toda la asistensia (El gid, Istanbul 1967)

reverendos rabinos i muy onoravle asistensia, antes de kloturar nuestra fiesta, me es un grande plazer de tomar la palavra en esta santa tribuna (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



44650

asitiguado adj.

מסויים, מיועד

specific, intended

ke avian vente i kuatro alkas asitiguadas en las lajas en sesh reglas (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



44670

asitiguar v.

יעד, ייעד, קבע

to designate, to determine

afilu ke sea negosiante o banker grande es hiyuv de asitiguar una ora al dia i una la noche (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



44760

askear v.

הגעיל, גרם גועל ושאט נפש; נגעל, חש גועל

to cause disgust; to be disgusted, to feel disgust

ke es muy suzia i muy puerka koza de askear de verla (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



44780

askearse v. refl.

נגעל, מאס ב-, חש גועל ובחילה, דחה בבוז וזלזול

to be disgusted, to feel disgust and nausea, to reject with contempt

para ke no se askee de verla kriar de un pedaso de karne i no la podra ver. (Meam Loez Bereshit)

no komo algunos ke se asonan en la riza de enfrente i salta la eskupina de otro i se askea (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



44900

askier m.

חייל, איש צבא, לוחם; צבא; המון בלתי נעים

soldier, military man, warrior; army; unpleasant crowd

ke no entraran kon irbuvia no sea ke salia mahaloket ebtre tanto askier (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

i loke desho de askier nizam fue un emir alay kon 800 almas (Imre Bina, Belgrad 1837)



44960

asko m.

גועל, בחילה, מיאוס, קבס, גועל נפש, שאט נפש

disgust, nausea

En el presipio dizia yo lo ke no beven eskuma ke es por asko (Menorat 'Hamaor, 1762)

Vera fealdad de los maasim ke izo i asko de las palavras ke avlo (Shevet musar, Const. 1740)



45070

aslahá (ebr.) f.

הצלחה

success

vemos ke algunos tsadikim tienen 'hatslaha en este mundo kon muncho repozo, (Meam Loez Bereshit)

i el ken pensa en esto no tiene 'hatslaha i akel kazamiento no sale a bien. (Meam Loez Bereshit)

I el Sh.Yit. envelunte i meta aslaha en echas de muestras manos, Amen.(Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)



45330

asofrir v.

תָּמַךְ, סָעַד, סָמַךְ

to support, to assist

enpero no asofrash sovre eyos para kortar din por este livro (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



45340

asofrirse v. refl.

נשען, נסמך, נתמך

to lean, to be supported,

izo poka kuenta de su mandado i se asofrio sovre palavras de otros en koza ke podia el saverlo bien (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

si es ke loke alivianan la djente, ya tienen sovre ke asufrirsen, ke ya ay sevara en los livros (Pele Yoets I, Viena 1870)

no vos asofrash sovre el sin preguntar a el haham, porke puede azer diferensia i ken no es pronto en los dinim le parese todo uno (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



45450

asolombrar v.

נתן צל, כיסה בצילו; נתן מחסה; רדף (ע''י שדים ורוחות); החשיך

to give shade, to cover in its shade; to give shelter; to persecute (by demons and ghosts); to darken

I avia tiendas de arvoles ke aprimio las puntas de los arvoles uno kon otro i asolombraron enriva de eyos (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



45730

asonarse v. refl.

קינח את אפו

to wipe his nose

no komo algunos ke se asonan en la riza de enfrente i salta la eskupina de otro i se askea (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



45780

asoplar v.

נשב, נשף, אוורר

to blow, to exhale, to ventilate

asoplo un viento de akeya fuente kon un guezmo muy bueno ke retornava el alma. (Meam Loez Bereshit)



46100

aspekto m.

מראה, חזות, בחינה, צורה, הבט, מבט, הופעה, דעה

apearance, form, look, opinion

[...] kale aprontarla de una manera a ke tenga un aspekto (gorunush) de fiesta (El gid, Istanbul 1967)



46240

aspro (gr.) m.

פרוטה, מטבע שנהג במזרח (''לבן''); נדבה

a penny, a currency used in the East ("white"); handout

fue el esklavo i merko de akeyos aspros una vara para harvar a su senyor, si ay kantidad para las penas ke merese el esklavo el malo el este (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

ke esto asemeja a un rey ke le dio a su esklavo aspros para ke merke mantenimiento i ke se mantenga (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



46260

asta prep.

עד, עד ל-

until

lo dotrinavan los savios i lo sovreforsavan asta ke lo azian kazar. (Meam Loez Bereshit)

Le respondio el rav 'ha-Ari asta aki tengo lisensia de dezirvos (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

asta ke nasio Avraam Avinu i enpeso en su tiempo a pensar en su daat el dia i la noche (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

En kada vazo ke bevia kada uno de eyos bevia el rey en kada vez asta ke se emborracho (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

savresh ke 'Hodu es la India i Kush es la Kina [...] i no es la 'havana ke no enreino salvo de 'Hodu i asta Kush solo i no mas (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



46470

astrolojía f.

אסטרולוגיה

astrology

la segunda es la jeometria en la kual se konprende tanbien la estrolojia i la musika (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)



46490

astronomía f.

אסטרונמיה

astronomy

se perfeksiono en la astronomia, matematik, filozofia i en los estudios sekretos de la kabala (El gid, Istanbul 1967)



46510

astrónomo/astronom m.

אסטרונום

astronomer

nuestra istoria es de alta valor, si mos interesamos a eya, remarkamos los selebres savios del Talmud, los grandes savios dela Espanya, doktores en todas las sensias, filosofos, astronomos, poetas, ministros i ombres de estado ke azen la onor de nuestro puevlo (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



46650

asuka/asúkar m.

סוכר

sugar

non toman savor afilu de la miel de panal i de asukar rozado (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



46980

asur (ebr.) adj.

אסור

forbidden, not allowed, prohibited

Es asur a el ombre ke harve a su mujer (Shevet musar, Const. 1740)

todo modo de eskritura de Ley es asur de kemarlos i depedrerlos kon la mano i ken tal aze lo harvaran bet din makat mardut ke es harvarlo sin taksa (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)



47040

asuvir v.

טיפס, עלה; העלה

to climb, to rose; to bring up

I stuvo meldando ayi yom ve-layla sesh anyos, bi-kdusha uv-toara asta ke tuvo zehut ke asuvian a su neshama kada noche a la yeshiva de los sielos, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I es ke los reyes uzan a enprezentar espadas kon diamantes i otras djoyas i ansi van estos prezentes a klasa a klasa, tanto abashando i asuviendo, (Lel Shimurim, 1819)

si izimos esta mankansa kon muestra lokura ay milizina para esto ke muestros manos ke lo echaron eyas ke lo asuvgan (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

arrodeando por las kayes, asuve eskaleras i abasha eskaleras be-ofan ke kuando torna a kaza ya esta muerto kansado (Pele Yoets I, Viena 1870)

yetser ara es enemigo de la presona segun disheron hahamim ke abasha i lo sonbaye i asuve i kontraya sovre el (Pele Yoets I, Viena 1870)



47060

asuvirse v. refl.

רכב, עלה על סוס; העפיל, טיפס, התרומם

to ride, to ride a horse; to climb, to ascend

un dia en su enbeleko en su iyun se asuvio al sitoh i estava dando voltas tanto fue enbeleko suyo (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



47200

atado adj.

קשור, מחובר, מאוגד, צרור; מחוייב; אדוק

tied, connected, bound, bundled; committed; pious

Toda koza ke es atada i siyada i kontada i mezurada no tenemos reshut por tomar de ayi (Menorat 'Hamaor, 1762)

Todos son igualmente kon santedad onestedad, i el rey santo estara atado kon su amistad en los salones entre el puevlo. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

estando en las oras trusho un kaikchi goy un muerto arrastando por la mar atado kon una kuedra en el kaik (Bene Avraam, 1773)



47325

atagantarse v. refl.

נטרד; התייגע, השתעמם; נמלא גועל, נמלא בחילה

le aze komo uzo asta ke se ataganta i lo tiiene por koza barata (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



47330

ataganto m.

מטרד, טורח; שעמום; גועל, בחילה

nuisance, trouble; boredom; Disgust, nausea

sea por tseniut sea por non ayga atagento (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



47730

atar v.

קשר, חיבר, צרף, אגד, איגד; סגר עיסקה; סמך על, נתן אמון ב-

to bind, to connect, to attach; to close a deal; to rely on, to trust in

No kortash i komesh verdura de el maso ke lo ato el ortelano (Menorat 'Hamaor, 1762)



48100

atemado adj.

חסר אונים, אפס כוח (שרוי באפיסת כוחות); הרוס, מושמד, מוכה

ke si no fueran eyos fueramos atemados (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



48130

atemar v.

התיש, ייגע, הוציא את הנשמה; כילה, השמיד, איבד

to exhaust, to tire, to take out the soul; to destroy, to bring loss

siendo el Sh.Yit. muy piadozo, ke no envelunta de atemar a los malos, (Meam Loez Bereshit)

ma aserkandose a la tierra, siendo la djente kedaron en su pizma, fueron atemados. (Meam Loez Bereshit)

i ateman sus vidas i sus anyos en la vanidad i lazran i no alkansan nada (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



48140

atemarse v. refl.

נבעת, נחרד, התייגע; כלה, נשמד; התאבד

to be terrified, to be bored; to, destroy; to commit suicide

Despues de 12 mezes su guf se atema i sus almas se les kema (Menorat 'Hamaor, 1762)



48170

atemo m.

קץ, סוף, גבול

end, limit

Vedo A' a braso de su santedad a ojos de todas las djentes i veran todos atemos de la tierra la salvasion de muestro Dio. (Tefilat kol Pe,1891)



48230

atensión f.

תשומת לב; התחשבות

attention; consideration

Azed aki un poko atansion, keridos lektores. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

En los shirim o las poezias no se aze tanto atansion en las eskrituras puntualmente (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



48460

atersiar v.

חילק לשלושה חלקים, שילש

to divide into three parts, to triple

i se lo van asegundeando i aterseando en su boka (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



48525

atidot (ebr.) f. pl.

עתידות

rekonto a mi ke en su salir de ayi kon un senyor haham ke savia atidot i le disho en su espartision por su kamino estas avlas (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



48560

atinar v.

הבחין, הבדיל, הרגיש, שם לב; מצא את מה שגישש אחריו, גילה בעיניו; למד; קבע בדעתו

to discern, to distinguish, to feel, to notice; to find what he groped after, to discover with his eyes; to learn; to determine

siendo esta serka de la tierra, su relustror es muncha ke no es posivle atinarlo. (Meam Loez Bereshit)



48570

atinarse v. refl.

הבחין

to notice

se atinava de un kavo de mundo al otro i se guardo dita luz para los tsadikim, (Meam Loez Bereshit)

ke no se atinara ke estan enbatakados de sangre (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



48590

atirar v.

משך, משך את הלב, פיתה

to pull, to pull the heart, to seduce

El puevlo de Yisrael kere azer atirar las piadades del Dio santo ke poze su providensia sovre el (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



48920

atorgar v.

הודה, הכיר ב-; התוודה; הצהיר; הבטיח; נעתר

to admit, to recognize in; to confes; to declare; to promise; to agree

atorgaron todos ke su djudezmo era de alma i de korason i no por algun interese, (Meam Loez Bereshit)

I todos los hahamim atorgan ke este zehut de la akeda no ay akavamiento para el (Meam Loez Bereshit)

Atorgan yo delantre de ti A' mi Dio i Dio de mis padres sovre toda la mersed ke izites kon mi (Tefilat kol Pe,1891)

siendo todo el ke atorga en la avoda zara i dize ke es vedra komo si kafrara en toda la Ley en todos los neviim i en todo lo ke enkomendaron los neviim (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

I kuando entravan los edim a dar algun edut falso arrodeavan todas las ruedas i gritavan todas las hayot i les paresia a los edim ke se iva a destruir el mundo i de el miedo atorgavan la verdad (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

se maraviavan de ver su hohma ke era sin kantidad i atorgavan en las vedrades (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



49020

atornar v.

חזר, חזר אחורה

to go back

Mia veluntad delantre del Dio ke apoze veluntad en echas de muestras manos i atorne el Sh.Yit. kon mozotros en este echo i mos ayude porke muestro mehuvan es por kavod del Sh.Yit. i su shehina ke esta en galut por muestros pekados. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)



49080

atorsedor m.

שטן

Satan

Me eskapes de atorsedor de enkuentro malo (Tefilat kol Pe,1891)



49160

atorvar v.

הבעית, הפחיד; בילבל; עכר

to terrify, to frighten; to confuse

No me aturven suenyos malos ni pensamientos malos (Tefilat kol Pe,1891)

este penser aprovecha por ke no atorve ni se tome muncho saar si le vino algun mal a la kavesa ? otro ke tomara las kozas kon repozo i kon pasensia (Pele Yoets I, Viena 1870)



49170

atorvarse v. refl.

נבעת, חרד, דאג

to fear, to be anxious, to worry

se atorvaron de sus fases de la verguensa ke les kayo la kara en la tierra. (Meam Loez Bereshit)

Komo oyo akel ombre ansi, se atorvo delantre de eyos i les respondio i les diso: (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Komo vido Belshatsar dedos eskriviendo i no vido molde de guf se atorvo muncho i kijo entender la eskritura (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

me atorve muncho de lo ke vide en la azeite, ke tu sos aparejado para enreinar sovre los djidios sin ningun safek (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



49300

atrás adv.

אחורה, מאחורי; מלפני (זמן), אחרי

back, behind; before (time), after

Si no me respondera, me tornare atras. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I disheron a el: vate atras, Aleksandros, ke non puedes pizar en tierra de los ke sierven a el Dio. (Ben Gorion, 1743)

i los mal'ahim lo resivieron i lo tornaron atras a su sitoh (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



49850

atristar v.

העציב, ציער

to sadden, to cause grief

I se atristo Aleksandros por su kavayo muncho. (Ben Gorion, 1743)

No paso munchos anyos Ribi Moshe se alimunyo i se atristo kon la muerte de su ermano ke fasilmente no se konortava. (El Gid,1967)



49860

atristarse v. refl.

הצטער, נעצב, התעצב אל לבו, נעגם

to be sorry, to be saddened

I ovieron de mozotros ke estuvieron gustozos de las palavras de el apifior, ma partida de eyos se atristaron segun la uzansa de los djidios (Shevet Yeuda, Viena 1859)



49900

atrivir v.

העז

to dare

i dito rey de Yerushalayim siendo era savio i entendido no se atrivo por pelear kon los givonim, el kon su fonsado (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



49910

atrivirse v. refl.

העז, נאזר עוז; התחצף; הסתכן; החליט, קיבל החלטה; סמך על, בטח ב-

to dare ; to be rude; to risk; to decide, to make a decision; to trust, to trust in

me disheron los arelim: komo te atrivistes a venir kon este frio (Yede David, 1867)



50090

atuendo m.

כלי, כלי מטבח; מי שמהססים להטיל עליו אחריות; סיר לילה

utensils, kitchen utensils; those who hesitate to take responsibility; potty

De esta manera se lavan las manos para komer: toman el djarro (o otro atkuendo) de la mano derecha a la siedra (El gid, Istanbul 1967)

Todo modo de atkuendo (alet) ke son menesterozos a lavoros defendidos en shabat son tambien defendidos de tokarlos en shabat, por exempio: martio, tijera, metro, stilo, lampa mezmo ke no esta asendida, letras de komercho, bonos, chekes, paras ... (El gid, Istanbul 1967)

las matsot deven ser echas kon aguas ke se incheron doche oras antes i ke estuvieron repozando en atkuendos tapados (El gid, Istanbul 1967)



50360

aumado adj.

מעושן, מעלה עשן

smoky

en su negro mazal salio [su vino] guezmo de tufo aumado koza ke no se puede bever (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



50420

aún adv.

עדיין, עוד, אפילו

still, more, even

i ansi aun ke ditas komadres podian azer lo ke les enkomendo Par'o por dos sibot: uno es por ser komando de el rey ke el ke refuza merese matado i se yamavan anusot (Meam Loez Shemot I)



50430

aún conj.

למרות, בלי להתחשב ב-

although, regardless of

i aun ke tiene munchos ijos, si no tiene ija no afirmo su ovligo. (Meam Loez Bereshit)

aun ke toda su vida fue penando de mal en mal, resivio los yisurin kon buena veluntad, (Meam Loez Bereshit)

I aun ke siente toda la parasha enel ka'hal de boka del hazan ke la melda enel Sefer Tora, (Meam Loez Bereshit)

i ansi, aun ke todos no eran hahamim de saver estudiar Gemara, (Meam Loez Bereshit)

aun ke son de 'hagada, para el son muy karos i ondos, (Meam Loez Bereshit)

Aun ke ya dishimos ke si no kere komer pan i se kere pasar kon frutos, ya puede komer afuera la Suka, aun kon todo es Mitsva de komer 14 pransos en los siete dias de Sukot. (El Gid,1967)

aun ke esta eskrito en el dia tresero, se konkluyo el kuarteno; (Leket 'ha Zo'har, 1855)

aunke todos estamos enkomendados i de la ley santa, asegun ke lo dezimos kada dia dos i tres vezes (Lel Shimurim, 1819)

I lo propio izo onde Yitshak por su grande fieldad; aunke i Rivka era tanbien manyera, tanbien le dio el Dio b''h el grande prezente kon Yaakov. (Lel Shimurim, 1819)



50460

aunado adj.

מאוחד; מאחד, מייחד; בהסכמה עם

united; unifying; agreed with

Tus dos pechos (tus dos kapos rejidores, el koen gadol i el rey, ke de eyos te proviene tu kumplimiento moral i material) van a ser entonses siempre aunados komo dos melisios para giar sus fideles kon djustedad, (M''L Kantar de los Kantares,1899)



50480

aunar/aunear v.

איחד, מיזג; ייחד; עשה לאחיד; קיבץ יחד

to unite, to merge; to set aside; to make uniform; to group together

en su livro el mesklo los uzos i leyes de los savios de los eshkenazim i sefaradim i los auno (birleshmek) (El gid, Istanbul 1967)



50490

aunarse v. refl.

התאחה, התאחד

to unite

uvo otro apanyamiento grande de munchos reyes ke se adjuntaron en un lugar i se aunaron por pelear kon ahadut uno kon Yeoshua (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



50540

aunke cf. aún ke

Ke, aunke komo bivos umanos se van a servir entonses de todos los menesteres del kuerpo, pero va ser todo kon djusta idea i sin ninguna mesklita de penserios malos i dezeos demazia dela natura, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

I ke non se arravien ninguno de eyos aunke los menospresien (Shevet Yeuda, Viena 1859)

aun ke ay a El mil de miles de miles i milarias de milarias de milarias de kitot de malahe hasharet ke lo sierven i lo alavan no enveluntan sino a su alavasion de Israel (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



50840

auzado adj.

מורגל, רגיל

accustomed

ke kedo auzado en muestras bokas del tiempo de Yeoshua por dezir por dezonra: makedanos (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

solamente el era auzado a kalifiarlos (El gid, Istanbul 1967)



50890

av (ebr.) m.

אב (החודש)

Av (the month)

Desde la tekufa de Tamuz asta 16 de av vaday se topan ditos danyadores (Menorat 'Hamaor, 1762)



51120

avaná (ebr.) f.

הבנה, משמעות

understanding, meaning

kuando para entender la 'havana de las avlas, (Meam Loez Bereshit)

I lo izieron esto para ke el 'hamon 'ha-am entiendan la 'havana de la parasha. (Meam Loez Bereshit)

I por estos maasim tovim ke azia, tuvo zehut ke le dezian entre suenyos ke la avana ke entendio en el maamar del Zohar no era la avana sierta, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)



51230

avansar v.

התקדם, קידם; השתפר; חסך

to advance; to improve; to save

la rikeza de la presona i akeyas bolsas de moneda ke tiene no los avansa el kon su sensia (Meam Loez Bereshit)



51310

avantajar (port.) v.

באירוניה: לחסוך

(in irony:) to save

todo su tino lo tiene enbarasado en avantajar dinero (Meam Loez Bereshit)

kada uno prekuro de avantajar i akresentar sovre lo ke le desho su padre (Meam Loez Bereshit)



51340

avantaje m.

יתרון, עדיפות, קדימות, זכות קדימה; ''זכות'' בחשבון בנק

advantage, priority, credit in a bank account

Si aras ansi, tornaras a tu fortaleza mejor ke antes kon muncho avantaje. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Aora torna a rekontar el Dio santo los avantajes espirituales ke va posedar entonses, en tiempo dela geula, el puevlo de Israel, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Esto es avantaje muy grande por la persona ke pensa bien ke es su mision en este mundo. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



51550

ave f.

עוף; כינוי לאדם חסר יוזמה, כבד ומסורבל

fowl; a nickname for an uninitiated, heavy and cumbersome person

La ave ke se yama sidguenya aun kon todo ke se aze tevila despues ke se adjunta kon su zahar kon todo es tame (Shevet musar, Const. 1740)

I enkontro kon aves grandes, i tenian kara de ombre i avlavan en grego, (Ben Gorion, 1743)

I tenblo Aleksandros de las aves, i se fue atras kamino de vente dias, (Ben Gorion, 1743)



51610

avel (ebr.) m.

אָבֵל; אבלות, שבעת ימי אבל

mourner; mourning, seven days of mourning

siendo ke su padre Yaakov estava avel por el, (Meam Loez Bereshit)

a tanto ke afilu el avel, ke no tiene odren de meldar ninguna lision (Meam Loez Bereshit)

El ke anda por konsolar a los avelim ke eyos estan kon mofina i ansia i les avla konsuelos (Menorat 'Hamaor, 1762)



51630

avelut (ebr.)

אבל, ימי האבל; אבלות, משך האבל

days of mourning; mourning, the duration of mourning

Todo el ken se piedre kon sus manos no guadraran avelut por el ni le aran 'hesped, (Meam Loez Bereshit)



51670

avenimiento m.

השלמה, התפשרות, פיוס, התפייסות

accepting, compromise, reconciliation

ke bushkas de meter shalom i no topas avenimiento (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



51880

aver (ebr.) m.

אוויר, רוח; אווירה, אטמוספירה; אקלים, מזג אוויר, סבר פנים

air, wind; atmosphere; climate, weather, hospitality

Disho a eyos: lugar de mi morada es muy bueno, i es una torre ke bola por el aver (Leket 'ha Zo'har, 1855)

komo los poyikos ke denpues ke salen de la kashka no pueden tan presto bolar en el aver (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

anoche sali por vertir aguas i vide el sol en medio dia, i alevante los ojos i vide a ti bolando por el aver i espandido sovre el bet amikdash komo ora una (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



52030

averá (ebr.) f.

עבירה, חטא

crime, sin

i se aleshen de las averot, (Meam Loez Bereshit)

El borrachon todas las averot le paresen derecho (Shevet musar, Const. 1740)

estando entremetido en la avera yuzudearon dos tres turkos i lo prendieron i lo yevaron enderecho ande el shofet (Imre Bina, Belgrad 1837)



52080

averguensado adj.

בוש, נכלם, מבוייש

embarrassed, ashamed

I sierto ke se topara muy averguensado por no saver ke responder, (Meam Loez Bereshit)

mira a ke no seamos, h''v, averguensados de las nasiones por sus rijos ke tienen, (Lel Shimurim, 1819)



52100

averguensar v.

בִּיֵּשׁ, השפיל, פגע בכבוד, העליב, ביזה

to put to shame, to humiliate, to offend, to insult, to despise

no kijo averguensar a sus ermanos delantre de los mitsriyim (Meam Loez Bereshit)

Me averguensi i tomi este livro en mi mano, enpero no se ke ay eskrito en el. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)



52110

averguensarse v. refl.

התבייש, בוש בחברה, גילה חוסר בטחון עצמי

to be ashamed, to show insecurity

tu te averguensas de azerlo kon la kara deskovijada, (Meam Loez Bereshit)

Todo lo ke enveluntas demanda de mi, i no te averguenses, ke yo te are tu gusto. (Meam Loez Bereshit)

se averguensa de dar a saver su pasada, (Meam Loez Bereshit)

ke se mayorge el ombre para servir a su kreador i ke no se averguense de los ke kitan burla (Pele Yoets I, Viena 1870)



52340

aviejentado adj.

זקן מאוד, ישן נושן

very old, old-fashioned

en tomando el ijo la djuben vieja aviejentada tomo la izo en dos pedasos (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



52570

avista adv.

מיד, בו בזמן

immediately, at the same time

i avista vino en Yerushalayim, i vino a mi kaza i bezo mis manos i mis pies (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

i avista de avlarle el mesharet, salio el sheh kon prisa grande (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



52640

avizar v.

הודיע, פירסם, מסר הודעה, הכריז, תידע; הזהיר

to announce, to give notice, to declare, to inform ; to warn

I munchos milagros no se eskrivieron en la Ley por el taam ke avizare enel segundo livro, (Meam Loez Bereshit)

I avizan los savios ke Adam 'ha-rishon era muy grande, (Meam Loez Bereshit)

Por esto tuvi kargo de avizar en kada koza de ken la deprendi. (Meam Loez Bereshit)

i por esto tuvi kargo de avizar en el kavo de la parasha en ke lugar viene la 'haftara, (Meam Loez Bereshit)

Kere avizar por el ke durme en solombra de un datilar solo o en la solombra de la luna (Menorat 'Hamaor, 1762)

i la razon era ke enel presipio de todas las mishnayot mo lo avizara esto i ke mos diera a saver ke todos los dinim ? los resivio Moshe rabenu en Sinay (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



52645

avizarse v. refl.

פורסם, תודע, הוזהר

to become known, to be warned

i las mas de las kozas se avizaron en sifras. (Meam Loez Bereshit)



52670

avizo m.

הודעה, מודעה, בשורה, ידיעה; דעה; עצה

message, ad, in line, news; opinion; advice

i muncha djente no tienen avizo de el metsiut de la parasha en ke es lo ke avla. (Meam Loez Bereshit)

ni tienen avizo de ninguna koza, (Meam Loez Bereshit)

para ke las entiendan toda la djente i tengan avizo del rijo del djudezmo, (Meam Loez Bereshit)

i por avizo de esto dize el pasuk: ''Afar min 'ha-adama''; (Meam Loez Bereshit)

I tambien para ke le sierva de avizo ke es menester el ombre azerse del bovo (Meam Loez Bereshit)

Por esto se le afirmo la maldision a Haman i sus ijos ke fueron enforkados en el madero del bet amikdash por avizo ke todo el mal les vino porke baldaron la fragua del bet amikdash (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



52680

avla f.

דיבור, דבר; נאום, הרצאה, דרשה, שיחה (ברדיו, בציבור), כושר דיבור

speech, lecture, sermon, conversation (on the radio, in public); speaking ability

ke ninguno sea lisensiado de pujar ni menguar, ni trokar, ni demudar ninguna avla (Meam Loez Bereshit)

ma siendo no konosiya su avla de los filahim iva apregonando kon otro modo de avlas (Meam Loez Bereshit)

si me-hamat ke el lo eskrivio a su modo kon modos de avlas espanyolas, (Meam Loez Bereshit)

ke es un livro muy luzio, pero sus avlas son muy serradas. (Meam Loez Bereshit)

kuando para entender la 'havana de las avlas, (Meam Loez Bereshit)

i lo ke ize yo no es si no trezladar sus avlas de leshon 'ha-kodesh en ladino (Meam Loez Bereshit)

tanto ke sea algun maase ke se trusho apropozito en medio de la avla. (Meam Loez Bereshit)

ke toda su avla era en targum, (Meam Loez Bereshit)

I estas son las kushiyot ke ternesh ke demandar en ditas avlas: (Meam Loez Bereshit)

Disho una avla de echizo i les detuvo la nave (Menorat 'Hamaor, 1762)

Siendo ainda estava kazado kon Vashti i por esto no pudo entender la soltura de ditas avlas (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

i dito akojimiento de Israel izo Yeoshua por kastigarlos kon avlas razonavles por ke siervan a el Sh.Yit. kon emuna kumplida (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

malgrado ke yo no me apronti para una konferensia, ni ke posedo las kualidades de un konferansero fui enkorajado por mis kolegas para avlarvos una chika avla (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

rekonto a mi ke en su salir de ayi kon un senyor haham ke savia atidot i le disho en su espartision por su kamino estas avlas (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

ainda puede ser ke el propio ke la disho akeya avla eskrivio en otro lugar areves de eya (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

i esta djente vienen enkuentra de lo bueno por meldar alguna avla manka enel livro de un pilosof (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

i makare entendieran el ladino de sus avlas i makare se rijiran rijo ke se rijian los ke odrinaron los livros (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

su avla era poko i kon muncho repozo (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



52760

avlador/dera m.

מרצה; דברן; מליץ יושר

lecturer; talker; advocate

Mijor es loko kayado mas ke haham avlador (Shevet musar, Const. 1740)

I se djuntaron en una todos los sheluhim, i kedaron entre eyos ke Don Vidal Benveniste ke sea el avlador delantre el apifior, por razon ke era haham en todas las hohmot i savia bien la lengua latina (Shevet Yeuda, Viena 1859)



52765

avlante n.

דובר/ת (שפה)

speaker (of language)

I entro en nave por ir a una de akeyas izlas, i ayo ayi varones avlantes en grego, i su boz oyia i a eyos non veia, i temio muncho de eyos. (Ben Gorion, 1743)



52770

avlar v.

דיבר, הירצה, שוחח, החל בשיחה

to talk, to lecture, to converse, to start a conversation

i muncha djente no tienen avizo de el metsiut de la parasha en ke es lo ke avla. (Meam Loez Bereshit)

Le parese komo ke esta avlando kon el facha kon facha (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

ke los muertos saven lo ke akontese entre los bivos i avlan unos kon otros inde mas kuando son kerovim (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

es avon grande komo kuando avla entre tefilin de la mano al dela kavesa (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

Denpues mos avlo el apifior kon mucha estima (Shevet Yeuda, Viena 1859)

I entimaron a ke non avle uno en lo ke esta avlando otro (Shevet Yeuda, Viena 1859)

Kon esto no tenesh lisensia de avlar delantre de mi otro ke en este solo (Shevet Yeuda, Viena 1859)

va avlar, le dizen guarda tu luenga de avlar mal i tus lavios de avlar arte (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



53040

avlastón/a adj.

פטפטן, להגן

chatterer

de la boka, sera avlistana; del korason, sera seloza; de la mano, sera ladrona; (Meam Loez Bereshit)



53090

avoda (ebr.) f.

עבודת ה', טקס דתי, תפילה; עבודה, משימה; סדר ''העבודה'' (יו''כ)

worship of God, religious ceremony, prayer; work, task; the "Avoda" order (Yom Kippur)

Sinyor del mundo, en muestro suvir sovre muestro korason ke no mas de el tiempo akortimos en tu avoda i en entremetiendo de tu Ley santa i afirmamiento de tus mitsvot (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)



53110

avodazara (ebr.) f.

עבודה זרה

idolatry

i ayi tienen una figura de palomba i la sierven komo avoda zara, (Meam Loez Bereshit)

siendo todo el ke atorga en la avoda zara i dize ke es vedra komo si kafrara en toda la Ley en todos los neviim i en todo lo ke enkomendaron los neviim (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

i todo este din es en Erets Israel ke keremos ke este limpia de todo modo de enkonamiento i las umot ke eran moradores de Eavoda zararets Israel estavan enbatakados muncho detras de servir avoda zara (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

depedrer depedreredesh a todos los lugares ke sirvieron ayi avoda zara los goyim en los lugares ke vozotros eredastesh (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)



53170

avón (ebr.) m.

עוון, פשע, חטא

iniquity, crime, sin

para ke akel tsaar les sea kapara del avon ke izieron kon Yosef. (Meam Loez Bereshit)

Los benoniyim, kere dizir ke sus avonot i sus zehuyot kontra (Menorat 'Hamaor, 1762)

Le diseron: ''mos tienes ke dezir agora ke avon izites, ke ansi i ansi avlo el rav 'ha-Ari por ti; (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Si mos dizes la verdad, le rogamos ke te de algun tikun para tus avonot ke izites; (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

ke metio en tino dito Yosef de la Reina a ke viniera el Mashiah. I ba-avonot por muestros pekados no pudo ser, i era esto de los tiempos antiguos porke no savemos en ke tienpo hue este maase. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

es avon grande komo kuando avla entre tefilin de la mano al dela kavesa (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

Disheron eyos alado: be-avonot, ke ya pasaron kuantos anyos i non vino, lo kual siendo ke Eliau era navi, supo la verdad ke en los dos mil anyos trazeros tenia ke venir el mashiah (Shevet Yeuda, Viena 1859)



53180

avot (ebr.) m. pl.

אבות

patriarchs

Djustamente komo eran los grandes personajes antiguos, tales ke los avot a-olam, Moshe rabenu, etc. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

i mos enkomendo sheshentos i treze mitsvot kon todos sus kelalim i sus peratim i todas las palavras de avotenu z"l (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

i siendo asi ke el kovdisia i desea la alavasion de Israel i sierto es ke es por tener piadad i por amor de los avot ke izieron su veluntad (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

ke ternesh ke demandar ke es el kavzo ke en esta masehta de Avot mos dize ke Moshe resivio la Ley i la fue entregado de dor a dor (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



53360

avrir v.

פתח, פקח, חלץ פקק, נתן סם משלשל

to open, to inspect, to extract cork, to give a laxative drug

Kuando avrio el rey la kasha i vido ke era yena de tierra, resivio muncha ravia (Meam Loez Bereshit)

ke el ikar fue para avrir los ojos del mundo ke sepan las mitsvot ke komando la Ley de azerlas (Meam Loez Bereshit)

I avre a nos A' muestro Dio en esta la semana i en kada semana i semana puertas de luz, puertas de bindision, puertas de gozo, puertas de delisia, (Tefilat kol Pe,1891)

en supito avrio su boka i disho beraha de atse-besamim (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



53630

avrirse v. refl.

נפתח; הנץ; פתח עצמו, התוודה, גילה ליבו; קרע, פרם; התגבר על ביישנותו

to be opened; to bloom; to open himself, to confess, to reveal his heart; to rupture; to overcome his shyness

i despues se avrieron las ventanas de los sielos i fue abashando luvia sovre la tierra (Meam Loez Bereshit)

Mi senyor, mis lavios i mi boka se avrieron por denusiar tu loor i tus maravias. (Lel Shimurim, 1819)

Si estava komiendo pat - bekisnin ke es (kek, borekas, biskochos) i se le avio la gana i komio bastante i se arto, enstonses a la fin dira birkat amazon (El gid, Istanbul 1967)

a punto se avrio la tierra i kayeron eyos i sus livros abasho no kedo de eyos ninguna senyal de eyos (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

i los kanates de adientro se avrian para adientro del 'hehal i kovijavan a sinko pikos de la pared de adientro (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



53710

avuelo/a n.

סב/סבא, סבתא

grandpa/grandma

Mi aguelo Avra'ham, i mi padre, Yaakov, se prevaron i no pensaron en las kozas del Sh.-Yit. (Meam Loez Bereshit)

yo so djudio, mi lingua la lingua ebrea me es plaziente mas ke otras linguas, siendo ke eya es la eredad de nuestros avuelos, eya es el restante de nuestras kozas valutozas delos dias antiguos (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

es akel ke konserna nuestra lingua, la lingua de nuestros avuelos el ebreo (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



53720

avuelos m. pl.

אבות

patriarchs

lo ke nunka tal se oyo en tiempo de tus aguelos los reyes pasados (Meam Loez Bereshit)



53770

ayá adv.

שם, שמה

there

Si se le amataron noche de shabat las luzes en lo ke estava komiendo en la Suka, i tenia Luz asendiendo en su kaza, le es permetido de salir de la Suka i irse a su kaza i komer aya. (El Gid,1967)



53960

ayar v.

מצא

to fund

I Noah ke ayo grasia en ojos del sh. yit. kulpo konel vino (Shevet musar, Const. 1740)

I kaminaron mas, i ayaron hayot grandes su altura kuatro pikos, i tenian tres ojos pintados kon tolondros. (Ben Gorion, 1743)

I lo ayaron i lo yevaron delantre Poros, rey de la India. (Ben Gorion, 1743)

Por ayar grasia i sezo bueno en tus katares i en ojos de todos muestros veentes para tu sirvimiento (Tefilat kol Pe, 1891)

fayi kon unos turkos me disheron: no te espantas de kaminar por estos kaminos (Mihtav Shelomo, 1855)



54010

ayarse v. refl.

נמצא

to be found

Se aya adientro de geinam rios i arroyos de pez i ashufre ke manan de el teom (Shevet musar, Const. 1740)

i despues de tiempo kuando vine delantre de mi senyor haham [...] le dishe a el lo ke me konto rabbi Lapidot, i se fayaron sus palavras verdaderas (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



54100

aydear (t.) v.

זרז, דירבן, נגש, לחץ לעבוד; רכב, נהג

to spur, to press to work; to ride, to drive

kijeron por aydear a los aznikos, i no kijeron kaminar, i los desharon ayi, ad ayom lo yaman akel lugar ''de los aznos''. (Leket 'ha Zo'har, 1855)



54150

ayegar v.

הגיע, התקרב; הגיע להשג, השיג, הצליח; הקריב קרבן; זכה לראות

to reach, to approach; to achieve, to succeed; to make a sacrifice; to get to see

se entro dientro del manadero i fue kaminando asta ke ayego a la puerta de Gan Eden (Meam Loez Bereshit)

i akel lugar ke ayegastes en el tu korban i se resivio, (Meam Loez Bereshit)

Le kontaron los marineros de la mar ke ay un lugar en la oriya de la mar grande ke ayega asta el midbar .. desolado (Shevet musar, Const. 1740)

se alevantaron unas profetas falsas I los enganyavan i les dizian mira ke el Dio Baruh-U enkomendo ke servash a tal estreya I ke ayegesh delantre de eya korban (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

les respondio Par'o i disho: floshos estash vozotros i muy floshos por esto dizish andaremos i ayegaremos korbanot delantre A' (Meam Loez Shemot I)

ke ayegan a ver el dia diado ke kumple minian el ijo (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

ainda non ayego tu tiempo de espartirte del mundo, a razon ke ainda non se bitereo la fragua de mi palasio en gan eden, ke es un binian muy grande (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

ke enkomendo el Sh.Yit. de fraguar bet a-mikdash ke es una kaza santa i apropiada para ayegar korbanot (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



54170

ayegarse v. refl.

התקרב, בא עד, הצטרף

to approach, to join

I komo se ayegaron los fonsados para pelear, sakaron ditos varones de kovre en el kampo, (Ben Gorion, 1743)

Denpues de esto, siendo se ayegaron los lakerdis, disho el rey ke se vayan agora a komer (Shevet Yeuda, Viena 1859)



54210

ayer adv.

אתמול, ביום אחר שעבר

yesterday

de este modo ke no se sintio tal muy bueno lo vimos ayer (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

i vide ayi un senyor haham enbolvido kon un talet (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

enprezenteme por lo ke ayer no te ize kavod, ke no konosia el ereh de tu neshama (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



54230

ayí/aí adv.

שם, שמה

there

Ayi es lo ke me puedes topar i ser serka de mi (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



54490

ayuda f.

חוקן; עזרה, סיוע, תמיכה, סעד

enema; help, assistance, support, relief

les pagava bien para ke estuvieran en su ayuda. (Meam Loez Bereshit)

Ke savresh ke es ayuda grande a la presona i muncho provecho de mirar al sielo (Meam Loez Bereshit)

siendo ya estan en pas kon Israel sierto viene Yeoshua en ayuda de los givonim (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

dize el menor kon ayuda del Dio el grande el barragan i el temerozo vos deklarare las mitsvot (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



54540

ayudar v.

עזר, סייע, תמך, סעד, הושיט יד

to help, to assist, to support

I ayudolos A' i los eskapo de malos i los salvo ke se avrigaron en El. (Tefilat kol Pe,1891)

I esto es tambien un doktrino para ken estava kaminando en kaminos tuertos i el Dio santo le ayudo i se repintio de su negro i torno a enkaminarse en buenos kaminos, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

i se yama la fama de dita gerra kuando venseran a nombradia de Adoni Tsedek rey de Yerushalayim i por esto les mando a dezir: suve a mi me ayudame (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

i el ke es patron de la huersa mos ayude en este.(Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)



54560

ayudo m.

תמיכה, סיוע, סעד, עזר; מענק

support, assistance, relief; grant

Puertas de ayudo, puertas de rihmision, puertas de mantenimiento bueno, puertas de djuztedad, (Tefilat kol Pe,1891)



54700

azará (ebr.) f.

עזרה, עזרת נשים, יציע

Temple court, gallery, women's part in sinagoge

en la otra kamareta avia un pozo ke sus aguas eran muy dulses i inchiyan agua de el para la djente de la azara (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



54750

azat (t.) adj. & adv.

חופשי, בלתי מרוסן

free, unrestrained

ke estonses esta azat […] para azer loke ke kere porke non ay ken lo kastige (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



54870

azeite m.

שמן

oil

Sontravan de el kuatro rios, uno de azeite fino i uno de balsamo i uno de vino i uno de miel (Shevet musar, Const. 1740)

Se peinan kon el peine i se pasan azeite i pomada (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

A el guezmo de tus buenas azeites i golores de parfumeria ke guezman de tan leshos te izites una buena fama [...] (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

I en la punta de la almenara avia un kantaro de oro yeno de azeite (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

esto mamash en la azeite de la vida del ben adam, si kijo bushkar grandeza se va apresurando para eskaparse la azeite suya (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

me atorve muncho de lo ke vide en la azeite, ke tu sos aparejado para enreinar sovre los djidios sin ningun safek (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



55120

azer v.

עשה, יצר; עזר, סייע, הושיט עזרה

to make, to create; to help, to assist

kada uno bushkava i azia el remedio ke podia (Meam Loez Bereshit)

ni de las mitsvot aze ke mos komando la Ley ke las agamos, (Meam Loez Bereshit)

i munchas kozas ke no las teniash por pekado i las ivash aziendo; (Meam Loez Bereshit)

ke estudia i pensa muncho antes de azerla. (Meam Loez Bereshit)

kon esto tiene buena repuesta diziendo ke los pekados los izo la alma, (Meam Loez Bereshit)

si el Sh.Yit. les da ke aga baskinlik, el mas bayagi se yeva mas muncho (Imre Bina, Belgrad 1837)



55420

azerse v. refl.

נעשה, הפך ל-, היה ל-; העמיד פנים, עשה עצמו; הבשיל, השלים בישולו; מת

to become; to pretend, to make himself; to ripen, to complete its ripening; to die

siendo lo vendemos por esklavo, no es posivle ke se aga rey, (Meam Loez Bereshit)

lo tuvieron tan fuerte kuanto el dia ke se izo el bezero. (Meam Loez Bereshit)

Si esta aziendo muncho friyo i se esta dezrepozando es patur de estar en la Suka. (El Gid,1967)

savresh ke dita megila es menester de azerse komo sefer tora ke sea eskrita kon tinta en gevil o kelaf i kon sirtut en las reglas i deshan un amud sin eskrivir (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

i ya se aze chapuklik [lejero] a yetishear otro lugar (Imre Bina, Belgrad 1837)



55640

azienda f.

רכוש, הון, עושר, נכסים, נחלה

property, capital, wealth, assets, estate

por tomarle su azienda; (Meam Loez Bereshit)

ke rovo alguna azienda del miri i lo mato el reinado. (Meam Loez Bereshit)

i los savios ke entre eyos les davan odren i les dizian de este modo aze i de este modo no agash i kon esto tenesh azlaha en lo ke metesh mano I se muchiguan guestras aziendas (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

porke vide en mi sivdad munchos ke porke kayeron de sus aziendas i kedaron devdores i se dezesperaron la salvasion del Sh.Yit. i se mataron a si mizzmos [...] i se entosegaron (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



55780

azlahá (ebr.) f.

הצלחה, שגשוג, שפע, אושר, מזל

success, prosperity, abundance, happiness, luck

i los savios ke entre eyos les davan odren i les dizian de este modo aze i de este modo no agash i kon esto tenesh azlaha en lo ke metesh mano I se muchiguan guestras aziendas (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)



55960

azniko m.

עַיִר, חמור קטן

donkey-foal, little donkey

kijeron por aydear a los aznikos, i no kijeron kaminar, i los desharon ayi, ad ayom lo yaman akel lugar ''de los aznos''. (Leket 'ha Zo'har, 1855)



55980

azno m.

חמור

donkey

Un ombre era kavayado sovre su azno i kon sapatos en sus pies (Menorat 'Hamaor, 1762)

Disho a eyos: no vos dishe ke el komando del Dio es asta ke viene el ke kargo los aznos? (Leket 'ha Zo'har, 1855)

i me kative yo de ayi, i yo kargan los aznos. (Leket 'ha Zo'har, 1855)



56215

azpanearse (ebr.) v. refl.

התחצף, החציף פנים

to be rude

i djusto oy estando kon mozotros kon las ovejas se azpaneo de dizir este lakirdi una vez i dos i tres (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)



56240

azpanut (ebr.)

עזות פנים, חוצפה, חציפות, ציניות, גסות, וולגריות

boldness, impudence, cynicism, rudeness, vulgarity

kuando lo dize kon ravia i kon azpanut, kuando le enkomendamos ke aga algun servisio mos responde: de ke me komandash a mi (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)



56390

baalé batim (ebr.) m. pl.

בעלי בתים, חברי הקהילה

homeowners, community members

I tanbien kualker baal abayit ke save meldar puede meldar tanbien de este livriko. (Lel Shimurim, 1819)



56400

baavonó! (ebr.) interj.

"בעוונות!"

"because of our iniquities!"

Agora ba-avonot bario i asento i diskrepo el mundo en kantidad (Meam Loez Bereshit)

I ba-avonot muncha djente no lo afirman, siendo no entienden leshon 'ha-kodesh, (Meam Loez Bereshit)



56870

badkar (ebr.) v.

בדק היטב, בלש מישש וחיפש; בדק בהמה כדי לקבוע כשרות; עשה בדיקת חמץ; מישש את הגוף (הטריד מינית)

to check carefully, to detect and feel and search; to inspect an animal to determine kosher; to do a chametz test; to palpate the body (sexually harass)

I badkara en los burakos i en las indrizes (Shevet musar, Const. 1740)



56920

bafo (port.) m.

נשימה, הבל פה, אד,הבל; ריאה

breath, vapor; lung

los bafos ke suven de la montanya a el sielo aflakan un poko la luz del sol (Meam Loez Bereshit)



57100

bagaj/bagaje (fr.) m.

מטען, ציוד

cargo, equipment

ainda chiko de edad ya posedava un grande bagaj de konosensias sovre el Talmud (El gid, Istanbul 1967)



57275

bahladear (t.) v.

איגד, חיבר; התחבר

to bind, to join

ke seash de edut ke le vo a dar mekudeshet ke non se tiene ke bahladear kon otro (Divre Shemuel, 1891)



57370

bailar v.

רקד, חולל

to dance

i vimos ke David hameleh iva saltando i bailando delantre del aron hakodesh (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



57410

baile m.

ריקוד, מחול

dance

Ke ekselente, ke ermoza vista ke va ser entonses, dize el Dio santo, komo el baile de muchos reales (de muchedumbre de puevlo) kuando todos estan alegres i gustozos (M''L Kantar de los Kantares,1899)



57600

bakas(h)ot/d/ (ebr.) f. pl.

בקשות, שירת הבקשות

bakashot (religious piyyutim)

I kon alma rebashada i esprito basho, i kon korason kevrado i majado, enpues ha-rav Zerahaya Halevi empeso una derasha , i disho sekretos altos, i eskapo la derasha kon tefila i bakasha (Shevet Yeuda, Viena 1859)



57920

balansa f.

מאזניים, משקל; מאזן; שיווי משקל; מזל מאזנים

scales, weight; balance; equilibrium; Libra

no se dio la libertedad a todos de azer kozas de hasidut en publiko, i estas kozas son kozas ke tienen pezo i balansa (Pele Yoets I, Viena 1870)



58080

baldar v.

ביטל; ביטל גזירה; שבר; הפסיק, עצר; עשה לבלתי חוקי, ביטל חוקיות

to cancel; to undo shear; to break; to stop; To make illegal, to invalidate

kere ke tornen en teshuva i balden la mala setensia, (Meam Loez Bereshit)

Vera por baldarlo i esgombrarlo kon teshuva shelema (Shevet musar, Const. 1740)

I todo el ke akonseja sovre nos i sovre Israel konsejo ke non el bueno i pensamiento ke non el bueno, balda su konsejo (Tefilat kol Pe,1891)

i baldo konsejo de djentes, vedo pensamientos de puevlos. I fue dicho: akonsejad konsejo i sera baldado, avlad koza i no se afirma, ke kon nos el Dio. (Tefilat kol Pe,1891)

El ke kavzara a baldar la fragua del bet amikdash sera derrokado el madero de su kaza i sera enforkado (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Por esto se le afirmo la maldision a Haman i sus ijos ke fueron enforkados en el madero del bet amikdash por avizo ke todo el mal les vino porke baldaron la fragua del bet amikdash (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

i le troko el nombre para baldarle la muerte i le echaron nombre muevo (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



58090

baldarse v. refl.

שבת, חדל

to cease working, to cease

siendo dezde ke niftar Yosef a-tsadik se avian baldado Israel de afirmar la mitsva de berit mila ke esto fue uno de los kavzos del galut de Mitsrayim (Meam Loez Shemot I)

le disho ke mire de kitarlo a este mishne ... i se balden sus gezerot de Israel (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

en tu seer de 24 anyos , vernan penserios en tu korason por baldarte de la ley dos anyos i medio (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

Vuestra Ley era verdadera un tiempo, ma agora ya se baldo (Shevet Yeuda, Viena 1859)



58140

baldes adv.

בחינם, חינם אין כסף

free without paying, free

este titolo de ''Am 'ha-sefer'' en baldes no fue dado al puevlo djudio, la sensia djudia meresio este titolo ma le kosto muy karo (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

ke sierto ke no en baldes me engrasio el Sh.Yit. a mi en esta hohma, otro ke para ke aga voluntad de el Sh.Yit.'' (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)



58450

balsa f.

שלולית; מאגר, אגן; בריכה

puddle; reservoir, basin; pool

toma a tu vara i tiende tu mano sovre las aguas de Mitsrayim, sovre sus rios korrientes, sovre las balsas … i sovre sus pilas i sovre todo modo de lugar de akojimiento de sus aguas (Meam Loez Shemot I)

si izo la tevila en una balsa (havuz) mezmo ke no ay 360 kilos de agua ya se konta ke ya izo la mitsva (El gid, Istanbul 1967)



58470

bálsamo m.

אפרסמון (בושם)

persimmon (perfume)

Sontravan de el kuatro rios, uno de azeite fino i uno de balsamo i uno de vino i uno de miel (Shevet musar, Const. 1740)



58480

baltá (t.) f.

גרזן, קרדום; פטיש

ax; hammer

i estava enriva degoyado enbrujada la garganta kon un anteri i el viejo ke estava de debasho estava dado kon balta en la kavesa (Mihtav Shelomo, 1855)



58900

bandajar (fr.) v.

קשר, חבש

to tie, to bandage

Si tiene bandaj en uno de sus dedos, si se lo puede kitar sin ke sienta dolor bien, sino se lava las manos sin akel lugar bandajado (El gid, Istanbul 1967)



58910

bandaje (fr.) m.

תחבושת, אגד

bandage

Si tiene bandaj en uno de sus dedos, si se lo puede kitar sin ke sienta dolor bien, sino se lava las manos sin akel lugar bandajado (El gid, Istanbul 1967)



59220

bankero m.

בנקאי

banker

afilu ke sea negosiante o banker grande es hiyuv de asitiguar una ora al dia i una la noche (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



59710

barabar (t.) adv.

ביחד

together

mozotros tamien kale yorar kon la ley baraber (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



59940

barato adj.

זול

cheap

I bushkan de merkarle el livro de el desdichado de el haham, ke peno tanto, mas barato de lo ke le kosta. (Lel Shimurim, 1819)

ermanos, gostash de merkar de mozotros una buena merkansia i barata? i por mi vida ke es kilipur grande! (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)



60440

barminam/án! (aram.) interj.

בר מינן!, חס וחלילה! לרוע המזל! לא עלינו!

God forbid! Unfortunately! Not on us!

Alevantate i vate a Sefat, i seras li-kvurat Erets Israel, siendo tus dias seran pokos bar-minan (Shivhe 'ha-Ari, 1911)



60540

barragán n. & adj.

גיבור, אמיץ; חזק, חסון; גברי; מי שמפגין את שריריו (אירוני), בעל כוח

hero, brave; strong, sturdy; male; who demonstrates his muscles (ironically), has power

kual es ke se puede yamar baragan? (Meam Loez Bereshit)

I ayi topo kuantos pilares i luzeros de el mundo, barraganes en la Ley mas ke leones, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I su kara komo de leones, i son barraganes i van senyidos kon kuero, i non tienen armas de pelea; (Ben Gorion, 1743)

i me kito a mi komo la felecha del arko en mano del barragan fuerte, (Leket 'ha Zo'har, 1855)

I akeya noche izo konbite grande a ditos mil barraganes suyos i kito los vazos de oro del bet amikdash para bever vino kon la reina i abevrava a sus donzeyas i sus barraganes (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Salieron Belshatsar kon mil mayorales barraganes i resto de mansevos de Israel i mataron al fonsado de Koresh (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Giveon era sivdad muy enkastiliada ke sus kales eran de marmoles i tambien la djente ke en eya todos eran barraganes i enbezados a pelear (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

i el, temerozo muncho, i su vista de barragan grande (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

dize el menor kon ayuda del Dio el grande el barragan i el temerozo vos deklarare las mitsvot (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

esto asemeja a un barragan muy valiente ke es bastante kon su fuersa de alevantar dos kintales de karga (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

si es ke este barragan es patron de daat save su ereh i entiende ke aun ke el es muy barragan,? kon todo esto no se akomete a alevantar karga mas de su kantidad (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



60590

barraganería f.

כוח, עצמה, עוז, שריריות, גבורה, עזות נפש; פילגשות

sStrength, power, courage, muscularity, heroism, courage; concubinage

kuanto a El ay para ke sea senyal komo El es uno i krio kriansas para ke sean testiguos sovre su barragania i sovre la grandeza de su reino (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

para ke no topen ke alavarsen diziendo vensimos kavesera grande de los djidios ke vieron en tu vensimiento i barragania grande (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



60740

barrer v.

טאטא

to sweep

Agora ba-avonot bario i asento i diskrepo el mundo en kantidad (Meam Loez Bereshit)

antes de kontrolar el hamets es bueno ke barra todos los lugares i los almarios i bufes para ke se aga mas fasil el kontrol (El gid, Istanbul 1967)



60910

barro m.

טיט, בוץ, חומר (חימר)

clay, mud

ke las eche en atkuendos de baro i no en kalderas de kovre (El gid, Istanbul 1967)

Aktuendos de barro, fayans, plastik, no ay posibilita de utilizarlos en pesah despues de aversen utilizados entre el anyo (El gid, Istanbul 1967)

ya es savido ke todo los djidios, tanto el menor djidio komo el sinyor rav grande, estuvieron travajando en el baro i en los adoves (Imre Bina, Belgrad 1837)



61080

barva f.

סנטר; זקן

chin; beard

yo los vidi a estos djidios … matados i echados uno enriva de otro i el de debasho era de barva ruvia viejo, i el mansevo era de una barvika preta (Mihtav Shelomo, 1855)



61180

barvika f.

זקנקן

small beard

yo los vidi a estos djidios … matados i echados uno enriva de otro i el de debasho era de barva ruvia viejo, i el mansevo era de una barvika preta (Mihtav Shelomo, 1855)



61280

basar (ebr.) m.

בשר

meat, flesh

si un rey basar va-dam enkomendo una koza en su tierra ay ken akomete a dizir: esto ke enkomendo el rey no lo afirmo porke no se ke razon tuvo el rey de enkomendar este modo de mando (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



61290

basar vadam (ebr.) m.

בשר ודם, אדם

flesh and blood

si un rey basar va-dam enkomendo una koza en su tierra ay ken akomete a dizir: esto ke enkomendo el rey no lo afirmo porke no se ke razon tuvo el rey de enkomendar este modo de mando (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

komo akomete el basarva-dam ke es gota fedionda ke no save lo ke tiene ensima de su techo a kerer alkansar a saver su hohma (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



61320

basear (t.) v.

תקף בהפתעה; חיטט בכיס; גנב; עצר לחיפוש; חיפש בבית/בעסק(משטרה או גנבים)

to attack in surprise; to rummage in your pocket; to steal; to imprison for searching; to search home/business (police or thieves)

i los basearon asta la kamiza i los desharon deznudos onbres i mujeres ? komo las hayot de el kanpo (Imre Bina, Belgrad 1837)

mijor era ke les diera odren de basear las kazas de los mitsriyim a la klara (Imre Bina, Belgrad 1837)



61570

bashiko adj.

נמוך, נמוך קומה, מעט נמוך, נמוך לגילו; שפל, בזוי, נבזה, נקלה, נבל

short, slightly short, short for his age; despicable, vile

el era bashiko i yevava shalvar blanko i se yamava Kamhiko (Yede David, 1867)



61680

basho m.

אדם שפל

a mean person

ke en akea parte eran los nizames bekleando, siendo por ayi es la muraya basha (Imre Bina, Belgrad 1837)



61690

basho adj. & adv.

נמוך; שטוח; שפל, בזוי, נבזה, נקלה; מרמה נמוכה, מאיכות ירודה

low; flat; mean, contemptible, despicable; of low level, of poor quality

Pero Kayin, topandose suelto, le vino en supito a 'Hevel i lo echo en basho (Meam Loez Bereshit)

Eyos lo konsideran komo una espesia mas basha de todos los kriados i les traen a rekordo sus negro komporto i sus pekados enormes ke azian en tiempo de sus bueno (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

Asegun el musafir ke le viene ansi sortian las komidas, ke en siendo djente muy estimados apuntan a meter las komidas muy estimadas i kuando son las djente mas basha no apuntan tanto (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Ay ken dize ke estos panyos boyalis los metio en basho para asentar, i ay ken dize ke los metio por kortinas i por perdes (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I kon alma rebashada i esprito basho, i kon korason kevrado i majado, enpues ha-rav Zerahaya Halevi empeso una derasha , i disho sekretos altos, i eskapo la derasha kon tefila i bakasha (Shevet Yeuda, Viena 1859)



61910

bashura f.

נמיכות, נמיכות קומה; שפלה

shortness; lowland

kon esto vinimos a ti kon aprimimiento de kavesa i bashura de boy i flakeza de fuersa por enmentar i despertar piadades (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)



62055

baskinlik (t.) m.

דומיננטיות, שליטה, עליונות

dominance, control, superiority

i no podia ser kon baskinlik (Imre Bina, Belgrad 1837)

si el Sh.Yit. les da ke aga baskinlik, el mas bayagi se yeva mas muncho (Imre Bina, Belgrad 1837)



62130

basta adv.

די, מספיק

enough

basta ke mos djure ke no le konte a si. padre nada de lo ke paso (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)



62150

basta! interj.

מספיק! די!

enough!

lo bueno es ke se aliviane la persona de eyas i ke no vijite mas ke al rav de la sivdad, padre i madre, eshuegro i eshuegra, tios i tias, ermano grande, su haham i basta (Pele Yoets I, Viena 1870)



62220

bastante adj.

מספיק, די, למדי, מאוד

enough, quite, very

pero ni kon akeyo uvo remedio bastante por munchas sibot, (Meam Loez Bereshit)

Ribi Yonatan no topo ke responderle teana bastante a derrokarle su palavra. (Meam Loez Bereshit)

ke sierto el zehut del ben adam es bastante de boltar el mazal de mal a bien. (Meam Loez Bereshit)



62230

bastante adv.

מספיק, די, למדי

enough, quite

ke fue bastante de dotrinar a la djente a kada uno segun sus manyas (Meam Loez Bereshit)

esto asemeja a un barragan muy valiente ke es bastante kon su fuersa de alevantar dos kintales de karga (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



62440

bastón m.

מקל הליכה, מקל, שרביט; בגט

ke sovre ke esta aziendo luvias o frio toma el bastoniko en su mano i la koracha de tefila (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



62650

batalia f.

מערכה, מלחמה, קרב, מאבק

campaign, war, battle, struggle

Kijo odrenar batalia kon eyas. (Meam Loez Bereshit)

adjunto kon el 30 presonas patrones de batalya bien armados (Meam Loez Bereshit)



63330

bava f.

ריר, רוק; בהשאלה: דברי הבל, שטויות

saliva; figuratively: nonsense

Es porke le trae bavas i mokos i lehot (Menorat 'Hamaor, 1762)



63805

bayagí (t.) adj.

פשוט, המוני

simple, common

akea propia karta ke eskrivio el sinyor rav la eskrive el djidio bayagi (Imre Bina, Belgrad 1837)

i la regla de el mundo es ke si un djidio kere eskrivir una karta, o otro hizmet, si es por mano de algun ombre bayagi le da su paga 20 paras (Imre Bina, Belgrad 1837)

si el Sh.Yit. les da ke aga baskinlik, el mas bayagi se yeva mas muncho (Imre Bina, Belgrad 1837)



63990

baza f.

יסוד, בסיס, אשיה, תשתית, שרשים

foundation, base, infrastructure, roots

Es solamente unos doktrinos morales ke van a tener menester los kapos del puevlo enbezar a sus fideles, ma no la baza de la emuna segun era antes, (M''L Kantar de los Kantares,1899)



64205

bazuy/bezuya (ebr.) m./f.

בזוי/בזויה

contemptible

en anyo de 5580 se alevanto uma bezuya por mar i por tierra i por ande topavan djidio lo matavan kon ziyetes fuertes (Imre Bina, Belgrad 1837)



64550

bedakisé/bidakisé (ebr.)

בית שימוש, בית כיסא

a toilet

i avia un kortijiko chiko por la otra puerta ke por [eya] salian le-vet a-kise (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



64680

beemá (ebr.) f.

בהמה, חיה, בעל חיים;''בהמה'' - כינוי לשוטה

animal, beast; "Beast" - a nickname for a fool

lo mizmo lo akontesio a el rey Avimeleh por kavza de Sara se le serraron los ojos i la boka i la nariz i resto de lugares ke non podian tomar resfolgo tanto eyos tanto sus beemot (Meam Loez Shemot I)

toda la djente i beemot i resto de kriansas ke avian serka de Aaron supeto se incheron de piojos komo ke uviera un anyo ke estuvieron en la galea (Meam Loez Shemot I)

kuando traian los korbanot a degoyar le pasavan la alka sovre la garganta de la beema i enkashavan la otra punta en punta en la tierra i despues la degoyavan (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



64690

beemet (ebr.) adv.

באמת, בכנות

really, honestly

si es ke akometeran tal koza be-emet ke ya salieron de kelal de djente i sierto son mas negros ke las beemot (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



64700

beemod (ebr.) f. pl.

בהמות

animals

I siendo ke todas las beemot i hayot se kriaron de tierra godra i dura, (Meam Loez Bereshit)

I veresh ke en la kriyansa de las beemot i hayot no dize afar (Meam Loez Bereshit)

si es ke akometeran tal koza be-emet ke ya salieron de kelal de djente i sierto son mas negros ke las beemot (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



64810

begilgul (ebr.) adv.

בגלגול, בצורת

in incarnation, in the form of

I savia si es ke avia venido begilgul otra vez, i kuantas vezes vino begilgul (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

i vino begilgul en la ratonera ke tenia rabenu (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



64830

behalom (ebr.) prep.

בחלום, בשינה

in a dream, in sleep

I una noche le disho Eliau a-navi behalom: esforsate i enfortesete en la Ley i las misvot, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)



64880

behirá (ebr.) f.

ברירה, בחירה, חלופה, אלטרנטיבה, רצון חופשי

choice, alternative, free will

en el anyo el tersero, la behira en sus manos por morar ande le plaze (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

despues se aparejaran delantre de ti dos kaminos: uno por gan-eden i otro por ge'hinam, i estonses la behira en tu mano (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



64920

behorá (ebr.) f.

בכורה, זכות בכורה

premiere, premiere right

meresio ser apenado ke se kito la behora de el i se dio a mi, (Meam Loez Bereshit)

kero ke me lo des por parte de la behora; (Meam Loez Bereshit)



65050

beklear (t.) v.

שמר, השגיח, צפה, עמד על המשמר, חיכה

to watch, to be on guard, to wait

ke en akea parte eran los nizames bekleando, siendo por ayi es la muraya basha (Imre Bina, Belgrad 1837)



65180

belá (t.) f.

דאגה, צרה, מזל ביש, נזק, קושי; אחריות גדולה; טורח

worry, trouble, bad luck, damage, difficulty; great responsibility; burden

de una bela mo se izo dos (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



65690

benadam (ebr.) m.

בן אדם, אדם, איש,גבר; ''בן אדם'' - אדם בעל יושרה; אף אחד

man; "benadam" - a person with integrity; nobody

todo esta en la maaraha del ben adam, (Meam Loez Bereshit)

Toda la sudor de el ben adam es tosigo i sam amavet (Shevet musar, Const. 1740)

esto mamash en la azeite de la vida del ben adam, si kijo bushkar grandeza se va apresurando para eskaparse la azeite suya (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

el ben-adam ke kere alkansar mas grandeza se va mas presto porke la neshama es doma a la kandela de la lampa ke ensienden noche de shabat (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

la presona se sonya kon ben adam afilu despues ke esta muerto (Pele Yoets I, Viena 1870)



65840

bendezir v.

ברך, שיבח, הילל

to bless, to praise

also su boz i lo bendisho a el rey kon boz alta enprezente de todo el puevlo. (Meam Loez Bereshit)

kuando se la trusho el Sh.-Yit. a la novia de Adam, los bendisho la beraha de los novios, (Meam Loez Bereshit)

Bendizeme kon la paz i sekutaras a mi i a toda djente de mi kaza i a todo tu puevlo kaza de Israel por vidas buenas i por paz (Tefilat kol Pe,1891)

yamo a sus ijos i los bendisho i les disho: kuanto vos topash vini ala kevura i yo are tefila por vozotros (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

i rogo de mi ke lo bendiga i ke le eskriva a el dos letras de lo ke es para enkolgarselo en su garganta komo kemea (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



65870

bendicho adj.

ברוך, מבורך, מקודש

blessed, sacred

no diras tefila en esta montanya bendicha ke no resivio ningun danyo del mabul? (Meam Loez Bereshit)

-Bendicha sea la nasion de Yisrael, (Meam Loez Bereshit)

I bindichos eyos tus andjeles, los santos i los limpios, los azientes tu veluntad (Tefilat kol Pe,1891)

Bendicho arrelumbran a negrura de ninyeta de ojos. (Tefilat kol Pe,1891)

kuartena, komo ke fueron afilu las nasiones bendichos kon el; (Lel Shimurim, 1819)

I sovre todo disheron la djente de akel tienpo: Bendicho Avraam de el Dio alto, krian sielos i tierra. (Lel Shimurim, 1819)

ermanos, bendicho el Dio ke mos mando milizina para muestra yaga (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

bendicho A' Dio de Israel ke a El konviene yamarle el uno verdadero el antiguo el kontinuan su bien ke krio el mundo (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

Kuando los vido venir, alevanto su kavesa i disho a eyos: ''Venid, mis ijos bendichos de el Dio.(Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

i tresladimos dito maase en ladino para ke lo melden todos, ombres i mujeres i sepan la grandeza de los santos nombres i la grandeza de muestra Ley santa i bendicha.(Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

Sea alavado i enshalshado el nombre del santo bindicho el ke eskujo en su puevlo Israel mas ke setenta umot (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



65940

bendisión f.

ברכה

blessing

ken esta sin mujer no merese tener bendision. (Meam Loez Bereshit)

I avre a nos A' muestro Dio en esta la semana i en kada semana i semana puertas de luz, puertas de bindision, puertas de gozo, puertas de delisia, (Tefilat kol Pe,1891)

Muestro Rey i muestro Dio pon bendision, espasio i prosperidad en toda echa de muestras manos (Tefilat kol Pe,1891)

I kuantas bendisiones arresive la kriatura en akel dia, i endemas el moel ke le dize en la beraha ''El pekenyo lo engrandeska el Dio b''h (Lel Shimurim, 1819)



66180

benoní (ebr.) adj.

בינוני, לא טוב ולא רע

medium, neither good nor bad

Los benoniyim, kere dizir ke sus avonot i sus zehuyot kontra (Menorat 'Hamaor, 1762)



66240

berahá (ebr.) f.

ברכה

blessing

odreno David 'ha-meleh i ovligo a todos los djudios ke digan sien berahot kada dia, (Meam Loez Bereshit)

por kavza de estas berahot es lo ke mos sostenemos en el kativerio (Meam Loez Bereshit)

kuando se la trusho el Sh.-Yit. a la novia de Adam, los bendisho la beraha de los novios, (Meam Loez Bereshit)

Los 5 dias de medianos no dize Kidush ni Sheeheyanu ma dize la beraha de ''Lishev Basuka''. (El Gid,1967)

I si dize la Beraha de ''Lishev Basuka'' esta Beraha es en vano. (El Gid,1967)

Por muy sierto ke verna tienpo ke no avra ken ke uze a la kriatura a meldar afilu una beraha. (Lel Shimurim, 1819)

i si le afirmaran todos sus sfuenyos i el eredara todo el bien de muestro padre i todas las berahot de muestros antigos apozaran sovre el (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

en supito avrio su boka i dishoberaha de atse-besamim (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



66540

berit-mila/beri(d)/berín (ebr.)

ברית מילה

circumcision

si no uvo metsiut ke lo izieran berit mila i kedo arel, (Meam Loez Bereshit)

Segunda, la echa de el berit mila; tresera, el arresivir los musafires; (Lel Shimurim, 1819)

Konke viendo los prezentes de ke mano santa ke son i kuanta alegria tienen los padres i madres en el dia de el berit mila (Lel Shimurim, 1819)

siendo dezde ke niftar Yosef a-tsadik se avian baldado Israel de afirmar la mitsva de berit mila ke esto fue uno de los kavzos del galut de Mitsrayim (Meam Loez Shemot I)



66830

beso (port.) cf.

שפה (שפתיים), נשיקה

lip, kiss

i dito rav Ka'hana tenia el beso kortado achakes de un grano ke tuvo i kedo sakat del beso ke se le vian los dientes (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



66870

bestia f.

חיה, בעל חיים, בהמה; חיית טרף; כינוי לאדם גס ותוקפני

animal, beast; a beast of prey; a nickname for a rude and aggressive person

si ve a un buen djidio apegado kon la ley i kon el djudezmo se zifklenea de el i se burla de el i lo tiene en kelal de bestia (Imre Bina, Belgrad 1837)



66915

bet akeneset (ebr.)

בית הכנסת

synagogue

i venia de la parte de maarav por el kamino de el bet akeneset de la plasa; i estavan kantando un pizmon ermozo kon boz alta (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



66920

bet amikdash (ebr.)

בית המקדש

Temple

I la razon de esto es ke ayi en kapitulo 4 esta avlando por lo pasado, por el tiempo del mishkan i el bet amikdash, i ayi tuvo menester de dezir estos biervos de 'Los pasientes en los lirios', (M''L Kantar de los Kantares,1899)

kuando asetensio el Sh.Yit. por destruir el bet amikdash le disho al malah Gavriel: toma dos brazas i arrondja a la sivdad de Yerushalayim (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Por esto se le afirmo la maldision a Haman i sus ijos ke fueron enforkados en el madero del bet amikdash por avizo ke todo el mal les vino porke baldaron la fragua del bet amikdash (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Por pekado ke esbivlo los kelim del bet amikdash (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

anoche sali por vertir aguas i vide el sol en medio dia, i alevante los ojos i vide a ti bolando por el aver i espandido sovre el bet 'ha-mikdash komo ora una (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

vino el shamash de Bet amikdash, i era enemigo de los djidios, i vino ende mi i bezo a mis manos (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

ke enkomendo el Sh.Yit. de fraguar bet a-mikdash ke es una kaza santa i apropiada para ayegar korbanot (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



67120

bever v.

שתה, לגם, גמע; רימה, הערים; נתן אמון ב-

to drink, to sip; to deceive; to trust in

El ke beve aguas enprestadas (Menorat 'Hamaor, 1762)

El ke beve aguas kon plato le trae siegedumbre (Menorat 'Hamaor, 1762)

En el presipio dizia yo lo ke no beven eskuma ke es por asko (Menorat 'Hamaor, 1762)

Les dizia ke komieran i bivieran i eyos djuravan ke no komian (Menorat 'Hamaor, 1762)

No beva la presona ningun modo de bevraje ke kedo deskovijado afilu en el dia (Shevet musar, Const. 1740)

En kada vazo ke bevia kada uno de eyos bevia el rey en kada vez asta ke se emborracho (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Por kavza ke en el bever kon kelim de oro ay segula buena para alegrar el korason i kitar las ansias [...] i es milizina buena para ken tiene holi de tikia (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



67290

beveraje m.

משקה, שיקוי; שתיה

beverage, potion; drinking

No beva la presona ningun modo de bevraje ke kedo deskovijado afilu en el dia (Shevet musar, Const. 1740)

El shabat se deve remarkarse kon los vistidos ermozos ke se viste, kon las komidas spesiales (hususi) i kon los beverajes (ichki) (El gid, Istanbul 1967)



67300

beveres m. pl.

משקאות

beverages

uno de sus siervos se echo detras de komeres i beveres i visios del mundo i no mirava el vestido i kada dia le pozava mancha ferroja sovre ferroja (Pele Yoets I, Viena 1870)



67590

bezar v.

נישק, נשק; התאים (זה לזה), התחבר היטב

to kiss; to match (to each other), to connect well

Abasharon rabi Elazar i rabi Aba, i lo bezaron; (Leket 'ha Zo'har, 1855)

Disheron a el: el nombre de tu senyor padre si mos dezias, bezavamos el polvo de tus pies. (Leket 'ha Zo'har, 1855)

siendo en lo ke apalpa kada dia para bezar la mezuza se viene a arrematar el nombre de Shaday (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

i avista vino en Yerushalayim, i vino a mi kaza i bezo mis manos i mis pies (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

vino el shamash de Bet amikdash, i era enemigo de los djidios, i vino ende mi i bezo a mis manos (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



67690

bezba f.

דבורה; צרעה, דבור

bumblebee; wasp

Moshkas, bizbaz i semejantes no las puede apanyar en shabat. Tambien es defendido de meter ratonera (kapandja) o kura de tosigo (zehir) para apanyar ratones [...] (El gid, Istanbul 1967)



67740

bezer (t.) adj.

שהגיע עד רוויה, שנמאס לו, שהגיע לקצה כוחותיו; מלא צער ויגון

who had reached saturation, who had reached the end of his power; full of sorrow and grief

fin ke mos izimos bezer de muestra vida lo tomimos i lo echimos al pozo para espantarlo (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)



67800

bezerearse (t.) v. refl.

התייאש, נואש, נמאס לו

to desperate, to be tired

ayi es mas mal ke se bezerea muy presto (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



67820

bezerro m.

עגל, שור צעיר; אדם גס, חסר חינוך

calf, young bull; a rude, uneducated person

lo tuvieron tan fuerte kuanto el dia ke se izo el bezero. (Meam Loez Bereshit)



67890

bezo m.

נשיקה

kiss

Ke es tan presiozo ke aze avlar (menear los bezos mizmo de los ke estan durmiendo), no desha olvidar la amistad de entre eyos. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



68300

bien m.

רכוש, עושר, הון, ברכה; טוב; יתרון

property, wealth, capital, blessing; goodness ; advantage

para no tener pleito en kaza, ke ningun bien sale del pleito. (Meam Loez Bereshit)

Ke non tenemos ningun dinero ni bien; (Ben Gorion, 1743)

i se apanyavan ayi todos I se enkorvavan I dizian a toda la djente ke es razon de servirla i espantar de dita estreya ke en su mano esta de azer bien o mal (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

el mayor de los bienes ke repartio el kriador yit. a sus siervos fue la sensia, ke eya es vida de su esprito i kandela de su sezo (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

toda su rikeza la empleava para kozas de bien i no se aprovechava de eya para sus plazeres korporeles (bedeni) (El gid, Istanbul 1967)

Tu sos Dio de muestra salvasion ? i kon muchidumbre de de tus piadades da a mozotros vidas largas, vidas de pas i repozo. vidas de bien ? vidas de folgura de puerpo (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)

vida ke kumplas todas las demandas de muestro korason para bien (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)

i no es pago una de siento de los bienes ke izieron kon el (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

siendo el Sh. Yit. te dio vidas en este dia i te izo tantos bienes de krearte kumplido kon tanto mienbro para ke te puedas servir kon eyos, para guardar i afirmar los komandos del Sh. Yit. (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



68330

bien adv.

היטב, מאוד, למדי; חוץ מזה

well, very, quite; beside that

Esto es avantaje muy grande por la persona ke pensa bien ke es su mision en este mundo. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

va espander sus manos en kozas de el mundo, le dizen tirate de mal i az bien (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



68400

bienaventurado adj. & m.

אשרי; מאושר, ברוך, בר מזל; תם, באירוניה: טיפש

happy, blessed, lucky; innocent, (in irony:) stupid

i el bien aventurado de el sinyor rav si sera kadir de tomar algun chibuk o alguna kyase de farfuri, koza de nada de valuta (Imre Bina, Belgrad 1837)



68740

biervo m.

מילה

word

segun uzan algunos de dizir tales biervos a koroto, (Meam Loez Bereshit)

i afilu los ke saven los biervos no entienden lo ke kitan por la boka, (Meam Loez Bereshit)

kuando para entender los biervos ke no estan uzados en eyos, kuando por el soletreo, (Meam Loez Bereshit)

kuanta mas los biervos del targum, ke no les kave en la boka. (Meam Loez Bereshit)

El ke su veluntad es por meldar i ke se le sostenga su meldadura sake los biervos kon su boka (Menorat 'Hamaor, 1762)

En entrando todos los siete dias a la Suka es bueno ke diga estos biervos ''Yo esto pronto a afirmar las enkomendansas de Dio ke nos enkomendo de asentarmos en la Suka komo esta eskrito en la ley : ''En sukot vos asentarash siete dias''. (El Gid,1967)

I esto es el remez de repetar muchas vezes el biervo de ''shuvi''. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

I la razon de esto es ke ayi en kapitulo 4 esta avlando por lo pasado, por el tiempo del mishkan i el bet amikdash, i ayi tuvo menester de dezir estos biervos de 'Los pasientes en los lirios', (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Esta sorte de shirim se kompoze la mas parte de unos versos de 5 o 6 biervos pero simplemente sovre unas kuestiones altas i endjelikadas (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

El kompozitor no topa unos biervos mas konvenivles para darse a entender lo ke kere dezir ke kon unos eshemplos semejantes (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

En la ora ke estavan beviendo salio una palma de mano de los sielos iI eskrivio en la pared en frente de la almenara ditos biervos (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

kada biervo ke komanto Rashi es komo un pinyasko ke no se puede menear de su lugar (El gid, Istanbul 1967)



68770

bifrat (ebr.) adv.

בפרט, במיוחד

in particular, especially

u-bifrat el kavod i la grandeza es un enbeleko (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



68850

bihlal (ebr.) prep.

בין היתר, בכלל הדברים; לדוגמא

among other things, for example

uvihlal avia un djidio shastre alto ke me azia hismet en Saloniki (Yede David, 1867)

I bihlal se akesho don Vidal por lo ke disho Jeronimo ke kijo dezir ke si non eskuchan, seran afinados (Shevet Yeuda, Viena 1859)

i bihlal, ke seya el ombre arresentado en todos sus echos, tanto en servimiento de el Sh.Yit., tanto en kozas de el mundo (Pele Yoets I, Viena 1870)



69725

bineado (t.) adj.

רכוב (על בהמה)

mounted

ala manyana la ora ke ya los kitaron para el din, en esto, vino Eliyau enbineado en kavayo en traje de un tatar (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



69730

binear/se (t.) v.

עלה על; חבש (בהמה)

to saddle, to get on (beast)

No pasaron dias pokos i vinieron muvashires de Istanbul i ferman de el meleh, ke a punto ke binee i venga a Istanbul (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

alos djidios ke los enbie asus kazas i ke los enbineen en kavayos i ke vaigan detras djente a konpanyarlos komo djente grande (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



69750

binián (ebr.)

בניין

building

ainda non ayego tu tiempo de espartirte del mundo, a razon ke ainda non se bitereo la fragua de mi palasio en gan eden, ke es un binian muy grande (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



70100

birkat (a)mazón (ebr.) f.

ברכת המזון

grace (prayer after meal)

Esto es en el restante de los dias, ma las dos primeras noches, es ovligado de komer en la Suka, alo manko un kazayit (un pedaso de pan ke lo ovliga a dizir Birkat Amazon) de pan. (El Gid,1967)

Si estava komiendo pat - bekisnin ke es (kek, borekas, biskochos) i se le avio la gana i komio bastante i se arto, enstonses a la fin dira birkat amazon (El gid, Istanbul 1967)



70170

birmuelo m.

לביבה, סופגניה; מאפה חלבון ביצה; מאפה לפסח; רקיק

pancake, donut; egg white pastry; pastry for Passover; wafer

es defendido de komer matsa de agua en erev-pesah ma bimuelos [...] ya puede muy bien komer (El gid, Istanbul 1967)



70335

bishlik (t.) m.

בישליק (מטבע תורכי)

Bishlik (Turkish currency)

si es por mano de un talmid haham kale ke le de un medjit [bishlik] (Imre Bina, Belgrad 1837)



70400

biskocho m.

תופין, רקיק, כעך

wafer, cake

Si estava komiendo pat - bekisnin ke es (kek, borekas, biskochos) i se le avio la gana i komio bastante i se arto, enstonses a la fin dira birkat amazon (El gid, Istanbul 1967)



70690

bitirear (t.) v.

גמר, השלים, סיים

to finish, to complete

ke akeo es bitireado lo negro por entero (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

i mira ke [...] el marido de la ermana de tu marido esta suviendo, i en su biterear de avlar se entontesio komo el prinsipio i non avlo mas nada fina la manyana ke avrio sus ojos (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

avia una mujer ke kontava ke en la ora ke estava darshando veia un pilar de fuego sovre mi kavesa, i Eliau ha-navi de parte de mi derecha, i kuando bitereava de darshar se espartian de mi (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



70710

bitirearse (t.) v. refl.

נחלש, התייגע, אפס כוחו

to weaken, to be weakened, to be tired

ainda non ayego tu tiempo de espartirte del mundo, a razon ke ainda non se bitereo la fragua de mi palasio en gan eden, ke es un binian muy grande (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



70960

bivir v.

חי, התקיים, גר; ניהל חיי הוללות

to live, to exist; to lead a life of debauchery

siendo ansi bive kontente toda su vida (Meam Loez Bereshit)

i tus ojos vieron el repudio i bizayon grande de nuestro puevlo santo komo tienes kovdisia en bivir mas kon tanto repudio (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

kale ke mos akavedemos a no entrar en su red i no darle pie de entrada, i kon esto biviremos sanos en este mundo i bien para olam aba (Pele Yoets I, Viena 1870)

i ansi kada mienbro i mienbro esklama sovre el ombre diziendo az kon mi una mitsva ke bivas por su zehut i alarges dias (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

todo tienpo ke Israel estan apegados kon la Ley i kon las mitsvot eyos biven (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



71050

bivo adj.

חי, מלא חיים; ער, ערני; תוסס,שובב, עליז, זריז; פיקח, מבריק; בוהק

alive, full of life; alert; lively, playful, cheerful, agile; clever, brilliant; shiny

Dezime la vedrad si mi padre esta ainda bivo. (Meam Loez Bereshit)

lo ke savemos es ke de los bivos se toma pecha una vez al anyo (Meam Loez Bereshit)

I ansi se arremataron todos, tanto la djente komo resto de toda koza biva (Meam Loez Bereshit)

I kijo prenderlos bivos, i fuyeron i mataron siento i sesenta i dos de eyos, (Ben Gorion, 1743)

i tambien sale provecho grande para los bivos kuando estan toda la mishpaha en un lugar enterrados (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

eskrivio 'ha-Rambam z''l ke todos los fonsados ke en los sielos deayno el sol i la luna i las estreyas todas son kozas bivas patrones de alma (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



71220

bizayón (ebr.) m.

עלבון פומבי, בזיון, בושה, חרפה

public insult, shame, disgrace

ke pekado izo mi haham ke se enterro kon bizayon, i ke zehut izo akel rasha de enterrarse kon tanto kavod? (Meam Loez Shemot I)

koza ke da el meleh peshkesh i lo refuza es bizayon para el meleh (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

ya avren la boka i non deshan kusur kon bizionot (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

le azen bizayon i lo toman a maskar? i se zifklenean de el (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

i tus ojos vieron el repudio i bizayon grande de nuestro puevlo santo komo tienes kovdisia en bivir mas kon tanto repudio (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

i no kijo salir de ayi por no morir kon herpa i bizayon a vista de todo Israel i toparon una meara i se eskondieron en eya i lo alkanso a saver el enemigo el pasha Aspasianos (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



71590

blando adj.

רך; בעל אופי רך, ותרן, רכרוכי, רפה, כנוע

softish

el ombre, ke siendo se kreo del polvo de la tierra, es su kavesa blanda i siente lo ke le dizen. (Meam Loez Bereshit)



71870

blanko adj.

לבן, צח, צחור

white

tierra blanka, ke de eya se kriaron los guesos i los biervos; (Meam Loez Bereshit)



72250

blokar (fr.) v.

עצר, עיכב, חסם, נעל, בלם,צר (שם מצור)

to stop, to delay, to block, to lock, to lay siege to

ribi Shabetay fue ovligado de fuyirse a pie a Lublin porke el kruel Hemelniski i su trupa ablokaron la sivdad [...] (El gid, Istanbul 1967)

kuando el emperador romano Titus bloko Yerushalayim por destruirla bivia el grande savio raban Yohanan ben Zakay, este savio de grande valor vido ke todo era pedrido (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



72500

boda f.

חתונה; בהשאלה: דבר מה בלתי נעים

wedding; a nickname for something unpleasant

Goy ke aze algun konbite por algun achake de boda ke kazo al ijo i konbido a los djudios de la sivdad, aunke komen i beven kada uno de lo suyo i sus servisiales sirviendo delantre de eyos kon todo esto es pekado (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



72750

bodre m.

חוף, גדה; שפה, קצה, שוליים, צד

beach, bank; edge, margin, side

El ke uza por poner su mano alareyo en bodre de su nariz, le es eskalera ke le trae pavor (Menorat 'Hamaor, 1762)



73130

bohor (ebr.) m. & adj.

בכור; תם, נאיבי, ניתן לסובבו סביב האצבע

eldest; innocent, naive, can be rotated around the finger

Yo so behor i me toka dos partes, (Meam Loez Bereshit)

el behor ke aze taanit no puede kortar asta ke se aga enteramente areskuro (El gid, Istanbul 1967)



73200

boka f.

פה, לוע

mouth, muzzle

I entre todos los 248 miembros de la presona el ken apresura a pekar es la boka, (Meam Loez Bereshit)

i afilu los ke saven los biervos no entienden lo ke kitan por la boka, (Meam Loez Bereshit)

kuanta mas los biervos del targum, ke no les kave en la boka. (Meam Loez Bereshit)

A tanto ke todo lo ke siente de boka de algun haham, aun ke sea pasuk klaro, (Meam Loez Bereshit)

I aun ke siente toda la parasha enel ka'hal de boka del hazan ke la melda enel Sefer Tora, (Meam Loez Bereshit)

Avrio su boka el rav i le disho kuantas repuestas i kuantos sekretos en akel maamar asta ke se kedo enkantado (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

En sintiendo ditos talmide hahamim esto de boka de akel ombre, se maraviaron muncho, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

haham ribi Hayim, porke no keres venir a meldar kon mi i deprender Ley mi boka? (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

no podia aver manko de dodje leviyim kantadores en el duhan kada dia, pero mas podia ser kuantos venian, i lo ke kantavan era kon la boka i no kon tanyeres (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

ke kedo auzado en muestras bokas del tiempo de Yeoshua por dezir por dezonra: makedanos (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

i por muncho ke akavidaron ke no vaiga ninguno ande eyos, no eskucharon porke eyos kon sus bokas enganyavan ala djente (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

en supito avrio su boka i disho beraha de atse-besamim (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

Izimos tefila i demandamos de el Dio a ke non mos entropeska muestra boka delantre de todos estos leones i kon muchedumbre de puevlo (Shevet Yeuda, Viena 1859)

enbatakavan la boka kon letsanut i navlut i 'ha-pe ? i hanupa (Imre Bina, Belgrad 1837)

toparon kuantas mujeres alechando a sus ijos i kedaron adjuntados mujeres i kriaturas kon el pecho en la boka (Imre Bina, Belgrad 1837)

ay de eyas ke su ovligo es en la boka komo meldar kriat shema i tefila i travajar en la Ley i tanyer shofar enel yovel i asemejante de estas mitsvot (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

toda su platika es sin pezo o es en una koza muy ladina a tanto ke no a de menester avrir boka en eyo, tan ladino es (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



74170

bokado m.

נתח, ביס; שוחד; הצטננות

slice, bite; bribe; cold

Esta Beraha de ''Lishev Basuka'' la dize antes de komer el bokado de Amotsi. (El Gid,1967)

En tiniendo el bokado de komida en la boka es defendido de avlar, mezmo para dizir ''ke bivas'' a uno ke esta sarnudando (aksirmak) (El gid, Istanbul 1967)

toparon muchachikos kon el bokado de pan en la boka, siendo akea ora avian eskolado de meldar i tomaron a komer (Imre Bina, Belgrad 1837)



74630

bolar v.

עף, טס, ריחף, עופף, פרח; נמלט במהירות; נפטר (באירוניה)

to fly, to hover; to escape quickly; to die (ironically)

vozotras por un punto ke lo vistesh se vos bolo el sezo de la kavesa, (Meam Loez Bereshit)

siendo ke de la ora ke sale del puerpo va bolando por los sielos i se aparta de este mundo. (Meam Loez Bereshit)

Disho a eyos: lugar de mi morada es muy bueno, i es una torre ke bola por el aver (Leket 'ha Zo'har, 1855)

anoche sali por vertir aguas i vide el sol en medio dia, i alevante los ojos i vide a ti bolando por el aver i espandido sovre el bet amikdash komo ora una (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

i el kamino de Yafo lo serraron ke no podia bolar pasharo,por ke no uviera molde de dar haber a el mishne (Imre Bina, Belgrad 1837)

milvad ke no alkansaran nada tanbien les bolara el daat ke tienen (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



74730

bolarse v. refl.

התעופף; הסתלק במהירות, נעלם במהירות

to fly; to get away quickly, to disappear quickly

Enpero en pizando el rav 'ha-Ari en tierra de Sefat, se olvido todo lo ke savia i toda su sensia se le bolo. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)



74760

boldje (t.) adv.

בכמות מספקת, בשפע

in sufficient quantity, in abundance

ke si apartamos maaser tenemos agua boldje (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



75030

bolsa f.

שק, שקית; ארנק, חריט; תיק, אמתחת; גביע נייר; פגם בבגד, גזרה פגומה

sack; wallet, basket; paper cup; defect in garment, damaged cut

la rikeza de la presona i akeyas bolsas de moneda ke tiene no los avansa el kon su sensia (Meam Loez Bereshit)



75360

bondad/bondat f.

טוב; טובה, שירות

goodness; favor, service

asta ke englute a todos los peshkados ke en la mar i denpues los kita a eyos bivos, yenos de todas las bondades del mundo, (Leket 'ha Zo'har, 1855)



75390

bondansa f.

טוב לב, חסד; תועלת

kindness; benefit

I por esto fueron forsados, por la grande bondansa ke trava en si, de meterlo en la orasion de kada dia i afilu en Shabat i moed. (Lel Shimurim, 1819)



75550

bono m.

שטר, שובר קניה

banknote, purchase voucher

Todo modo de atkuendo (alet) ke son menesterozos a lavoros defendidos en shabat son tambien defendidos de tokarlos en shabat, por exempio: martio, tijera, metro, stilo, lampa mezmo ke no esta asendida, letras de komercho, bonos, chekes, paras ... (El gid, Istanbul 1967)



75570

bonora f.

שעה טובה

a good time

todo el ke dezea bivir una vida yena de bonor, lo rekomendo de vinir i estudiar los dinim del kodiche Orah Hayim [...] (El gid, Istanbul 1967)



75940

borrachez f.

שיכרות; שתיינות

drunkenness

Se aleshe muncho el ombre de la borraches (Shevet musar, Const. 1740)



76010

borrachón adj.

אלכוהוליסט, שיכור, שתיין

alcoholic, drunk

El borrachon todas las averot le paresen derecho (Shevet musar, Const. 1740)

No kale komer komo ahlates ni bever komo borrachones (El gid, Istanbul 1967)



76370

bota f.

מגף; גיגית, חבית, תיבת לחם, אגן, אמבט; רחצה באמבט; חנות גדולה

boot; tub, barrel, bread box, basin; bathing in the bath; great store

El ke beve vino ke gotea de la bota a gota a gota (Menorat 'Hamaor, 1762)

anda saka vino de akea bota ke es buen vino (Amar Shelomo, 1864)



76520

botikario m.

סוחר, מוכר

merchant, seller

esto asemeja a el botikario ke, saviendo ke la ropa ke tiene es muy fina, (Meam Loez Bereshit)



76910

bovo m. & adj.

טיפש, אוויל, פתי, תם, חסר דעת, מטומטם, שוטה, רפה שכל

stupid, foolish, gullible, ignorant, dumb, weak-minded

viendo a su haver ke es djudio komo el i se aze del bovo, (Meam Loez Bereshit)

I tambien para ke le sierva de avizo ke es menester el ombre azerse del bovo (Meam Loez Bereshit)



77060

boy (t.) m.

גובה; מידה, גודל, ממד, שעור, קומה; גיל

height; size, rate; age

Esto va ser, dize el Todo-poderozo, kuando vere ke esta altor (boy) tuya asemeja a el datilar, ke todos tus miembros, kada uno a su grado, son kumplidos en la sensia, en buenas ovras, en onestedad, etc. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

kon esto vinimos a ti kon aprimimiento de kavesa i bashura de boy i flakeza de fuersa por enmentar i despertar piadades (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)



77160

boyá/boya (t.)

צבע; איפור; עצב, סבל, יגון, צער

color; makeup; sadness, suffering, grief, sorrow

i ke no tenga dinguna boya afilu preta (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



77330

boyalí (t.) adj.

צבוע, מגוון

painted, varied

Ay ken dize ke estos panyos boyalis los metio en basho para asentar, i ay ken dize ke los metio por kortinas i por perdes (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



77480

boz f.

קול, קול בהצבעה, צליל, טון

voice, vote, sound, tone; tune

I dio a su boz kon yoro i kon munchos gritos, (Meam Loez Bereshit)

Los ke andan ayi oyen boz de gritos i de esklamasion ke sale de adientro de la tierra (Shevet musar, Const. 1740)

Tanbien oyeron boz diziendo: non koshgash su goma, ke vos matamos. (Ben Gorion, 1743)

I fue dicho boz de tus profetas alsaran boz, a una kantaran, ke ojo kon ojo veran a tornar A' a Tsion. (Tefilat kol Pe,1891)

El segundo es una kompozision de unos versos kortos para ke sean leidos kon kante i kon boz savroza (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

i en viendo ke ya se enpeso a enserrar el sol enpesaron a yorar kon bozes muy amargas (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

Respondieron los talmidim todos los sinko a una boz i disheron: ''Muestro sinyor haham, estamos prontos para todo lo ke komanda. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

i venia de la parte de maarav por el kamino de el bet akeneset de la plasa; i estavan kantando un pizmon ermozo kon boz alta (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



77900

bozdearse (t.) v. refl.

התקלקל, נשחת, נשבר; התכער, התנוון; נכשל

to be spoiled, to be broken; to become ugly, to degenerate; to fail

se le bozeo la kolor de la kara asta ke se dezmayo (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

lo ke kome lo kome kon muncho sar se le aze tosigo, se le bozea ka istomha, le rekeman la sangre (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



78040

braga/bragas f./f. pl.

תחתונים, תחתונים ארוכים, מכנסיים תחתונים רחבים לגבר

underwear, long underwear, wide underwear for men

i topi a la muchachika en pies kon las bragas enbasho i el muchachiko kon las bragas en la mano (Bene Avraam, 1773)



78340

braso m.

זרוע; ענף, סמוכה

arm; branch

Vedo A' a braso de su santedad a ojos de todas las djentes i veran todos atemos de la tierra la salvasion de muestro Dio. (Tefilat kol Pe,1891)

kuando se viste ke vista el braso derecho al presipio, lo propio en la sapatetas ke vista el pie derecho al presipio (Pele Yoets I, Viena 1870)



78630

braza f.

גחלת, גחלים

burning coals

kuando asetensio el Sh.Yit. por destruir el bet amikdash le disho al malah Gavriel: toma dos brazas i arrondja a la sivdad de Yerushalayim (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

brazas p torchas (meshale) ke estan esparzidas en la kaye i puede aver danyos grandes o perikolo de alma pueden amatarlas en shabat (El gid, Istanbul 1967)

emprimero alimpian las piedras del molino kon klavos i despues las keman kon brazas i flamas (El gid, Istanbul 1967)

no sea ke se keme en sus brazas de eyos i sera deztirado de vidas de olam aba (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



78860

breve adj.

קצר, תמציתי, שאורך זמן מועט

short, concise, short-lived

I en breve se apronto todo por entero (Meam Loez Bereshit)



79220

briyante m.

יהלום (מעובד); זהר, ברק, זיו, נוגה

diamond (processed), brilliance, glow, brightness

les dio unos vestidos de reinado muy presiados ke kon eyos se arrefinan i arrelumbran ke paresen un pedaso de diamante i birlante (Pele Yoets I, Viena 1870)



80110

buchukes (t.) n. pl.

תאומים

twins

Seran konsiderados en ojos de todo el puevlo komo dos korsos melisios (buchukes) ke no ay ninguna diferensia de uno a otro; (M''L Kantar de los Kantares,1899)



80220

buelta f.

סיבוב, סיור, הטיה; שינוי, חילוף, היפוך; החלפת דעה; מעקף

rotation, touring, tilting; change, exchange, reversal; change of view; bypass

si los sielos se kriyaron mas antes de la tierra, o la buelta, o los 2 djuntos? (Meam Loez Bereshit)

si la luz se krio antes de la eskuridad, o la buelta? (Meam Loez Bereshit)

i la buelta la pena de el ke non resive al musafir kon kara buena (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

A la buelta lo vieron i empeso a gritar Belshatsar diziendo yo so el rey i no lo eskucho dito sinklavo i lo prendio i le korto la kavesa i amato la luz del palasio en sekretamente (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

un dia en su enbeleko en su iyun se asuvio al sitoh i estava dando voltas tanto fue enbeleko suyo (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

Ya es savido ke uno ke va prevar alguna koza de algun maamar, kale ke akel maamar non tenga otro perush afuera de el ke kere entender el para ke akea preva sea sana i non se pueda dar buelta (Shevet Yeuda, Viena 1859)



80330

buen adj.

טוב (צורה הנאמרת לפני השם)

good .. (form used before a noun)

I kada dia sale pergon diziendo: Desperta, buena djente, (Meam Loez Bereshit)



80400

buenas f. pl.

'טובות''

favors

No podieron avlar de buenas a buenas kon Yaakov i Yosef (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



80520

buendad /buendá f.

טוב לב, נדיבות לב, חמלה, אדיבות; תמימות; טובה, מעשה חסד

kindness, generosity, compassion, ; innocence; favor, an act of kindness

Despues ke termina el Todo-poderozo alavar las buendades morales i materiales ke va tener el puevlo de Israel kuando sera regmido, mostra alora su grande plazer por esto i dize: Oh, ke ermoza i ke savroza es la amor kon plazeres. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

I ara kon ti muchas buendades i te muchiguara mas ke tus padres. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Se rekodra de las buendades ke le tuvo echo el Dio kuando lo izo kitar de Misrayim (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

La ermozura i la buendad del shir es su falsia (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

Es el shir prezente ke disho Shelomo 'ha-meleh kon ruah hakodesh delantre el Senyor del mundo por alavar su grandeza i rekontar las virtudes i buendades del puevlo de Yisrael i sontraer las piadades del Dio sovre el puevlo, semen de sus keridos amigos avot 'ha-olam Avraam, Yitshak i Yaakov alehem hashalom (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



80590

bueno adj.

טוב, טוב לב, נדיב לב, רחום, נעים, ישר

good, kind-hearted, generous-hearted, compassionate, pleasant, honest

I meldando de kontino en este livro resiviresh dies provechos buenos: (Meam Loez Bereshit)

El guezmo de sus buenas ovras ara retornar los korasones de todo el mundo. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

la merkansia es un esklavo mansevo, ermozo i bueno i entendido (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)



80660

bueno adv.

היטב, בסדר

well, okay

de este modo ke no se sintio tal muy bueno lo vimos ayer (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

maase en rav Nahman ke tenia un kanpo seko i tuerto i lo kijo enderecharlo bueno para ararlo i sembrarlo (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

kien ke non le es bueno en su sivdad, ke se vaya a sivdad otra por topar olgansa por su alma (Pele Yoets I, Viena 1870)

no bueno azen akeya djente ke azen sus seudot en yom tov en kazas de sus amigos i deshan su mujer i sus kriaturas solos en sus kazas (Pele Yoets I, Viena 1870)



80760

bueno m.

טוּב, טוּב לב; טובה

kindness; favor

i si demanda muncho mas de su valuta a demenester ke lo tomen kon buenas i ke lo afalagen a ke lo de kon su valuta (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

Aora viendose manko de todo lo bueno (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

i ay vezes ke los yisurin es mal por bien, en vezes keda lo bueno inkuvierto i en vezes en deskuvierta (Pele Yoets I, Viena 1870)

i esta djente vienen enkuentra de lo bueno por meldar alguna avla manka enel livro de un pilosof (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



80890

buey m.

שור

bull, ox

I betoh de la pelea kayo Busefal, el kavayo de Aleksandros, ke asemeja su kavesa komo de buey, (Ben Gorion, 1743)



81010

bufé/byufet (fr.) m.

מזנון (רהיט); מזנון (למכירת מזון); מזנון (שולחן מטעמים בחתונה וכו')

buffet (furniture); buffet (for selling food); buffet (table of delicacies at the wedding, etc.

antes de kontrolar el hamets es bueno ke barra todos los lugares i los almarios i bufes para ke se aga mas fasil el kontrol (El gid, Istanbul 1967)



81840

bulu m.

חותם, חותמת

seal, stamp

Es defendido de eskrivir o mashkarear (silmek) mezmo una letra en shabat, tambien no desinar, no azer sinyos, fotografiar, no meter vula (muhur) (El gid, Istanbul 1967)



81850

buluk (t.) m.

כמות גדולה של, המון

large quantity of, lots

i ke se tope abuluk todo i el ganar tambien abuluk (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



82120

burakar (port.) v.

ניקב, חורר, קדח; חיפש בצורה נוקבת ועקשנית; החריש (החריש אזניים); ציער

to puncture, to sperforate, to drill; to search sharply and stubbornly; to deafen (deafening ears); to cause grief

despues burakan las masaikas no sea ke se aunflen en el orno (El gid, Istanbul 1967)



82160

burakito (port.) m.

נקב קטן, חריר

small hole, pinhole

Antes de asender la lampara, azen lumbre o asienden el gaz o asienden una gaziera i mira a ke la flamada no este muy grande, i poza ensima la lumbre un teneke kon burakitos i ensima pozan la kaldera o el chaylik ke van a tener menester para el dia de shabat (El gid, Istanbul 1967)



82190

burako (port.) m.

חור, נקב, חריר; פתח

hole, perforation, pinhole; opening

I badkara en los burakos i en las indrizes (Shevet musar, Const. 1740)

deve kontrolar toda su kaza i todo modo de lugar ke tiene dubio ke ayi pudria aver hamets komo: bodrum, tarrasa, kortijo, butika i semejantes, kontrolan tambien en todos los burakos i en los indrizes asta ke la mano alkansa (El gid, Istanbul 1967)

todos los atkuendos (kap) ke son: payla, kuchiyos, mezikas, palos redondos, i semejantes no deven tener ningun burako o indriz (aralik) (El gid, Istanbul 1967)

todos estos modos de danyadores negros los abasho a eyos al burako de el teom grande, i ata el hamor ke es kelipa gedola (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



82530

burla f.

צחוק, שחוק, לעג, משובה, לגלוג, לצון

laughter, ridicule

i todos le azian burla (Meam Loez Bereshit)

Burla me azen los djudios, (Meam Loez Bereshit)

ke sierto los ke son de semen de Avra'ham, Yits.hak ve-Yaakov no azen burla de los dinim (Meam Loez Bereshit)

algunas vezes azia el rav ... burla diziendo: ''le parese a este haham ke es mas haham de mi''. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Tambien los talmidim azian burla sovre esto, diziendo: komo es posivle ayga mas haham ke muestro rav (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

ke se mayorge el ombre para servir a su kreador i ke no se averguense de los ke kitan burla (Pele Yoets I, Viena 1870)

i azen burlas de palavras de rabotenu los savios kunplidos en kuanto modo de sensia (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



82590

burlar v.

לעג, לגלג, צחק ל-; פלירטט

to mock, to laugh at; to flirt

i a las vezes mo lo dize esto riendo i burlando, i a las vezs yorando i arrogando (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

i la meta a su novia ke beva vino i burle kon eyos (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

tenemos gana de riir i de burlar i de komer i de bever i pasear i tanyer i de kantar i azer englendjes falsos (Imre Bina, Belgrad 1837)

si ve a un buen djidio apegado kon la ley i kon el djudezmo se zifklenea de el i se burla de el i lo tiene en kelal de bestia (Imre Bina, Belgrad 1837)



82600

burlarse v. refl.

התבדח, הלעיג על, לעג ל-, שם ללעג, התלוצץ, חמד לצון

to joke, to mock, to make fun of

Los enemigos de Yisrael - los antisemitas - se burlan kon menospresio de este puevlo no mas ke por kavza de su relijion (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



82655

burmalí (t.) adj.

מפותל, משזר

winding, twisted

Kada keli se demudava i se azia de munchas sortes porke era burmali i un keli aprovechava para munchas melahot komo salero i platiko i djarro (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



82950

bushkar v.

חיפש, ביקש

to seek

siendo ken alkanso a tener sien grosh bushka a tener dozientos (Meam Loez Bereshit)

kada uno bushkava i azia el remedio ke podia (Meam Loez Bereshit)

I una noche le disheron en la yeshiva de Rashb''i: ke bushkas en esta tierra enkonada? (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I bushkan de merkarle el livro de el desdichado de el haham, ke peno tanto, mas barato de lo ke le kosta. (Lel Shimurim, 1819)

i bushkando i peskuzando en su daat alkanso a saver la verdaderia komo ay Dio ke lo rije este mundo i El lo krio i afuera de El no ay mas (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

yamo el rey de Mitsrayim a las komadres i disho a eyas: porke izitesh la koza la esta de bushkar mezonot a las aniyot i abediguates a los ninyos? (Meam Loez Shemot I)

Kere dezir parando mientes la persona [...] bushka azer todos sus komandos[...] no por ningun miedo ni espanto, otro ke por su amor ke lo tiene kavakado en su korason (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

i kuando torno bushko a tomar el papel de mano de dito malah i no pudo ke dito malah se lo englutio (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

muncho tuve a bushkar las sursas de kada din (El gid, Istanbul 1967)

munchos son los ke bushkaron a vengarsen ma kuando eyos no parvinieron bushkaron a azerlos desbarasar de su relijion (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

esto mamash en la azeite de la vida del ben adam, si kijo bushkar grandeza se va apresurando para eskaparse la azeite suya (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

por esto, no korra por bushkar (grandeza) zulat kuando le viene de suyo (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

para mostrar ke es sano nosri i kree en la emuna mueva, penso por deperdermos i arrebashar a la Ley verdadera, i bushko del apifior ke enkomende i vengan delantre de el los hahamim grandes de los djidios, ke kere prevar de muestro Talmud ke el mashiah ya vino (Shevet Yeuda, Viena 1859)



83140

butika f.

חנות

shop

un poko el dia antes de ir a la butika, i otro poko la noche antes de echar a dormir, (Meam Loez Bereshit)

Pero kuando viene la presona de su butika no topa ke meldar, (Meam Loez Bereshit)

deve kontrolar toda su kaza i todo modo de lugar ke tiene dubio ke ayi pudria aver hamets komo: bodrum, tarrasa, kortijo, butika i semejantes, kontrolan tambien en todos los burakos i en los indrizes asta ke la mano alkansa (El gid, Istanbul 1967)



83200

buto (fr.) m.

מטרה, תכלית, יעד

purpose, goal

El buto de publikar este uvraje fue, para ke sea la ley oral entera konosida de todos. (El Gid,1967)



83360

buyendo adj.

רותח

boiling

la kantidad de azer la agala es de plonjar el aktuendo ariento la agua buyendo, i en vista kitarlo (El gid, Istanbul 1967)



83660

buz (t.) m.

קרח, כפור; כינוי לאדם קר רוח הנותר תמיד אדיש ושווה נפש ואינו מגלה רגשות

ice, frost; a nickname for a cold-blooded person who always remains indifferent and equanimous and does not reveal emotions

metia sus pies enel legen asta ke sus pies se apegavan enel bus ke se azia yelo (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



83875

chabudklik/chapuklik (t.) adj.

מהיר מאוד, זריז

very fast, quick, agile

i ya se aze chapuklik [lejero] a yetishear otro lugar (Imre Bina, Belgrad 1837)



84640

chanaka (t.) f.

אגן, קערה שטוחה; קערה, סיר; סיר לילה

bowl, basin, flat bowl; bowl, cooking pot; chamber pot, bedpan

ke tenia en kaza una chanaka de dulse de vishna (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



84740

chapa (t.) f.

מעדר, מכוש

hoe, pick-axe

Despues ke komio trusho chapa i pala i lo kojo todo i lo echo en el rio (Menorat 'Hamaor, 1762)



84940

chapín (port.) m.

נעל, מנעל; נעל נשף (מבהיקה)

shoe; ball shoe (shining)

i afilu agora ke rov 'ha-olam yevan chapin se akavidan en esto. (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



84960

chapkín (t.) n. & adj.

הולל, פרוץ, חוצפן, נער רחוב, עושה ''עינים'' לנשים

hedonist, arrogant, street boy, making eyes at women,

komo bokas de chapkines i negros ke ay por el mundo (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



85230

chark (t.) m.

גלגל מכונה, מדחף, גלגל אנטיליה; גלגל המזלות

machine wheel; propeller; a mechanical water lifting device; zodiac

I avia una kavesera redonda de oro en el asiento del rey i dita sia era de ruedas i charkes [...] segun la rueda del sat ke kamina de suyo (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



85550

chatear (fr.) v.

העניש, ייסר, סיגף

to punish, to torment, to practice self-denial

kuando ve alguno ke va chatear kon eya i no le agrada (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



85740

chavdar (t.) m.

שיפון, כוסמת

buckwheat, rye

Todo modo de koza ke se da al orno amasado kon agua i arina de 5 djeneros de produktos (mahsul) ke salen de la tierra ke son: trigo, sevada chavdar, yulaf, trigo preto (El gid, Istanbul 1967)



85760

chay (t.) m.

תה; נהר

tea; river

Ke sea sus ojos chayes de lagrimas (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

eran el parido i la parida chayes de lagrimas (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

no puede komer ni bever antes ke diga tefila afilu salep o chay no puede bever otro ke kave davka (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



85790

chaylik (t.)

קנקן/קומקום תה, מערכת תה

teapot, tea set

Antes de asender la lampara, azen lumbre o asienden el gaz o asienden una gaziera i mira a ke la flamada no este muy grande, i poza ensima la lumbre un teneke kon burakitos i ensima pozan la kaldera o el chaylik ke van a tener menester para el dia de shabat (El gid, Istanbul 1967)



85850

chek (2) m.

שיק, המחאה

check

Todo modo de atkuendo (alet) ke son menesterozos a lavoros defendidos en shabat son tambien defendidos de tokarlos en shabat, por exempio: martio, tijera, metro, stilo, lampa mezmo ke no esta asendida, letras de komercho, bonos, chekes, paras ... (El gid, Istanbul 1967)



86480

chibuk (t.) m.

מקטרת; נרגילה; פומית לסגריה; טבק

pipe; narghile; cigarette mouthpiece; tobacco

i chibuk vazia i chibuk inche (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

i el bien aventurado de el sinyor rav si sera kadir de tomar algun chibuk o alguna kyase de farfuri, koza de nada de valuta (Imre Bina, Belgrad 1837)



86820

chiflik (t.) m.

חווה, נחלה; בוסתן; מקור הכנסה שאינו כרוך במאמץ ועבודה

ranch, farm, estate; orchard; a source of income that involves no effort and work

ke todo el ke tiene bakar i tson es ovligado de arrekojer todo el chiflik i traerlo a Yerushalayim (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



86960

chikez f.

ילדות, קטנות; קוטן

childhood, youth; smallness

Dizde su chikes el djoven Moshe ya amostro ke el devia ser una Luz en Israel. (El Gid,1967)

i pasando dias munchos se olvido el nombre de el Sh.Yit.de boka de todo el mundo i no konosian por Dio otro ke akea figura de palo i piedra tanto los ombres komo las mujeres i los chikos ke vieron de su chikez (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

estas mirando estos vidros, son almas de tus ijos ke se murieron en sus chikes i estan de kontino en las djifias de aguas de sus padre (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



87070

chikito m.

עולל, תינוק, ילד קטן

babe, suckling infant, little boy

Los dudaim (una yerva ke tiene forma de chika persona) dieron sus buen guezmo: mizmo los chikitos del puevlo dieron sus guezmo de ley, (M''L Kantar de los Kantares,1899)



87110

chikmaz sokak (t.)

סמטא ללא מוצא, סובה

alley with no way out

ke non tome kaza en chikmas soka ni menos en algun kanton de kortijo (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



87130

chiko adj.

קטן

small

i avia un kortijiko chiko por la otra puerta ke por [eya] salian le-vet a-kise (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



87160

chiko m.

נער, ילד קטן

little boy

i fraguadle a eya un palasio i azelde su figura de dita estreya para ke vos enkorvesh a eya todos los ombres I las mujeres i los chikos i los grandes (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)



87540

China f.

סין

China

savresh ke 'Hodu es la India i Kush es la Kina [...] i no es la 'havana ke no enreino salvo de 'Hodu i asta Kush solo i no mas (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



87560

chincha f.

פשפש; כינוי לקמצן; כינוי לאדם טורדני

bug; nickname for a cheap man; nickname for a annoying man

Chinchas, pulgas i semejantes son defendidas de apanyarlas i matarlas en shabat, ma si esta tiniendo muncho deranjo [...] (El gid, Istanbul 1967)



88090

chiraklik (t.) m.

טובה ראויה להערכה

admirable favor

I le apromete ke le va azer chiraklik komo ke le va a dar kanposi vinyas (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



88125

chirit (t.) m.

כידון, לונכית

spear, lance

enbio por un ombre ke savia djugar chirit i era muy maestro en arrojar de la saeta i savia arrojar ael lugar de el nishan (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



88250

chit (t.) m.

בד צבעוני

colored fabric

topimos el kiep suyo en sima de un chit i apretimos a los arelim diziendo: ke bushko este kiep ayi? (Avodat 'hashem.1893)



88660

chokluk bokluk (t.) adv.

הגזמה, שפע מוגזם, עודף המביא אי סדר ולכלוך

with exaggeratio/excessive abundance/ excess that brings disarray and dirt

ni la deshe salir chokluk en lugar de bodas (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



89580

chul (t.) m.

שטיח גס, שמיכת צמר גס; שק; זוהמה

coarse rug, coarse woolen blanket; bag; filth

vistia kamiza de chul ensima de sus karnes i el anteri ensima bien arrekojido ke no se le viera ni lo supieran la djente (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



90310

daat (ebr.) m.

דעת, בינה, חכמה, הבנה, אינטליגנציה

knowledge, understanding, wisdom, intelligence

todos los ke van por mar no repoza su daat asta ke salen en tierra. (Meam Loez Bereshit)

I ansi azia i iva pujando be-hohma uve-daat. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

i bushkando i peskuzando en su daat alkanso a saver la verdaderia komo ay Dio ke lo rije este mundo i El lo krio i afuera de El no ay mas (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

asta ke nasio Avraam Avinu i enpeso en su tiempo a pensar en su daat el dia i la noche (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

ya fuites zohe a tener daat para asaventarte en la ley (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

Ma savresh ke en el tanyer i en el kantar no son todos los deot de la djente iguales ke lo ke agrada a uno no le plaze a otro (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

vaday es ke el Sh.Yit. tomo el daat i el saver de eyos i no se fuyeron para ke se entregaran todos en mano de Yeoshua (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

i esto es lo ke dizen el olam por una djente ke no se saven rijir kon sehel i daat ke uzan el mundo por dezir sovre estos por dezonrarlos diziendo: djente makedanos son (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

por no ancharse muncho en su echo i su trato, ke mijor es komer pan seko kon repozo i sin rebolvimiento de su daat i miedo i pavor mas de engodrados kon saar i apreto (Pele Yoets I, Viena 1870)

resentimiento de el daat ? es 'hehreah muncho por travajo de la ley i por servimiento de el Sh.Yit. (Pele Yoets I, Viena 1870)

i estas mitsvot no se alkansan tanto kon daat komo las otras (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

i kuando peskuzan en alguna koza ke no les alkansa su daat de eyos, vienen kuentra la Ley (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

i todo esto se los kavza su mengua de no konoser el ereh de su daat i se tienen por pilosofim (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

lo mizmo es en kozas de hohma ke el ken se rije kon daat lo primero es ke sepa el ereh de su daat (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

si es ke este barragan es patron de daat save su ereh i entiende ke aun ke el es muy barragan,? kon todo esto no se akomete a alevantar karga mas de su kantidad (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



90440

dadika f.

מכה קטנה, דפיקה קלה

a small blow, a light knock

bushka de avlar i de riir i de azer alguna djilveka kon el i achakes de avlar se aserka a el i de shaka le da una dadika (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



90480

dádiva f.

מתנה, שי, מתת, מתן, מתנה לאביונים, נדבה, תרומה, מנחה; מתת שמים

gift, giving, gift to the needy, alms, donation; the gift of heaven

El dia seteno dio a kada uno de eyos buena dadiva de oro, segun poder del rey (Meam Loez Bereshit)



90930

dal (t.) m.

ענף, בד

branch, bough

Es defendido de asembrar en shabat, mezmo de arrankar un daliziko o ojikas del arvole para ke tenga fuersa el arvole de kreser (El gid, Istanbul 1967)



91350

damlá (t.) f.

טיפה, נטף; צינית (שם של מחלה); שבץ לב, שיתוק

drop; stroke, paralysis

Trenta yamim estuvimos de mar dia de vente i mueve noche de alhad le abasho damla i se murio i lo echimos a la mar (Shaar Asher, 1877)



91810

danyador m.

שמביא רעות, עושה צרות; רוח רפאים, מלאך חבלה; כעס, מצב רוח זועם

who brings evil, makes trouble; Ghost, sabotage angel; anger, angry mood

Desde la tekufa de Tamuz asta 16 de av vaday se topan ditos danyadores (Menorat 'Hamaor, 1762)

Todo lugar ke toparesh sanya i ira ayi los danyadores estan aparejados para danyar (Shevet musar, Const. 1740)

todos estos modos de danyadores negros los abasho a eyos al burako de el teom grande, i ata el hamor ke es kelipa gedola (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



91860

danyar v.

הזיק, חיבל, גרם נזק ל- , פגע ב-; הפחיד, הטיל אימה

to harm, to sabotage, to cause damage to, to harm; Scare, intimidate

En aviendo djente ke son vanos i eskatiman en los echizos i pueden por danyarlos (Menorat 'Hamaor, 1762)

Un guardador de la sivdad fue i izo sus menesteres debasho de arvol de shorvas i lo danyaron (Menorat 'Hamaor, 1762)

Todo lugar ke toparesh sanya i ira ayi los danyadores estan aparejados para danyar (Shevet musar, Const. 1740)

Porke danyaremos a nuestros fonsados? Ven i pelearemos djuntos, i el ke vense enreinara. (Ben Gorion, 1743)

Ke no venga alguno i danye i arranke alguna raiz, siendo le kosta kara i por esto serran la puerta de la guerta i no deshan entrar a ninguno (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

i les dio a kada uno un livro ke ayi esta aklarado las kozas ke aprovecha por el vestido i loke les danya (Pele Yoets I, Viena 1870)



91870

danyarse v. refl.

התקלקל, נשחת; הזיק לעצמו, חבל בעצמו; נבעת, נכנס לפניקה; נהפך לרגזן, עויין, פוגע ומעליב

to be spoiled, to be corrupted; to harm himself, to sabotage himself; to be scared, to panic; to become irritable, hostile, offensive and insulting

Komo el simiente ke se sembra ke non ermoyese sinon se pudre i se danya (Shevet musar, Const. 1740)



91890

danyo m.

נזק, הרס, פגיעה; כעס, רוגז, מצב רוח רע; שגעון חולף, זרות, מוזרות, אקסצנטריות

damage, destruction, injury; Anger, resentment, bad mood; a transient madness, alienation, strangeness, eccentricity

a las oras le parese ke tiene danyo de estar meldando una orika porke se piedre de su trato (Meam Loez Bereshit)

no diras tefila en esta montanya bendicha ke no resivio ningun danyo del mabul? (Meam Loez Bereshit)

Se kansa la boka por rekontar pezgor de su pekado i fortaleza de su danyo (Shevet musar, Const. 1740)

i ansi no les izo ningun danyo aun ke se avia arraviado muncho kon eyas (Meam Loez Shemot I)

asigun la valuta del panyo es el danyo de la mancha (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

ahuera de la fatiga i la kanseria, salen otros danyos, ke no manka en las vijitas agav de avlar salen algunas palavras de isur (Pele Yoets I, Viena 1870)

los konsejos ke da son por su provecho i muestro danyo (Pele Yoets I, Viena 1870)

los dinim del trato i los danyos ke aze asu haver (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

ke no vaya el onbre pedrido detras de algunas mahshavot ondas ke el daat del onbre no las puede alkansar, ke se ara danyo del mundo para su alma (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



92000

danyozo adj.

מזיק, מועד לפורענות; נוטה להתקלקל

harmful, prone to disaster; tends to spoil

Mos dotrinaron ke mos resguadremos de kozas danyozas (Menorat 'Hamaor, 1762)

despues de esto anduve serka de un endevino grande ke era muncho entendido de azer refuot en kozas danyozas (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



92030

dar v.

נתן, העניק, מסר; תרם, נדב; צלצל; הכה; התרחב (בגד, נעל); (כאשר מופיע שם אחרי הפועל:) גרם, עשה

to give, to bestow; to donate; to ring; to strike; to expand (garment, shoe); (when appears after the verb :) to cause, to do

siendo vos izo favor el Sh.-Yit. de darvos alma santa ke es venida de lugar alto (Meam Loez Bereshit)

siendo kijo akortar kon dar aentender muncha sensia kon pokas palavras, (Meam Loez Bereshit)

Vinieron delantre de el i le rogaron ke le diera tikun para akel ombre. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Por razon ke kuando un haham se da la pena por konponer algun livro, tanto mas por sus provechos i por azerles saver lo ke no saven, (Lel Shimurim, 1819)

Ansi entenderan todo el puevlo ke tora shebijtav i tora shebealpe todo es una, todas son dadas de boka del Sinyor del mundo por mano de Moshe rabenu, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

el Sh.Yit. da sensia a los savios i saver a los savientes entendimiento (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

Ke kuando metio el pie sovre el primer eskalon vino un leon i le dio en la pierna i lo malferio i lo izo kosho (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

en akeya ora disho: Eliyau, le keremos mos verna en esta ora, i apunto le aparesio delantre de el i le dio shalom (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

un dia en su enbeleko en su iyun se asuvio al sitoh i estava dando voltas tanto fue enbeleko suyo (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

I yo vengo por darvos a saver todo el paso, i de mi savresh algunas kozas para responder al apikoros (Shevet Yeuda, Viena 1859)

si el Sh.Yit. les da ke aga baskinlik, el mas bayagi se yeva mas muncho (Imre Bina, Belgrad 1837)



93340

darom (ebr.) m.

דרום

south

arrodeo el olam entero de mizrah para darom asta ke vino al iklim de Kush ke es la otra punta de 'Hodu (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

el parohet de la vanda de afuera tenia de la vanda de darom la una punta alevantada i tenia su kopchite de oro para ke se detuviera el parohet (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

sinko puertas avian en 'har 'ha-bayit, una de la vanda de mizrah i una de la vanda de maarav i una de la vanda de tsafon i dos de la vanda de darom (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



93360

darsán (ebr.) m.

דרשן, מרצה, נואם

preacher, lecturer, orator

I sovre esto darsho Jeronimo segun kijo, asta ke le disho el apifior: ya se ke sos grande darshan, ma aki non venimos otro ke para provar ke el mashiah vino (Shevet Yeuda, Viena 1859)



93370

darsar (ebr.) v.

נשא דרשה, דרש, נאם, הרצה; נזף ב-

to deliver a sermon, to give a speech, to lecture; reprimand

avia una mujer ke kontava ke en la ora ke estava darshando veia un pilar de fuego sovre mi kavesa, i Eliau ha-navi de parte de mi derecha, i kuando bitereava de darshar se espartian de mi (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

I sovre esto darsho Jeronimo segun kijo, asta ke le disho el apifior: ya se ke sos grande darshan, ma aki non venimos otro ke para provar ke el mashiah vino (Shevet Yeuda, Viena 1859)



93800

datar v.

תארך, הטביע תאריך

to date, to imprint the date

tuvi meldado en un jurnal datado del 21 Mayo 1946 ke aparese aktualmente en nuestra sivdad lo sigiente: (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



93850

datilar m.

דקל, עץ תומר

palm tree

El ke arraska su kavesa en kashkara de el datilar se le boltara su kara por atras (Menorat 'Hamaor, 1762)

El ke aze sus menesteres entre el datilar i la pared (Menorat 'Hamaor, 1762)

El ke pasa entre dos datilares (Menorat 'Hamaor, 1762)

Si es ke ay kuatro pikos de leshura del datilar a la pared i izo sus menesteres no inpide (Menorat 'Hamaor, 1762)

Esto va ser, dize el Todo-poderozo, kuando vere ke esta altor (boy) tuya asemeja a el datilar, ke todos tus miembros, kada uno a su grado, son kumplidos en la sensia, en buenas ovras, en onestedad, etc. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



93860

dátile m.

תמר (פרי)

a date (the fruit)

Si es ke komio datiles sin amadurear i no se lavo las manos se espanta tres dias (Menorat 'Hamaor, 1762)



94010

davadjí (t.) m.

תובע, מגיש הקובלנה

prosecutor, complainant

no se apenan porke no tienen davedjis por eyos. (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



94060

davka (ebr.) adv.

דווקא, במיוחד

exactly so, especially

I savresh ke kon sus maasim tovim tuvo zehut de no ir a su kaza otro ke noche de shabat davka, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

no puede komer ni bever antes ke diga tefila afilu salep o chay no puede bever otro ke kave davka (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



94140

dayán (ebr.) m.

דיין, שופט

judge

Ainda 35 anyos antes ke muriera Rabenu Tam, nasio en la sivdad de Kordova en la Espanya un ijo a Ribi Maymon el Dayan, en el anyo 4895 i lo yamo Moshe, (El Gid,1967)



94160

dayanear (t.) v.

החזיק מעמד, האריך; סבל; תמך, סעד

to persevere, to prolong; to suffer; to support

Ke estas en ti seguro ke sos kuvitli a dayanear (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

i se meta kushak de fiero a dayanear i no azerles geara ni elbon (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

dayanea la fortuna asta ke pasa (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



94350

deaynó (ebr.) adv.

דהיינו, כלומר

that is

de-haynu: dos vezes la parasha i una vez por el targum. (Meam Loez Bereshit)

eskrivio 'ha-Rambam z''l ke todos los fonsados ke en los sielos deayno el sol i la luna i las estreyas todas son kozas bivas patrones de alma (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



94470

debasho adv./prep.

מתחת, תחת

under

Non porna ningun gizado debasho de la kama o de el lecho (Shevet musar, Const. 1740)

I fue komo paso Aleksandros toda tierra de Paras debasho de su poder, (Ben Gorion, 1743)

Ansi van a tener el kudiado i el tino en los de debasho de eyos por azer kumplir kada uno a su grado. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

en loke enpesaron a kavakar el monturo oyeron gritos de debasho dela tierra (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

ayi se arrapavan en akel dia i echavan los kaveyos en la lumbre debasho la kaldera (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

ke si afilu avia algun muerto debasho, no enbarasava, ke el lugar vazio estajava i no suvia la tum'a (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



94710

dechidir (it.) v.

החליט, פסק, החליט בדעתו

to decide

Es alora ke yo dechizi i dishe: apozare mi providensia en este datilar, me enramare kon sus ramas, i entonses seran tus rejidores komo los razimos dela parra, ke el fruto ke sale de eyos, ke es el vino, es muy ekselente ke alegra al Dio i ala djente; (M''L Kantar de los Kantares,1899)



95000

dedo m.

אצבע; כל דבר בעל צורת אצבע/ממדי אצבע

finger; anything with a finger shape/finger dimensions

Konosio el aniyo de pirinchi ke tenia en su dedo (Yosef Mitrani responsa II, 1645)

Komo vido Belshatsar dedos eskriviendo i no vido molde de guf se atorvo muncho i kijo entender la eskritura (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



95220

defekto m.

פגם, מגרעת, חסרון, ליקוי, מום, חסר, פגימה

defect, drawback

Komo loke ama la persona a su ijo regalado aunke es desobedesiente al padre i poseda unos defektos muy negros, (M''L Kantar de los Kantares,1899)



95270

defender v.

הגן על, גונן על; לימד זכות על, סינגר; מנע, אסר

to protect, to advocate; to prevent, to forbid

El ke le defende ke non djuge le responden ke su intesion es pasar ora i agudeser el sehel (Shevet musar, Const. 1740)

ma si el dia ke molino el trigo, la amaso i izo la matsa, no la defenden (El gid, Istanbul 1967)



95320

defendido adj.

אסור, מנוע ; מוגן

forbidden; protected

Es defendido de ordenar en Sukot pransos afuera la Suka, ma frutos i beveraje i kozas sin pan ya puede komer afuera la Suka. (El Gid,1967)

nos embezamos kualo nos es defendido, i kualo nos es permitido; lo enkonado i lo puro (temiz); en kualo semos ovligados, i en kualo semos examptados (muaf); lo ke es kasher i lo ke es taref. (El gid, Istanbul 1967)



95440

definitivamente

באופן מוחלט, בהחלט, לחלוטין

definitivly, absolutely

Torna, torna, la kumplida kompanya de Israel, torna, torna definitivamente a tu bueno de antes i te veremos siempre en tu prospero (M''L Kantar de los Kantares,1899)



95660

degoyado adj.

שחוט, שנשחט בידי שוחט, טבוח

slaughtered, slaughtered by a slaughterer

i estava enriva degoyado enbrujada la garganta kon un anteri i el viejo ke estava de debasho estava dado kon balta en la kavesa (Mihtav Shelomo, 1855)



95700

degoyar v.

שחט, טבח; ''שחט במחיר'' - מכר ביוקר רב

to slaughter; "to slaughter at a price" - to sell at a high price

el sembrava (ekmek) lino, del keten ke kresio azia redes i kon las redes (ag) kasava siervos i los siervos (geyik) los degoyava , la karne la dava a komer a guerfanos, i el kuero lo azia purgamino (El gid, Istanbul 1967)

kuando traian los korbanot a degoyar le pasavan la alka sovre la garganta de la beema i enkashavan la otra punta en punta en la tierra i despues la degoyavan (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

asegun vimos en Avraham ke kuando iva a degoyar a su ijo se iva kon mucha alegria komo ke iva a kazarlo (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



95970

dejá (fr.) adv.

כבר

already

Sino ke para akeos ke deja ya arrivaron a un estudio alto de la ley, i esta firme en su relijion en sus kualidades, (El Gid,1967)

En el momento ke dize kidush dos panes enteros ke deja ya deven estar en la meza, deven ser tapados (El gid, Istanbul 1967)

deja la idea de ribi Avraam era a ke estos livros de dinim siervan de gid (kilavuz) (El gid, Istanbul 1967)



96060

dekadensia f.

דקדנס, דקדנסיה, שקיעה

decadence

kon grande regreto, en nuestra kava jenerasion , la aplikasion de nuestra relijion esta en grande dekadensia (El gid, Istanbul 1967)



96280

deklarar v.

הצהיר, גילה דעתו, הודיע, הכריז; הסביר, הבהיר, פירש, שפך אור

to declare, to express his opinion, to announce, to declare; to explain, to clarify, to interpret, to shed light

I en tiempo pasado uvo un savio ke deklaro el Shulhan Aruh en ladino, (Meam Loez Bereshit)

i es de deklarar el Arba ve-Esrim en ladino, (Meam Loez Bereshit)

Vere si es kuanto lo ke oygo por el, i le demandare ke me deklare estos tres maamare a-Zo'har, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

kere dezir: i meldaras a tus ijos i avlaras en eyos (kon darles a entender o deklararles), tanto ke estes en tu kaza o por la karrera o en tu echar i alevantar; (Lel Shimurim, 1819)

Ay ken deklara este pasuk por el rey i el koen gadol: (M''L Kantar de los Kantares,1899)

por esto vidi yo el menor de deklararvos el livro de las Az'harot ke meldamos kada Shavuot (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

dize el menor kon ayuda del Dio el grande el barragan i el temerozo vos deklarare las mitsvot (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



96310

deklararse v. refl.

הובהר, התפרש; הוכרז, הוצהר

to be clarified, to be interpreted; to be announced, to be declared

I mas se les arroga a ke no sean kavzantes a ke se deklare el pasuk ke dize Shelomo ameleh a''h velo lahahamim lehem, (Lel Shimurim, 1819)



96350

deklaro m.

הסבר, באור, פירוש, הבהרה, הארה; ברור נוסח של טקסט

explanation, annotation, interpretation, clarification, enlightenment; Clarifying the wording of a text

tiene ovligasion de meldar este deklaro para ke entienda la parasha. (Meam Loez Bereshit)

i despues meldar este deklaro en lugar de targum; (Meam Loez Bereshit)

I tanbien veresh de meldar dia de Shabat el deklaro de la 'haftara de la semana, (Meam Loez Bereshit)

I esto es el deklaro de la 'hashkava ke le echan al muerto (Meam Loez Bereshit)



96400

dekolgado adj.

תלוי, כפוף ל-, תלוי ב-, קשור, מחובר

dependent, subject to, depending on, tied, connected

ke no esta dekolgado su grandeza en moneda, (Meam Loez Bereshit)

Esto no esta dekolgado en tener muncho dinero, solamente en ser patron de buen korason (Meam Loez Bereshit)

i todas sus echas de kada dia, tanto los dias primeros tanto los de denpues, estan dekolgados en dia de shabat, (Leket 'ha Zo'har, 1855)

porke el yesod del agua i fuego i aire, aun ke son tres yesodot altos, todos estuvieron dekolgados, (Leket 'ha Zo'har, 1855)

vino de Paras una presona [...] ke azia taanit el rov de sus dias, i me disho a mi ke le amostravan a el en el esfuenyo ke la geula de Israel esta dekolgado en mi al yade ke aga tornar a Israel en teshuva (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

A lo manko kale ke kede la koza dekolgada ni komo uno ni komo otro (Shevet Yeuda, Viena 1859)



96520

dekontino adv.

בלי הפסק, בהתמדה; תמיד

non-stop, consistently; always

I meldando de kontino en este livro resiviresh dies provechos buenos: (Meam Loez Bereshit)



96560

dekorar v.

קישט; עיטר (העניק עיטור)

to decorate; to give a medal

kon dekorar algun hidush o peshat de los livros i dizirlo por suyo, (Meam Loez Bereshit)



96760

delantre adv. & prep.

לפני, מול, נוכח, בפני; קדימה, לפנים; בהשוואה ל-

before, opposite, forward; compared to-

se aparavan deznudas delantre de Yosef, i nunka envelunto alevantar su ojo de la tierra. (Meam Loez Bereshit)

no kijo averguensar a sus ermanos delantre de los mitsriyim (Meam Loez Bereshit)

I kon muncha ravia komando ke se lo trusheran delantre. (Meam Loez Bereshit)

indo al otro mundo kaminara la tsedaka delantre de mi (Meam Loez Bereshit)

No se aboke el djudio delantre el goy no sea ke le machuke su kavesa (Menorat 'Hamaor, 1762)

Ke la veluntad de el Sh.Yit. era ke les kataran kavod a sus servisiales ke estan parados delantre de eyos (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

i despues de tiempo kuando vine delantre de mi senyor haham [...] le dishe a el lo ke me konto rabbi Lapidot, i se fayaron sus palavras verdaderas (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

despues se aparejaran delantre de ti dos kaminos: uno por gan-eden i otro por ge'hinam, i estonses la behira en tu mano (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

Al dia segundo venimos delantre el apifior, i topimos la kaza bien adovada ke ayi tenia ke ser el vikuah (Shevet Yeuda, Viena 1859)

arazga la malisia de la setensia de muestro djuzgo i ke sean nombrados delantre de ti muestras zahiot (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)



97170

delisia f.

תענוג, הנאה, עונג, עדנה, תחושת עונג; מעדן

pleasure, a sense of pleasure; delicacy

I avre a nos A' muestro Dio en esta la semana i en kada semana i semana puertas de luz, puertas de bindision, puertas de gozo, puertas de delisia, (Tefilat kol Pe,1891)



97210

delito m.

עבירה, עוון, פשע, הפרת חוק

offense, sin, crime, breaking the law

Vedados de todo pekado i revelio, i limpios de todo delito i kulpa i malisia, (Tefilat kol Pe,1891)

I meresemos por resivir shabatot kon muncha alegria i kon rikeza i onra i kon apokamiento de delitos (Tefilat kol Pe,1891)



97330

demadrugada adv.

עם שחר

at dawn

I las noches del envierno ya se alevanta demadrugada, (Meam Loez Bereshit)



97370

demanda f.

בקשה, שאלה, משאלה; דרישה, תביעה, הפצרה; ביקוש; עתירה, עצומה

request, question, wish; demand, claim, pleading; Demand; petition

Una demanda kero demandarvos i vos rogo ke no me mandesh en vazio. (Meam Loez Bereshit)

Ya vos ovligastesh kon shevua de kumplir mi demanda (Meam Loez Bereshit)

De todas las partes del universo se aderesavan grandes Rabinos kon sus demandas. (El Gid,1967)

vida ke kumplas todas las demandas de muestro korason para bien (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)



97500

demandar v.

שאל, ביקש, דרש, תבע, ביקש במפגיע

to ask, to demand

kada dia les iva demandando kozas de sensia (Meam Loez Bereshit)

I dize la Gemara ke le demandaron a un savio ke koza le kavzo de alargar sus dias. (Meam Loez Bereshit)

I le demandavan en kuala yeshiva keria meldar akea noche. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I demando Aleksandros a los varones diziendo: de ke fuyen estas hayot i disheronle ke fuyen del fuego, (Ben Gorion, 1743)

Disheron a el: ken sos tu? Disho a eyos: no demandesh, (Leket 'ha Zo'har, 1855)

i si demanda muncho mas de su valuta a demenester ke lo tomen kon buenas i ke lo afalagen a ke lo de kon su valuta (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

demandimos a los medikos si ay milizina para esto disheron ke no ay dinguna milizina para esto (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

i yo demandi a un haham si savia las prevas komo el Sh.Yit. es uno, i disho ke abastava dezirselo su padre (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

Denpues ke se bolto, demando de el apifior ke arrojara a los hahamim de los djidios delantre de el i les prevara de el Talmud ke el Mashiah ya vino i es Yeshu (Shevet Yeuda, Viena 1859)

I mozotros en viendo esto mos espantimos i le demandimos al eskrivano ke mos dishera la razon (Shevet Yeuda, Viena 1859)

Izimos tefila i demandamos de el Dio a ke non mos entropeska muestra boka delantre de todos estos leones i kon muchedumbre de puevlo (Shevet Yeuda, Viena 1859)

el sinyor rav ke demande el meleh, el segundo de el rav ke demande de el vizir, ? kada uno de su mertebe (Imre Bina, Belgrad 1837)



97630

demanyana adv.

בבוקר, מוקדם בבוקר; בוקר; מחר בבוקר

in the morning, early in the morning; morning; tomorrow morning

Si kome las demanyanas en la Suka koza de orno manko de 54 dramas de koza, non va dizir la Beraha de ''Lishev basuka'', (El Gid,1967)



97750

demazía f.

עודף, כמות עודפת, מעל הנדרש, יתרה

excess, excess amount, over required, remainder

Ansi izo, i se alevanto i izo otros siguftm i otros taaniyot i mas tevilot, i torno a su fortaleza primera i kon demazia mas (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

a meterle en su korason por las demazias de este mundo (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



97830

demazía adv.

עוד, יתר; מעל, הכי הרבה/השיא

more; above, most/peak

Ke, aunke komo bivos umanos se van a servir entonses de todos los menesteres del kuerpo, pero va ser todo kon djusta idea i sin ninguna mesklita de penserios malos i dezeos demazia dela natura, (M''L Kantar de los Kantares,1899)



97840

demaziadamente adv.

בהפרזה, בהגזמה

in exaggeration

ternia muncha kovdisia en la moneda demaziada-mente, (Meam Loez Bereshit)

Despues ke pujaron las aguas demaziadamente, (Meam Loez Bereshit)

I esto fue por amostrar al mundo ke les izo kavod demaziadamente siendo la regla de los rikos es apuntar i tener muncho kargo de sus guertas (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



97850

demaziado adj.

מוגזם, מופרז, יותר מדי,יתר על המידה, עולה על גדותיו

excessive, too much, overflowing

Lo kual Avra'ham, ke su djudezmo fue demaziado ke no ay a ken asemejarlo, (Meam Loez Bereshit)

I ay ken dize ke Adam 'ha-rishon se krio kon una kostiya demazyada (Meam Loez Bereshit)

Porke djustifiken din de su kriador i resivan konsuelos i no yoren i suspiren por el demaziado (Menorat 'Hamaor, 1762)

Non eche el ombre miedo demaziado entre su kaza (Shevet musar, Const. 1740)

i kuando ven tantiko de apreto en kual ker ombre ya le saltan las lagrimas demaziadas (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

Kon esto pudo enreinar kon dar moneda demaziada para ke lo resivieran por rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Para ke no digan el mundo ke esto ke le deshavan el vazo i no asegundeavan kon este vazo no es de muncha rikeza sino porke no avia vino demaziado (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

i avlan demaziado i depierden sus almas de luz de las vidas (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



97880

demenester m.

צורך

necessity

i kazando kon mujer no puede meldar komo sea demenester; (Meam Loez Bereshit)

ke antes de salir de kaza aze todo su aparejo, i la komania del kamino ke sea demenester, (Meam Loez Bereshit)

i si demanda muncho mas de su valuta a demenester ke lo tomen kon buenas i ke lo afalagen a ke lo de kon su valuta (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

ademenester eskombrarla asta ke no kede raiz de eya i lo mizmo un arvol de Ashera ke es el din ke lo kemen (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

ke afilu el tsibur kuando estan en algun saar, komo ke tienen demenester luvias i asemejante de esto uzan por ir a bet 'ha-kevarot por despertar a los muertos por ke demanden piadades por los bivos (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



98270

demostrar v.

הראה, גילה, הודיע, הפגין, הורה, הדגים, הוכיח

to show, to discover, to announce, to demonstrate, to order

Enpero esto son no mas los moldes por demostrar kualmente ke kon esto se viene a lo savido, asegun fue dicho en el primer orden de el talmud tora, tikun shabat, i en los Pirke avot en ladino. (Lel Shimurim, 1819)

Enpero esto no es dicho solamente por lo ke somos agora mozotros, sino por demostrar komo afirmaron el pasuk ke dishimos i meldaras a tus ijos, (Lel Shimurim, 1819)



98290

demostrasión f.

גילוי דעת, הצהרה; הפגנה; הוכחה, הדגמה

statement; demonstration; proof

Konke viendo todas estas demostrasiones i saviendo todas estas verdaderias, por sierto ke kada uno katara muy bien en la orasion ke dize kada dia (Lel Shimurim, 1819)

Todo esto es no mas unas demostrasiones por venir a el keren kayemet de el talmud tora. (Lel Shimurim, 1819)



98370

demudado adj.

חיוור, חיוור כמת; שהשתנה סבר פניו; כחוש, צנום; משונה, מוזר, יוצא דופן, בעל הליכות מוזרות; קטנוני, נוקדן; בעל טעם בלתי רגיל/יוצא דופן

pale, pale as dead; that changed his countenance; skinny; strange, unusual, with strange manners; petty, pungent; has an unusual/unusual taste

seguro ke en este kamino era el Sh.yit. i mas ke yo veo vuestras karas demudadas. (Leket 'ha Zo'har, 1855)



98430

demudar v.

שינה, החליף; החוויר, שינה פניו, השתנה, עבר תמורה; נפגם, התקלקל

to change, to replace; to become pale, to change his face, to change, to undergo change; to be damaged

ke ninguno sea lisensiado de pujar ni menguar, ni trokar, ni demudar ninguna avla (Meam Loez Bereshit)

los tres ya les demudo sus karas i ya se enpesaron a tenblar enteros i ir de aki para aki (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



98440

demudarse v. refl.

השתנה; החוויר, שינה סבר פניו, נעכר, נדלח; נדהם, התבלבל

to change oneself; to become (turn) pale, to change his countenance, to be turbid; to be astonished, to be confused

Kada keli se demudava i se azia de munchas sortes porke era burmali i un keli aprovechava para munchas melahot komo salero i platiko i djarro (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



98460

demuevo adv.

מחדש

re-

de nuevo estava para deperier la ley, asta ke vino Ilel de Bavel ke la renuvelo la ley i la embezo a todo Israel (El gid, Istanbul 1967)



98740

denunsiar v.

הודיע, גילה; הכריז, פרסם; הלשין, מסר

to announce, to reveale; to published; to inform

I ansi denunsiare tu grandeza kon kantar (Tefilat kol Pe,1891)

Mi senyor, mis lavios i mi boka se avrieron por denunsiar tu loor i tus maravias. (Lel Shimurim, 1819)



98820

depasar v.

עלה על, עבר את

to surpass

Ilel depaso en el estudio de la ley a todos los savios de su epoka (El gid, Istanbul 1967)



98830

depedrer v.

האביד, גרם אובדן (נפשי, כלכלי), הרס, השמיד

to cause loss (mental, economic), to destroy

todo modo de eskritura de Ley es asur de kemarlos i depedrerlos kon la mano i ken tal aze lo harvaran bet din makat mardut ke es harvarlo sin taksa (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

i el depedrerla i arrankarla de el mundo es kon tomar a la avoda zara i molerla muy bien asta ke se aga minuda i esparzirla a lugar de aire o echarla a la mar (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

depedrer depedreredesh a todos los lugares ke sirvieron ayi avoda zara los goyim en los lugares ke vozotros eredastesh (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

de nuevo estava para deperier la ley, asta ke vino Ilel de Bavel ke la renuvelo la ley i la embezo a todo Israel (El gid, Istanbul 1967)

Le rogo al sinyor de Eliyau a-navi ke lo aga por entero ke rebolva al meleh ke le deperdran, ke le yeven ande el sinyor rey (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

para mostrar ke es sano nosri i kree en la emuna mueva, penso por deperdermos i arrebashar a la Ley verdadera, i bushko del apifior ke enkomende i vengan delantre de el los hahamim grandes de los djidios, ke kere prevar de muestro Talmud ke el mashiah ya vino (Shevet Yeuda, Viena 1859)

i avlan demaziado i depierden sus almas de luz de las vidas (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



99010

deplorar v.

הצטער על, ביכה

to be sorry for, to mourn

Este shir es kompuesto de dos partidas de shir: la una es la poezia i alavasiones ke aze el puevlo de Yisrael a su bien amado Dio i deplora de El su amistad i su proteksion (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



99210

deprender v.

למד

to learn

deprendieron la djente de su buen rijo. (Meam Loez Bereshit)

dimos ke es lo ke deprendistes i ke entendistes de la parasha i la 'haftara de kada semana, (Meam Loez Bereshit)

Por esto tuvi kargo de avizar en kada koza de ken la deprendi. (Meam Loez Bereshit)

haham ribi Hayim, porke no keres venir a meldar kon mi i deprender Ley mi boka? (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Onde keria lo yevavan i deprendia ayi sodot ve-razin ilain. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Tus dos pechos, ke mamas de eyos tu ley santa ke es divizada en dos partidas, tora shebihtav i tora shebealpe, ke de eyas mamas i deprendes tu kumplimiento, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

ribi Oshaya transfero su yeshiva a Kisrin; de todas partes del pais vinian elevos para deprender ley de este grande savio (El gid, Istanbul 1967)



99230

deprendimiento m.

לימוד

study

apegados kon deprendimiento de ley i echas buenas i engrasiados de saver i entendensia i prosperidad de kontino, (Tefilat kol Pe,1891)



99415

deranjo (fr.) m.

הפרעה, טירדה, טורח

disturbance, harassment, trouble

Chinchas, pulgas i semejantes son defendidas de apanyarlas i matarlas en shabat, ma si esta tiniendo muncho deranjo [...] (El gid, Istanbul 1967)



99420

derashá (ebr.) f.

דרשה

sermon

I kon alma rebashada i esprito basho, i kon korason kevrado i majado, enpues ha-rav Zerahaya Halevi empeso una derasha , i disho sekretos altos, i eskapo la derasha kon tefila i bakasha (Shevet Yeuda, Viena 1859)

I kon esto akavidate i non vayas avlando i alargando en derashot (Shevet Yeuda, Viena 1859)



99470

derecha (la) f.

ימין, צד ימין; יד ימין

right, right side; right hand

ke muy pokos son los ke saven meldar un pasuk a las derechas, (Meam Loez Bereshit)

Si kera matarlo espande el djudio su derecha i lo trava si es kon espada lo adjuntara ala derecha i si es kon vara lo adjuntara a la iskierda (Menorat 'Hamaor, 1762)

komo aprontan el plato del seder: 1. tres matsot enteras [...]; 2. la pachaika asada (o brasiko) de la derecha; 3. un guevo haminado de la siedra; 4. el haroset de la derecha de la pachaika; 5. las ojas de apio a la siedra del guevo; 6. la lichua en medio (El gid, Istanbul 1967)

avia una mujer ke kontava ke en la ora ke estava darshando veia un pilar de fuego sovre mi kavesa, i Eliau ha-navi de parte de mi derecha, i kuando bitereava de darshar se espartian de mi (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

i ansi el ke aze akama del sefer tora i lo arrodea por las kuatro partes, ke enpese arrodear a la derecha (Pele Yoets I, Viena 1870)



99550

derechedad f.

יושר, הגינות, ישרות, כנות, תום לב, צדק, חוקיות; זכות

honesty, fairness, sincerity, good faith, justice, legality; right

Si pasa entre eyos algun tsadik ke anda kon derechedad avlan fealdades de el (Shevet musar, Const. 1740)

En viendo el rey toda esta fieldad de el moso o de el servidor, ke azia todo tanto kon prisa komo kon djustedad i derechedad i amor, (Lel Shimurim, 1819)



99630

derecho adj.

ישר, צדיק, נקי כפים, הגון, כן, תם לב; ישר, זקוף, ניצב, אנכי; ימני

honest, righteous, decent, sincere; straight, upright, perpendicular, vertical; rightist

ke les dio aentender Ye'huda ke el konsejo de Reuven no era derecho, (Meam Loez Bereshit)

ke aun ke sierto es ke lo suyo es lo derecho i vedradero, (Meam Loez Bereshit)

i estando el durmiendo le tomo una kostiya de su vanda derecha. (Meam Loez Bereshit)

El borrachon todas las averot le paresen derecho (Shevet musar, Const. 1740)

I sovre eya avia 12 leones de oro i eskuentra de eyos avia 12 agilas de oro i estavan una enfrente de otra la mano derecha del leon eskuentra de la siedra de la agila (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

ansi kuando toma netila ke se lave la mano derecha al presipio (Pele Yoets I, Viena 1870)



99900

déreh eres (ebr.) m.

דרך ארץ, נמוסיות, הליכות טובות

politeness, good manners

asegun vemos en los goyim ke sus entendidos de eyos les izieron livros de kozas de dereh erets i rijos del mundo para ke puedan bivir enel mundo (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



99927

derishá (ebr.) f.

חקירה

investigation

izo hakira i derisha i supo ke fue verdad i sierta la koza (Imre Bina, Belgrad 1837)



100080

derredor adv.

מסביב

around

Echa tu konsejo i tu sekreto en los montes i mira tus derredores (Shevet musar, Const. 1740)

i todo Yerushalayim en un pedaso de yoro i esklamasion akarar ke los felahim ke estavan derredor del kale les paresio ke izieron lagum de adientro (Imre Bina, Belgrad 1837)



100240

derrokado adj.

חרב, הרוס

destroyed

Para ke vayas a Yerushalayim a dezir tefila en akel bet ha-mikdash ke esta derrokado, (Meam Loez Bereshit)

El ke kavzara a baldar la fragua del bet amikdash sera derrokado el madero de su kaza i sera enforkado (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



100280

derrokar v.

הרס, ניתץ, החריב, השמיד, איבד, השם; דירדר, הפיל; אימלל, גרם אסון

to destroy, to smash; to deteriorate, to overthrow; to make unhappy, to cause disaster

Ribi Yonatan no topo ke responderle teana bastante a derrokarle su palavra. (Meam Loez Bereshit)

tiene de naser una kriatura en los djidios ke derrokara a Mitsrayim i abatira a todos los mitsriyim i los salvara a Israel de tu poder (Meam Loez Shemot I)

odreno kon hohma muy grande a derokar las teanot de los pilosofim grandes kon razones siertas i verdaderas (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



100290

derrokarse v. refl.

התמוטט, קרס; הטיל עצמו, השליך עצמו

to collapse; to cast oneself

en un punto se deroko Tsefat entero ke no kedo ni una pared por siman (Imre Bina, Belgrad 1837)

no se deroko Yerushalayim sino porke menospresiaron en eya talmide hahamim (Imre Bina, Belgrad 1837)



100330

dert (t.) m.

עצב, דאגה

sadness, worry

El ke tiene algun dert […] kon alguno no vaya kontandolo (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



100770

desbaraniar v.

התיר סבך, בירר וליבן

to untangle, to find out

No se azen kokas en shabat i no dezbaranian los kaveos (El gid, Istanbul 1967)



100800

desbarasar v.

פינה; ביער; שיחרר, פטר; התיר (סבך/פקעת חוטים), סילק מכשולים (מהדרך); סידר (בית/חדר), ערך

to evacuate ; eradicate; to release, to dismiss; to untie (tangle/tuber of threads), tomremove obstacles (out of the way); to arrange

munchos son los ke bushkaron a vengarsen ma kuando eyos no parvinieron bushkaron a azerlos desbarasar de su relijion (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



101100

desbolsar v.

שילם מכיסו, נשא בהוצאות, בזבז, הוציא (כסף), פרע את התשלום

to pay out of his pocket, to bear expenses, to spend (money), to pay a payment

no konviene ke la djente de la sivdad desbolsen moneda para regmir su pariente. (Meam Loez Bereshit)



101290

desbrochar v.

פרץ (שטפון/מלחמה); שחרר, הוציא, פתח שסתום; התיר כפתורים; התפרק, הוציא את הרגשות, התפרץ, השתחרר (גז, נוזל)

to break out (flood/war); to release, to remove, to open valve; to untie buttons; to disintegrate, to vent emotions, to erupt, to release (gas, fluid)

ken tadra de kazar no puede livrar de dezbrochar zera entre su ropa, (Meam Loez Bereshit)



101420

desde prep.

מאז.., למן, מ-, מן

since ... , from ?

Dizde su chikes el djoven Moshe ya amostro ke el devia ser una Luz en Israel. (El Gid,1967)



101610

desdichado adj.

אומלל, חסר מזל, מסכן

miserable, unlucky, poor

I kuando el desdichado de el haham ya lo konpozo i enprendo las djoyikas de la mujer por poderlo kitar el livro a la luz de el mundo (Lel Shimurim, 1819)

I bushkan de merkarle el livro de el desdichado de el haham, ke peno tanto, mas barato de lo ke le kosta. (Lel Shimurim, 1819)



101840

desender/desenderse v.

ירד; היה צאצא של

to descend; to be a descendant of

I el guezmo de gan eden desendia de su kama i de su meza. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)



102050

desfavor m.

חוסר אהדה, חסרון; (עמדת) נגד; הפליה

lack of sympathy, lack; opposite; discrimination

pensando ke la fondasion del hasidizmo pudia ser un grande perikolo para el djudaizmo tradisionel, siendo esta sekta puede trazyerrar al puevlo del derecho kamino, eskrivieron al governo en dezfavor de los hasidim [...] (El gid, Istanbul 1967)



102300

desferensiado adj.

מובדל, מופלה, מובחן; בעל דעה נבדלת, מסוכסך עם האחרים, מנותק מהאחרים

distinguished, discriminated, differentiated; has a different opinion, is in conflict with others, detached from others

los kavos savios del talmud desidaron ke en las kesiones ke estan desferensiados Rav i Shemuel, la idea de Rav deve ser akseptada en kesiones de Isur i eter, i la idea de Shemuel deve ser akseptada en kesiones djudisieras (El gid, Istanbul 1967)



102500

desfilar v.

הוציא את החוט מקוף המחט, התיר חוט, פרם; צעד

to remove the thread from the needle eye, to loosen thread, to unstitch

los ke no se artan kon lo ke tienen se van desfilando dia por dia (Meam Loez Bereshit)



102520

desfilo m.

געגועים עזים, התרפקות על

intense longing

siempre estuvo kon este desfelo de tener un ijo ke sea su yoresh; (Meam Loez Bereshit)

ke dire yo ke lo tengo en mi kaza tanto tiempo, i de su desfilo me adolensyi? (Meam Loez Bereshit)

tienen muncha amistad kon la Ley i tienen desfelo de sentir algun hidush de Ley, (Meam Loez Bereshit)



102600

desfiuziarse v. refl.

איבד אמונתו, איבדאמון, איבד תקווה

to lose faith, to lose hope

i me enkomendo ke te de shalom de su parte, i ke te diga a ti, ke todo lo ke te dize a ti tu senyor haham [...] en el inyan de gilgul de tu neshama, todo es emet, i non te desfiuzies de nada, ke todo se afirmara (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



102900

desfriasión f.

התקררות, הצטננות, שפעת

colds, flu

i si le vino alguna esfriasion non se konsiente (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



103410

desgrasia f.

אסון, פורענות, מכה (מכות מצרים), צרה; אומללות; תאונה חמורה; תועבה

disaster, calamity, plague (plagues of Egypt), tribulation; unhappiness; serious accident; abomination

I el melamed melda asegun ke save o puede i esto es la kavza de la grande desgrasia i grande mankansa i mas i mas grande am aarasut o inyoransa. (Lel Shimurim, 1819)



103560

desguste m.

אכזבה, מפח נפש

disappointment, discouragement

Alora responde el puevlo de Yisrael [...] ke sus komblezas i enemigas le inspiran el desguste i el dezespero de si para si (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



103710

deshar v.

עזב, השאיר, נטש, זנח, הזניח; ויתר על, מסר, נכנע, נתן ל-; עזב מקום עבודה, התפטר; הוריש, ציווה, הנחיל

to leave, to abandon, to neglect; to give up, to deliver, to submit, to give to; to leave a job, to resign; to bequeath

Por esto deve el ombre de prekurar a deshar semen detras de el (Meam Loez Bereshit)

I es mistva de kazar en el presipio del anyo de 18 i no deshar pasar. (Meam Loez Bereshit)

i ayo a su real de el modo ke lo desho. (Ben Gorion, 1743)

Disho rabi Elazar: deshala a esta presona: ke koza mueva ay en el ke mozotros no savemos? (Leket 'ha Zo'har, 1855)

si. padre no lo desha i le porfia muncho i lo akondjura ke le diga la verdad i kale ke le konte todo lo ke le izimos (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

i el les dio kredito i por pereza i neglijensia desho de ver si estava djusta la kuenta de la moneda i el pezo (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

ma por no abuzar de vuestra pasensia nos kontentamos de desharlo para otra okazion (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

ke es el echo ke mos desharon solos la manseveria de los hahamim? (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

Jeronimo tomo de el maamar lo ke le valio para el, i desho el restante ke es kuentra de el (Shevet Yeuda, Viena 1859)

i los basearon asta la kamiza i los desharon deznudos onbres i mujeres ? komo las hayot de el kanpo (Imre Bina, Belgrad 1837)



104030

desharse v. refl.

נתן לעצמו, הרשה לעצמו

to give to oneself, to afford

se desho entrar el prove i le izo el novio asegun le konsejo Eliyahu 'ha-navi. (Meam Loez Bereshit)

kien tiene poder de saverlo por su sezo i por su sensia i se desha de saverlo por ser perezozo en entender en las kozas del Sh.Yit. … terna por eyo gran pena (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)



104090

des.harrapado adj.

מרושל, פרוע, מוזנח

sloppy, wild, neglected

estando asentado en la meza tiene de venir un prove muy des.harapado (Meam Loez Bereshit)



104290

desidar/desidir v.

החליט, פסק

to dcide

los kavos savios del talmud desidaron ke en las kesiones ke estan desferensiados Rav i Shemuel, la idea de Rav deve ser akseptada en kesiones de Isur i eter, i la idea de Shemuel deve ser akseptada en kesiones djudisieras (El gid, Istanbul 1967)



104320

desierto adv.

באמת, כמובן, בודאי, לבטח

really, of course, for sure

I si diras, de sierto en dia de martes esta eskrito: ''tadshe 'ha-arets i dize: ''va-totse ha-arets (Leket 'ha Zo'har, 1855)

desierto deskuvierto i savido delantre de ti ke muestra veluntad por azer tu veluntad (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)



104390

desinar (fr.) v.

שרטט, רשם, התווה, צייר

to sketch, to draw

Es defendido de eskrivir o mashkarear (silmek) mezmo una letra en shabat, tambien no desinar, no azer sinyos, fotografiar, no meter vula (muhur) (El gid, Istanbul 1967)



104470

desizión f.

החלטה

a decision

primera desizion ke tomaron los governos aliados en los lugares ke okuparon fue de ensenyar relijion a la nueva jenerasion (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



104610

deskaer/se v./v. refl.

פג, פקע, הגיע מועד פרעון; ירד מגדולה, שקע, נפל, תשש, נחלש, התערער, בלה, ירד מנכסיו, פחת, התנוון

to expire; to lose his greatness, to sink, to fall, to weaken, to be undermined, to lose his assets, to degenerate

Ke siendo somos primos ermanos, no deskalia de su kavod, (Meam Loez Bereshit)



104830

deskalsar v.

חלץ נעלים

to take off shoes

Las fuersas naturales del kuerpo son eshemplados alos kalsados konfronte las fuersas del sehel, komo dize el pasuk: 'Deskalsa tus sapatos de sovre tus pies'. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

i rav Yeuda kuando eskalsava los sapatos para lavarse los pies para rogar al Sh.Yit. ke mandase la luvia luego liovia (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)



104860

deskalso adj.

יחף, חלוץ נעל, ערום רגל

barefoot

i lo azemos fuir ael sinyor a pie deskalso (Imre Bina, Belgrad 1837)



105110

deskanso m.

מנוחה, מרגוע; הפוגה, הפסקה

rest, relaxation; pause

asta agora tuvieron repozo i deskanso ke non travajaron en shabat (Meam Loez Shemot I)



105190

deskararse v. refl.

התחצף; גילה עוז בעמידה על זכויותיו

to be rude; to show courage in standing up for his rights

por esto rijeron de los sielos ke su senyora se deskarara kon (Meam Loez Bereshit)

enkuanto se deskaro el mundo de mal modo a no kerer sentir dotrino ni konsejo bueno. (Meam Loez Bereshit)

pasando tiempo se le aze baal 'ha-bayit i se deskara a ensenyorear sovre el komo dushman (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



105695

deskitar v.

מילא את החסר, השלים את האובדן

to fill in the blanks, to make up for the loss

i komo fue luahma loke avlo esto ke esta pedriendo se lo va deskitar el Sh.Yit. (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



106630

deskovijado adj.

לא מכוסה (במיטה), חשוף, גלוי, מגולה

uncovered (in bed), exposed

En la manyana non se lave la presona sus manos kon aguas deskovijadas toda la noche (Shevet musar, Const. 1740)

No beva la presona ningun modo de bevraje ke kedo deskovijado afilu en el dia (Shevet musar, Const. 1740)



106650

deskovijar v.

הסיר את השמיכות, גילה,חשף

to remove the blankets, to reveal

avrieron la fuesa i toparon muerto sano i izieron koraje i deskuvijaron la kara i vieron ke era muchacha i sus kolas sanas (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



107030

deskuvierta f.

גילוי, תגלית; הסרת כיסוי

discovery; removing cover

i ay vezes ke los yisurin es mal por bien, en vezes keda lo bueno inkuvierto i en vezes en deskuvierta (Pele Yoets I, Viena 1870)



107040

deskuvierto adj. & m.

חשוף, גלוי, מגולה, גלוי ראש; חסר כיסוי (בבנק)

exposed, visible, bareheaded; missing coverage (at the bank)

i no fue deskuvierta la echa de eyos asta ke la tierra deskuvrio a eyos, (Leket 'ha Zo'har, 1855)

desierto deskuvierto i savido delantre de ti ke muestra veluntad por azer tu veluntad (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)



107100

deskuvrir v.

גילה, הסיר הלוט, גילה לעין כל, חשף, מצא

to discover, to unveil, to reveal to all, to reveal, to find

Tu sekreto es tu enkarselado i si lo deskuvres seras su enkarselado (Shevet musar, Const. 1740)

I de de ayi endelantre no se menearon de alado de el rav, i meldavan kon el, i les deskuvria sekretos grandes. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Por ke yo no vine a este olam sino para enbezar avos Ley, i para deskuvrirvos sekretos grandes''. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

seguro ke este era rabi 'Hamnuna saba ke vino serka de mozotros de akel mundo, por deskuvrir a mozotros kozas estas, (Leket 'ha Zo'har, 1855)

Savresh ke segun nuestra verdadera tradision (kabala), el senyor del mundo fikso un tiempo ke vamos a ser regmidos de este galut, aunke no lo deskuvrio este tiempo a ningun savio ni profeta, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

I me tomo shevua ke no deskuvriera la koza a ninguno (Yosef Mitrani responsa II, 1645)



107120

deskuvrirse v. refl.

התוודה, חשף עצמו/גילה עצמו לפני, גילה ליבו; התגלה

to confess, to reveal oneself before, to reveal one's heart; to be discovered

En este lavoro se deskuvrio Arambam, komo un arshitekt ke fragua una ermoza fragua, sigun el maraviozo plan ke lo apronto de antes (El Gid,1967)

por modre ke akeos tres dias primeros fueron serrados i no se deskuvrieron, (Leket 'ha Zo'har, 1855)



107240

desleirse v. refl.

נמס, התמוסס

to melt away

I mozotros de ver todo esto, mos se dezlio el korason (Shevet Yeuda, Viena 1859)

todos muestros guesos mos trava tenbla i muestro korason se dezlee i se dezaze (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)



108260

desnudar v.

הפשיט, עירטל

undress

I disho ke desnudaran una mujer i se la yevaran a el, ke disho: kisa kon esto lo vensera su yeser, i lo prenderemos. (Ben Gorion, 1743)



108280

desnudarse v. refl.

התפשט, התערטל

to get undressed

I enbio el rey a ditos siete sinklavos i les disho anda i dezilde a Vashti la reina ke se alevante de su sia i ke se deznude por entero i ke meta la korona del reino en su kavesa i ke tome dos vazos de oro en kada mano i ke venga delantre de mi (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



108310

desnudo adj.

ערום, חשוף; חסר אמצעים

naked, exposed; poor, resourceless

se aparavan deznudas delantre de Yosef, i nunka envelunto alevantar su ojo de la tierra. (Meam Loez Bereshit)

I estavan desnudos en kavas de tierra. (Ben Gorion, 1743)

i los basearon asta la kamiza i los desharon deznudos onbres i mujeres ? komo las hayot de el kanpo (Imre Bina, Belgrad 1837)



108600

despareser v.

הסתיר, החביא, העלים; מת, נפטר; נעלם

to hide, to conceal; to die; to disappear

I akavando Eliya'hu 'ha-navi de avlar, se desparesio de el. (Meam Loez Bereshit)



108740

despartimiento m.

חלוקה, הפרדה; פרידה, הפרדות

division, separation; farewell, parting

i el tresero por seer a la una sin despartimiento; (Leket 'ha Zo'har, 1855)



108750

despartir v.

הפריד, חילק, פילג; הקצה, הפיץ, שיווק

to separate, to divide; to assign, to distribute, to market

Eya trusho una partida de etrogim i espartio uno a kada una de eyas (Meam Loez Bereshit)

Monbaz espartio su azienda en tiempo de karestiya (Meam Loez Bereshit)

i el restante espartiremos mitad i mitada. (Meam Loez Bereshit)

ke la yerusha se deve de espartir entre Kayin i 'Hevel; (Meam Loez Bereshit)

I fue meresido dita pena a Ahashverosh por pekado ke espartio en el reinado del Sh.Yit. (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



108770

despartirse v. refl.

נפרד, נבדל, הבדיל עצמו, התפלג, התפרק (חברה)

to separate, to differentiate, to differentiate oneself, to divide, to disintegrate (company)

avia una mujer ke kontava ke en la ora ke estava darshando veia un pilar de fuego sovre mi kavesa, i Eliau ha-navi de parte de mi derecha, i kuando bitereava de darshar se espartian de mi (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

ainda non ayego tu tiempo de espartirte del mundo, a razon ke ainda non se bitereo la fragua de mi palasio en gan eden, ke es un binian muy grande (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

i savresh ke las mitsvot se esparten en tres partidas: ay de eyas sihliyot, kere dizir ke afilu ke no se enkomendavan era razon de afirmarlas (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



108800

despartisión f.

פרידה, הפרדות; חלוקה, הפצה; התפרקות (חברה מסחרית)

farewell, parting; division, distribution; dissolution (commercial company)

rekonto a mi ke en su salir de ayi kon un senyor haham ke savia atidot i le disho en su espartision por su kamino estas avlas (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



109010

despecho m.

מורת רוח, דאבון לב, כאב לב, יאוש, מרירות נפש; טינה, איבה, תרעומת; התנהגות חוצפנית ואכזרית

resentment, anguish, despair, bitterness of soul; enmity; cheeky and cruel behavior

es un despecho de ver la regla ke se izo i es de azermos amales i no ver ojo de luz i no tomar savor de moed kon las vijitas (Pele Yoets I, Viena 1870)



109130

despedasar v.

ביתר, פרק לנתחים, ריסק, שיסע, ניתח לנתחים

to disassemble, to disassemble into pieces, to crush, to dissect into pieces

Dita flama ronpe montes i despedasa penyas (Shevet musar, Const. 1740)



109460

despertar v.

העיר, עורר; משך תשומת לב, פקח עיני

to awaken, to arouse; to draw attention, to open the eyes of ..

I kada dia sale pergon diziendo: Desperta, buena djente, (Meam Loez Bereshit)

ke afilu el tsibur kuando estan en algun saar, komo ke tienen demenester luvias i asemejante de esto uzan por ir a bet 'ha-kevarot por despertar a los muertos por ke demanden piadades por los bivos (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

iva de sivdad en sivdad para espertar al puevlo a la penitensia (El gid, Istanbul 1967)

i ala noche dormian un poko i se alevantavan a hatsot i dezian hatsot kon munchos yoros, koza ke despertavan al vizindado (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

kon esto vinimos a ti kon aprimimiento de kavesa i bashura de boy i flakeza de fuersa por enmentar i despertar piadades (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)



109490

despertarse v. refl.

התעורר, הקיץ; נעשה מודע לסכנה, החל לראות את האמת אחרי היותו טועה זמן רב

to wake up; to become aware of the danger, to begin to see the truth after being wrong for a long time

I Belshatsar tenia una ija ke se yamava Vashti i estava durmiendo i de la reboltina se desperto i vido ke estavan matando i preando unos a otros i no savia ke koza es (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

kuando se desperta de manyana i va avrir sus ojos le dizen los malahim tus ojos a eskuentra kataran i tus parparos aderesaran eskuentra ti (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



109640

desplazer m.

אי נעימות, דחיה, חוסר שביעות רצון, מורת רוח

discomfort, rejection, dissatisfaction, resentment

Bien entendido esta amor no es muy kumplida, una vez ke es kon desplazer. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



109820

despojo m.

גזל, שוד, ביזה, שלל, חמס

robbery, looting

porke entendio ke era entre eyos parado idolos de plata i oro kon djoyas presiozas de el espojo ke tomaron de las sivdades ke sodjiguaron (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



109980

despozar v.

אירס

to be engaged

I ken tiene ijo o ija, kuando los despoza tiene ovligo de pasar estos dinim kon (Meam Loez Bereshit)



110120

después prep.

אחר כך, אחרי; נוסף ל-

then, after; in addition to-

i les disho ke antes le pregunto i despues le enprezento para ke no le ariften (Meam Loez Bereshit)

i despues no topa ke azer. (Meam Loez Bereshit)

i si no lo pensa adelantado, despues no podra remediarse. (Meam Loez Bereshit)

i despues meldar este deklaro en lugar de targum; (Meam Loez Bereshit)

despues ke muere la presona, le tornan la alma dientro del puerpo i los apenan a los dos''. (Meam Loez Bereshit)

ma despues los aparto en dos puerpos apartados. (Meam Loez Bereshit)

i despues de tiempo kuando vine delantre de mi senyor haham [...] le dishe a el lo ke me konto rabbi Lapidot, i se fayaron sus palavras verdaderas (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

Denpues de esto, siendo se ayegaron los lakerdis, disho el rey ke se vayan agora a komer (Shevet Yeuda, Viena 1859)

Denpues mos avlo el apifior kon mucha estima (Shevet Yeuda, Viena 1859)

I en primero se save komo kale ke sea la koza i denpues se mira los akontesimientos (Shevet Yeuda, Viena 1859)

I enpues le rogaron al apifior a ke se desvajiara de el vikuah i los soltara, siendo los djidios non se uzaron a dar sovre kada koza prevas, otro ke en todo se valen kon la kabala ke tienen (Shevet Yeuda, Viena 1859)

I kon alma rebashada i esprito basho, i kon korason kevrado i majado, enpues ha-rav Zerahaya Halevi empeso una derasha , i disho sekretos altos, i eskapo la derasha kon tefila i bakasha (Shevet Yeuda, Viena 1859)

la presona se sonya kon ben adam afilu despues ke esta muerto (Pele Yoets I, Viena 1870)

despues vinieron a Shilo i fraguaron un lugar sin techo i espandieron las telas del mishkan sovre el (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



110400

desrepozado adj.

מוטרד, לא חש בטוב, לא חש נוח

troubled, not feeling well, not feeling comfortable

Mezmo durmir deve ariento la Suka, ma si es dezrepozado es patur (muaf). (El Gid,1967)



110475

destajar v.

חתך, כרת, הכרית

to cut, to cut down

ke si afilu avia algun muerto debasho, no enbarasava, ke el lugar vazio estajava i no suvia la tum'a (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



110490

destapado adj.

פתוח, שחולץ ממנו הפקק, שהוסר מכסהו

open, from which the cork was extracted, from which the lid was removed

si kedo el telve destapado ke se pase sin bever kave (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



110840

destituir/destituyir v.

פיטר, הדיח

to fire, to oust

ke se destituo de el yetser 'ha-ra ke tenia (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



111030

destruir v.

הרס, החריב, השמיד, איבד

to destroy

I kuando entravan los edim a dar algun edut falso arrodeavan todas las ruedas i gritavan todas las hayot i les paresia a los edim ke se iva a destruir el mundo i de el miedo atorgavan la verdad (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

kuando asetensio el Sh.Yit. por destruir el bet amikdash le disho al malah Gavriel: toma dos brazas i arrondja a la sivdad de Yerushalayim (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

kuando el emperador romano Titus bloko Yerushalayim por destruirla bivia el grande savio raban Yohanan ben Zakay, este savio de grande valor vido ke todo era pedrido (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



111140

desvachear (t.) v.

הרים ידים, ויתר;היטה, הסיט מן המטרה/ההשקפה

give up; to deviate from the goal/view

te de konsejo ke deshes el piko i desvacheate de esta melaha (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



111150

desvachearse (t.) v. refl.

ויתר; נרגע

to give up; to relax

I enpues le rogaron al apifior a ke se desvajiara de el vikuah i los soltara, siendo los djidios non se uzaron a dar sovre kada koza prevas, otro ke en todo se valen kon la kabala ke tienen (Shevet Yeuda, Viena 1859)

todos los turkos enpesaron por rogar a la djustisia ke izieran redja a ke se desvachee a esta demanda (Imre Bina, Belgrad 1837)



111310

desvanesimiento m.

הבלות, דברי הבל, תפלות; הזיות, ''מגדלים פורחים באוויר''

vanity; hallucinations, "A tower flying in the air"

ke modo de desvanisimiento i lokura es esto (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



111460

desvelopar (fr.) v.

פיתח, גידל, הצמיח; הרחיב

to develop, to grow; to expand

En diziendo ke Arambam es un kofer, ke las ideas las dezvelopo kon un esprito de liberalizmo. (El Gid,1967)

Era la torcha de luz ke desvelopava la idea djudia. (El Gid,1967)

es de Yavne, el chiko kazal, ke Israel empeso de nuevo a enfloreser, la sensia empeso a dezvelopar, i de akel tiempo endelantre malgrado la sufriensas del galut, grasias a su livro Israel bivio i kontinuara a bivir (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



111770

detadrarse v. refl.

התעכב, התאחר

to linger, to be late

siendo en kual ker paso ke keran meldar se detadran (Meam Loez Bereshit)

i ke arrivando este tiempo fiksado, sea ke nozotros somos pertenesientes o ke no somos, no puede detadrarse la regmision ni un punto. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



111910

detener v.

עיכב; החזיק ב-, תפס, ריסן, בלם, חסם, עצר

to delay; to hold, to grab, to restrain, to brake, to stop

Disho una avla de echizo i les detuvo la nave (Menorat 'Hamaor, 1762)

Rogo alora Yeoshua al Dio Santo ke iziera detener al sol i a la luna onde se topavan por kontinuar en la viktoria (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



112000

detenerse v. refl.

התעכב, השתהה, נעצר; התאפק, ריסן עצמו, שלט ברוחו; נמנע; בזבז זמנו; החזיק עצמו ל-, נהג בגאווה/יהירות

to linger, to stop; to restrain himself, to control his spirit; to avoid; to waste his time; to cosider himself as, to behave with pride/arrogance

deves de venir presto i no te detengas. (Meam Loez Bereshit)

I se detuvieron el sol i la luna 36 oras en el lugar ke estavan asta ke terminaron de ekstreminar a todos los enemigos (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

en este dia de esta gerra asetensio Yeoshua 'ha-tsadik ke se detengan el sol i la luna i todos los galgalim por demenester de las oras de akel dia (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

el parohet de la vanda de afuera tenia de la vanda de darom la una punta alevantada i tenia su kopchite de oro para ke se detuviera el parohet (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



112150

determinar v.

קבע, הגדיר

to determine, to define

todos se determinaron diziendo ke no avia mijor ke dito savio (Meam Loez Bereshit)



112160

determinarse v. refl.

החליט, החליט בדעתו, גמר אומר

to decide, to make a decision

kuando el les disho a eyos: ''Savresh mis ijos ke me determini i meti en tino kon la hohma de la Kabala ke el Sh.Yit. dio a mi, de azer venir al Mashiah i azer pasar el [el espirito enkonado] de la tierra, (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

Este sinyor se determino a por?a de traer al Mashiah i kitarmos de este galut tan amargo. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)



112170

determinasión f.

החלטה; נחישות, החלטיות

a decision; determination

Viendo el Dio santo la buena veluntad de su puevlo i su determinasion kumplida a oveseder sus komandos kon toda su posibilidad, enpesa afalagarlo (M''L Kantar de los Kantares,1899)



112260

detrás prep.

אחרי, מאחורי; לפי, כפי, בהתאם ל-

after, behind; according to, as

Por esto deve el ombre de prekurar a deshar semen detras de el (Meam Loez Bereshit)

'Mas vale kaminar detras de un leon i no detras de mujer por la plasa''. (Meam Loez Bereshit)

i el kaminava adelantre i eya detras; (Meam Loez Bereshit)

I kijo andar asta lugar de ijos de Yonadav ben Rehav i de los shevatim ke moran detras de 'hare hosheh, (Ben Gorion, 1743)

Se alegraron rabi Elazar i rabi Aba, i yoraron i disheron: va kuatrigua, i mozotros iremos detras de ti. (Leket 'ha Zo'har, 1855)

Ke le disheron sus migos i sus estreyeros ke un djudio tenia ke enreinar detras de el i meterse su korona (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

ke oyites detras del perde de los sielos? le disho: oyi ke todo el ken ensembra en segundo tienpo, el shidafon, ke lo yamamos kiragi kema a los ensembrados (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

alos djidios ke los enbie asus kazas i ke los enbineen en kavayos i ke vaigan detras djente a konpanyarlos komo djente grande (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



112570

devdor n. & adj.

חייב, בעל חוב

a debtor

porke vide en mi sivdad munchos ke porke kayeron de sus aziendas i kedaron devdores i se dezesperaron la salvasion del Sh.Yit. i se mataron a si mizzmos [...] i se entosegaron (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

aun ke es el ijo devdor de onrar asu padre i asu madre i no merese tener ningun pago por eyo (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



112580

devdozo adj.

בעל מחוייבות, מחוייב

committed

los ke estan muy apegados en taavat mamon se yaman devdozos de kontino (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



112590

devedar v.

נמנע, התחמק, חסך

to avoid, to dodge, to save (money)

a mi me izo patron de todo, i no devedo de mi ninguna koza. (Meam Loez Bereshit)

ma agora vos devedaresh de eyas saviendo ke no sosh lisensiados de azerlas. (Meam Loez Bereshit)

no konviene de devedar de avizarlos, (Meam Loez Bereshit)



112600

devenir/se (fr.) v./v. refl.

הפך ל-, היה ל-, נעשה

to become

El dizia por el: Este ijiko es aparejado a devinir un grande personaje, i de su luz se van a alelumbrar todos los ijos de Israel dizde el oriente asta el oksidente. (El Gid,1967)

porke uvo en Israel munchos reveyadores (serkesh) i kuando se aserkaron a la ley i estudiaron, devinieron ombres djustos i buenos (El gid, Istanbul 1967)



112670

dever/se v.

היה חייב/מחוייב, חב; היה צריך

to be obligated, to be in debt

ke no son kozas de hasidut, si no son ovligos ke deve la presona de azerlos. (Meam Loez Bereshit)

ke deve saver ke siendo la mujer se kreo de gueso, deve de tener kavesa dura i ser pizmoza; (Meam Loez Bereshit)

ke sierto estando en akel pozo deve de morirse (Meam Loez Bereshit)

i devian de malsinarlo a su padre ke el lo dotrinara i lo gritara (Meam Loez Bereshit)

tienes ke deverles toda tu vida (Meam Loez Bereshit)

ni de mitsvot lo taase, ke son las kozas ke deve la presona alesharse de eyas; (Meam Loez Bereshit)

Dizde su chikes el djoven Moshe ya amostro ke el devia ser una Luz en Israel. (El Gid,1967)

I aunke no es ni enkomendado ni menos ke devia de azer, (Lel Shimurim, 1819)

por este penser kale ke se regole la presona a tener todas sus kozas regladas por eskrito, a ken deve i ken le deve (Pele Yoets I, Viena 1870)



113750

dezastre m.

אסון

disaster

su mania era ke todo dezastre ke le alkontesiya lo resivia kon buena veluntad. (Meam Loez Bereshit)



114060

dezazerse v. refl.

התפורר, נהרס, נחרב, התפרק, נשחת; נמס; החל להפתח

to crumble, to be destroyed, to disintegrate, to perish; to melt; to start developing

Todo modo de komida echa kon aroz, misir, kushyemi, sea ke estan enteros, sea ke se dezazieron i se les perio su forma [...] (El gid, Istanbul 1967)

todos muestros guesos mos trava tenbla i muestro korason se dezlee i se dezaze (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)



114390

dezdenyar v.

זלזל, בז

to despise

Rav Shemuel de Bagdad viendo el nuevo livro ke Arambam publiko, vido el tiempo favoravle para dezdenyarlo (El Gid,1967)



114535

dezeamiento m.

אביונות, נצרכות

poverty

I todo modo de proveza i afrision i dezeamientos malos (Tefilat kol Pe,1891)



114540

dezear v.

איחל; חשק, רצה מאוד

to wish; to desire, to want very much

se alegra kon su parte ke le enprezento el Sh.-Yit. i no dezea mas de lo ke tiene (Meam Loez Bereshit)

Siempre va dezeando de ir suviendo de grado en grado, i kuanto mas se va santifikando su alma, mas va keriendo santifikarse. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

ke le de ronpida a su ijo ke no se uze a dezear lo ke ve ke no ay kavo (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

i siendo asi ke el kovdisia i desea la alavasion de Israel i sierto es ke es por tener piadad i por amor de los avot ke izieron su veluntad (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



114600

dezechado adj.

דחוי, זנוח, זרוק, מסורב, שנדחה הצידה, שהורחק

rejected, abandoned, discarded, pushed aside, removed

ke los dezechados de los aniyim ke kulpan? (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



114850

dezenganyar v.

חשף תרמית, פיכח (מישהו) מאשליות, הוציא מטעות; הכזיב מתקווה, איכזב

to expose deception, to sober up from illusions, take out deceptions; to disappoint

I tambien tiene ovligo la presona de dezenganyar a la djente, (Meam Loez Bereshit)



115200

dezeo m.

רצון, חפץ, חשק, תשוקה, שאיפה, התאוות; הדבר הנחשק; איחול

desire, lust, aspiration; the coveted thing; best wishes

No ay ombre en este mundo ke muera kon la mitad de su dezeo (Meam Loez Bereshit)

Senyor del mundo, yo ya se muy seguro ke yo so a mi kerido, yo so el puevlo ke eskojites i amates, i es sovre mi ke tiene su dezeo mi kerido ke sea pertenesiente de ser favorizada de su parte; (M''L Kantar de los Kantares,1899)



115410

dezesperarse v. refl.

התייאש

to give up, to despair

porke vide en mi sivdad munchos ke porke kayeron de sus aziendas i kedaron devdores i se dezesperaron la salvasion del Sh.Yit. i se mataron a si mizzmos [...] i se entosegaron (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



115430

dezesperasión f.

יאוש, מצוקה

desperation, distress

Alora responde el puevlo de Yisrael [...] ke sus komblezas i enemigas le inspiran el desguste i el dezespero de si para si (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



115470

dezgalgado adj.

משתוקק; תאוותן

yearns, crave; lustful

Ke amostra del dezalado i raavtan i gargeran komo Esav (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



115740

dezierto m.

מדבר, ציה, שממה, ישימון

desert, desolation, wilderness

I se alevanto de ayi por kamino de el dezierto el grande kon munchos moradores de akeya tierra, (Ben Gorion, 1743)

I vido mas ayi peshes kuanto naves, i paso de ayi a otro dezierto i non vido ayi otro ke mar i sielos i tierra. (Ben Gorion, 1743)

Es el shir ke disheron Yisrael en lo ke estavan en el dezierto sekiozos por agua i les aparejo el Dio un pozo de agua manante ke iva kaminando kon eyos (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



115825

dezijarse v. refl.

שכל/ה את בנו/בנה

to lose his son

ke no te desijas otro ke adraba si no tenias ijos el Sh.Yit. te da (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



116030

dezir v.

אמר, הגיד, ניסח, הביע, ביטא (בכתב או בעל פה), דיקלם, פקד; היטיב עם

to say, to formulate, to express (in writing or orally), to recite, to command; To do good with

dimos ke es lo ke deprendistes i ke entendistes de la parasha i la 'haftara de kada semana, (Meam Loez Bereshit)

i konviene dizir sovre esto: ''oy le-ota busha, oy le-ota kelima''; (Meam Loez Bereshit)

Despues ke kumplio de dezir tefila le disho el rav 'ha-Ari a dito ombre: (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Le respondio el rav 'ha-Ari asta aki tengo lisensia de dezirvos (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Disheron por Moshe Ben Maymon: De Moshe Rabenu asta Moshe ijo de Maymon, no uvo otro komo Moshe. (El Gid,1967)

i los savios ke entre eyos les davan odren i les dizian de este modo aze i de este modo no agash i kon esto tenesh azlaha en lo ke metesh mano I se muchiguan guestras aziendas (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

i yo demandi a un haham si savia las prevas komo el Sh.Yit. es uno, i disho ke abastava dezirselo su padre (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

ke kedo auzado en muestras bokas del tiempo de Yeoshua por dezir por dezonra: makedanos (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

me disheron ke non tengo lisensia de suvir i veer en ninguna morada de el palasio i non kere dicho en este lugar (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



116970

dezmayado adj.

מעולף, עולפה, תשוש, חיוור, חסר ברק, שאיבד רעננותו

fainting, exhausted, pale, lacking in shine, who had lost his freshness

se kedo dezmayado de la flakeza. (Meam Loez Bereshit)



117010

dezmayarse v. refl.

התעלף, איבד את הכרתו, נחלש; נכסף בלהט

to faint, to lose consciousness, to be weakened; to long with passion

se le bozeo la kolor de la kara asta ke se dezmayo (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



117320

dezmeoyado adj.

חסר דעת, שנסתתרה בינתו, בלי שכל, מטורף; בלתי זהיר, בלי ראש, פועל בצורה נמהרת ובלי הגיון

mindless, insane; careless, headless, acting hastily and irrationally

i aun ke podra ser toparse algunos dezmeoyados ke se engriyaran de meldar en algun paso (Meam Loez Bereshit)



118020

dezonorar v.

חילל, ביזה, בייש, פגע בכבוד

to desecrate, to despise, to shame, to hurt dignity

Se esforso a dezonorarlo el nombre de Arambam. (El Gid,1967)

ma uvo selozos entre los chikos rabinos en partikularmente el rav Shemuel de Bagdad, ke lo selo de ver su grandeza i se esforso a dezonorarlo (El gid, Istanbul 1967)



118050

dezonra f.

פגיעה, עלבון, קללה

insult, curse

ke kedo auzado en muestras bokas del tiempo de Yeoshua por dezir por dezonra: makedanos (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



118090

dezonrar v.

הוציא שם רע, קילל, ביזה

to defame, to curse, to despise

i esto es lo ke dizen el olam por una djente ke no se saven rijir kon sehel i daat ke uzan el mundo por dezir sovre estos por dezonrarlos diziendo: djente makedanos son (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



118290

dezovedesiente adj.

בלתי ממושמע, פורק עול, ממרה, קשה עורף, מרדן, סורר,מורד, מתמרד

undisciplined, rebellious

Komo loke ama la persona a su ijo regalado aunke es desobedesiente al padre i poseda unos defektos muy negros, (M''L Kantar de los Kantares,1899)



118560

dezuzarse v. refl.

נגמל, חדל ממנהג, מהרגל; יצא משימוש, התיישן

to be weaned, to cease from habit; to become old, to become out of use

es kashe ke no viene a dezuzarse (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



118910

día m.

יום, יממה

day

los ke no se artan kon lo ke tienen se van desfilando dia por dia (Meam Loez Bereshit)

ma no topa en ke enbeveserse asta ke salga el dia, (Meam Loez Bereshit)

I veresh de repartir la parasha en siete halakim i meldar un helek kada dia, (Meam Loez Bereshit)

I dize la Gemara ke le demandaron a un savio ke koza le kavzo de alargar sus dias. (Meam Loez Bereshit)

i de dia en dia se va apokando el meldar (Meam Loez Bereshit)

Al otro dia desho akel maamar, i tomo otro maamar, i lo topo mas fuerte ke el primero, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

i es grande i onrado de vista i viejo de dias, (Leket 'ha Zo'har, 1855)

estavan meldando el dia entero kon talet i tefilin kon muncha hasidut (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

estos no se yaman ? dias buenos, se yaman dias de afriision (Pele Yoets I, Viena 1870)

kada dia i dia de la ora ke esklarese el sol asta la ora ke se pone va esklamando (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



119650

diado adj.

בלשון דיבור: במשך כל היום

by speaking way: throughout the day

ke ayegan a ver el dia diado ke kumple minian el ijo (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



119760

diamante m.

יהלום; כלי לחיתוך זכוכית

diamond; glass cutting tool

I es ke los reyes uzan a enprezentar espadas kon diamantes i otras djoyas i ansi van estos prezentes a klasa a klasa, tanto abashando i asuviendo, (Lel Shimurim, 1819)

I la espandidura del karka fue de [...] piedras buenas de kristal i djoyas i diamantes en lugar de sheshos ke uzan a meter en los kortijos (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

les dio unos vestidos de reinado muy presiados ke kon eyos se arrefinan i arrelumbran ke paresen un pedaso de diamante i berlante (Pele Yoets I, Viena 1870)



120010

dibur (ebr.) m.

התחייבות

commitmen, undertaking

iremos ande sinyor padre i le daremos haber por Yosef i ke mos afirme su dibur (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



120430

diente m.

שן

tooth

Todo el mundo ivan krushendo los dientes i no podian avlar (Meam Loez Bereshit)

i dito rav Ka'hana tenia el beso kortado achakes de un grano ke tuvo i kedo sakat del beso ke se le vian los dientes (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



120690

dientro prep.

בתוך, ב-

inside, in

se asentan a avlar dientro del ka'hal uno kon otro komo ke estan dientro de sus kazas, (Meam Loez Bereshit)

se entro dientro del manadero i fue kaminando asta ke ayego a la puerta de Gan Eden (Meam Loez Bereshit)

i ke Nimrod lo echo a Avra'ham Avinu dientro del orno de Ur Kasdim, i eskapo, (Meam Loez Bereshit)

despues ke muere la presona, le tornan la alma dientro del puerpo i los apenan a los dos''. (Meam Loez Bereshit)

Israel si kontinua a vivir dientro delos otros puevlos en las kuatro partes del mundo es grasias a su livro, es grasias a su relijion (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



120740

diez/dies num.

עשר, עשרה

ten

I meldando de kontino en este livro resiviresh dies provechos buenos: (Meam Loez Bereshit)

la anchura de kada puerta era diez pikos i su altura vente pikos i todas tenian sus kanates (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



120930

diferensia f.

הבדל, הפרש, שוני, פער; הבדלה, הבחנה; מחלוקת

difference, gap; distinction; division of opinion

no ay muncha diferensia de matarlo kon la mano a azer modo ke se muera de suyo. (Meam Loez Bereshit)

en este partikular tenia diferensia kon el savio Shamay su kolega (El gid, Istanbul 1967)

no vos asofrash sovre el sin preguntar a el haham, porke puede azer diferensia i ken no es pronto en los dinim le parese todo uno (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



121290

dikat (t.) m.

תשומת לב, שקידה

attention, diligence

En pagamiento ke le pagan ke modo de dikat aze para no yerarse (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

i kale ke se akavide ien i ke aga dikat mas muncho (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

en meldar el ben adam las avlas de los sinyores tanaim kedoshim i aze dikat i entiende (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

komo gyundulukchi non le keda kovet de nada (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

ke este al dikat de azer zeher la-hurban (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



121790

dimión (ebr.) m.

דמיון; רמז עמום; חשד חשד קל

imagination; a vague hint; suspicion, slight suspicion

ay dos anyos ke le entro un dimion falso en su meoyo de dizir ke el es muestro ermano ijo de muestro padre (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)



121850

din (ebr.) m.

דין, חוק, צדק; פסק דין; משפט, דין תורה

law, justice; Judgment; Torah Law

I todos los mansevos antes de kazar tienen ovligo de saver estos dinim (Meam Loez Bereshit)

porke no entiende leshon 'ha-kodesh, i ansi no save los dinim ke tiene ovligo de azerlos, (Meam Loez Bereshit)

de todos los hidushim i dinim, (Meam Loez Bereshit)

ke sierto los ke son de semen de Avra'ham, Yits.hak ve-Yaakov no azen burla de los dinim (Meam Loez Bereshit)

I tambien por kuento del rijo del djudezmo no ay ken sepa meldar un din de Shulhan Aruh (Meam Loez Bereshit)

Kuatro kozas arrazgan el gezar din de el ombre (Menorat 'Hamaor, 1762)

Porke djustifiken din de su kriador i resivan konsuelos i no yoren i suspiren por el demaziado (Menorat 'Hamaor, 1762)

Este livriko es de todos los dinim de la mila para ke lo melden en la noche de la shemira o noche de la vela, (Lel Shimurim, 1819)

i todo este din es en Erets Israel ke keremos ke este limpia de todo modo de enkonamiento i las umot ke eran moradores de Erets Israel estavan enbatakados muncho detras de servir avoda zara (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

ademenester eskombrarla asta ke no kede raiz de eya i lo mizmo un arvol de Ashera ke es el din ke lo kemen (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

segundo es ke si los matavan a las kriaturas non iran hayavot mita porke en los bene Noah solo es el din ke si matan a la kriatura ke esta adientro de la vientre de su madre son hayavim mita (Meam Loez Shemot I)

todo el ke dezea bivir una vida yena de bonor, lo rekomendo de vinir i estudiar los dinim del kodiche Orah Hayim [...] (El gid, Istanbul 1967)

deja la idea de ribi Avraam era a ke estos livros de dinim siervan de gid (kilavuz) (El gid, Istanbul 1967)

ala manyana la ora ke ya los kitaron para el din, en esto, vino Eliyau enbineado en kavayo en traje de un tatar (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

mos espantamos i mos estremesemos de el miedo de tu din el santo (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)

la parte derecha es de la parte de midat a-rahamim i la parte de istiedra es de la parte del midat a-din (Pele Yoets I, Viena 1870)

enpero no asofrash sovre eyos para kortar din por este livro (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

ke savresh ke los dinim son muy ondos i a las vezes akontese algun din ke parese ke es uno kon el ke esta eskrito enel livro (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

no vos asofrash sovre el sin preguntar a el haham, porke puede azer diferensia i ken no es pronto en los dinim le parese todo uno (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

i la razon era ke enel presipio de todas las mishnayot mo lo avizara esto i ke mos diera a saver ke todos los dinim ? los resivio Moshe rabenu en Sinay (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



122180

dinero m.

כסף, מטבע; הון

money, currency; fortune

Esto no esta dekolgado en tener muncho dinero, solamente en ser patron de buen korason (Meam Loez Bereshit)

todo su tino lo tiene enbarasado en avantajar dinero (Meam Loez Bereshit)

entendimos ke tu venida fue para akojer dinero (Meam Loez Bereshit)

Ke modo de tuertedad es esto de no deshar enterrar a los muertos asta tomarles su dinero (Meam Loez Bereshit)

Ke non tenemos ningun dinero ni bien; (Ben Gorion, 1743)

i adraba pujo el puevlo i se enfortesieron muncho i kon esto ganaron las komadres muncho dinero (Meam Loez Shemot I)

Siendo su mehuvan de Ahashverosh a azerles hanupa i amostrarles ke no le embarasa gastar muncho dinero por eyos (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



122210

dingún adj.

אף (אחד)

no(body)

Ke si ansi aras, seras zohe a ruah a-kodesh, i dingun sekreto no se enkuvrira de ti, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

demandimos a los medikos si ay milizina para esto disheron ke no ay dinguna milizina para esto (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)



122390

Dio m.

אלוהים, אל; דבר מה אהוב מאוד ונערץ

God; something very beloved and revered

Atorgan yo delantre de ti A' mi Dio i Dio de mis padres sovre toda la mersed ke izites kon mi (Tefilat kol Pe,1891)

Kuando los vido venir, alevanto su kavesa i disho a eyos: ''Venid, mis ijos bendichos de el Dio.(Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)



123180

dir (arab.) m.

מנזר

monastery

entro en los dires de los arelim (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



123310

direktamente adv.

באופן ישיר, בלי עקיפין, בגילוי לב, היישר, למישרין, ישירות

directly, openly

en akel momento, el penso salvar a lo manko el livro, la relijion. El topo el remedio de salir de Yerushlayim i de aderesarse direktamente al emperador demandandole la otorizasion de avrir una eskola en Yavne, un kazaliko serka de Yerushalayim (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



123730

disferensiado adj.

נבדל, שונה

different

I si estaran disferensiados en alguna koza, ke non se menospresien delantre el apifior (Shevet Yeuda, Viena 1859)



123930

dishiplo m.

תלמיד, חסיד

student, follower

I ansi seran sus dishiplos kumplidos en la sensia verdadera i tu guezmo sera komo las mansanas: (M''L Kantar de los Kantares,1899)



124180

diskorso m.

נאום, הרצאה, דרשה

speech, lecture, sermon

izo un deskorso muy kalorozo (El gid, Istanbul 1967)



124205

diskrepar v.

נבדל, השתנה, נעשה שונה

to depart from, to change oneself, to become different

Agora ba-avonot bario i asento i diskrepo el mundo en kantidad (Meam Loez Bereshit)



124360

diskulparse v. refl.

התנצל, הצטדק, ביקש סליחה

to apologize, to justify

El siego se diskulpo ke no tiene ojos para ver, (Meam Loez Bereshit)

i el kocho se diskulpo ke siendo no tiene pies, (Meam Loez Bereshit)

el puerpo kon la alma tienen buena razon de diskulparse en dia del djuzgo, (Meam Loez Bereshit)

i tambien la alma puede diskulparse (Meam Loez Bereshit)



124370

diskusión f.

דיון, ויכוח, עימות

debate, confrontation

Todo lo eskrivio en ebreo kon un linguaje klaro i kurto, sin ninguna diskusion i sin notar los lugares onde el los puizo. (El Gid,1967)



124375

diskutado (fr.) adj.

נדון, נתון בוויכוח

discussed, subject to debate

remarkas i pujitas de leyes ke fueron diskutadas por los savios i tanaim de antes (El gid, Istanbul 1967)



125240

dito (it.) adv. & adj.

באותו אופן, כנ''ל, כאמור; האמור; פלוני

in the same manner, as above, as aforesaid; the aforesaid; certain

I tambien el soletreo de ditos senyores es de otra manera, (Meam Loez Bereshit)

se atinava de un kavo de mundo al otro i se guardo dita luz para los tsadikim, (Meam Loez Bereshit)

Despues ke kumplio de dezir tefila le disho el rav 'ha-Ari a dito ombre: (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

i les afiguravan ditas profetas una figura ke les inventava en su mahashava I dizian de este modo es la figura de dita estreya (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

Para ke no digan Israel ke dita salvasion ke tuvieron no es koza milagroza [...] i kon esto vienen a achikar el nes del Sh.Yit. diziendo ke por dita salvasion no lo merese de azer tanto pirsum 'ha-nes (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

i se afirmo dita setensia ke el Sh.Yit. afirma lo ke asetensia el tsadik (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

I rav ribi Moshe Kordovero z''l eskrivio dito maase en Sefer 'ha-Pardes, komo veresh en dito livro. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

Dito maase temerozo lo toparon entre los livros de el rav ribi Yeuda Meir z''l ke era talmid de dito Yosef de la Reina, ke el estava en Galil Tsefat [Safed] kuando akontesio este maase, (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

si les dira a dita djente: ansi asentensio su hohma la antigua i la kontinavle de sienpre (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



125390

divinidad/divinitá f.

אל, אלהות; כלילות יופי

divinity

i la tersera es la divina i la andjelika ke es saver la divinidad del Sh.Yit. i de su Ley i el resto de las kozas intelektuales de la alma i del sezo i los kuerpos espirituales (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)



125400

divino adj.

אלהי, שמימי, נעלה, כליל יופי

divine, heavenly, sublime, utterly beautiful

i la tersera es la divina i la andjelika ke es saver la divinidad del Sh.Yit. i de su Ley i el resto de las kozas intelektuales de la alma i del sezo i los kuerpos espirituales (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)



125430

divizado (fr.) adj.

מחולק

divided

Tus dos pechos, ke mamas de eyos tu ley santa ke es divizada en dos partidas, tora shebihtav i tora shebealpe, ke de eyas mamas i deprendes tu kumplimiento, (M''L Kantar de los Kantares,1899)



126380

djarro m.

כד, קנקן

jug

Lo ke vierten un poko de aguas en tierra antes de bever de el djarro es porke kaigan si es ke ay algunas pajikas (Menorat 'Hamaor, 1762)

Kada keli se demudava i se azia de munchas sortes porke era burmali i un keli aprovechava para munchas melahot komo salero i platiko i djarro (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



126500

djaverdjí (t.) m.

תכשיטן, מוכר תכשיטים

a jeweler, a jewelry seller

el djaverdji konose a la djoya (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



126920

djénero m.

סוג, סוגה, מין

type, genre

Ke ermozas son tus patadas mizmo kon kalsados, ija del djenero (ija de Avraam), (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Todo modo de koza ke se da al orno amasado kon agua i arina de 5 djeneros de produktos (mahsul) ke salen de la tierra ke son: trigo, sevada chavdar, yulaf, trigo preto (El gid, Istanbul 1967)



127010

djente f.

בריות, בני אדם; קרובים, משפחה רחבה

human beings; relatives, extended family

Alo menos, ya ke no vino el, mandara alguna djente estimada, (Meam Loez Bereshit)

ke modo se rijira el ombre a ser amado entre la djente? (Meam Loez Bereshit)

para sostener la Ley ke no se la olviden la djente; (Meam Loez Bereshit)

I tambien tiene ovligo la presona de dezenganyar a la djente, (Meam Loez Bereshit)

I kada dia sale pergon diziendo: Desperta, buena djente, (Meam Loez Bereshit)

ke aun ke eyos eran suma grande de djente, (Meam Loez Bereshit)

i olvidandose la Ley de la djente i los rijos del djudezmo; (Meam Loez Bereshit)

i ansi los mas de la djente estan sin meldar ninguna lision. (Meam Loez Bereshit)

pero siendo la djente de estas partes no lo entienden, (Meam Loez Bereshit)

para ke las entiendan toda la djente i tengan avizo del rijo del djudezmo, (Meam Loez Bereshit)

una de las kozas buenas ke tenia es ke nunka eskatimo kon la djente de su kaza (Meam Loez Bereshit)

Rogamos delantre tus fases los reluzientes ke mereskas a mi i a toda djente de mi kaza (Tefilat kol Pe,1891)

I lo eskrivi en ladino, siendo ke en esta noche de shemira se topan todo modo de djente (Lel Shimurim, 1819)

i se apanyavan ayi todos I se enkorvavan I dizian a toda la djente ke es razon de servirla i espantar de dita estreya ke en su mano esta de azer bien o mal (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

i esto es lo ke dizen el olam por una djente ke no se saven rijir kon sehel i daat ke uzan el mundo por dezir sovre estos por dezonrarlos diziendo: djente makedanos son (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

alos djidios ke los enbie asus kazas i ke los enbineen en kavayos i ke vaigan detras djente a konpanyarlos komo djente grande (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

estos son 3 kelipot abasharon a enbatakar la sivdad i ninguno puede ir ande esta djente (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

i me disho ke era hasid muy grande ke esta solo meldando, i non ve fases de la djente (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

ke no se kontenga la mujer sovre el marido si afilu tiene por onde kontenerse ke es de djente grande o ke le trusho muncho kontado i ashugar (Pele Yoets I, Viena 1870)



127260

djentes m. pl.

אומות, עמים

nations, peoples

Vedo A' a braso de su santedad a ojos de todas las djentes i veran todos atemos de la tierra la salvasion de muestro Dio. (Tefilat kol Pe,1891)



127410

djereme/t (t.) m.

קנס, הוצאה ללא תועלת

fine; useless expense

komo dizen la djente: 'hen palos 'hen djereme (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

agora le va kostar djereme grande (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



127620

djidió m. & adj.

יהודי

Jew, jewish

un djidio era moser i lo amenazo a su haver ke lo keria entregar a umot 'ha-olam (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



127745

djifia f.

ברכת מים

water pool

i en medio al kortijo avia unas (alberkas) djifias de aguas manantes aguas de vidas, i en medio un djuske ke sovre el suven i abashan las aguas kon fortaleza i tornan i kaen en las djifias i se inche (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

estas mirando estos vidros, son almas de tus ijos ke se murieron en sus chikes i estan de kontino en las djifias de aguas de sus padre (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



127750

djigante m. & f.

ענק, נפיל

giant, gigantic

I ayo ayi varones zevros ke moran en las sharas, asemejan a djigantes, (Ben Gorion, 1743)

ke era meleh grande i fuerte rey djigante (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



127855

djilveka (t.) cf. djilvés

חן, קסם, מאמץ למצוא חן, כווני חן

bushka de avlar i de riir i de azer alguna djilveka kon el i achakes de avlar se aserka a el i de shaka le da una dadika (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



127950

djimbushlí (t.) m.

אדם עליז ומשעשע, שיודע להפיח עליזות

a cheerful and amusing person, who knows how to inspire cheerfulness

Bar Kapara ke era badhan gadol ombre kiefli i djinbushli (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



128190

djirar v.

חג, סבב, הסתובב; סובב; הפעיל, ניהל; הסב (המחאה, שיק, שטר); קפץ בחבל

to circle, to turn, to turn around; to revolve; to operate, to manage; to convert (check); rope jump

estavos kayados metevos de enfrente i yo pensare a djirar la koza en modo ke no entiendan i se los vendere (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

i se kere muncho usul i 'han'haga finakon muncha hohma para saver djirar a sus ijos (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



128290

djiro m.

סיבוב, הקפה; מחזור כספים

rotation, encircling; cash flow

va akorrido i asegido por kaminos i karreras azer djiros komo indjeniara kozas de kielipures (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



128750

djornal m.

עיתון, יומון; שכר יום עבודה; אדם סקרן והולך רכיל (מבקש לדעת ומפרסם כל אשר קורה)

newspaper, daily newspaper; daily wages; a curious and gossipy person (wants to know and publishes everything that happens)

tuvi meldado en un jurnal datado del 21 Mayo 1946 ke aparese aktualmente en nuestra sivdad lo sigiente: (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



128880

djoven adj. & n.

צעיר

young, youngster

Dizde su chikes el djoven Moshe ya amostro ke el devia ser una Luz en Israel. (El Gid,1967)



128960

djoya f.

תכשיט, עדי; אוסף תכשיטי אשה

jewel, Witness; a woman's jewelry collection

aun ke Eli'ezer le dio a Rivka ditas djoyas (Meam Loez Bereshit)

En kada hupa ay meza de piedras finas i djoyas (Shevet musar, Const. 1740)

Kon la magna abashava piedras buenas i djoyas (Shevet musar, Const. 1740)

Ke tuvo de azer el Dio b''h despues ke le dio todo modo de rikeza, a ke karar ke no le mankava nada tanto en oro komo en plata i djoyas i revanyos de karneros i djuntas de vakas, asegun ke es savido? (Lel Shimurim, 1819)

I es ke los reyes uzan a enprezentar espadas kon diamantes i otras djoyas i ansi van estos prezentes a klasa a klasa, tanto abashando i asuviendo, (Lel Shimurim, 1819)

Komo las djoyas echas del maestro, ke las aze sin dubio kon mucha atansion i maestria a ke no manke ninguna koza de su valor. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

el djaverdji konose a la djoya (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

I la espandidura del karka fue de [...] piedras buenas de kristal i djoyas i diamantes en lugar de sheshos ke uzan a meter en los kortijos (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I tenia 6 eskalones de oro i kada eskalon lavrado kon djoyas presiadas (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Ke savresh ke la sia era de marfil i enkastonada de oro i piedras buenas i esmeraldas i karvonkal i djoyas presiadas (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

porke entendio ke era entre eyos parado idolos de plata i oro kon djoyas presiozas de el espojo ke tomaron de las sivdades ke sodjiguaron (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



129020

djubé (t.) m.

גלימה, מעיל; חלוק בית

cloak, coat; home robe

Tenia su kargo de darle un antari i una djubika (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

i se aze un antari de 200 arayot i un djube de 300 malamata para shabat (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



129030

djubén (t.) f.

מעיל כנפות בעל שרוולים רחבים שנהגו ללבוש רבנים נכבדים ודיינים

wide coat with wide sleeves that used to be worn by distinguished rabbis and dayanim

ke le enbiara una djuben de panyo (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



129100

djudaízmo m.

יהדות

judaism

Disheron los savios: Antes ke se enskureska la luz de Rabenu Tam el inieto de Rashi espunto la luz sovre los sielos del djudaizmo. (El Gid,1967)

el emperador ... no se imajino mizmo ke de la yeshiva de Yavne iva esklareser la luz de Israel i ke el djudaizmo iva topar el abrigo por enforteserse i sostenerse delantre las tempestas del tiempo i bivir miles de anyos despues dela abolasion del grande imperio de Roma, konkistador de una grande partida del mundo, le akordo al punto su demanda (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



129150

djudezmo m.

יהדות, אמונה ומצוות היהדות, דבקות בדת היהודית; ספניולית, איספניולית, לאדינו, לשון יהודית

judaism, faith and the commandments of judaism, adherence to the jewish religion; judeo-spanish

ke su korason esta muy rezio en el djudezmo, (Meam Loez Bereshit)

Lo kual Avra'ham, ke su djudezmo fue demaziado ke no ay a ken asemejarlo, (Meam Loez Bereshit)

Ma todo ken es sezudo i patron de alma i djudezmo, deve de afirmar lo ke komanda la Ley, (Meam Loez Bereshit)

todo ken avla en el ka'hal sale del djudezmo; (Meam Loez Bereshit)

i esto es djudezmo kumplido. (Meam Loez Bereshit)

ke kon esto guadravan el djudezmo. (Meam Loez Bereshit)

i olvidandose la Ley de la djente i los rijos del djudezmo; (Meam Loez Bereshit)

para ke las entiendan toda la djente i tengan avizo del rijo del djudezmo, (Meam Loez Bereshit)

I tambien por kuento del rijo del djudezmo no ay ken sepa meldar un din de Shulhan Aruh (Meam Loez Bereshit)

i lo ke arifto a la djente en peratim del djudezmo (Meam Loez Bereshit)

no sea ke pense de akortarlo kon kitar los dinim i los rijos del djudezmo (Meam Loez Bereshit)

en akel dia tajo berit kon eyos, ke tajar berit es komo shevua hamura ke los akondjuro ke resivieron de guadrar todo el djudezmo segun se ovligaron eyos i sus ijos (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

si ve a un buen djidio apegado kon la ley i kon el djudezmo se zifklenea de el i se burla de el i lo tiene en kelal de bestia (Imre Bina, Belgrad 1837)



129200

djudio m. & adj.

יהודי

jew, jewish

viendo a su haver ke es djudio komo el i se aze del bovo, (Meam Loez Bereshit)

Si en la suvida si en la abashada no sea el djudio abasho i el goy por arriva (Menorat 'Hamaor, 1762)



129210

djudio/djidio m.

ספניולית, איספניולית, ג'ודיזמו

judeo-spanish, ladino

i te'hilot la-El yitbarah ke los djidios, siendo son ijos de buen padre, (Meam Loez Bereshit)



129220

djuego m.

תחבולה, תכסיס, תכך; משחק

trick, intrigue; game

i asemeja a un modo de djuego ke ay en kartas (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



129290

djugar v.

שיחק, השתעשע, התבדר; ניגן על כלי נגינה; הימר, שיחק משחקי מזל; לגלג; נע, זע במקומו (יש לו ''שפיל'')

to play, to have fun; play a musical instrument; to gamble, tp play games of chance; to mock; to move, to move in its place (it has a displacement space)

Si los perros djugan, Eliyau anavi esta en la sivdad (Menorat 'Hamaor, 1762)

El ke le defende ke non djuge le responden ke su intesion es pasar ora i agudeser el sehel (Shevet musar, Const. 1740)

Non vemos ke despues ke djuga i agudese el sehel toma el livro por entender en la ley kon agudes de el eshkako (Shevet musar, Const. 1740)

i la meta a su novia ke beva vino i burle kon eyos (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



129550

djugo m.

משחק, שעשוע; בדיחה, מהתלה

game, amusement; joke

Por esto eskuche mijor en el djugego mas ke el de meldar (Shevet musar, Const. 1740)

no kale ke sea esta vendida komo djugo sino ke deve ser djustamente komo dos merkaderes (El gid, Istanbul 1967)



129850

djunta f.

ישיבה, התכנסות, מועצה; קבוצה, חבורה; זוג, צמד; יחסי מין

meeting, gathering, council; group, bunch; pair; intercourse

Ke tuvo de azer el Dio b''h despues ke le dio todo modo de rikeza, a ke karar ke no le mankava nada tanto en oro komo en plata i djoyas i revanyos de karneros i djuntas de vakas, asegun ke es savido? (Lel Shimurim, 1819)

el partisipava a la adjunta del komite de las kuatro sivdades (El gid, Istanbul 1967)



129855

djuntamente adv.

ביחד

together

Adam 'ha-rishon se krio djuntamente kon su mujer apegados los dos espalda kon espalda (Meam Loez Bereshit)

I pelearon los dos djuntamente, i fue esklamasion grande en real de los Indianos, (Ben Gorion, 1743)



129860

djunto adj.

מחובר, מאוחד, צמוד

connected, unified, close

si los sielos se kriyaron mas antes de la tierra, o la buelta, o los 2 djuntos? (Meam Loez Bereshit)

i se vengo de los dos djuntos. (Meam Loez Bereshit)

la seja ke tenia preta i ancha i djunta una seja kon otra, ke pegava kaveyo de la una kon la otra (Yosef Mitrani responsa II, 1645)



129865

djunto adv.

ביחד

together

todo el ke lee tan solamente es tanto komo ke no tuviese Dio, sino es menester djunto kon el leer afirmar las mitsvot i azer mersed i plazer a la djente (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)



129970

djurar v.

נשבע

to swear

el djuro de no aserkarse a su lado para no estar kon eya en ge'hinam, (Meam Loez Bereshit)

I komo tuvistes animo de djurar el Nombre del Shem, o por la Ley Santa? (Meam Loez Bereshit)

I ansi djuro el gevir shevua hamura de no refuzar en lo ke demandara. (Meam Loez Bereshit)

Les dizia ke komieran i bivieran i eyos djuravan ke no komian (Menorat 'Hamaor, 1762)

basta ke mos djure ke no le konte a si. padre nada de lo ke paso (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

Les disho el haham: ''Si era ansi, esto aze: trokavos los vestidos i aze tevila i tres dias no tokesh mujer, i kada uno apareje para el kamino komania, i djuremos de no tornar en kaza asta azer venir al Mashiah(Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)



130085

djuske m.

סילון מים, מזרקה

water jet, fountain

i enriva de el djuske komo dos vidros de kristal en kolor de oro i de plata, i sovre estos vidros suve el agua i abasha (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

i en medio al kortijo avia unas (alberkas) djifias de aguas manantes aguas de vidas, i en medio un djuske ke sovre el suven i abashan las aguas kon fortaleza i tornan i kaen en las djifias i se inche (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



130090

djustamente adv.

בצדק, בדיוק

rightly so, exactly

ke afilu los ke son vazios kon todo se topa en eyos sensia de saver responder djustamente. (Meam Loez Bereshit)

Djustamente komo eran los grandes personajes antiguos, tales ke los avot a-olam, Moshe rabenu, etc. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

no kale ke sea esta vendida komo djugo sino ke deve ser djustamente komo dos merkaderes (El gid, Istanbul 1967)



130120

djustedad f.

דיוק, דייקנות, נכונות; הצדקה, צדק

accuracy, punctuality, correctness; justification, justice

Puertas de ayudo, puertas de rihmision, puertas de mantenimiento bueno, puertas de djuztedad, (Tefilat kol Pe,1891)



130140

djustifikar v.

הצדיק, הסביר

to justify, to explain

Porke djustifiken din de su kriador i resivan konsuelos i no yoren i suspiren por el demaziado (Menorat 'Hamaor, 1762)

Ke le respondere i ke le dire, i ke le djustifikare? Ke so uno de los ame aarasot de bar Natan (Shivhe 'ha-Ari, 1911)



130170

djustisia f.

צדק, יושר, הגינות

justice, honesty, fairness

salvo lo ke kiere el Sh.Yit. es ke agash djustisia i azed mersedes kon la komunidad i ke andesh onesto kon el (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

todos los turkos enpesaron por rogar a la djustisia ke izieran redja a ke se desvachee a esta demanda (Imre Bina, Belgrad 1837)



130200

djusto adj.

צודק, חסר פניות, פנים, ישר, צדיק, הוגן, הגון; בעל מידה נכונה

just ,correct, impartial, honest, righteous, fair, decent

I si kaza siendo de 13 anyos djustos sera muncho mijor, (Meam Loez Bereshit)

Puertas de salvasion, komo lo eskrito i salvasion de djustos, A' de su fortaleza en ora de angusia. (Tefilat kol Pe,1891)

Ke, aunke komo bivos umanos se van a servir entonses de todos los menesteres del kuerpo, pero va ser todo kon djusta idea i sin ninguna mesklita de penserios malos i dezeos demazia dela natura, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

i djusto oy estando kon mozotros kon las ovejas se azpaneo de dizir este lakirdi una vez i dos i tres (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

i el les dio kredito i por pereza i neglijensia desho de ver si estava djusta la kuenta de la moneda i el pezo (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)



130210

djusto adv.

בדיוק

exactly

siendo ke no izo el komando del Sh.Yit. djusto, lo kitaron de su podestania ke era sar komandante sovre Paras (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



130220

djusto m.

צדיק, מי שדבק במוסר ובצדק, בעל מידות טובות

a righteous man, one who adheres to morals and justice, has good qualities

Esta puerta es apropiada para los temerozos del Dio i los djustos vernan en el. (Meam Loez Bereshit)

I esto es loke dize el Dio santo: Kuando sera akel tiempo ke todo el puevlo seresh kumplidos i djustos i ke mereses ser protejados de mi providensia, entonses mi amor kon vozotros sera muy kumplida, (M''L Kantar de los Kantares,1899)



130510

djuzgo (1) m.

בית משפט, בית דין; משפט, דין

court, tribunal; law, trial

I en la ora del djuzgo, ke es en yom 'ha-din 'ha-gadol ve-'ha-nora, le preguntan a la presona: (Meam Loez Bereshit)

el puerpo kon la alma tienen buena razon de diskulparse en dia del djuzgo, (Meam Loez Bereshit)

'No ay djuzgo i no ay otro mundo, (Meam Loez Bereshit)

ke siendo dia del djuzgo konviene enmentar este kuento de la akeda, (Meam Loez Bereshit)

arazga la malisia de la setensia de muestro djuzgo i ke sean nombrados delantre de ti muestras zahiot (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)



130600

doblado adj.

כפול; מקופל, מכווץ

double; folded, contracted

Pero kuando se ama una koza ke se tiene plazer de eya, komo kuando ama la persona a su ijo savio i intelijente i bien kumplido, es sin dubio una amor doblada, siendo es mesklada kon plazer ke resive de la koza. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



130730

dodje adj.

שנים עשר, שתים עשרה

twelve

I de Yitshak vino Yaakov i de Yaakov los doze ashevatim i de los doze shevatim venimos mozotros, asegun ke tenemos ke ser para sienpre. (Lel Shimurim, 1819)

no podia aver manko de dodje leviyim kantadores en el duhan kada dia, pero mas podia ser kuantos venian, i lo ke kantavan era kon la boka i no kon tanyeres (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

las matsot deven ser echas kon aguas ke se incheron doche oras antes i ke estuvieron repozando en atkuendos tapados (El gid, Istanbul 1967)



130920

dogramjí/dogramadjí (t.) m.

נגר אומן

craftsman carpenter

se anojan kon la parida i se arravian molde ke eya fue a el dogramadji de antes (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



130940

doktor/resa m.

רופא, רופאה

doctor

nuestra istoria es de alta valor, si mos interesamos a eya, remarkamos los selebres savios del Talmud, los grandes savios dela Espanya, doktores en todas las sensias, filosofos, astronomos, poetas, ministros i ombres de estado ke azen la onor de nuestro puevlo (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



131070

dokunear (t.) v.

היכה, הלם, הקיש; חבל על ידי לחיצה חזקה; הטריד, גרם נזק; נגע, קירב

to hit, to pound, to tap; to damage by pressing hard; to harass, to cause damage; to touch, to bring closer

se partio en dos sin kaer en basho i sin dukunearlo (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



131310

dolashear (t.) v.

הסתובב, הסתחרר; שוטט סביב מקום מסויים, סבב, הקיף; חזר פעמים רבות לאותו מקום

to turn around, to spin; to wander around a certain place, to surround; to return to the same place many times

dio la setensia ke lo enforkaran, en su punto le echaron la kuedra en la garganta por dolashearlo por las kayes i por las plasas (Imre Bina, Belgrad 1837)



131390

dolensia f.

הרגשה רעה; מחלה; נכות; התאנחות

bad feeling; disease; disability; sigh

se le rekresio una mala dolensia i rebolvimiento de meoyo ke alkanso al punto de la muerte (Meam Loez Bereshit)



131470

doliente adj.

סובל, חש ברע, מרגיש כאב ומתאנח

suffers, feels bad, feels pain and sighs

asta ke se adolensio i kayo doliente en un ondo de kama. (Meam Loez Bereshit)

Ke es lo ke te manka. ke estas triste i doliente? (Meam Loez Bereshit)

U-vi-frat algunos viejos o dolientes ke estan enserrados en kaza (Meam Loez Bereshit)

Puertas de agozamiento, puertas de firmeza, puertas de milizina komplida para todos los dolientes, (Tefilat kol Pe,1891)

i por tener algunos yisurin de estar dolientes kon malos pasiones i dolores [...] ke ansi muncha djente se arrogan la muerte diziendo: morir i eskapar de este mundo (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



131520

dolor f. & m.

כאב, מכאוב, ייסורים; צער

pain, ache, anguish; grief

El ke aze sus menesteres sovre rama de datilar o sovre su kashkara le viene ael dolor de kavesa (Menorat 'Hamaor, 1762)

I tira de mi i de todo tu puevlo kaza de Israel todos modos de enfermedades i todos modos de dolores (Tefilat kol Pe,1891)

i por tener algunos yisurin de estar dolientes kon malos pasiones i dolores [...] ke ansi muncha djente se arrogan la muerte diziendo: morir i eskapar de este mundo (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



131940

don (2)/dona

דון - תואר כבוד ספרדי

Don - spanish honorary degree

I bihlal se akesho don Vidal por lo ke disho Jeronimo ke kijo dezir ke si non eskuchan, seran afinados (Shevet Yeuda, Viena 1859)

I el apifior se alegro muncho de su sensia i de su alguenga de don Vidal (Shevet Yeuda, Viena 1859)



132090

dono m.

מענק, מתן, מתנה, תשורה, שי; ירושה, עזבון; כישרון

grant, gift; inheritance, estate; talent

El fue engrasiado de una memoria rara i de una grande kapachidad ke grasias a estos donos pudo posedar muncha sensia. (El Gid,1967)



132120

donzeya/dondzeya f.

עלמה; אשה בעלת יופי נדיר

lass; a woman of rare beauty

I akeya noche izo konbite grande a ditos mil barraganes suyos i kito los vazos de oro del bet amikdash para bever vino kon la reina i abevrava a sus donzeyas i sus barraganes (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



132150

dopio (it.) adj.

כפול

double

todo el miedo ke teniamos, en dupio mos viene de verdad (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)



132180

dor (ebr.) m.

דור, תקופה

generation, period

El kelal es ke en kada tiempo de los dorot pasados, (Meam Loez Bereshit)

era su meldado en el kal grande muestro i meldavan kon el tres siras de talmidim i ijos de los gevirim de el dor (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

en siendo yo en la edad de 13 anyos, se topava un haham grande en el dor ke se entendia en las senyales de la mano (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

En anyo de 5301 a la kriasion del mundo; en seer mi padre ainda en hutsa la-arets, se aferasteo serka de el un senyor haham muy grande ke en el dor (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

ke ternesh ke demandar ke es el kavzo ke en esta masehta de Avot mos dize ke Moshe resivio la Ley i la fue entregado de dor a dor (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



132320

dormido adj. & m.

רדום, שנרדם בהקיץ; אדם אטי ומסורבל, מגושם; קשה הבנה

dormant, daydreaming; a slow and awkward, clumsy man; difficult to understand

i siendo no entiende nada, se keda dormido. (Meam Loez Bereshit)



132360

dormir v.

ישן, נם

to sleep

un poko el dia antes de ir a la butika, i otro poko la noche antes de echar a dormir, (Meam Loez Bereshit)

Kere avizar por el ke durme en solombra de un datilar solo o en la solombra de la luna (Menorat 'Hamaor, 1762)

I komio de frutas de el lugar, i durmio akeya noche ayi i se fue de ayi a Hloakin, (Ben Gorion, 1743)

Arrelumbra mis ojos kuando me durmere del suenyo de la muerte (Tefilat kol Pe,1891)

i ala noche dormian un poko i se alevantavan a hatsot i dezian hatsot kon munchos yoros, koza ke despertavan al vizindado (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



132540

dos num.

שנים, שתים; שני, שתי

two, second

i el no save si no dos tres sedarim, (Meam Loez Bereshit)

Ainda non ay ninguna reaya, porke Eliau disho ke dos mil anyos son dias del mashiah (Shevet Yeuda, Viena 1859)



132760

dotor (port.) m.

רופא, דוקטור

doctor

lo primero ke enkomenda el dotor es de no gastar la boka kon komer kozas kontrarias, (Meam Loez Bereshit)



132830

dotrinador m.

מחנך, מקנה דעת

educator

de ke se yama ke eyos propios son los dotrinadores i los ariftadores, (Meam Loez Bereshit)



132840

dotrinar v.

נזף, הטיף מוסר, לימד לקח; לימד, אילף, הקנה דעת, חינך ילדים באורח הישר

to rebuke, to preach morality, to teach a lesson; to teach, to tame, to educate children in an honest way

i devian de malsinarlo a su padre ke el lo dotrinara i lo gritara (Meam Loez Bereshit)

aun ke su kavana fue le-shem shamayim para ke los dotrine su padre, (Meam Loez Bereshit)

lo dotrinavan los savios i lo sovreforsavan asta ke lo azian kazar. (Meam Loez Bereshit)

ke sierto yo no so rauy de ariftar ni dotrinar a ninguno, (Meam Loez Bereshit)

ke fue bastante de dotrinar a la djente a kada uno segun sus manyas (Meam Loez Bereshit)

Los sinyores hahamim mos dotrinaron en inyanim de salir a kaminos (Menorat 'Hamaor, 1762)

Mos dotrinaron ke mos resguadremos de kozas danyozas (Menorat 'Hamaor, 1762)

Es el shir ke disho Moshe Rabenu alav 'ha-shalom el tiempo ke se iva espartir de este mundo i kijo kastigar i doktrinar a su puevlo Yisrael (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

en todo modo de koza ke va azer, lo van dotrinando ke no peke kon ninguno de sus mienbros (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



132845

dotrinarse v. refl.

התחנך, קנה דעת, הודרך בדרך הישר

to be educated, discerned, to be guided in the right way

Mira ke kon muestra ley afilu todas las nasiones se dotrinan, (Lel Shimurim, 1819)



132850

dotrino m.

חינוך, לימוד, אילוף דעת; הדרכה וחינוך ילדים בדרך הישר; נזיפה, גערה, תוכחה

education, study; Guidance and education of children in the straight path; rebuke

de esto prevaresh dotrino i kastigerio, (Meam Loez Bereshit)

enkuanto se deskaro el mundo de mal modo a no kerer sentir dotrino ni konsejo bueno. (Meam Loez Bereshit)

I saveldo por seguro ke todos los dotrinos i kastigerios ke toparesh en este livro (Meam Loez Bereshit)

Mira ke la ley trae el dotrino i las virtudes buenas, (Lel Shimurim, 1819)

Ansi no mankara de ayi buenos doktrinos morales savrozos i provechozos. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

de aki dotrino grande de tener heshek de meldar en la ley ... sin estajar (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

i afilu los kastigerios i dotrinos buenos ke mos anbezaron los sinyores hahamim, todo lo resivio Moshe Rabenu en Sinay (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

afilu los kastigerios i dotrinos buenos ke mos anbezaron los sinyores hahamim todos los resivio Moshe rabenu (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



132880

dover m.

חובה, מחוייבות, התחייבות; מחוייבות מוסרית, חוק מוסר; תפקיד, משימה; שעורי בית

duty, obligation, commitment; moral obligation, moral law; role, task; homework

Ke no se kontente en el grado ke esta, ke no le pareska ke ya eskapo su dover, i kale ke siempre i de kontino este tornando, ke le pareska ke ainda no izo su ovligo i ainda tiene menester de enderechar sus kaminos. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Kualo es nuestro dover por azer tu voluntad (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



133060

dozientos adj. num.

מאתים

two hundred

siendo ken alkanso a tener sien grosh bushka a tener dozientos (Meam Loez Bereshit)



133080

dozudear (t.) v.

סידר, אירגן

to arrange, to organize

i su ofisio era tashchi ke dozudeava piedras i el alat suyo se yama piko (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



133210

drama (t./gr.) f.

מידת משקל; כמות קטנה מאוד; דרכמה (מטבע יווני)

weight measure; a very small amount; drachma (greek currency)

i lo vendieron a Yosef a los yishmeelim por 20 ma'in de plata, ke son 20 dramas. (Meam Loez Bereshit)

Si kome las demanyanas en la Suka koza de orno manko de 54 dramas de koza, non va dizir la Beraha de ''Lishev basuka'', (El Gid,1967)

todo esto esta bueno kuado kome 54 dramas (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



133570

dubio m.

ספק, פקפוק, חשש

doubt, apprehension

Komo las djoyas echas del maestro, ke las aze sin dubio kon mucha atansion i maestria a ke no manke ninguna koza de su valor. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

deve kontrolar toda su kaza i todo modo de lugar ke tiene dubio ke ayi pudria aver hamets komo: bodrum, tarrasa, kortijo, butika i semejantes, kontrolan tambien en todos los burakos i en los indrizes asta ke la mano alkansa (El gid, Istanbul 1967)



133980

dukado m.

דוקט - מטבע זהב ישן

an old gold coin

le demandi yo … si tiene moneda de dukado, respondio: ya tengo una minsa, tomi la minsa i le tomi la mano de la muchacha i le dishe: mekudeshet be-dinar ze (Divre Shemuel, 1891)



134200

dulse adj. & adv.

מתוק, ערב; רך, טוב, רחום, נעים; תה''פ: ברכות, במתיקות

sweet; soft, good, compassionate, pleasant; adv.: in tenderness; in sweetness

Pararon mientes rabi Elazar i rabi Aba, i les tuvo savor las palavras komo si fueran dulses komo la miel. (Leket 'ha Zo'har, 1855)

en la otra kamareta avia un pozo ke sus aguas eran muy dulses i inchiyan agua de el para la djente de la azara (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



134590

dunke/dunkuey (it.) conj.

לפיכך, לכן, אפוא, כתוצאה מכך

hence, therefore, as a result

I dunke, dize la kompanya de Israel, si aunke ainda no arrivo el tiempo fiksado de la regmision, azela apresurar por nuestras buenas ovras i rigmemos regmision kumplida i realiza tus buenas promesas. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



134910

duro adj.

קשה, נוקשה, צפיד, קשיח; קפדן, קשוח, נוקשה, אכזרי; מחוספס, קהה רגש;קפוץ יד; אטום ראש, מוגבל

hard, stiff; strict, tough, rigid, cruel; rough; whose head is opaque , limited

I tambien eskojo del polvo menudo, i no lo krio de tierra seka i dura, (Meam Loez Bereshit)

siendo se kriaron kon tierra dura i piedras, (Meam Loez Bereshit)

I siendo ke todas las beemot i hayot se kriaron de tierra godra i dura, (Meam Loez Bereshit)

ke deve saver ke siendo la mujer se kreo de gueso, deve de tener kavesa dura i ser pizmoza; (Meam Loez Bereshit)



135050

dush (fr.) f.

מקלחת

shower

Kon aguas yeladas ya se puede lavarse todo el kuerpo en shabat por exempio azerse un dush yelado [...] (El gid, Istanbul 1967)



135150

dushman/dushmán (t.) m.

אויב, מי שמבקש הזדמנות להזיק

an enemy, one who seeks an opportunity to harm

pasando tiempo se le aze baal 'ha-bayit i se deskara a ensenyorear sovre el komo dushman (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



135310

duzdear (t.) v.

סידר

to arrange

Ke alimpie toda la kaza, ke frege todas las kalderas, ke aranje (duzeltmek) las kamas, ke ordene la meza [...] (El gid, Istanbul 1967)



135380

duzudear (t.) v.

סידר, ערך; יישר, החליק, ליטש

to arrange; to straighten, to smooth, to polish

I yo konosko su korason ke penso ptrv duzudear en esta fatura su avla (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



135940

ebráiko adj.

עברי

Hebrew

enkorajaremos nuestros ijos en sus estudios ebraikos i kada padre i madre tenemos el ovligo de interesarmos de mas serka konsernando esta kesion importante (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



136040

ebreo n. & adj.

עברית, עברי

Hebrew, Hebrew

Todo lo eskrivio en ebreo kon un linguaje klaro i kurto, sin ninguna diskusion i sin notar los lugares onde el los puizo. (El Gid,1967)

oy remarkamos munchos ijikos ke meldan korrektamente el ebreo, entienden lo ke meldan i mizmo avlan el ebreo (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

es akel ke konserna nuestra lingua, la lingua de nuestros avuelos el ebreo (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

la lingua ebrea no deve de seer mas solo la lingua dela keila, azemos yamar a nuestra manseves de embezarsen el ebreo komo preferan a embezarsen otras linguas (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



136060

echa f.

פעולה, מעשה, פֹּעַל, ביצוע; עסק, עניין

action, deed, act, execution; business, interest

muestro Dio i Dio de muestros padres, kon siman bueno empesa sovre nos los sesh dias de la echa, los vinientes a eskuentra nos por paz, (Tefilat kol Pe,1891)

i denpues el dia kuarteno deskuvrio su echa por kitar el ofisio de kada uno i uno, (Leket 'ha Zo'har, 1855)

I asegun ke entro a el sirkunsimiento, ansi ke entre a la ley i a las enkomendansas i despues a la hupa i echas buenas, (Lel Shimurim, 1819)

Mia veluntad delantre del Dio ke apoze veluntad en echas de muestras manos i atorne el Sh.Yit. kon mozotros en este echo i mos ayude porke muestro mehuvan es por kavod del Sh.Yit. i su shehina ke esta en galut por muestros pekados. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

I el Sh.Yit. envelunte i meta aslaha en echas de muestras manos, Amen.(Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)



136190

echado adj.

גולה, מגורש, מורחק, מוחרם, מנודה; שוכב, שכוב

exiled, expelled, confiscated, ostracized; lying down

lo mizmo si lo toparon enforkado o afogado, o echado ensima de la espada dientro de su kaza (Meam Loez Bereshit)

i estuve mirando de parte de la pared de mizrah a non kitar el ojo de ayi fin media noche, i echado sin azer ningun konsentimiento, ke la djente ke estavan ayi pensaron ke todo lo ke estava parando mientes era a la shehina (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



136260

echar v.

זרק, השליך, הטיל; ירה; דחה מ-; השכיב; גרש, גרש אשה; הפעיל

to throw; to shoot; to reject from; to lay down; to expel, to divorce; to activate

del tsaar ke resivio kuando lo echaron al pozo de kulevros se adolensio (Meam Loez Bereshit)

fue rejido esto para ke lo echara Potifar de su kaza, (Meam Loez Bereshit)

i ke Nimrod lo echo a Avra'ham Avinu dientro del orno de Ur Kasdim, i eskapo, (Meam Loez Bereshit)

I esto es el deklaro de la 'hashkava ke le echan al muerto (Meam Loez Bereshit)

le echo sovre el una tardema grande, (Meam Loez Bereshit)

un poko el dia antes de ir a la butika, i otro poko la noche antes de echar a dormir, (Meam Loez Bereshit)

Si es ke echo tierra o eskupina no inpide (Menorat 'Hamaor, 1762)

Non eche el ombre miedo demaziado entre su kaza (Shevet musar, Const. 1740)

I se ensanyo kon mi i me echo, i vine aki por servirte. (Ben Gorion, 1743)

fin ke mos izimos bezer de muestra vida lo tomimos i lo echimos al pozo para espantarlo (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

porke mozotros siendo ijos de la sinyora puede ser ke no terna korason muestro padre de alesharmos, ama a vozotros sierto ke echa la ravia (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

si izimos esta mankansa kon muestra lokura ay milizina para esto ke muestros manos ke lo echaron eyas ke lo asuvgan (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

i su mujer en kada dia de viernes echava lumbre en su orno por ke saliera umo de su kaza para ke les pareska a sus vizinas ke eya tambien esta koziendo pan [...] por no arrejistarse de su aniyut (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

echemos goral a ken le kaye el goral ke se yeve el musafir a su kaza (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

i le troko el nombre para baldarle la muerte i le echaron nombre muevo (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

i ke eches en porfundinas de mar todos muestros pekados (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)

dio la setensia ke lo enforkaran, en su punto le echaron la kuedra en la garganta por dolashearlo por las kayes i por las plasas (Imre Bina, Belgrad 1837)

ayi se arrapavan en akel dia i echavan los kaveyos en la lumbre debasho la kaldera (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



137560

echarse v. refl.

שכב, שכב לישון; הטיל עצמו, החל

to lie down, to lie down to sleep; to begin

eya le porfio ke a lo menos se echara a su lado, kada uno kon su kolcha a parte (Meam Loez Bereshit)

toda akeya djente se le echaron a los pies de Yosef (Meam Loez Bereshit)

i ansi se echaron la noche sin senar. (Meam Loez Bereshit)

Se echo sovre sus karas, i lo vido a el arrelumbrando sirios en el palasio del meleh 'ha-mashiah. (Leket 'ha Zo'har, 1855)

vidi a Mordehay el moso komo se echo por el parmaklik i fue i los kito .. al muchacho i a la muchachika (Bene Avraam, 1773)

i uvo de eyos ke se echo al rio i se aogo i se mataron kon sus manos (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



137920

echizo m.

כישוף, קסם, מקסם

witchcraft, magic

Disho una avla de echizo i les detuvo la nave (Menorat 'Hamaor, 1762)

Dos mujeres ke son enel kamino en la kruzada i son konfrontantes sus karas una kon otra, por sierto ke en echizos se entremeten (Menorat 'Hamaor, 1762)

En aviendo djente ke son vanos i eskatiman en los echizos i pueden por danyarlos (Menorat 'Hamaor, 1762)



137960

echo adj.

עשוי, ממומש; בשל

made, realized; mature

Amostrarles a los ke los azen komo son echos de vanidades (Menorat 'Hamaor, 1762)

Ke les viene sovre eyos kon heshbon te todos sus pensamientos i sus echos (Menorat 'Hamaor, 1762)



138000

echo m.

עבודה, עסק, משלח יד, עיסוק, מסחר, התעסקות, עניין, מעשה

work, business, occupation, trade, dealing with, interest, deed

kuanta mas por un echo grande de este modo, ke sierto reyeva de venir''. (Meam Loez Bereshit)

Rey alto sovre todo fonsado alto, muestro kriador krian todo echo del prinsipio (Tefilat kol Pe,1891)

no tuvieron reushita en el echo i perieron todos sus dineros (El gid, Istanbul 1967)

el mishne ke estava kon ravia grande el se arrepintio i les disho: kitaldo al djidio ke es mentira el echo (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

ke es el echo ke mos desharon solos la manseveria de los hahamim? (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

agora te konsejo konsejo bueno ke te retires de echos de este mundo, i todos tus penserios sean solo para suvir en maalot temerozas segun fortaleza de grandeza de tu alma (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

i bihlal, ke seya el ombre arresentado en todos sus echos, tanto en servimiento de el Sh.Yit., tanto en kozas de el mundo (Pele Yoets I, Viena 1870)



138300

ed (ebr.) m.

עד

witness

I kuando entravan los edim a dar algun edut falso arrodeavan todas las ruedas i gritavan todas las hayot i les paresia a los edim ke se iva a destruir el mundo i de el miedo atorgavan la verdad (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



138310

edad f.

גיל

age

Arambam murio en Cairo el lunes del 22 Tevet del anyo 4965 de edad de 70 anyos. (El Gid,1967)

I tanbien mansevikos ke ainda van anbezar lisiones i gostan de sentir unos akontesimientos ke non sintieron en akeya edad (Lel Shimurim, 1819)

Ke esto es un prinsipio i un orden fiksado en nuestro puevlo ke nuestras kriaturas se enbezen de chikos konoser al Dio i a su ley en entrando de chika edad a los talmude tora dirijidos kon el kudiado de personas pertenesientes. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

en siendo yo en la edad de 13 anyos, se topava un haham grande en el dor ke se entendia en las senyales de la mano (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



138620

edukasión f.

חינוך

education

Por alavar la grandeza del Criador o para ensenyar la moral i la edukasion a la djente o semejante (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



138650

edut (ebr.) m.

עדות, אישור

testimony, confirmation

ke seash de edut ke le vo a dar mekudeshet ke non se tiene ke bahladear kon otro (Divre Shemuel, 1891)

Me yamo Shemaaya ben Susin .. en una kantonada i me disho por el pan i sal ke komites en mi kaza ke des edut komo me izo mi ijo murshe .. para ke diera kidushin a mi sovrina Simha (Yosef Mitrani responsa II, 1645)

I kuando entravan los edim a dar algun edut falso arrodeavan todas las ruedas i gritavan todas las hayot i les paresia a los edim ke se iva a destruir el mundo i de el miedo atorgavan la verdad (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



138880

efsek (ebr.) m.

הפסק, הפסקה

stop, pause

se aklaro la sivdad de loke no avia efsek de los tufekes (Imre Bina, Belgrad 1837)



139050

ehal (ebr.) m.

ארון הקודש, היכל

the Ark

kuando se yeva el sefer tora del ehal a la teva, ke lo yeve por la vanda derecha (Pele Yoets I, Viena 1870)

i los kanates de adientro se avrian para adientro del 'hehal i kovijavan a sinko pikos de la pared de adientro (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



139070

ehrea(h) (ebr.) m.

הכרח, צורך

necessity, need

I siendo tan estimada mitsva, es 'hehreah de azerla kon 10 presonas, (Meam Loez Bereshit)



139140

ejipsiano m. & adj.

מצרי

Egyptian

Segun izites kon nuestros padres en el kativerio de Misrayim ke komparates nuestras ovras a las ovras delos ejipsianos, (M''L Kantar de los Kantares,1899)



139420

ekmek (t.) m.

לחם

bread

el sembrava (ekmek) lino, del keten ke kresio azia redes i kon las redes (ag) kasava siervos i los siervos (geyik) los degoyava , la karne la dava a komer a guerfanos, i el kuero lo azia purgamino (El gid, Istanbul 1967)



139430

ekme(k)chí (t.) m.

אופה, מוכר לחם

baker, bread seller

En estando en la butika de Ibra'him Aga el ekmekchi, estavan avlando unos kon otros (Avodat 'hashem.1893)



139650

ekselente adj.

מעולה, מצויין, משובח

excellent, fine

Es alora ke yo dechizi i dishe: apozare mi providensia en este datilar, me enramare kon sus ramas, i entonses seran tus rejidores komo los razimos dela parra, ke el fruto ke sale de eyos, ke es el vino, es muy ekselente ke alegra al Dio i ala djente; (M''L Kantar de los Kantares,1899)



139710

ekseptado adj.

שהוצא מן הכלל, פטור, משוחרר

exempt, released

Ma si ay luvias, es ekseptado (muaf) de la Suka, aparte de las dos primeras noches de la fiesta. (El Gid,1967)



140870

eksterminar v.

השמיד, כילה, הכרית

to destroy, to exterminate

I se detuvieron el sol i la luna 36 oras en el lugar ke estavan asta ke terminaron de ekstreminar a todos los enemigos (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



140980

ekstraordinario adj.

יוצא דופן, נהדר, רב רושם, יוצא מן הכלל, נפלא

unusual, great, impressive, exceptional, wonderful

Kon la fuersa de la imajinasion de los eshemplos ekstraordinarios se araiga en el korason del meldador el ekstrato de la idea de su kompozitor (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



141280

elbón (ebr.) m.

עלבון

insult

i se meta kushak de fiero a dayanear i no azerles geara ni elbon (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



141300

elefante m.

פיל

elephant

I akojo Poros a todo su fonsado, i kojo alefantes i hayot raot por pelear kon eyas, (Ben Gorion, 1743)



141720

elemento m.

יסוד, מרכיב

element

en nuestra manseves tambien se remarka elementos, ma muy pokos entienden i avlan nuestra lingua (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



141890

elevo (fr.) m.

תלמיד

pupil

El estudio ley kon el savio Rabi Yosef Migash, ke kedava enkantado de la intelijensa de su elevo (El Gid,1967)

ribi Oshaya transfero su yeshiva a Kisrin; de todas partes del pais vinian elevos para deprender ley de este grande savio (El gid, Istanbul 1967)



141910

elguenga/eluenga f.

לשון

tongue

ya se ke vozotros siempre tornash por el, ke Yosef kon su elguenga aguda vos enganya i vos amostra amistad (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)



142010

elguengo adj.

ארוך; רחוק

long; far away

i se aparesia una presona entero arrazgado i los kaveyos de su kavesa elguengos ke le tokavan asta los piezes (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



142160

elokuensa/elokuensia f.

אומנות הדיבור, דברנות, רהיטות, צחות לשון

the art of speech, talkativeness, fluency

kon su elokensa arrivo a trayer a los ijos de Israel a un buen kamino (El gid, Istanbul 1967)



142580

embarasado adj.

מסובך, מבולבל; עסוק; עמוס, דחוס

complicated, confused; busy; loaded, compressed

todo su tino lo tiene enbarasado en avantajar dinero (Meam Loez Bereshit)



142590

embarasar v.

הטריד, הפריע, גרם מכשולים; העציב, ציער, דיכא

to harass, to interfere, to cause obstacles; to sadden, to depress

Siendo su mehuvan de Ahashverosh a azerles hanupa i amostrarles ke no le embarasa gastar muncho dinero por eyos (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

ke si afilu avia algun muerto debasho, no enbarasava, ke el lugar vazio estajava i no suvia la tum'a (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



142630

embaraso m.

מכשול, מעצור; גרוטאה; מבוכה

obstacle, stoppage; a scrap; embarrassment

por esto le boltaron las avlas ke paresian enbaraso. (Meam Loez Bereshit)

i va ser su kavo enbaraso en su kaza (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



142930

embatakar (t.) v.

טינף, לכלך, זיהם, הכתים

to soil, to make dirty, to pollute, to stain

estos son 3 kelipot abasharon a enbatakar la sivdad i ninguno puede ir ande esta djente (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

enbatakavan la boka kon letsanut i navlut i 'ha-pe ? i hanupa (Imre Bina, Belgrad 1837)



142940

embatakarse (t.) v. refl.

עשה במכנסים, ברח לו; התלכלך

to pee in his pants; to get dirty

se kortaron las manos mundando los etrogim i se enbatakaron en la sangre (Meam Loez Bereshit)



143020

embeleko m.

עיסוק תפל, חסר חשיבות; דאגה לדברים קלי ערך; תחביב

unimportant occupation; worrying about trivial things; hobby

u-bifrat el kavod i la grandeza es un enbeleko (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

un dia en su enbeleko en su iyun se asuvio al sitoh i estava dando voltas tanto fue enbeleko suyo (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



143080

embeveserse refl.

השתעשע, התבדר

to have fun

ma savresh ke siempre se enbeven dos semanas en Bereshit: una de moed, ke son dias ke no ay ningun negosio, i otra (Meam Loez Bereshit)

ma no topa en ke enbeveserse asta ke salga el dia, (Meam Loez Bereshit)

i no tienen en ke enbevesersen. (Meam Loez Bereshit)



143090

embevesido adj.

משועשע, מתבדר; שקוע (בהרהורים)

amused; contemplative

I ansi, estando enbevesido le disho a su padre (Meam Loez Bereshit)



143170

embiar v.

שלח, שיגר

to send, to launch

I enbiaronle hahamim kon kartas diziendole: si vernas a pelear kon nos otros, non tienes ningun provecho (Ben Gorion, 1743)

I oyo Poros el rey su fama, i le enbio karta diziendo: fuyete i vate de mi tierra, porke te matare kon espada. (Ben Gorion, 1743)

ke ende agora me dormi i vos vide djuntos kon Benaya ijo de Yeoyada ke vos enbio dos koronas por mano de un viejo para enkoronarvos; (Leket 'ha Zo'har, 1855)

I enbio el rey a ditos siete sinklavos i les disho anda i dezilde a Vashti la reina ke se alevante de su sia i ke se deznude por entero i ke meta la korona del reino en su kavesa i ke tome dos vazos de oro en kada mano i ke venga delantre de mi (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

despues ke apronto la repuesta, la embiyo onde su yerno para ke la apruve (El gid, Istanbul 1967)

alos djidios ke los enbie asus kazas i ke los enbineen en kavayos i ke vaigan detras djente a konpanyarlos komo djente grande (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



143430

embolvido adj.

שקוע ב-, שקוע עמוק (בעבודה); מסובך; מודאג

immersed in, deeply immersed (at work); complicated; worried

i vide ayi un senyor haham enbolvido kon un talet (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



143500

emborracharse v. refl.

השתכר, שתה לשכרה

to get drunk

En kada vazo ke bevia kada uno de eyos bevia el rey en kada vez asta ke se emborracho (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

se aleshavan de los visios de este mundo kuanto mas podian no se enborrachavan, ke lo tenian por mengua grande de pedrer el sehel kon las manos (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



143620

embra f.

נקבה

female

por esto es menester endjentrar macho i embra, (Meam Loez Bereshit)

Sos en mis ojos mas estimada de todas tus komblezas i te asemejo a la kavaya - kavayo embra - entre la kavaleria de Par'o[...]. (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



143880

embrujado adj.

מבולבל, מלופף

confused, twisted, wrapped

i estava enriva degoyado enbrujada la garganta kon un anteri i el viejo ke estava de debasho estava dado kon balta en la kavesa (Mihtav Shelomo, 1855)



144310

emet (ebr.) f.

אמת

truth

i me enkomendo ke te de shalom de su parte, i ke te diga a ti, ke todo lo ke te dize a ti tu senyor haham [...] en el inyan de gilgul de tu neshama, todo es emet, i non te desfiuzies de nada, ke todo se afirmara (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



144400

emir (t.) m.

צו, פקודה

order, ordinance

i loke desho de askier nizam fue un emir alay kon 800 almas (Imre Bina, Belgrad 1837)



145210

empenyar v.

משְׁכֵּן, העביט; השתדל, התאמץ

to mortgage; to make an effort, to strive

ke aun ke non tenian el poder enpenyaron koza de kaza para azer la nochada (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



145440

empero/emperó conj.

אבל, אולם, ברם

but, however

Enpero en pizando el rav 'ha-Ari en tierra de Sefat, se olvido todo lo ke savia i toda su sensia se le bolo. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Me averguensi i tomi este livro en mi mano, enpero no se ke ay eskrito en el. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Enpero esto no es dicho solamente por lo ke somos agora mozotros, sino por demostrar komo afirmaron el pasuk ke dishimos i meldaras a tus ijos, (Lel Shimurim, 1819)

enpero otra vez kreian komo avia Dio en los sielos i es uno i su nombre uno (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

enpero no asofrash sovre eyos para kortar din por este livro (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

enpero savresh ke esto es de kerensia grande ke tiene el Sh.Yit. kon Israel (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



145470

empesar m.

התחלה

beginning

muestro Dio i Dio de muestros padres, kon siman bueno empesa sovre nos los sesh dias de la echa, los vinientes a eskuentra nos por paz, (Tefilat kol Pe,1891)

Disheron a el: dimos. Enpeso i disho: et shabetotay, etc., es lerabot tehum shabat, ke es dos mil pikos para kada parte; (Leket 'ha Zo'har, 1855)



145500

empesar v.

התחיל, החל, פתח

to start, to begin

konpeso adovar su kaveyo amostrando su ermozura. (Meam Loez Bereshit)

ke de estonses ya konpesa el yetser 'ha-ra kon el mal. (Meam Loez Bereshit)

asta ke nasio Avraam Avinu i enpeso en su tiempo a pensar en su daat el dia i la noche (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

Ansi le dieron a saver de los sielos i enpesaron a azer de akel modo de figura i metian en los palasios I en las puntas de de las muntanyas I debasho de los arvoles (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

El puevlo de Yisrael enpesa a rekontar las alavasiones del Dio santo (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

i en viendo ke ya se enpeso a enserrar el sol enpesaron a yorar kon bozes muy amargas (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

Raban Yohanan sin pedrer tiempo avrio su primera eskola i empeso el estudio de la Tora (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

es de Yavne, el chiko kazal, ke Israel empeso de nuevo a enfloreser, la sensia empeso a dezvelopar, i de akel tiempo endelantre malgrado la sufriensas del galut, grasias a su livro Israel bivio i kontinuara a bivir (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

en loke enpesaron a kavakar el monturo oyeron gritos de debasho dela tierra (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

Siendo ke el viene a azer vikuah, non konviene ke empese kon amenazamientos (Shevet Yeuda, Viena 1859)

i ansi el ke aze akama del sefer tora i lo arrodea por las kuatro partes, ke enpese arrodear a la derecha (Pele Yoets I, Viena 1870)



145550

empesarse v. refl.

התחיל

to start, to begin

los tres ya les demudo sus karas i ya se enpesaron a tenblar enteros i ir de aki para aki (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



145560

empesijo m.

התחלה, ראשית, תחילה

start, beginning

Emprimero se enstalo en Aleksandria en este lugar en el empesijo ya tuvo unos kuantos anyos de repozo, (El Gid,1967)



146120

emplear/eyar v.

השתמש ב-; העסיק; רכש

to use -; to employ; to purchase

i ansi emplea akeya ora luzia en avlas del mundo por no saver ke azer. (Meam Loez Bereshit)

ke no tienen modo de emplear todo el dia para entender una koza, (Meam Loez Bereshit)

Se venge de el ombre ke enplea su tienpo en nadas i patranyas (Shevet musar, Const. 1740)

En lugar de travajar en la ley lo ke save .. enplea su zeman labatala en djugar tavle i kartas (Shevet musar, Const. 1740)

el kusur del dia ke enplee en meldar (Pele Yoets I, Viena 1870)



146630

emprestado adj.

מולווה, מושאל

lent

El ke beve aguas enprestadas (Menorat 'Hamaor, 1762)



146670

emprestarse v. refl.

לווה; שאל

to borrow

Si una persona no tiene la situasion (vaziyet) para tener en la meza de shabat peshkado, karne i vino, no ay menester ke se empreste [...] (El gid, Istanbul 1967)



146765

emprezentamiento m.

מחילה

forgiveness

Puertas de emprezentamiento, puertas de konortamiento, puertas de perdonansa, (Tefilat kol Pe,1891)



146770

emprezentar v.

הגיש; נתן במתנה; מחל

to submit; to give a gift; to forgive

i les disho ke antes le pregunto i despues le enprezento para ke no le ariften (Meam Loez Bereshit)

se alegra kon su parte ke le enprezento el Sh.-Yit. i no dezea mas de lo ke tiene (Meam Loez Bereshit)

pasando un poko torno, i vino muy alegre diziendo ke el Sh.-Yit. le enprezento la vida (Meam Loez Bereshit)

Andjak si le dize a su suegro ke me enprezente el komercho de toda mi merkansia, le dare el livro. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I le enprezento el komercho de toda su merkansia, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I es ke los reyes uzan a enprezentar espadas kon diamantes i otras djoyas i ansi van estos prezentes a klasa a klasa, tanto abashando i asuviendo, (Lel Shimurim, 1819)

Ke ansi ke rogo ke a lo menos kada baal abayit ke se merke uno, i el ke puede mas merkar i enprezentar de sierto este es mas alavado. (Lel Shimurim, 1819)

enprezenteme por lo ke ayer no te ize kavod, ke no konosia el ereh de tu neshama (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



146840

emprimero adv.

בתחילה, ראשית כל

initially, first of all

Emprimero se enstalo en Aleksandria en este lugar en el empesijo ya tuvo unos kuantos anyos de repozo, (El Gid,1967)

emprimero alimpian las piedras del molino kon klavos i despues las keman kon brazas i flamas (El gid, Istanbul 1967)

entraron enprimero 30 felahim por un lagum de aguas, ke de esto no tuvo haber el nizam (Imre Bina, Belgrad 1837)



146910

emproveser v.

רושש, העני; התרושש

to impoverish; to become poor

ke dizen ke a ken kere el Sh.-Yit. lo enrikese i a ken kere lo enprovese, (Meam Loez Bereshit)



146970

empushado adj.

נידח

remote

Segun dize: I sera kuando te arrivara todo lo ke te dishe i te toparas enpushado en el kativerio por tus pekados, alora tu tornaras a El i ovedeseras todos sus komandos (M''L Kantar de los Kantares,1899)



146990

empushar v.

הדף, דחף; הדיח

to repel, to push; to dismiss

Enpusharan a ek de la altura de el sielo asta las teomot komo arrondjar piedra kon la fonda (Shevet musar, Const. 1740)



147050

emuná (ebr.) f.

אמונה, אמון

faith, trust

Es solamente unos doktrinos morales ke van a tener menester los kapos del puevlo enbezar a sus fideles, ma no la baza de la emuna segun era antes, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Ke entonses era menester ke los kapos del puevlo izieran konoser al puevlo i les enbezaran la kreensa (emuna) en el Dio santo i poderozo, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

i dito akojimiento de Israel izo Yeoshua por kastigarlos kon avlas razonavles por ke siervan a el Sh.Yit. kon emuna kumplida (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

para mostrar ke es sano nosri i kree en la emuna mueva, penso por deperdermos i arrebashar a la Ley verdadera, i bushko del apifior ke enkomende i vengan delantre de el los hahamim grandes de los djidios, ke kere prevar de muestro Talmud ke el mashiah ya vino (Shevet Yeuda, Viena 1859)

tiene savor kuando viene la koza ke se arreserka al meoyo i para arreserkar al meoyo en la emuna del tehiyat a-metim (Pele Yoets I, Viena 1870)



147240

enamoramiento m.

התאהבות

falling in love

zivug ke es echo kon namoramiento por amores (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



147370

enbasho adv.

למטה, על הארץ, על הרצפה

downstairs, on the ground, on the floor

i topi a la muchachika en pies kon las bragas enbasho i el muchachiko kon las bragas en la mano (Bene Avraam, 1773)



147860

endagora adv.

זה עתה, רק הרגע, עכשיו; מעכשיו, מעתה

just now, now from now on

ke ende agora me dormi i vos vide djuntos kon Benaya ijo de Yeoyada ke vos enbio dos koronas por mano de un viejo para enkoronarvos; (Leket 'ha Zo'har, 1855)



147900

ende cf. ande

Otro, ke se rijan kon muncho yishuv i muncho repozo , ende mas kon Yehoshua ha-Lorki (Shevet Yeuda, Viena 1859)



147940

endechar/endichar v.

קונן, נשא קינה

to lament

le endicharon kon sus poezias sigun su alta valor (El gid, Istanbul 1967)



148020

endelantre/endelante adv.

ואילך

onwards

el tiempo del meldar es de kinze anyos endelantre, (Meam Loez Bereshit)

I de de ayi endelantre no se menearon de alado de el rav, i meldavan kon el, i les deskuvria sekretos grandes. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

ijikos de edad de 5 anyos i endelantre los trayen a komer a la Suka para uzarlos alas Mitsvot. (El Gid,1967)

De akel dia endelantre lo yamava a rabi Elazar i rabi Aba, Peniel, ke disho el pasuk: ''ki raiti eloim panim el panim. (Leket 'ha Zo'har, 1855)

erev pesah despues de midi endelantre es defendido de azer kualsiker lavoro djustamente de rijen komo en medianos (El gid, Istanbul 1967)



148060

endemas adv.

בנוסף ל-

in addition to

Konke viendo todo esto seguro ke kada uno se estremesera a si mizmo por azer todo lo posivle a ke le sea bien para sus ijos, endemas ke los ijos son a todavia un prezente terivle de el Shem yitbarah. (Lel Shimurim, 1819)

I kuantas bendisiones arresive la kriatura en akel dia, i endemas el moel ke le dize en la beraha ''El pekenyo lo engrandeska el Dio b''h (Lel Shimurim, 1819)



148150

enderechar v.

יישר, תיקן, שיפץ, זקף, העמיד מחדש; הימין, פנה ימינה

to straighten, to repair, to renovate, to erect, to reposition; to turn right

Ke no se kontente en el grado ke esta, ke no le pareska ke ya eskapo su dover, i kale ke siempre i de kontino este tornando, ke le pareska ke ainda no izo su ovligo i ainda tiene menester de enderechar sus kaminos. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

No se penyan los kaveos en shabat, ma kon furcha de pelos o de naylon spesialmente de shabat ya se puede enderechar los kaveos (El gid, Istanbul 1967)

Mujeres o ombres no pueden enderechar sus parparos kon kalemiko en shabat (El gid, Istanbul 1967)

maase en rav Nahman ke tenia un kanpo seko i tuerto i lo kijo enderecharlo bueno para ararlo i sembrarlo (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



148190

enderecho adv.

למישרין, היישר

directly

estando entremetido en la avera yuzudearon dos tres turkos i lo prendieron i lo yevaron enderecho ande el shofet (Imre Bina, Belgrad 1837)



148220

enderechura adv.

כמקובל, כנהוג

as usual

si no pudo enderechura azerlos shalom (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



148230

endesparte adv.

מלבד זאת, נוסף לכך, לא רק ש-

besides, in addition, not only that

Ansi va ser todo el puevlo, ke endesparte ke de eyas mizmas van a ser kumplidos en djustas ideas, van a ser tambien entornados de buenos vayados por no pasar el limito dela djustedad i onestedad. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Ke endesparte ke el trigo resta bien guardado i limpio, sin mesklita de ninguna koza, tiene de mas su buen guezmo de el vayado delas rozas: (M''L Kantar de los Kantares,1899)



148450

endevino m.

מגיד עתידות

fortune teller

despues de esto anduve serka de un endevino grande ke era muncho entendido de azer refuot en kozas danyozas (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



148690

endjelikado adj.

עדין, רגיש, חלש

gentle, sensitive, weak

Esta sorte de shirim se kompoze la mas parte de unos versos de 5 o 6 biervos pero simplemente sovre unas kuestiones altas i endjelikadas (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



148850

endjentrar v.

עיבר, הוליד, חולל

to impregnate, to beget, to create

ke siendo ainda no puede endjentrar, se yama ke aze zenut. (Meam Loez Bereshit)

por esto es menester endjentrar macho i embra, (Meam Loez Bereshit)



148870

endjidear (t.) v.

פגע ב-, גרם עוול, העליב, גרם אי נוחות, הכאיב

to hurt, to cause injustice, to insult, to cause discomfort

bolta el hatul i le echa la pancha i lo endjidea (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



148940

endjuntos adv.

ביחד

together

Yoraron endjunto i lo bezaron, i kaminaron. (Leket 'ha Zo'har, 1855)



149310

enemigo m.

אויב

enemy

Kata i mira nuestras ovras i nuestras buenas ideas de todas las klasas del puevlo i komparalas a las ovras de nuestros enemigos, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

El puevlo de Yisrael viendose en kativerio aboresido i persekutido de muchos enemigos (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

i no kijo salir de ayi por no morir kon herpa i bizayon a vista de todo Israel i toparon una meara i se eskondieron en eya i lo alkanso a saver el enemigo el pasha Aspasianos (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

vino el shamash de Bet amikdash, i era enemigo de los djidios, i vino ende mi i bezo a mis manos (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

yetser ara es enemigo de la presona segun disheron hahamim ke abasha i lo sonbaye i asuve i kontraya sovre el (Pele Yoets I, Viena 1870)



149320

enemistad f.

איבה, שנאה, עויינות

hatred, hostility

por tener muncha enemistad kon el; (Meam Loez Bereshit)

i les salio la enemistad de su korason del todo. (Meam Loez Bereshit)

sola mente para saver si es ke tenian enemistad kon el, (Meam Loez Bereshit)



149660

enfavoreser v.

נטה חסד ל-, תמך ב-

to tend kindness to, to support

me kero ir onde el i sierto me favoresera muncho (Meam Loez Bereshit)



149730

enfermedad f.

חולשה, מום, מחלה, חולי

weakness, malformation, disease, illness

I tira de mi i de todo tu puevlo kaza de Israel todos modos de enfermedades i todos modos de dolores (Tefilat kol Pe,1891)



149790

enfermo m.

חולה; תשוש; נכה, בעל מום

sick; exhausted; disabled

Ay otro mal enfermo mas feo ke este (Shevet musar, Const. 1740)



150010

enfín adv.

לבסוף

finally

I enfin, dize, i sirku[n]sira H' tu Dio a tu korason i a korason de tu semen ke no seras mas trazyerrado detras de dezeos de tu kuerpo i todo tu penserio sera por amar a H' tu Dio kon todo tu korason i toda tu alma por la buendad de tus vidas. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



150190

enflamar v.

הבעיר, הדליק, הצית אש, חתה (גחלים); הלהיב, שילהב; גרם דלקת, גירה את העור

to ignite, to ignite fire; to excite; to cause inflammation, to irritate the skin

Loke las eskrivi fue por enflamar i espavoreser los korasones adurmidos (Shevet musar, Const. 1740)



150260

enfloreser v.

פרח, לבלב; שגשג

to bloom; to thrive

Ven, mira a nuestros enemigos sus negras ideas i sus malas ovras i despues ven, mira alas vinyas (al puevlo de Israel) si ya enfloresio la parra, si ya avrio las uvas, si ya espuntaron las granadas: (M''L Kantar de los Kantares,1899)

i biven i engradesen i enfloresen (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

es de Yavne, el chiko kazal, ke Israel empeso de nuevo a enfloreser, la sensia empeso a dezvelopar, i de akel tiempo endelantre malgrado la sufriensas del galut, grasias a su livro Israel bivio i kontinuara a bivir (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



150310

enforkado adj.

תלוי, מוקע

hanged

lo mizmo si lo toparon enforkado o afogado, o echado ensima de la espada dientro de su kaza (Meam Loez Bereshit)

El ke kavzara a baldar la fragua del bet amikdash sera derrokado el madero de su kaza i sera enforkado (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



150320

enforkar v.

תלה, הוקיע

to hang

Por esto se le afirmo la maldision a Haman i sus ijos ke fueron enforkados en el madero del bet amikdash por avizo ke todo el mal les vino porke baldaron la fragua del bet amikdash (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

a ora ke los kitan a enforkar los kito (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

dio la setensia ke lo enforkaran, en su punto le echaron la kuedra en la garganta por dolashearlo por las kayes i por las plasas (Imre Bina, Belgrad 1837)



150440

enforteser v.

חיזק, גיבש, ביסס

to strengthen, to consolidate, to establish

I todo el ke akonseja sovre nos i sovre tu puevlo Israel konsejo bueno i pensamiento bueno, enforteselo, bendizelo, engrandeselo, afirmalo, (Tefilat kol Pe,1891)



150450

enforteserse v. refl.

התחזק

to become stronger

siendo vido ke el yetser 'ha-ra se le enfortesio muncho, (Meam Loez Bereshit)

I una noche le disho ''Eliau a-navi behalom: esforsate i enfortesete en la Ley i las misvot, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Agora mis ermanos estremesedvos por vuestros keridos ijos, enfortesedvos por vuestras kriaturas, apiadadvos i esforsadvos sovre esto. (Lel Shimurim, 1819)

i adraba pujo el puevlo i se enfortesieron muncho i kon esto ganaron las komadres muncho dinero (Meam Loez Shemot I)

era pertenesiente a eyos por enfortesersen por odrenar gerra por pelear kon Israel por vengarsen de eyos por la matansa grande ke izieron en la djente de Yeriho (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

el emperador ... no se imajino mizmo ke de la yeshiva de Yavne iva esklareser la luz de Israel i ke el djudaizmo iva topar el abrigo por enforteserse i sostenerse delantre las tempestas del tiempo i bivir miles de anyos despues dela abolasion del grande imperio de Roma, konkistador de una grande partida del mundo, le akordo al punto su demanda (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



150550

enfrente adv.

ממול, מול, נוכח; נגד

against, in front of, opposite to

estavos kayados metevos de enfrente i yo pensare a djirar la koza en modo ke no entiendan i se los vendere (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

I sovre eya avia 12 leones de oro i eskuentra de eyos avia 12 agilas de oro i estavan una enfrente de otra la mano derecha del leon eskuentra de la siedra de la agila (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

avia otro sitoh enfrente i la kaye estava estajo entre uno a otro i en metiendo sus pies iva kayer (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

Despues ansi yevaron mi alma [...] en un kampo ke enfrente de gan eden i en el arvoles de maneras de 'hadas porke tomemos golor buena por kitar el golor de el ashufre (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



150900

enfyelegar v.

המר, מרר

to embitter

kon su ravia aze enfyelegar a todo ke viene a su kaza (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



151050

enganyar v.

הטעה, רימה, הונה, הוליך שולל; סחט (הוציא כסף במרמה)

to deceive; to blackmail (to take money fraudulently)

ke no konviene enganyar al mundo ke lo tengan por haham grande sin serlo. (Meam Loez Bereshit)

ya se ke vozotros siempre tornash por el, ke Yosef kon su elguenga aguda vos enganya i vos amostra amistad (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

i por muncho ke akavidaron ke no vaiga ninguno ande eyos, no eskucharon porke eyos kon sus bokas enganyavan ala djente (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



151100

enganyo m.

מרמה, רמאות, רמיה, תרמית, הונאה, גניבת דעת; בדותה, תחבולה, תכסיס

cheating, deception, fraud; fib, trickery, ploy

I me-hamat de esto se rekresio el negro enganyo de la hohma de pilosofia (Meam Loez Bereshit)

Non vos espantesh de el vikuah ke delantre de mi non se arresive ningun enganyo o tortura (Shevet Yeuda, Viena 1859)



151260

englendjé (t.) m.

בידור, שעשוע

entertainment, amusement

i no avia englendje ni ikuv del todo (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

tenemos gana de riir i de burlar i de komer i de bever i pasear i tanyer i de kantar i azer englendjes falsos (Imre Bina, Belgrad 1837)



151300

englenearse (t.) v. refl.

התבדר,השתעשע, נהנה, העסיק עצמו בדברים המשכיחים דאגה/מכאוב; התעכב, עצר בדרך, התבטל, טייל להנאתו

to have fun, to enjoy, to engage oneself in things that make forget worry/pain; to be delayed, to stop on the way, to idle away, to walk for pleasure

ke se englenea en sehok (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

ke ya se englenean kon las tsedakot (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



151330

englutir v.

בלע, גמא, גמע

to swallow

asta ke englute a todos los peshkados ke en la mar i denpues los kita a eyos bivos, yenos de todas las bondades del mundo, (Leket 'ha Zo'har, 1855)



151380

englutirse v. refl.

בלע, אכל בחפזון

to swallow, to eat in a hurry

i kuando torno bushko a tomar el papel de mano de dito malah i no pudo ke dito malah se lo englutio (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



151470

engodrado adj.

מפוטם, תפוח, שהשמין

fattened

por no ancharse muncho en su echo i su trato, ke mijor es komer pan seko kon repozo i sin rebolvimiento de su daat i miedo i pavor mas de engodrados kon saar i apreto (Pele Yoets I, Viena 1870)



151680

engrandeser v.

גדל, שגשג, צמח; גידל(ילד); הגדיל, הרחיב, הרבה, העצים, הפריז, הגזים; גרם שגשוג

to grow, to prosper; to raise (a child); to increase, to expand, to multiply, to empower, to exaggerate; to cause prosperity

I todo el ke akonseja sovre nos i sovre tu puevlo Israel konsejo bueno i pensamiento bueno, enforteselo, bendizelo, engrandeselo, afirmalo, (Tefilat kol Pe,1891)

i biven i engradesen i enfloresen (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

save por sierto ke por prendermos bivos mos yaman para engrandeser sus famas en el mundo i por aformoziguarsen i alavarsen (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



151700

engrandeserse v. refl.

התרחב, התפשט; גדל (עברו עליו שנות ילדותו ב-)

to become wider, to spread; to grow up (he spent his childhood in)

i ay ken dize ke eya espandio su mano i se engrandesio su kovdo 60 pikos para ke alkansa a tomar la kasha del rio (Meam Loez Shemot I)

kuando se engradesio un poko mas ke ainda avia gostado gostijo de pikado (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



151750

engrasiado adj.

מחונן, שחונן/זכה לחסד מיד אלוהים/מידי הטבע

gifted, benefited from the hand of God/from the hands of nature

El fue engrasiado de una memoria rara i de una grande kapachidad ke grasias a estos donos pudo posedar muncha sensia. (El Gid,1967)

apegados kon deprendimiento de ley i echas buenas i engrasiados de saver i entendensia i prosperidad de kontino, (Tefilat kol Pe,1891)



151770

engrasiar v.

נטה חסד ל-, העניק חן

to tend kindness to, to bestow grace

ke sierto ke no en baldes me engrasio el Sh.Yit. a mi en esta hohma, otro ke para ke aga voluntad de el Sh.Yit.'' (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)



151880

engriar v.

פלירטט, התעסק עם

to flirt, to mess with

i aun ke podra ser toparse algunos dezmeoyados ke se engriyaran de meldar en algun paso (Meam Loez Bereshit)



151910

engriido adj.

נוטה להתאהבות מהירה

tends to fall in love fast

Si la kriare de la kavesa, sera engriida; (Meam Loez Bereshit)



152310

enhaminado (ebr.) adj.

של חמין

of cholent (hamin)

komo aprontan el plato del seder: 1. tres matsot enteras [...]; 2. la pachaika asada (o brasiko) de la derecha; 3. un guevo haminado de la siedra; 4. el haroset de la derecha de la pachaika; 5. las ojas de apio a la siedra del guevo; 6. la lichua en medio (El gid, Istanbul 1967)



152400

enhazinarse/enhazinearse v. refl.

חלה, נחלה

to fall sick (ill)

en la anyada mezma, se enhazinio mi mujer Hana una hazinura fuerte (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



153090

enkaminamiento m.

הולכה, הובלה

conduction, transport

No kere dicho tus patadas (tu enkaminamiento en la ley i en las misvot) ke van a ser djustas i kumplidas sin ninguna mesklita de dezeos naturales (M''L Kantar de los Kantares,1899)



153100

enkaminar v.

הוביל, הוליך, הדריך, הפנה, הוליך בדרך הנכונה

to lead, to guide, to turn, to lead in the right way

I es por esto ke no tuvo menester de mentar aki 'Los pasientes en los lirios', ke se esplika ke los enkaminan a sus fideles en las rozas i no los deshan trazyerrar en negras ideas i falsas kreensas, ke esto no va ser menester entonses. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

el ke los enkamina a eyos a azer la veluntad del Sh.Yit. i la ke los eskapa su sanya en este mundo i en el vinien (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)



153260

enkantado adj.

מוקסם, מכושף; נדהם, המום; משותק מרוב הפתעה

fascinated, enchanted; astonished, stunned; paralyzed by surprise

I siendo vieron su ermozura, se kedaron enkantadas i todo su tino tenian en el mirandole (Meam Loez Bereshit)

todos se kedaron enkantados de sentir su sensia (Meam Loez Bereshit)

Todo el mundo se kedaron enkantados de ver su rikeza i su molde. (Meam Loez Bereshit)

Avrio su boka el rav i le disho kuantas repuestas i kuantos sekretos en akel maamar asta ke se kedo enkantado (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

El estudio ley kon el savio Rabi Yosef Migash, ke kedava enkantado de la intelijensa de su elevo (El Gid,1967)



153300

enkantar v.

כישף, קסם; הקסים, הפליא;הדהים, הפתיע; שיתק

to enchant; to cause wonder; to amaze, to surprise; to paralyze

paso a la tribuna de la grande keila i izo un sermon ke enkanto a toda la asistensia (El gid, Istanbul 1967)



153380

enkantonado adj.

מסתגר, מובדל, מופרש

shutting oneself, separated, secreted

su komer era muy poko i muy ezmerado a tanto ke Aristo kuando keria komer se enkashava en un lugar enkantonado (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



153550

enkareser v.

התייקר, עלה (המחיר); הוקיר

to rise in price; to cherish

siendo vian los savios ke la Ley se iva enkaresiendo, (Meam Loez Bereshit)



153730

enkarselado adj.

אסור, עצור, כלוא

detained, imprisoned

Tu sekreto es tu enkarselado i si lo deskuvres seras su enkarselado (Shevet musar, Const. 1740)



153850

enkashar v.

הכניס, החדיר, תחב, תקע, נעץ, טמן; המוני: הונה, ''זיין'', ''הכניס לו''

to insert, to tuck, to poke, to stick, to bury; vulg.: to deceive, ''fuck''

kuando traian los korbanot a degoyar le pasavan la alka sovre la garganta de la beema i enkashavan la otra punta en punta en la tierra i despues la degoyavan (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



153870

enkasharse v. refl.

נכנס, הכניס/השקיע עצמו, השתקע, נטמן, נדחק, תקע עצמו למקום שאינו רצוי בו; התכווץ, השתוחח; חדר, הסתנן

to enter, to insert oneself, to bury, to be pushed, to stick oneself to an undesirable place; to shrink, to bend; to penetrate, to infiltrate

Asta sesh oras kresian i de sesh oras endelantre se enkashavan en la tierra, (Ben Gorion, 1743)

su komer era muy poko i muy ezmerado a tanto ke Aristo kuando keria komer se enkashava en un lugar enkantonado (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



153990

enkaste(l)yaduraf.

מבצר, מצודה, ביצור, חומה, דייק, סוללה, מצור

fortress, citadel, fortification, wall, embankment, siege

ke todas las sivdades ke despues ke las prendieron kedaron sus kasteyaduras en sus lugares ke no kayeron sus kales kuando los prendieron (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



154020

enkastiyado adj.

מבוצר

fortified

Giveon era sivdad muy enkastiliada ke sus kales eran de marmoles i tambien la djente ke en eya todos eran barraganes i enbezados a pelear (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



154035

enkastonado adj.

משובץ

inlaid (gems)

Ke savresh ke la sia era de marfil i enkastonada de oro i piedras buenas i esmeraldas i karvonkal i djoyas presiadas (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



154460

enkojerse v. refl.

התכווץ, הצטמצם, הצטמק, התקמט; קימט מצחו, הזדעף

to be shrunk, to become wrinkled; to be frowned

Se le enkojeron sus sapatos i se le sekaron sus piernas (Menorat 'Hamaor, 1762)



154550

enkolgado adj.

תלוי, מוקע

hanged

Ensima de kada talamo ay para de oro i trenta djoyas kolgadas ayi, kada una su relustror komo el sol (Shevet musar, Const. 1740)

Viene de esto ke aborrese en su marido i la kadena kolgada en sus gargantas (Shevet musar, Const. 1740)



154610

enkolgar v.

תלה, הוקיע

to hang

ke en el konviene de kolgar la koza mas ke en Avra'ham. (Meam Loez Bereshit)

Komo el datilar, ke kada pedaso i pedaso del arvol tiene su buen profito; i tus rejidores van asemejar alos razimos del arvol ke enkolgan para abasho: (M''L Kantar de los Kantares,1899)

se akaviden a no kitar las masaikas del orno asta ke se tosten de las dos partes, de manera [...] no keda enkolgando ilikos de masa (El gid, Istanbul 1967)

i rogo de mi ke lo bendiga i ke le eskriva a el dos letras de lo ke es para enkolgarselo en su garganta komo kemea (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



154635

enkolgarse v. refl.

נתלה; תלה עצמו

to be hung; to hang himself

i tenia un pezo en su mano de pezo de los merkaderes i se lo enkolgo delantre i trusho a todos los vezires i pashas i grandes de Mitsrayim (Meam Loez Shemot I)



154670

enkomendado adj.

מצוּוה, מוזמן

who is commanded, invited

En el olgare komo es enkomendado por servirte (Tefilat kol Pe,1891)

asegun somos enkomendados de el Dio b''h i de la ley santa. (Lel Shimurim, 1819)



154700

enkomendansa f.

הוראה, פקודה, צו, מצווה; המלצה

instruction, ordinance, order, mitzvah; recommendation

En entrando todos los siete dias a la Suka es bueno ke diga estos biervos ''Yo esto pronto a afirmar las enkomendansas de Dio ke nos enkomendo de asentarmos en la Suka komo esta eskrito en la ley : ''En sukot vos asentarash siete dias''. (El Gid,1967)

I asegun ke entro a el sirkunsimiento, ansi ke entre a la ley i a las enkomendansas i despues a la hupa i echas buenas, (Lel Shimurim, 1819)

Estamos jeneralmente entornados de tus enkomendansas relijiozas i de muchos akavidos ke resivimos sovre nozotros (M''L Kantar de los Kantares,1899)



154710

enkomendar v.

ציווה, פקד, הורה; יעץ, המליץ; הזמין (בגד, נעלים לפי הזמנה)

to command, to instruct; to advise, to recommend; to order (garment, shoes)

lo primero ke enkomenda el dotor es de no gastar la boka kon komer kozas kontrarias, (Meam Loez Bereshit)

el Sh.-Yit. le enkomendo, ke tenga piadad del prove (Meam Loez Bereshit)

i de las kozas ke mos enkomendo ke mos aleshemos de eyas a no azerlas, (Meam Loez Bereshit)

Enkomendo ke kavaran pozos muy ondos (Shevet musar, Const. 1740)

I enkomendo a los maestros ke izieran semeja de varones de kovre, vazios por adientro, i puzieron lumbre por adientro. (Ben Gorion, 1743)

Antes de su muerte A-rambam enkomendo a Avraam su ijo, ke yeve a sus guesos a Erets-Israel. (El Gid,1967)

Enkomenda a tus andjeles, andjeles del servimiento sirvientes a el Dio alto ke me sekuten kon piadades (Tefilat kol Pe,1891)

prima, ke el Dio b''h disho ke ''Yo ya se kualmente Avraam tiene ke enkomendar a sus ijos; (Lel Shimurim, 1819)

siendo todo el ke atorga en la avoda zara i dize ke es vedra komo si kafrara en toda la Ley en todos los neviim i en todo lo ke enkomendaron los neviim (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

se alevantaron unas profetas falsas I los enganyavan i les dizian mira ke el Dio Baruh-U enkomendo ke servash a tal estreya I ke ayegesh delantre de eya korban (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

kuando lo dize kon ravia i kon azpanut, kuando le enkomendamos ke aga algun servisio mos responde: de ke me komandash a mi (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

i ansi aun ke ditas komadres podian azer lo ke les enkomendo Par'o por dos sibot: uno es por ser komando de el rey ke el ke refuza merese matado i se yamavan anusot (Meam Loez Shemot I)

i era akel moso sezudo i agudo en kuanto le enkomendo el rey, i akeyos ombres de kien avia de resivir de eyos la moneda afalagaronlo … kon palavras (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

i esto asemeja a un moso ke le enkomendo el rey ke resiviese sierta moneda de suertos ombres de un lugra i ke kontase la moneda i la pezase i la guardase (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

i me enkomendo ke te de shalom de su parte, i ke te diga a ti, ke todo lo ke te dize a ti tu senyor haham [...] en el inyan de gilgul de tu neshama, todo es emet, i non te desfiuzies de nada, ke todo se afirmara (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

para mostrar ke es sano nosri i kree en la emuna mueva, penso por deperdermos i arrebashar a la Ley verdadera, i bushko del apifior ke enkomende i vengan delantre de el los hahamim grandes de los djidios, ke kere prevar de muestro Talmud ke el mashiah ya vino (Shevet Yeuda, Viena 1859)

i aun ke son kozas ke el sehel las alkansa i no avia ehreah ke mo las enkomendara el Sh.Yit. (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

i mos enkomendo sheshentos i treze mitsvot kon todos sus kelalim i sus peratim i todas las palavras de avotenu z"l (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

mos anbeza el pasuk ke no es razon de afirmar la mitsva porke el sehel lo ovliga sino diga el ombre: afirmo la mitsva por loke la enkomendo el Sh.Yit. (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

i savresh ke las mitsvot se esparten en tres partidas: ay de eyas sihliyot, kere dizir ke afilu ke no se enkomendavan era razon de afirmarlas (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

i mos komendo sheshentos i treze mitsvot kon todos sus kelalim i sus peratim (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



154735

enkonado adj.

טמא, מחולל; מלוכלך, מטונף, מזוהם; טמא, מחולל, טבו

unclean, desecrated; dirty, filthy; unclean, desecrated, taboo

nos embezamos kualo nos es defendido, i kualo nos es permitido; lo enkonado i lo puro (temiz); en kualo semos ovligados, i en kualo semos examptados (muaf); lo ke es kasher i lo ke es taref. (El gid, Istanbul 1967)

kuando el les disho a eyos: ''Savresh mis ijos ke me determini i meti en tino kon la hohma de la Kabala ke el Sh.Yit. dio a mi, de azer venir al Mashiah i azer pasar el [el espirito enkonado] de la tierra, (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)



154750

enkonamiento m.

טומאה, פיגול; זיהום, אילוח; חילול

impurity, defilement; infection, desecration

i todo este din es en Erets Israel ke keremos ke este limpia de todo modo de enkonamiento i las umot ke eran moradores de Erets Israel estavan enbatakados muncho detras de servir avoda zara (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

i ke seamos livres de todo modo de enkonamiento i fedor de suziedad (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)



154760

enkonar v.

טינף, לכלך, זיהם; חילל, טימא

to defile, to pollute; to desecrate

el ken enkona la boka kon avlar palavras mankas, (Meam Loez Bereshit)



154940

enkontrar v.

פגש; ספג, נחשף ל-

to meet; to absorb, to be exposed to

El ke enkontra kon alguna mujer en ora ke sale de tevilat mitsva se akonanta i aze tashmish amita lo trava ael ruah zenunim (Menorat 'Hamaor, 1762)

I enkontro kon aves grandes, i tenian kara de ombre i avlavan en grego, (Ben Gorion, 1743)

I paso de ayi i enkontro kon un varon yeno de kaveyos grandes i penso por prenderlo i non pudo kon el (Ben Gorion, 1743)



154950

enkontro m.

פגישה, מפגש, צירוף, התחברות

meeting, joining, connecting

Me eskapes de atorsedor de enkuentro malo (Tefilat kol Pe,1891)

i esta djente vienen enkuentra de lo bueno por meldar alguna avla manka enel livro de un pilosof (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



155050

enkorajar v.

עודד, המריץ, עורר, דירבן

to encourage, to stimulate, to spur

malgrado ke yo no me apronti para una konferensia, ni ke posedo las kualidades de un konferansero fui enkorajado por mis kolegas para avlarvos una chika avla (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

enkorajaremos nuestros ijos en sus estudios ebraikos i kada padre i madre tenemos el ovligo de interesarmos de mas serka konsernando esta kesion importante (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



155150

enkoronado adj.

מוכתר, מעוטר

crowned, decorated

sea veluntad delantre de ti A' muestro Dio i Dio de muestros padres, Dio alto enkoronado kon tredje midot de piadades (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)



155170

enkoronar v.

הכתיר; גרם סיפוק עמוק

to crown; to cause deep satisfaction

ke ende agora me dormi i vos vide djuntos kon Benaya ijo de Yeoyada ke vos enbio dos koronas por mano de un viejo para enkoronarvos; (Leket 'ha Zo'har, 1855)



155240

enkorvarse v.

התכופף, השתחווה, קד

to bend, to bow

En akel punto se alevanto el rey de su siya i se enkorvo siete vezes. (Meam Loez Bereshit)

i se apanyavan ayi todos I se enkorvavan I dizian a toda la djente ke es razon de servirla i espantar de dita estreya ke en su mano esta de azer bien o mal (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

i fraguadle a eya un palasio i azelde su figura de dita estreya para ke vos enkorvesh a eya todos los ombres I las mujeres i los chikos i los grandes (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)



155450

enkuanto adv.

בנוגע ל-

regarding

enkuanto se deskaro el mundo de mal modo a no kerer sentir dotrino ni konsejo bueno. (Meam Loez Bereshit)



155680

enkuvierta f

דבר סתר, נסתרות; מחבוא

a secret thing, hidden things; hiding place

kale ke tenga alguna makula grande enkuvierta de malatia de murir o sera sobervio o negro de echos komo loko o ladron (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

ama presona ke ay fesfese ke la djente lo djuzgan por yo'hara no pueden azer koza de hasidut sino a la enkuvierta (Pele Yoets I, Viena 1870)

siendo estas vestido kon este puerpo de lodo eskuro no es posivle ke puedas alkansar las enkuviertas del Sh.Yit. (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



155690

enkuvierto adj.

סודי, נסתר, נחבא, מוחבא

secret, hidden, concealed

i ay vezes ke los yisurin es mal por bien, en vezes keda lo bueno enkuvierto i en vezes en deskuvierta (Pele Yoets I, Viena 1870)



155720

enkuvrirse v. refl.

התכסה; התחבא; נגעל

to be covered; to hide; to be disgusted

siendo es navi, no se le enkuvre de el nada. (Meam Loez Bereshit)

Ke si ansi aras, seras zohe a ruah a-kodesh, i dingun sekreto no se enkuvrira de ti, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

En esto se les enkuvrio del ojo i no lo vieron. (Leket 'ha Zo'har, 1855)



155850

enlodar v.

ריפש, לכלך, טינף

to throw mud, to make dirty

Komo los kelim de tiesto ke non tienen remedio son las neshamot ke se enlodan kon malos deot (Shevet musar, Const. 1740)



156510

enmentar v.

ביטא, הזכיר, איזכר, נקב בשם

to express, to mention, to name

ke siendo dia del djuzgo konviene enmentar este kuento de la akeda, (Meam Loez Bereshit)

kon esto vinimos a ti kon aprimimiento de kavesa i bashura de boy i flakeza de fuersa por enmentar i despertar piadades (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)



156640

ennegresido adj.

שהשחיר, איבד אתלבנוניתו (לבנים, סדינים); שהשחית דרכו; נשחת; שהתפנק כילד כדי לזכות בליטוף

which blackened, lost his whiteness (bricks, sheets); who became corrupted; who indulged like a child to win a caress

I le demandimos si tenia la kara inchida, disho ke non otro ke tenia la kara ennegresida (Yosef Mitrani responsa II, 1645)



156750

enojo m.

כעס, זעם, מורת רוח

anger, rage, resentment

ke non page pagamiento de polisas ke le viene ni ke achete kamialas porke tiene enojo kon otro (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

por seguro ke non aze ansi i mete el enojo a un kyenar (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



157190

enramarse v. refl.

נתפס ב- (דבר חד, קרס); טיפס בעזרת ענפי עץ, זיזים ובליטות בקיר; נאחז בתככים ובמדון להשיג מה שלא מגיע לו

to be caught in (a sharp thing, a hook); to climb with the help of tree branches, lugs and bumps in the wall; to cling to intrigue and strife to achieve what he does not deserve

Es alora ke yo dechizi i dishe: apozare mi providensia en este datilar, me enramare kon sus ramas, i entonses seran tus rejidores komo los razimos dela parra, ke el fruto ke sale de eyos, ke es el vino, es muy ekselente ke alegra al Dio i ala djente; (M''L Kantar de los Kantares,1899)



157330

enreinar v.

מלך, עלה על כס המלוכה, עלה לשלטון

to reign, to ascend the throne, to ascend to power

I bolto Poros su kara para ver, i iriolo Aleksandros i lo mato, i enreino Aleksandros sovre toda su tierra. (Ben Gorion, 1743)

Porke danyaremos a nuestros fonsados? Ven i pelearemos djuntos, i el ke vense enreinara. (Ben Gorion, 1743)

Kuanto se aformoziguaron sovre los montes pies de albresiador, azien oyir paz, albrisian bueno, azien oyir salvasion. izien a Tsion enreino tu Dio. (Tefilat kol Pe,1891)

Ke le disheron sus migos i sus estreyeros ke un djudio tenia ke enreinar detras de el i meterse su korona (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Kon esto pudo enreinar kon dar moneda demaziada para ke lo resivieran por rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

savresh ke 'Hodu es la India i Kush es la Kina [...] i no es la 'havana ke no enreino salvo de 'Hodu i asta Kush solo i no mas (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

me atorve muncho de lo ke vide en la azeite, ke tu sos aparejado para enreinar sovre los djidios sin ningun safek (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



157500

enreziar v.

חיזק, הידק, אימץ, ביצר, ביסס, ייצב; עודד

to strengthen, to tighten, to embrace, to fortify, to be established, to stabilize; to encourage

Kada uno mire de enreziar a su haver kon muncho repozo a ke non se kaiga en lo ke avla (Shevet Yeuda, Viena 1859)



157510

enreziarse v. refl.

התחזק, התאושש; התבסס, ביסס מעמדו הכלכלי

to be strengthened, to recover; to be established, to establish his economic status

es menester ke te rijas kon muncha santidad, i al yede de esto te enreziaras en el servisio de el Sy''t (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



157520

enrikeser v.

העשיר

to enrich

ke dizen ke a ken kere el Sh.-Yit. lo enrikese i a ken kere lo enprovese, (Meam Loez Bereshit)



157600

enriva prep.

מעל, על גבי

above, on top

i vido Mordehay a Moshe Aboav enriva de la muchachika .. kon el tumaniko de sangre (Bene Avraam, 1773)

I avia tiendas de arvoles ke aprimio las puntas de los arvoles uno kon otro i asolombraron enriva de eyos (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

i enriva de el djuske komo dos vidros de kristal en kolor de oro i de plata, i sovre estos vidros suve el agua i abasha (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



158160

ensanyar v.

הכעיס

to anger, to enrage

Este penserio aze traer a la persona la temor del Kriador i le inspira el miedo de pasar sus komandos del espanto no sea ke se ensanye sovre el i lo apene por sus pekados (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



158170

ensanyarse v. refl.

התרגז

to become angry

I se ensanyo kon mi i me echo, i vine aki por servirte. (Ben Gorion, 1743)



158300

ensembrar/ensemrar v.

זרע

seed

ke oyites detras del perde de los sielos? le disho: oyi ke todo el ken ensembra en segundo tienpo, el shidafon, ke lo yamamos kiragi kema a los ensembrados (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



158330

ensender v.

הדליק, הצית

set on fire, to ignite

I disho Aleksandros i ensendieron fuego en la shara, i fuyeron de el fuego, (Ben Gorion, 1743)

I enkomendo Aleksandros i ensendieron fuego en la shara, i fuyeron los zevros. (Ben Gorion, 1743)

el ben-adam ke kere alkansar mas grandeza se va mas presto porke la neshama es doma a la kandela de la lampa ke ensienden noche de shabat (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



158470

ensenyar v.

לימד, הורה

to teach

Por alavar la grandeza del Criador o para ensenyar la moral i la edukasion a la djente o semejante (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

primera desizion ke tomaron los governos aliados en los lugares ke okuparon fue de ensenyar relijion a la nueva jenerasion (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



158480

ensenyorear v.

השליט

to give dominion over

pasando tiempo se le aze baal 'ha-bayit i se deskara a ensenyorear sovre el komo dushman (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



158560

enserrado adj.

סגור, מסוגר, כלוא, אסור

closed, imprisoned

le disheron ke la uzansa es ke el rey esta enserrado en su palasio i no sale del todo (Meam Loez Bereshit)

U-vi-frat algunos viejos o dolientes ke estan enserrados en kaza (Meam Loez Bereshit)

Ribi Meir fue aprezado por el reinado, i lo ivan enserrado en una grande torre [...] (El gid, Istanbul 1967)



158580

enserrar v.

סגר, הטיל הסגר, סיגר, אסר, כלא, עצר; הכניס להסגר, נעל, סתם, חתם; הכניס לייחוד (זוג שנישא)

to close, to impose quarantine, to imprison, to detain; to put in quarantine, to lock, to clog; to introduce to "unity" (a couple that is just married)

I komo vido esto por mas 'hitbodedut, se fue i i enserro en el ka'hal de Eliau ke ay en Misrayim la vieja, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

i en viendo ke ya se enpeso a enserrar el sol enpesaron a yorar kon bozes muy amargas (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



158590

enserrarse v. refl.

נסגר, הסתגר, התבודד

be closed, to shut oneself, to be isolated, to seclude oneself

I se enseraron kada uno aparte (Meam Loez Bereshit)

i a medio dia se enserrava el sol antes de su tiempo, i eskuridad i tinievla en todo el mundo (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



158770

enshalshado adj.

מהולל

illustrious

alavado i enshalshado el nombre del Santo Bindicho El, ke eskojo en su puevlo Israel mas ke setenta umot i les dio Ley santa en monte de Sinay (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

Sea alavado i enshalshado el nombre del santo bindicho el ke eskujo en su puevlo Israel mas ke setenta umot (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



159020

enshemplo m.

דוגמא, משל

example, parable

I para amostrar su verdaderia de la koza a ke kada uno entienda a su manera, presto sin alargamiento traeremos un enshenplo muy bien savido. (Lel Shimurim, 1819)



159070

enshugado adj.

שהתייבש

which has dried up

de momento en ke arrivo en erev-pesah [...] kitan todos los aktuendos de hamets, los alimpia i los guadra en lo ke estan bien enshuados, barre toda la kaza, sakude sus aldikeras, arrekoje todas las migas i los pedasikos de pan los kema. (El gid, Istanbul 1967)



159120

enshug(u)ar v.

ייבש, ניגב, קינח, מחה

to dry, to wipe

Tanbien ke no enshugue los platos en la Suka. (El Gid,1967)



159130

enshugarse v. refl.

התייבש, התייבש מאי אכילה

to dry up, to dry up from not eating

i de la shemata de los gritos no se podia estar, karar ke mos se enshugo la saliva de la boka (Imre Bina, Belgrad 1837)



159290

ensima adv.

למעלה, על גבי, מעל

up, on top, over

lo mizmo si lo toparon enforkado o afogado, o echado ensima de la espada dientro de su kaza (Meam Loez Bereshit)

se le suvio en sima i le fue dando punyadas kon los pies i las manos (Meam Loez Bereshit)

i lo vido en mentan de sako ke se kito de ensima i lo lavaron (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

un dia kaminando por la kaye i no se akavido de apretar bien sus vistidos ensima para ke no se le viera el sako (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

vistia kamiza de chul ensima de sus karnes i el anteri ensima bien arrekojido ke no se le viera ni lo supieran la djente (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

komo akomete el basar va-dam ke es gota fedionda ke no save lo ke tiene ensima de su techo a kerer alkansar a saver su hohma (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



159480

ensúpito adv.

פתאום, לפתע

suddenly, all of a sudden

Pero Kayin, topandose suelto, le vino en supito a 'Hevel i lo echo en basho (Meam Loez Bereshit)



159530

ensuziar v.

הכתים, טינף, לכלך, זיהם, אילח

to stain, to defile, to soil, to pollute

Komo una torre fuerte, i blanko komo el marfil, ke no se tiene ke ensuziar mucho kon las muchas sangres de los sakrifisios, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

el ke los manchara i los ensuziara su pena sera terrivle porke paso el komando del rey (Pele Yoets I, Viena 1870)



159880

entendensia f.

הבנה, ידע

understanding, knowledge

apegados kon deprendimiento de ley i echas buenas i engrasiados de saver i entendensia i prosperidad de kontino, (Tefilat kol Pe,1891)



159890

entender v.

הבין, תפס (שכלית)

to understand, to perceive

ke les dio aentender Ye'huda ke el konsejo de Reuven no era derecho, (Meam Loez Bereshit)

Kero ke me desh a entender ke modo de koza puede ser esto ke kontrapeza tanto. (Meam Loez Bereshit)

siendo no entienden leshon 'ha-kodesh, (Meam Loez Bereshit)

dimos ke es lo ke deprendistes i ke entendistes de la parasha i la 'haftara de kada semana, (Meam Loez Bereshit)

i siendo no entiende nada, se keda dormido. (Meam Loez Bereshit)

pero siendo la djente de estas partes no lo entienden, (Meam Loez Bereshit)

I tambien ke es menester saver estudiar para entender lo ke kijo dizir, (Meam Loez Bereshit)

Estuvo penando todo dia para entenderlo i no lo pudo entender. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I Aleksandros les entendio su konsejo, i enbio a el rey de la India, diziendole: (Ben Gorion, 1743)

kere dezir: i meldaras a tus ijos i avlaras en eyos (kon darles a entender o deklararles), tanto ke estes en tu kaza o por la karrera o en tu echar i alevantar; (Lel Shimurim, 1819)

Ansi entenderan todo el puevlo ke tora shebijtav i tora shebealpe todo es una, todas son dadas de boka del Sinyor del mundo por mano de Moshe rabenu, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

kitando los savios ke avian entre eyos i entendian ke akea estreya o akel galgal ke estava su semejansa echa en el palo akeo era el Dio (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

kien tiene poder de saverlo por su sezo i por su sensia i se desha de saverlo por ser perezozo en entender en las kozas del Sh.Yit. … terna por eyo gran pena (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

El kompozitor no topa unos biervos mas konvenivles para darse a entender lo ke kere dezir ke kon unos eshemplos semejantes (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

savresh ke mos kijo dar a entender el pasuk ke Ahashverosh enreino de un kavo de mundo asta otro, i todas las sivdades del mundo entero las sodjiguo (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

porke entendio ke era entre eyos parado idolos de plata i oro kon djoyas presiozas de el espojo ke tomaron de las sivdades ke sodjiguaron (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

oy remarkamos munchos ijikos ke meldan korrektamente el ebreo, entienden lo ke meldan i mizmo avlan el ebreo (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

en nuestra manseves tambien se remarka elementos, ma muy pokos entienden i avlan nuestra lingua (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

Ya es savido ke uno ke va prevar alguna koza de algun maamar, kale ke akel maamar non tenga otro perush afuera de el ke kere entender el para ke akea preva sea sana i non se pueda dar buelta (Shevet Yeuda, Viena 1859)

i makare entendieran el ladino de sus avlas i makare se rijiran rijo ke se rijian los ke odrinaron los livros (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

i se meten a peskuzar en kozas ke no ay mesiut enel mundo de entenderlas (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

ke si estaran toda su vida estudiando no es posivle de entenderlas (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

si es ke este barragan es patron de daat save su ereh i entiende ke aun ke el es muy barragan,? kon todo esto no se akomete a alevantar karga mas de su kantidad (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



160100

entenderse v. refl.

הגיעו לידי הבנה, הסתדרו ביניהם היטב, חיו בהרמוניה; התמחה/היה מומחה (בתחום כלשהו); הובן, הסתבר

to come to an understanding, to get along well, to live in harmony; to specialize; to be understood, to turn out

Kon esto se entiende muy fasil la esplikasion de nuestro pasuk. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

en siendo yo en la edad de 13 anyos, se topava un haham grande en el dor ke se entendia en las senyales de la mano (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



160120

entendido adj.

מומחה; חכם, נבון; מובן

expert; wise, prudent; understood

ke era muy savio i entendido, ke alkanso a saver de todo lo ke ay en los sielos i la tierra (Meam Loez Bereshit)

Bien entendido esta amor no es muy kumplida, una vez ke es kon desplazer. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

la merkansia es un esklavo mansevo, ermozo i bueno i entendido (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

non komo las mujeres las mitsriyot son las djudias, ke siendo son savias i entendidas komo si fueran komadres (Meam Loez Shemot I)

i el ombre entendido perkura de sakar akeya sensia fuera de su korason de potensia en akto komo sakan la agua ke esta eskondida en la tierra (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

i dito rey de Yerushalayim siendo era savio i entendido no se atrivo por pelear kon los givonim, el kon su fonsado (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

despues de esto anduve serka de un endevino grande ke era muncho entendido de azer refuot en kozas danyozas (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

asegun vemos en los goyim ke sus entendidos de eyos les izieron livros de kozas de dereh erets i rijos del mundo para ke puedan bivir enel mundo (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

i por muy savios i entendidos ke sean i tengan buena 'hahana, kon todo esto, no es razon de peskuzar en kozas ke son muy ondas (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

i se tienen por djente grande ke mas entendidos ke eyos no ay (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



160140

entendimiento m.

הבנה, הבחנה, תפיסה, השגה; הסכם, הבנה הדדית, פשרה, הסדר

understanding, perception; agreement, mutual understanding, compromise, arrangement

el Sh.Yit. da sensia a los savios i saver a los savientes entendimiento (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)



160210

enteramente adv.

לגמרי, כליל, בשלמות, באופן מוחלט

completely, absolutely

La primera noche de Sukot ke no empese a komer en la Suka, asta ke se aze enteramente arreskuro i ya salieron las estreyas. (El Gid,1967)



160290

entero adv.

לגמרי

completely

I en breve se apronto todo por entero (Meam Loez Bereshit)

pero agora sentiresh el metsiut por entero. (Meam Loez Bereshit)

Pero meldando por este livro vos informaresh de todas las kozas por entero, (Meam Loez Bereshit)

I se le razgo la mar i eskaparon por entero de sus persegidores, segun dize el pasuk (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

Le rogo al sinyor de Eliyau a-navi ke lo aga por entero ke rebolva al meleh ke le deperdran, ke le yeven ande el sinyor rey (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

me entraron en un kortijo grande ke estava plantado entero de sortas de arvoles de espesias buenas i de frutos buenos (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

i se aparesia una presona entero arrazgado i los kaveyos de su kavesa elguengos ke le tokavan asta los piezes (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

en un punto se deroko Tsefat entero ke no kedo ni una pared por siman (Imre Bina, Belgrad 1837)



160340

entero adj.

שלם, בלי פגם, מלא, כולל, כולו

complete, flawless, inclusive

savresh ke mos kijo dar a entender el pasuk ke Ahashverosh enreino de un kavo de mundo asta otro, i todas las sivdades del mundo entero las sodjiguo (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

i el rincho de su kavayo era ke estremesio ala shura entera ke estavan ayi para ver la vengansa (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

estavan meldando el dia entero kon talet i tefilin kon muncha hasidut (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

los tres ya les demudo sus karas i ya se enpesaron a tenblar enteros i ir de aki para aki (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



160360

enterrado adj.

קבור

buried

i tambien sale provecho grande para los bivos kuando estan toda la mishpaha en un lugar enterrados (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

en ke te lo kontienes por tener esta grandeza? ke ven te amostrare a tu ija komo esta enterrada kon estera de kanyas (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

kayo pleito entre la mujer de este hasid i entre la madre de akea muchacha ke era enterrada kon estera de kanyas (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



160410

enterrar v.

קבר, טמן, הטמין

to bury

Ke modo de tuertedad es esto de no deshar enterrar a los muertos asta tomarles su dinero (Meam Loez Bereshit)

El fue enterrado en Tevaria. (El Gid,1967)

i kamini yo i vidi los leshes ke los estavan travando de la mar para enterrarlos (Yede David, 1867)



160450

enterrarse v.

הסתגר, קבר עצמו

to shut up, to bury oneself

es siendo ke el fin del ombre es de morir i enterrarse en la tierra, (Meam Loez Bereshit)

ke pekado izo mi haham ke se enterro kon bizayon, i ke zehut izo akel rasha de enterrarse kon tanto kavod? (Meam Loez Shemot I)



160670

entimar v.

גמר; הסכים

to finish, to agree

I entimaron a ke non avle uno en lo ke esta avlando otro (Shevet Yeuda, Viena 1859)



160690

entinyir v.

השחיר; הכתים, הכפיש; קלקל, השחית

to blacken; to stain, to defame; to spoil, to corrupt

ke tenga kavana en entinyendo el apio en el agro o en la agua i sal por la lichua ke va entinyir [...] (El gid, Istanbul 1967)



160810

entitulado adj.

וכתר בשם

named

Israel fue entitulado kon el titolo de ''Am 'ha-sefer''- el puevlo del livro, el puevlo dela literatura, ansi un titolo de onor, un titolo de gloria ke devemos konservarlo siempre (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



161050

entonses adv.

אזי, אם כך; לפנים, מקודם

so, then; before

ke de estonses ya konpesa el yetser 'ha-ra kon el mal. (Meam Loez Bereshit)

Ke la djente de estonses no savian leshon 'ha-kodesh, (Meam Loez Bereshit)

Asta ke se fuyeron ala Afrika ala sivdad de Fes, ke enstonses Arambam era de edad de 23 anyos. (El Gid,1967)

estonses fue konosido el ofisio de kada uno de eyos. (Leket 'ha Zo'har, 1855)

Ansi va ser entonses en tiempo [de] la regmision ke todo el mundo van estar plazientes de ver la grandeza de este puevlo (M''L Kantar de los Kantares,1899)

despues se aparejaran delantre de ti dos kaminos: uno por gan-eden i otro por ge'hinam, i estonses la behira en tu mano (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

I estonses estuvieron los grandes de los djidios en grande aprieto (Shevet Yeuda, Viena 1859)



161100

entonteserse v. refl.

היטמטם

to become stupid, to be stupefied

i mira ke [...] el marido de la ermana de tu marido esta suviendo, i en su biterear de avlar se entontesio komo el prinsipio i non avlo mas nada fina la manyana ke avrio sus ojos (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



161170

entornado adj.

מוקף, אפוף; פתוח למחצה

surrounded, enveloped; semi-open

Estamos jeneralmente entornados de tus enkomendansas relijiozas i de muchos akavidos ke resivimos sovre nozotros (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Ansi va ser todo el puevlo, ke endesparte ke de eyas mizmas van a ser kumplidos en djustas ideas, van a ser tambien entornados de buenos vayados por no pasar el limito dela djustedad i onestedad. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



161410

entrada f.

כניסה, פרוזדור, חדר כניסה; מוצא; הכנסה; ערך מילוני

entrance, hallway, entrance hall; exit; income; dictionary value

kale ke mos akavedemos a no entrar en su red i no darle pie de entrada, i kon esto biviremos sanos en este mundo i bien para olam aba (Pele Yoets I, Viena 1870)



161720

entranyas f. pl.

קרביים, מעיים; הדברים ההכרחיים ביותר; המקום העמוק שבו שוכנת האהבה האמיתית

intestines; the most necessary things; the deepest place where true love resides

tierra preta, ke de eya se kriaron las entranyas; (Meam Loez Bereshit)



161780

entrar v.

נכנס, חדר; התכווץ

to enter, to penetrate; to shrink

entro en una sivdad de mujeres ke no avia ombre ayi. (Meam Loez Bereshit)

no entres en su sangre (Meam Loez Bereshit)

Ansi fue, ke vino en la ora ke disho el rav i komo entro, lo resivio kon buena kara, i le izo kavod grande (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Antes ke entrara en la sivdad, disho el rav alos haverirn: (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I el rav Hayim Vital ke esta en Sham, lo entraras por navi en tu lugar, siendo es adam gadol, nisos de ribi Akiva, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Las kalderas de komida ke no las entre ariento la Suka, si no ke eskudye afuera la Suka. (El Gid,1967)

ay dos anyos ke le entro un dimion falso en su meoyo de dizir ke el es muestro ermano ijo de muestro padre (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

I la regla de los reyes es ke no entran ningun keli en el palasio sino es menester ke vaya el rey kon sus pies a azer sus menesteres (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I kuando entravan los edim a dar algun edut falso arrodeavan todas las ruedas i gritavan todas las hayot i les paresia a los edim ke se iva a destruir el mundo i de el miedo atorgavan la verdad (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

mashal a un rey ke entro kon sus fonsados a la sivdad ke vaday ke al prisipio le dan konak i palasio pertenesiente para morada (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

de verle ... mansevo luzio i vistido kon feredje, le entro selo (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

me entraron en un kortijo grande ke estava plantado entero de sortas de arvoles de espesias buenas i de frutos buenos (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

Eliau non puede ser ke lo diga, siendo Eliau vino muncho tiempo antes ke se kativaron los djidios, antes ke entraran los dos mil anyos trazeros (Shevet Yeuda, Viena 1859)

en mez de Iyar entraron los felahim en Yerushalayim (Imre Bina, Belgrad 1837)



162140

entrarse v. refl.

הכניס עצמו ל-, חדר

to introduce oneself to, to penetrate

ama es el provecho semejante al kezo ke se mete en la ratonera, ke a la savor del kezo se entra el raton ama le sale por los ojos ke le viene la muerte detras (Pele Yoets I, Viena 1870)

tanbien ke se entra en algun kortijo ke moran rikos i proves , se vijita a los rikos i no a los proves (Pele Yoets I, Viena 1870)



162260

entre prep.

בין; במשך

between; during

ke modo se rijira el ombre a ser amado entre la djente? (Meam Loez Bereshit)

kuando le viene algun mushteri lo va sonando akel hare entre las manos (Meam Loez Bereshit)

El ke pasa entre dos datilares (Menorat 'Hamaor, 1762)

Tres son ke el ombre no pase entre eyos ... la mujer i el datilar i el perro (Menorat 'Hamaor, 1762)

Segun dishites: 'Komo lirio entre los espinos, ansi mi kompanyera entre las ijas' i nos regmites antes de su tiempo. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

porke entendio ke era entre eyos parado idolos de plata i oro kon djoyas presiozas de el espojo ke tomaron de las sivdades ke sodjiguaron (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

i en medio del mizbeah avia una senyal kolorada komo un ilo ke lo arrodeava al mizbeah ? para apartar entrelas sangres (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



162410

entregar v

מסר, הפקיד בידי; הלשין

to deliver, to entrust to the hands of; to inform on

I fue la pelea pezgada entre eyos sinkuenta dias, i se akonsejaron fonsado de Aleksandros por entregarlo en poder de rey de la India. (Ben Gorion, 1743)

i kuando la tomo Par'o se incho kon una mala sarna de pies asta kavesa tanto el komo toda la djente de su palasio i si non le entrego a Sara en poder de Avraam no se melezinaron (Meam Loez Shemot I)

savesh porke a akeyos el Sh.Yit. presto les respondia? porke entregavan sus almas por servisio del Sh.Yit. (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

i por muncho ke avlo Gavriel no izo provecho, ke el papel ya se avia entregado en mano de dito sar (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

vaday es ke el Sh.Yit. tomo el daat i el saver de eyos i no se fuyeron para ke se entregaran todos en mano de Yeoshua (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

un djidio era moser i lo amenazo a su haver ke lo keria entregar a umot 'ha-olam (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

disho el Santo Bindicho El a Israel: guarda las 248 mitsvot as? ke vos entregi a vozotros i yo guardare 248 mienbros ke en kada uno i uno de vozotros (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

ke ternesh ke demandar ke es el kavzo ke en esta masehta de Avot mos dize ke Moshe resivio la Ley i la fue entregado de dor a dor (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



162505

entremedio adv.

באמצע, במרכז

in the middle, in the center

La seja ke era preta i avia entremedio kaveyos kastanyados (Yosef Mitrani responsa II, 1645)



162550

entremeter/se v. /v. refl.

התערב; תיווך; קיים יחסי מין, התייחד

to intervene; to mediate; to have sex

Dos mujeres ke son enel kamino en la kruzada i son konfrontantes sus karas una kon otra, por sierto ke en echizos se entremeten (Menorat 'Hamaor, 1762)

i entremeterse en su petira en la rehitsa i levaya i 'hesped (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

Sinyor del mundo, en muestro suvir sovre muestro korason ke no mas de el tiempo akortimos en tu avoda i en entremetiendo de tu Ley santa i afirmamiento de tus mitsvot (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)



162570

entremetido adj.

שקוע ב-, מעורב ב-

immersed in, mixed in

estando entremetido en la avera yuzudearon dos tres turkos i lo prendieron i lo yevaron enderecho ande el shofet (Imre Bina, Belgrad 1837)



162890

entrompesar v.

התנגד ל-, הפריע, הכשיל, המעיד

to resist, to interfere, to cause a failure, to cause to stumble

Entonses enpesa a entronpesar por la razon ke no ay rijo de meldares, sino kada uno aze asegun ke puede (Lel Shimurim, 1819)



162920

entrompesarse v. refl.

נתקל ב-, נכשל, מעד, כשל

to encounter, to fail, to stumble

ke no aga komo algunos torpes i mankos de meoyos ke ay, ke si se entropeso o se kayo maldizen i kafran (Pele Yoets I, Viena 1870)



162960

entrompieso m.

מכשול, מעצור, עיכוב, מגבלה; פח, מלכודת, מוקש

obstacle, delay, limitation; trap, mine

No seash komo el kavayo o el mulo ke non entiende por no saver en su entronpesa (Shevet musar, Const. 1740)

ke lo tien0e por entrompeso i pezgadia (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



163020

entropesar/se cf. entrompesar/se

Izimos tefila i demandamos de el Dio a ke non mos entropeska muestra boka delantre de todos estos leones i kon muchedumbre de puevlo (Shevet Yeuda, Viena 1859)



163500

enuvlado adj.

מעונן

cloudy

Lo mijor es, kuando esta tiempo enuvlado i pensando puede ser avra luvia, kuando aze Amotsi en la Suka ke tenga kavana ke puede eskapar la Seuda en kaza. (El Gid,1967)



163640

envayadear v.

גידר, כיתר, הקיף

to fence, to siege, to encircle

El fruto de tu tripa, todo el puevlo, vash a ser komo el monton de trigo vayadeado (enturnado de pared) de rozas, (M''L Kantar de los Kantares,1899)



163890

enveluntar v.

רצה, חפץ, התאווה; העניק (אלוהים) לה יכולת ללדת

to want, to desire, to covet; to give (God) the ability to give birth

se aparavan deznudas delantre de Yosef, i nunka envelunto alevantar su ojo de la tierra. (Meam Loez Bereshit)

I envelunto, el Sh.-Yit. de kriyar al ombre kon esta makula de la orla, (Meam Loez Bereshit)

Sierto ke el poder esta en tu mano de azer lo ke tu enveluntas (Meam Loez Bereshit)

Todo lo ke enveluntas demanda de mi, i no te averguenses, ke yo te are tu gusto. (Meam Loez Bereshit)

ke ansi envelunto de kriarlos apegados uno kon otro (Meam Loez Bereshit)

Pero aki ke esta avlando por lo venidero, por el tiempo dela regmision kuando enveluntara el Todo-poderozo, alora no va ser menester ke los kapos enbezen al puevlo la kreensa en el Dio uniko sinseramente, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

I el Sh.Yit. envelunte i meta aslaha en echas de muestras manos, Amen.(Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

El apifior mos resivio kon muncho kavod, i envelunto por saver en ke sivdades es muestra estada (Shevet Yeuda, Viena 1859)

aun ke ay a El mil de miles de miles i milarias de milarias de milarias de kitot de malahe hasharet ke lo sierven i lo alavan no enveluntan sino a su alavasion de Israel (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



164060

enverano m.

קיץ

summer

si le viene araz ke a ke sean las dos moradas una para invierno i otra para enverano (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



164320

envisiar v.

גרם הנאה

to cause pleasure

es mitsva de envisiar en las fiestas (El gid, Istanbul 1967)



164420

enyudo m.

קשר; צרור כסף צרור במטפחת

a knot, a tie ; a bundle of money (in a tied handkerchief)

toparon en lv kavesa de las tinokot enyudo atado (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



164630

epoka/époka f.

תקופה, דור, עידן

period, generation, era

inkizisiones, kruzadas, exilo de pais en pais, pogromes i terrivles sufriensas lo akompanyaron en todas las epokas (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



164660

epuizar (fr.) v.

רוקן, מיצה, כילה

to empty, to exhaust, to consume

Todo lo eskrivio en ebreo kon un linguaje klaro i kurto, sin ninguna diskusion i sin notar los lugares onde el los puizo. (El Gid,1967)

siempre trusho todas las sursas de ande el las puizo (almak) (El gid, Istanbul 1967)



164730

eredad f.

ירושה, נחלה

inheritance

yo so djudio, mi lingua la lingua ebrea me es plaziente mas ke otras linguas, siendo ke eya es la eredad de nuestros avuelos, eya es el restante de nuestras kozas valutozas delos dias antiguos (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



164750

eredar v.

ירש

to inherit

Tus padres penaron a guadrar dinero i pujaron sovre lo ke eredaron de sus padres (Meam Loez Bereshit)

depedrer depedreredesh a todos los lugares ke sirvieron ayi avoda zara los goyim en los lugares ke vozotros eredastesh (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

i si le afirmaran todos sus sfuenyos i el eredara todo el bien de muestro padre i todas las berahot de muestros antigos apozaran sovre el (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)



164777

ereh (ebr.) f.

ערך, מידה; ערך (מילוני וכו')

value, measure; entry (dictionary)

enprezenteme por lo ke ayer no te ize kavod, ke no konosia el ereh de tu neshama (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

i todo esto se los kavza su mengua de no konoser el ereh de su daat i se tienen por pilosofim (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

lo mizmo es en kozas de hohma ke el ken se rije kon daat lo primero es ke sepa el ereh de su daat (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

si es ke este barragan es patron de daat save su ereh i entiende ke aun ke el es muy barragan,? kon todo esto no se akomete a alevantar karga mas de su kantidad (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



164825

Erets Israel (ebr.) f.

ארץ ישראל

Land of Israel

savete ke tu sos aparejado por andar a erets Israel para morar ayi (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

izo un raash fuerte en el iklim de Erets Yisrael (Imre Bina, Belgrad 1837)



164830

erev (ebr.) m.

ערב-, אור ליום

on the eve of

uzan rabanim de empesar un masehet de gimara muncho antes de pesah i lo eskapan en erev-pesah i azen a esta okazion un pranso (El gid, Istanbul 1967)



165030

ermana f.

אחות, אחות רחמניה

a nurse

i mira ke [...] el marido de la ermana de tu marido esta suviendo, i en su biterear de avlar se entontesio komo el prinsipio i non avlo mas nada fina la manyana ke avrio sus ojos (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



165150

ermano m.

אח

brother

no se aparo ningun varon kon el kuando se dio a konoser Yosef a sus ermanos. (Meam Loez Bereshit)

kualmente komo Kayin nasio una ermana, i kon 'Hevel nasieron dos. (Meam Loez Bereshit)

'Apiadate de mi, ke alkavo kavo tu ermano so. (Meam Loez Bereshit)

Despues de la muerte de su ermano, empeso Arambam a profesar la medekiria i kon esto mantenia su kaza i la kaza de su ermano. (El Gid,1967)

Komo disho Yirmiya: no sera menester entonses ke enbezen kada uno a su kompanyero, a su ermano, a ke konoskan a Dio, ke todos me konoseran, dize el Dio santo, de chikos asta grandes. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

ay dos anyos ke le entro un dimion falso en su meoyo de dizir ke el es muestro ermano ijo de muestro padre (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

solo de ver muestras karas los merkaderes konosen la mentira ke es muestro ermano (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

vieron los ermanos ke la gezera esta fuerte i no saven komo va el gezar a-din (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

lo bueno es ke se aliviane la persona de eyas i ke no vijite mas ke al rav de la sivdad, padre i madre, eshuegro i eshuegra, tios i tias, ermano grande, su haham i basta (Pele Yoets I, Viena 1870)



165270

ermení/erminí (t.) m.

ארמני

Armenian

partio de ayi kon un kieradji .. i kon un kuyumdji togar .. boltado de erminis (Bene Avraam, 1773)



165340

ermoyeser v.

נבט, הנץ, לבלב

to germinate, bloom

Komo el simiente ke se sembra ke non ermoyese sinon se pudre i se danya (Shevet musar, Const. 1740)



165420

ermozo adj.

יפה, נאה, הדור, אסטטי

beautiful, handsome, aesthetic

siendo Yosef mansevo de 17 anyos i muy ermozo, podian venderlo por suma grande (Meam Loez Bereshit)

ke konoskan la djente ke aun ke era muy ermozo, se alesho de pekado, (Meam Loez Bereshit)

I era muy ermozo, ke su kara alumbrava komo la klaridad del sielo (Meam Loez Bereshit)

la merkansia es un esklavo mansevo, ermozo i bueno i entendido (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

i venia de la parte de maarav por el kamino de el bet akeneset de la plasa; i estavan kantando un pizmon ermozo kon boz alta (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



165460

ermozura f.

יופי, חן, נוי, תפארת

beauty, grace, glory

konpeso adovar su kaveyo amostrando su ermozura. (Meam Loez Bereshit)

I siendo vieron su ermozura, se kedaron enkantadas i todo su tino tenian en el mirandole (Meam Loez Bereshit)

La ermozura i la buendad del shir es su falsia (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

en sus tiempos se aparesieron en la sivdad tres mansevos luzios ke su ermozura era una i hahamim al gueso (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



165670

eruv (ebr.) m.

עירוב תחומין (חוט המקיף את העיר לצורך טלטול בשבת)

Eruv (a wire that surrounds the city and allows transfer objects on Shabbat)

Ay lugares en el mundo ke los rabinos de akea sivdad enserran la sivdad entera kon teles i esto se yama iruv [...] (El gid, Istanbul 1967)

Siendo las leyes de iruvim son muchas i komplikadas (karishik) es de akavidar a no vinir i pasar a este dover: de yevar i trayer alguna koza de un lugar prive a un lugar publiko (El gid, Istanbul 1967)



165820

esbivlar (la ley) v.

חילל, הפר (מצווה), עבר על (חוק); להגות לשוא את שם השם; להשתמש בחפצי קודש לצרכי חולין

to desecrate, to violate (mitzvah), to pass on (law); to pronounce in vain the holy name; to use sacred objects for profane purposes

fueras de dito pekado se le konta komo si ezbivlo shabat; (Meam Loez Bereshit)

Por pekado ke esbivlo los kelim del bet amikdash (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



166030

esforsarse v. refl.

התאמץ, השתדל, התחזק; התאפק

to strive, to strengthen; to hold back

I una noche le disho ''Eliau a-navi behalom: esforsate i enfortesete en la Ley i las misvot, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Se esforso a dezonorarlo el nombre de Arambam. (El Gid,1967)

La Mitsva de la Suka es de komer i bever ariento de eya, i esforsarse a morar en la Suka todos los siete dias, sea el dia komo la noche. (El Gid,1967)

Agora mis ermanos estremesedvos por vuestros keridos ijos, enfortesedvos por vuestras kriaturas, apiadadvos i esforsadvos sovre esto. (Lel Shimurim, 1819)

ma uvo selozos entre los chikos rabinos en partikularmente el rav Shemuel de Bagdad, ke lo selo de ver su grandeza i se esforso a dezonorarlo (El gid, Istanbul 1967)



166040

esforso (port.) m.

מאמץ, התאמצות

effort

orozamente ke nuestra ovra kon grandes esforsos izo todo lo posivle por el adelantamiento de nuestra lingua (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



166435

eshemplado adj.

משול, נמשל ל-

comparable to

Las fuersas naturales del kuerpo son eshemplados alos kalsados konfronte las fuersas del sehel, komo dize el pasuk: 'Deskalsa tus sapatos de sovre tus pies'. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



166460

eshemplo m.

דוגמא, משל, מופת

example, parable

El kompozitor no topa unos biervos mas konvenivles para darse a entender lo ke kere dezir ke kon unos eshemplos semejantes (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

Kon la fuersa de la imajinasion de los eshemplos ekstraordinarios se araiga en el korason del meldador el ekstrato de la idea de su kompozitor (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

kuantos mas falsos i imajinarios son los eshemplos de la poezia, mas ermoza i estimada es akea poezia (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

Todo modo de atkuendo (alet) ke son menesterozos a lavoros defendidos en shabat son tambien defendidos de tokarlos en shabat, por exempio: martio, tijera, metro, stilo, lampa mezmo ke no esta asendida, letras de komercho, bonos, chekes, paras ... (El gid, Istanbul 1967)



166520

eshkake (ebr.) m.

אשקוקי, שחמט

chess

Non vemos ke despues ke djuga i agudese el sehel toma el livro por entender en la ley kon agudes de el eshkako (Shevet musar, Const. 1740)



166650

es.huegra f.

חמות, חותנת

mother-in-law

lo bueno es ke se aliviane la persona de eyas i ke no vijite mas ke al rav de la sivdad, padre i madre, eshuegro i eshuegra, tios i tias, ermano grande, su haham i basta (Pele Yoets I, Viena 1870)



166670

es.huegro m.

חם, חותן

father-in-law

Kuando vinieron onde rabi Yose su es.huegro, toparon ayi a rabi Shimeon ben Yohay i se gustaron. (Leket 'ha Zo'har, 1855)

lo bueno es ke se aliviane la persona de eyas i ke no vijite mas ke al rav de la sivdad, padre i madre, eshuegro i eshuegra, tios i tias, ermano grande, su haham i basta (Pele Yoets I, Viena 1870)



166900

es.huenyo m.

שינה; חלום

sleep; dream

Bendicho tu A' muestro Dio Rey del Mundo echan suerte de esfuenyos sovre mis ojos adormesimiento sovre mis parparos (Tefilat kol Pe,1891)

i antes ke amanesio el dia mando a yamar a todos sus savios i les konto el esfuenyo i los komando ke le disheran la soltura (Meam Loez Shemot I)

i dito hazan fue zohe a una partida de nevua ke entre es.huenyos le deskuvrian munchas kozas maraviyozas (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

vino de Paras una presona [...] ke azia taanit el rov de sus dias, i me disho a mi ke le amostravan a el en el esfuenyo ke la geula de Israel esta dekolgado en mi al yade ke aga tornar a Israel en teshuva (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



167165

eskachado adj.

מעוך

crushed

i la nariz tenia enkachada (Shaar Asher, 1877)



167210

eskadrunyar v.

חיטט, חיפש בכל פינה, חקר, בדק, בחן

to pry, to search in every corner, to explore, to check, to examine

Es menester kada ombre por eskuardonyar en sus maasim (Shevet musar, Const. 1740)



167520

eskalera f.

סולם, מדרגות

ladder, stairs

El ke uza por poner su mano alareyo en bodre de su nariz, le es eskalera ke le trae pavor (Menorat 'Hamaor, 1762)

despues de esto vide en la parte otra de el kortijo, una eskalera ke de eya se suvia en una altarrasa muy grande kon su techo de vidro [...] ke de ayi se ve todos los visios i los arvoles de la guerta (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

arrodeando por las kayes, asuve eskaleras i abasha eskaleras be-ofan ke kuando torna a kaza ya esta muerto kansado (Pele Yoets I, Viena 1870)

de ayi avia una eskalera echa al karakol ke suvia al tejado de la kamareta de la tevila (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

del hel a ezrat nashim era suvida i avia ayi una eskalera de doze eskalones, la altura de kada eskalon medio piko i su anchura medio piko (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

i era (la eskalera) sin eskalones komo un monturo de tierra echo komo algunas suvidas ke ay (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



167570

eskalón m.

מדרגה, שלב (בסולם), דרגה

step, step (of a ladder), rank

I sovre kada uno de los dos leones del eskalon de arriva avia dos pilares de marmol i entre los dos pilares avia una palomba de oro ke estaba sentada i le dava el sefer tora al rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Ke kuando metio el pie sovre el primer eskalon vino un leon i le dio en la pierna i lo malferio i lo izo kosho (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Kuando suvia todos los eskalones avia ayi un kulevro de plata ke boltava la rueda de la sia i le aparejava lugar ke se asente el rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

del hel a ezrat nashim era suvida i avia ayi una eskalera de doze eskalones, la altura de kada eskalon medio piko i su anchura medio piko (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

i era (la eskalera) sin eskalones komo un monturo de tierra echo komo algunas suvidas ke ay (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



167900

eskapar v.

גמר, סיים, השלים, כילה; חמק, השתמט; הציל, הושיע

to fnish, to complete; to dodge; to save

metio su alma en la palma para eskaparlo, (Meam Loez Bereshit)

i todo ken lo arezgata de su mano lo eskapa de todos los males. (Meam Loez Bereshit)

Ke sentish dizir ke Noah eskapo del mabul (Meam Loez Bereshit)

siendo kije dar avizo de eyos a los ke no los saven, para ke eskapen de ser malogrados, (Meam Loez Bereshit)

ke kon esto le viene en tino a konoser la grandeza del Sh.-Yit. i eskapa de pekar (Meam Loez Bereshit)

i ke Nimrod lo echo a Avra'ham Avinu dientro del orno de Ur Kasdim, i eskapo, (Meam Loez Bereshit)

Lo eskapa de la muerte si tanbien de mita meshuna (Menorat 'Hamaor, 1762)

Sino ke eskape la Seuda en kaza, i en kaza dize la Birkat-Amazon. (El Gid,1967)

I ayudolos A' i los eskapo de malos i los salvo ke se avrigaron en El. (Tefilat kol Pe,1891)

Ke no se kontente en el grado ke esta, ke no le pareska ke ya eskapo su dover, i kale ke siempre i de kontino este tornando, ke le pareska ke ainda no izo su ovligo i ainda tiene menester de enderechar sus kaminos. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

si lo venderemos a eyos i eyos lo yevan a Mitsrayim i ayi lo venden i eskapamos de el (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

el ke los enkamina a eyos a azer la veluntad del Sh.Yit. i la ke los eskapa su sanya en este mundo i en el vinien (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

Es el shir ke disho David hameleh alav 'ha-shalom kuando lo eskapo el Dio poderozo de poder de todos sus enemigos i repozo de sus fatigas (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

Tuvo razon de enpesar a kontarmos el mesiut de la grandeza de Ahashverosh por ke entiendan Israel ke en este modo de fortaleza i grandeza no avia mesiut de eskapar de su mano (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

i por tener algunos yisurin de estar dolientes kon malos pasiones i dolores [...] ke ansi muncha djente se arrogan la muerte diziendo: morir i eskapar de este mundo (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

uzan rabanim de empesar un masehet de gimara muncho antes de pesah i lo eskapan en erev-pesah i azen a esta okazion un pranso (El gid, Istanbul 1967)

i en eskapando de kantar arrelumbrava el sol komo la primeria, i se ivan todos los djidios alegres kada uno a su lugar (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

I kon alma rebashada i esprito basho, i kon korason kevrado i majado, enpues ha-rav Zerahaya Halevi empeso una derasha , i disho sekretos altos, i eskapo la derasha kon tefila i bakasha (Shevet Yeuda, Viena 1859)

el saar de la kura es un punto ama lo eskapa de la muerte (Pele Yoets I, Viena 1870)

huerte es de oprimir al yetser ara, ama es echo de un punto i lo eskapa de la muerte vedradera (Pele Yoets I, Viena 1870)



168030

eskaparse v. refl.

נמלט, ברח, התחמק; ניצל, נושע; נגמר

to escape, to flee, to dodge; to be saved; to be finished

sierto agora ke ya estan muy raviozos no se eskapa kon darles a Binyamin. (Meam Loez Bereshit)

Kon esto vos se remediara lo ke ay ke demandar ke siendo el ikar de la megila es el milagro de Israel ke eskaparon de la gezera ke eskrivio 'Haman (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

esto mamash en la azeite de la vida del ben adam, si kijo bushkar grandeza se va apresurando para eskaparse la azeite suya (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



168480

eskarsear v.

הוציא כסף בקמצנות/בחסכנות מופרזת, חסך חסכונות זעירים

to spend money with stinginess/excessive frugality, to save tiny savings

El ke puede komer pan de arina i kome de salvado por eskarsiar viene a aniyut (Menorat 'Hamaor, 1762)



168760

eskatimar v.

קימץ, חסך יתר על המידה; עקב וחיפש בקפידה

to skimp, to save too much; to follow and search carefully

una de las kozas buenas ke tenia es ke nunka eskatimo kon la djente de su kaza (Meam Loez Bereshit)

En aviendo djente ke son vanos i eskatiman en los echizos i pueden por danyarlos (Menorat 'Hamaor, 1762)

ke no eskatiman la moneda (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

non eskatime a dar be-tsimtsum (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

en tirando los idolos ke tenesh guadrados i no eskatimash i no kovdisiash en la plata i oro de eyos (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



168890

eskenazí (ebr.) m. & adj.

אשכנזי

Ashkenazic

en su livro el mesklo los uzos i leyes de los savios de los eshkenazim i sefaradim i los auno (birleshmek) (El gid, Istanbul 1967)



169100

esklamar cf. esklamarse

Abashan a geinam i yevan yisurin una ora i esklaman i yoran i suven (Menorat 'Hamaor, 1762)



169110

esklamarse v. refl.

צעק, זעק, קרא בקול, הכריז, ביטא בקולניות סבל/מורת רוח

to shout, to call aloud, to proclaim, to loudly express suffering/resentment

i nozotros azemos tantos taaniot i esklamamos al Sh.Yit. i no nos responde (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

i ansi kada mienbro i mienbro esklama sovre el ombre diziendo az kon mi una mitsva ke bivas por su zehut i alarges dias (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

kada dia i dia de la ora ke esklarese el sol asta la ora ke se pone va esklamando (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



169120

esklamasión f.

צעקה, קריאה, זעקה, הכרזה, ביטוי קולני של סבל/מורת רוח

shouting, announcing, loud expression of suffering/resentment

Los ke andan ayi oyen boz de gritos i de esklamasion ke sale de adientro de la tierra (Shevet musar, Const. 1740)

Un rey fue su veluntad a saver siba de la esklamasion ke se siente en dito lugar (Shevet musar, Const. 1740)

i todo Yerushalayim en un pedaso de yoro i esklamasion akarar ke los felahim ke estavan derredor del kale les paresio ke izieron lagum de adientro (Imre Bina, Belgrad 1837)



169140

esklareser v.

הבהיר, ברר; הנץ (שמש/יום)

to clarify, to find out; to rise (sun/day)

I se krio Adam 'ha-rishon la ora ke esklaresyo el sol, i ansi fue el metsiut de su kriyansa: (Meam Loez Bereshit)

Komo parte el ombre de la sivdad ke salga komo ya esklaresio el sol (Menorat 'Hamaor, 1762)

I paso de ayi i ayo arvoles kresientes de la tierra de esklareser el sol; (Ben Gorion, 1743)

I fue dicho asetensiaras dichas i firmara a ti i sovre tus karreras esklaresio luz. (Tefilat kol Pe,1891)

el emperador ... no se imajino mizmo ke de la yeshiva de Yavne iva esklareser la luz de Israel i ke el djudaizmo iva topar el abrigo por enforteserse i sostenerse delantre las tempestas del tiempo i bivir miles de anyos despues dela abolasion del grande imperio de Roma, konkistador de una grande partida del mundo, le akordo al punto su demanda (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

kada dia i dia de la ora ke esklarese el sol asta la ora ke se pone va esklamando (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



169210

esklavo m.

עבד; סוג אריג פשוט לתפירת מדי חיילי השולטן

slave; a simple type of fabric for sewing the Sultan's soldiers' uniforms

no mos konviene mandarla kon ti, siendo eres su esklavo, (Meam Loez Bereshit)

siendo Rivka es ija de reyes, komo akomete a tomarla por mano de su esklavo? (Meam Loez Bereshit)

siendo lo vendemos por esklavo, no es posivle ke se aga rey, (Meam Loez Bereshit)

ma no reyeva tanto a venderlo por esklavo en poder de djente pedrida (Meam Loez Bereshit)

rebolvio el lecho de mi padre de la tienda de Bil'ha, esklava de mi madre, (Meam Loez Bereshit)

solto 103 mil djudios ke los tenia aprezados por esklavos, i los mando a Yerushalayim (Meam Loez Bereshit)

i ke verguensa tiene ke ser ni eyos se kreeran ke es esklavo i no keran merkarlo (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

ke todo el mundo dizen ke esklavo ke se vende en Mitsrayim mas no alvanta kavesa (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

la merkansia es un esklavo mansevo, ermozo i bueno i entendido (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

paja non se da a tus esklavos i los nogesim dizen a mozotros adoves aze asigun el heshbon primero (Meam Loez Shemot I)

Todo lo ke su mersed kere aremos, ke H' tu Dio esta kon todos mozotros. I mozotros, tus esklavos, estamos prontos a azer tu veluntad de tu alma''. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

fue el esklavo i merko de akeyos aspros una vara para harvar a su senyor, si ay kantidad para las penas ke merese el esklavo el malo el este (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

ke esto asemeja a un rey ke le dio a su esklavo aspros para ke merke mantenimiento i ke se mantenga (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



169310

eskojer v.

בחר, ברר, מיין

to select, to sort

I tambien eskojo del polvo menudo, i no lo krio de tierra seka i dura, (Meam Loez Bereshit)

Senyor del mundo, yo ya se muy seguro ke yo so a mi kerido, yo so el puevlo ke eskojites i amates, i es sovre mi ke tiene su dezeo mi kerido ke sea pertenesiente de ser favorizada de su parte; (M''L Kantar de los Kantares,1899)

ke si eskojes en el kamino de gan-eden suviras en grandeza i en sensia, koza ke non viene a kantidad (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

alavado i enshalshado el nombre del Santo Bindicho El, ke eskojo en su puevlo Israel mas ke setenta umot i les dio Ley santa en monte de Sinay (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

Sea alavado i enshalshado el nombre del santo bindicho el ke eskujo en su puevlo Israel mas ke setenta umot (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



169460

eskola f.

בית ספר

school

Raban Yohanan sin pedrer tiempo avrio su primera eskola i empeso el estudio de la Tora (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

en akel momento, el penso salvar a lo manko el livro, la relijion. El topo el remedio de salir de Yerushlayim i de aderesarse direktamente al emperador demandandole la otorizasion de avrir una eskola en Yavne, un kazaliko serka de Yerushalayim (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



169490

eskolado adj.

מיובש, מנוקז; שתש כוחו/הדלדל

dried, drained; exhausted/depleted

toparon muchachikos kon el bokado de pan en la boka, siendo akea ora avian eskolado de meldar i tomaron a komer (Imre Bina, Belgrad 1837)



169660

eskombrar (cat.) v.

פינה, ביער, ניקה, כיבד, טאטא; סילק מכשולים (מהדרך)

to evacuate, to clear, to clean, to sweep; to remove obstacles (out of the way)

Vera por baldarlo i esgombrarlo kon teshuva shelema (Shevet musar, Const. 1740)

ademenester eskombrarla asta ke no kede raiz de eya i lo mizmo un arvol de Ashera ke es el din ke lo kemen (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)



169760

eskonderse v. refl.

התחבא, הסתתר

to hide oneself

i no kijo salir de ayi por no morir kon herpa i bizayon a vista de todo Israel i toparon una meara i se eskondieron en eya i lo alkanso a saver el enemigo el pasha Aspasianos (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



169810

eskondido adj.

חשאי, סודי; חבוי, נחבא, נסתר

secret, confidential; hidden, concealed

i el ombre entendido perkura de sakar akeya sensia fuera de su korason de potensia en akto komo sakan la agua ke esta eskondida en la tierra (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)



169980

eskopo (it./port.) m.

מטרה, תכלית, יעד, כוונה

purpose, goal, intention

No se permete ningun savio de kompozer semejantes poezias ke solamente por un eskopo muy importante (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



170370

eskrita f.

תעודה כתובה, מכתב, כתב

written certificate, letter, document

i dita eskrita kuando vino en mano de meleh Sefarad (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



170400

eskrito m.

כתוב; תעודה; צוואה; חוזה

written; diploma; will; contract

en todo modo de koza ke kere por akodrarse lo asenyale por eskrito por membrasion a el (Pele Yoets I, Viena 1870)

por este penser kale ke se regole la presona a tener todas sus kozas regladas por eskrito, a ken deve i ken le deve (Pele Yoets I, Viena 1870)



170410

eskrito adj.

כתוב

written

Eyos le amostraron los porgaminos bien eskritos kon letras de oro (Meam Loez Bereshit)

komo te yamas i onde venites, i ke es tu melaha, i ke ay eskrito en este livro? (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Me averguensi i tomi este livro en mi mano, enpero no se ke ay eskrito en el. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

un keli ke tiene eskrito sovre el nomre de el shem lo kortara el lugar ke esta eskrito el nombre de el shem i lo metera en geniza (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)



170470

eskritura f.

כתב, כתב יד; ניהול ספרים

handwriting; book management

todo modo de eskritura de Ley es asur de kemarlos i depedrerlos kon la mano i ken tal aze lo harvaran bet din makat mardut ke es harvarlo sin taksa (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

En los shirim o las poezias no se aze tanto atansion en las eskrituras puntualmente (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

Komo vido Belshatsar dedos eskriviendo i no vido molde de guf se atorvo muncho i kijo entender la eskritura (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I topamos en las ketivot [eskrituras] del rav 'ha-Ar''i z''l ke dito Yosef por el pekado ke se sirvio de santos nombres, vino en gilgul de perro i vino yorando i arrogando a el rav 'ha-Ar''i z''l ke le iziera tikun para su pekado ke se sirvio de santos nombres(Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)



170540

eskrivano m.

סופר, לבלר, סופר סת''ם

scribe (bibl.), clerk, scribe of Tora scrolls

I mozotros en viendo esto mos espantimos i le demandimos al eskrivano ke mos dishera la razon (Shevet Yeuda, Viena 1859)



170570

eskrivir v.

רשם, כתב

registerer, court clerk

no se puede eskrivir solamente kon tinta (Meam Loez Bereshit)

si me-hamat ke el lo eskrivio a su modo kon modos de avlas espanyolas, (Meam Loez Bereshit)

las propias kozas ke eskrivieron Rabenu Moshe i Rabenu Yosef Karo, z.l., (Meam Loez Bereshit)

save ke no fue nuestra intision de eskrivir kuentos ni konsejas, (Meam Loez Bereshit)

I fraguo ayi fragua fuerte i serro a entrada de el lugar, i eskrivio en piedras grandes todo lo ke vido. (Ben Gorion, 1743)

En estos tiempos empeso Arambam a eskrivir su grande livro nombrado ''Yad-Ahazaka'' (El Gid,1967)

I lo eskrivi en ladino, siendo ke en esta noche de shemira se topan todo modo de djente (Lel Shimurim, 1819)

En la ora ke estavan beviendo salio una palma de mano de los sielos iI eskrivio en la pared en frente de la almenara ditos biervos (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Komo vido Belshatsar dedos eskriviendo i no vido molde de guf se atorvo muncho i kijo entender la eskritura (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I rav ribi Moshe Kordovero z''l eskrivio dito maase en Sefer 'ha-Pardes, komo veresh en dito livro. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

i rogo de mi ke lo bendiga i ke le eskriva a el dos letras de lo ke es para enkolgarselo en su garganta komo kemea (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

i paro mientes el rav en eyos, i vido en sus manos un tefter ke avia eskrito ayi munchos nombres de talmide hahamim (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

akea propia karta ke eskrivio el sinyor rav la eskrive el djidio bayagi (Imre Bina, Belgrad 1837)



170600

eskrivirse v. refl.

נרשם; התכתב

to register; to correspond

I munchos milagros no se eskrivieron en la Ley por el taam ke avizare enel segundo livro, (Meam Loez Bereshit)



170730

eskuadroniar v.

חיפש

to look for

ke estonses deve eskuadroniar bien por ke pekado (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

dile de mi nombrado ke mire i ke eskuadronie en gan eden entero (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



170750

eskuchar v.

האזין, הקשיב; ציית, שמע בקול; שינן (שעור, תפילה)

to listen, to listen; to obey, to memorize (lesson, prayer)

i aun ke no eskucha lo ke le dize, no se aravie tan presto, (Meam Loez Bereshit)

Por esto eskuche mijor en el djugego mas ke el de meldar (Shevet musar, Const. 1740)

I non lo eskucho Aleksandros, (Ben Gorion, 1743)

A la buelta lo vieron i empeso a gritar Belshatsar diziendo yo so el rey i no lo eskucho dito sinklavo i lo prendio i le korto la kavesa i amato la luz del palasio en sekretamente (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

i por muncho ke akavidaron ke no vaiga ninguno ande eyos, no eskucharon porke eyos kon sus bokas enganyavan ala djente (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

I bihlal se akesho don Vidal por lo ke disho Jeronimo ke kijo dezir ke si non eskuchan, seran afinados (Shevet Yeuda, Viena 1859)



170770

eskudiyar v.

יצק לקערה; הגיש אוכל

to pour into a bowl; to serve food

Las kalderas de komida ke no las entre ariento la Suka, si no ke eskudye afuera la Suka. (El Gid,1967)



170790

eskudo m.

מגן; שם של מטבע (אסקודו)

shield; escudo (gold coin)

estando en una kaza tomo Reuven .. un eskudo de perutot i se la dio a la hija de Shimon (Responsa Maharit)



170850

eskuentra adv.

כנגד, מול

against, opposite

muestro Dio i Dio de muestros padres, kon siman bueno empesa sovre nos los sesh dias de la echa, los vinientes a eskuentra nos por paz, (Tefilat kol Pe,1891)

I sovre eya avia 12 leones de oro i eskuentra de eyos avia 12 agilas de oro i estavan una enfrente de otra la mano derecha del leon eskuentra de la siedra de la agila (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

kuando se desperta de manyana i va avrir sus ojos le dizen los malahim tus ojos a eskuentra kataran i tus parparos aderesaran eskuentra ti (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



170980

eskulkar v.

ריגל, עקב בסתר, חיפש

to spy, to secretly follow, to search

I fue el propio por eskulkar a la tierra, i se izo a si mizmo komo merkader; (Ben Gorion, 1743)



171100

eskuma (port.) f.

קצף

foam

En el presipio dizia yo lo ke no beven eskuma ke es por asko (Menorat 'Hamaor, 1762)



171270

eskupina f.

רוק

saliva

Si es ke echo tierra o eskupina no inpide (Menorat 'Hamaor, 1762)

no komo algunos ke se asonan en la riza de enfrente i salta la eskupina de otro i se askea (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



171330

eskupir v.

ירק, רקק; גילה סוד

to spit; to tell a secret

ke no eskupa en loke esta diziendo la amida (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



171450

eskureserse v. refl.

החשיך (נעשה חשוך), הקדיר (נעשה קודר)

to become dark, to become gloomy

I tambien la luna i las estreyas se eskuresen por una de 4 kozas (Meam Loez Bereshit)

Disheron los savios: Antes ke se enskureska la luz de Rabenu Tam el inieto de Rashi espunto la luz sovre los sielos del djudaizmo. (El Gid,1967)



171480

eskuridad/eskuridat f.

חושך, חשיכה, אפילה

darkness, obscurity

si la luz se krio antes de la eskuridad, o la buelta? (Meam Loez Bereshit)

i a medio dia se enserrava el sol antes de su tiempo, i eskuridad i tinievla en todo el mundo (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



171600

eskuro (port.) adj.

חשוך, אפל, אפלולי; כהה, קודר; עגום; מעורפל; שקשה להסבירו, שקשה להבינו

dark, gloomy, dim; dark, gloomy; bleak; fuzzy; that is difficult to explain, that is difficult to understand

eyos pudieron penetrar en los sinderos mas eskuros i kitaron a luz la aplikasion del din (El gid, Istanbul 1967)

en los momentos los mas eskuros, en la ora ke Israel pedria su independensia por irse en un largo exilo el parvino a salvar su livro (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

se tiro de mi la kayentura i tornaron todas mis fuersas en mi lugar, afuera de la vista ke me kedo aharvada, ke restaron mis ojos eskuros fin de siete dias (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

siendo estas vestido kon este puerpo de lodo eskuro no es posivle ke puedas alkansar las enkuviertas del Sh.Yit. (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



171610

eskuro (port.) m.

אדם פסימי, רואה שחורות

a pessimistic

La primera noche de Sukot ke no empese a komer en la Suka, asta ke se aze enteramente arreskuro i ya salieron las estreyas. (El Gid,1967)



171790

esmerado adj.

מוקפד, ששקדו עליו; מלוטש

meticulously cared for; polished

su komer era muy poko i muy ezmerado a tanto ke Aristo kuando keria komer se enkashava en un lugar enkantonado (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



171810

esmeralda f.

ברקת (אבן יקרה)

emerald

Ke savresh ke la sia era de marfil i enkastonada de oro i piedras buenas i esmeraldas i karvonkal i djoyas presiadas (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



171820

esmerar v.

צחצח, ליטש; טיהר; טיפל באופן קפדני

to brush, to polish; to purify; to carefully handle

ikar de la preva ke lo prevan […] i lo dan a el menk ke lo ezmeran (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



172020

esnaf (t.) m.

איגוד מקצועי, גילדה; בורגנות זעירה; בורגני זעיר; בעל מלאכה

trade union, guild; tiny bourgeoisie; tiny bourgeois; craftsman

kuando ay shalom ba-olam […] i enel esnaf (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



172090

espada f.

חרב, סיף

sword

siendo el patron ke lo kativo, puede matarlo kon espada o de ambre, (Meam Loez Bereshit)

lo mizmo si lo toparon enforkado o afogado, o echado ensima de la espada dientro de su kaza (Meam Loez Bereshit)

Aviendo mortaldad en la sivdad no ebtre el ombre solo a el kal porke el malah amavet guadra ayi su espada (Menorat 'Hamaor, 1762)

Si kera matarlo espande el djudio su derecha i lo trava si es kon espada lo adjuntara ala derecha i si es kon vara lo adjuntara a la iskierda (Menorat 'Hamaor, 1762)

I oyo Poros el rey su fama, i le enbio karta diziendo: fuyete i vate de mi tierra, porke te matare kon espada. (Ben Gorion, 1743)

I es ke los reyes uzan a enprezentar espadas kon diamantes i otras djoyas i ansi van estos prezentes a klasa a klasa, tanto abashando i asuviendo, (Lel Shimurim, 1819)

Siendo ke al tiempo venidero no tiene ke aver mas gerras en el mundo, segun promete el Dio santo por boka de Yeshaaya el profeta: Non alsara djente a djente espada, i non anbezaran mas pelea. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



172260

espalda f.

גב, שכם; כושר עמידה

back, shoulder; stamina

de suvirse el kosho sovre la espalda del siego i kon esto (Meam Loez Bereshit)

El rey entendio su indjenio i puzo al kosho sovre la espalda del siego (Meam Loez Bereshit)

Adam 'ha-rishon se krio djuntamente kon su mujer apegados los dos espalda kon espalda (Meam Loez Bereshit)



172460

espander v.

פיזר, זרה; פרש, גלל; תלה/פרש כביסה ליבוש

to disperse; to spread, to scroll; to hang/spread laundry for drying

va espander sus manos en kozas de el mundo, le dizen tirate de mal i az bien (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



172530

espandido adj.

מפוזר, נפוץ, פרוש

scattered, spread out

anoche sali por vertir aguas i vide el sol en medio dia, i alevante los ojos i vide a ti bolando por el aver i espandido sovre el bet amikdash komo ora una (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

la puerta ? no tenia kanates sino un parohet tenia espandido en la puerta (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



172570

espandidura f.

התפשטות, פרישה, התפרסות; מרחב, שטח

spread; space

I la espandidura del karka fue de [...] piedras buenas de kristal i djoyas i diamantes en lugar de sheshos ke uzan a meter en los kortijos (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



172590

espandir v.

פירסם, הפיץ, הודיע, פירסם ברבים; פיזר, פרש, מתח, גלל; תלה לייבוש

to distribute, to announce, to publicize; to spread, to scatter, to stretch, to scroll; to hang for drying

i ay ken dize ke eya espandio su mano i se engrandesio su kovdo 60 pikos para ke alkansa a tomar la kasha del rio (Meam Loez Shemot I)

I el asiento fue en kamas de oro i plata, kere dezir ke las kamas eran de seda estimada i por makates espandio telas de oro i los pies de la kama eran de plata (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I el leon de la vanda ensiedra espandia la mano i metia la korona en la kavesa del rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I luego espandian las agilas a sus alas mas arriva de sus kavesas i le azian komo tienda sovre el rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Kon la fuersa de las ruedas ke estavan enfinkadas de trazera de la sia kuando keria suvir el rey espandia sus alas para ke se arrimara el rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Frutos ke kayeron del arvole en shabat o alguna roza ke se aranko en shabat, o ke una red (ag) estava espandida de antes de shabat [...] (El gid, Istanbul 1967)

despues vinieron a Shilo i fraguaron un lugar sin techo i espandieron las telas del mishkan sovre el (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



172650

espantar v.

הפחיד, הבעית, החריד, הבהיל

to scare, to frighten, to terrify,

I aun ke la parasha de Bereshit paresera muy grande i espantara el ojo, (Meam Loez Bereshit)

i se apanyavan ayi todos I se enkorvavan I dizian a toda la djente ke es razon de servirla i espantar de dita estreya ke en su mano esta de azer bien o mal (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

fin ke mos izimos bezer de muestra vida lo tomimos i lo echimos al pozo para espantarlo (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

tambien mos disheron de espantarlo supito, puede ser ke aprovechara para esto (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)



172670

espantarse v. refl.

פחד, ירא, התירא, נבהל, נבעת, נחרד, נאחז פחד

to be afraid, to panic, to be anxious, to be filled with fear

siendo save ke es muy rezio no se espanta ke se arazge; (Meam Loez Bereshit)

me espanto de mi padre ke es muy raviozo. (Meam Loez Bereshit)

i ken es patron de alma i se espanta del sh.-yit. i kere ke le bivan sus ijos, (Meam Loez Bereshit)

Si es ke komio datiles sin amadurear i no se lavo las manos se espanta tres dias (Menorat 'Hamaor, 1762)

dishi yo: ya me espanto, ama ke are ke so 'hehreah de kaminar; me disheron los turkos: ke es el 'hehreah? (Mihtav Shelomo, 1855)

Siendo ke la leshura de la sivdad kavza a alevantar el miedo del malhut, ke las sivdades ke son serka del malhut se espantan de el muncho lo kual en las sivdades mas leshanas se apoka su miedo (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I mozotros en viendo esto mos espantimos i le demandimos al eskrivano ke mos dishera la razon (Shevet Yeuda, Viena 1859)

Non vos espantesh de el vikuah ke delantre de mi non se arresive ningun enganyo o tortura (Shevet Yeuda, Viena 1859)

Respondio el apifior: si es porke vos estah espantando, ya vos dishe ke non tengash ke pensar, i koza ke yo digo non me arrepiento (Shevet Yeuda, Viena 1859)

mos espantamos i mos estremesemos de el miedo de tu din el santo (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)

mashal a un rey ke tenia una guerta de unas frutas muy alavadas i se espantava de meter guardianes en la guerta ke no se koman las frutas (Pele Yoets I, Viena 1870)



172720

espanto m.

פחד, מורך לב, מורא, אימה, יראה, חרדה, בהלה; פוביה

fear, terror, awe, anxiety, panic; phobia

Kere dezir parando mientes la persona [...] bushka azer todos sus komandos[...] no por ningun miedo ni espanto, otro ke por su amor ke lo tiene kavakado en su korason (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



172820

espantozo adj.

פחדן, מוג לב, מפוחד, פחדני; מטיל פחד

cowardly, frightened; who casts fear

Shamay era muy seriozo i muy espantozo de pekado, es por esto ke el mirava siempre ke las kozas de nuestra santa ley se agan a la letra (El gid, Istanbul 1967)



172830

Espanya f.

ספרד

Ke no se onde mora la alef porke so de los anusim de Espanya. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Asta ke la famiya de Moshe i munchos otros fuyeron de sivdad en sivdad ariento el payis de Espanya. (El Gid,1967)



172840

espanyol m. & adj.

ספרדי; ספרדית

si me-hamat ke el lo eskrivio a su modo kon modos de avlas espanyolas, (Meam Loez Bereshit)



173030

esparzer cf. esparzir

I el viento los esparze i se azen seniza debasho de plantas de sus pies de los tsadikim (Menorat 'Hamaor, 1762)



173060

esparzido adj.

מפוזר, נפוץ; דליל

En este grandisimo uvraje , el arandjo de una manera majistrala todas las leyes esparzidas en el Talmud i en los Geonim. (El Gid,1967)

Si aunke seras esparzido en los kavos del mundo, de ayi te rekojera H' tu Dio, i de ayi te tomara i te ara traer a la tierra de tus padres (M''L Kantar de los Kantares,1899)

brazas p torchas (meshale) ke estan esparzidas en la kaye i puede aver danyos grandes o perikolo de alma pueden amatarlas en shabat (El gid, Istanbul 1967)

en este grandisimo uvraje, el aranjo de una manera majistrala (adamakilli) todas las leyes esparzidas en el Talmud i en los geonim (El gid, Istanbul 1967)



173090

esparzir v.

פיזר, הפיץ, זרה

i el depedrerla i arrankarla de el mundo es kon tomar a la avoda zara i molerla muy bien asta ke se aga minuda i esparzirla a lugar de aire o echarla a la mar (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

ke ansi es pertenesiente a el ombre por bushkar resentimiento, i fuyga muncho por non esparzir su alma ke es su moneda (Pele Yoets I, Viena 1870)



173100

esparzirse v. refl.

התפזר

Kuando suvia el rey se meneava la rueda i se esparzian las espesias sovre el rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



173120

espasiarse v. refl.

התבדר, השתעשע; בלשון סגי נהור: לסבול מצרות וטרדות

tengo gana de tomarlo por modre de las sheluhim ke kuando me vienen en kaza ke esten kon gusto i ke tengan anchura i ke se espasien de estar en morada buena (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

Savresh ke el tanye del keman i la muzika es koza ke se espasia el korason del ombre i le plaze muncho (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



173130

espasio m.

מרחב, שטח, חלל; רווח, מרווח; סדק; שעשועים, בידור, פנאי; תענוג,עונג

Muestro Rey i muestro Dio pon bendision, espasio i prosperidad en toda echa de muestras manos (Tefilat kol Pe,1891)



173270

espavoreser v.

הבעית, הפחיד, החריד

Loke las eskrivi fue por enflamar i espavoreser los korasones adurmidos (Shevet musar, Const. 1740)



173280

espavoreserse v. refl.

נבעת

Si es ke se lavo su kavesa i no se lavo sus pies se espavorese un dia (Menorat 'Hamaor, 1762)



173340

esped (ebr.) m.

הספד

Todo el ken se piedre kon sus manos no guadraran avelut por el ni le aran 'hesped, (Meam Loez Bereshit)

Por kayentar el yoro i muchiguar el esped (Menorat 'Hamaor, 1762)

i entremeterse en su petira en la rehitsa i levaya i 'hesped (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



173620

esperar v.

קיווה, ציפה, ייחל, חיכה

i en noche de vente i dos, se alikudearon serka de mi muncha djente, esperando de veer la yetsia de la neshama (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



173740

espesia f.

סוג, מין; תבלין; בושם

por kavod de Yosef ha-tsadik se le aparejo, dita karavana de sakos yenos de espesias, (Meam Loez Bereshit)

Eyos lo konsideran komo una espesia mas basha de todos los kriados i les traen a rekordo sus negro komporto i sus pekados enormes ke azian en tiempo de sus bueno (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

I de las dos vandas de la sia avia dos pareras de oro kresiendo uva i dos leones de oro vazio adientro para enchirsen de modos de espesias i guezmos (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I no kijo asentarlos en lugar ke se asentaron en el primer konbite sino en la guerta del verdjel del rey ke estava plantada de arvoles i espesias ermozas (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Kuando suvia el rey se meneava la rueda i se esparzian las espesias sovre el rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

me entraron en un kortijo grande ke estava plantado entero de sortas de arvoles de espesias buenas i de frutos buenos (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



173770

espesial adj.

מיוחד

El shabat se deve remarkarse kon los vistidos ermozos ke se viste, kon las komidas spesiales (hususi) i kon los beverajes (ichki) (El gid, Istanbul 1967)



174120

espinaka f.

תרד

unos kuantos dias fue vendiendo espinaka. (Meam Loez Bereshit)



174180

espino m.

שיח, סנה; קוץ, חוח; כינוי לזד

Segun dishites: 'Komo lirio entre los espinos, ansi mi kompanyera entre las ijas' i nos regmites antes de su tiempo. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



174290

espirito m.

רוח, נפש

kuando el les disho a eyos: ''Savresh mis ijos ke me determini i meti en tino kon la hohma de la Kabala ke el Sh.Yit. dio a mi, de azer venir al Mashiah i azer pasar el [el espirito enkonado] de la tierra, (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)



174320

espiritual adj.

ספיריטואלי, רוחני, בעל חוש הומור

Aora torna a rekontar el Dio santo los avantajes espirituales ke va posedar entonses, en tiempo dela geula, el puevlo de Israel, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

i la tersera es la divina i la andjelika ke es saver la divinidad del Sh.Yit. i de su Ley i el resto de las kozas intelektuales de la alma i del sezo i los kuerpos espirituales (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)



174420

esplikar v.

הסביר, באר, פרש; הצדיק

En la prefasa de su livro, espliko Arambam, ke el no kompozo este livro para el puevlo (El Gid,1967)

I lo esplikan los senyores hahamim ansi: Yo, H', en su ora ke fiksi vos vo regmir si mereses o si no mereses, pero si vozotros sos pertenesientes, yo vo la apresuro la geula i vo la traigo antes de su tiempo. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



174430

esplikarse v. refl.

הצטדק, הוכיח צדקתו, הבהיר עצמו; התבאר; התפרש

I es por esto ke no tuvo menester de mentar aki 'Los pasientes en los lirios', ke se esplika ke los enkaminan a sus fideles en las rozas i no los deshan trazyerrar en negras ideas i falsas kreensas, ke esto no va ser menester entonses. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



174440

esplikasión f.

הסבר, פירוש, באור, הבהרה; הצדקה, הוכחה

Kon esto se entiende muy fasil la esplikasion de nuestro pasuk. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



174640

espondjado adj.

ספוגי

me respondio ke para eya toma savor komo savor de pan espondjado i marochino (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



174930

esprimir v.

סחט

Adam arishon peko konel vino .. ke Hava le esprimio uva i le dio (Shevet musar, Const. 1740)

Puede fregar las kalderas o platos solamente kon furcha o kon koza dura ke no ay espanto de esprimir (El gid, Istanbul 1967)



174960

esprito m.

רוח; אלכוהול, ספירט, כוהל; אד זיקוק; רוח רפאים, רוח

En diziendo ke Arambam es un kofer, ke las ideas las dezvelopo kon un esprito de liberalizmo. (El Gid,1967)

el mayor de los bienes ke repartio el kriador yit. a sus siervos fue la sensia, ke eya es vida de su esprito i kandela de su sezo (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

I kon alma rebashada i esprito basho, i kon korason kevrado i majado, enpues ha-rav Zerahaya Halevi empeso una derasha , i disho sekretos altos, i eskapo la derasha kon tefila i bakasha (Shevet Yeuda, Viena 1859)



175220

espuntar m.

הנצה, פתיחת פרח

Disheron los savios: Antes ke se enskureska la luz de Rabenu Tam el inieto de Rashi espunto la luz sovre los sielos del djudaizmo. (El Gid,1967)



175230

espuntar v.

הנץ, צץ, ביצבץ, צץ ועלה, הופיע, נפתח (פרח)

Ven, mira a nuestros enemigos sus negras ideas i sus malas ovras i despues ven, mira alas vinyas (al puevlo de Israel) si ya enfloresio la parra, si ya avrio las uvas, si ya espuntaron las granadas: (M''L Kantar de los Kantares,1899)



175310

estabilado (fr.) adj.

מיוסד, מבוסס

ya es estabilido i puvlikado ke el ke es haham verdadero non kome paras de dinguno sin hak (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



175340

estabilir (fr.) v.

ייסד, כונן, הקים; ייצב

Siendo las avlas de 'Haman fueron serradas [...] i no estabilio ke puevlo es i por esto le paresio liviana la koza en ojos de el rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



175460

estada f.

שהייה, שהות, המצאות

El apifior mos resivio kon muncho kavod, i envelunto por saver en ke sivdades es muestra estada (Shevet Yeuda, Viena 1859)



175490

estado m.

מצב, מעמד, נסיבות; סמכות; מדינה

nuestra istoria es de alta valor, si mos interesamos a eya, remarkamos los selebres savios del Talmud, los grandes savios dela Espanya, doktores en todas las sensias, filosofos, astronomos, poetas, ministros i ombres de estado ke azen la onor de nuestro puevlo (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



175610

estajar v.

הפריד, הציב ברווח, הותיר רווח בין; עצר, הפסיק

ke no uvo estajar el mabul un punto, (Meam Loez Bereshit)

Una ora antes de eskureser viernes la tadre deve estajar (durdurmak) todo lavoro (El gid, Istanbul 1967)

es bueno de no estajar entre la netila asta despues ke kome la ojika de apio (El gid, Istanbul 1967)

de aki dotrino grande de tener heshek de meldar en la ley ... sin estajar (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

todos korren noche i dia sin estajar para afirmar su komando i konoser su grandeza (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



175640

estajo m.

הפרדה, מחיצה, רווח, מרווח

De talamo a talamo ay estajo de anene kavod (Shevet musar, Const. 1740)

Siempre sera mi providensia sovre ti a ojos de todo el mundo sin aver estajo, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

avia otro sitoh enfrente i la kaye estava estajo entre uno a otro i en metiendo sus pies iva kayer (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



175750

estampar v.

הדפיס; חיפש דבר שאינו בנמצא; צילם; צייר

i lo estampo kon letra meruba i kon puntos para ke todos lo entiendan. (Meam Loez Bereshit)

i ansi digo ke si a kavzo en algun tiempo kijere alguna presona tornar a estampar este livro (Meam Loez Bereshit)



176540

esteliar v.

התיז, היזה

avia de menester de esteliar su sangre en la vanda de arriva del mizbeah (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



176700

estera f.

מחצלת; שטיח כניסה

kayo pleito entre la mujer de este hasid i entre la madre de akea muchacha ke era enterrada kon estera de kanyas (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

en ke te lo kontienes por tener esta grandeza? ke ven te amostrare a tu ija komo esta enterrada kon estera de kanyas (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



176910

estiedra f.

צד שמאל; יד שמאל

I el leon de la vanda ensiedra espandia la mano i metia la korona en la kavesa del rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



177170

estilo m.

התכווצות הקיבה מרעב; סגנון

el teksto es orejinal i en la lingua de la Mishna i su stil (El gid, Istanbul 1967)



177200

estima f.

הערכה, הוקרה, כבוד

Denpues mos avlo el apifior kon mucha estima (Shevet Yeuda, Viena 1859)



177230

estimado adj.

מכובד

I siertamente ke todo ken es mezake et 'ha-rabim es muy estimado, (Meam Loez Bereshit)

Alo menos, ya ke no vino el, mandara alguna djente estimada, (Meam Loez Bereshit)

I siendo tan estimada mitsva, es 'hehreah de azerla kon 10 presonas, (Meam Loez Bereshit)

la kazo tres vezes kon mansevos muy estimados (Meam Loez Bereshit)

i por esto fue tadrando en su kriyansa semejante a ken kere azer una koza muy estimada (Meam Loez Bereshit)

la grandeza de Avra'ham fue muy estimada, (Meam Loez Bereshit)

aun ke sea ombre estimado muncho de rikeza i sensia i de linaje grande, (Meam Loez Bereshit)

Ma siendo yo mijor ke ti i mi korban mas estimado ke el tuyo, por esto se resivio''. (Meam Loez Bereshit)

I le plazio muncho a Poros i alegrose muncho, ke la altura de Aleksandros non era estimada en sus ojos. (Ben Gorion, 1743)

Konke vemos klaro ke los prezentes fueron muy bien estimados, asegun de el ke lo resivieron, i izieron kon sus ijos asegun mijor pudieron i mas i mas kozas maraviozas. (Lel Shimurim, 1819)

Tu garganta (el bet amikdash i el mizbeah, ke es la gloria i la fortaleza de Israel komo la garganta de la persona) va ser alto i estimado en ojos de todo el mundo (M''L Kantar de los Kantares,1899)

dos grandes de loa estimados de Izmir kijeron tomar kaza en el yali de la mar (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

Esta kualita de shir es mas estimado de todos (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

kuantos mas falsos i imajinarios son los eshemplos de la poezia, mas ermoza i estimada es akea poezia (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

Sos en mis ojos mas estimada de todas tus komblezas i te asemejo a la kavaya - kavayo embra - entre la kavaleria de Par'o[...]. (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

Asegun el musafir ke le viene ansi sortian las komidas, ke en siendo djente muy estimados apuntan a meter las komidas muy estimadas i kuando son las djente mas basha no apuntan tanto (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I el asiento fue en kamas de oro i plata, kere dezir ke las kamas eran de seda estimada i por makates espandio telas de oro i los pies de la kama eran de plata (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



177250

estimar v.

כיבד, העריך, הוקיר; העריך, שם, עשה שומה

los resivio el rey kon buena gana i bien onrados de estimarlos muncho. (Meam Loez Bereshit)

del prezente ke me mandan se preva ke no me estiman por nada. (Meam Loez Bereshit)

Esto asemeja a un rey ke tenia una guerta ke la estimava muncho, (Meam Loez Bereshit)

lo fueron abashando asta ke lo asentaron en la tabaka prostera, ke siendo no platiko en ninguna koza no lo estimaron por nada (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



177360

estirado adj.

פרוש, מתוח; מגוהץ; בעל גאווה, יהיר

no sea ke se keme en sus brazas de eyos i sera deztirado de vidas de olam aba (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



177380

estirar v.

פרש, מתח, שטח; גיהץ

inde mas mozotros guerfanos, ke muestro korason non kon mozotros, tantiko de resbolvimiento de kualkere koza ya mos destira de servimiento de el Sh.Yit. (Pele Yoets I, Viena 1870)



177470

esto pron. dem.

זה, הזה

ke kon esto guadravan el djudezmo. (Meam Loez Bereshit)

para esto en tanto, deve pasar la parasha kon targum, segun avizare (Meam Loez Bereshit)

eso esta bien para kien no tiene sezo para alkansarlo por sezo, komo las mujeres i los ninyos i los ignorantes ke no tienen sezo (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

ala manyana la ora ke ya los kitaron para el din, en esto, vino Eliyau enbineado en kavayo en traje de un tatar (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



177960

estrangunyar v.

חנק, החניק; השתנק

I si tambien ke se puede estragunyar (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



178340

estrecho adj.

דחוק, לחוץ, צר; הדוק; דחוק (כספית); קמצן, מוציא כספו בקמצנות

El ke su korason es estrecho su luenga es ancha (Shevet musar, Const. 1740)



178450

estremeser m.

זעם, זעף, רוגז; תוקפנות

si es ke estremesen su manseves i no se keren malograr a lo mijor de su logramiento. (Meam Loez Bereshit)



178460

estremeser v.

הפחיד, זעזע, החריד, גרם חלחלה, הטיל אימה, הבעית

i el rincho de su kavayo era ke estremesio ala shura entera ke estavan ayi para ver la vengansa (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



178470

estremeserse v. refl.

הזדעזע, רעד, נבעת, נבהל, חרד

Se estremesio rabi Shimeon i yoro, also sus manos sovre sus kavesas (Leket 'ha Zo'har, 1855)

Konke viendo todo esto seguro ke kada uno se estremesera a si mizmo por azer todo lo posivle a ke le sea bien para sus ijos, endemas ke los ijos son a todavia un prezente terivle de el Shem yitbarah. (Lel Shimurim, 1819)

Agora mis ermanos estremesedvos por vuestros keridos ijos, enfortesedvos por vuestras kriaturas, apiadadvos i esforsadvos sovre esto. (Lel Shimurim, 1819)

Sean kon muncho repozo vuestros pensamientos, no temadesh, i non vos estremeskadesh (Shevet Yeuda, Viena 1859)

mos espantamos i mos estremesemos de el miedo de tu din el santo (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)

se estremese el puerpo de tal sentir, guay de ojos ke tal vieron, guay de oyidos ke tal oyeron (Imre Bina, Belgrad 1837)



178720

estreya f.

כוכב, מזל, גורל

I tambien la luna i las estreyas se eskuresen por una de 4 kozas (Meam Loez Bereshit)

kitando los savios ke avian entre eyos i entendian ke akea estreya o akel galgal ke estava su semejansa echa en el palo akeo era el Dio (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

i se avia maraviyando i diziendo: komo puede ser ke este galgal i esta estreya va arrodeando el mundo de este modo i no tenga su rijidor (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

i fraguadle a eya un palasio i azelde su figura de dita estreya para ke vos enkorvesh a eya todos los ombres I las mujeres i los chikos i los grandes (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

Ribi Menahem inyora en la existensia de los shedim , i no se kree en segulot o en la enfluensa de las estreyas ensima la persona (El gid, Istanbul 1967)

ke todos los mundos lo alavan a El i los malahim, i el sol, la luna, i las estreyas, todos alavan i aformuziguan a su nombre el grande (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



178930

estreyero m.

אסטרונום, אסטרולוג, חוזה בכוכבים

Ke le disheron sus migos i sus estreyeros ke un djudio tenia ke enreinar detras de el i meterse su korona (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

era tambien mediko i estreyero (El gid, Istanbul 1967)



179340

estudiante n.

תלמיד, סטודנט

No mezmo para los nuevos estudiantes (El Gid,1967)



179350

estudiar v.

למד, עיין ב-, חקר

i ansi, aun ke todos no eran hahamim de saver estudiar Gemara, (Meam Loez Bereshit)

ke estudia i pensa muncho antes de azerla. (Meam Loez Bereshit)

I tambien ke es menester saver estudiar para entender lo ke kijo dizir, (Meam Loez Bereshit)

I tomo el rav el livro kon alegria grande; i estuvo estudiando en el de dia i de noche (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Un dia, en estando el rav ribi Hayim estudiando en el Zohar, topo maamar fuerte ke avian munchas kushiyot, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Mezmo en los anyos de exilo, no manko Moshe de estudiar, i ansi devino un grande Talmudisto. (El Gid,1967)

El estudio ley kon el savio Rabi Yosef Migash, ke kedava enkantado de la intelijensa de su elevo (El Gid,1967)

i disho: sekretos altos estudia ayi en el Zo'har. (Leket 'ha Zo'har, 1855)

ke si estaran toda su vida estudiando no es posivle de entenderlas (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



179360

estudio m.

לימוד, מחקר; אולפן, סטודיו

Raban Yohanan sin pedrer tiempo avrio su primera eskola i empeso el estudio de la Tora (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

enkorajaremos nuestros ijos en sus estudios ebraikos i kada padre i madre tenemos el ovligo de interesarmos de mas serka konsernando esta kesion importante (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



179650

esvachearse (t.) v. refl.

חזר בו, התחרט, ויתר על; איבד את החשק; הסיח דעתו

afilu ke ya se kere esvachear non le viene de la mano (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



179790

esveltez f.

זריזות, קלות תנועה; תמירות

Komo oyeron los talmidim a las palavras del haham se alevantaron kon zerizut [esveltez] grande para vestirse vestidos limpios i azer tevila i trokaron sus panyos (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)



179900

eter (ebr.) m.

התר, התרה

los kavos savios del talmud desidaron ke en las kesiones ke estan desferensiados Rav i Shemuel, la idea de Rav deve ser akseptada en kesiones de Isur i eter, i la idea de Shemuel deve ser akseptada en kesiones djudisieras (El gid, Istanbul 1967)



180160

etrog (ebr.) m.

אתרוג

Eya trusho una partida de etrogim i espartio uno a kada una de eyas (Meam Loez Bereshit)

se kortaron las manos mundando los etrogim i se enbatakaron en la sangre (Meam Loez Bereshit)



180950

exemptar v.

שיחרר, פטר

nos embezamos kualo nos es defendido, i kualo nos es permitido; lo enkonado i lo puro (temiz); en kualo semos ovligados, i en kualo semos examptados (muaf); lo ke es kasher i lo ke es taref. (El gid, Istanbul 1967)



181120

exilo m.

גלות, נידוי, גירוש, הגליה, גולה

Mezmo en los anyos de exilo, no manko Moshe de estudiar, i ansi devino un grande Talmudisto. (El Gid,1967)

inkizisiones, kruzadas, exilo de pais en pais, pogromes i terrivles sufriensas lo akompanyaron en todas las epokas (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

en los momentos los mas eskuros, en la ora ke Israel pedria su independensia por irse en un largo exilo el parvino a salvar su livro (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



181130

existensia f.

קיום, מציאות, ישות

Ribi Menahem inyora en la existensia de los shedim , i no se kree en segulot o en la enfluensa de las estreyas ensima la persona (El gid, Istanbul 1967)



181320

eya/eyos/eyas pron.

היא, הם, הן

i le disho a el ke el era Avraam avinu a''h ke vino a eyos por kumplirles el minian (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



181340

eyo pron. pers.

הזה

siendo lo gritan i lo menospresian, meresen pena por eyo (Meam Loez Bereshit)



181685

ezrat nashim (ebr.) f.

עזרת נשים

del hel a ezrat nashim era suvida i avia ayi una eskalera de doze eskalones, la altura de kada eskalon medio piko i su anchura medio piko (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



181850

facha (1) (it.) f.

פנים, פרצוף, קלסתר; מראה, מראית עין, חזות; יוקרה, שם טוב

face; appearance; prestige, good name

I komo veia la facha de kualseker ombre savia dezir ke neshama tenia, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Le parese komo ke esta avlando kon el facha kon facha (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



182320

fado m.

גורל; כישוף, קסמים

fate; witchcraft, magic

Puertas de loor, puertas de fado bueno, puertas de salmeamiento, puertas de alegria kumplida, (Tefilat kol Pe,1891)



182600

falda m.

חיק, חֹצֶן; צד, שוליים, כנף הבגד; חצאית

lap, bosom; side, hem, wing of garment; skirt

i la minsa se sakudio de la falda de la muchacha (Divre Shemuel, 1891)



182960

falsía f.

צביעות, אי כנות; שקר, רמיה, מעל; סוג של דג סול

hypocrisy, dishonesty; lie, deceit; sole (fish)

no konviene a un rey komo ti de azer falsia (Meam Loez Bereshit)

La ermozura i la buendad del shir es su falsia (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



183000

falso m.

נוכל, רמאי, בוגד; צליל מזוייף

swindler, traitor; false sound

ay dos anyos ke le entro un dimion falso en su meoyo de dizir ke el es muestro ermano ijo de muestro padre (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)



183010

falso adj.

כוזב, מזויף, מסולף, שקרי, מעוות; שגוי, מלאכותי, מעושה, מוטעה

false, falsified, perverted; Wrong, artificial, fake

Ma savresh ke esto es mentira klaro i sevara muy falsa, (Meam Loez Bereshit)

I es por esto ke no tuvo menester de mentar aki 'Los pasientes en los lirios', ke se esplika ke los enkaminan a sus fideles en las rozas i no los deshan trazyerrar en negras ideas i falsas kreensas, ke esto no va ser menester entonses. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

se alevantaron unas profetas falsas I los enganyavan i les dizian mira ke el Dio Baruh-U enkomendo ke servash a tal estreya I ke ayegesh delantre de eya korban (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

i asemeja a uno ke tiene un bien falso de vender (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

kuantos mas falsos i imajinarios son los eshemplos de la poezia, mas ermoza i estimada es akea poezia (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

I kuando entravan los edim a dar algun edut falso arrodeavan todas las ruedas i gritavan todas las hayot i les paresia a los edim ke se iva a destruir el mundo i de el miedo atorgavan la verdad (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

tenemos gana de riir i de burlar i de komer i de bever i pasear i tanyer i de kantar i azer englendjes falsos (Imre Bina, Belgrad 1837)



183240

faltar v.

שגה; חסר, היה חסר; לא קיים (את החובה)

to make a mistake; to be missing; to fail to comply (the obligation)

el ken falta de su kaza muncho tiempo no es lisensiado de venir supito en kaza (Meam Loez Bereshit)



183360

fama f.

שם, פרסום, תהילה, מוניטין

name, publicity, fame, reputation

para ke se puvlike su fama por el mundo ke es ombre valiente. (Meam Loez Bereshit)

i si tambien ke les kito ditas famas malas, (Meam Loez Bereshit)

si mos matas ninguna fama kovras (Meam Loez Bereshit)

I tu fama era por todo el mundo. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I oyo Poros el rey su fama, i le enbio karta diziendo: fuyete i vate de mi tierra, porke te matare kon espada. (Ben Gorion, 1743)

siendo vimos ke ninguna mujer mos manda a yamar la ora de su parto por esto izimos este indjenio para ke salga la fama por la sivdad ke tenemos kargo de arregalar a las paridas (Meam Loez Shemot I)

A el guezmo de tus buenas azeites i golores de parfumeria ke guezman de tan leshos te izites una buena fama [...] (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

save por sierto ke por prendermos bivos mos yaman para engrandeser sus famas en el mundo i por aformoziguarsen i alavarsen (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

i se yama la fama de dita gerra kuando venseran a nombradia de Adoni Tsedek rey de Yerushalayim i por esto les mando a dezir: suve a mi me ayudame (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



183500

famiya/famía f.

משפחה, בית אב; רעיה

family; wife

Ke alora fueron ovligados la famiya de Maymon de partir a Erets-Israel en el mez de Iyar del anyo 4925. (El Gid,1967)



183885

far (2) (fr.) m.

איפור

makeup

En shabat no se farda en metiendose ruj o far, ma pudra la kolor de kuero ya se puede meterse (El gid, Istanbul 1967)



183940

fardar (fr.) v.

איפר, פירכס

to make-up

En shabat no se farda en metiendose ruj o far, ma pudra la kolor de kuero ya se puede meterse (El gid, Istanbul 1967)



183960

farfará (t.) f.

דבר בוהק חסר ערך; הבלות; כינוי לרברבן, פטפטן, עושה רוח

a gleaming worthless thing ; folly; a nickname for a braggart, a chatterbox, making wind

i el bien aventurado de el sinyor rav si sera kadir de tomar algun chibuk o alguna kyase de farfuri, koza de nada de valuta (Imre Bina, Belgrad 1837)



184290

fas f.

פנים (פני המים/כדור הארץ)

surface (water/earth)

se atorvaron de sus fases de la verguensa ke les kayo la kara en la tierra. (Meam Loez Bereshit)

Rogamos delantre tus fases los reluzientes ke mereskas a mi i a toda djente de mi kaza (Tefilat kol Pe,1891)

i me disho ke era hasid muy grande ke esta solo meldando, i non ve fases de la djente (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



184520

fasil adj.

קל, נוח

easy, convenient

Kon esto se entiende muy fasil la esplikasion de nuestro pasuk. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



184570

fasilmente adv.

בקלות, בנוחות

easily, conveniently

No paso munchos anyos Ribi Moshe se alimunyo i se atristo kon la muerte de su ermano ke fasilmente no se konortava. (El Gid,1967)



184810

fatiga f.

עייפות, לאות, יגיעה, חולשה, רפיון; טירדה, טורח

fatigue, tiredness, weakness, laxity; nuisance, burden

Es el shir ke disho David hameleh alav 'ha-shalom kuando lo eskapo el Dio poderozo de poder de todos sus enemigos i repozo de sus fatigas (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

ahuera de la fatiga i la kanseria, salen otros danyos, ke no manka en las vijitas agav de avlar salen algunas palavras de isur (Pele Yoets I, Viena 1870)



185040

favor m.

חסד, חן, טובה (עשה לו טובה)

kindness, grace, favor

siendo vos izo favor el Sh.-Yit. de darvos alma santa ke es venida de lugar alto (Meam Loez Bereshit)



185080

favoravle adj.

חיובי, אוהד, מתאים

positive, favorable

Rav Shemuel de Bagdad viendo el nuevo livro ke Arambam publiko, vido el tiempo favoravle para dezdenyarlo (El Gid,1967)



185120

favorizado (fr.) adj.

מועדף

favorite

Senyor del mundo, yo ya se muy seguro ke yo so a mi kerido, yo so el puevlo ke eskojites i amates, i es sovre mi ke tiene su dezeo mi kerido ke sea pertenesiente de ser favorizada de su parte; (M''L Kantar de los Kantares,1899)



185175

fayans (t.) m.

חרסינה מזוגגת, פאיאנס

glazed porcelain, faience

Aktuendos de barro, fayans, plastik, no ay posibilita de utilizarlos en pesah despues de aversen utilizados entre el anyo (El gid, Istanbul 1967)



185360

fealdad f.

כיעור; נבזות, שפלות, מעשה נבלה, דופי

ugliness; despicability, lowliness, villainy, blemish

I siendo ditas kozas son muncha fealdad para el ombre, kuanta mas para la mujer, (Meam Loez Bereshit)

Si pasa entre eyos algun tsadik ke anda kon derechedad avlan fealdades de el (Shevet musar, Const. 1740)

Vera fealdad de los maasim ke izo i asko de las palavras ke avlo (Shevet musar, Const. 1740)

Vera i topara las fealdades ke izo (Shevet musar, Const. 1740)



185610

fediendo adj.

מסריח, מבאיש, מצחין; רקוב; שחצן; מטריד

stinking, disgusting; rotten; arrogant; bothersome

komo akomete el basar va-dam ke es gota fedionda ke no save lo ke tiene ensima de su techo a kerer alkansar a saver su hohma (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



185650

fedor m.

סרחון, צחנה, באשה, ריח רע; שערוריה; שחצנות, רהב

stench, bad smell; scandal; arrogance

i ke seamos livres de todo modo de enkonamiento i fedor de suziedad (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)



185670

fedorento adj.

מסריח; שחצן; חסר כל ערך, עלוב

stinking; arrogant; worthless, miserable

ke ken kome koza amarga i fedorenta? (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



185780

felah (t.) m.

פלח, ערבי כפרי

farmer

ma siendo no konosiya su avla de los filahim iva apregonando kon otro modo de avlas (Meam Loez Bereshit)

en mez de Iyar entraron los felahim en Yerushalayim (Imre Bina, Belgrad 1837)

entraron enprimero 30 felahim por un lagum de aguas, ke de esto no tuvo haber el nizam (Imre Bina, Belgrad 1837)

i dieron polvora i se fuyeron todos los felahim a las montanyas (Imre Bina, Belgrad 1837)



186070

feo adj.

מכוער, כעור, חסר חן

ugly

Ay otro mal enfermo mas feo ke este (Shevet musar, Const. 1740)

ke se van gostando i riendo kuando sienten a la kriatura ke dize algun lakirdi feo (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



186190

ferah (t.) m.

עונג, תענוג, הנאה, הרווחה

pleasure, enjoyment, well-being

aun ke va a tener muncha anchura i ferahlik (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



186240

feredjé (t.) m.

מטפחת ראש נהוגה בקרב התורכיות; בגד עליון לאשה מחוץ לבית

a headscarf customary among the Turk women; outerwear for a woman outside the home

ke se kito la feredjika i se la echo enriva de Elisha (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

de verle ... mansevo luzio i vistido kon feredje, le entro selo (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



186290

ferida f.

פצע, חַבּוּרה, מכה

wound, bruise, blow

Le demandimos si tenia alguna ferida en su kara i disho ke en su kara non tenia otro ke en la nariz una kuchiyada (Yosef Mitrani responsa II, 1645)



186330

ferir v.

פצע, חבל

to injure

I bolto Poros su kara para ver, i iriolo Aleksandros i lo mato, i enreino Aleksandros sovre toda su tierra. (Ben Gorion, 1743)

I los ke fueron a kortar los irieron kon shotim i non veian ken los eria. (Ben Gorion, 1743)



186360

fermán (t.) m.

צו, פקודה, צו שולטני

order, order of the Sultan (ferman)

lo enbio a yamar kon ferman (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

i le amostro el ferman de el meleh (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

No pasaron dias pokos i vinieron muvashires de Istanbul i ferman de el meleh, ke a punto ke binee i venga a Istanbul (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



186590

ferroja (port.) f.

חלודה

rust

uno de sus siervos se echo detras de komeres i beveres i visios del mundo i no mirava el vestido i kada dia le pozava mancha ferroja sovre ferroja (Pele Yoets I, Viena 1870)



186840

fesfesé (t.) m.

מרה שחורה, דכדוך, היפוכונדריות

black bile, depression, hypochondria

i no le kedo fesfesé de nada (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

por esto entro en fesfese el mansevo (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

ama presona ke ay fesfese ke la djente lo djuzgan por yo'hara no pueden azer koza de hasidut sino a la inkuvierta (Pele Yoets I, Viena 1870)



186980

feuzia f.

בטחון ב-, אמון, מיבטח

confidence in, trust, reliance

El puevlo de Israel, sintiendo las prometas i las fiuzias del Todo-poderozo por el tiempo venidero, se le inflama el korason i roga al Dio ke realize sus prometas una ora antes i le dize: (M''L Kantar de los Kantares,1899)



187120

fez (t.) f.

פז, תרבוש תורכי; חלק מן הקופיה (כיסוי ראש נשי סלוניקאי)

fez; part of the kofia (Salonica female headdress)

i en la kavesa yevavan un fes chiko i trs pikos de toka arrodeado (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



187165

fiado adj.

לקוח/נתון באשראי/בהקפה

a customer on credit, on credit

rovar i trampear azienda de la djente i tomarle ropa fiyada i azerlo penar asta pagarsela? (Meam Loez Bereshit)



187190

fiador m.

סוכן נוסע/מוכר נודד המוכר בתשלומים לעקרות הבית; ערב

a traveling agent/seller who sells in installments to housewives; guarantor

Si es ke komio datiles sin amadurear i no se lavo las manos se espanta tres dias (Menorat 'Hamaor, 1762)

Si es ke se lavo su kavesa i no se lavo sus pies se espavorese un dia (Menorat 'Hamaor, 1762)



187260

fiar v.

מסר/הפקיד למשמרת (דבר יקר/ חשוב למוסר); נתן אמון ב-; מכר באשראי; השגיח מקרוב, עקב אחרי

to give/deposit (something precious/important to the submitter); to trust in; to sell on credit; to watch closely, to follow

ke kale ke este el padre kon el ijo en sira i ke no lo fie afilo del ojo a la seja (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



187440

fidel (fr.) adj.

נאמן

loyal

I es por esto ke no tuvo menester de mentar aki 'Los pasientes en los lirios', ke se esplika ke los enkaminan a sus fideles en las rozas i no los deshan trazyerrar en negras ideas i falsas kreensas, ke esto no va ser menester entonses. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



187450

fidelidad/fidelitá f.

נאמנות, דיוק

loyalty, accuracy

Onde es ke kuando un rey tiene un servidor ke lo sierve kon todo modo de fieldad, i despues de esto aze ainda mas de toda su posibilidad (Lel Shimurim, 1819)

En viendo el rey toda esta fieldad de el moso o de el servidor, ke azia todo tanto kon prisa komo kon djustedad i derechedad i amor, (Lel Shimurim, 1819)



187490

fidiondo adj.

מסריח

smelly

i kon todo esto me indinyo a mi ke so una gota fidionda para ke lo sierva (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



187640

fierro m.

ברזל; עוגן

iron; anchor

i se meta kushak de fiero a dayanear i no azerles geara ni elbon (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

molino de fierro nuevo, tambien rayador ay menester de azerlos tevila (El gid, Istanbul 1967)



187750

fiesta f.

חג, חגיגה, מועד, יום טוב; שמחה,מסיבה, כרה

holiday, celebration, feast; joy, party, pillow

kuando estan asentados en alguna fiesta si ven entrar algun prove lo gritan i lo echan (Meam Loez Bereshit)

Ma si ay luvias, es ekseptado (muaf) de la Suka, aparte de las dos primeras noches de la fiesta. (El Gid,1967)

es mitsva de envisiar en las fiestas (El gid, Istanbul 1967)

reverendos rabinos i muy onoravle asistensia, antes de kloturar nuestra fiesta, me es un grande plazer de tomar la palavra en esta santa tribuna (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



187860

figura f.

דמות, דיוקן, צלם, פנים

figure

un andjel de los sielos se envistio en figura de presona i les fue aziendo todos estos agravios (Meam Loez Bereshit)

i ayi tienen una figura de palomba i la sierven komo avoda zara, (Meam Loez Bereshit)

i fraguadle a eya un palasio i azelde su figura de dita estreya para ke vos enkorvesh a eya todos los ombres I las mujeres i los chikos i los grandes (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

i les afiguravan ditas profetas una figura ke les inventava en su mahashava I dizian de este modo es la figura de dita estreya (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

Ansi le dieron a saver de los sielos i enpesaron a azer de akel modo de figura i metian en los palasios I en las puntas de de las muntanyas I debasho de los arvoles (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)



188100

fiksado adj.

מועד, קבוע

fixed

i ke arrivando este tiempo fiksado, sea ke nozotros somos pertenesientes o ke no somos, no puede detadrarse la regmision ni un punto. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



188120

fiksar v.

קבע, הציב, ייצב; תקע, נעץ, סימרר; ברר, הבהיר

to fix, to place, to stabilize; to poke, to stab, to nail; to find out, to clarify

I lo esplikan los senyores hahamim ansi: Yo, H', en su ora ke fiksi vos vo regmir si mereses o si no mereses, pero si vozotros sos pertenesientes, yo vo la apresuro la geula i vo la traigo antes de su tiempo. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



188190

fikso (fr.) adj.

קבוע, יציב; תקוע, נעוץ; נייח

fixed, steady; stuck; stationary

Ke se rijga de manera a ke en la Suka sea el lugar fikso de morar i su kaza provizorio. (El Gid,1967)



188250

fila f.

תור, טור, שורה; תהלוכה; בצק עלים, עלי בצק

column, line; procession; puff pastry

a komer modos de mat'amim de kezo de la buena fila i lokmas i borekas (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



188930

filozof/o m.

פילוסוף

philosopher

nuestra istoria es de alta valor, si mos interesamos a eya, remarkamos los selebres savios del Talmud, los grandes savios dela Espanya, doktores en todas las sensias, filosofos, astronomos, poetas, ministros i ombres de estado ke azen la onor de nuestro puevlo (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

i esta djente vienen enkuentra de lo bueno por meldar alguna avla manka enel livro de un pilosof (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

i todo esto se los kavza su mengua de no konoser el ereh de su daat i se tienen por pilosofim (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

los mas negros ke pueden aver en los pilosofim se aleshavan de lo negro porke el sehel lo ovliga (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



188950

filozofía f.

פילוסופיה

philosophy

Enstonses el ''More-Nevuhim'' le es, para perfeksionarlo en la sensia de la filozofia i sepa sus sekretos. (El Gid,1967)

Arambam eskrivio en Arabo tanbien su livro de filosofia nombrado ''More-Nevuhim'', (El Gid,1967)

sus pensadas en la filozofia las rezumo ribi Moshe en su livro (El gid, Istanbul 1967)



188970

filtrar v.

סינן, חילחל

to filter, to permeate

Es defendido de filtrar (suzmek) en shabat kon filtro (suzgu) ma si la ora ke va bever algun beveraje ve ke arientro ay suziedad, puede meter un handrajiko i ansi aze pasar el agua [...] (El gid, Istanbul 1967)



188980

filtro m.

מסנן, מסננת

filter, strainer

Es defendido de filtrar (suzmek) en shabat kon filtro (suzgu) ma si la ora ke va bever algun beveraje ve ke arientro ay suziedad, puede meter un handrajiko i ansi aze pasar el agua [...] (El gid, Istanbul 1967)



189020

fin f.

קצה, גבול, תחום, סוף, קץ; הפסק, חידלון, כלה, מוות

edge, border, end; cease, death

I en fin de 72 dias adjustaron de kopiar todos los 24 livros de la Ley. (Meam Loez Bereshit)



189160

fin prep.

עד

until, up to

fin ke mos izimos bezer de muestra vida lo tomimos i lo echimos al pozo para espantarlo (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

le izieron una noche finke ke le vaziaron el rum i se lo incheron de me raglayim (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

El puevlo de Yisrael entienden en fin ke lo ke van a tener repozo i bueno es en abandonando sus negras manyas[...] (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

i estuve mirando de parte de la pared de mizrah a non kitar el ojo de ayi fin media noche, i echado sin azer ningun konsentimiento, ke la djente ke estavan ayi pensaron ke todo lo ke estava parando mientes era a la shehina (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



189200

fina prep. & conj.

עד, עד ל-

until, up to

i mira ke [...] el marido de la ermana de tu marido esta suviendo, i en su biterear de avlar se entontesio komo el prinsipio i non avlo mas nada fina la manyana ke avrio sus ojos (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



189490

fino adj.

דק, דקיק, עדין, רזה, טהור (זהב); מעודן, טעים לחיך, משובח, מעולה; מזוכך; חד, שנון, פיקח

thin, slender, delicate, pure (gold); refined, delicious to the palate, fine, excellent; purified; sharp, witty, clever

esto asemeja a el botikario ke, saviendo ke la ropa ke tiene es muy fina, (Meam Loez Bereshit)

En kada hupa ay meza de piedras finas i djoyas (Shevet musar, Const. 1740)



189570

finyir v.

לש, ערבל בצק

to knead, to blend dough

si el ke esta finyendo la masa se les kaentaron sus manos kale ke se las yele para kontinuar su lavora (El gid, Istanbul 1967)



189730

firmamiento/firmamento m.

רקיע; ברית; חתימה

firmament; alliance; signature

I ke tu aparejado por azer kon mi i kon todos tus kriados ijos de mi firmamiento. (Tefilat kol Pe,1891)



189760

firmar v.

חתם

to sign

I fue dicho asetensiaras dichas i firmara a ti i sovre tus karreras esklaresio luz. (Tefilat kol Pe,1891)



189800

firmeza f.

מוצקות, יציבות, איתנות, חוזק; תקיפות; התמדה

solidity, stability, robustness, strength; firmness; persistence

Puertas de agozamiento, puertas de firmeza, puertas de milizina komplida para todos los dolientes, (Tefilat kol Pe,1891)



189810

firmo adj.

קבוע, יציב, איתן, חסון, חזק; תקוע; תמידי; בטוח, עומד על דעתו

steady, stable, sturdy, strong; stuck; constant; sure, stands his ground

siempre el kavdal de la tsedaka esta firme para olam ha-ba (Meam Loez Bereshit)

Sino ke para akeos ke deja ya arrivaron a un estudio alto de la ley, i esta firme en su relijion en sus kualidades, (El Gid,1967)



190370

fizionomía f.

פרצוף, הבעת פנים, סבר

physiognomy

lo konosi si por filozomia de su kara, si por filozomia de su kuerpo (Yosef Mitrani responsa II, 1645)



190500

flakeza f.

רזון, שידפון; חולשה, תשישות, אנמיה, תורפה

thinness, blight; weakness, exhaustion, anemia

se kedo dezmayado de la flakeza. (Meam Loez Bereshit)

kon esto vinimos a ti kon aprimimiento de kavesa i bashura de boy i flakeza de fuersa por enmentar i despertar piadades (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)



190530

flako adj.

חלש, חלוש, רפה, בעל בריאות רופפת, רופף; רזה, צנום, כחוש, דק; שביר

weak, in poor health, loose; thin, slender, skinny; fragile

i se le izo la kara amariya i muy flaka (Meam Loez Bereshit)



190590

flakura f.

רזון, כחישות

thinness

kuando el pasuk avla bi-lshon nekeva amostra flakura (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



190600

flama f.

להבה, שלהבת, לשון אש

flame

Dita flama ronpe montes i despedasa penyas (Shevet musar, Const. 1740)

Ven de leshos una indriz en la tierra ke sale de ayi flamas de fuego asta los sielos (Shevet musar, Const. 1740)

I veian ayi gayinas komo las nuestras, i ken se ayegava por kojerlas le echavan flama de sus kuerpos i lo kemavan. (Ben Gorion, 1743)

emprimero alimpian las piedras del molino kon klavos i despues las keman kon brazas i flamas (El gid, Istanbul 1967)



190660

flamada f.

התלקחות

catching fire

Antes de asender la lampara, azen lumbre o asienden el gaz o asienden una gaziera i mira a ke la flamada no este muy grande, i poza ensima la lumbre un teneke kon burakitos i ensima pozan la kaldera o el chaylik ke van a tener menester para el dia de shabat (El gid, Istanbul 1967)



190840

flecha f.

חץ; מערוך; קשת כינור

arrow; rolling pin; violin bow

i me kito a mi komo la felecha del arko en mano del barragan fuerte, (Leket 'ha Zo'har, 1855)



191030

flor f.

פרח; החלק המובחר

flower; the elite part

el amal ke tiene la buena fuersa, asigun entra en la kaza del mitsri de vista se karga un sepet al onbro, la flor i la buena ropa (Imre Bina, Belgrad 1837)



191250

flosho adj.

רפוי, רפה, רופף, חלש, חסר להיטות, נרפה

loose, limp, weak, lacking eagerness, sluggish

si es ropa flosha no la toka muncho porke tiene miedo no se le ronpa. (Meam Loez Bereshit)

les respondio Par'o i disho: floshos estash vozotros i muy floshos por esto dizish andaremos i ayegaremos korbanot delantre A' (Meam Loez Shemot I)



191400

fofo adj.

רך, רכרוכי, ספוגי; חלול, נבוב, שקוע

soft, spongy; hollow, sunken

en el atkuendo ke mezura la arina se akavide a no apretar, sino ke este la arina fofa (El gid, Istanbul 1967)



191570

folgura f.

רוחב; נוחות

width; comfort

Tu sos Dio de muestra salvasion ? i kon muchidumbre de de tus piadades da a mozotros vidas largas, vidas de pas i repozo. vidas de bien ? vidas de folgura de puerpo (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)



191665

foluka f.

סירה

boat

Salimos en una foluka para ir a una nave ingleza ke avia en el puerto (Rosh Mashbir, 1821)



191670

fonda f.

קלע

slingshot

Enpusharan a ek de la altura de el sielo asta las teomot komo arrondjar piedra kon la fonda (Shevet musar, Const. 1740)



192080

fonsado (fr.) adj.

כהה

dark

I pelearon los dos fonsados, i vensieron los Mokdonim a los Indianos, (Ben Gorion, 1743)

Porke danyaremos a nuestros fonsados? Ven i pelearemos djuntos, i el ke vense enreinara. (Ben Gorion, 1743)



192090

fonsado m.

צבא

army

Rey alto sovre todo fonsado alto, muestro kriador krian todo echo del prinsipio (Tefilat kol Pe,1891)

Salieron Belshatsar kon mil mayorales barraganes i resto de mansevos de Israel i mataron al fonsado de Koresh (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

luego se aparejaron i se aprontaron todos los kuatro reyes kada uno kon sus fonsados i se apanyaron i se akojaron todos en lugar uno (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

i dito rey de Yerushalayim siendo era savio i entendido no se atrivo por pelear kon los givonim, el kon su fonsado (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

eskrivio 'ha-Rambam z''l ke todos los fonsados ke en los sielos deayno el sol i la luna i las estreyas todas son kozas bivas patrones de alma (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

entraron el fonsado de el mayoral grande Ibraim Pasha de Mitsrayim kon milhama fuerte kon los togarim de Hevron (Imre Bina, Belgrad 1837)



192160

forastero m. & adj.

נוכרי, זר

foreigner, stranger

deven los rejidores del lugar de tener unas kuantas kamaretas para los forasteros, (Meam Loez Bereshit)

kuando viene el forastero se tope kon el gabay de akel lugar i lo rekoja en dito lugar. (Meam Loez Bereshit)



192320

forma f.

צורה, מראה, תבנית, דפוס, אופן; מדים

shape, appearance, pattern, manner; uniform

Alora izo su kastigerio en forma de shir (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

El uno es una kompozision de unos versos reglados de una forma (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



192460

formar v.

עיצב, עיבד, גיבש, צר צורה; יצר, ברא, עיצב, הקים, כונן; ערך בשורה (צבא); היווה, היה

to shape, to process, to crystallize, to form; to create, to establish; to line up (army); to be

Los dudaim (una yerva ke tiene forma de chika persona) dieron sus buen guezmo: mizmo los chikitos del puevlo dieron sus guezmo de ley, (M''L Kantar de los Kantares,1899)



192830

forsado adj.

אנוס, מאולץ, כפוי, מוכרח, מחוייב, נאלץ

forced, committed

a ke karar ke el rey fue forsado de azerle un prezente tanbien tan bueno, asegun ke el servidor era meresien afuera de su paga ke tenia. (Lel Shimurim, 1819)



192850

forsar v.

הכריח, אילץ, חייב, אנס, תקף

to force, to rape, to attack

En la sivdad de Fes empesaron tanbien persekusiones a los djudios, forsandolos a ke deshen sus leyes, (El Gid,1967)

Ke si era un ajeno lo aborresia asta el ultimo grado, pero siendo es su ijo, la natura de padre lo forsa a ke lo ame de todo su korason aunke no tiene ningun plazer de el; (M''L Kantar de los Kantares,1899)



192870

forsarse v. refl.

הכריח את עצמו

to force oneself

Konke el Dio b''h, ke vido en Avraam nuestro padre tanta fieldad, por eyo se forso de suyo de azerle un prezente terrivle a ke le sea mas ke todos los bienes i ke le sea turavle para sienpre, i le dio a el ijo Yitshak. (Lel Shimurim, 1819)



192930

forsudo adj.

חזק, חסון, רב כוח

strong, sturdy, powerful

porke la djente eran muy forsudos (Meam Loez Bereshit)



193000

fortaleza f.

כוח, גבורה, עוצמה, עוז, תעוזה, חוזק; עצימות, אינטנסיביות; חומרה, קשיחות; מצודה, מבצר

strength, heroism, power, courage, daring; intensity; hardware, rigidity; fortress

Se kansa la boka por rekontar pezgor de su pekado i fortaleza de su danyo (Shevet musar, Const. 1740)

Ansi izo, i se alevanto i izo otros siguftm i otros taaniyot i mas tevilot, i torno a su fortaleza primera i kon demazia mas (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Si aras ansi, tornaras a tu fortaleza mejor ke antes kon muncho avantaje. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Puertas de salvasion, komo lo eskrito i salvasion de djustos, A' de su fortaleza en ora de angusia. (Tefilat kol Pe,1891)

i nada la mar en un punto kon su fortaleza; (Leket 'ha Zo'har, 1855)

Tu garganta (el bet amikdash i el mizbeah, ke es la gloria i la fortaleza de Israel komo la garganta de la persona) va ser alto i estimado en ojos de todo el mundo (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Tuvo razon de enpesar a kontarmos el mesiut de la grandeza de Ahashverosh por ke entiendan Israel ke en este modo de fortaleza i grandeza no avia mesiut de eskapar de su mano (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

i en medio al kortijo avia unas (alberkas) djifias de aguas manantes aguas de vidas, i en medio un djuske ke sovre el suven i abashan las aguas kon fortaleza i tornan i kaen en las djifias i se inche (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

agora te konsejo konsejo bueno ke te retires de echos de este mundo, i todos tus penserios sean solo para suvir en maalot temerozas segun fortaleza de grandeza de tu alma (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



193080

fortuna (.t.) f.

סערה, סערת ים

storm, sea storm

asigun la suvida es la abashada i asigun la nave es la fortuna (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



193130

fortuna f.

רכוש, הון, עושר; מזל

property, capital, wealth; luck

dayanea la fortuna asta ke pasa (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



193330

fotografiar/fotografar v.

צילם

to take pictures

Es defendido de eskrivir o mashkarear (silmek) mezmo una letra en shabat, tambien no desinar, no azer sinyos, fotografiar, no meter vula (muhur) (El gid, Istanbul 1967)



193500

fragua f.

בניין, מבנה

building, construction

I fraguo ayi fragua fuerte i serro a entrada de el lugar, i eskrivio en piedras grandes todo lo ke vido. (Ben Gorion, 1743)

En este lavoro se deskuvrio Arambam, komo un arshitekt ke fragua una ermoza fragua, sigun el maraviozo plan ke lo apronto de antes (El Gid,1967)

El ke kavzara a baldar la fragua del bet amikdash sera derrokado el madero de su kaza i sera enforkado (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Por esto se le afirmo la maldision a Haman i sus ijos ke fueron enforkados en el madero del bet amikdash por avizo ke todo el mal les vino porke baldaron la fragua del bet amikdash (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

ainda non ayego tu tiempo de espartirte del mundo, a razon ke ainda non se bitereo la fragua de mi palasio en gan eden, ke es un binian muy grande (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



193550

fraguar v.

בנה, הקים

to build, set up

En mi tehum se tiene de fraguar la Kaza Santa; (Meam Loez Bereshit)

I fraguo ayi fragua fuerte i serro a entrada de el lugar, i eskrivio en piedras grandes todo lo ke vido. (Ben Gorion, 1743)

En este lavoro se deskuvrio Arambam, komo un arshitekt ke fragua una ermoza fragua, sigun el maraviozo plan ke lo apronto de antes (El Gid,1967)

i fraguadle a eya un palasio i azelde su figura de dita estreya para ke vos enkorvesh a eya todos los ombres I las mujeres i los chikos i los grandes (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

despues vinieron a Shilo i fraguaron un lugar sin techo i espandieron las telas del mishkan sovre el (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

ke enkomendo el Sh.Yit. de fraguar bet a-mikdash ke es una kaza santa i apropiada para ayegar korbanot (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



193565

fraguarse v. refl.

נבנה, הוקם

to be built, to be established

I se krio tambien de la tierra propia ke en eya se fraguo la Kaza Santa. (Meam Loez Bereshit)



193710

frandjola f.

לחם ארוך, בגט

long bread, baguette

kol sheken si kome shamishi i franzela (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



193920

franko m. & adj.

ארופאי, מערבי; לאדינו, ספניולית; פרנק (מטבע צרפתי)

European, Western; Ladino; Franc (French currency)

ke lo ke ay ayi en leshon 'ha-kodesh lo trezlade aki en franko; (Meam Loez Bereshit)



193990

Fransia f.

צרפת

France

Ma portanto todos los savios de Fransia le eskrivieron letras de rekonosensia por su valorozo uvraje. (El Gid,1967)



194200

fregar v.

חיכך, שיפשף, הבריק; הדיח (כלים), מרק; הטריד, הרגיז; ''תקע'', ''דחף''; עיסה

to rub, to polish; to wash (dishes); to harass, to upset; ''to poke'', "to push''; to massage

Ke alimpie toda la kaza, ke frege todas las kalderas, ke aranje (duzeltmek) las kamas, ke ordene la meza [...] (El gid, Istanbul 1967)

Puede fregar las kalderas o platos solamente kon furcha o kon koza dura ke no ay espanto de esprimir (El gid, Istanbul 1967)



194520

frente f.

מצח

forehead

Tu frente sera komo la torre ke fraguo el rey Shelomo en el monte Levanon, ke katava de ayi asta Damesek (Sham, la prinsipal sivdad del imperio Aram), (M''L Kantar de los Kantares,1899)



195020

frío m.

קור, צינה; חום קדחת

cold; fever

Si esta aziendo muncho friyo i se esta dezrepozando es patur de estar en la Suka. (El Gid,1967)

me disheron los arelim: komo te atrivistes a venir kon este frio (Yede David, 1867)



195450

fruta f.

פרי, פירות

fruit, fruits

ke su fruta era muy alavada, (Meam Loez Bereshit)

ke kon esto se tuvo por seguro, siendo ke ninguno de eyos podia tomar la fruta del arvol. (Meam Loez Bereshit)

I ayo ayi hayot meshunot i frutas munchas, i ayaron ayi nanikos ke se yaman en lashon yavan 'pitikos' (Ben Gorion, 1743)

I komio de frutas de el lugar, i durmio akeya noche ayi i se fue de ayi a Hloakin, (Ben Gorion, 1743)

I sovre nuestras puertas se topa toda sorte de frutas savrozas, nuevas komo viejas: (M''L Kantar de los Kantares,1899)

la matsa-ashira es la matsa ke azen kon sumo de frutas, o kon vino o kon guevo (El gid, Istanbul 1967)

el kosho vido las frutas, kere komer, no es kadir de suvir al arvol (Pele Yoets I, Viena 1870)

mashal a un rey ke tenia una guerta de unas frutas muy alavadas i se espantava de meter guardianes en la guerta ke no se koman las frutas (Pele Yoets I, Viena 1870)



195550

fruto m.

פרי; תוצר, תוצרת; תוצאה, תועלת

fruit; product, produce; Result, benefit

Aun ke ya dishimos ke si no kere komer pan i se kere pasar kon frutos, ya puede komer afuera la Suka, aun kon todo es Mitsva de komer 14 pransos en los siete dias de Sukot. (El Gid,1967)

El fruto de tu tripa, todo el puevlo, vash a ser komo el monton de trigo vayadeado (enturnado de pared) de rozas, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Frutos ke kayeron del arvole en shabat o alguna roza ke se aranko en shabat, o ke una red (ag) estava espandida de antes de shabat [...] (El gid, Istanbul 1967)

me entraron en un kortijo grande ke estava plantado entero de sortas de arvoles de espesias buenas i de frutos buenos (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

todo kon muncho repozo, ke el fruto de la presteza es repentimiento (Pele Yoets I, Viena 1870)



195620

fuar f.) m.

יריד

fair

se adjuntavan los grandes rabinos i los prezidentes de las komonidades dos vezes en el anyo en tiempo de la fuar en la prima vera (ilk bahar)i en la segunda vera (son bahar) [...] (El gid, Istanbul 1967)



195660

fudul (t.) adj.

פזרן, בזבזן; נדיב לב; יהיר, יומרני

extravagant, wasteful; generous; arrogant, pretentious

de ser fudul ombre ke le agrada pelear (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



195700

fuego m.

אש, תבערה, שריפה, דליקה, בערה, להבה; בהשאלה: יקר מאוד

fire, burning, flame; (metaphorically:) very expensive

I demando Aleksandros a los varones diziendo: de ke fuyen estas hayot i disheronle ke fuyen del fuego, (Ben Gorion, 1743)

I enkomendo Aleksandros i ensendieron fuego en la shara, i fuyeron los zevros. (Ben Gorion, 1743)

un orno ke keren azerlo para pesah, deven emprimero kemarlo kon grande fuego asta ke salte senteas (El gid, Istanbul 1967)

i vide ke eran asendientes el fuego ke se amata kada shabat, i vide una kaza entera de fuego i ashufre muncho (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

avia una mujer ke kontava ke en la ora ke estava darshando veia un pilar de fuego sovre mi kavesa, i Eliau ha-navi de parte de mi derecha, i kuando bitereava de darshar se espartian de mi (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



195770

fuente f.

מעיין, מקור, עין; מזרקה; ברז; ניקוז מורסה מוגלתית

spring, source; fountain; tap; purulent ofabscess drainage

asoplo un viento de akeya fuente kon un guezmo muy bueno ke retornava el alma. (Meam Loez Bereshit)

sea ke las aguas son de sisterna, sea de rios o de las huentes (El gid, Istanbul 1967)



195820

fuersa f.

כוח, גבורה, עוצמה, מרץ, יכולת

power, heroism, vigor, ability

toda su fuersa fue ke les arondjava un punyado de tierra kon saman (Meam Loez Bereshit)

ke mos de fuersa para kevrantar al yetser 'ha-ra. (Meam Loez Bereshit)

Kon toda su fuersa, i kon taaniyot i tevilot i sigufim (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

i kuando deskuvrio su echa ke dio fuersa en el dia el kuarteno, (Leket 'ha Zo'har, 1855)

i me kito a mi komo la felecha del arko en mano del barragan fuerte, (Leket 'ha Zo'har, 1855)

Kon la fuersa de la imajinasion de los eshemplos ekstraordinarios se araiga en el korason del meldador el ekstrato de la idea de su kompozitor (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

Kon la fuersa de las ruedas ke estavan enfinkadas de trazera de la sia kuando keria suvir el rey espandia sus alas para ke se arrimara el rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

i el ke es patron de la huersa mos ayude en este.(Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

se tiro de mi la kayentura i tornaron todas mis fuersas en mi lugar, afuera de la vista ke me kedo aharvada, ke restaron mis ojos eskuros fin de siete dias (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

el amal ke tiene la buena fuersa, asigun entra en la kaza del mitsri de vista se karga un sepet al onbro, la flor i la buena ropa (Imre Bina, Belgrad 1837)



195940

fuerte adj.

חזק, חסון, קשה, עז; נמרץ, תקיף, סמכותי; נוקשה, קשיח, קשוח, חמור; שובב

strong, sturdy, hard, fierce; vigorous, firm, authoritative; stiff, hard, tough, severe; naughty

i parese koza muy fuerte en ojos de la djente, (Meam Loez Bereshit)

lo tuvieron tan fuerte kuanto el dia ke se izo el bezero. (Meam Loez Bereshit)

Al otro dia desho akel maamar, i tomo otro maamar, i lo topo mas fuerte ke el primero, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Un dia, en estando el rav ribi Hayim estudiando en el Zohar, topo maamar fuerte ke avian munchas kushiyot, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

i avia aire fuerte i le alevanto las aldas de el vistido i se vido el sako (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

vieron los ermanos ke la gezera esta fuerte i no saven komo va el gezar a-din (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

En anyo de 5364, me hazini yo mezmo una hazinura muy fuerte, i estuve karal de vente i un dia sin ningun konsentimiento de todo punto (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

huerte es de oprimir al yetser ara, ama es echo de un punto i lo eskapa de la muerte vedradera (Pele Yoets I, Viena 1870)



195980

fuesa f.

בור, שוחה, שחת, קבר

pit, trench, grave

se asentaron entre las fuesas de Mitsrayim (Meam Loez Bereshit)

avrieron la fuesa i toparon muerto sano i izieron koraje i deskuvijaron la kara i vieron ke era muchacha i sus kolas sanas (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

por safek no sea ke avia alguna fuesa en akel lugar (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



196060

fuír v.

ברח, נס, נמלט; נמנע מ-; סטה מ-

to run away, to escape, to flee; to avoid; to deviate from

Alevantemos las aldas i fuyiremos de aki por ke no mos mate la kamea (Menorat 'Hamaor, 1762)

I demando Aleksandros a los varones diziendo: de ke fuyen estas hayot i disheronle ke fuyen del fuego, (Ben Gorion, 1743)

Asta ke la famiya de Moshe i munchos otros fuyeron de sivdad en sivdad ariento el payis de Espanya. (El Gid,1967)

i lo azemos fuir ael sinyor a pie deskalso (Imre Bina, Belgrad 1837)

ke ansi es pertenesiente a el ombre por bushkar resentimiento, i fuyga muncho por non esparzir su alma ke es su moneda (Pele Yoets I, Viena 1870)



196240

fuírse v. refl.

הסתלק, ברח, נמלט, חמק, התחמק, נעלם

to get away, to run away, escape, to slip away, to dodge, to disappear

vaday es ke el Sh.Yit. tomo el daat i el saver de eyos i no se fuyeron para ke se entregaran todos en mano de Yeoshua (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

ribi Shabetay fue ovligado de fuyirse a pie a Lublin porke el kruel Hemelniski i su trupa ablokaron la sivdad [...] (El gid, Istanbul 1967)

Ya tomates la manya de el djidio, ke kuando lo aferan por un kavo se fuye por el otro (Shevet Yeuda, Viena 1859)

i dieron polvora i se fuyeron todos los felahim a las montanyas (Imre Bina, Belgrad 1837)

tanbien por muncho ke kere salir de hova kon todos se le fuye alguno del tino i viene a keshas i 'hakpadot (Pele Yoets I, Viena 1870)



196360

fulano m.

פלוני

certain, so and so

de esta moneda ke te di ke le des a fulano unos kuantos as'[pros], ke es prove. (Meam Loez Bereshit)

Disho el fulano ke no podia ser, ke el no tenia odren de desharlo afilu un dia (Meam Loez Bereshit)

kere dizir ke rogan del Sh.-Yit. ke la alma de fulano se rekojga en dito lugar presiado (Meam Loez Bereshit)

kontando lo ke avlo fulano en su kaza por otro; (Meam Loez Bereshit)



196700

funduklí (t.) m.

סוג מטבע זהב (עות'מני)

gold currencty ype (Ottoman)

no salia sino be-mamon rav 300 rubies fundukis (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



196810

furcha (t.) f.

מברשת

brush

Puede fregar las kalderas o platos solamente kon furcha o kon koza dura ke no ay espanto de esprimir (El gid, Istanbul 1967)

No se penyan los kaveos en shabat, ma kon furcha de pelos o de naylon spesialmente de shabat ya se puede enderechar los kaveos (El gid, Istanbul 1967)



196940

furia f.

זעם, כעס, רוגז, חרון; בת שאול

rage, anger; furia

por esto afilu en akeya propia ora no enpeso a venir kon furia, (Meam Loez Bereshit)



197600

gaavá/gavá (ebr.) f.

גאווה, יהירות, יוהרה, עזות; חוצפה; גאוותנות, התפארות

pride, arrogance, boldness; gall; boasting

para ke kon esto sea umilde i no tenga gaava, (Meam Loez Bereshit)

Disho a eyos: no es mi uzansa para tomarme gaava kon palavras de Ley, (Leket 'ha Zo'har, 1855)



197640

gabay (ebr.) m. (pl.: gabaim)

גבאי, מנהל משק

manager of synagogue affairs, property manager

kuando viene el forastero se tope kon el gabay de akel lugar i lo rekoja en dito lugar. (Meam Loez Bereshit)



197690

gadol (ebr.) adj.

גדול

big

todos estos modos de danyadores negros los abasho a eyos al burako de el teom grande, i ata el hamor ke es kelipa gedola (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

sovre el tejado de esta kamareta avia una tevila ke azia en eya tevila el koen gadol en dia de kipur (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



198060

galea f.

ספינת משוטים; עבודת פרך בספינות הענושים

rowing ship; hard work on the punitive ships

toda la djente i beemot i resto de kriansas ke avian serka de Aaron supeto se incheron de piojos komo ke uviera un anyo ke estuvieron en la galea (Meam Loez Shemot I)



198120

galeón m.

ספינת מפרשים קדומה; אדם גבוה וארך צואר

an ancient sailing ship; a tall man with a long neck

asegun el galeon ke esta muy kargado (Meam Loez Bereshit)



198180

galgal (ebr.) m.

גלגל; מסלול

wheel; route

kitando los savios ke avian entre eyos i entendian ke akea estreya o akel galgal ke estava su semejansa echa en el palo akeo era el Dio (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

i se avia maraviyando i diziendo: komo puede ser ke este galgal i esta estreya va arrodeando el mundo de este modo i no tenga su rijidor (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

en este dia de esta gerra asetensio Yeoshua 'ha-tsadik ke se detengan el sol i la luna i todos los galgalim por demenester de las oras de akel dia (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



198290

galut/galú(d) (ebr.) m.

גלות, גולה, שבי, שביה

exile, captivity

Mos kayo la korona de nuestra kavesa i la Shehina santa esta en galut (Shevet musar, Const. 1740)

Savresh ke segun nuestra verdadera tradision (kabala), el senyor del mundo fikso un tiempo ke vamos a ser regmidos de este galut, aunke no lo deskuvrio este tiempo a ningun savio ni profeta, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

siendo dezde ke niftar Yosef a-tsadik se avian baldado Israel de afirmar la mitsva de berit mila ke esto fue uno de los kavzos del galut de Mitsrayim (Meam Loez Shemot I)

es de Yavne, el chiko kazal, ke Israel empeso de nuevo a enfloreser, la sensia empeso a dezvelopar, i de akel tiempo endelantre malgrado la sufriensas del galut, grasias a su livro Israel bivio i kontinuara a bivir (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

Este sinyor se determino a por?a de traer al Mashiah i kitarmos de este galut tan amargo. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

Mia veluntad delantre del Dio ke apoze veluntad en echas de muestras manos i atorne el Sh.Yit. kon mozotros en este echo i mos ayude porke muestro mehuvan es por kavod del Sh.Yit. i su shehina ke esta en galut por muestros pekados. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)



198360

gam (ebr.) adv.

גם

also

Gam tuvo zehut ke no se aparesio moshka sovre su meza, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)



198550

gameyero m.

גמל, מוביל גמלים

camel carrier

I madrugo el rav por la manyana i fue a su kaza, i mando por gameyeros, i alkilo gameyos, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)



198560

gameyo m.

גמל

camel

I madrugo el rav por la manyana i fue a su kaza, i mando por gameyeros, i alkilo gameyos, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)



198630

gana f.

תיאבון, רצון, חשק, תשוקה

appetite, desire, lust, passion

los resivio el rey kon buena gana i bien onrados de estimarlos muncho. (Meam Loez Bereshit)

Si estava komiendo pat - bekisnin ke es (kek, borekas, biskochos) i se le avio la gana i komio bastante i se arto, enstonses a la fin dira birkat amazon (El gid, Istanbul 1967)

tenemos gana de riir i de burlar i de komer i de bever i pasear i tanyer i de kantar i azer englendjes falsos (Imre Bina, Belgrad 1837)



198870

ganar v.

הרוויח, זכה ב-; נהנה מ-, הפיק תועלת; ניצח, זכה; השתכר; רכש

to earn, to win ; to enjoy, to benefit from; to win; to be paid; to purchase

ke sierto el no tiene fuersa de ganar un as'[pro] (Meam Loez Bereshit)

I kuando ya tuvo el mazal de kitarlo a la luz, entonses dizen komo estos: Por ke ke gane el haham tanto? (Lel Shimurim, 1819)

i adraba pujo el puevlo i se enfortesieron muncho i kon esto ganaron las komadres muncho dinero (Meam Loez Shemot I)

i afilu ke el yetser 'ha-ra mos sonbae diziendo: ke ganas de afirmar esta mitsva ke no tiene ningun taam? (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



199210

ganeden/ganeder (ebr.)

גן עדן

paradise

Parese ke este manadero es venido de las aguas de Gan Eden''. (Meam Loez Bereshit)

se entro dientro del manadero i fue kaminando asta ke ayego a la puerta de Gan Eden (Meam Loez Bereshit)

No ay ayi noche ke salvo todo luz ay en gan eden ochenta milarias de modos de arvoles en kada kanton (Shevet musar, Const. 1740)

I el guezmo de gan eden desendia de su kama i de su meza. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

en kada kamino ke van los tsadikim, i ay entre eyos palavras de Ley, akeos tsadikim ke en gan eden vienen i kaminan kon eyos; (Leket 'ha Zo'har, 1855)

ke si eskojes en el kamino de gan-eden suviras en grandeza i en sensia, koza ke non viene a kantidad (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

ainda non ayego tu tiempo de espartirte del mundo, a razon ke ainda non se bitereo la fragua de mi palasio en gan eden, ke es un binian muy grande (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



199440

gaón (ebr.) m. (pl.: geonim)

הרב הראשי, הרב הגאון, גאון (גאוני בבל)

chief Rabbi, Rabbi HaGaon, Gaon (of Babylon)

en este grandisimo uvraje, el aranjo de una manera majistrala (adamakilli) todas las leyes esparzidas en el Talmud i en los geonim (El gid, Istanbul 1967)



199860

garganta/gargante m.

גרון, צואר

throat, neck

los vistio a todos buenas vestimientas i puzo ogador de oro en sus gargantas. (Meam Loez Bereshit)

Viene de esto ke aborrese en su marido i la kadena kolgada en sus gargantas (Shevet musar, Const. 1740)

Tu garganta (el bet amikdash i el mizbeah, ke es la gloria i la fortaleza de Israel komo la garganta de la persona) va ser alto i estimado en ojos de todo el mundo (M''L Kantar de los Kantares,1899)

i estava enriva degoyado enbrujada la garganta kon un anteri i el viejo ke estava de debasho estava dado kon balta en la kavesa (Mihtav Shelomo, 1855)

i rogo de mi ke lo bendiga i ke le eskriva a el dos letras de lo ke es para enkolgarselo en su garganta komo kemea (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

dio la setensia ke lo enforkaran, en su punto le echaron la kuedra en la garganta por dolashearlo por las kayes i por las plasas (Imre Bina, Belgrad 1837)

kuando traian los korbanot a degoyar le pasavan la alka sovre la garganta de la beema i enkashavan la otra punta en punta en la tierra i despues la degoyavan (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



200040

garip (t.) adj.

מוזר; עצוב, מסכן

odd; sad, poor thing

se akavide de kantarlo kon usul garip (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



200070

garita f.

מחסן, עלית גג; סוכת שומר, בקתת זקיף

warehouse, attic; guard arbor, sentry hut

ke mire los varandados de terrado i gareta i pozo ke sean rezios i altos (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



200580

gastar v.

בזבז, הוציא כסף; בילה, כילה, קלקל, מירטט

to spent, to spent money; to spoil

lo primero ke enkomenda el dotor es de no gastar la boka kon komer kozas kontrarias, (Meam Loez Bereshit)

Siendo su mehuvan de Ahashverosh a azerles hanupa i amostrarles ke no le embarasa gastar muncho dinero por eyos (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



201530

gayina f.

תרנגולת

hen

I veian ayi gayinas komo las nuestras, i ken se ayegava por kojerlas le echavan flama de sus kuerpos i lo kemavan. (Ben Gorion, 1743)



201600

gayle/gaylet (t.) m.

דאגה, טרדה, עול, מעמסה; קושי, מכשול; מבוכה, מהומה

worry, burden; difficulty, obstacle; embarrassment, commotion

se trae gaylet muncho i merakes muncho enriva de si (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



201910

gaziera f.

אמגזית (כיריים ניידים של גז)

portable gas stove

Antes de asender la lampara, azen lumbre o asienden el gaz o asienden una gaziera i mira a ke la flamada no este muy grande, i poza ensima la lumbre un teneke kon burakitos i ensima pozan la kaldera o el chaylik ke van a tener menester para el dia de shabat (El gid, Istanbul 1967)



202070

geinam (ebr.) m.

גהינום, תופת

hell

el djuro de no aserkarse a su lado para no estar kon eya en ge'hinam, (Meam Loez Bereshit)

Abashan a geinam i yevan yisurin una ora i esklaman i yoran i suven (Menorat 'Hamaor, 1762)

Dizen los marineros ke ayi es puerta de geinam ke ay en la mar (Shevet musar, Const. 1740)

Dizen los marineros ke ayi es puerta de geinam ke ay en la mar (Shevet musar, Const. 1740)

Se aya adientro de geinam rios i arroyos de pez i ashufre ke manan de el teom (Shevet musar, Const. 1740)

el komerchero esta en geinam i su oreja tiene debasho del portal de la puerta ke toda la pezgadia la tiene kargada en su oreja (Meam Loez Shemot I)

despues se aparejaran delantre de ti dos kaminos: uno por gan-eden i otro por ge'hinam, i estonses la behira en tu mano (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

este min'hag es letras de geinam ke esto vino por tevekelik de no meter tino a azer muestro ovligo (Pele Yoets I, Viena 1870)



202150

gemará (aram.) f. (pl.: gemarot)

חוברת, קונטרס; תלמוד, גמרא

pamphlet; Talmud, Gemara

i ansi, aun ke todos no eran hahamim de saver estudiar Gemara, (Meam Loez Bereshit)

kada kapitulo aparte, akojido de Gemara i midrashim i resto de livros de los savios grandes, (Meam Loez Bereshit)

sino todo este livro es trezladado de la Gemara i midrashim, i Rabenu Moshe i Shulhan Aruh, (Meam Loez Bereshit)

uzan rabanim de empesar un masehet de gimara muncho antes de pesah i lo eskapan en erev-pesah i azen a esta okazion un pranso (El gid, Istanbul 1967)



202220

genizá (ebr.) f.

גניזה

Geniza, archives

un keli ke tiene eskrito sovre el nomre de el shem lo kortara el lugar ke esta eskrito el nombre de el shemmi lo metera en geniza (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)



202340

gerra f.

מלחמה, קרב

war, battle

No saves ke dize la Ley ke uno ke kaza kon mujer no tiene odren de salir a la gerra (Meam Loez Bereshit)

Ven a nos kon kantar i kon repozo, ke nos non keremos pelea, ke la gerra i la pelea a ti te konviene. (Ben Gorion, 1743)

Siendo ke al tiempo venidero no tiene ke aver mas gerras en el mundo, segun promete el Dio santo por boka de Yeshaaya el profeta: Non alsara djente a djente espada, i non anbezaran mas pelea. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

i se yama la fama de dita gerra kuando venseran a nombradia de Adoni Tsedek rey de Yerushalayim i por esto les mando a dezir: suve a mi me ayudame (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

i ansi oyimos i supimos en esta milhama ke uvo en anyo de 5614 [1854] ke adonenu 'ha-meleh 'he-hasid sultan Abdul Medjit kon mas melahim [...] odrenaron gerra kon el rey de la Rusia (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

era pertenesiente a eyos por enfortesersen por odrenar gerra por pelear kon Israel por vengarsen de eyos por la matansa grande ke izieron en la djente de Yeriho (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

en este dia de esta gerra asetensio Yeoshua 'ha-tsadik ke se detengan el sol i la luna i todos los galgalim por demenester de las oras de akel dia (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



202400

gerrear v.

נלחם, נאבק, התקוטט

to fight, to struggle, to quarrel

Es el shir ke disho Yeoshua bin Nun kuando estuvo gerreando kon 5 reyes del puevlo emori en Giv'on al medio de un dia de viernes (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

I le paresio ke los djudios tienen ke gerrear kon el i tomarle la meluha i de esto se rekresio una sina grande kon la uma israelit (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



202440

gerrero/gerreero m.

לוחם

fighter

I demandole diziendo: ken eres tu? i dishole: de los gerreros de Aleksandros yo. (Ben Gorion, 1743)

I tambien no disho aki 'Tus dientes' etc., komo disho en kapitulo 4 , ke lo esplikimos ayi por los gerreros ke ivan ala pelea, (M''L Kantar de los Kantares,1899)



202540

geulá (ebr.) f.

גאולה

redemption

I es ansi ke el Dio santo promete por el tiempo de la geula venidera de azer arraigar esta natura en nuestro korason, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

vino de Paras una presona [...] ke azia taanit el rov de sus dias, i me disho a mi ke le amostravan a el en el esfuenyo ke la geula de Israel esta dekolgado en mi al yade ke aga tornar a Israel en teshuva (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



202605

geyik (t.) m.

צבי, אייל

deer, hart

el sembrava (ekmek) lino, del keten ke kresio azia redes i kon las redes (ag) kasava siervos i los siervos (geyik) los degoyava , la karne la dava a komer a guerfanos, i el kuero lo azia purgamino (El gid, Istanbul 1967)



202620

gezerá (ebr.) f.

אסון, מכה, שבר, גזירה

disaster, blow, destiny

fueras de los peshkados, ke no estuvieron bi-hlal de la gezera del mabul. (Meam Loez Bereshit)

Mitsva de tsedaka lo manpara tanbien a el ombre en este olam ke le balda todo modo de gezera mala (Menorat 'Hamaor, 1762)

I tambien oia el pregonero ke apregonava i dezia ke gezera se avia ke asentesiar sovre el olam, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Kon esto vos se remediara lo ke ay ke demandar ke siendo el ikar de la megila es el milagro de Israel ke eskaparon de la gezera ke eskrivio 'Haman (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

vieron los ermanos ke la gezera esta fuerte i no saven komo va el gezar a-din (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

le disho ke mire de kitarlo a este mishne ... i se balden sus gezerot de Israel (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



202710

gid (fr.) m.

מדריך

guide

deja la idea de ribi Avraam era a ke estos livros de dinim siervan de gid (kilavuz) (El gid, Istanbul 1967)



202790

gilgul (ebr.) m.

גלגול, שינוי צורה

incarnation, transformation

I muncha Ley te enbezo en el otro gilgul, i agora es menester ke se lo pages i le des a saver todo modo de sekreto ke te demandara, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I topamos en las ketivot [eskrituras] del rav 'ha-Ar''i z''l ke dito Yosef por el pekado ke se sirvio de santos nombres, vino en gilgul de perro i vino yorando i arrogando a el rav 'ha-Ar''i z''l ke le iziera tikun para su pekado ke se sirvio de santos nombres(Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

i me enkomendo ke te de shalom de su parte, i ke te diga a ti, ke todo lo ke te dize a ti tu senyor haham [...] en el inyan de gilgul de tu neshama, todo es emet, i non te desfiuzies de nada, ke todo se afirmara (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



203030

givir (ebr.) m. (pl.: gevirim)

גביר, פרנס, איש רם מעלה, פני העיר, טובי העיר

a man of high rank, rich-man

Dito gevir resivio muncho gusto de ver a su sovrino (Meam Loez Bereshit)

un givir yere shamayim ke tinia su buen konak (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

era su meldado en el kal grande muestro i meldavan kon el tres siras de talmidim i ijos de los gevirim de el dor (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



203070

gizado m.

בישול; תבשיל, נזיד

cooking; stew

Non porna ningun gizado debasho de la kama o de el lecho (Shevet musar, Const. 1740)



203350

gloria f.

תהילה, תפארת, הוד

glory

Tu garganta (el bet amikdash i el mizbeah, ke es la gloria i la fortaleza de Israel komo la garganta de la persona) va ser alto i estimado en ojos de todo el mundo (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Israel fue entitulado kon el titolo de ''Am 'ha-sefer''- el puevlo del livro, el puevlo dela literatura, ansi un titolo de onor, un titolo de gloria ke devemos konservarlo siempre (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



203530

godro adj.

שמן, עבה, סמיך, עתיר שומן

fat, thick, high in fat

I siendo ke todas las beemot i hayot se kriaron de tierra godra i dura, (Meam Loez Bereshit)



203690

goler v.

הריח, רחרח; חש; מישש דופק

to smell, to sniff; to sense; to feel the pulse

ke no se tome tsaar de goler guezmo negro. (Meam Loez Bereshit)

agora ke vengan unos ke ainda no golieron golor de hohma a asaventarse sovre eyos (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

i por siba ke en los lugares ke kamini vidi sortas de djente ke enpesaron a goler kual koza de hohma (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



203820

golor f.

ריח, ניחוח

smell, fragrance

I korria de los arvoles goma de buena golor, i su nombre 'eshoktin', (Ben Gorion, 1743)

Despues ansi yevaron mi alma [...] en un kampo ke enfrente de gan eden i en el arvoles de maneras de 'hadas porke tomemos golor buena por kitar el golor de el ashufre (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

agora ke vengan unos ke ainda no golieron golor de hohma a asaventarse sovre eyos (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



203960

goma f.

גומי; מחק; שרף; יוקרה, ברק

rubber; eraser; resin; prestige, shine

I disho Aleksandros ke kortaran de los arvoles i ke kojeran de su goma, (Ben Gorion, 1743)

I korria de los arvoles goma de buena golor, i su nombre 'eshoktin', (Ben Gorion, 1743)



204270

goral (ebr.) m.

גורל, פיס; גורל, מזל

lot; fate, destiny

ay ken tiene kismet i le tadra el goral (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

echemos goral a ken le kaye el goral ke se yeve el musafir a su kaza (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



204520

gostar v.

טעם; ניסה; נהנה; הבדיל, הפלה

to taste; to try; to enjoy; to distinguish, to discriminate against

ermanos, gostash de merkar de mozotros una buena merkansia i barata? i por mi vida ke es kilipur grande! (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

kuando se engradesio un poko mas ke ainda avia gostado gostijo de pikado (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



204560

gostijo m.

חתיכה קטנה לטעימה, ביס

a small piece for tasting, bite

kuando se engradesio un poko mas ke ainda avia gostado gostijo de pikado (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



204590

gota/gote (1) f.

שיתוק; פודגרה

paralysis; podagra

komo akomete el basar va-dam ke es gota fedionda ke no save lo ke tiene ensima de su techo a kerer alkansar a saver su hohma (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



204600

gota/gote/gotea (2) f.

טיפה, נטף; צֳרִי

drop; balm

El ke beve vino ke gotea de la bota a gota a gota (Menorat 'Hamaor, 1762)

i kon todo esto me indinyo a mi ke so una gota fidionda para ke lo sierva (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



204640

gotear v.

נטף, טפטף, זלף, דלף

to drip, to drizzle, to leak

El ke beve vino ke gotea de la bota a gota a gota (Menorat 'Hamaor, 1762)



204880

governo/govierno m.

ממשלה, שלטון,ממשל; מזון, מחיה, כלכלה

government, rule; livelihood

primera desizion ke tomaron los governos aliados en los lugares ke okuparon fue de ensenyar relijion a la nueva jenerasion (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



204910

goy/goyá (ebr.) m./f.

גוי (במיוחד מוסלמי)/גויה

gentile (especially Muslim)

No se aboke el djudio delantre el goy no sea ke le machuke su kavesa (Menorat 'Hamaor, 1762)

Si demanda el goy: onde andas? Le anche el kamino (Menorat 'Hamaor, 1762)

Si en la suvida si en la abashada no sea el djudio abasho i el goy por arriva (Menorat 'Hamaor, 1762)

si se topo un livro en mano dr goy son ovligados de merkarlo por su valuta o un poko mas para ke no venga a menospresiarlo (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

estando en las oras trusho un kaikchi goy un muerto arrastando por la mar atado kon una kuedra en el kaik (Bene Avraam, 1773)

paso un goy i tiro un tiro de krushum i le vino enel korason (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

Goy ke aze algun konbite por algun achake de boda ke kazo al ijo i konbido a los djudios de la sivdad, aunke komen i beven kada uno de lo suyo i sus servisiales sirviendo delantre de eyos kon todo esto es pekado (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Ma kon todo esto se konto komo ke komieran bishule goyim por ser ke estavan en la kaza del goy (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

asegun vemos en los goyim ke sus entendidos de eyos les izieron livros de kozas de dereh erets i rijos del mundo para ke puedan bivir enel mundo (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



204920

goyim (ebr.) m. pl.

גויים, נוכרים

gentiles, foreigners

depedrer depedreredesh a todos los lugares ke sirvieron ayi avoda zara los goyim en los lugares ke vozotros eredastesh (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

ke bushke el ben adam de no morar en male de goyim (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

se akavide el hazan i el mezamer i el maftir ke no kante kadish u-kedusha […] en makam de kantiga de goyim (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

Israel no pekaron en este partikular ni komieron bishule goyim sino todo era komida kasher ke se traia kada uno de sus kazas (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



204950

gozar (de) v.

נהנה (מ-)

to enjoy

si keres gozar tu mundo, manda a trayer unos kuantos savios de los djudios de Yerushalayim (Meam Loez Bereshit)



205040

gozo m.

הנאה, תענוג, עונג, שמחה, ששון, מָשׂוֹשׂ, חדווה, עליזות

pleasure, joy, cheerfulness

I avre a nos A' muestro Dio en esta la semana i en kada semana i semana puertas de luz, puertas de bindision, puertas de gozo, puertas de delisia, (Tefilat kol Pe,1891)



205110

grado (1) m.

עונג, רצון

pleasure, desire

i la tsedaka ke le da es kon su grado i kon buena veluntad (Meam Loez Bereshit)



205140

grado (2) m.

דרגה, מדרגה, מעלה, רמה, מידה; מדחום; הוקרה, הערכה

degree, grade, level; thermometer; appreciation

Ansi van a tener el kudiado i el tino en los de debasho de eyos por azer kumplir kada uno a su grado. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Siempre va dezeando de ir suviendo de grado en grado, i kuanto mas se va santifikando su alma, mas va keriendo santifikarse. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



205510

gramo m.

גרם (מידת משקל)

gramme

Beve del vino kantidad de 87 gramos, se lava sus manos (netila) i dize Amotsi i se asenta para komer. (El Gid,1967)



205520

gramofón/gramafón (fr./t.) m.

גרמופון, פטיפון

gramophone

Ke es el bien i alegria ke tenemos por ir i gostar en guertas i paseos kon vino i komer i bever i azer lokerias (Shevet musar, Const. 1740)



205590

granada f.

רימון; עץ רימון; ערימת גרגרים

pomegranate; pomegranate tree; a pile of grains

Ven, mira a nuestros enemigos sus negras ideas i sus malas ovras i despues ven, mira alas vinyas (al puevlo de Israel) si ya enfloresio la parra, si ya avrio las uvas, si ya espuntaron las granadas: (M''L Kantar de los Kantares,1899)



205620

grande adj.

גדול, גבוה, מבוגר

big, tall, mature

I avizan los savios ke Adam 'ha-rishon era muy grande, (Meam Loez Bereshit)

ke si lo tienen por haham grande ke save los sesh sedarim de Mishna, (Meam Loez Bereshit)

ke no konviene enganyar al mundo ke lo tengan por haham grande sin serlo. (Meam Loez Bereshit)

Ke savresh ke es ayuda grande a la presona i muncho provecho de mirar al sielo (Meam Loez Bereshit)

savresh ke Yoav era el vizir mayoral grande de David 'ha-meleh (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

I estonses estuvieron los grandes de los djidios en grande aprieto (Shevet Yeuda, Viena 1859)



205720

grandeza f.

גאווה, יהירות; גדולה

pride, arrogance; greatness

ke no esta dekolgado su grandeza en moneda, (Meam Loez Bereshit)

para ke konoskan su grandeza i afirmen los komandos de la Ley (Meam Loez Bereshit)

ke kon esto le viene en tino a konoser la grandeza del Sh.-Yit. i eskapa de pekar (Meam Loez Bereshit)

la grandeza de Avra'ham fue muy estimada, (Meam Loez Bereshit)

Ma uvo selozos entre los chikos Rabinos, en partikularmente el Rav Shemuel ijo de Eli de Bagdad ke lo selo de ver su grandeza, (El Gid,1967)

I ansi denunsiare tu grandeza kon kantar (Tefilat kol Pe,1891)

Ansi va ser entonses en tiempo [de] la regmision ke todo el mundo van estar plazientes de ver la grandeza de este puevlo (M''L Kantar de los Kantares,1899)

kuanto a El ay para ke sea senyal komo El es uno i krio kriansas para ke sean testiguos sovre su barragania i sovre la grandeza de su reino (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

u-bifrat el kavod i la grandeza es un enbeleko (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

Es el shir prezente ke disho Shelomo 'ha-meleh kon ruah hakodesh delantre el Senyor del mundo por alavar su grandeza i rekontar las virtudes i buendades del puevlo de Yisrael i sontraer las piadades del Dio sovre el puevlo, semen de sus keridos amigos avot 'ha-olam Avraam, Yitshak i Yaakov alehem hashalom (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

Por alavar la grandeza del Criador o para ensenyar la moral i la edukasion a la djente o semejante (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

siendo ke ditas dos sivdades de 'Hodu i Kush son serka una de otra, i ke hidush mos esta kontando el pasuk? [...] ke esto no es grandeza ni titolo para Ahashverosh (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Tuvo razon de enpesar a kontarmos el mesiut de la grandeza de Ahashverosh por ke entiendan Israel ke en este modo de fortaleza i grandeza no avia mesiut de eskapar de su mano (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

en ke te lo kontienes por tener esta grandeza? ke ven te amostrare a tu ija komo esta enterrada kon estera de kanyas (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

ma uvo selozos entre los chikos rabinos en partikularmente el rav Shemuel de Bagdad, ke lo selo de ver su grandeza i se esforso a dezonorarlo (El gid, Istanbul 1967)

i tresladimos dito maase en ladino para ke lo melden todos, ombres i mujeres i sepan lagrandeza de los santos nombres i la grandeza de muestra Ley santa i bendicha.(Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

el ben-adam ke kere alkansar mas grandeza se va mas presto porke la neshama es doma a la kandela de la lampa ke ensienden noche de shabat (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

esto mamash en la azeite de la vida del ben adam, si kijo bushkar grandeza se va apresurando para eskaparse la azeite suya (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

por esto, no korra por bushkar (grandeza) zulat kuando le viene de suyo (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

ke si eskojes en el kamino de gan-eden suviras en grandeza i en sensia, koza ke non viene a kantidad (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

agora te konsejo konsejo bueno ke te retires de echos de este mundo, i todos tus penserios sean solo para suvir en maalot temerozas segun fortaleza de grandeza de tu alma (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

todos korren noche i dia sin estajar para afirmar su komando i konoser su grandeza (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



205840

grandísimo adj.

גדול למדי; בעל ערך

sizable; valuable

En este grandisimo uvraje , el arandjo de una manera majistrala todas las leyes esparzidas en el Talmud i en los Geonim. (El Gid,1967)

en este grandisimo uvraje, el aranjo de una manera majistrala (adamakilli) todas las leyes esparzidas en el Talmud i en los geonim (El gid, Istanbul 1967)



205990

grano m.

גרעין, גרגר; ניצה, כפתור של פרח; פצע, מורסה, אבעבועה; מטבע; מידת משקל

grain; bud; wound, abscess, blister; currency; weight measure

i dito rav Ka'hana tenia el beso kortado achakes de un grano ke tuvo i kedo sakat del beso ke se le vian los dientes (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



206150

grasia f.

חן, חסד, קסם; חסד עליון

grace, kindness, charm; Supreme Grace

I Noah ke ayo grasia en ojos del sh. yit. kulpo konel vino (Shevet musar, Const. 1740)

Por ayar grasia i sezo bueno en tus katares i en ojos de todos muestros veentes para tu sirvimiento (Tefilat kol Pe,1891)

Israel si kontinua a vivir dientro delos otros puevlos en las kuatro partes del mundo es grasias a su livro, es grasias a su relijion (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

es de Yavne, el chiko kazal, ke Israel empeso de nuevo a enfloreser, la sensia empeso a dezvelopar, i de akel tiempo endelantre malgrado la sufriensas del galut, grasias a su livro Israel bivio i kontinuara a bivir (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



206730

greda f.

נתר, טיט; כסף

Natrium, clay; silver

ke ay djente, de mas mujeres, ke komen greda i ay ken kome kiemur i ay ken kome tierra (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



206780

grego n.& adj.

יווני; יוונית (השפה)

Greek; Greek (language)

I enkontro kon aves grandes, i tenian kara de ombre i avlavan en grego, (Ben Gorion, 1743)



207160

gritar v.

צעק, זעק, צרח, צווח, קרא בקול; רגז, קצף; גער, נזף

to shout, to scream, to call aloud; to Irritate, to become angry; to scold, to rebuke

i devian de malsinarlo a su padre ke el lo dotrinara i lo gritara (Meam Loez Bereshit)

si avlara el ombre alguna palavra sera gritado i harvado, (Meam Loez Bereshit)

I si es ke alguno lo grita al prove asegun uzan la djente (Meam Loez Bereshit)

kuando estan asentados en alguna fiesta si ven entrar algun prove lo gritan i lo echan (Meam Loez Bereshit)

no estar apuntando kon su mujer a gritarla i pelear kon eya por kual ker yero ke aze, (Meam Loez Bereshit)

I gritan mitoh de su tsaar (Shevet musar, Const. 1740)



207210

grito m.

צעקה, זעקה, צריחה; גערה

cry, scream, shout, yell; rebuke

I dio a su boz kon yoro i kon munchos gritos, (Meam Loez Bereshit)

Los ke andan ayi oyen boz de gritos i de esklamasion ke sale de adientro de la tierra (Shevet musar, Const. 1740)

en loke enpesaron a kavakar el monturo oyeron gritos de debasho dela tierra (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

i de la shemata de los gritos no se podia estar, karar ke mos se enshugo la saliva de la boka (Imre Bina, Belgrad 1837)



207400

grosh (t.) m.

מטבע קטן (גרוש, אגורה)

small currency (penny)

siendo ken alkanso a tener sien grosh bushka a tener dozientos (Meam Loez Bereshit)

si es por mano del sinyor rav kale ke le de una paga sien grosh sovreke el hizmet es uno (Imre Bina, Belgrad 1837)



207560

grota f.

מערה

cave, grot

ke non frague de el todo avne gazit ke es binyan komo grota i de madero ke es kiereste (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



207640

grumiar v.

העלה גירה

to ruminate

Ansi es el hazir aun ke sus unyas komo el karnero siendo ke no grumiya es tame (Shevet musar, Const. 1740)



207770

guadrado adj.

שמור, גנוז; מוגן; שמור ל- (מיועד)

save, hidden; protected; save to (designated)

en tirando los idolos ke tenesh guadrados i no eskatimash i no kovdisiash en la plata i oro de eyos (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



207810

guadrador/dera/dora adj.

חסכן; שומר; מגן

thrifty, saver; guard; protector

Un guardador de la sivdad fue i izo sus menesteres debasho de arvol de shorvas i lo danyaron (Menorat 'Hamaor, 1762)



207840

guadrar v.

שמר, הגן על; הסתיר, הצפין

to keep, to protect; to hide, to conceal

Tus padres penaron a guadrar dinero i pujaron sovre lo ke eredaron de sus padres (Meam Loez Bereshit)

ke kon esto guadravan el djudezmo. (Meam Loez Bereshit)

Aviendo mortaldad en la sivdad no ebtre el ombre solo a el kal porke el malah amavet guadra ayi su espada (Menorat 'Hamaor, 1762)

I esto ke se melda en esta noche es por guardarlo a el ninyo de todo mal i es muncho provechozo para la kriatura el poko ke se melda en esta noche. (Lel Shimurim, 1819)

i esto asemeja a un moso ke le enkomendo el rey ke resiviese sierta moneda de suertos ombres de un lugar i ke kontase la moneda i la pezase i la guardase (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

en akel dia tajo berit kon eyos, ke tajar berit es komo shevua hamura ke los akondjuro ke resivieron de guadrar todo el djudezmo segun se ovligaron eyos i sus ijos (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

malgrado todo esto el puevlo djudio supo guadrar a su livro i no abandono su relijion (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



207920

guadrarse v. refl.

נשמר, נזהר, נשמר מ-, השתמט מ-, נמנע מ-, מנע; שמר, גנז, צפן

to be kept, to beware, to evade, to avoid, to prevent; to keep, to conceal

i me guadro en el lugar ke vos dishe a vozotros, i el se torno i se guadro en akea mar. (Leket 'ha Zo'har, 1855)



208180

guardar/se cf. guadrar/se

disho el Santo Bindicho El a Israel: guarda las 248 mitsvot as? ke vos entregi a vozotros i yo guardare 248 mienbros ke en kada uno i uno de vozotros (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

siendo el Sh. Yit. te dio vidas en este dia i te izo tantos bienes de krearte kumplido kon tanto mienbro para ke te puedas servir kon eyos, para guardar i afirmar los komandos del Sh. Yit. (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

trava en el kastigerio non afloshes, guardala ke eya tus vidas (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



208240

guardián m.

שומר, נוטר

guard, watchman

puzo dos guadrianes, el uno kosho i el otro siego, (Meam Loez Bereshit)

mashal a un rey ke tenia una guerta de unas frutas muy alavadas i se espantava de meter guardianes en la guerta ke no se koman las frutas (Pele Yoets I, Viena 1870)

por este miedo metio dos guardianes uno siego i uno kosho, ke el siego no vee i el kosho no puede suvir al arvol para arrankar la fruta (Pele Yoets I, Viena 1870)



208370

guay! interj.

אוי! אויה! אבוי!

Alas!

se estremese el puerpo de tal sentir, guay de ojos ke tal vieron, guay de oyidos ke tal oyeron (Imre Bina, Belgrad 1837)



208650

guérfano m.

יתום

orphan

el sembrava (ekmek) lino, del keten ke kresio azia redes i kon las redes (ag) kasava siervos i los siervos (geyik) los degoyava , la karne la dava a komer a guerfanos, i el kuero lo azia purgamino (El gid, Istanbul 1967)

inde mas mozotros guerfanos, ke muestro korason non kon mozotros, tantiko de resbolvimiento de kualkere koza ya mos destira de servimiento de el Sh.Yit. (Pele Yoets I, Viena 1870)



208910

guerta/guerte f.

גן, גינה, גן ציבורי, פארק; גן ירק

garden, public garden, park; vegetable garden

Esto asemeja a un rey ke tenia una guerta ke la estimava muncho, (Meam Loez Bereshit)

Ke es el bien i alegria ke tenemos por ir i gostar en guertas i paseos kon vino i komer i bever i azer lokerias (Shevet musar, Const. 1740)

I esto fue por amostrar al mundo ke les izo kavod demaziadamente siendo la regla de los rikos es apuntar i tener muncho kargo de sus guertas (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I no kijo asentarlos en lugar ke se asentaron en el primer konbite sino en la guerta del verdjel del rey ke estava plantada de arvoles i espesias ermozas (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

despues de esto vide en la parte otra de el kortijo, una eskalera ke de eya se suvia en una altarrasa muy grande kon su techo de vidro [...] ke de ayi se ve todos los visios i los arvoles de la guerta (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

mashal a un rey ke tenia una guerta de unas frutas muy alavadas i se espantava de meter guardianes en la guerta ke no se koman las frutas (Pele Yoets I, Viena 1870)



208920

guertelano n.

גנן; איכר

gardener; peasant

No kortash i komesh verdura de el maso ke lo ato el ortelano (Menorat 'Hamaor, 1762)



209010

gueso m.

עצם, גרם; כף נעליים (עשויה עצם)

bone; shoe spoon (made of bone)

tierra blanka, ke de eya se kriaron los guesos i los biervos; (Meam Loez Bereshit)

ke deve saver ke siendo la mujer se kreo de gueso, deve de tener kavesa dura i ser pizmoza; (Meam Loez Bereshit)

Antes de su muerte A-rambam enkomendo a Avraam su ijo, ke yeve a sus guesos a Erets-Israel. (El Gid,1967)

Aktuendos ke se pueden azer kasher para pesah kon agala: aktuendos de metal, de tavla, de gueso (El gid, Istanbul 1967)

en sus tiempos se aparesieron en la sivdad tres mansevos luzios ke su ermozura era una i hahamim al gueso (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

todo el ke tiene selo ... sus guesos se lo pulian (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

todos muestros guesos mos trava tenbla i muestro korason se dezlee i se dezaze (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)



209350

guevo m.

ביצה; אשך

egg; testicle

la matsa-ashira es la matsa ke azen kon sumo de frutas, o kon vino o kon guevo (El gid, Istanbul 1967)



209580

guezmar v.

הריח; נתן ריח

to smell; to give a scent

A el guezmo de tus buenas azeites i golores de parfumeria ke guezman de tan leshos te izites una buena fama [...] (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



209610

guezmo m.

ריח

smell

ke no se tome tsaar de goler guezmo negro. (Meam Loez Bereshit)

asoplo un viento de akeya fuente kon un guezmo muy bueno ke retornava el alma. (Meam Loez Bereshit)

Su guezmo resiende de un kavo de el mundo asta el otro (Shevet musar, Const. 1740)

I el guezmo de gan eden desendia de su kama i de su meza. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

El guezmo de sus buenas ovras ara retornar los korasones de todo el mundo. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

I ansi seran sus dishiplos kumplidos en la sensia verdadera i tu guezmo sera komo las mansanas: (M''L Kantar de los Kantares,1899)

en su negro mazal salio [su vino] guezmo de tufo aumado koza ke no se puede bever (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

A el guezmo de tus buenas azeites i golores de parfumeria ke guezman de tan leshos te izites una buena fama [...] (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

I de las dos vandas de la sia avia dos pareras de oro kresiendo uva i dos leones de oro vazio adientro para enchirsen de modos de espesias i guezmos (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



209700

guf (ebr.) m.

גוף; עניין, חומר, עובי, צפיפות; רעבתן לא ידע שובע

body; Interest, material, thickness, density; insatiable voracious

Despues de 12 mezes su guf se atema i sus almas se les kema (Menorat 'Hamaor, 1762)

Komo vido Belshatsar dedos eskriviendo i no vido molde de guf se atorvo muncho i kijo entender la eskritura (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



210100

gusto m.

טעם; רצון, תיאבון; הנאה, אושר, תענוג, סיפוק; נטיה, חוש טעם

taste; desire, appetite; pleasure, happiness, satisfaction; tendency, sense of taste

en lugar de repozo i gusto resivio ditas penas (Meam Loez Bereshit)

ke si su mazal es de vanda alta, tiene repozo i gusto. (Meam Loez Bereshit)

tenia muncho gusto de meldar livros de todas las nasiones por saver del mundo. (Meam Loez Bereshit)

El rey resivio muncho gusto de ver la sensia de ditos savios (Meam Loez Bereshit)

Dito gevir resivio muncho gusto de ver a su sovrino (Meam Loez Bereshit)

ivan kortando i komiendo a su gusto. (Meam Loez Bereshit)

I kon eyo topan i eyos su gusto i no se durmen, i topan lo ke meldar sin ke yerren ninguna koza. (Lel Shimurim, 1819)

I kon eyo topan i eyos su gusto i no se durmen, i topan lo ke meldar sin ke yerren ninguna koza. (Lel Shimurim, 1819)

i afilo ke tiene muncho travajo para afirmar las mitsvot kon todo esto las ara las mitsvot kon mucho gusto (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



210190

gustozo adj.

מאושר, שמח, עליז, מלא גיל; עשוי בחן וטעם

happy, full of joy; Made with grace and taste

Ke ekselente, ke ermoza vista ke va ser entonses, dize el Dio santo, komo el baile de muchos reales (de muchedumbre de puevlo) kuando todos estan alegres i gustozos (M''L Kantar de los Kantares,1899)

I ovieron de mozotros ke estuvieron gustozos de las palavras de el apifior, ma partida de eyos se atristaron segun la uzansa de los djidios (Shevet Yeuda, Viena 1859)



210390

guzano m.

תולעת

worm

se tiene ke azer yerme i guzano (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

si tiene en lugar de oja de apio, troncho (kok) es mas mijor , porke en el kok es muy raro (nadir) ke se tope guzano (El gid, Istanbul 1967)

el lenyo ke se topava en el guzano, si era en seko se alinpiava bien el lugar del guzano i era kasher (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



210730

haber (t.) m.

ידיעה, חדשה, בשורה, הודעה

news, tidings, message

son kozas ke vienen apansis sin haber (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

iremos ande sinyor padre i le daremos haber por Yosef i ke mos afirme su dibur (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

entraron enprimero 30 felahim por un lagum de aguas, ke de esto no tuvo haber el nizam (Imre Bina, Belgrad 1837)

i el kamino de Yafo lo serraron ke no podia bolar pasharo,por ke no uviera molde de dar haber a el mishne (Imre Bina, Belgrad 1837)

el kuento del ke estava abashando ala nave i se le rompio el pie, kedo del kamino, despues vino haber ke se undio la nave (Pele Yoets I, Viena 1870)



211420

haham (ebr.) m. & adj. (pl. hahamim)

חכם, ידען, למדן, מלומד; רב ספרדי

smart, knowledgeable, learned; Sephardic rabbi

A tanto ke todo lo ke siente de boka de algun haham, aun ke sea pasuk klaro, (Meam Loez Bereshit)

I todos los hahamim atorgan ke este zehut de la akeda no ay akavamiento para el (Meam Loez Bereshit)

ke si lo tienen por haham grande ke save los sesh sedarim de Mishna, (Meam Loez Bereshit)

ke no konviene enganyar al mundo ke lo tengan por haham grande sin serlo. (Meam Loez Bereshit)

Los sinyores hahamim mos dotrinaron en inyanim de salir a kaminos (Menorat 'Hamaor, 1762)

Mijor es loko kayado mas ke haham avlador (Shevet musar, Const. 1740)

algunas vezes azia el rav ... burla diziendo: ''le parese a este haham ke es mas haham de mi''. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Les disho: ''savres ke ay en Sefat un haham ashkenazi i kada noche la kita mi neshama i la yeva a su lado (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Tambien los talmidim azian burla sovre esto, diziendo: komo es posivle ayga mas haham ke muestro rav (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

En sintiendo ditos hahamim estas palavras de el rav, le korrieron detras de akel ombre (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I se fue de ayi a tierra de Oksidrakos, i kijo saver sensia de sus varones ke eran muy hahamim (Ben Gorion, 1743)

Disho rabi Yose: bueno disho, ke el haham es mejor ke navi. (Leket 'ha Zo'har, 1855)

i por esto viene a ser ke los hahamim no tienen mantenimiento. (Lel Shimurim, 1819)

I kuando el desdichado de el haham ya lo konpozo i enprendo las djoyikas de la mujer por poderlo kitar el livro a la luz de el mundo (Lel Shimurim, 1819)

I lo esplikan los senyores hahamim ansi: Yo, H', en su ora ke fiksi vos vo regmir si mereses o si no mereses, pero si vozotros sos pertenesientes, yo vo la apresuro la geula i vo la traigo antes de su tiempo. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

ke pekado izo mi haham ke se enterro kon bizayon, i ke zehut izo akel rasha de enterrarse kon tanto kavod? (Meam Loez Shemot I)

i yo demandi a un haham si savia las prevas komo el Sh.Yit. es uno, i disho ke abastava dezirselo su padre (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

i denpues demando dito sar ke tanbien los talmide hahamim meresian de pagar pecha i haradj al rey de Paras por sus pekados (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I Vinieron ande el haham i lo toparon ke el haham estava solo en el bet 'ha-midrash, meldando kon muncha kedusha i taora [puri?kasion] kon la kavesa entre sus piernas. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

I dito haham tenia sinko talmidim ke estavan kon el, meldando dia i noche, i eran prontos en la Kabala, (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

en sus tiempos se aparesieron en la sivdad tres mansevos luzios ke su ermozura era una i hahamim al gueso (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

i no avia de los sinyores hahamim ke ivan, ke salieron abash kon eyos, a karal ke dia en dia iva mankando las yeshivot (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

ke es el echo ke mos desharon solos la manseveria de los hahamim? (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

i vide ayi un senyor haham enbolvido kon un talet (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

i despues de tiempo kuando vine delantre de mi senyor haham [...] le dishe a el lo ke me konto rabbi Lapidot, i se fayaron sus palavras verdaderas (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

I se djuntaron en una todos los sheluhim, i kedaron entre eyos ke Don Vidal Benveniste ke sea el avlador delantre el apifior, por razon ke era haham en todas las hohmot i savia bien la lengua latina (Shevet Yeuda, Viena 1859)

Denpues ke se bolto, demando de el apifior ke arrojara a los hahamim de los djidios delantre de el i les prevara de el Talmud ke el Mashiah ya vino i es Yeshu (Shevet Yeuda, Viena 1859)

si es por mano de algun haham grande kale ke le de un yermilik [una lira] (Imre Bina, Belgrad 1837)

si es por mano de un talmid haham kale ke le de un medjit [bishlik] (Imre Bina, Belgrad 1837)

no se deroko Yerushalayim sino porke menospresiaron en eya talmide hahamim (Imre Bina, Belgrad 1837)

lo bueno es ke se aliviane la persona de eyas i ke no vijite mas ke al rav de la sivdad, padre i madre, eshuegro i eshuegra, tios i tias, ermano grande, su haham i basta (Pele Yoets I, Viena 1870)

yetser ara es enemigo de la presona segun disheron hahamim ke abasha i lo sonbaye i asuve i kontraya sovre el (Pele Yoets I, Viena 1870)

i afilu los kastigerios i dotrinos buenos ke mos anbezaron los sinyores hahamim, todo lo resivio Moshe Rabenu en Sinay (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

afilu los kastigerios i dotrinos buenos ke mos anbezaron los sinyores hahamim todos los resivio Moshe rabenu (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



211540

hak (t.) m.

חוק, משפט; זכות קנויה

law, justice; a granted right

ya es estabilido i puvlikado ke el ke es haham verdadero non kome paras de dinguno sin hak (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



211600

hakirá (ebr.) f.

חשבון

arithmetic

izo hakira i derisha i supo ke fue verdad i sierta la koza (Imre Bina, Belgrad 1837)

en veer ke kuando se razonavan kon nuestros savios en alguna hakira no savian ke responderles (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



212180

haluká (ebr.) f.

חלוקה (צדקה לעניי א''י); חילוק, דעה חולקת; אפשרות להתרחש

Haluka (charity for the poor of holy land); disagreement, dissenting opinion; possibility to occur

I despues de pensar bien por todas, las halukot ke podian aver, (Meam Loez Bereshit)

I viendo el gevir, ke no aviya haluka de venserlo, (Meam Loez Bereshit)

i no avia haluka ke pudiera avlar un mitsri kon su haver aun ke estava a su lado … tanta era la shemata de las ranas (Meam Loez Shemot I)



212350

hamal (t.) m.

סבל, סוור; כינוי לאדם גס הליכות

porter; a nickname for a rude person

el amal ke tiene la buena fuersa, asigun entra en la kaza del mitsri de vista se karga un sepet al onbro, la flor i la buena ropa (Imre Bina, Belgrad 1837)

loke pertenese ke tome el sinyor rav, toma el amal, i loke pertenese ke tome el amal, toma el sinyor rav (Imre Bina, Belgrad 1837)

es un despecho de ver la regla ke se izo i es de azermos amales i no ver ojo de luz i no tomar savor de moed kon las vijitas (Pele Yoets I, Viena 1870)



212490

hames/hamets (ebr.) m.

חמץ

leavened (food)

deve kontrolar toda su kaza i todo modo de lugar ke tiene dubio ke ayi pudria aver hamets komo: bodrum, tarrasa, kortijo, butika i semejantes, kontrolan tambien en todos los burakos i en los indrizes asta ke la mano alkansa (El gid, Istanbul 1967)



212570

hamor/a (ebr.) n.

חמור/אתון, בהשאלה: טיפש, אוויל, חסר דעת, שוטה

donkey, metaphorically: stupid, foolish, ignorant

todos estos modos de danyadores negros los abasho a eyos al burako de el teom grande, i ata el hamor ke es kelipa gedola (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



212630

han (1) (t.) m.

חאן, אכסניה, פונדק דרכים

khan, hostel, roadside inn

Antes de ora de kindi entro dita mosa kon dos mujeres .. i no salio dita mosa del han afilu a la puerta (Yosef Mitrani responsa II, 1645)



212810

handrajo (1) m.

סמרטוט, סחבה, בלואים

rag

Es defendido de filtrar (suzmek) en shabat kon filtro (suzgu) ma si la ora ke va bever algun beveraje ve ke arientro ay suziedad, puede meter un handrajiko i ansi aze pasar el agua [...] (El gid, Istanbul 1967)



213060

hanukiya (ebr.) f.

חנוכיה

a Hanukkah candlestick

no se aprovechan de la hanukia mezmo para asender de una mecha a otra de akea hanukia, ma puede asender de la shamasha (El gid, Istanbul 1967)



213160

hanupá (ebr.) f.

חנופה

flattery

Siendo su mehuvan de Ahashverosh a azerles hanupa i amostrarles ke no le embarasa gastar muncho dinero por eyos (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

enbatakavan la boka kon letsanut i navlut i 'ha-pe ? i hanupa (Imre Bina, Belgrad 1837)



213290

harachín m.

סרט להחזקת השיער; מצנפת לילה; מצנפת תכריכים

hair holding tape; night bonnet; a shroud bonnet

el se topo kon los ke vistieron a el met i kuando le iva a meter el harachin en la kavesa le vido dito siman (Shaar Asher, 1877)



213300

haradj/harach (t.) m.

מס המוטל על תושבים לא מוסלמים, מס גולגולת

a tax imposed on non-Muslim residents, a skull tax

Disho ke era el haradj ke se lo yevava al rey. (Meam Loez Bereshit)

i denpues demando dito sar ke tanbien los talmide hahamim meresian de pagar pecha i haradj al rey de Paras por sus pekados (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

i dito sar demando akea ora ke le metan a Israel en defter de la nota del haradj i la pecha ke pagen kada uno al rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



213320

harafot (ebr.) adv.

במרחקים, במקום שאיש אינו פוקד אותו

In the distance, where no one visits

Todos estos ke se matan eyos propios se andan a las harafot (Shevet musar, Const. 1740)



213570

haré (t.) m.

בד משי פרחוני

floral silk fabric

kuando le viene algun mushteri lo va sonando akel hare entre las manos (Meam Loez Bereshit)



213710

harose/haroset (ebr.) m.

חרוסת

charoset(fruits mix. eaten on Passover)

komo aprontan el plato del seder: 1. tres matsot enteras [...]; 2. la pachaika asada (o brasiko) de la derecha; 3. un guevo haminado de la siedra; 4. el haroset de la derecha de la pachaika; 5. las ojas de apio a la siedra del guevo; 6. la lichua en medio (El gid, Istanbul 1967)



213720

harova f.

חרוב (הפרי)

carob (the fruit)

todo el mundo se mantienen por zehut de Hanina mi ijo i Hanina mi ijo se mantiene kon una kashika de aharovas (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



213810

haruz (ebr.) m.

חרוז (בשירה), סידור יפה של מלים

rhyme, verse, beautiful arrangement of words

i akel shir estava adjuntando kon unos haruzim traidos al pezo del kante (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



213890

has veshalom (ebr.) interj.

חס ושלום

God forbid!

de ke yeva a kamino de olvidarse la Ley de Yisrael, has ve-shalom. (Meam Loez Bereshit)

I si, has ve-shalom, avra alguno ke terna esta mania, (Meam Loez Bereshit)

si sera ansi, me aparejare por estar konplido en todos los maasim para ke, has ve-shalom, no me tope en manko de nada en olam ha-ba (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



213900

hasbón (ebr.) m.

חשבון

reckoning

paja non se da a tus esklavos i los nogesim dizen a mozotros adoves aze asigun el heshbon primero (Meam Loez Shemot I)



214040

'hashgahá (ebr.)

השגחה - מועצה דתית

Religious Council

ke kada uno i uno de eyos fueron mandados a este mundo por la 'hashgaha la grande del Sh.Yit. (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



214130

hasid (ebr.) m. & adj.

חסוד, חסיד

pious

Los hasidim primeros komo eran niftarim de el olam les ponian sefer Tora sovre su aron (Menorat 'Hamaor, 1762)

kayo pleito entre la mujer de este hasid i entre la madre de akea muchacha ke era enterrada kon estera de kanyas (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

i ansi oyimos i supimos en esta milhama ke uvo en anyo de 5614 [1854] ke adonenu 'ha-meleh 'he-hasid sultan Abdul Medjit kon mas melahim [...] odrenaron gerra kon el rey de la Rusia (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

pensando ke la fondasion del hasidizmo pudia ser un grande perikolo para el djudaizmo tradisionel, siendo esta sekta puede trazyerrar al puevlo del derecho kamino, eskrivieron al governo en dezfavor de los hasidim [...] (El gid, Istanbul 1967)

i me disho ke era hasid muy grande ke esta solo meldando, i non ve fases de la djente (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



214145

hasidizmo (ebr.) m.

חסידות, תנועת החסחדות

Hasidism, the Hasidic movement

pensando ke la fondasion del hasidizmo pudia ser un grande perikolo para el djudaizmo tradisionel, siendo esta sekta puede trazyerrar al puevlo del derecho kamino, eskrivieron al governo en dezfavor de los hasidim [...] (El gid, Istanbul 1967)



214160

hasidut/hasidud (ebr.)

חסידות, אדיקות, דבקות דתית

piety, religious devotion

el ijo asemeja a mi senyor propio, si en la hasidut, si en resto de manyas buenas, (Meam Loez Bereshit)

tambien por puvlikar su hasidut en el mundo, (Meam Loez Bereshit)

ke no son kozas de hasidut, si no son ovligos ke deve la presona de azerlos. (Meam Loez Bereshit)

por esto lo prevo munchas vezes ke se puvlike su hasidut por el mundo (Meam Loez Bereshit)

estavan meldando el dia entero kon talet i tefilin kon muncha hasidut (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

ama presona ke ay fesfese ke la djente lo djuzgan por yo'hara no pueden azer koza de hasidut sino a la inkuvierta (Pele Yoets I, Viena 1870)

no se dio la libertedad a todos de azer kozas de hasidut en publiko, i estas kozas son kozas ke tienen pezo i balansa (Pele Yoets I, Viena 1870)



214370

hatehot/hatahot (ebr.) f. pl.

מטבעות

coins

los talmide hahamim son aniyim ke no ay hateha (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

Lo ke se ve en el inyan de la hatiha si es neeman en tokante a la bolsa (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



214400

hatir (t.) m.

טובה (עשה לו טובה); הוקרה

favor; esteem

i Avraam Avinu podia pasar su orla a un meshumad ke ya lo meresia azerle este hatir (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

respondio el rav i disho: no les kede hatir, a una de eyas es loke tomo! (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



214475

hatsót (ebr.) m.

חצות; תיקון חצות

midnight; midnight correction (tikun)

i ala noche dormian un poko i se alevantavan a hatsot i dezian hatsot kon munchos yoros, koza ke despertavan al vizindado (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



214530

'havaná (ebr.) f.

הבנה; צורך

understanding; need

savresh ke 'Hodu es la India i Kush es la Kina [...] i no es la 'havana ke no enreino salvo de 'Hodu i asta Kush solo i no mas (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



214560

haver (ebr.) m. (pl.: haverim/haveres)

חבר, רע, עמית, שותף; חבר (בארגון)

friend, colleague, partner; member (in an organization)

viendo a su haver ke es djudio komo el i se aze del bovo, (Meam Loez Bereshit)

Komo se aleshara asi mizmo de peligros i de ladrones i de haverim malos (Menorat 'Hamaor, 1762)

Antes ke entrara en la sivdad, disho el rav alos haverirn: (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Le disho a rabi Shimeon: en akel mundo seresh haverim i baale 'horaa delantre el Sh.yit. (Leket 'ha Zo'har, 1855)

i no avia haluka ke pudiera avlar un mitsri kon su haver aun ke estava a su lado … tanta era la shemata de las ranas (Meam Loez Shemot I)

un djidio era moser i lo amenazo a su haver ke lo keria entregar a umot 'ha-olam (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

Kada uno mire de enreziar a su haver kon muncho repozo a ke non se kaiga en lo ke avla (Shevet Yeuda, Viena 1859)

los dinim del trato i los danyos ke aze asu haver (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



214750

havuz (t.) m.

אגם מלאכותי, בריכה; רציף

artificial lake, pond; dock

si izo la tevila en una balsa (havuz) mezmo ke no ay 360 kilos de agua ya se konta ke ya izo la mitsva (El gid, Istanbul 1967)



214760

hayá (ebr.) f.

חיה, בהמה; איש לא חברותי

animal, beast; an unsociable man

I veresh ke en la kriyansa de las beemot i hayot no dize afar (Meam Loez Bereshit)

I siendo ke todas las beemot i hayot se kriaron de tierra godra i dura, (Meam Loez Bereshit)

I kaminaron mas, i ayaron hayot grandes su altura kuatro pikos, i tenian tres ojos pintados kon tolondros. (Ben Gorion, 1743)

I ayo ayi hayot meshunot i frutas munchas, i ayaron ayi nanikos ke se yaman en lashon yavan 'pitikos' (Ben Gorion, 1743)

i los basearon asta la kamiza i los desharon deznudos onbres i mujeres ? komo las hayot de el kanpo (Imre Bina, Belgrad 1837)



214800

hayav/hayán (ebr.) adj.

חייב; אשם

guilty

ken mata una presona ke esta adientro de otra presona es hayav mita (Meam Loez Shemot I)

segundo es ke si los matavan a las kriaturas non iran hayavot mita porke en los bene Noah solo es el din ke si matan a la kriatura ke esta adientro de la vientre de su madre son hayavim mita (Meam Loez Shemot I)



215070

hazán (ebr.) m.

חזן, פייטן

cantor

i dia de Shabat melda el hazan la parasha enel Sefer Tora, (Meam Loez Bereshit)

I aun ke siente toda la parasha enel ka'hal de boka del hazan ke la melda enel Sefer Tora, (Meam Loez Bereshit)

se akavide el hazan i el mezamer i el maftir ke no kante kadish u-kedusha […] en makam de kantiga de goyim (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

i dito hazan fue zohe a una partida de nevua ke entre es.huenyos le deskuvrian munchas kozas maraviyozas (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



215120

hazanyá (ebr.) f.

חזנות

cantillation

i su hazanya traye alegria (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



215180

hazinearse v. refl.

חלה

to become ill

En anyo de 5364, me hazini yo mezmo una hazinura muy fuerte, i estuve karal de vente i un dia sin ningun konsentimiento de todo punto (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



215200

hazino m.

חולה, פציינט

sick, patient

Hazino es patur (muaf) de la Suka. (El Gid,1967)



215300

hazinura f.

מחלה, חולי; נכות; דאגה, צרה, אובססיה; הרגל רע שקשה להגמל ממנו

disease; disability; worry, trouble, obsession; a bad habit that is hard to get rid of

si en beviendo le kavza alguna hazinura es patur (muaf) de bever (El gid, Istanbul 1967)

i fue en dia de shabat ke le apezgo muy muncho la hazinura ke ya non se sentia ningun konsentimiento (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

en la anyada mezma, se enhazinio mi mujer Hana una hazinura fuerte (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

En anyo de 5364, me hazini yo mezmo una hazinura muy fuerte, i estuve karal de vente i un dia sin ningun konsentimiento de todo punto (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



215330

hazir (ebr.)

חזיר; כינוי לאדם מעורר גועל

pig; a nickname for a disgusting person

Ay ken dize tanbien el hazir i el kulevro (Menorat 'Hamaor, 1762)

Ansi es el hazir aun ke sus unyas komo el karnero siendo ke no grumiya es tame (Shevet musar, Const. 1740)



215395

'hehreah (ebr.) m.

הכרח

necessity

afilu ke el teva de la parra i la tierra ya es buena es menester ke el patron de la vinya tenga kargo de azer las mitsvot komo es su hehreah (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

dishi yo: ya me espanto, ama ke are ke so 'hehreah de kaminar; me disheron los turkos: ke es el 'hehreah? (Mihtav Shelomo, 1855)

i para ke era 'hehreah de azer orma i tahbula? (Imre Bina, Belgrad 1837)

resentimiento de el daat ? es 'hehreah muncho por travajo de la ley i por servimiento de el Sh.Yit. (Pele Yoets I, Viena 1870)

i aun ke son kozas ke el sehel las alkansa i no avia ehreah ke mo las enkomendara el Sh.Yit. (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



215440

helek (ebr.) m.

חלק, חתיכה

part, piece

I se repartira este livro en siete halakim. (Meam Loez Bereshit)

I veresh de repartir la parasha en siete halakim i meldar un helek kada dia, (Meam Loez Bereshit)



215730

herpá (ebr.) f.

חרפה, בושה

disgrace

i no kijo salir de ayi por no morir kon herpa i bizayon a vista de todo Israel i toparon una meara i se eskondieron en eya i lo alkanso a saver el enemigo el pasha Aspasianos (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

se aleshavan muncho de mujer i lo tenian por grande herpa de ir akorrido el onbre detras de la taava (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



215790

heshbón (ebr.) cf. hasbón

Ke les viene sovre eyos kon heshbon te todos sus pensamientos i sus echos (Menorat 'Hamaor, 1762)



215795

heshek (ebr.) m.

חשק, רצון

desire

de aki dotrino grande de tener heshek de meldar en la ley ... sin estajar (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



215860

hezmet (t.) m.

עבדות, שעבוד

slavery, bondage

i la regla de el mundo es ke si un djidio kere eskrivir una karta, o otro hizmet, si es por mano de algun ombre bayagi le da su paga 20 paras (Imre Bina, Belgrad 1837)

non se mira el hizmet, se mira ken la izo (Imre Bina, Belgrad 1837)

si es por mano del sinyor rav kale ke le de una paga sien grosh sovreke el hizmet es uno (Imre Bina, Belgrad 1837)



215870

hibá (ebr.) f.

חיבה; להיטות, חשק רב

affection; eagerness, great desire

I me-rov de su hiba de el rav kon este livro, se lo rogo a su suegro, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)



215910

hidush (ebr.) m.

חידוש, חידוש תורה

resumption, resumption in Torah

vos aseguro ke en kada vez ke los pasaresh estos dinim iresh topando hidushim. (Meam Loez Bereshit)

les viene de hidush, (Meam Loez Bereshit)

de todos los hidushim i dinim, (Meam Loez Bereshit)

tienen muncha amistad kon la Ley i tienen desfelo de sentir algun hidush de Ley, (Meam Loez Bereshit)

kon dekorar algun hidush o peshat de los livros i dizirlo por suyo, (Meam Loez Bereshit)

i esto es el hidush de ditas komadres ke se fueron a la humra a tenerse komo ben Noah (Meam Loez Shemot I)

siendo ke ditas dos sivdades de 'Hodu i Kush son serka una de otra, i ke hidush mos esta kontando el pasuk? [...] ke esto no es grandeza ni titolo para Ahashverosh (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



216330

hiyuv (ebr.) m.

חיוב

obligation

afilu ke sea negosiante o banker grande es hiyuv de asitiguar una ora al dia i una la noche (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



216350

hizmet (t.) m.

שירות, עזרה, סיוע; חובה

service, help, assistance; obligation

uvihlal avia un djidio shastre alto ke me azia hismet en Saloniki (Yede David, 1867)



216450

hohmá (ebr.) f.

חכמה, בינה, תבונה, נסיון

wisdom, understanding, reason, experience

I me-hamat de esto se rekresio el negro enganyo de la hohma de pilosofia (Meam Loez Bereshit)

I ansi azia i iva pujando be-hohma uve-daat. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

disheron: despues ke toda esta hohma ay en ti, i tu kargado detras de mozotros? (Leket 'ha Zo'har, 1855)

sino yo i vozotros vamos, i kada uno ke diga palavras de hohma por arrelumbrar el kamino. (Leket 'ha Zo'har, 1855)

kuando el les disho a eyos: ''Savresh mis ijos ke me determini i meti en tino kon la hohma de la Kabala ke el Sh.Yit. dio a mi, de azer venir al Mashiah i azer pasar el [el espirito enkonado] de la tierra, (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

ke sierto ke no en baldes me engrasio el Sh.Yit. a mi en esta hohma, otro ke para ke aga voluntad de el Sh.Yit.'' (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

I se djuntaron en una todos los sheluhim, i kedaron entre eyos ke Don Vidal Benveniste ke sea el avlador delantre el apifior, por razon ke era haham en todas las hohmot i savia bien la lengua latina (Shevet Yeuda, Viena 1859)

agora ke vengan unos ke ainda no golieron golor de hohma a asaventarse sovre eyos (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

i por siba ke en los lugares ke kamini vidi sortas de djente ke enpesaron a goler kual koza de hohma (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

komo akomete el basar va-dam ke es gota fedionda ke no save lo ke tiene ensima de su techo a kerer alkansar a saver su hohma (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

odreno kon hohma muy grande a derokar las teanot de los pilosofim grandes kon razones siertas i verdaderas (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

si les dira a dita djente: ansi asentensio su hohma la antigua i la kontinavle de sienpre (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



216610

holétiko (ebr.) adj.

חולני, חלוש; נכה

ailing, weak; handicapped

ma si es ke era holete de kuando nasio (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



217050

hová (ebr.) f.

חובה; חובות החג בפסח (כרפס, חרוסת וכו')

required; Holiday obligations on Passover (karpas, charoset, etc.)

Un ijiko ke no kumplo minian no puede kitar de hova a una mujer (El gid, Istanbul 1967)

tanbien por muncho ke kere salir de hova kon todos se le fuye alguno del tino i viene a keshas i 'hakpadot (Pele Yoets I, Viena 1870)



217520

humrá (ebr.) f.

חומרה (דתית)

restriction (religious)

i esto es el hidush de ditas komadres ke se fueron a la humra a tenerse komo ben Noah (Meam Loez Shemot I)

siempre keria ke los dinim se apliken kon toda homra (El gid, Istanbul 1967)



217540

hupá (ebr.) f.

חופה, טקס נישואין

canopy, wedding ceremony

la primera noche de la hupa se moria el novio. (Meam Loez Bereshit)

En kada hupa ay meza de piedras finas i djoyas (Shevet musar, Const. 1740)

I asegun ke entro a el sirkunsimiento, ansi ke entre a la ley i a las enkomendansas i despues a la hupa i echas buenas, (Lel Shimurim, 1819)



217670

hutz laarets (ebr.)

חו''ל

abroad

En anyo de 5301 a la kriasion del mundo; en seer mi padre ainda en hutsa la-arets, se aferasteo serka de el un senyor haham muy grande ke en el dor (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



217950

ida f.

הליכה, יציאה, עזיבה, יציאה לדרך

walking, leaving, setting off

ke vayan i ke sea ida sin venida (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



218050

idea f.

השגה, תפיסה, ידיעה, מושג, מושכל, רעיון, מחשבה, אידיאה; דעה

perception, knowing, concept, idea, thought; opinion

Era la torcha de luz ke desvelopava la idea djudia. (El Gid,1967)

En diziendo ke Arambam es un kofer, ke las ideas las dezvelopo kon un esprito de liberalizmo. (El Gid,1967)

Ansi va ser todo el puevlo, ke endesparte ke de eyas mizmas van a ser kumplidos en djustas ideas, van a ser tambien entornados de buenos vayados por no pasar el limito dela djustedad i onestedad. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Ke esto es una idea falsa i ke no es aki su lugar de avlar de esto. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

los kavos savios del talmud desidaron ke en las kesiones ke estan desferensiados Rav i Shemuel, la idea de Rav deve ser akseptada en kesiones de Isur i eter, i la idea de Shemuel deve ser akseptada en kesiones djudisieras (El gid, Istanbul 1967)



218540

ídolo m.

אליל, פסל, פסיל

idol

I savios de Paras sauman kon el a sus idolos. (Ben Gorion, 1743)

porke entendio ke era entre eyos parado idolos de plata i oro kon djoyas presiozas de el espojo ke tomaron de las sivdades ke sodjiguaron (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

en tirando los idolos ke tenesh guadrados i no eskatimash i no kovdisiash en la plata i oro de eyos (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



218710

igual adj.

זהה, שווה, שווה ערך, שקול

equal

no le pareska poko de azerse shushvin aun ke el novio no es su igual, (Meam Loez Bereshit)

Ma savresh ke en el tanyer i en el kantar no son todos los deot de la djente iguales ke lo ke agrada a uno no le plaze a otro (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



218760

igualmente adv.

באֹפֶן שווה, באותו אֹפֶן

equally

la leshura ke ay de la tierra a los sielos es igualmente de la leshura ke ay de mizrah a maarav (Meam Loez Bereshit)

ke si tal se kriavan de polvo menudo, eran igual-mente de la presona. (Meam Loez Bereshit)

ke la leshura ke ay de mizrah a maarav es igual-mente de la ke ay de la tierra a los sielos. (Meam Loez Bereshit)

Todos son igualmente kon santedad onestedad, i el rey santo estara atado kon su amistad en los salones entre el puevlo. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



218830

ija f.

בת, ילדה

daughter, girl

I siendo el kito mala fama a sus ermanos diziendo ke alsavan sus ojos a ver ijas de la djente (Meam Loez Bereshit)



218930

ijiko m.

ילדון, בן קטן

a little boy

oy remarkamos munchos ijikos ke meldan korrektamente el ebreo, entienden lo ke meldan i mizmo avlan el ebreo (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



218940

ijo m.

בן, ילד

son, boy

i te'hilot la-El yitbarah ke los djidios, siendo son ijos de buen padre, (Meam Loez Bereshit)

en kual ker lugar ke muere lo abrasa la tierra komo un ijo suyo. (Meam Loez Bereshit)

todo el mundo se mantienen por zehut de Hanina mi ijo i Hanina mi ijo se mantiene kon una kashika de aharovas (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

Kuando los vido venir, alevanto su kavesa i disho a eyos: ''Venid, mis ijos bendichos de el Dio.(Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)



219070

ikar (ebr.) m.(pl.: ikarim)

עיקר, עקרון

principle

porke el ikar de la mitsva de tsedaka es de azerla kon alegria. (Meam Loez Bereshit)

ke el ikar fue para avrir los ojos del mundo ke sepan las mitsvot ke komando la Ley de azerlas (Meam Loez Bereshit)

alkanse ke el ikar de kien aze la koza por el Sh.Yit. la a de azer kon korason linpio i klaro, i si fuere de otro modo no es resivida akeya ovra (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

Kon esto vos se remediara lo ke ay ke demandar ke siendo el ikar de la megila es el milagro de Israel ke eskaparon de la gezera ke eskrivio 'Haman (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



219115

iklim (t.) m.

מחוז, אזור

district, area

arrodeo el olam entero de mizrah para darom asta ke vino al iklim de Kush ke es la otra punta de 'Hodu (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

izo un raash fuerte en el iklim de Erets Yisrael (Imre Bina, Belgrad 1837)



219440

ilo m.

חוט; להב (צד חותך של סכין/חרב)

thread, wire; blade (cutting side of knife/sword)

i en medio del mizbeah avia una senyal kolorada komo un ilo ke lo arrodeava al mizbeah ? para apartar entre las sangres (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



219620

ilustre adj.

מפורסם, נודע, ידוע, בעל שם; נעלה, דגול

famous, well-known, renowned; distinguished

De esta sorte de poezia son los shirim de nuestros ilustres savios despues del kativerio (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



219770

imajinario adj.

דמיוני, בדוי, מדומה; אוטופי

imaginary, utopian

kuantos mas falsos i ` son los eshemplos de la poezia, mas ermoza i estimada es akea poezia (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



219780

imajinarse v. refl.

תאר לעצמו

to imagine

el emperador ... no se imajino mizmo ke de la yeshiva de Yavne iva esklareser la luz de Israel i ke el djudaizmo iva topar el abrigo por enforteserse i sostenerse delantre las tempestas del tiempo i bivir miles de anyos despues dela abolasion del grande imperio de Roma, konkistador de una grande partida del mundo, le akordo al punto su demanda (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



219790

imajinasión f.

דמיון, בדיון

imagination

Kon la fuersa de la imajinasion de los eshemplos ekstraordinarios se araiga en el korason del meldador el ekstrato de la idea de su kompozitor (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



220410

impedir v.

מנע, עיכב, עצר, שם מכשול, קידם פני; נעצב, הצטער; נפגע

to impede

Si es ke ay kuatro pikos de leshura del datilar a la pared i izo sus menesteres no inpide (Menorat 'Hamaor, 1762)



220490

imperator/imperadór m.

קיסר

emperor

el emperador ... no se imajino mizmo ke de la yeshiva de Yavne iva esklareser la luz de Israel i ke el djudaizmo iva topar el abrigo por enforteserse i sostenerse delantre las tempestas del tiempo i bivir miles de anyos despues dela abolasion del grande imperio de Roma, konkistador de una grande partida del mundo, le akordo al punto su demanda (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



220590

imperio m.

אימפריה, קיסרות, ממלכה

empire

el emperador ... no se imajino mizmo ke de la yeshiva de Yavne iva esklareser la luz de Israel i ke el djudaizmo iva topar el abrigo por enforteserse i sostenerse delantre las tempestas del tiempo i bivir miles de anyos despues dela abolasion del grande imperio de Roma, konkistador de una grande partida del mundo, le akordo al punto su demanda (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



220930

importar v.

ייבא; היה חשוב

to import; to be important

si ay Dio en los sielos, no tiene kargo en la djente, ni se le inporta de lo ke azen. (Meam Loez Bereshit)



221880

inat (t.)

עקשנות, קשי עורף, קשיות עורף

stubbornness

i meter inat a no azer shalom (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



222120

inchido adj.

מלא, מפוטם, ממולא

full, fattened, stuffed

I le demandimos si tenia la kara inchida, disho ke non otro ke tenia la kara ennegresida (Yosef Mitrani responsa II, 1645)



222160

inchir v.

מילא, גדש; פיטם, הלעיט

to fill, to pile up; to fatten, to feed

las matsot deven ser echas kon aguas ke se incheron doche oras antes i ke estuvieron repozando en atkuendos tapados (El gid, Istanbul 1967)

la incho muncho -si es kon una mecha tura muncho insiendo, - pujo otra mecha, se puja la luz ma se apresa a matar, -pujo otra mecha, mas presto ... en pujando mechas se akurta para matarse (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

ansi las piedras del mizbeah tenian de ser muy lizas i inchian el kalup de estas piedras i kal i pez i plomo (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

en la otra kamareta avia un pozo ke sus aguas eran muy dulses i inchiyan agua de el para la djente de la azara (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

i lo inchian de piedras ke no tenia de azer en eyas pegima, komo el kuchiyo de shehita ke si ay enel tantiko de pegima no aprovecha (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



222320

inchirse v. refl.

התמלא, התנפח, השמין, התפטם

to fill up, to swell, to gain weight

i kuando la tomo Par'o se incho kon una mala sarna de pies asta kavesa tanto el komo toda la djente de su palasio i si non le entrego a Sara en poder de Avraam no se melezinaron (Meam Loez Shemot I)

toda la djente i beemot i resto de kriansas ke avian serka de Aaron supeto se incheron de piojos komo ke uviera un anyo ke estuvieron en la galea (Meam Loez Shemot I)

i en medio al kortijo avia unas (alberkas) djifias de aguas manantes aguas de vidas, i en medio un djuske ke sovre el suven i abashan las aguas kon fortaleza i tornan i kaen en las djifias i se inche (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



222405

indat (t.) m.

עזרה, סעד

help, relief

ke se le iziera este indat a kontarle komo un tinok ke se murio sin sirkusir (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



222500

independensia f.

אי תלות, עצמאות

independence

en los momentos los mas eskuros, en la ora ke Israel pedria su independensia por irse en un largo exilo el parvino a salvar su livro (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

la independensia del puevlo djudio era terminada i el se topava en grande perikolo (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



222605

India f.

הודו

India

I fue la pelea pezgada entre eyos sinkuenta dias, i se akonsejaron fonsado de Aleksandros por entregarlo en poder de rey de la India. (Ben Gorion, 1743)

I lo ayaron i lo yevaron delantre Poros, rey de la India. (Ben Gorion, 1743)

savresh ke 'Hodu es la India i Kush es la Kina [...] i no es la 'havana ke no enreino salvo de 'Hodu i asta Kush solo i no mas (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



222620

indiano m.& adj.

הודי; אינדיאני;

Indian; Indian

I pelearon los dos djuntamente, i fue esklamasion grande en real de los Indianos, (Ben Gorion, 1743)



222790

indinyar v.

הרגיז, הכעיס

to upset, to anger

i kon todo esto me indinyo a mi ke so una gota fidionda para ke lo sierva (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



223160

indjeniar v.

תיחבל, המציא, ארגן באמצעים מצומצמים

to trick, to invent, to organize by limited means

Por todos estos kavzos kovdisio mi alma de endjeniar un remedio bueno i kontinavle (Meam Loez Bereshit)

va akorrido i asegido por kaminos i karreras azer djiros komo indjeniara kozas de kielipures (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



223210

indjenio m.

זריזות, כשרון, מיומנות; כושר המצאה, תחבולה, תכסיס, המצאה

agility, talent, skill; Ingenuity, trickery, invention

izo un endjenio de komandar a sus esklavos i araviarse kon eyos (Meam Loez Bereshit)

Ma eyos se akonsejaron i izieron buen indjenio (Meam Loez Bereshit)

El rey entendio su indjenio i puzo al kosho sovre la espalda del siego (Meam Loez Bereshit)

siendo vimos ke ninguna mujer mos manda a yamar la ora de su parto por esto izimos este indjenio para ke salga la fama por la sivdad ke tenemos kargo de arregalar a las paridas (Meam Loez Shemot I)

ribi Hiya azia todo modo de endjenio para ke la ley no se olvide de Israel (El gid, Istanbul 1967)



223260

indjidear (t.) v.

הכאיב, עינה, גרם סבל; גרם נזק; גרם עלבון

to hurt, to torture, to cause suffering; to cause damage; to cause insult

ke los amargas por el djudezmo i no los indjideas en los mezonot (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

enpero hasidim i anshe maase' los ke no les indjidea se akavidan de no arrapar si no vuene erev Shavuot (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



223400

indriz f.

סדק, חריץ

crack, groove

I badkara en los burakos i en las indrizes (Shevet musar, Const. 1740)

Ven de leshos una indriz en la tierra ke sale de ayi flamas de fuego asta los sielos (Shevet musar, Const. 1740)

deve kontrolar toda su kaza i todo modo de lugar ke tiene dubio ke ayi pudria aver hametskomo: bodrum, tarrasa, kortijo, butika i semejantes, kontrolan tambien en todos los burakos i en los indrizes asta ke la mano alkansa (El gid, Istanbul 1967)

todos los atkuendos (kap) ke son: payla, kuchiyos, mezikas, palos redondos, i semejantes no deven tener ningun burako o indriz (aralik) (El gid, Istanbul 1967)



223460

induljente adj.

ותרן, פשרן, סלחן, רך, סלחני; סובלני

indulgent, conciliatory, forgiving, soft; tolerant

los parientes seran tambien enduljentes (merhametli) vizavi de sus ijos (El gid, Istanbul 1967)



224140

inflamar v.

הדליק, שלהב

to light, to ignite, to inflame

El puevlo de Israel, sintiendo las prometas i las fiuzias del Todo-poderozo por el tiempo venidero, se le inflama el korason i roga al Dio ke realize sus prometas una ora antes i le dize: (M''L Kantar de los Kantares,1899)



224200

influensa f.

השפעה; שפעת

influence; influenza

Ribi Menahem inyora en la existensia de los shedim , i no se kree en segulot o en la enfluensa de las estreyas ensima la persona (El gid, Istanbul 1967)



224300

informarse v. refl.

התעניין ב-, ביקש מידע אודות

to be interested in, to request information abou

Pero meldando por este livro vos informaresh de todas las kozas por entero, (Meam Loez Bereshit)



224980

inkizisión f.

אינקוויזיציה, חקירה

inquisition

inkizisiones, kruzadas, exilo de pais en pais, pogromes i terrivles sufriensas lo akompanyaron en todas las epokas (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



225030

inkluzo/za adj.& adv.

כלול, מוכלל; לרבות, כולל

including

uvo savios ke kompozaron livros de leyes onde estan enkluzo (ilishik) todos los dinim de la Tora (El gid, Istanbul 1967)



225460

inkulkar v.

שינן, הכניס לראש

to memorize, to put in mind

reusho a enkulkar a sus ijos i a toda la djente de su jenerasion la ovligasion de estudiar la santa ley i de afirmar las mitsvot (El gid, Istanbul 1967)



225560

inla (t.) adj.

דווקא

precisely, for all that

ke tu no avlas inla kuando no topas por adonde para avlar (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



225930

insendio m.

שרפה, תבערה, בערה, דליקה

fire

la incho muncho -si es kon una mecha tura muncho insiendo, - pujo otra mecha, se puja la luz ma se apresa a matar, -pujo otra mecha, mas presto ... en pujando mechas se akurta para matarse (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



226010

insidente m.

תקרית, ארוע

incident

i las sensia se reparten en tres partidas: la primera es la natural, ke trata en saver la naturaleza de los kuerpos i sus konplisiones i sus asidentes (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)



226300

inspirar v.

שאף רוח; השרה, נתן השראה

to respire; to inspire

Este penserio aze traer a la persona la temor del Kriador i le inspira el miedo de pasar sus komandos del espanto no sea ke se ensanye sovre el i lo apene por sus pekados (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

Alora responde el puevlo de Yisrael [...] ke sus komblezas i enemigas le inspiran el desguste i el dezespero de si para si (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



226350

instalarse v. refl.

התישב, השתקע, הסתדר

to settle

Emprimero se enstalo en Aleksandria en este lugar en el empesijo ya tuvo unos kuantos anyos de repozo, (El Gid,1967)



226820

intelektual adj.

אינטלקטואלי, שכלי, משכיל

intellectual

i la tersera es la divina i la andjelika ke es saver la divinidad del Sh.Yit. i de su Ley i el resto de las kozas intelektuales de la alma i del sezo i los kuerpos espirituales (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)



226860

intelijensia f.

שכל, בינה, מישכל, איטליגנציה

intelligence

El estudio ley kon el savio Rabi Yosef Migash, ke kedava enkantado de la intelijensa de su elevo (El Gid,1967)



226870

intelijente adj.

נבון, בעל שכל, פיקח, חכם, אינטליגנטי

intelligent

Pero kuando se ama una koza ke se tiene plazer de eya, komo kuando ama la persona a su ijo savio i intelijente i bien kumplido, es sin dubio una amor doblada, siendo es mesklada kon plazer ke resive de la koza. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



226950

intensión f.

כוונה

intention

save ke no fue nuestra intision de eskrivir kuentos ni konsejas, (Meam Loez Bereshit)

El ke le defende ke non djuge le responden ke su intesion es pasar ora i agudeser el sehel (Shevet musar, Const. 1740)

i la intension de todos estos pasukim ke trushe es para prevar ke la intension i el provecho ke se nos sige de las mitsvot de los korasones es ke sea el korason i la veluntad de dientro igual kon la mitsva (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)



227020

intentar v.

החל בביצוע, פתח בהליכים; כיוון

to start execution, to open proceedings; to direct

ke ansi meldar en su livro i intentarlo le sera segula grande (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



227110

interés m.

עניין; ריבית

interest; interest

atorgaron todos ke su djudezmo era de alma i de korason i no por algun interese, (Meam Loez Bereshit)



227180

interesarse v. refl.

התעניין, מצא עניין ב-; נטל חלק בעסק

to be interested, to find interest in; to take part in a business

nuestra istoria es de alta valor, si mos interesamos a eya, remarkamos los selebres savios del Talmud, los grandes savios dela Espanya, doktores en todas las sensias, filosofos, astronomos, poetas, ministros i ombres de estado ke azen la onor de nuestro puevlo (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

enkorajaremos nuestros ijos en sus estudios ebraikos i kada padre i madre tenemos el ovligo de interesarmos de mas serka konsernando esta kesion importante (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



227190

intereso cf. interés

No komo era antes en tiempo del reinado de Israel, ke la mas parte eran uno kontra otro i no kudiavan mas ke sus interesos personal. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



227980

intimo adj.

ידידותי, משפחתי, מקורב, אינטימי

intimate

kon el savio ribi Yosef Karo [...] se letreavan asta ke devinieron entimos (El gid, Istanbul 1967)



228530

inventado adj.

בדוי

invented

no entendash ke son kozas inventadas de mi kavesa segun mi pareser, (Meam Loez Bereshit)



228540

inventar v.

המציא, בדה, דמיין, זרק לחלל חידוש/הפתעה; עורר חשק, העלה רעיון

to invent

i les afiguravan ditas profetas una figura ke les inventava en su mahashava I dizian de este modo es la figura de dita estreya (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)



228650

investir v.

הכתיר, הסמיך, העניק סמכות

to crown, to authorize, to confer authority

el ken va detras de mujer, ke tiene mnncho aharayut ke se le enviste el yetser 'ha-ra (Meam Loez Bereshit)



228655

investirse v. refl.

התגלם, לבש דמות

to personified

un andjel de los sielos se envistio en figura de presona i les fue aziendo todos estos agravios (Meam Loez Bereshit)



228700

invierno m.

חורף

winter

I las noches del envierno ya se alevanta demadrugada, (Meam Loez Bereshit)

si le viene araz ke a ke sean las dos moradas una para invierno i otra para enverano (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



228820

inyán (ebr.) m.

עניין; מהות; נושא

interest; essence; topic

Los sinyores hahamim mos dotrinaron en inyanim de salir a kaminos (Menorat 'Hamaor, 1762)

i me enkomendo ke te de shalom de su parte, i ke te diga a ti, ke todo lo ke te dize a ti tu senyor haham [...] en el inyan de gilgul de tu neshama, todo es emet, i non te desfiuzies de nada, ke todo se afirmara (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



228850

inyorante/inyorente n.& adj.

בור, בער, עם הארץ, חסר ידע, אנאלפבית

ignorant

eso esta bien para kien no tiene sezo para alkansarlo por sezo, komo las mujeres i los ninyos i los ignorantes ke no tienen sezo (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)



228860

inyorar v.

לא ידע, התעלם

ignore

Ribi Menahem inyora en la existensia de los shedim , i no se kree en segulot o en la enfluensa de las estreyas ensima la persona (El gid, Istanbul 1967)



229050

ir v.

הלך, ניגש אל, ביקר; כלה; חלף (זמן); פועל עזר לציון הווה מתמשך/עתיד; התאים

to go, to approach, to visit; gone (time); auxiliary verb to indicate continuous present/future; to match

ke su kavod es de ir kon djente de onor; (Meam Loez Bereshit)



229380

ira f.

כעס, זעם, חימה, כעס גדול

rage, anger, great anger

Todo lugar ke toparesh sanya i ira ayi los danyadores estan aparejados para danyar (Shevet musar, Const. 1740)



229840

irse v. refl.

הלך לו, יצא, נסע; נעלם לו, עבר לו (זמן, מחלה וכו'); נפטר, מת

to go, to go out, to disappear, to pass (time, illness, etc.); to die

Alevantate i vate a Sefat, i seras li-kvurat Erets Israel, siendo tus dias seran pokos bar-minan (Shivhe 'ha-Ari, 1911)



230110

ishlear/ishleyar (t.) v.

פעל, עבד (על כלי או מכונה)

to operate, to work (on a tool or machine)

ke no ishlea kon me'hulim (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



230385

Israel m.

ישראל

Israel

de ke yeva a kamino de olvidarse la Ley de Yisrael, has ve-shalom. (Meam Loez Bereshit)



230400

israelita n.& adj.

יהודי

Jew, Jewish

I le paresio ke los djudios tienen ke gerrear kon el i tomarle la meluha i de esto se rekresio una sina grande kon la uma israelit (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



230555

istomhá (aram.) f.

קיבה, אסטומכא, אצטומכא

stomach

lo ke kome lo kome kon muncho sar se le aze tosigo, se le bozea ka istomha, le rekeman la sangre (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



230560

istoria f.

סיפור; היסטוריה, דברי הימים

a story; history, chronicles

nuestra istoria es de alta valor, si mos interesamos a eya, remarkamos los selebres savios del Talmud, los grandes savios dela Espanya, doktores en todas las sensias, filosofos, astronomos, poetas, ministros i ombres de estado ke azen la onor de nuestro puevlo (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

a este propozito un sujeto istoriko renkontraremos en nuestra istoria (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



230600

istóriko adj.

היסטורי

historic

a este propozito un sujeto istoriko renkontraremos en nuestra istoria (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



230620

isur (ebr.) m.

איסור

prohibition

los kavos savios del talmud desidaron ke en las kesiones ke estan desferensiados Rav i Shemuel, la idea de Rav deve ser akseptada en kesiones de Isur i eter, i la idea de Shemuel deve ser akseptada en kesiones djudisieras (El gid, Istanbul 1967)

ahuera de la fatiga i la kanseria, salen otros danyos, ke no manka en las vijitas agav de avlar salen algunas palavras de isur (Pele Yoets I, Viena 1870)



230675

Iyar (eb.)

אייר

Iyar

Ke alora fueron ovligados la famiya de Maymon de partir a Erets-Israel en el mez de Iyar del anyo 4925. (El Gid,1967)

en mez de Iyar entraron los felahim en Yerushalayim (Imre Bina, Belgrad 1837)



230685

iyun (ebr.) m.

עיון

consideration

un dia en su enbeleko en su iyun se asuvio al sitoh i estava dando voltas tanto fue enbeleko suyo (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



230790

izla f.

אי

an island

I entro en nave por ir a una de akeyas izlas, i ayo ayi varones avlantes en grego, i su boz oyia i a eyos non veia, i temio muncho de eyos. (Ben Gorion, 1743)



231200

jeneralmente adv.

באופן כללי

generally

Estamos jeneralmente entornados de tus enkomendansas relijiozas i de muchos akavidos ke resivimos sovre nozotros (M''L Kantar de los Kantares,1899)



231210

jenerasión f.

דור

generation

kon grande regreto, en nuestra kava jenerasion , la aplikasion de nuestra relijion esta en grande dekadensia (El gid, Istanbul 1967)

vo lo digo kon grande regreto ke neglijimos muncho nuestra lingua, tuvimos grande yerro, la nueva jenerasion prefero otras linguas sin pensar del todo a su lingua (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

primera desizion ke tomaron los governos aliados en los lugares ke okuparon fue de ensenyar relijion a la nueva jenerasion (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



231330

jeometría f.

גאומטריה

geometry

la segunda es la jeometria en la kual se konprende tanbien la estrolojia i la musika (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)



231890

kabalá (ebr.) f.

קבלה (תורת הסוד)

Kabbalah/cabala (Jewish mysticism)

Savresh ke segun nuestra verdadera tradision (kabala), el senyor del mundo fikso un tiempo ke vamos a ser regmidos de este galut, aunke no lo deskuvrio este tiempo a ningun savio ni profeta, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

se perfeksiono en la astronomia, matematik, filozofia i en los estudios sekretos de la kabala (El gid, Istanbul 1967)

I dito haham tenia sinko talmidim ke estavan kon el, meldando dia i noche, i eran prontos en la Kabala, (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

I enpues le rogaron al apifior a ke se desvajiara de el vikuah i los soltara, siendo los djidios non se uzaron a dar sovre kada koza prevas, otro ke en todo se valen kon la kabala ke tienen (Shevet Yeuda, Viena 1859)



232550

kada adj.

כל-

all-

Eya trusho una partida de etrogim i espartio uno a kada una de eyas (Meam Loez Bereshit)

I veresh de repartir la parasha en siete halakim i meldar un helek kada dia, (Meam Loez Bereshit)

I savresh ke la presona tiene 15 kostiyas por kada vanda. (Meam Loez Bereshit)

i vide ke eran asendientes el fuego ke se amata kada shabat, i vide una kaza entera de fuego i ashufre muncho (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

i en eskapando de kantar arrelumbrava el sol komo la primeria, i se ivan todos los djidios alegres kada uno a su lugar (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

i les dio a kada uno un livro ke ayi esta aklarado las kozas ke aprovecha por el vestido i loke les danya (Pele Yoets I, Viena 1870)



232760

kadena f.

שרשרת, שלשלת; שרשרת ארועים הקשורים זה בזה

chain; a chain of interrelated events

Viene de esto ke aborrese en su marido i la kadena kolgada en sus gargantas (Shevet musar, Const. 1740)

ke komo a el perro kudus ke modre kere atado kon kadenas ansi ke se rijga el padre kon su ijo (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



232900

kadir (t.) adj.

מסוגל

able

I miraron aki i aki, i no lo vieron. Se asentaron i yoraron, i no fueron kadir de avlar. (Leket 'ha Zo'har, 1855)

i el bien aventurado de el sinyor rav si sera kadir de tomar algun chibuk o alguna kyase de farfuri, koza de nada de valuta (Imre Bina, Belgrad 1837)

el kosho vido las frutas, kere komer, no es kadir de suvir al arvol (Pele Yoets I, Viena 1870)



233100

kaer/se cf. kayer/se

la una pared ke va para el kortijo estava kayida ke avia kaido del raash i el kortijo, la puerta ke tenia no tenia serradura mas ke una trankita (Amar Shelomo, 1864)

izo un raash muy fuerte koza ke el ke estava de una vanda kaiya por la otra (Imre Bina, Belgrad 1837)



233155

kafeshlik (t.) m.

גידור

fencing

mas adientro de la muraya avia un perde komo un kafishlik ke arrodeava todas las partes i era alto diez tefahim (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



233210

kafrar (ebr.) v.

כפר, חילל את השם; הפר, עבר על

to deny, to desecrate the name; to violate

siendo todo el ke atorga en la avoda zara i dize ke es vedra komo si kafrara en toda la Ley en todos los neviim i en todo lo ke enkomendaron los neviim (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

ke no aga komo algunos torpes i mankos de meoyos ke ay, ke si se entropeso o se kayo maldizen i kafran (Pele Yoets I, Viena 1870)



233580

ka'hal (ebr.) cf. kal

Siendo ke vine a el ka'hal i vide ke kada uno tienen livro en su mano, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Un dia, estando en el ka'hal el rav 'ha-Ari, avia un ombre musafir i un livro en su mano. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)



233680

kaído adj.

שנפל

who fell

la una pared ke va para el kortijo estava kayida ke avia kaido del raash i el kortijo, la puerta ke tenia no tenia serradura mas ke una trankita (Amar Shelomo, 1864)



233840

kaje adv.

כמעט, כאילו, כביכול

almost, as it were, so to speak

Arambam moro en Ako, kaji sesh mezes, i de ayi paso a Misrayim. (El Gid,1967)



234130

kal f.

סיד

lime

ansi las piedras del mizbeah tenian de ser muy lizas i inchian el kalup de estas piedras i kal i pez i plomo (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



234150

kal (ebr.) m.

בית כנסת (קהל)

synagogue

por ke avlastes en el ka'hal, ke es lugar santo, ke ayi esta la shehina? (Meam Loez Bereshit)

se asentan a avlar dientro del ka'hal uno kon otro komo ke estan dientro de sus kazas, (Meam Loez Bereshit)

I aun ke siente toda la parasha enel ka'hal de boka del hazan ke la melda enel Sefer Tora, (Meam Loez Bereshit)

Aviendo mortaldad en la sivdad no ebtre el ombre solo a el kal porke el malah amavet guadra ayi su espada (Menorat 'Hamaor, 1762)

i muncha djente deshan la de tefila en el kal (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

era su meldado en el kal grande muestro i meldavan kon el tres siras de talmidim i ijos de los gevirim de el dor (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



234215

kalabalik (t.) f.

צפיפות, התקהלות

crowding

se adjuntaron toda la djente del kazal a ver, vidi la kalabalik, me fui yo tambien a ver ke era (Mihtav Shelomo, 1855)



234470

kalavrina f.

פגר, גוויה, נבלה

carcass, corpse

ke manyana terna de ser mi kalavrina echada komo un perro (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



234520

kalayladear/kalaylear (t.) v.

ציפה בבדיל; הלחים באמצעות בדיל

to coat with tin; to solder using tin

un aktuendo ke ya lo dieron a kalayladar no ay menester de azerlo despues agala [...] (El gid, Istanbul 1967)



234640

kaldera f.

קדירה, סיר עמוק, קלחת

casserole, deep pot, cauldron

Las kalderas de komida ke no las entre ariento la Suka, si no ke eskudye afuera la Suka. (El Gid,1967)

Ke alimpie toda la kaza, ke frege todas las kalderas, ke aranje (duzeltmek) las kamas, ke ordene la meza [...] (El gid, Istanbul 1967)

ke las eche en atkuendos de baro i no en kalderas de kovre (El gid, Istanbul 1967)

ayi se arrapavan en akel dia i echavan los kaveyos en la lumbre debasho la kaldera (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



234730

kaldo m.

רוטב; מרק

sauce; soup

metia sevoyas o lo blanko de la prasa ke el kaldo es blanko (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



234830

kale (catal.) conj.

צריך ל-, יש צרך ל-

there is need to

si. padre no lo desha i le porfia muncho i lo akondjura ke le diga la verdad i kale ke le konte todo lo ke le izimos (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

No kale komer komo ahlates ni bever komo borrachones (El gid, Istanbul 1967)

el ke tiene muncho hamets i no lo puede likidarlo antes de pesah kale ke lo venda a un non djudio antes de pesah (El gid, Istanbul 1967)

I en primero se save komo kale ke sea la koza i denpues se mira los akontesimientos (Shevet Yeuda, Viena 1859)

Non ay safek ke lo ke dishites ke uno ke traye reaya kale ke akel maamar non arrieve otro perush (Shevet Yeuda, Viena 1859)

si es por mano de algun haham grande kale ke le de un yermilik [una lira] (Imre Bina, Belgrad 1837)

si es por mano de un talmid haham kale ke le de un medjit [bishlik] (Imre Bina, Belgrad 1837)



234840

kalé (t.) m./f.

מבצר, מצודה

fortress, citadel

ke todas las sivdades ke despues ke las prendieron kedaron sus kasteyaduras en sus lugares ke no kayeron sus kales kuando los prendieron (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

Giveon era sivdad muy enkastiliada ke sus kales eran de marmoles i tambien la djente ke en eya todos eran barraganes i enbezados a pelear (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

i todo Yerushalayim en un pedaso de yoro i esklamasion akarar ke los felahim ke estavan derredor del kale les paresio ke izieron lagum de adientro (Imre Bina, Belgrad 1837)



235040

kalem (t.) m.

קולמוס; עפרון; עט נובע; חרט; רישום חשבונאי בספרי הנה''ח

pen; pencil; fountain pen; stylus; accounting entry in the books of accounts

Mujeres o ombres no pueden enderechar sus parparos kon kalemiko en shabat (El gid, Istanbul 1967)



235110

kaler (catal.) v.

צריך, יש צרך, עליו ל-

there is a need, he must

ke kale ke este el padre kon el ijo en sira i ke no lo fie afilo del ojo a la seja (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



235260

kalidad/kalitá f.

איכות

quality

Sino ke para akeos ke deja ya arrivaron a un estudio alto de la ley, i esta firme en su relijion en sus kualidades, (El Gid,1967)

De esta kualita de shir son la mas parte de las shirot de nuestra santa ley (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

Esta kualita de shir es mas estimado de todos (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

malgrado ke yo no me apronti para una konferensia, ni ke posedo las kualidades de un konferansero fui enkorajado por mis kolegas para avlarvos una chika avla (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



235600

kalmarse v. refl.

נרגע, שקט

to relax

fue despues ke se kalmaron los reveyadores ke torno a Polonia (El gid, Istanbul 1967)



235780

kalorozo adj.

לוהט, חם, נלהב; לבבי, חמים

fiery, hot, enthusiastic; hearty, warm

izo un deskorso muy kalorozo (El gid, Istanbul 1967)



235960

kalsado m.

נעל, מנעל, מגף

shoe, boot

Ke ermozas son tus patadas mizmo kon kalsados, ija del djenero (ija de Avraam), (M''L Kantar de los Kantares,1899)



235980

kalsar v.

הנעיל (נעלים)

to put shoes on

El ke kalsa sus sapatos en siendo sus pies umidos (Menorat 'Hamaor, 1762)

si por ke eyos lo trusheron al mundo i lo krearon i lo vistieron i lo kalsaron i lo mantuvieron i penaron muncho kon el asta verlo mansevo kumplido (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



236150

kalup (t.) m.

צורה, תבנית, דפוס, דגם, אימום; אימום לגיהוץ התרבוש

shape, pattern; a mold for ironing the tarbush

ansi las piedras del mizbeah tenian de ser muy lizas i inchian el kalup de estas piedras i kal i pez i plomo (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

azian un kalup de unas tavlas muy grandes ke fueran de 32 pikos de largura i un piko de altura (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



236280

kama f.

מיטה, ערש, יצוע

bed

Non porna ningun gizado debasho de la kama o de el lecho (Shevet musar, Const. 1740)

I el guezmo de gan eden desendia de su kama i de su meza. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Sea mi kama kumplida delantre de ti (Tefilat kol Pe,1891)

i se muchiguara el rio de ranas i suviran del rio i entraran en tu kaza … i te daran muncho sar, i en la kamareta de tu yazer i sovre tu kama (Meam Loez Shemot I)

I ay ken dize ke las kamas eran lavradas kon plata ke esto es rikeza grande a azer el kampo de oro i la lavradura de plata (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I el asiento fue en kamas de oro i plata, kere dezir ke las kamas eran de seda estimada i por makates espandio telas de oro i los pies de la kama eran de plata (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

tanbien los malahim ke van kon el para konpanyarlo i guadrarlo lo van akavidando de la ora ke se alevanta de su kama (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



236410

kámara f.

חדר; תא, לשכה; בית הנבחרים

a room; cabin, chamber; House of Representatives

kon buenas kamaras kon ventanas para la mar (Meam Loez Bereshit)

i toda akeya kamara ke este muy limpia i bien asentada. (Meam Loez Bereshit)



236460

kamareta f.

חדר, חדר שינה

room, bedroom

deven los rejidores del lugar de tener unas kuantas kamaretas para los forasteros, (Meam Loez Bereshit)

La ora ke se fue el novio a su kamareta, le korio detras dito prove (Meam Loez Bereshit)

i se muchiguara el rio de ranas i suviran del rio i entraran en tu kaza … i te daran muncho sar, i en la kamareta de tu yazer i sovre tu kama (Meam Loez Shemot I)

de ayi avia una eskalera echa al karakol ke suvia al tejado de la kamareta de la tevila (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

en la otra kamareta avia un pozo ke sus aguas eran muy dulses i inchiyan agua de el para la djente de la azara (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

sovre el tejado de esta kamareta avia una tevila ke azia en eya tevila el koen gadol en dia de kipur (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



236550

kambiala (it.) f.

שטר חליפין; תעודת ביטוח, פוליסה

bill of exchange; insurance certificate, policy

ke non page pagamiento de polisas ke le viene ni ke achete kamialas porke tiene enojo kon otro (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



236570

kambio m.

חילוף, החלפה, חליפין, המרה (כסף); ריבית; מטבע זר; עמלת המרה

exchange, conversion, change (money); interest; foreign exchange; change fees

de avlar por el presio korriente i por los kamios (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



236800

kaminar v.

הלך, צעד, פסע, התהלך, טייל

to walk, to go

'Mas vale kaminar detras de un leon i no detras de mujer por la plasa''. (Meam Loez Bereshit)

por ke parte sera mijor kaminar: por tierra o par mar? (Meam Loez Bereshit)

sombayo unas kuantas presonas ke kaminaran kon el (Meam Loez Bereshit)

indo al otro mundo kaminara la tsedaka delantre de mi (Meam Loez Bereshit)

i el kaminava adelantre i eya detras; (Meam Loez Bereshit)

I entraron en una vega muy onda, i kaminaron en eya sinko dias. (Ben Gorion, 1743)

kijeron por aydear a los aznikos, i no kijeron kaminar, i los desharon ayi, ad ayom lo yaman akel lugar ''de los aznos''. (Leket 'ha Zo'har, 1855)

Ke ansi asegun ke va el molde kaminando sin azer un rijo kayam por todas las vandas, asegun ke lo dezimos kada dia, (Lel Shimurim, 1819)

I esto es tambien un doktrino para ken estava kaminando en kaminos tuertos i el Dio santo le ayudo i se repintio de su negro i torno a enkaminarse en buenos kaminos, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

I avia una kavesera redonda de oro en el asiento del rey i dita sia era de ruedas i charkes [...] segun la rueda del sat ke kamina de suyo (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

un dia kaminando por la kaye i no se akavido de apretar bien sus vistidos ensima para ke no se le viera el sako (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

ke no kite la presona de su tino los males ke pueden akonteser; siempre kale pensar ke todos los males kaminan por el mundo i pueden pasar por su kavesa (Pele Yoets I, Viena 1870)

se alevanta para kaminar. le dizen los malahim kontrapeza sendero de tu pie i todas tus karreras se konpornam (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

i por siba ke en los lugares ke kamini vidi sortas de djente ke enpesaron a goler kual koza de hohma (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



236970

kamino m.

דרך, נתיב, נתיבה, מסלול

road, path, route

Estando por kamino apozo la noche en un kazal. (Meam Loez Bereshit)

siendo esto asemeja a ken kere salir a kamino, (Meam Loez Bereshit)

de ke yeva a kamino de olvidarse la Ley de Yisrael, has ve-shalom. (Meam Loez Bereshit)

Los sinyores hahamim mos dotrinaron en inyanim de salir a kaminos (Menorat 'Hamaor, 1762)

Si demanda el goy: onde andas? Le anche el kamino (Menorat 'Hamaor, 1762)

Se metio a kamino para suvir a Sefat. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I fue de ayi kamino de dos dias i vino asta 'hare hosheh, i ayi non alumbra el sol de dia. (Ben Gorion, 1743)

I se alevanto de ayi por kamino de el dezierto el grande kon munchos moradores de akeya tierra, (Ben Gorion, 1743)

en kada kamino ke van los tsadikim, i ay entre eyos palavras de Ley, akeos tsadikim ke en gan eden vienen i kaminan kon eyos; (Leket 'ha Zo'har, 1855)

I esto es tambien un doktrino para ken estava kaminando en kaminos tuertos i el Dio santo le ayudo i se repintio de su negro i torno a enkaminarse en buenos kaminos, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

el malah avlo kon eyos i le disho a eyos ke le dio rijo ke la siervan de este modo i de este modo ke le dio el kamino de su servimiento de eya (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

i tomaron komania para el kamino, pan i agua ke no toko mujer. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

Les disho el haham: ''Si era ansi, esto aze: trokavos los vestidos i aze tevila i tres dias no tokesh mujer, i kada uno apareje para el kamino komania, i djuremos de no tornar en kaza asta azer venir al Mashiah(Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

ke si eskojes en el kamino de gan-eden suviras en grandeza i en sensia, koza ke non viene a kantidad (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

i venia de la parte de maarav por el kamino de el bet akeneset de la plasa; i estavan kantando un pizmon ermozo kon boz alta (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

despues se aparejaran delantre de ti dos kaminos: uno por gan-eden i otro por ge'hinam, i estonses la behira en tu mano (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

i el kamino de Yafo lo serraron ke no podia bolar pasharo,por ke no uviera molde de dar haber a el mishne (Imre Bina, Belgrad 1837)

el kuento del ke estava abashando ala nave i se le rompio el pie, kedo del kamino, despues vino haber ke se undio la nave (Pele Yoets I, Viena 1870)



237200

kamiza f.

כתונת, חולצה

shirt

vistia kamiza de chul ensima de sus karnes i el anteri ensima bien arrekojido ke no se le viera ni lo supieran la djente (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

i los basearon asta la kamiza i los desharon deznudos onbres i mujeres ? komo las hayot de el kanpo (Imre Bina, Belgrad 1837)



237530

kampo m.

שדה, אחו; אזור כפרי; מחנה

field, meadow; rural area; camp

I komo se ayegaron los fonsados para pelear, sakaron ditos varones de kovre en el kampo, (Ben Gorion, 1743)

esta uma se asemejaron a las alimanyas del kampo ke no tienen de menesrer komadre i ansi antes ke venga la komadre onde eyas, ya estan paridas (Meam Loez Shemot I)

maase en rav Nahman ke tenia un kanpo seko i tuerto i lo kijo enderecharlo bueno para ararlo i sembrarlo (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

Despues ansi yevaron mi alma [...] en un kampo ke enfrente de gan eden i en el arvoles de maneras de 'hadas porke tomemos golor buena por kitar el golor de el ashufre (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

i los basearon asta la kamiza i los desharon deznudos onbres i mujeres ? komo las hayot de el kanpo (Imre Bina, Belgrad 1837)



237810

kanat/kanaté(t.) m.

תריס, רפפה; מסגרת דלת/חלון/תריס

shutter, louver; door/window/shutter frame

la anchura de kada puerta era diez pikos i su altura vente pikos i todas tenian sus kanates (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

la puerta ? no tenia kanates sino un parohet tenia espandido en la puerta (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

i los kanates de adientro se avrian para adientro del 'hehal i kovijavan a sinko pikos de la pared de adientro (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



237920

kandela f.

נר

candle

el mayor de los bienes ke repartio el kriador yit. a sus siervos fue la sensia, ke eya es vida de su esprito i kandela de su sezo (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

el ben-adam ke kere alkansar mas grandeza se va mas presto porke la neshama es doma a la kandela de la lampa ke ensienden noche de shabat (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

sea mi kandela en tu mano ke es la Ley, i tu kandela ke es tu alma en mi mano (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



238030

kanderear (t.) v.

שכנע; פיתה; שִׁטָּה ב-

to convince, to seduce, to make a fool of

kon esto le venia kolay i no penava a las vezes para kanderear a el ben adam (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



238710

kansado adj.

עייף, יגע, לאה, חסר כוח, תשוש

tired, weary, powerless, exhausted

arrodeando por las kayes, asuve eskaleras i abasha eskaleras be-ofan ke kuando torna a kaza ya esta muerto kansado (Pele Yoets I, Viena 1870)



238750

kansarse v. refl.

התעייף, התייגע, נלאה

to get tired

Se kansa la boka por rekontar pezgor de su pekado i fortaleza de su danyo (Shevet musar, Const. 1740)



238790

kanseria /kansería f.

עייפות, לאות, רפיון, חולשה

fatigue, laxity, weakness

ahuera de la fatiga i la kanseria, salen otros danyos, ke no manka en las vijitas agav de avlar salen algunas palavras de isur (Pele Yoets I, Viena 1870)



238920

kantador/dera n.

זמר/ת

singer

no podia aver manko de dodje leviyim kantadores en el duhan kada dia, pero mas podia ser kuantos venian, i lo ke kantavan era kon la boka i no kon tanyeres (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



238940

kantar (1) m.

שיר, שירה

song, chanting

Ven a nos kon kantar i kon repozo, ke nos non keremos pelea, ke la gerra i la pelea a ti te konviene. (Ben Gorion, 1743)

I ansi denunsiare tu grandeza kon kantar (Tefilat kol Pe,1891)

Ma savresh ke en el tanyer i en el kantar no son todos los deot de la djente iguales ke lo ke agrada a uno no le plaze a otro (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



238980

kantar v.

שר, זימר

to sing

I fue dicho boz de tus profetas alsaran boz, a una kantaran, ke ojo kon ojo veran a tornar A' a Tsion. (Tefilat kol Pe, 1891)

Las montanyas i las kuestas van a kantar delantre de vozotros i todos los arvoles de el kampo daran palmas de la mucha alegria. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

i venia de la parte de maarav por el kamino de el bet akeneset de la plasa; i estavan kantando un pizmon ermozo kon boz alta (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

i en eskapando de kantar arrelumbrava el sol komo la primeria, i se ivan todos los djidios alegres kada uno a su lugar (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

tenemos gana de riir i de burlar i de komer i de bever i pasear i tanyer i de kantar i azer englendjes falsos (Imre Bina, Belgrad 1837)



239140

kántaro f.

כד

jug

En poner kapak suzio en boka de kantaro ke beven agua de el les trae aniyut (Menorat 'Hamaor, 1762)

I en la punta de la almenara avia un kantaro de oro yeno de azeite (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



239180

kantavlena f.

שריקה; חליל (לאדינו)

whistle; flute (Ladino)

i otros leviyim avian ke tanyian kon modos de tanyeres kon alaudes i ka(n)tavlenas i viguelas i tronpetas i retenyederas (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



239190

kante m.

שיר, לחן

song, melody

El segundo es una kompozision de unos versos kortos para ke sean leidos kon kante i kon boz savroza (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

i akel shir estava adjuntando kon unos haruzim traidos al pezo del kante (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



239250

kantidad/kantidá/kantitá f.

כמות, סך

quantity

Agora ba-avonot bario i asento i diskrepo el mundo en kantidad (Meam Loez Bereshit)

es menester ke se de akonoser la kantidad de su sensia, (Meam Loez Bereshit)

Beve del vino kantidad de 87 gramos, se lava sus manos (netila) i dize Amotsi i se asenta para komer. (El Gid,1967)

el era umilde en kantidad (El gid, Istanbul 1967)

la kantidad de azer la agala es de plonjar el aktuendo ariento la agua buyendo, i en vista kitarlo (El gid, Istanbul 1967)

ke si eskojes en el kamino de gan-eden suviras en grandeza i en sensia, koza ke non viene a kantidad (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

fue el esklavo i merko de akeyos aspros una vara para harvar a su senyor, si ay kantidad para las penas ke merese el esklavo el malo el este (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

se maraviavan de ver su hohma ke era sin kantidad i atorgavan en las vedrades (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

si es ke este barragan es patron de daat save su ereh i entiende ke aun ke el es muy barragan,? kon todo esto no se akomete a alevantar karga mas de su kantidad (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



239270

kantiga/kantika f.

שיר, זמר

song

se akavide el hazan i el mezamer i el maftir ke no kante kadish u-kedusha [...] en makam de kantiga de goyim (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



239320

kantigita f.

שיר קטן

a little song

en los dias ke es min 'ha-hiyuv de dizur 'halel, lo dize komo kantigita (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



239410

kantón m.

פינה, זווית, קרן זווית; קנטון

corner, angle; Canton

No ay ayi noche ke salvo todo luz ay en gan eden ochenta milarias de modos de arvoles en kada kanton (Shevet musar, Const. 1740)

ke non tome kaza en chikmas soka ni menos en algun kanton de kortijo (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



239440

kantonada f.

פינה, זווית, קרן זווית; פינת רחוב, פינת בית

corner, angle; street corner, house corner

Me yamo Shemaaya ben Susin .. en una kantonada i me disho por el pan i sal ke komites en mi kaza ke des edut komo me izo mi ijo murshe .. para ke diera kidushin a mi sovrina Simha (Yosef Mitrani responsa II, 1645)



239530

kanya f.

קנה; מקל

cane; stick

I sovre la kavesera de la sia avia almenara de oro bien aderesada kon todos sus aparejos i siete kanyas en eya (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

en ke te lo kontienes por tener esta grandeza? ke ven te amostrare a tu ija komo esta enterrada kon estera de kanyas (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

kayo pleito entre la mujer de este hasid i entre la madre de akea muchacha ke era enterrada kon estera de kanyas (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



239860

kap (t.) m.

בית קיבול, כלי קיבול

receptacle

todos los atkuendos (kap) ke son: payla, kuchiyos, mezikas, palos redondos, i semejantes no deven tener ningun burako o indriz (aralik) (El gid, Istanbul 1967)



239950

kapachidad/kapachitá (it.) f.

כשרון, כושר, כשירות, זריזות, מיומנות, יכולת; קיבולת

talent, fitness, aptitude, agility, skill, ability; capacity

El fue engrasiado de una memoria rara i de una grande kapachidad ke grasias a estos donos pudo posedar muncha sensia. (El Gid,1967)



240060

kapak (t.) m.

מכסה

cover

En poner kapak suzio en boka de kantaro ke beven agua de el les trae aniyut (Menorat 'Hamaor, 1762)



240130

kapán (t.) m.

מלכודת, פח; בהשאלה: תרמית, רמיה; שוק מקורה וצפוף (שלוניקי)

trap; (metaphorically:) fraud, deception; indoor and crowded market (Salonica)

Moshkas, bizbaz i semejantes no las puede apanyar en shabat. Tambien es defendido de meter ratonera (kapandja) o kura de tosigo (zehir) para apanyar ratones [...] (El gid, Istanbul 1967)



240220

kapará (ebr) f.

קרבן כפרה; כפרה; תרנגול כפרות

sacrifice of atonement; atonement; rooster of atonement

para ke akel tsaar les sea kapara del avon ke izieron kon Yosef. (Meam Loez Bereshit)

ke si tal tiene de tener su novio algun peligro ke vaya eya kapara por el (Meam Loez Bereshit)



240470

kapitala f.

עיר בירה

Capital

Tus ojos seran komo las albergas (grandes sisternas) de Heshbon, la kapitala del pais de Sihon, sovre la grande puerta ke pasavan por ayi muchedumbre de djente: (M''L Kantar de los Kantares,1899)



240580

kapítolo m.

פרק

chapter

kada kapitulo aparte, akojido de Gemara i midrashim i resto de livros de los savios grandes, (Meam Loez Bereshit)

Este mizmo pasuk ''shene shadayih'' se disho en kapitulo 4, ma ayi adjunto alkavo 'Los pasientes en los lirios' i aki no adjunto estos biervos. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



240670

kapo (it.) m.

ראש, מנהיג, מנהל, מדריך רוחני

head, leader, manager, spiritual guide

Los moradores del Cairo nominaron a Arambam kapo Rabino sovre eyos. (El Gid,1967)

Es solamente unos doktrinos morales ke van a tener menester los kapos del puevlo enbezar a sus fideles, ma no la baza de la emuna segun era antes, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Ke entonses era menester ke los kapos del puevlo izieran konoser al puevlo i les enbezaran la kreensa (emuna) en el Dio santo i poderozo, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

el era tambien el kapo relijiozo i prezidente del konsilio superior nombrado keneset agedola (El gid, Istanbul 1967)

paso ribi Yeuda por kapo de la nasion i prezidente de los sanidrin (El gid, Istanbul 1967)



241020

kara f.

פנים, פרצוף, קלסתר; לחיים; גפת הנעל (החלק העליון של הנעל)

face; cheeks; upper part of the shoe

i se le izo la kara amariya i muy flaka (Meam Loez Bereshit)

tu te averguensas de azerlo kon la kara deskovijada, (Meam Loez Bereshit)

tu te averguensas de azerlo kon la kara deskovijada, (Meam Loez Bereshit)

se atorvaron de sus fases de la verguensa ke les kayo la kara en la tierra. (Meam Loez Bereshit)

I era muy ermozo, ke su kara alumbrava komo la klaridad del sielo (Meam Loez Bereshit)

Ansi fue, ke vino en la ora ke disho el rav i komo entro, lo resivio kon buena kara, i le izo kavod grande (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Bolto el rav 'ha-Ari la kara i vido ke era ketivat yad, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I bolto Poros su kara para ver, i iriolo Aleksandros i lo mato, i enreino Aleksandros sovre toda su tierra. (Ben Gorion, 1743)

disho: ke a rav 'Hamnuna saba su luz de la Ley fuitesh zohe para veer kara kon kara, lo ke no meresi yo. (Leket 'ha Zo'har, 1855)

i mozotros kedaremos afuera afuera vazios de todo lo bueno ke de la ravia de esto ke le izimos a Yosef no mos podra ver mas en kara (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

solo de ver muestras karas los merkaderes konosen la mentira ke es muestro ermano (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

lo konosi si por filozomia de su kara, si por filozomia de su kuerpo (Yosef Mitrani responsa II, 1645)

i la buelta la pena de el ke non resive al musafir kon kara buena (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

Ke no venga alguno i danye i arranke alguna raiz, siendo le kosta kara i por esto serran la puerta de la guerta i no deshan entrar a ninguno (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

avrieron la fuesa i toparon muerto sano i izieron koraje i deskuvijaron la kara i vieron ke era muchacha i sus kolas sanas (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

los tres ya les demudo sus karas i ya se enpesaron a tenblar enteros i ir de aki para aki (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



241760

karakol (1) m.

שבלול, חילזון; קונכיה

snail; shell (of snail)

de ayi avia una eskalera echa al karakol ke suvia al tejado de la kamareta de la tevila (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



241790

karakter m.

אופי, צביון, טבע, מזג; אות/סימן כתיבה, סימני דפוס יצוקים

character

munchos no konosen mizmo las letras, los karakteres muestros (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



241860

karal (t.) m.

כמות, דרגה, מידה

quantity, rank, measure

I disho sekretos altos sovre estos, a karar ke kayeron rabi Elazar i rabi Aba delantre de el. (Leket 'ha Zo'har, 1855)

a ke karar ke el rey fue forsado de azerle un prezente tanbien tan bueno, asegun ke el servidor era meresien afuera de su paga ke tenia. (Lel Shimurim, 1819)

Ke tuvo de azer el Dio b''h despues ke le dio todo modo de rikeza, a ke karar ke no le mankava nada tanto en oro komo en plata i djoyas i revanyos de karneros i djuntas de vakas, asegun ke es savido? (Lel Shimurim, 1819)

Ke karar de sinea les entro (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

i no avia de los sinyores hahamim ke ivan, ke salieron abash kon eyos, a karal ke dia en dia iva mankando las yeshivot (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

En anyo de 5364, me hazini yo mezmo una hazinura muy fuerte, i estuve karal de vente i un dia sin ningun konsentimiento de todo punto (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

i de la shemata de los gritos no se podia estar, karar ke mos se enshugo la saliva de la boka (Imre Bina, Belgrad 1837)



242160

karavana f.

שיירה, אורחה

caravan

por kavod de Yosef ha-tsadik se le aparejo, dita karavana de sakos yenos de espesias, (Meam Loez Bereshit)

na esta karavana de yishmaelim merkaderes ke vienen de Gilad kon merkansia para ir a Mitsrayim (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)



242360

kardinal m.

קרדינל

Cardinal

I avian ayi 70 siyas para los senyores grandes, los yamados kardenales ve-obispos, ve-arsobispos, todos vestidos bigde zahav (Shevet Yeuda, Viena 1859)



242510

karestía f.

יוקר; בצורת, רעב

expensiveness; drought, hunger

Monbaz espartio su azienda en tiempo de karestiya (Meam Loez Bereshit)



242550

karga f.

משא, מטען, משקל, עומס; עול, נטל, מעמסה, חובה, שליחות

freight, cargo, weight, load; burden, duty, mission

esto asemeja a un barragan muy valiente ke es bastante kon su fuersa de alevantar dos kintales de karga (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

si es ke este barragan es patron de daat save su ereh i entiende ke aun ke el es muy barragan,? kon todo esto no se akomete a alevantar karga mas de su kantidad (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



242570

kargado adj.

עמוס, טעון; אחראי ל-, ממונה על; שתוי, שיכור

loaded; responsible for, in charge of; drunk

asegun el galeon ke esta muy kargado (Meam Loez Bereshit)

disheron: despues ke toda esta hohma ay en ti, i tu kargado detras de mozotros? (Leket 'ha Zo'har, 1855)

Disho el kiradji ke era kargado detras de eyos: ke es ''u-mikdashay tirau'' (Leket 'ha Zo'har, 1855)

el komerchero esta en geinam i su oreja tiene debasho del portal de la puerta ke toda la pezgadia la tiene kargada en su oreja (Meam Loez Shemot I)



242620

kargar v.

העמיס, הטעין, טען, שיגר חבילות; הטיל משימה

to load, to send packages; to assign a task

no es uzansa de los araveyidos de kargar otro ke pes i alkitran i kueros, (Meam Loez Bereshit)

I kargo su ropa i a sus ijos i a su mujer, i se fueron a Sefat, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

i me kative yo de ayi, i yo kargan los aznos. (Leket 'ha Zo'har, 1855)

Disho a eyos: no vos dishe ke el komando del Dio es asta ke viene el ke kargo los aznos? (Leket 'ha Zo'har, 1855)



242650

kargarse v. refl.

קיבל עליו, העמיס עליו

to take on, to burden oneself

el amal ke tiene la buena fuersa, asigun entra en la kaza del mitsri de vista se karga un sepet al onbro, la flor i la buena ropa (Imre Bina, Belgrad 1837)



242670

kargo m.

מטען; התחייבות, חובה

cargo; commitment, obligation

si ay Dio en los sielos, no tiene kargo en la djente, ni se le inporta de lo ke azen. (Meam Loez Bereshit)

Por esto tuvi kargo de avizar en kada koza de ken la deprendi. (Meam Loez Bereshit)

i por esto tuvi kargo de avizar en el kavo de la parasha en ke lugar viene la 'haftara, (Meam Loez Bereshit)

afilu ke el teva de la parra i la tierra ya es buena es menester ke el patron de la vinya tenga kargo de azer las mitsvot komo es su hehreah (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

siendo vimos ke ninguna mujer mos manda a yamar la ora de su parto por esto izimos este indjenio para ke salga la fama por la sivdad ke tenemos kargo de arregalar a las paridas (Meam Loez Shemot I)

Tenia su kargo de darle un antari i una djubika (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

I esto fue por amostrar al mundo ke les izo kavod demaziadamente siendo la regla de los rikos es apuntar i tener muncho kargo de sus guertas (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



242970

karishik (t.) adj.

מעורב; מבולבל, בלתי מסודר; מורכב מהרבה חלקים

mixed; confused, untidy; consists of many parts

Siendo las leyes de iruvim son muchas i komplikadas (karishik) es de akavidar a no vinir i pasar a este dover: de yevar i trayer alguna koza de un lugar prive a un lugar publiko (El gid, Istanbul 1967)



243090

karká (ebr.) m.

קרקע

ground

I la espandidura del karka fue de [...] piedras buenas de kristal i djoyas i diamantes en lugar de sheshos ke uzan a meter en los kortijos (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



243360

karne f.

בשר

meat

no basta kon sirkusir solo, ke sierto no es tan koza grande a kortar un pedasiko de karne, (Meam Loez Bereshit)

asegun komian los ko'hanim la karne del korban (Meam Loez Bereshit)

tierra amariya, ke de eya se krio la karne del puerpo. (Meam Loez Bereshit)

para ke no se askee de verla kriar de un pedaso de karne i no la podra ver. (Meam Loez Bereshit)

vistia kamiza de chul ensima de sus karnes i el anteri ensima bien arrekojido ke no se le viera ni lo supieran la djente (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



243600

karnero m.

כבש, איל

lamb, ram

Ansi es el hazir aun ke sus unyas komo el karnero siendo ke no grumiya es tame (Shevet musar, Const. 1740)

Ke tuvo de azer el Dio b''h despues ke le dio todo modo de rikeza, a ke karar ke no le mankava nada tanto en oro komo en plata i djoyas i revanyos de karneros i djuntas de vakas, asegun ke es savido? (Lel Shimurim, 1819)

i por la otra vanda trusho un karnero i lo puzo ayi i kontrapezo el karnero a toda akea djente (Meam Loez Shemot I)



243690

karo adj. & adv.

יקר; נדיר, בלתי מצוי; יקר ללב, יקיר; ביוקר

expensive; Rare, uncommon; Dear to the heart, dear; dearly

aun ke son de 'hagada, para el son muy karos i ondos, (Meam Loez Bereshit)

ke para la djente de estas partes de Turkia, i Anadol i Arabistan son muy karas i serradas, (Meam Loez Bereshit)

este titolo de ''Am 'ha-sefer'' en baldes no fue dado al puevlo djudio, la sensia djudia meresio este titolo ma le kosto muy karo (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



243790

karov (ebr.) m.

קרוב משפחה

relative

ke los muertos saven lo ke akontese entre los bivos i avlan unos kon otros inde mas kuando son kerovim (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



244090

karrera f.

מחצבה; דרך, נתיב, נתיבה, משעול; דרך חיים; שורה כתובה (ביד או בדפוס)

quarry; road, lane, path; way of life; written line (by hand or in print)

I fue dicho asetensiaras dichas i firmara a ti i sovre tus karreras esklaresio luz. (Tefilat kol Pe,1891)

kere dezir: i meldaras a tus ijos i avlaras en eyos (kon darles a entender o deklararles), tanto ke estes en tu kaza o por la karrera o en tu echar i alevantar; (Lel Shimurim, 1819)

va akorrido i asegido por kaminos i karreras azer djiros komo indjeniara kozas de kielipures (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

se alevanta para kaminar. le dizen los malahim kontrapeza sendero de tu pie i todas tus karreras se konpornam (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



244380

karta f.

גלויה, איגרת, מכתב; כרטיס; קלף משחק

postcard, letter; card; playing card

En lugar de travajar en la ley lo ke save .. enplea su zeman labatala en djugar tavle i kartas (Shevet musar, Const. 1740)

I enbiaronle hahamim kon kartas diziendole: si vernas a pelear kon nos otros, non tienes ningun provecho (Ben Gorion, 1743)

I oyo Poros el rey su fama, i le enbio karta diziendo: fuyete i vate de mi tierra, porke te matare kon espada. (Ben Gorion, 1743)

i la meta a su novia ke beva vino i burle kon eyos (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

i asemeja a un modo de djuego ke ay en kartas (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

akea propia karta ke eskrivio el sinyor rav la eskrive el djidio bayagi (Imre Bina, Belgrad 1837)



244760

karvonkal m.

כדכוד (אבן יקרה); פחמון; עפרון איפור

carbuncle; makeup pencil

Ke savresh ke la sia era de marfil i enkastonada de oro i piedras buenas i esmeraldas i karvonkal i djoyas presiadas (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



244990

kasha (1) f.

תיבה, ארגז, קופה, קופסא, מגירה

box, crate, cash register, drawer

Kuando avrio el rey la kasha i vido ke era yena de tierra, resivio muncha ravia (Meam Loez Bereshit)

i ay ken dize ke eya espandio su mano i se engrandesio su kovdo 60 pikos para ke alkansa a tomar la kasha del rio (Meam Loez Shemot I)



245140

kasher (ebr.) adj.

ישר, הגון; כשר

honest, decent; kosher

Israel no pekaron en este partikular ni komieron bishule goyim sino todo era komida kasher ke se traia kada uno de sus kazas (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

nos embezamos kualo nos es defendido, i kualo nos es permitido; lo enkonado i lo puro (temiz); en kualo semos ovligados, i en kualo semos examptados (muaf); lo ke es kasher i lo ke es taref. (El gid, Istanbul 1967)

el lenyo ke se topava en el guzano, si era en seko se alinpiava bien el lugar del guzano i era kasher (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



245190

kashika/kashitika f.

קופסא; קופת צדקה

box; charity box

todo el mundo se mantienen por zehut de Hanina mi ijo i Hanina mi ijo se mantiene kon una kashika de aharovas (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



245230

kashka f.

קליפה; תרמיל (של אפונה וכו')

shell, peel; pod (botany)

komo los poyikos ke denpues ke salen de la kashka no pueden tan presto bolar en el aver (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



245290

káshkara f.

קליפה (של פרי/ביצה/עץ)

a peel

El ke arraska su kavesa en kashkara de el datilar se le boltara su kara por atras (Menorat 'Hamaor, 1762)

El ke aze sus menesteres sovre rama de datilar o sovre su kashkara le viene ael dolor de kavesa (Menorat 'Hamaor, 1762)



245330

kashkaval (t.) m.

גבינת קשקבל

Kashkaval cheese

el ke solia fazer kezo i kashkavales en mi kaza i los traia a vender aki en Saloniki (Ma'harsha"h responsa III, 1730)



245810

kastanyado adj.

ערמוני

chestnut colored, dark brown

La seja ke era preta i avia entremedio kaveyos kastanyados (Yosef Mitrani responsa II, 1645)



245900

kastigar v.

ענש, העניש; ייסר, הוכיח

deves tu de kastigarlos ke no lo agan, porke es pekado grande. (Meam Loez Bereshit)

ke estonses esta azat […] para azer loke ke kere porke non ay ken lo kastige (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

Es el shir ke disho Moshe Rabenu alav 'ha-shalom el tiempo ke se iva espartir de este mundo i kijo kastigar i doktrinar a su puevlo Yisrael (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

i dito akojimiento de Israel izo Yeoshua por kastigarlos kon avlas razonavles por ke siervan a el Sh.Yit. kon emuna kumplida (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



245910

kastigerio m.

מוסר, תוכחה, עונש משמים

morale, rebuke, punishment from heaven

de esto prevaresh dotrino i kastigerio, (Meam Loez Bereshit)

I saveldo por seguro ke todos los dotrinos i kastigerios ke toparesh en este livro (Meam Loez Bereshit)

Alora izo su kastigerio en forma de shir (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

i afilu los kastigerios i dotrinos buenos ke mos anbezaron los sinyores hahamim, todo lo resivio Moshe Rabenu en Sinay (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

afilu los kastigerios i dotrinos buenos ke mos anbezaron los sinyores hahamim todos los resivio Moshe rabenu (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

trava en el kastigerio non afloshes, guardala ke eya tus vidas (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



246040

kat (t.) m.

שכבה; קומה בבניין; חליפת בגדים

layer; floor in building; a suit of clothes

mijor es ke se aga ropas medianas, dos kates (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



246170

katar v.

בחן, בדק; השקיף, הביט, שם לב

to examine, to check, to observe, to look, to notice

Konke viendo todas estas demostrasiones i saviendo todas estas verdaderias, por sierto ke kada uno katara muy bien en la orasion ke dize kada dia (Lel Shimurim, 1819)

Kata i mira nuestras ovras i nuestras buenas ideas de todas las klasas del puevlo i komparalas a las ovras de nuestros enemigos, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Ke la veluntad de el Sh.Yit. era ke les kataran kavod a sus servisiales ke estan parados delantre de eyos (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

kuando se desperta de manyana i va avrir sus ojos le dizen los malahim tus ojos a eskuentra kataran i tus parparos aderesaran eskuentra ti (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



246210

katares m. pl.

עינים

eyes

Por ayar grasia i sezo bueno en tus katares i en ojos de todos muestros veentes para tu sirvimiento (Tefilat kol Pe,1891)

I seamos onrados en tus katares i en ojos de todos muestros veentes (Tefilat kol Pe,1891)



246465

katirdjí (t.) m.

נהג פרדות

muleteer

este katirdji disho ke mataron a Kalifa (Amar Shelomo, 1864)



246470

kativado adj. & m.

שבוי

captive

I El tornara kon ti i te apiadara i te rekojera de entre todos los puevlos, de onde kere ke sea ke estes kativado; (M''L Kantar de los Kantares,1899)



246480

kativar v.

אסר, שבה

to capture, take prisoner

siendo el patron ke lo kativo, puede matarlo kon espada o de ambre, (Meam Loez Bereshit)



246490

kativarse v.

גלה

to exile

Todo ken se kativo, i tiene parientes rikos, tienen ovligo de rezgatarlo, (Meam Loez Bereshit)

i me kative yo de ayi, i yo kargan los aznos. (Leket 'ha Zo'har, 1855)

Eliau non puede ser ke lo diga, siendo Eliau vino muncho tiempo antes ke se kativaron los djidios, antes ke entraran los dos mil anyos trazeros (Shevet Yeuda, Viena 1859)



246500

kativerio m.

שבי, שביה, גלות, עבדות

captivity, exile,

por kavza de estas berahot es lo ke mos sostenemos en el kativerio (Meam Loez Bereshit)

Komo disho Yeshaaya el profeta: kuando vash a salir del kativerio, vash a salir kon alegria i kon paz i amor vash a ser yevados a vuestra tierra (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Segun dize: I sera kuando te arrivara todo lo ke te dishe i te toparas enpushado en el kativerio por tus pekados, alora tu tornaras a El i ovedeseras todos sus komandos (M''L Kantar de los Kantares,1899)

De esta sorte de poezia son los shirim de nuestros ilustres savios despues del kativerio (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

El puevlo de Yisrael viendose en kativerio aboresido i persekutido de muchos enemigos (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



246520

kativo (1) n.& adj.

אסיר, שבוי

captive, prisoner

el ke esta kativo su tsaar es muncho mas negro ke la muerte i ambre i resto de males, (Meam Loez Bereshit)



246750

kava (port.) f.

בור; קבר; מרתף; ה''בנק'' במשחק

pit; grave; basement; the "bank" in a game

I estavan desnudos en kavas de tierra. (Ben Gorion, 1743)



246780

kavakado adj.

חפור, חלול; רזה ומדולדל (ממחלה/סבל/מחסור)

dug, hollow; thin and depleted (from illness/suffering/deficiency)

Kere dezir parando mientes la persona [...] bushka azer todos sus komandos[...] no por ningun miedo ni espanto, otro ke por su amor ke lo tiene kavakado en su korason (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



246820

kavakar v.

חפר, עדר, כרה; ניקב, קדח; ירד לעומק

to dig, to shovel, to cut down; to drill; to go down deep

en loke enpesaron a kavakar el monturo oyeron gritos de debasho dela tierra (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



246940

kavalería f.

אבירות; חיל פרשים

chivalry; cavalry

Sos en mis ojos mas estimada de todas tus komblezas i te asemejo a la kavaya - kavayo embra - entre la kavaleria de Par'o[...]. (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



247000

kavaná (ebr.) f.

כוונה

intention, meaning

aun ke su kavana fue le-shem shamayim para ke los dotrine su padre, (Meam Loez Bereshit)

ke su kavana es le-shem shamayim i keren saver los komandos de la Ley. (Meam Loez Bereshit)

Lo mijor es, kuando esta tiempo enuvlado i pensando puede ser avra luvia, kuando aze Amotsi en la Suka ke tenga kavana ke puede eskapar la Seuda en kaza. (El Gid,1967)

ke tenga kavana en entinyendo el apio en el agro o en la agua i sal por la lichua ke va entinyir [...] (El gid, Istanbul 1967)



247030

kavané (t.) f.

בית קפה; מערכת כלי קפה

coffee shop; Coffee set

se asenta kon amigos en la kavane (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



247070

kavar v.

חפר, עדר

to dig, to shovel

Enkomendo ke kavaran pozos muy ondos (Shevet musar, Const. 1740)



247080

kavas (t.) m.

קוואס, שומר ראש

kawas, bodyguard

al segundo dia enbio kavases ande el rav (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



247095

kavayado adj.

רָכוּב

mounted

Un ombre era kavayado sovre su azno i kon sapatos en sus pies (Menorat 'Hamaor, 1762)



247110

kavayar v.

רכב, דהר על סוס

to ride

I kavayo en lugar de aguas de netila de la manyana (Menorat 'Hamaor, 1762)



247180

kavayo m.

סוס; קלף ה''נסיך''

horse; the "Prince" card

kon un kavayo muy valido i bien akomodado (Meam Loez Bereshit)

No seash komo el kavayo o el mulo ke non entiende por no saver en su entronpesa (Shevet musar, Const. 1740)

I se atristo Aleksandros por su kavayo muncho. (Ben Gorion, 1743)

Sos en mis ojos mas estimada de todas tus komblezas i te asemejo a la kavaya - kavayo embra - entre la kavaleria de Par'o[...]. (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

ala manyana la ora ke ya los kitaron para el din, en esto, vino Eliyau enbineado en kavayo en traje de un tatar (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

alos djidios ke los enbie asus kazas i ke los enbineen en kavayos i ke vaigan detras djente a konpanyarlos komo djente grande (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

i el rincho de su kavayo era ke estremesio ala shura entera ke estavan ayi para ver la vengansa (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

korriendo i su kirbach en mano harvando el kavayo ke korra (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



247270

kavdal m.

קרן, הון יסוד, כסף, נכסים, קפיטל; זרם מים, שטפון

principal, money, assets, capital; water flow, flood

siempre el kavdal de la tsedaka esta firme para olam ha-ba (Meam Loez Bereshit)

un ombre riko tenia una ija muy regalada ke no tenia mas kavdal ke eya (Meam Loez Bereshit)

porke todo el kavdal ke tenemos toda la Uma Yisreelit es esto. (Meam Loez Bereshit)



247275

kavdalisko adj.

בעל הון

capitalist

i se topan munchos ke no son kavdaliskos (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



247320

kavé (t.) m.

קפה

coffee

no puede komer ni bever antes ke diga tefila afilu salep o chay no puede bever otro ke kave davka (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

si kedo el telve destapado ke se pase sin bever kave (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

ke afilu ke es muy teraki ba-boker 'hashkem ke kere bever kave (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



247450

kaver v.

יכול להכנס (יש לו מקום); התאים

to have a seat/space; to match

kuanta mas los biervos del targum, ke no les kave en la boka. (Meam Loez Bereshit)



247540

kavesa f.

ראש

no puedo entender ke modo de lokura es esto ke te suvio en la kavesa, (Meam Loez Bereshit)

dos andjeles ke ay apropiados para esto ponen sus manos sovre su kavesa (Meam Loez Bereshit)

no entendash ke son kozas inventadas de mi kavesa segun mi pareser, (Meam Loez Bereshit)

I su kavesa se krio de la parte de la Tierra Santa; (Meam Loez Bereshit)

por esto nunka alevantan la kavesa i no paran mientes en el sielo i no avlan, (Meam Loez Bereshit)

El ke aze sus menesteres sovre rama de datilar o sovre su kashkara le viene ael dolor de kavesa (Menorat 'Hamaor, 1762)

El ke se peina su kavesa en seko sin echar un poko de agua antes de peinar (Menorat 'Hamaor, 1762)

I ayo mas ayi varones sin kavesa, i sus ojos i su boka en su pecho, i avlan en su lenguaje i su komida peshkados. (Ben Gorion, 1743)

I betoh de la pelea kayo Busefal, el kavayo de Aleksandros, ke asemeja su kavesa komo de buey, (Ben Gorion, 1743) betoh

Se estremesio rabi Shimeon i yoro, also sus manos sovre sus kavesas (Leket 'ha Zo'har, 1855)

ke todo el mundo dizen ke esklavo ke se vende en Mitsrayim mas no alvanta kavesa (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

Por esto lo mas mijor es akolantar i matar a Belshatsar por mi mano i yevare la kavesa de Belshatsar a Koresh (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Kuando los vido venir, alevanto su kavesa i disho a eyos: ''Venid, mis ijos bendichos de el Dio.(Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

es avon grande komo kuando avla entre tefilin de la mano al dela kavesa (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

i se aparesia una presona entero arrazgado i los kaveyos de su kavesa elguengos ke le tokavan asta los piezes (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

avia una mujer ke kontava ke en la ora ke estava darshando veia un pilar de fuego sovre mi kavesa, i Eliau ha-navi de parte de mi derecha, i kuando bitereava de darshar se espartian de mi (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

kon esto vinimos a ti kon aprimimiento de kavesa i bashura de boy i flakeza de fuersa por enmentar i despertar piadades (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)



248100

kavesal m.

כר, כרית

pillow

ke ayga en eyas kolchas i mantas i kavesales i menderes ke ninguno (Meam Loez Bereshit)



248130

kavesera f.

מראשות; מנהיג, ראש, ראש כנופיה, מנהיג המרד; ראשות; כותרת נייר מכתבים; כר

head-rest; leader, head, gang leader, rebel leader; leadership; stationery title; pillow

Sesenta malahim parados en kavesera de kada tsadik (Shevet musar, Const. 1740)

Ansi la providensia del Dio santo (la kavesera del puevlo de Israel) va ser pozada sovre ti i de eya pujara la santedad i onestedad en todas las klasas del puevlo, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

I avia una kavesera redonda de oro en el asiento del rey i dita sia era de ruedas i charkes [...] segun la rueda del sat ke kamina de suyo (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I sovre la kavesera de la sia avia almenara de oro bien aderesada kon todos sus aparejos i siete kanyas en eya (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

para ke no topen ke alavarsen diziendo vensimos kavesera grande de los djidios ke vieron en tu vensimiento i barragania grande (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



248220

kaveyo m.

שער

hair

no kave en pendola el shiur de la amistad ke le tenia; (Meam Loez Bereshit)

konpeso adovar su kaveyo amostrando su ermozura. (Meam Loez Bereshit)

se iva adovando su kaveyo i afeitandose (Meam Loez Bereshit)

I paso de ayi i enkontro kon un varon yeno de kaveyos grandes i penso por prenderlo i non pudo kon el (Ben Gorion, 1743)

ke tanto la peruka de tu kavesa, los nezirim (ke se deshavan los kaveyos largos) ke eran apartados de visios del mundo, tanto los rikos i kondes ke son vestidos de purpura (ke se aprovechan delos visios de este mundo), (M''L Kantar de los Kantares,1899)

la seja ke tenia preta i ancha i djunta una seja kon otra, ke pegava kaveyo de la una kon la otra (Yosef Mitrani responsa II, 1645)

La seja ke era preta i avia entremedio kaveyos kastanyados (Yosef Mitrani responsa II, 1645)

No se penyan los kaveos en shabat, ma kon furcha de pelos o de naylon spesialmente de shabat ya se puede enderechar los kaveos (El gid, Istanbul 1967)

i se aparesia una presona entero arrazgado i los kaveyos de su kavesa elguengos ke le tokavan asta los piezes (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

ayi se arrapavan en akel dia i echavan los kaveyos en la lumbre debasho la kaldera (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



248380

kavo m.

סוף, קץ, אחרית; קצה

end ; edge

i saviendo ke el kavo de la presona es de apartarse de este mundo (Meam Loez Bereshit)

i por esto tuvi kargo de avizar en el kavo de la parasha en ke lugar viene la 'haftara, (Meam Loez Bereshit)

de un kavo de mundo al otro; (Meam Loez Bereshit)

'Apiadate de mi, ke alkavo kavo tu ermano so. (Meam Loez Bereshit)

Grande es la pena de los reshaim gemurim despues de la muerte, ke no tiene kavo ni fin (Menorat 'Hamaor, 1762)

Su guezmo resiende de un kavo de el mundo asta el otro (Shevet musar, Const. 1740)

Si aunke seras esparzido en los kavos del mundo, de ayi te rekojera H' tu Dio, i de ayi te tomara i te ara traer a la tierra de tus padres (M''L Kantar de los Kantares,1899)

ke le de ronpida a su ijo ke no se uze a dezear lo ke ve ke no ay kavo (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

savresh ke mos kijo dar a entender el pasuk ke Ahashverosh enreino de un kavo de mundo asta otro, i todas las sivdades del mundo entero las sodjiguo (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

kon grande regreto, en nuestra kava jenerasion , la aplikasion de nuestra relijion esta en grande dekadensia (El gid, Istanbul 1967)

los kavos savios del talmud desidaron ke en las kesiones ke estan desferensiados Rav i Shemuel, la idea de Rav deve ser akseptada en kesiones de Isur i eter, i la idea de Shemuel deve ser akseptada en kesiones djudisieras (El gid, Istanbul 1967)

Ya tomates la manya de el djidio, ke kuando lo aferan por un kavo se fuye por el otro (Shevet Yeuda, Viena 1859)



248520

kavod/kavó/kavot (ebr.) m.

כבוד, יְקר, דרך ארץ

honor, respect, dignity

Ke siendo somos primos ermanos, no deskalia de su kavod, (Meam Loez Bereshit)

ke su kavod es de ir kon djente de onor; (Meam Loez Bereshit)

siendo el fue rasha ke se mato kon su mano, no merese ke le agan ningun kavod; (Meam Loez Bereshit)

Siendo ke tu marido me izo kavod i me kontento de su meza, le are esta mersed (Meam Loez Bereshit)

i le azen muncho kavod, (Meam Loez Bereshit)

De talamo a talamo ay estajo de anene kavod (Shevet musar, Const. 1740)

Kada tsadik tiene su talamo aparte asegun su kavod (Shevet musar, Const. 1740)

Ansi fue, ke vino en la ora ke disho el rav i komo entro, lo resivio kon buena kara, i le izo kavod grande (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Ke la veluntad de el Sh.Yit. era ke les kataran kavod a sus servisiales ke estan parados delantre de eyos (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

ke pekado izo mi haham ke se enterro kon bizayon, i ke zehut izo akel rasha de enterrarse kon tanto kavod? (Meam Loez Shemot I)

u-bifrat el kavod i la grandeza es un enbeleko (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

I esto fue por amostrar al mundo ke les izo kavod demaziadamente siendo la regla de los rikos es apuntar i tener muncho kargo de sus guertas (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Mia veluntad delantre del Dio ke apoze veluntad en echas de muestras manos i atorne el Sh.Yit. kon mozotros en este echo i mos ayude porke muestro mehuvan es por kavod del Sh.Yit. i su shehina ke esta en galut por muestros pekados. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

fui al otro dia torne a su kaza, i en lo ke me vido, presto se alevanto en pies i me izo kavod grande (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

enprezenteme por lo ke ayer no te ize kavod, ke no konosia el ereh de tu neshama (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

El apifior mos resivio kon muncho kavod, i envelunto por saver en ke sivdades es muestra estada (Shevet Yeuda, Viena 1859)

eyos se abaten i dizen: si ay mamon ay kavod, no ay mamon ay shidafon (Pele Yoets I, Viena 1870)



248720

kavza f.

סיבה, טעם, גורם, מניע, עילה, נימוק, עניין

cause

por kavza de estas berahot es lo ke mos sostenemos en el kativerio (Meam Loez Bereshit)

ya son 3 mansevos ke se mueren por mi kavza (Meam Loez Bereshit)

ke esto se yama rovar klaro i es kavza de trayer mabul a el mundo. (Meam Loez Bereshit)

lo mizmo lo akontesio a el rey Avimeleh por kavza de Sara se le serraron los ojos i la boka i la nariz i resto de lugares ke non podian tomar resfolgo tanto eyos tanto sus beemot (Meam Loez Shemot I)

Los enemigos de Yisrael - los antisemitas - se burlan kon menospresio de este puevlo no mas ke por kavza de su relijion (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

Por kavza ke en el bever kon kelim de oro ay segula buena para alegrar el korason i kitar las ansias [...] i es milizina buena para ken tiene holi de tikia (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Siendo ke la leshura de la sivdad kavza a alevantar el miedo del malhut, ke las sivdades ke son serka del malhut se espantan de el muncho lo kual en las sivdades mas leshanas se apoka su miedo (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



248780

kavzante adj.

אשם; גורם

guilty; causer

i kon esto el fue kavzante ke se sostuvo el mundo, (Meam Loez Bereshit)

I mas se les arroga a ke no sean kavzantes a ke se deklare el pasuk ke dize Shelomo ameleh a''h velo lahahamim lehem, (Lel Shimurim, 1819)

ke responderemos i ke diremos? ke el kavzante de todo esto fue el yetser a-ra ke mos kontruvia tambien los yisurin fuertes fue akompanyado a mozotros (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)



248790

kavzar v.

גרם, גרם ל-, הביא לידי

to cause

tanbien kavzaresh provecho a guestra alma, (Meam Loez Bereshit)

por esto rijo el Sh.-Yit. de no kriar la mujer de lugar ke le kavze ser muy mala (Meam Loez Bereshit)

sera sentidora de las avlas de la djente i kavzara pleito entre eyos (Meam Loez Bereshit)

por esto le plazio al Sh.-Yit. de kriarla de un lugar ke no le kavze tener tales manias negras. (Meam Loez Bereshit)

I dize la Gemara ke le demandaron a un savio ke koza le kavzo de alargar sus dias. (Meam Loez Bereshit)

i kavza ke le sale la boda por los ojos (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

El ke kavzara a baldar la fragua del bet amikdash sera derrokado el madero de su kaza i sera enforkado (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

si en beviendo le kavza alguna hazinura es patur (muaf) de bever (El gid, Istanbul 1967)

i todo esto se los kavza su mengua de no konoser el ereh de su daat i se tienen por pilosofim (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



248800

kavzo m.

מקרה, מאורע

case, event

ke es el kavzo ke kuantos buenos djudios yevan mala vida kon muncho tsaar? (Meam Loez Bereshit)

uzansa del mundo es de matarse uno al otro por 3 kavzos: (Meam Loez Bereshit)

I no aga kavzo del ashugar i de los kontantes, ke todo es patranyas, (Meam Loez Bereshit)

Por todos estos kavzos kovdisio mi alma de endjeniar un remedio bueno i kontinavle (Meam Loez Bereshit)

i ansi digo ke si a kavzo en algun tiempo kijere alguna presona tornar a estampar este livro (Meam Loez Bereshit)

i por este kavzo akonanti a eskrivir los dinim de nida en la parasha de Bereshit, (Meam Loez Bereshit)

ke es el kavzo ke le avlo el Sh.-Yit. kon sifras de no avizarle en kuala montanya devia de ir? (Meam Loez Bereshit)

siendo dezde ke niftar Yosef a-tsadik se avian baldado Israel de afirmar la mitsva de berit mila ke esto fue uno de los kavzos del galut de Mitsrayim (Meam Loez Shemot I)

i si el moso no fuera platike en el kavzo no tuviera tanta pena (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

ke ternesh ke demandar ke es el kavzo ke en esta masehta de Avot mos dize ke Moshe resivio la Ley i la fue entregado de dor a dor (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



248920

kayado adj.

שקט, דומם, שותק; שתקן

quiet, still, silent; silent person

Mijor es loko kayado mas ke haham avlador (Shevet musar, Const. 1740)

estavos kayados metevos de enfrente i yo pensare a djirar la koza en modo ke no entiendan i se los vendere (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)



248970

kayam (ebr.) adj.

קבוע, יציב, איתן

steady, stable, solid

Ke ansi asegun ke va el molde kaminando sin azer un rijo kayam por todas las vandas, asegun ke lo dezimos kada dia, (Lel Shimurim, 1819)



249050

kaye f.

רחוב; דרך, שביל

street; road, path

avia otro sitoh enfrente i la kaye estava estajo entre uno a otro i en metiendo sus pies iva kayer (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

un dia kaminando por la kaye i no se akavido de apretar bien sus vistidos ensima para ke no se le viera el sako (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

dio la setensia ke lo enforkaran, en su punto le echaron la kuedra en la garganta por dolashearlo por las kayes i por las plasas (Imre Bina, Belgrad 1837)

arrodeando por las kayes, asuve eskaleras i abasha eskaleras be-ofan ke kuando torna a kaza ya esta muerto kansado (Pele Yoets I, Viena 1870)



249150

kayentar v.

חימם, הסיק

to heat

Por kayentar el yoro i muchiguar el esped (Menorat 'Hamaor, 1762)



249170

kayentarse v. refl.

התחמם

to warm oneself, to warm up

si el ke esta finyendo la masa se les kaentaron sus manos kale ke se las yele para kontinuar su lavora (El gid, Istanbul 1967)



249180

kayente adj.

חם, שיש לו חום, קודח, לוהט

hot, feverish

si el klima (iklim) esta kaente, ke poze las aguas en el bodrum ke es lugar yelado (El gid, Istanbul 1967)



249250

kayentura f.

חום, חום גבוה

heat, high fever

se tiro de mi la kayentura i tornaron todas mis fuersas en mi lugar, afuera de la vista ke me kedo aharvada, ke restaron mis ojos eskuros fin de siete dias (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



249310

kayer/se v./v.refl.

נפל; חל, ארע

to fall; to fall on, to occur

se atorvaron de sus fases de la verguensa ke les kayo la kara en la tierra. (Meam Loez Bereshit)

Lo ke vierten un poko de aguas en tierra antes de bever de el djarro es porke kaigan si es ke ay algunas pajikas (Menorat 'Hamaor, 1762)

Mos kayo la korona de nuestra kavesa i la Shehina santa esta en galut (Shevet musar, Const. 1740)

I betoh de la pelea kayo Busefal, el kavayo de Aleksandros, ke asemeja su kavesa komo de buey, (Ben Gorion, 1743)

I disho sekretos altos sovre estos, a karar ke kayeron rabi Elazar i rabi Aba delantre de el. (Leket 'ha Zo'har, 1855)

porke vide en mi sivdad munchos ke porke kayeron de sus aziendas i kedaron devdores i se dezesperaron la salvasion del Sh.Yit. i se mataron a si mizzmos [...] i se entosegaron (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

ke todas las sivdades ke despues ke las prendieron kedaron sus kasteyaduras en sus lugares ke no kayeron sus kales kuando los prendieron (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

kayo pleito entre la mujer de este hasid i entre la madre de akea muchacha ke era enterrada kon estera de kanyas (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

echemos goral a ken le kaye el goral ke se yeve el musafir a su kaza (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

a punto se avrio la tierra i kayeron eyos i sus livros abasho no kedo de eyos ninguna senyal de eyos (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

avia otro sitoh enfrente i la kaye estava estajo entre uno a otro i en metiendo sus pies iva kayer (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

Kada uno mire de enreziar a su haver kon muncho repozo a ke non se kaiga en lo ke avla (Shevet Yeuda, Viena 1859)

ke no aga komo algunos torpes i mankos de meoyos ke ay, ke si se entropeso o se kayo maldizen i kafran (Pele Yoets I, Viena 1870)

mashal a un ombre ke kayo a la mar, vino el marinero i lo echo una kuerda ke estava la una punta en su mano (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



249450

kayik (t.) m.

בוצית, סירה, קייאק

kayak, canoe

estando en las oras trusho un kaikchi goy un muerto arrastando por la mar atado kon una kuedra en el kaik (Bene Avraam, 1773)



249460

kayikchí/kayikdjí m.

בעל הבוצית, בעל הסירה, שייט

owner of the canoe; rower

estando en las oras trusho un kaikchi goy un muerto arrastando por la mar atado kon una kuedra en el kaik (Bene Avraam, 1773)



249630

kaza f.

בית, דירה; חדר

house, apartment; a room

siendo se vido Yosef rejidor i patron de la kaza, (Meam Loez Bereshit)

fue rejido esto para ke lo echara Potifar de su kaza, (Meam Loez Bereshit)

U-vi-frat algunos viejos o dolientes ke estan enserrados en kaza (Meam Loez Bereshit)

I se krio tambien de la tierra propia ke en eya se fraguo la Kaza Santa. (Meam Loez Bereshit)

una de las kozas buenas ke tenia es ke nunka eskatimo kon la djente de su kaza (Meam Loez Bereshit)

Rava en aviendo mortaldad serrava las ventanas de su kaza (Menorat 'Hamaor, 1762)

Non eche el ombre miedo demaziado entre su kaza (Shevet musar, Const. 1740)

Bendizeme kon la paz i sekutaras a mi i a toda djente de mi kaza i a todo tu puevlo kaza de Israel por vidas buenas i por paz (Tefilat kol Pe,1891)

Ma kon todo esto se konto komo ke komieran bishule goyim por ser ke estavan en la kaza del goy (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

echemos goral a ken le kaye el goral ke se yeve el musafir a su kaza (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

i fueron a su kaza i vieron la amargura i los yoros grandes (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



249890

kazado adj.

נשוי; ממולא (נאמר על פרי)

married; stuffed (said about fruit)

Siendo ainda estava kazado kon Vashti i por esto no pudo entender la soltura de ditas avlas (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



249970

kazal (port.) m.

עיירה, כפר

little town, village

Estando por kamino apozo la noche en un kazal. (Meam Loez Bereshit)

a la tornada paso por dito kazal (Meam Loez Bereshit)

el arkadash tuyo .. lo mato un krisiano del kazal (Avodat 'hashem.1893)

I le disheron ke yom sheni fue a su kazal de eyos i ayi durmio (Yosef Mitrani responsa II, 1645)

es de Yavne, el chiko kazal, ke Israel empeso de nuevo a enfloreser, la sensia empeso a dezvelopar, i de akel tiempo endelantre malgrado la sufriensas del galut, grasias a su livro Israel bivio i kontinuara a bivir (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



250000

kazaliko (port.) m.

כפר קטן, עיירה

little town, little village

en akel momento, el penso salvar a lo manko el livro, la relijion. El topo el remedio de salir de Yerushlayim i de aderesarse direktamente al emperador demandandole la otorizasion de avrir una eskola en Yavne, un kazaliko serka de Yerushalayim (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



250020

kazalino (port.) m.& adj.

איכר, כפרי, בן כפר, תושב כפר, פרובינציאלי

peasant, rural, rural resident, provincial

I le disho de suyo sin el favlarle nada ke kulpan los kazalinos en esto (Yosef Mitrani responsa II, 1645)



250060

kazamiento m.

חתונה, נִשואים, כלולות

marriage, wedding

i el ken pensa en esto no tiene 'hatslaha i akel kazamiento no sale a bien. (Meam Loez Bereshit)

no es razon de pensar en kazamiento. (Meam Loez Bereshit)



250120

kazar v.

חיתן, השיא; התחתן, נישא; מילא (הכין מְמֻלָּאִים)

to marry off, to get married; to stuff

I todos los mansevos antes de kazar tienen ovligo de saver estos dinim (Meam Loez Bereshit)

es ovligo de azer modo de kazar de 18 anyos. (Meam Loez Bereshit)

I si kaza siendo de 13 anyos djustos sera muncho mijor, (Meam Loez Bereshit)

la kazo tres vezes kon mansevos muy estimados (Meam Loez Bereshit)

Goy ke aze algun konbite por algun achake de boda ke kazo al ijo i konbido a los djudios de la sivdad, aunke komen i beven kada uno de lo suyo i sus servisiales sirviendo delantre de eyos kon todo esto es pekado (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

asegun vimos en Avraham ke kuando iva a degoyar a su ijo se iva kon mucha alegria komo ke iva a kazarlo (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



250140

kazarse v. refl.

התחתן, נישא

to get married

I siendo vido ke su maaraha era negra, no kijo mas kazarse (Meam Loez Bereshit)



250790

kedar v.

נשאר, נותר; חדל, הפסיק; עצר

to remain; to cease; to stop

kon todo esto no les kedo valor de verlo, (Meam Loez Bereshit)

I de muncha angustia ke se tomo, se kedo adormesido. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Si estava komiendo en la Suka i empesaron a abashar luvias, i se fue a kaza i despues kedaron las luvias, no es ovligado de ir de nuevo a la Suka, (El Gid,1967)

i mozotros kedaremos afuera afuera vazios de todo lo bueno ke de la ravia de esto ke le izimos a Yosef no mos podra ver mas en kara (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

porke vide en mi sivdad munchos ke porke kayeron de sus aziendas i kedaron devdores i se dezesperaron la salvasion del Sh.Yit. i se mataron a si mizzmos [...] i se entosegaron (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

ke kedo auzado en muestras bokas del tiempo de Yeoshua por dezir por dezonra: makedanos (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

A lo manko kale ke kede la koza dekolgada ni komo uno ni komo otro (Shevet Yeuda, Viena 1859)

I se djuntaron en una todos los sheluhim, i kedaron entre eyos ke Don Vidal Benveniste ke sea el avlador delantre el apifior, por razon ke era haham en todas las hohmot i savia bien la lengua latina (Shevet Yeuda, Viena 1859)

en un punto se deroko Tsefat entero ke no kedo ni una pared por siman (Imre Bina, Belgrad 1837)



250940

kedarse v. refl.

חנה; נשאר, נותר, שהה; נעצר, חדל לנוע

to camp; to remain, to stay; to stop, to stop moving

Los shevatim se kedaron mirando por las 4 partes del palasio a ver su venida; (Meam Loez Bereshit)

se kedo akeya noche durmiendo kon amargura i muerto de ambre. (Meam Loez Bereshit)

i siendo no entiende nada, se keda dormido. (Meam Loez Bereshit)



250975

Kidush (ebr.) m.

קידוש

Kiddush

Los 5 dias de medianos no dize Kidush ni Sheeheyanu ma dize la beraha de ''Lishev Basuka''. (El Gid,1967)



250990

kedushá (ebr.) f.

קדושה

holiness

porke la kedusha de Avra'ham, Yits.hak ve-Yaakov esta apegada kon eyos. (Meam Loez Bereshit)

Disheron a el: esto es kedushat ha-shabat. (Leket 'ha Zo'har, 1855)

I Vinieron ande el haham i lo toparon ke el haham estava solo en el bet 'ha-midrash, meldando kon muncha kedusha i taora [puri?kasion] kon la kavesa entre sus piernas. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)



251030

kefí (ebr.) prep.

כפי, בהתאם ל-, כמו

as, according to

Kefi de este maamar es ke en los dos mil anyos trazeros ya viene el mashiah (Shevet Yeuda, Viena 1859)



251140

keilá (ebr.) f.

בית כנסת; קהילה

synagogue; community

paso a la tribuna de la grande keila i izo un sermon ke enkanto a toda la asistensia (El gid, Istanbul 1967)

la lingua ebrea no deve de seer mas solo la lingua dela keila, azemos yamar a nuestra manseves de embezarsen el ebreo komo preferan a embezarsen otras linguas (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

afilu se alevanto i no alkansa ala keila para dizir tefila be-tsibur kon todo esto no es lisensiado de dizir tefila en kaza (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

Savresh ke los sheluhim de las kehilot arrivaron aki en primo de el mez yanuar (Shevet Yeuda, Viena 1859)



251165

kek (t.) m.

עוגה

cake

Si estava komiendo pat - bekisnin ke es (kek, borekas, biskochos) i se le avio la gana i komio bastante i se arto, enstonses a la fin dira birkat amazon (El gid, Istanbul 1967)



251190

kelal (ebr.) m.

כלל

rule

El kelal es ke en kada tiempo de los dorot pasados, (Meam Loez Bereshit)

si ve a un buen djidio apegado kon la ley i kon el djudezmo se zifklenea de el i se burla de el i lo tiene en kelal de bestia (Imre Bina, Belgrad 1837)

i mos enkomendo sheshentos i treze mitsvot kon todos sus kelalim i sus peratim i todas las palavras de avotenu z"l (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

i mos komendo sheshentos i treze mitsvot kon todos sus kelalim i sus peratim (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

si es ke akometeran tal koza be-emet ke ya salieron de kelal de djente i sierto son mas negros ke las beemot (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



251270

kelí (ebr.) m.

כלי, מכשיר

tool, device

Komo los kelim de tiesto ke non tienen remedio son las neshamot ke se enlodan kon malos deot (Shevet musar, Const. 1740)

un keli ke tiene eskrito sovre el nomre de el shem lo kortara el lugar ke esta eskrito el nombre de el shem i lo metera en geniza (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

I la regla de los reyes es ke no entran ningun keli en el palasio sino es menester ke vaya el rey kon sus pies a azer sus menesteres (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Kada keli se demudava i se azia de munchas sortes porke era burmali i un keli aprovechava para munchas melahot komo salero i platiko i djarro (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Por kavza ke en el bever kon kelim de oro ay segula buena para alegrar el korason i kitar las ansias [...] i es milizina buena para ken tiene holi de tikia (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Por pekado ke esbivlo los kelim del bet amikdash (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



251280

kelipa (ebr.) f.

קליפה; אשה קלת דעת, אשה מרשעת, קלאפטע

a peel; a frivolous woman, a wicked woman

todos estos modos de danyadores negros los abasho a eyos al burako de el teom grande, i ata el hamor ke es kelipa gedola (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

estos son 3 kelipot abasharon a enbatakar la sivdad i ninguno puede ir ande esta djente (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



251430

kemán/kemané (t.) m.

כינור

violin

vienen goyim kon sus mujeres i keimanes i azen bailes (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

a no traer enel mishte algun kieman para ke tanyeran (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

Savresh ke el tanye del keman i la muzika es koza ke se espasia el korason del ombre i le plaze muncho (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



251470

kemar v.

שרף, הבעיר, הדליק, העלה באש

to burn, to light, to set on fire

I veian ayi gayinas komo las nuestras, i ken se ayegava por kojerlas le echavan flama de sus kuerpos i lo kemavan. (Ben Gorion, 1743)

todo modo de eskritura de Ley es asur de kemarlos i depedrerlos kon la mano i ken tal aze lo harvaran bet din makat mardut ke es harvarlo sin taksa (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

ademenester eskombrarla asta ke no kede raiz de eya i lo mizmo un arvol de Ashera ke es el din ke lo kemen (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

un orno ke keren azerlo para pesah, deven emprimero kemarlo kon grande fuego asta ke salte senteas (El gid, Istanbul 1967)



251550

kemarse v. refl.

נכווה; חש להט;איבד ביתו/עסקו בשרפה; אכל עצמו, התחרט

to be scalded; to lose his home/business in a fire; to eat himself, to regret

Despues de 12 mezes su guf se atema i sus almas se les kema (Menorat 'Hamaor, 1762)

I las hayot viendo ditos varones ke non se meneavan, korrieron por modrerlos i se kemavan sus bokas de la lumbre, i fuyian de el fonsado. (Ben Gorion, 1743)

presto va trae la pala ke ya se va kemar tu pan en el orno (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

no sea ke se keme en sus brazas de eyos i sera deztirado de vidas de olam aba (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



251610

kemeá/kemiá (ebr.) f.

קמע; סגולה

amulet; charm

Alevantemos las aldas i fuyiremos de aki por ke no mos mate la kamea (Menorat 'Hamaor, 1762)



251660

kemur (t.) m.

גחלים בוערות; פחם

burning coals; coal

ke ay djente, de mas mujeres, ke komen greda i ay ken kome kiemur i ay ken kome tierra (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



251670

ken? pron. interog.

מי?

who?

Disheron a el: ken sos tu? Disho a eyos: no demandesh, (Leket 'ha Zo'har, 1855)



251680

ken pron.

מי ש-, ש-, אשר, ה-

who

ke ansi mos ovliga la Ley de dizir la koza de nombrado de ken la disho, (Meam Loez Bereshit)

non se mira el hizmet, se mira ken la izo (Imre Bina, Belgrad 1837)



251730

kenar (t.) m.

חוף, גדה; שפה, קצה, שוליים; פינה

shore, beach, bank; rim, edge, margin; corner

bueno es si la aze la yeshiva apartada de la morada en algun kyenar de el kortijo (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



251900

kepí (fr.) m.

כומתה, כובע צבאי, כומתת תלמיד בי''ס

beret, military hat, school student beret

lo vido muerto matado vestido kon un kiepi (Ma'harsha"h responsa III, 1730)



251960

kerensia f.

חיבה, אהדה, אהבה, רוך, חסד

affection, sympathy, love, tenderness, kindness

Ke tus amores i kerensias me son mejores ke todos los visios i pasa-tiempos i brevajes savrozos komo el vino (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

enpero savresh ke esto es de kerensia grande ke tiene el Sh.Yit. kon Israel (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



252000

kerer v.

רצה, חפץ; אהב, חיבב, אהד

to want, to desire; to love, to like, to sympathize

i todo este din es en Erets Israel ke keremos ke este limpia de todo modo de enkonamiento i las umot ke eran moradores de Erets Israel estavan enbatakados muncho detras de server avoda zara (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

en akeya ora disho: Eliyau, le keremos mos verna en esta ora, i apunto le aparesio delantre de el i le dio shalom (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

me disheron ke non tengo lisensia de suvir i veer en ninguna morada de el palasio i non kere dicho en este lugar (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

komo akomete el basar va-dam ke es gota fedionda ke no save lo ke tiene ensima de su techo a kerer alkansar a saver su hohma (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



252120

keresté(t.) m.

קורות עץ, עצה (חומר עץ)

wood beams,

ke non frague de el todo avne gazit ke es binyan komo grota i de madero ke es kiereste (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



252200

kerido adj.

יקיר, יקר, אהוב

dear, beloved

Agora mis ermanos estremesedvos por vuestros keridos ijos, enfortesedvos por vuestras kriaturas, apiadadvos i esforsadvos sovre esto. (Lel Shimurim, 1819)

Azed aki un poko atansion, keridos lektores. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



252280

kerpich (t.) m.

לבנה לא שרופה

unburned brick

ke deshe ama al ama i de kerpich sin sovadearlo sova buena (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



252320

kesat (t.) m.

עונת השפל במסחר, תקופה ירודה בעסקים, מחסור

downturn in trade, poor period in business, shortage

kuando se le troka a el ben adam el matsav ke esta kiesat i no esta de kief (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



252350

kesha f.

תלונה, תרעומת, קובלנה

complaint, resentment

tanbien por muncho ke kere salir de hova kon todos se le fuye alguno del tino i viene a keshas i 'hakpadot (Pele Yoets I, Viena 1870)



252430

kesharse v. refl.

התאונן, התלונן, קבל, העלה האשמות כנגד; נאנח, התאנח

to complain, to raise accusations against; , to sigh

i no avlo del todo ni se kesho de las 'havtahot del Sh.-Yit., (Meam Loez Bereshit)

I bihlal se akesho don Vidal por lo ke disho Jeronimo ke kijo dezir ke si non eskuchan, seran afinados (Shevet Yeuda, Viena 1859)



252540

kesión cf. kestión

los kavos savios del talmud desidaron ke en las kesiones ke estan desferensiados Rav i Shemuel, la idea de Rav deve ser akseptada en kesiones de Isur i eter, i la idea de Shemuel deve ser akseptada en kesiones djudisieras (El gid, Istanbul 1967)



252600

kestión f.

שאלה

a question

Esta sorte de shirim se kompoze la mas parte de unos versos de 5 o 6 biervos pero simplemente sovre unas kuestiones altas i endjelikadas (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

enkorajaremos nuestros ijos en sus estudios ebraikos i kada padre i madre tenemos el ovligo de interesarmos de mas serka konsernando esta kesion importante (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



252680

ketén (t.) m.

פשתן, פשתה

linen

el sembrava (ekmek) lino, del keten ke kresio azia redes i kon las redes (ag) kasava siervos i los siervos (geyik) los degoyava , la karne la dava a komer a guerfanos, i el kuero lo azia purgamino (El gid, Istanbul 1967)



252705

ketivá (ebr.) f. (pl. ketivót)

כתב, כתב יד

script, manuscript

I topamos en las ketivot [eskrituras] del rav 'ha-Ar''i z''l ke dito Yosef por el pekado ke se sirvio de santos nombres, vino en gilgul de perro i vino yorando i arrogando a el rav 'ha-Ar''i z''l ke le iziera tikun para su pekado ke se sirvio de santos nombres(Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)



252790

kevrado adj.

סובל משבר; שבור

suffering from a hernia; broken

I kon alma rebashada i esprito basho, i kon korason kevrado i majado, enpues ha-rav Zerahaya Halevi empeso una derasha , i disho sekretos altos, i eskapo la derasha kon tefila i bakasha (Shevet Yeuda, Viena 1859)



252800

kevrado m.

פושט רגל; שבור, סובל מבקע

bankrupt; suffering from a hernia; broken

avla mentira ke le kita nam de kevrado (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



252850

kevrantar v.

שבר, שיבר, הכריע; ייאש

to break, to overthrow; to despair

ke mos de fuersa para kevrantar al yetser 'ha-ra. (Meam Loez Bereshit)



252920

kevurá (ebr.) f.

קבורת המת; מקום קבורה

burial of the dead; burial place

Dito gevir se alevanto a media noche para azer aparejo de la kevura (Meam Loez Bereshit)

i komo era lugar de golfo no lo pudieron kitar a tierra para ke fuera zohe a kevura (Shaar Asher, 1877)

yamo a sus ijos i los bendisho i les disho: kuanto vos topash vini ala kevura i yo are tefila por vozotros (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



253000

kezo m.

גבינה

cheese

el ke solia fazer kezo i kashkavales en mi kaza i los traia a vender aki en Saloniki (Ma'harsha"h responsa III, 1730)

No puede rayar kon rayo kezo, ravano, o semejantes en shabat, tambien no puede majar kon mortero frutos o semejantes (El gid, Istanbul 1967)

ama es el provecho semejante al kezo ke se mete en la ratonera, ke a la savor del kezo se entra el raton ama le sale por los ojos ke le viene la muerte detras (Pele Yoets I, Viena 1870)



253290

kidush (ebr.) m.

קידוש

Kiddush

En el momento ke dize kidush dos panes enteros ke deja ya deven estar en la meza, deven ser tapados (El gid, Istanbul 1967)

la madre de ribi Asher fue matada en kisush-Ashem (El gid, Istanbul 1967)



253320

kidushim /kidushin (ebr.) m. pl.

קידושין

marriage

toma estos orejales de Mosko por kidushin (Avodat 'hashem.1893)

Me yamo Shemaaya ben Susin .. en una kantonada i me disho por el pan i sal ke komites en mi kaza ke des edut komo me izo mi ijo murshe .. para ke diera kidushin a mi sovrina Simha (Yosef Mitrani responsa II, 1645)



253370

kief (t.) m.

עונג, תענוג, הנאה, שעשוע, כיף, מצב רוח טוב

pleasure, enjoyment, amusement, fun, good mood

ke todo esto ke el beadam se aze kief en Purim sea kon karar (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

kuando se le troka a el ben adam el matsav ke esta kiesat i no esta de kief (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



253480

kieflí (t.) adj.

שרוי במצב רוח טוב

who is in a good mood

i en estando en la meza kefli (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

Bar Kapara ke era badhan gadol ombre kiefli i djinbushli (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



253640

kiemer (t.) m.

כיפה (ארכיטקטורה), שער נצחון; חגורה, אבנט, ארנק למעות בחגורה

era un lugar muy grande, kinientos pikos sovre kinientos pikos, i todo este lugar estava arrodeado de muraya, i debasho era vazio echo komo unos kiemeres sovre kiemeres (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



253680

kiep m.

מעיל מצמר גס

coarse wool coat

topimos el kiep suyo en sima de un chit i apretimos a los arelim diziendo: ke bushko este kiep ayi? (Avodat 'hashem.1893)



254030

kilate m.

קראט, מידת משקל לזהב ואבני חן

carat, weight for gold and gems

el Sh.-Yit. konose los korasones de la presona kada uno por sus kilates, (Meam Loez Bereshit)

siendo El ken es Patron del Mundo i konose los korasones de kada uno por sus kilates, (Meam Loez Bereshit)



254090

kilipur (t.) m.

מציאה

bargain

ermanos, gostash de merkar de mozotros una buena merkansia i barata? i por mi vida ke es kilipur grande! (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

va akorrido i asegido por kaminos i karreras azer djiros komo indjeniara kozas de kielipures (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



254140

kilo m.

קילו

kilo (abbr. for kilogram)

si izo la tevila en una balsa (havuz) mezmo ke no ay 360 kilos de agua ya se konta ke ya izo la mitsva (El gid, Istanbul 1967)



254380

kindí (t.) m.

שעת בין ערביים

twilight

Antes de ora de kindi entro dita mosa kon dos mujeres .. i no salio dita mosa del han afilu a la puerta (Yosef Mitrani responsa II, 1645)



254450

kinián (ebr.) m.

הסכם ארוסין; קניין

engagement agreement; property

i le tomaron kinian de la mujer i izo murshe delantre de eyos el marido por ke kite el tapi siendo el tapi esta eskrito al nombre de la mujer (Divre Shemuel, 1891)



254470

kinientos num.

חמש מאות

five hundred

Ay en el kinientos mil modos de savores, i non asemeja una savor ala otra (Shevet musar, Const. 1740)

I prendieron de eyos kinientos varones, i non tenian daat i ladravan komo los perros, i los soltaron. (Ben Gorion, 1743)

era un lugar muy grande, kinientos pikos sovre kinientos pikos, i todo este lugar estava arrodeado de muraya, i debasho era vazio echo komo unos kiemeres sovre kiemeres (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



254560

kintal m.

מאה ק''ג (יש רושמים: 50 ק''ג)

one hundred kg (according to others: 50 kg)

esto asemeja a un barragan muy valiente ke es bastante kon su fuersa de alevantar dos kintales de karga (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



254570

kinteno adj.

חמישי

fifth

en la kintena se aparo en pies. (Meam Loez Bereshit)

kintena, la preva de la akeda; i mas komo estas. (Lel Shimurim, 1819)



254580

kinto adj.

חמישי

fifth

ke lo ke saven la djente de eyas no es un kinto de lo ke uvo. (Meam Loez Bereshit)



254630

kinze num.

חמישה עשר, חמש עשרה

fifteen

el tiempo del meldar es de kinze anyos endelantre, (Meam Loez Bereshit)



254890

Kipur (ebr.) m.

כיפור, יום כיפור

Yom Kippur, Day of Atonement

sovre el tejado de esta kamareta avia una tevila ke azia en eya tevila el koen gadol en dia de kipur (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



254920

kiradjí (t.) m.

שוכר; אדם המשכיר סוס/חמור

tenant; a person who rents a horse/donkey

Disho el kiradji ke era kargado detras de eyos: ke es ''u-mikdashay tirau'' (Leket 'ha Zo'har, 1855)

partio de ayi kon un kieradji .. i kon un kuyumdji togar .. boltado de erminis (Bene Avraam, 1773)

ke son buenos kieradjis ke los desho el patron morar muncho tiempo (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



254930

kiragí (t.) m.

שכבת כפור

frost layer

ke oyites detras del perde de los sielos? le disho: oyi ke todo el ken ensembra en segundo tienpo, el shidafon, ke lo yamamos kiragi kema a los ensembrados (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



254960

kirbach (t.) m.

שוט, מגלב, פרגול

whip

korriendo i su kirbach en mano harvando el kavayo ke korra (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



255200

kisas adv.

אולי, יתכן, אפשר

maybe

kisas kon esto se afalagara i le perdonara su yerro. (Meam Loez Bereshit)

Dame tiempo un anyo o a lo menos 6 mezes, kisas terne ventura de afirmar la mitsva. (Meam Loez Bereshit)

I disho ke desnudaran una mujer i se la yevaran a el, ke disho: kisa kon esto lo vensera su yeser, i lo prenderemos. (Ben Gorion, 1743)



255310

kismet (t.) m.

מזל, גורל

kismet

tadria de ora no se konta, mi kismet fue ansi (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

ay ken tiene kismet i le tadra el goral (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



255360

kisto adj.

אהוב

beloved

ke ombre ke konta maasim de los tsadikim es kiesto delantre del Sh.Yit. (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



255380

kit adj.

חסר

lacking

tenemos las aguas muy kites i estamos penando (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



255410

kitá (ebr.) f.

התכנסות נשים

women's gathering

aun ke ay a El mil de miles de miles i milarias de milarias de milarias de kitot de malahe hasharet ke lo sierven i lo alavan no enveluntan sino a su alavasion de Israel (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



255530

kitar v.

הוציא, הסיר, סילק, השמיט, גרע, ניכה, הפחית, החסיר, חיסר, הפריש; גרש, נתן גט; עזב, יצא

to take out, to remove, to omit, to deduct, to reduce, to set aside; to expel, to give a divorce; to leave

I pasaron varones midyanim merkaderes, i sontravaron i kitaron a Yosef del pozo (Meam Loez Bereshit)

I el selo lo kita al ombre del mundo. (Meam Loez Bereshit)

Estando lavando los peshkados dientro del agua a kitarles la salamora (Meam Loez Bereshit)

i afilu los ke saven los biervos no entienden lo ke kitan por la boka, (Meam Loez Bereshit)

no sea ke pense de akortarlo kon kitar los dinim i los rijos del djudezmo (Meam Loez Bereshit)

asta ke englute a todos los peshkados ke en la mar i denpues los kita a eyos bivos, yenos de todas las bondades del mundo, (Leket 'ha Zo'har, 1855)

I kuando ya tuvo el mazal de kitarlo a la luz, entonses dizen komo estos: Por ke ke gane el haham tanto? (Lel Shimurim, 1819)

Se rekodra de las buendades ke le tuvo echo el Dio kuando lo izo kitar de Misrayim (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

Un ijiko ke no kumplo minian no puede kitar de hova a una mujer (El gid, Istanbul 1967)

eyos pudieron penetrar en los sinderos mas eskuros i kitaron a luz la aplikasion del din (El gid, Istanbul 1967)

Este sinyor se determino a por?a de traer al Mashiah i kitarmos de este galut tan amargo. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

a ora ke los kitan a enforkar los kito (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

ala manyana la ora ke ya los kitaron para el din, en esto, vino Eliyau enbineado en kavayo en traje de un tatar (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

el mishne ke estava kon ravia grande el se arrepintio i les disho: kitaldo al djidio ke es mentira el echo (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

le disho ke mire de kitarlo a este mishne ... i se balden sus gezerot de Israel (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

i estuve mirando de parte de la pared de mizrah a non kitar el ojo de ayi fin media noche, i echado sin azer ningun konsentimiento, ke la djente ke estavan ayi pensaron ke todo lo ke estava parando mientes era a la shehina (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



256100

kitarse v. refl.

התגרש; השתחרר

to divorce; to be released

meresio ser apenado ke se kito la behora de el i se dio a mi, (Meam Loez Bereshit)

i lo vido en mentan de sako ke se kito de ensima i lo lavaron (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



256300

kizdereado (t.) adj.

כועס, זועם, מיוא; לוהט, מלובן

angry, furious, desperate; fiery, whitened

tienen el yetser de avera muy kizdereado (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



256310

kizderear (t.) v.

חימם, ליהט, ליבן, הסיק; הכעיס, הרגיז, עצבן

to warm, to heat, to whiten; to anger, to annoy

i es para kizderearlo ke se vaya mas alado (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



256530

klaramente adv.

בבהירות, בעליל, בבירור

clearly

I mos disho ke non ay ningun miedo, otro ke ansi es la regla de los reyes de eskrivir todo lo ke les pasa en sus dias i lo notan en livros todo klaramente (Shevet Yeuda, Viena 1859)



256550

klaredad f.

קרן אור, נצנוץ, זוהר; הארה, בהירות, צלילות, זוך

ray of light, twinkle, glow; enlightenment, clarity, purity

I era muy ermozo, ke su kara alumbrava komo la klaridad del sielo (Meam Loez Bereshit)

i asemejava a la klaridad de la luz grande ke se krio en el primer dia, (Meam Loez Bereshit)

i tambien vido muncho relustror i era la klaredad de la shehina ke estava kon el (Meam Loez Shemot I)



256640

klaro adj.

בהיר, נקי, טהור, זך, צח, שקוף; ברור, נראה לעין, ודאי

bright, clean, pure, fresh, transparent; visible, sure

A tanto ke todo lo ke siente de boka de algun haham, aun ke sea pasuk klaro, (Meam Loez Bereshit)

segun kuando esta el sol en medio del sielo ke esta el mundo klaro. (Meam Loez Bereshit)

ke esto se yama rovar klaro i es kavza de trayer mabul a el mundo. (Meam Loez Bereshit)

Todo lo eskrivio en ebreo kon un linguaje klaro i kurto, sin ninguna diskusion i sin notar los lugares onde el los puizo. (El Gid,1967)

Konke vemos klaro ke los prezentes fueron muy bien estimados, asegun de el ke lo resivieron, i izieron kon sus ijos asegun mijor pudieron i mas i mas kozas maraviozas. (Lel Shimurim, 1819)

alkanse ke el ikar de kien aze la koza por el Sh.Yit. la a de azer kon korason linpio i klaro, i si fuere de otro modo no es resivida akeya ovra (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

mijor era ke les diera odren de basear las kazas de los mitsriyim a la klara (Imre Bina, Belgrad 1837)



256710

klasa f.

כיתה; מחלקה, סוג, מין, דרגה, קטגוריה; כיתה; חדר כיתה; מעמד חברתי, שכבה סוציאלית

class

I es ke los reyes uzan a enprezentar espadas kon diamantes i otras djoyas i ansi van estos prezentes a klasa a klasa, tanto abashando i asuviendo, (Lel Shimurim, 1819)

Kata i mira nuestras ovras i nuestras buenas ideas de todas las klasas del puevlo i komparalas a las ovras de nuestros enemigos, (M''L Kantar de los Kantares,1899)



256910

klavo m.

מסמר; ציפורן (תבלין)

nail; clove (spice)

emprimero alimpian las piedras del molino kon klavos i despues las keman kon brazas i flamas (El gid, Istanbul 1967)



257130

klima f.

אקלים, מזג אוויר

climate

si el klima (iklim) esta kaente, ke poze las aguas en el bodrum ke es lugar yelado (El gid, Istanbul 1967)



257240

kloturar (fr.) v.

גמר, סיים

to finish

reverendos rabinos i muy onoravle asistensia, antes de kloturar nuestra fiesta, me es un grande plazer de tomar la palavra en esta santa tribuna (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



257550

kódiche (it.) m.

ספר חוקים, קודקס

Book of Laws, codex

todo el ke dezea bivir una vida yena de bonor, lo rekomendo de vinir i estudiar los dinim del kodiche Orah Hayim [...] (El gid, Istanbul 1967)



257720

koén (ebr.) cf. ko'hén

Ay ken deklara este pasuk por el rey i el koen gadol: (M''L Kantar de los Kantares,1899)



257830

kofer (ebr.) m. & adj.

כופר, מין, מומר, משומד, מחלל השם, חוטא

infidel, converted, profane, sinner

En diziendo ke Arambam es un kofer, ke las ideas las dezvelopo kon un esprito de liberalizmo. (El Gid,1967)



257930

ko'hén (ebr.) m.

כהן

priest

asegun komian los ko'hanim la karne del korban (Meam Loez Bereshit)

sovre el tejado de esta kamareta avia una tevila ke azia en eya tevila el koen gadol en dia de kipur (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



258030

kojer v.

אסף, לקט, ליקט, קבץ, קיבץ

collect

Despues ke komio trusho chapa i pala i lo kojo todo i lo echo en el rio (Menorat 'Hamaor, 1762)

I disho Aleksandros ke kortaran de los arvoles i ke kojeran de su goma, (Ben Gorion, 1743)

I tomo a la mujer i la komio. I persigieron detras de el por kojerlo, (Ben Gorion, 1743)

Tanbien oyeron boz diziendo: non koshgash su goma, ke vos matamos. (Ben Gorion, 1743)



258060

kojidura f.

לֶקֶט

collection

estontes son ovligados Israel de aparejar i apropiar sesh sivdades ke se yamaron are miklat ke su ladino es sivdades de kojidura (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



258080

kok m.

פחם אבן מזוקק

refined hard coal

si tiene en lugar de oja de apio, troncho (kok) es mas mijor , porke en el kok es muy raro (nadir) ke se tope guzano (El gid, Istanbul 1967)



258090

koka f.

קוקה; מחלפה, צמה

coca; a braid

No se azen kokas en shabat i no dezbaranian los kaveos (El gid, Istanbul 1967)



258570

kola (2) f.

תור, טור, שורה; זנב, אליה

line, column, row; tail

avrieron la fuesa i toparon muerto sano i izieron koraje i deskuvijaron la kara i vieron ke era muchacha i sus kolas sanas (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



258940

kolcha f.

שמיכה; ציפה (לכר/שמיכה)

blanket; pillow-cover

eya le porfio ke a lo menos se echara a su lado, kada uno kon su kolcha a parte (Meam Loez Bereshit)

ke ayga en eyas kolchas i mantas i kavesales i menderes ke ninguno (Meam Loez Bereshit)



259060

kolega/o m.

עמית, שותף לעבודה, קולגה

colleague

en este partikular tenia diferensia kon el savio Shamay su kolega (El gid, Istanbul 1967)

malgrado ke yo no me apronti para una konferensia, ni ke posedo las kualidades de un konferansero fui enkorajado por mis kolegas para avlarvos una chika avla (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



259210

kolel (ebr.) m.

כולל, מרכז קהילתי, חברה לגמילות חסדים

community, a community center, a charity society

asentate a mekdar i el kolel ya tieme para mantenerte (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



259400

kolmado adj.

מלא, גדוש; אדם הנהנה מכל טוב

full, replete; a person who enjoys everything good

komo de mizura vos disho apretado o enkolmado? (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



259650

kolor f.

צבע, גון

color

I akojo tierra de las 4 partes del mundo de 4 kolores. (Meam Loez Bereshit)

En shabat no se farda en metiendose ruj o far, ma pudra la kolor de kuero ya se puede meterse (El gid, Istanbul 1967)

i enriva de el djuske komo dos vidros de kristal en kolor de oro i de plata, i sovre estos vidros suve el agua i abasha (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



259780

kolorado adj.

אדום, ארגמן, שני; צבעוני

red, crimson; colorful

tierra kolorada, ke de eya se krio la sangre; (Meam Loez Bereshit)

i el otro era alto i tenia un mentan de aba de Istanbul i shalvar kolorado i lo yamavan Kapisis ke kortava karne en la salana (Yede David, 1867)

i en medio del mizbeah avia una senyal kolorada komo un ilo ke lo arrodeava al mizbeah ? para apartar entre las sangres (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



260130

komandante m.

מפקד, מושל צבאי; מושל; קברניט; ראש כנופיה

commander, military governor; governor; captain; gang leader

siendo ke no izo el komando del Sh.Yit. djusto, lo kitaron de su podestania ke era sar komandante sovre Paras (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



260140

komandar v.

פקד, ציווה, הורה; הזמין; שלח; היה בעלים של

to command, to instruct; to order; to send; to be the owner of

izo un endjenio de komandar a sus esklavos i araviarse kon eyos (Meam Loez Bereshit)

Ma todo ken es sezudo i patron de alma i djudezmo, deve de afirmar lo ke komanda la Ley, (Meam Loez Bereshit)

ni de las mitsvot ase ke mos komando la Ley ke las agamos, (Meam Loez Bereshit)

ke el ikar fue para avrir los ojos del mundo ke sepan las mitsvot ke komando la Ley de azerlas (Meam Loez Bereshit)

kuando lo dize kon ravia i kon azpanut, kuando le enkomendamos ke aga algun servisio mos responde: de ke me komandash a mi (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

i antes ke amanesio el dia mando a yamar a todos sus savios i les konto el esfuenyo i los komando ke le disheran la soltura (Meam Loez Shemot I)

Respondieron los talmidim todos los sinko a una boz i disheron: ''Muestro sinyor haham, estamos prontos para todo lo ke komanda. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)



260210

komando m.

מצווה, פקודה; קומנדו

mitzvah, command; commando

ke tu tambien estas en mi komando en el rijo de la kaza. (Meam Loez Bereshit)

para ke konoskan su grandeza i afirmen los komandos de la Ley (Meam Loez Bereshit)

ke su kavana es le-shem shamayim i keren saver los komandos de la Ley. (Meam Loez Bereshit)

Disho a eyos: no vos dishe ke el komando del Dio es asta ke viene el ke kargo los aznos? (Leket 'ha Zo'har, 1855)

Ke mizmo ke se servian de los menesteres del kuerpo por el menester de sus vida, ma todo era sin ningun penserio negro i solo por azer los komandos de Dio. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Este penserio aze traer a la persona la temor del Kriador i le inspira el miedo de pasar sus komandos del espanto no sea ke se ensanye sovre el i lo apene por sus pekados (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

siendo ke no izo el komando del Sh.Yit. djusto, lo kitaron de su podestania ke era sar komandante sovre Paras (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

el ke los manchara i los insuziara su pena sera terrivle porke paso el komando del rey (Pele Yoets I, Viena 1870)

no es razon ke seamos krueles sovre nuestras almas a pasar su komando sino adraba afirmar sus komandos kon muncha kovdisia i alegria (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

siendo el Sh. Yit. te dio vidas en este dia i te izo tantos bienes de krearte kumplido kon tanto mienbro para ke te puedas servir kon eyos, para guardar i afirmar los komandos del Sh. Yit. (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

todos korren noche i dia sin estajar para afirmar su komando i konoser su grandeza (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



260220

komania f.

מזון, תזונה, צידה, הספקת מזון, מצרכי מזון

food, nutrition, provisions, food supply, foodstuffs

ke antes de salir de kaza aze todo su aparejo, i la komania del kamino ke sea demenester, (Meam Loez Bereshit)

Les disho el haham: ''Si era ansi, esto aze: trokavos los vestidos i aze tevila i tres dias no tokesh mujer, i kada uno apareje para el kamino komania, i djuremos de no tornar en kaza asta azer venir al Mashiah(Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

i tomaron komania para el kamino, pan i agua ke no toko mujer. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)



260410

kombidar v.

הזמין, זימן

to invite, to summon

I uzan a konbidar i a algunos hahamim, i no kere dicho el sandak i el moel. (Lel Shimurim, 1819)

Goy ke aze algun konbite por algun achake de boda ke kazo al ijo i konbido a los djudios de la sivdad, aunke komen i beven kada uno de lo suyo i sus servisiales sirviendo delantre de eyos kon todo esto es pekado (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



260530

kombit/e m.

משתה, סעודה חגיגית, מסיבה, קבלת פנים; הזמנה

a feast, a party, a reception; invitation

les izo siete dias de konbite kon todos los prinsipales de su reinado (Meam Loez Bereshit)

I akeya noche izo konbite grande a ditos mil barraganes suyos i kito los vazos de oro del bet amikdash para bever vino kon la reina i abevrava a sus donzeyas i sus barraganes (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I no kijo asentarlos en lugar ke se asentaron en el primer konbite sino en la guerta del verdjel del rey ke estava plantada de arvoles i espesias ermozas (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



260550

komblesa/kombleza/komblueza f.

צרה (אשה שניה)

rival wife (in polygamy)

Alora responde el puevlo de Yisrael [...] ke sus komblezas i enemigas le inspiran el desguste i el dezespero de si para si (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

Sos en mis ojos mas estimada de todas tus komblezas i te asemejo a la kavaya - kavayo embra - entre la kavaleria de Par'o[...]. (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



260810

komentar v.

פירש, באר

to interpret, to comment

kada biervo ke komanto Rashi es komo un pinyasko ke no se puede menear de su lugar (El gid, Istanbul 1967)



260820

komentario m.

פירוש, באור; פרשנות; ביקורת

commentary

sin el komantario de rashi, el talmud iva ser un livro siyao, i emposivle de entenderlo (El gid, Istanbul 1967)



260850

komer m.

מזון; ארוחה, תבשיל

food; a meal, a stew

ivan kortando i komiendo a su gusto. (Meam Loez Bereshit)

Les dizia ke komieran i bivieran i eyos djuravan ke no komian (Menorat 'Hamaor, 1762)

I komio de frutas de el lugar, i durmio akeya noche ayi i se fue de ayi a Hloakin, (Ben Gorion, 1743)

Aun ke ya dishimos ke si no kere komer pan i se kere pasar kon frutos, ya puede komer afuera la Suka, aun kon todo es Mitsva de komer 14 pransos en los siete dias de Sukot. (El Gid,1967)

Ma kon todo esto se konto komo ke komieran bishule goyim por ser ke estavan en la kaza del goy (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

uno de sus siervos se echo detras de komeres i beveres i visios del mundo i no mirava el vestido i kada dia le pozava mancha ferroja sovre ferroja (Pele Yoets I, Viena 1870)

su komer era muy poko i muy ezmerado a tanto ke Aristo kuando keria komer se enkashava en un lugar enkantonado (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



260960

komer v.

אכל, סעד; גרד, איכל

to eat, to dine; to scratch, to corrode

Denpues de esto, siendo se ayegaron los lakerdis, disho el rey ke se vayan agora a komer (Shevet Yeuda, Viena 1859)

el kosho vido las frutas, kere komer, no es kadir de suvir al arvol (Pele Yoets I, Viena 1870)



261380

komerchero (it.) m.

סוכן/עמיל מכס

customs agent

el komerchero esta en geinam i su oreja tiene debasho del portal de la puerta ke toda la pezgadia la tiene kargada en su oreja (Meam Loez Shemot I)



261390

komercho (it.) m.

מכס, הנהלת המכס; מסחר

customs, customs administration; trade

I le enprezento el komercho de toda su merkansia, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)



261650

komida f.

ארוחה, סעודה; אוכל, מאכל

meal, feast; food

Pos ke, esto es komida de djente en este lugar?'' (Meam Loez Bereshit)

Si se olvido de dizir ''Lishev Basuka'' en el Amotsi i se akodro en medio la komida dize ayi la Beraha i Mezmo despues de eskapar de komer, si se akodro dize la beraha de 'Lishev Basuka'. (El Gid,1967)

Las kalderas de komida ke no las entre ariento la Suka, si no ke eskudye afuera la Suka. (El Gid,1967)

Asegun el musafir ke le viene ansi sortian las komidas, ke en siendo djente muy estimados apuntan a meter las komidas muy estimadas i kuando son las djente mas basha no apuntan tanto (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Israel no pekaron en este partikular ni komieron bishule goyim sino todo era komida kasher ke se traia kada uno de sus kazas (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

ke no toma savor de la komida ke kome (Pele Yoets I, Viena 1870)



261850

komité m.

ועד, ועדה; מועצת מנהלים

committee; board of directors

el partisipava a la adjunta del komite de las kuatro sivdades (El gid, Istanbul 1967)



261890

komo adv.

כמו, בדומה ל-, כפי ש-; בערך, כ-

like, similar to, as roughly, about

komo si las estuvierash mirando. (Meam Loez Bereshit)

avizimos ke la tierra es kaduriyit, kere dizir ke es redonda komo la pelota, (Meam Loez Bereshit)

Amostrarles a los ke los azen komo son echos de vanidades (Menorat 'Hamaor, 1762)

Disheron por Moshe Ben Maymon: De Moshe Rabenu asta Moshe ijo de Maymon, no uvo otro komo Moshe. (El Gid,1967)

kuanto a El ay para ke sea senyal komo El es uno i krio kriansas para ke sean testiguos sovre su barragania i sovre la grandeza de su reino (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

Ma kon todo esto se konto komo ke komieran bishule goyim por ser ke estavan en la kaza del goy (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

A lo manko kale ke kede la koza dekolgada ni komo uno ni komo otro (Shevet Yeuda, Viena 1859)



262190

kompadre m.

סנדק; בעל ברית, חבר

godfather; ally, friend

ke prekure la presona de azerse kompadre del novio o de la novia (Meam Loez Bereshit)



262210

kompanía/nya f.

קהל, קהילה, עדה, חברותא

community, congregation, fellowship

I dunke, dize la kompanya de Israel, si aunke ainda no arrivo el tiempo fiksado de la regmision, azela apresurar por nuestras buenas ovras i rigmemos regmision kumplida i realiza tus buenas promesas. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



262240

kompanyera f.

בת זוג, בת לוויה, רעיה, חברה

partner, companion, wife, girl friend

Segun dishites: 'Komo lirio entre los espinos, ansi mi kompanyera entre las ijas' i nos regmites antes de su tiempo. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



262250

kompanyero m.

חבר, רע, עמית

friend, colleague

Komo disho Yirmiya: no sera menester entonses ke enbezen kada uno a su kompanyero, a su ermano, a ke konoskan a Dio, ke todos me konoseran, dize el Dio santo, de chikos asta grandes. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



262310

komparar v.

השווה, עימת, המשיל

to compare, to contrast, to liken

Kata i mira nuestras ovras i nuestras buenas ideas de todas las klasas del puevlo i komparalas a las ovras de nuestros enemigos, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Segun izites kon nuestros padres en el kativerio de Misrayim ke komparates nuestras ovras a las ovras delos ejipsianos, (M''L Kantar de los Kantares,1899)



262820

komplikado adj.

מורכב, מסובך, סבוך

complicated

Siendo las leyes de iruvim son muchas i komplikadas (karishik) es de akavidar a no vinir i pasar a este dover: de yevar i trayer alguna koza de un lugar prive a un lugar publiko (El gid, Istanbul 1967)



262960

komponer v.

חיבר, הרכיב, יצר, ערך, סידר; תיקן

to compose, to assemble, to create, to edit, to arrange; to fix

Por razon ke kuando un haham se da la pena por konponer algun livro, tanto mas por sus provechos i por azerles saver lo ke no saven, (Lel Shimurim, 1819)



263100

kompozar v.

הרכיב; סידר; חיבר (יצירה), הלחין

to assemble; to arrange; to compose (a work), to compose

En la prefasa de su livro, espliko Arambam, ke el no kompozo este livro para el puevlo (El Gid,1967)

Aparte de sus dos livros, el kompozo tanbien ''Shmona-Perakim'', ''Sefer-Amitsvot'' i munchos otros uvrajes. (El Gid,1967)

Lo konpozi i lo adjunti para seer zohe umzake et arabim; (Lel Shimurim, 1819)

I kuando el desdichado de el haham ya lo konpozo i enprendo las djoyikas de la mujer por poderlo kitar el livro a la luz de el mundo (Lel Shimurim, 1819)

No se permete ningun savio de kompozer semejantes poezias ke solamente por un eskopo muy importante (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

uvo savios ke kompozaron livros de leyes onde estan enkluzo (ilishik) todos los dinim de la Tora (El gid, Istanbul 1967)



263105

kompozarse v. refl.

הורכב; הסתדר; התחבר (יצירה), הולחן

to be assembled; to be arranged; to be composed

Esta sorte de shirim se kompoze la mas parte de unos versos de 5 o 6 biervos pero simplemente sovre unas kuestiones altas i endjelikadas (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



263110

kompozisión f.

יצירה, חיבור, הלחנה, יצירה מוסיקלית, קומפוזיציה; סידור, צירוף, הרכבה; בחינת ביניים בבי''ס

composition

I en el tiempo ke tenia para repozarse, lo konsakrava en la ley, i en la kompozision de sus livros (El Gid,1967)

El segundo es una kompozision de unos versos kortos para ke sean leidos kon kante i kon boz savroza (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

El uno es una kompozision de unos versos reglados de una forma (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



263120

kompozitor/kompozidor m.

מלחין, קומפוזיטור; מחבר

composer, author

El kompozitor no topa unos biervos mas konvenivles para darse a entender lo ke kere dezir ke kon unos eshemplos semejantes (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

I es ke ya es savido ke Shelomo 'ha-meleh, kompozitor de este shir, era una persona muy savio i muy kumplido (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



263180

komprender v.

כלל; הבין, תפס

to comprise; to understand, to grasp

la segunda es la jeometria en la kual se konprende tanbien la estrolojia i la musika (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)



263350

kompuesto adj.

מורכב מ-; שהולחן

composed of, composed

Este shir es kompuesto de dos partidas de shir: la una es la poezia i alavasiones ke aze el puevlo de Yisrael a su bien amado Dio i deplora de El su amistad i su proteksion (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



263400

komunidad/komunitá f.

קהילה, קהל, קהל קדוש; מועצת הקהילה

community; community council

salvo lo ke kiere el Sh.Yit. es ke agash djustisia i azed mersedes kon la komunidad i ke andesh onesto kon el (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)



263500

kon prep.

עם, ב-

with, in-

ma fue avizo a los andjeles ke el Sh.-Yit. tiene kovdisia i amistad kon la presona (Meam Loez Bereshit)



263610

konak (t.) m.

ארמון, אחוזה; בית המושל

palace, mansion; governor's house

un givir yere shamayim ke tinia su buen konak (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

mashal a un rey ke entro kon sus fonsados a la sivdad ke vaday ke al prisipio le dan konak i palasio pertenesiente para morada (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



263900

konde m.

רוזן

count, marquis

ke no asemeja a ninguno de los prinsipes i kondes, siendo tal es senyor de todos. (Meam Loez Bereshit)

kada dia venian vijitaderas ijas de reyes i kondes bien afeitadas (Meam Loez Bereshit)

ke tanto la peruka de tu kavesa, los nezirim (ke se deshavan los kaveyos largos) ke eran apartados de visios del mundo, tanto los rikos i kondes ke son vestidos de purpura (ke se aprovechan delos visios de este mundo), (M''L Kantar de los Kantares,1899)



264605

konferansero m.

מרצה

lecturer

malgrado ke yo no me apronti para una konferensia, ni ke posedo las kualidades de un konferansero fui enkorajado por mis kolegas para avlarvos una chika avla (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



264630

konferensia f.

הרצאה; ועידה, אסיפה, התוועדות

lecture, conference

malgrado ke yo no me apronti para una konferensia, ni ke posedo las kualidades de un konferansero fui enkorajado por mis kolegas para avlarvos una chika avla (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



264730

konfiar v.

הפקיד ביד, מסר, מסר דברים אישיים; בטח ב-, סמך על

to entrust, to hand over, to hand over personal things; to trust in, to rely on

siendo el rey no se konfio de ponerlos en un lugar para ke no se akonsejen uno kon otro (Meam Loez Bereshit)



264740

konfiarse v. refl.

בטח

to trust

i por no konfiarse de ninguna presona no sea ke le roven alguna partida, (Meam Loez Bereshit)



265275

konfrontante adj.

עומד כנגד

confronting

konfrontante de las sien almas ke morian al dia. (Meam Loez Bereshit)

Dos mujeres ke son enel kamino en la kruzada i son konfrontantes sus karas una kon otra, por sierto ke en echizos se entremeten (Menorat 'Hamaor, 1762)



265280

konfrontar v.

עימת, השווה

to confront

Non solamente, dize el puevlo de Israel, son buenas mis ovras relativamente (konfrontando) a las negras ovras de mis enemigos, ma eyas mizmas son buenas. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



265620

konké conj.

למרות/בתנאי/על מנת ש-

despite/provided/in order that

Konke el Dio b''h, ke vido en Avraam nuestro padre tanta fieldad, por eyo se forso de suyo de azerle un prezente terrivle a ke le sea mas ke todos los bienes i ke le sea turavle para sienpre, i le dio a el ijo Yitshak. (Lel Shimurim, 1819)



265650

konkistador m. & adj.

כובש

conqueror

el emperador ... no se imajino mizmo ke de la yeshiva de Yavne iva esklareser la luz de Israel i ke el djudaizmo iva topar el abrigo por enforteserse i sostenerse delantre las tempestas del tiempo i bivir miles de anyos despues dela abolasion del grande imperio de Roma, konkistador de una grande partida del mundo, le akordo al punto su demanda (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



265690

konkluir v.

גמר, סיים, השלים; הסיק מסקנה; החליט במהירות, חתך עניין

to conclude

aun ke esta eskrito en el dia tresero, se konkluyo el kuarteno; (Leket 'ha Zo'har, 1855)



265855

konkriarse v. refl.

נוצר, נולד, התחולל

to be created, to be born, to be generated

Siendo ke todo modo de koza deve ser segun del lugar ke se konkria, (Meam Loez Bereshit)

porke los pekados ke aze son kontra a el i se konkrian de eyos mekatregim (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



266050

konortamiento m.

ניחומים

consolations

Puertas de emprezentamiento, puertas de konortamiento, puertas de perdonansa, (Tefilat kol Pe,1891)



266070

konortarse (1) v. refl.

התנחם

to take comfort

No paso munchos anyos Ribi Moshe se alimunyo i se atristo kon la muerte de su ermano ke fasilmente no se konortava. (El Gid,1967)

Ribi Moshe se alimunyo i se atristo kon la muerte de su ermano ke fasilmente no se konortava (El gid, Istanbul 1967)



266120

konosensia (fr.) f.

ידיעה, מושג, הכרות; מכר

knowledge, idea, notion, familiarity; acquaintance

ainda chiko de edad ya posedava un grande bagaj de konosensias sovre el Talmud (El gid, Istanbul 1967)



266130

konoser v.

הכיר, ידע, זיהה, למד

to know, to know, to recognize, to learn

ke konoskan la djente ke aun ke era muy ermozo, se alesho de pekado, (Meam Loez Bereshit)

Mas vale ke me de a konoser, aun ke es sakana ke me maten, (Meam Loez Bereshit)

no se aparo ningun varon kon el kuando se dio a konoser Yosef a sus ermanos. (Meam Loez Bereshit)

No te des a konoser a el reinado. (Meam Loez Bereshit)

el Sh.-Yit. konose los korasones de la presona kada uno por sus kilates, (Meam Loez Bereshit)

es menester ke se de akonoser la kantidad de su sensia, (Meam Loez Bereshit)

ke kon esto le viene en tino a konoser la grandeza del Sh.-Yit. i eskapa de pekar (Meam Loez Bereshit)

I tuvo zehut ke pujo sovre el ruah a-kodesh, gam tuvo zehut ke savia avla de malahe a-sharet, i konosia i savia en la avla de las beemot (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Ke el Dio santo promete ke entonses no va ser menester ke enbeze uno a otro a konoser su grandeza, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

i pasando dias munchos se olvido el nombre de el Sh.Yit.de boka de todo el mundo i no konosian por Dio otro ke akea figura de palo i piedra tanto los ombres komo las mujeres i los chikos ke vieron de su chikez (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

i al el Sh.Yit. no avia ombre ke lo konosiera por Dio otro ke kuatro sinko ombres ke so Hanoh Metushelah i Noah Shem i Ever (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

solo de ver muestras karas los merkaderes konosen la mentira ke es muestro ermano (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

lo konosi si por filozomia de su kara, si por filozomia de su kuerpo (Yosef Mitrani responsa II, 1645)

munchos no konosen mizmo las letras, los karakteres muestros (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

enprezenteme por lo ke ayer no te ize kavod, ke no konosia el ereh de tu neshama (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

todos korren noche i dia sin estajar para afirmar su komando i konoser su grandeza (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



266160

konosido adj.

מוכר, מפורסם, ידוע, בעל שם

known, famous, well-known, renowned

ke siendo konosido de djente grande todos se selan de el i lo aboresen (Meam Loez Bereshit)

estonses fue konosido el ofisio de kada uno de eyos. (Leket 'ha Zo'har, 1855)

Sierto ke a kada uno es muy bien konosido i savido kuanto grande i provechozo es el deshar meldar a las kriaturas (Lel Shimurim, 1819)



266300

konsakrar (fr.) v.

הקדיש; קידש

to devote; to sanctify

I en el tiempo ke tenia para repozarse, lo konsakrava en la ley, i en la kompozision de sus livros (El Gid,1967)



266410

konseja f.

מעשיה, סיפור

a tale, a story

save ke no fue nuestra intision de eskrivir kuentos ni konsejas, (Meam Loez Bereshit)



266460

konsejar v.

יעץ, הציע, ייעץ

to advise

agora te konsejo konsejo bueno ke te retires de echos de este mundo, i todos tus penserios sean solo para suvir en maalot temerozas segun fortaleza de grandeza de tu alma (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



266500

konsejo m.

עצה

advice

I resivieron sus ermanos de Ye'huda dito konsejo, (Meam Loez Bereshit)

ke animo puedo tener yo de sentir tu konsejo (Meam Loez Bereshit)

enkuanto se deskaro el mundo de mal modo a no kerer sentir dotrino ni konsejo bueno. (Meam Loez Bereshit)

se desho entrar el prove i le izo el novio asegun le konsejo Eliyahu 'ha-navi. (Meam Loez Bereshit)

resivieron todos de afirmar este konsejo de Eliyahu 'ha-navi. (Meam Loez Bereshit)

Echa tu konsejo i tu sekreto en los montes i mira tus derredores (Shevet musar, Const. 1740)

I Aleksandros les entendio su konsejo, i enbio a el rey de la India, diziendole: (Ben Gorion, 1743)

I todo el ke akonseja sovre nos i sovre Israel konsejo ke non el bueno i pensamiento ke non el bueno, balda su konsejo (Tefilat kol Pe,1891)

afirma su konsejo komo la koza ke fue dicha, dara a ti komo tu korason i todo tu konsejo akumplira. (Tefilat kol Pe,1891)

agora te konsejo konsejo bueno ke te retires de echos de este mundo, i todos tus penserios sean solo para suvir en maalot temerozas segun fortaleza de grandeza de tu alma (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

los konsejos ke da son por su provecho i muestro danyo (Pele Yoets I, Viena 1870)



266550

konsensia f.

מצפון, הכרה, תודעה

conscience

Si kere dar Yesurim ala alma i estar en la Suka, en lo ke esta aziendo luvia, o ke esta muy yelado i semejante, este es yamado manko de Konsensia, (El Gid,1967)



266660

konsentimiento m.

רגש, הרגשה; הסכמה, הצטרפות לדעה; תפיסת הכוונה הנסתרת

emotion, feeling; consent, joining an opinion; grasp the hidden intention

i fue en dia de shabat ke le apezgo muy muncho la hazinura ke ya non se sentia ningun konsentimiento (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

i estuve mirando de parte de la pared de mizrah a non kitar el ojo de ayi fin media noche, i echado sin azer ningun konsentimiento, ke la djente ke estavan ayi pensaron ke todo lo ke estava parando mientes era a la shehina (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

En anyo de 5364, me hazini yo mezmo una hazinura muy fuerte, i estuve karal de vente i un dia sin ningun konsentimiento de todo punto (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



266820

konsernar v.

נגע ל-, היה שייך ל-

to concern to, to belong to

es akel ke konserna nuestra lingua, la lingua de nuestros avuelos el ebreo (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

enkorajaremos nuestros ijos en sus estudios ebraikos i kada padre i madre tenemos el ovligo de interesarmos de mas serka konsernando esta kesion importante (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



266920

konservar v.

שימר, שמר על; הכין שימורים

to preserve; to make preserves

I tu paladar (tu travajo en la ley) plazera delantre de mi komo el vino bueno, ke se manda regalo entre los keridos por konservar (guardar) la amistad entre eyos, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Israel fue entitulado kon el titolo de ''Am 'ha-sefer''- el puevlo del livro, el puevlo dela literatura, ansi un titolo de onor, un titolo de gloria ke devemos konservarlo siempre (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



266925

konservarse v. refl.

השתמר

to be preserved

si no ke bi-hlal de las avlas fui eskriviendo los kuentos para ke se konserve uno kon otro, (Meam Loez Bereshit)



267090

konsiderar v.

העריך, החשיב, כיבד; הביא בחשבון, עיין ב-

to consider

Seran konsiderados en ojos de todo el puevlo komo dos korsos melisios (buchukes) ke no ay ninguna diferensia de uno a otro; (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Eyos lo konsideran komo una espesia mas basha de todos los kriados i les traen a rekordo sus negro komporto i sus pekados enormes ke azian en tiempo de sus bueno (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



267280

konsilio/konsiyo m.

מועצה

council

el era tambien el kapo relijiozo i prezidente del konsilio superior nombrado keneset agedola (El gid, Istanbul 1967)



267460

konsolar v.

ניחם; עינג; סיפק מאווי

to console

El ke anda por konsolar a los avelim ke eyos estan kon mofina i ansia i les avla konsuelos (Menorat 'Hamaor, 1762)



268050

konsuelo m.

ניחומים, תנחומים

condolences

El ke anda por konsolar a los avelim ke eyos estan kon mofina i ansia i les avla konsuelos (Menorat 'Hamaor, 1762)

Porke djustifiken din de su kriador i resivan konsuelos i no yoren i suspiren por el demaziado (Menorat 'Hamaor, 1762)



268290

kontado adj.

חשוב, ראוי לציון, נכבד, מפורסם; נחשב; ספור

important, noteworthy, respectable, famous; considered; counted

No basta ke sere kontado entre los putanyeros? (Meam Loez Bereshit)

Toda koza ke es atada i siyada i kontada i mezurada no tenemos reshut por tomar de ayi (Menorat 'Hamaor, 1762)

si es por mano de mas kontadiko kale ke le de un altelik altmishlik [altilik] (Imre Bina, Belgrad 1837)



268340

kontado m.

נדוניה, נדן, מוהר

dowry

ke no se kontenga la mujer sovre el marido si afilu tiene por onde kontenerse ke es de djente grande o ke le trusho muncho kontado i ashugar (Pele Yoets I, Viena 1870)



268470

kontante adj. & m.

מזומנים, מזומן; נדוניה, נדן, מוהר

cash; dowry

I no aga kavzo del ashugar i de los kontantes, ke todo es patranyas, (Meam Loez Bereshit)



268490

kontar v.

סיפר; ספר, חישב; הביא בחשבון, החשיב, כלל; סמך על

to tell; to count, to calculate; to take into account, to consider, to include; to count on

ma kuando konto el kuento a Lavan i Betu'el abolto el metsiut (Meam Loez Bereshit)

ke lo ke se sonyo les konto, i aun ke no fue bien rijido; (Meam Loez Bereshit)

Un dia konto toda su livreria i vido ke eran 995 livros. (Meam Loez Bereshit)

ke todas akeas 'hahanot ke kontimos ke izieron ditos senyores i las mezas ke odrenaron (Meam Loez Bereshit)

kontando lo ke avlo fulano en su kaza por otro; (Meam Loez Bereshit)

A la manyana se alevanto el rav ribi Hayim Vital, i se los konto alos talmidim, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Vino rabi Elazar i puzo su kavesa entre rodiyas de su padre, i le konto el paso. (Leket 'ha Zo'har, 1855)

basta ke mos djure ke no le konte a si. padre nada de lo ke paso (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

si. padre no lo desha i le porfia muncho i lo akondjura ke le diga la verdad i kale ke le konte todo lo ke le izimos (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

i esto asemeja a un moso ke le enkomendo el rey ke resiviese sierta moneda de suertos ombres de un lugar i ke kontase la moneda i la pezase i la guardase (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

siendo ke ditas dos sivdades de 'Hodu i Kush son serka una de otra, i ke hidush mos esta kontando el pasuk? [...] ke esto no es grandeza ni titolo para Ahashverosh (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

el livro onde el konta todos los trales i las persikusiones ke pasaron los djudios de Polin i Lita (El gid, Istanbul 1967)

i despues de tiempo kuando vine delantre de mi senyor haham [...] le dishe a el lo ke me konto rabbi Lapidot, i se fayaron sus palavras verdaderas (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

avia una mujer ke kontava ke en la ora ke estava darshando veia un pilar de fuego sovre mi kavesa, i Eliau ha-navi de parte de mi derecha, i kuando bitereava de darshar se espartian de mi (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



268570

kontarse v. refl.

נחשב

to be counted

fueras de dito pekado se le konta komo si ezbivlo shabat; (Meam Loez Bereshit)

Ma kon todo esto se konto komo ke komieran bishule goyim por ser ke estavan en la kaza del goy (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

si izo la tevila en una balsa (havuz) mezmo ke no ay 360 kilos de agua ya se konta ke ya izo la mitsva (El gid, Istanbul 1967)



268700

kontenerse v. refl.

התפאר, התגאה, התרברב, השתחץ; התאפק, החזיק עצמו

to brag, to be proud; to hold back

no le konviene ke se aravye ni ke se kontenga. (Meam Loez Bereshit)

en ke te lo kontienes por tener esta grandeza? ke ven te amostrare a tu ija komo esta enterrada kon estera de kanyas (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

ke no se kontenga la mujer sovre el marido si afilu tiene por onde kontenerse ke es de djente grande o ke le trusho muncho kontado i ashugar (Pele Yoets I, Viena 1870)



268800

kontentar v.

השביע, השביע רצון, גרם קורת רוח

satisfy

I si lo azes por moneda, yo te aprometo por sierto de kontentarte kon suma grande de dinero (Meam Loez Bereshit)



268820

kontentarse v.

הסתפק ב-, השלים עם; היה שבע רצון

to settle for, to put up with; to be satisfied

ya se kontentavan todo el mundo de topar este modo de negosio. (Meam Loez Bereshit)

Ma no se kontento 'Hevel de darle dito lugar. (Meam Loez Bereshit)

sera vistoza de apararse por la ventana i tener el ojo vazio de no kontentarse kon poko; (Meam Loez Bereshit)

I loke repeto muchas vezes el biervo de 'Torna' es a darmos a entender ke la persona, kuando viene a grado ke kere kumplir su alma i apegarse kon el Dio, komo kuando va ser en tiempo dela geula, no se kontenta su alma estar en un grado, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

ma por no abuzar de vuestra pasensia nos kontentamos de desharlo para otra okazion (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



268830

kontente (port.) adj.

מרוצה, שבע רצון

satisfied

siendo ansi bive kontente toda su vida (Meam Loez Bereshit)

siendo yo esto kontente a tomarla, devesh vos de darmela. (Meam Loez Bereshit)



268950

kontino- de kontino

בהתמדה, תמיד, כל הזמן, בלי הפסק, לנצח

constantly, always, all the time, without a break, forever

apegados kon deprendimiento de ley i echas buenas i engrasiados de saver i entendensia i prosperidad de kontino, (Tefilat kol Pe,1891)

Ke no se kontente en el grado ke esta, ke no le pareska ke ya eskapo su dover, i kale ke siempre i de kontino este tornando, ke le pareska ke ainda no izo su ovligo i ainda tiene menester de enderechar sus kaminos. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

estas mirando estos vidros, son almas de tus ijos ke se murieron en sus chikes i estan de kontino en las djifias de aguas de sus padre (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



268960

kontinual adj.

נמשך, ממושך, מתמשך, המשכי, בלתי פוסק, מתמיד

continual

Por todos estos kavzos kovdisio mi alma de endjeniar un remedio bueno i kontinavle (Meam Loez Bereshit)

si les dira a dita djente: ansi asentensio su hohma la antigua i la kontinavle de sienpre (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



268980

kontinuar v.

המשיך, נמשך, התמיד

to continue

bendicho A' Dio de Israel ke a El konviene yamarle el uno verdadero el antiguo el kontinuan su bien ke krio el mundo (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

Rogo alora Yehoshua al Dio Santo ke iziera detener al sol i a la luna onde se topavan por kontinuar en la viktoria (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

es de Yavne, el chiko kazal, ke Israel empeso de nuevo a enfloreser, la sensia empeso a dezvelopar, i de akel tiempo endelantre malgrado la sufriensas del galut, grasias a su livro Israel bivio i kontinuara a bivir (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



269120

kontra prep.

נגד, כנגד, בנגוד ל-, לעומת

against, contrary to, vs

I no es esto kuentra de lo ke kontimos (Meam Loez Bereshit)

Los benoniyim, kere dizir ke sus avonot i sus zehuyot kontra (Menorat 'Hamaor, 1762)

Non aze koza kuentra de su veluntad (Shevet musar, Const. 1740)

No komo era antes en tiempo del reinado de Israel, ke la mas parte eran uno kontra otro i no kudiavan mas ke sus interesos personal. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Sontraeme, korere: ke paresen dos biervos uno kontra de otro, ke kuando ay sontraedor - travador - no es konvenivle de korer detras [...] (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

Ke por amistad de la reina aze el rey su veluntad anke sera kuentra su korason (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Jeronimo tomo de el maamar lo ke le valio para el, i desho el restante ke es kuentra de el (Shevet Yeuda, Viena 1859)

i kuando peskuzan en alguna koza ke no les alkansa su daat de eyos, vienen kuentra la Ley (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



269330

kontradezir v.

סתר, הזים, הכחיש, הפריך, טען נגד

to contradict, to deny, to refute, to argue against

bet Shamay i bet Hilel kontradisheron en esto (Meam Loez Bereshit)

ke kontradisheron los savios en ke tiempo fue la kriyansa del mundo, (Meam Loez Bereshit)

en akea ora se paro Gavriel kontradiziendo en esto (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



269590

kontrapezar v.

היווה משקל נגד; הכריע את הכף

to be a counterweight; to tip the scales

Kero ke me desh a entender ke modo de koza puede ser esto ke kontrapeza tanto. (Meam Loez Bereshit)

Agora por non alargar no digo otro ke solamente el talmud tora kontrapeza a todo (Lel Shimurim, 1819)

i por la otra vanda trusho un karnero i lo puzo ayi i kontrapezo el karnero a toda akea djente (Meam Loez Shemot I)

se alevanta para kaminar. le dizen los malahim kontrapeza sendero de tu pie i todas tus karreras se konpornam (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



269600

kontrapezo m.

משקל נגד, תוספת משקל מאזנת

counterweight, additional balancing weight

El sh.yit. ke es grande de mersed abolta por la mersed, kere dizir abolta el kontrapezo por vanda de el zehut. (Menorat 'Hamaor, 1762)



269670

kontrariar v.

הפריע, התנגד ל-

to hinder, to oppose

yetser ara es enemigo de la presona segun disheron hahamim ke abasha i lo sonbaye i asuve i kontraya sovre el (Pele Yoets I, Viena 1870)



269690

kontrario adj.

מנוגד, נוגד, נגדי, מתנגד, הפוך

opposite, against

lo primero ke enkomenda el dotor es de no gastar la boka kon komer kozas kontrarias, (Meam Loez Bereshit)

I siendo mos enkomendo el Sh.-Yit. de afirmar este ovligo, komo keres azer lo kontrario? (Meam Loez Bereshit)



269900

kontrol/o m.

פיקוח, בקרה, בדיקה, ביקורת; אימות

control; verification

antes de kontrolar el hamets es bueno ke barra todos los lugares i los almarios i bufes para ke se aga mas fasil el kontrol (El gid, Istanbul 1967)



269930

kontrolar v.

בדק, ביקר, בחן, פיקח על; אימת

to control; to verify

deve kontrolar toda su kaza i todo modo de lugar ke tiene dubio ke ayi pudria aver hamets komo: bodrum, tarrasa, kortijo, butika i semejantes, kontrolan tambien en todos los burakos i en los indrizes asta ke la mano alkansa (El gid, Istanbul 1967)



270030

konturviar v.

פגע ב-, העליב, צער, הקניט; עכר

to hurt, to insult, to grieve, to tease; to disturb

ke responderemos i ke diremos? ke el kavzante de todo esto fue el yetser a-ra ke mos kontruvia tambien los yisurin fuertes fue akompanyado a mozotros (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)



270180

konvenir v.

בא לידי הסכם, הסכים; התאים, הלם; היה בעל עניין

to come to an agreement, to agree; to fit, ; to be interested

no mos konviene mandarla kon ti, siendo eres su esklavo, (Meam Loez Bereshit)

i no le konvenia azerlo aun ke no pensava en mal, (Meam Loez Bereshit)

no konviene ke la djente de la sivdad desbolsen moneda para regmir su pariente. (Meam Loez Bereshit)

i konviene dizir sovre esto: ''oy le-ota busha, oy le-ota kelima''; (Meam Loez Bereshit)

ke no konviene enganyar al mundo ke lo tengan por haham grande sin serlo. (Meam Loez Bereshit)

no konviene de devedar de avizarlos, (Meam Loez Bereshit)

Ke tu el Rey de la onra ke a ti konviene ke a ti ermozo (Tefilat kol Pe,1891)

I aunke meldan lo ke es el propozito de la mila, kon todo, traigo unos kuantos maasiyot, ke konvienen tanbien para la mila i tanbien para la seudat misva. (Lel Shimurim, 1819)

bendicho A' Dio de Israel ke a El konviene yamarle el uno verdadero el antiguo el kontinuan su bien ke krio el mundo (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

Siendo ke el viene a azer vikuah, non konviene ke empese kon amenazamientos (Shevet Yeuda, Viena 1859)



270210

konvenivle adj.

הגון, נאות, יאה, כשר, מתאים, הולם, נוח; סביר (מחיר)

decent, proper, suitable, convenient; reasonable (price)

El kompozitor no topa unos biervos mas konvenivles para darse a entender lo ke kere dezir ke kon unos eshemplos semejantes (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



270710

kopcha (t.) f.

אבזם, מהדק, כפתור

buckle, clasp, button

el parohet de la vanda de afuera tenia de la vanda de darom la una punta alevantada i tenia su kopchite de oro para ke se detuviera el parohet (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



270750

kopia f.

העתק, חיקוי; מלל, תמליל, טקסט

copy, imitation; text

Akavando las kopias, vino uno de los sekretarios del rey i meldo todo akeyo (Meam Loez Bereshit)



270790

kopiar v.

העתיק, חיקה

to copy, to imitate

I en fin de 72 dias adjustaron de kopiar todos los 24 livros de la Ley. (Meam Loez Bereshit)



270900

koracha f.

תיק לטלית וסידור; תיק מסמכים מעור; קופסת טבק

bag for tallit and Siddur; leather document bag; a tobacco box

ke sovre ke esta aziendo luvias o frio toma el bastoniko en su mano i la koracha de tefila (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

i muncha djente deshan la de tefila en el kal (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



270920

koraje m.

אומץ, אומץ לב. עוז; גבורה; כעס, זעם

courage; heroism; anger, rage

avrieron la fuesa i toparon muerto sano i izieron koraje i deskuvijaron la kara i vieron ke era muchacha i sus kolas sanas (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



271050

korasón m.

לב, לבב, ליבה; מרכז

heart, core; center

ke su korason esta muy rezio en el djudezmo, (Meam Loez Bereshit)

atorgaron todos ke su djudezmo era de alma i de korason i no por algun interese, (Meam Loez Bereshit)

Esto no esta dekolgado en tener muncho dinero, solamente en ser patron de buen korason (Meam Loez Bereshit)

ke ya tenia el korason angustiado (Meam Loez Bereshit)

siendo El ken es Patron del Mundo i konose los korasones de kada uno por sus kilates, (Meam Loez Bereshit)

I disho Ribi Azarya ke la alma su lugar es en el korason, (Meam Loez Bereshit)

de la boka, sera avlistana; del korason, sera seloza; de la mano, sera ladrona; (Meam Loez Bereshit)

el Sh.-Yit. konose los korasones de la presona kada uno por sus kilates, (Meam Loez Bereshit)

i akel lugar ke ayegastes en el tu korban i se resivio, (Meam Loez Bereshit)

El ke su korason es estrecho su luenga es ancha (Shevet musar, Const. 1740)

Loke las eskrivi fue por enflamar i espavoreser los korasones adurmidos (Shevet musar, Const. 1740)

I nos agas oyir en eyos gozo i alegria, i no suva muestro selo sovre korason de ombre, i no selo de ombre sovre muestro korason. (Tefilat kol Pe, 1891)

porke mozotros siendo ijos de la sinyora puede ser ke no terna korason muestro padre de alesharmos, ama a vozotros sierto ke echa la ravia (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

i vido Par'o ke ya uvo revaha i apezgo a su korason i no sintio a eyos (Meam Loez Shemot I)

i la intension de todos estos pasukim ke trushe es para prevar ke la intension i el provecho ke se nos sige de las mitsvot de los korasones es ke sea el korason i la veluntad de dientro igual kon la mitsva (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

la sensia naturalmente esta en el korason de el ombre asi komo esta la agua en el korason de la tierra (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

i Yaakov iva paseando por la kaza kon el korason alegre de ver a los ijos ke tornaron gustozos. (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

Ke por amistad de la reina aze el rey su veluntad anke sera kuentra su korason (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I mozotros de ver todo esto, mos se dezlio el korason (Shevet Yeuda, Viena 1859)

vida ke kumplas todas las demandas de muestro korason para bien (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)

sierto ke komo metera el ombre esto en su tino servira al Sh. Yit. kon korason kumplido i afirmar su ley i sus mitsvot kon muncha alegria (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



271410

korbán (ebr.) m.

קורבן

sacrifice

siendo izo korban kon sirkusir a su ijo, deve de dar a komer a los proves (Meam Loez Bereshit)

asegun komian los ko'hanim la karne del korban (Meam Loez Bereshit)

i kon esto se pedronavan los pekados de los patrones del korban. (Meam Loez Bereshit)

Ma siendo yo mijor ke ti i mi korban mas estimado ke el tuyo, por esto se resivio''. (Meam Loez Bereshit)

Ke entonses no se va sakrifisiar mas ke un sorte de korban-toda, porke ya es savido ke la mas parte de los korbanot ke se azian en tiempo del bet amikdash era por perdonansa de pekados, i entonses no va aver muchos pekados ke se tenga menester de traer korban (M''L Kantar de los Kantares,1899)

se alevantaron unas profetas falsas I los enganyavan i les dizian mira ke el Dio Baruh-U enkomendo ke servash a tal estreya I ke ayegesh delantre de eya korban (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

les respondio Par'o i disho: floshos estash vozotros i muy floshos por esto dizish andaremos i ayegaremos korbanot delantre A' (Meam Loez Shemot I)

ke enkomendo el Sh.Yit. de fraguar bet a-mikdash ke es una kaza santa i apropiada para ayegar korbanot (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

kuando traian los korbanot a degoyar le pasavan la alka sovre la garganta de la beema i enkashavan la otra punta en punta en la tierra i despues la degoyavan (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



272050

korona f.

כתר, נזר, עטרה, זר; כתר לשן

crown, garland; dental crown

Mos kayo la korona de nuestra kavesa i la Shehina santa esta en galut (Shevet musar, Const. 1740)

ke ende agora me dormi i vos vide djuntos kon Benaya ijo de Yeoyada ke vos enbio dos koronas por mano de un viejo para enkoronarvos; (Leket 'ha Zo'har, 1855)

I el leon de la vanda ensiedra espandia la mano i metia la korona en la kavesa del rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I enbio el rey a ditos siete sinklavos i les disho anda i dezilde a Vashti la reina ke se alevante de su sia i ke se deznude por entero i ke meta la korona del reino en su kavesa i ke tome dos vazos de oro en kada mano i ke venga delantre de mi (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Ke le disheron sus migos i sus estreyeros ke un djudio tenia ke enreinar detras de el i meterse su korona (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



272120

korporal adj.

גופני, גשמי

corporal

toda su rikeza la empleava para kozas de bien i no se aprovechava de eya para sus plazeres korporeles (bedeni) (El gid, Istanbul 1967)



272290

korrektamente adv.

נכון, בצורה נכונה, בסדר גמור, באופן מושלם; בצורה נאותה, באופן נימוסי

correctly

oy remarkamos munchos ijikos ke meldan korrektamente el ebreo, entienden lo ke meldan i mizmo avlan el ebreo (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



272380

korrer m.

זרימה, שטף, זרם; מרוץ

flow, flux, current; race

En sintiendo ditos hahamim estas palavras de el rav, le korrieron detras de akel ombre (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I korria de los arvoles goma de buena golor, i su nombre 'eshoktin', (Ben Gorion, 1743)

i la muchacha korrio kon alegria i tomo el pandariko kon su mano i fue i se asento en frente de Yaakov a sonar i kantar komo le disheron. (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

i los siervos korriendo delantre de eyos ke ya se tomo el mundo de la barana (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)



272390

korrer v.

רץ; (על נוזלים:) זרם, שטף; נבע; דלף

to run; (of liquids:) to flow; to leak

La ora ke se fue el novio a su kamareta, le korio detras dito prove (Meam Loez Bereshit)

Sontraeme, korere: ke paresen dos biervos uno kontra de otro, ke kuando ay sontraedor - travador - no es konvenivle de korer detras [...] (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

por esto, no korra por bushkar (grandeza) zulat kuando le viene de suyo (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

korriendo i su kirbach en mano harvando el kavayo ke korra (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

todos korren noche i dia sin estajar para afirmar su komando i konoser su grandeza (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



272640

korriente f. & adj.

זרם, שטף, מפל, משב; שוטף, זורם; קל, קליל; נוכחי; מצוי בשוק

current, flow, cascade, gust; flowing; easy, light; current; found in the market

toma a tu vara i tiende tu mano sovre las aguas de Mitsrayim, sovre sus rios korrientes, sovre las balsas … i sovre sus pilas i sovre todo modo de lugar de akojimiento de sus aguas (Meam Loez Shemot I)

de avlar por el presio korriente i por los kamios (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



272870

korso (it.) m.

שדרה רחבה

a wide avenue

Seran konsiderados en ojos de todo el puevlo komo dos korsos melisios (buchukes) ke no ay ninguna diferensia de uno a otro; (M''L Kantar de los Kantares,1899)



272920

kortado adj.

חתוך; נימול

cut; circumcised

i dito rav Ka'hana tenia el beso kortado achakes de un grano ke tuvo i kedo sakat del beso ke se le vian los dientes (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



273040

kortar v.

גזר, חתך, כרת, קיצר; שבר, הפסיק, אסר; סיפר (תספורת)

to cut, to shorten; to break, to stop, to forbid; to cut hair

no basta kon sirkusir solo, ke sierto no es tan koza grande a kortar un pedasiko de karne, (Meam Loez Bereshit)

si es ke le kresio algun tsaraat en sima del berit, puede kortarlo para azer la mitsva de la mila (Meam Loez Bereshit)

ivan kortando i komiendo a su gusto. (Meam Loez Bereshit)

No kortash i komesh verdura de el maso ke lo ato el ortelano (Menorat 'Hamaor, 1762)

I disho Aleksandros ke kortaran de los arvoles i ke kojeran de su goma, (Ben Gorion, 1743)

I los ke fueron a kortar los irieron kon shotim i non veian ken los eria. (Ben Gorion, 1743)

un keli ke tiene eskrito sovre el nomre de el shem lo kortara el lugar ke esta eskrito el nombre de el shem i lo metera en geniza (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

A la buelta lo vieron i empeso a gritar Belshatsar diziendo yo so el rey i no lo eskucho dito sinklavo i lo prendio i le korto la kavesa i amato la luz del palasio en sekretamente (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

el behor ke aze taanit no puede kortar asta ke se aga enteramente areskuro (El gid, Istanbul 1967)

enpero no asofrash sovre eyos para kortar din por este livro (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



273340

kortarse v. refl.

נחתך, נגזר; נפסק; נקרש

to cut; to cease; to congeal

se kortaron las manos mundando los etrogim i se enbatakaron en la sangre (Meam Loez Bereshit)



273520

kortijera f.

אשה פטפטנית

chatty woman

del pie, sera kortijera''. (Meam Loez Bereshit)



273540

kortijo m.

חצר, חצר פנימית, פטיו

courtyard, patio

Se asentan en las puertas de los kortijos uno de aki i uno de aki i uno en medio (Shevet musar, Const. 1740)

la una pared ke va para el kortijo estava kayida ke avia kaido del raash i el kortijo, la puerta ke tenia no tenia serradura mas ke una trankita (Amar Shelomo, 1864)

entraron al kortijo i desharon todo abasho (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

ke non tome kaza en chikmas soka ni menos en algun kanton de kortijo (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

bueno es si la aze la yeshiva apartada de la morada en algun kyenar de el kortijo (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

I la espandidura del karka fue de [...] piedras buenas de kristal i djoyas i diamantes en lugar de sheshos ke uzan a meter en los kortijos (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

deve kontrolar toda su kaza i todo modo de lugar ke tiene dubio ke ayi pudria aver hamets komo: bodrum, tarrasa, kortijo, butika i semejantes, kontrolan tambien en todos los burakos i en los indrizes asta ke la mano alkansa (El gid, Istanbul 1967)

i avia un kortijiko chiko por la otra puerta ke por [eya] salian le-vet a-kise (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

me entraron en un kortijo grande ke estava plantado entero de sortas de arvoles de espesias buenas i de frutos buenos (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

i en medio al kortijo avia unas (alberkas) djifias de aguas manantes aguas de vidas, i en medio un djuske ke sovre el suven i abashan las aguas kon fortaleza i tornan i kaen en las djifias i se inche (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

despues de esto vide en la parte otra de el kortijo, una eskalera ke de eya se suvia en una altarrasa muy grande kon su techo de vidro [...] ke de ayi se ve todos los visios i los arvoles de la guerta (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

tanbien ke se entra en algun kortijo ke moran rikos i proves , se vijita a los rikos i no a los proves (Pele Yoets I, Viena 1870)



273570

kortina f.

וילון, וילון מיטה, פרגוד, מס; פרוכת

curtain, bed curtain, screen

Ay ken dize ke estos panyos boyalis los metio en basho para asentar, i ay ken dize ke los metio por kortinas i por perdes (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



273920

kosho adj. & m.

צולע, פיסח, חיגר, נכה

lame, crippled

puzo dos guadrianes, el uno kosho i el otro siego, (Meam Loez Bereshit)

i el kocho se diskulpo ke siendo no tiene pies, (Meam Loez Bereshit)

El rey entendio su indjenio i puzo al kosho sovre la espalda del siego (Meam Loez Bereshit)

de suvirse el kosho sovre la espalda del siego i kon esto (Meam Loez Bereshit)

Ke kuando metio el pie sovre el primer eskalon vino un leon i le dio en la pierna i lo malferio i lo izo kosho (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

el kosho vido las frutas, kere komer, no es kadir de suvir al arvol (Pele Yoets I, Viena 1870)

por este miedo metio dos guardianes uno siego i uno kosho, ke el siego no vee i el kosho no puede suvir al arvol para arrankar la fruta (Pele Yoets I, Viena 1870)



274100

kostar v.

עלה, מחירו היה

to cost

I bushkan de merkarle el livro de el desdichado de el haham, ke peno tanto, mas barato de lo ke le kosta. (Lel Shimurim, 1819)

Ke no venga alguno i danye i arranke alguna raiz, siendo le kosta kara i por esto serran la puerta de la guerta i no deshan entrar a ninguno (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

este titolo de ''Am 'ha-sefer'' en baldes no fue dado al puevlo djudio, la sensia djudia meresio este titolo ma le kosto muy karo (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



274190

kostiya /kostía f.

צלע; רעיה

rib; wife

i estando el durmiendo le tomo una kostiya de su vanda derecha. (Meam Loez Bereshit)

I savresh ke la presona tiene 15 kostiyas por kada vanda. (Meam Loez Bereshit)



274290

kostura f.

תפירה, תפר

sewing, seam, stitch

bien kozidos, ke no se via la kostura del todo (Meam Loez Bereshit)



274490

kován (t.) m.

כוורת, מכוורת

beehive

No se puede alevantar de embasho un saksi ke ay en el asembrado, no se puede tomar miel (bal) del kovan de bizbaz (El gid, Istanbul 1967)



274530

kovdisia f.

תשוקה, חמדה, חשק

desire

ternia muncha kovdisia en la moneda demaziada-mente, (Meam Loez Bereshit)

ma fue avizo a los andjeles ke el Sh.-Yit. tiene kovdisia i amistad kon la presona (Meam Loez Bereshit)

i tus ojos vieron el repudio i bizayon grande de nuestro puevlo santo komo tienes kovdisia en bivir mas kon tanto repudio (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

mashal a un rey grande i potente, yeno de mersed i piadades ke toda su kovdisia es ke kere azer bien kon siervos (Pele Yoets I, Viena 1870)

no es razon ke seamos krueles sovre nuestras almas a pasar su komando sino adraba afirmar sus komandos kon muncha kovdisia i alegria (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



274560

kovdisiar v.

שאף ל-, חמד, חשק

to aspire to, to covet

Por todos estos kavzos kovdisio mi alma de endjeniar un remedio bueno i kontinavle (Meam Loez Bereshit)

ke siendo vemos ke agora kovdisia, kuanta mas si uviera en su masa algun polvo de oro. (Meam Loez Bereshit)

Si la mujer ke pasa es mala puede ser ke kovdisia en alguno de eyos (Shevet musar, Const. 1740)

en tirando los idolos ke tenesh guadrados i no eskatimash i no kovdisiash en la plata i oro de eyos (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

i siendo asi ke el kovdisia i desea la alavasion de Israel i sierto es ke es por tener piadad i por amor de los avot ke izieron su veluntad (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



274580

kovdo m.

מרפק; אמה - מידת אורך

elbow; a cubit - a measure of length

i ay ken dize ke eya espandio su mano i se engrandesio su kovdo 60 pikos para ke alkansa a tomar la kasha del rio (Meam Loez Shemot I)



274640

kovijar v.

כיסה, עטף

to cover, to wrap

i los kanates de adientro se avrian para adientro del 'hehal i kovijavan a sinko pikos de la pared de adientro (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



274650

kovijarse v. refl.

התכסה

to be covered

tomo un velo i se kovijo su kara i lo fue travando por las manos. (Meam Loez Bereshit)



274690

kovrar v.

גבה; קיבל, רכש; קיבל בחזרה; השיג, זכה ל-

to collect; to receive, to acquire; to get back; to achieve

si mos matas ninguna fama kovras (Meam Loez Bereshit)

i tiene ovligo de perkurar a kovrar amigos para ke lo remedien en el otro mundo; (Meam Loez Bereshit)



274770

kovre m.

נחושת

copper

I enkomendo a los maestros ke izieran semeja de varones de kovre, vazios por adientro, i puzieron lumbre por adientro. (Ben Gorion, 1743)

ke las eche en atkuendos de baro i no en kalderas de kovre (El gid, Istanbul 1967)



274970

koza f.

דבר, חפץ, דבר מה, עניין

a thing, an object, something, matter

ke no tienen modo de emplear todo el dia para entender una koza, (Meam Loez Bereshit)

ni tienen avizo de ninguna koza, (Meam Loez Bereshit)

las propias kozas ke eskrivieron Rabenu Moshe i Rabenu Yosef Karo, z.l., (Meam Loez Bereshit)

ke vo asenyalando en kada koza de ke livro es trezladada, (Meam Loez Bereshit)

Kuatro kozas arrazgan el gezar din de el ombre (Menorat 'Hamaor, 1762)

Ya le abasta i una poka koza, (Lel Shimurim, 1819)

kien tiene poder de saverlo por su sezo i por su sensia i se desha de saverlo por ser perezozo en entender en las kozas del Sh.Yit. … terna por eyo gran pena (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

sovre estas tres kozas se sostiene i esta parado este olam (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

i le rogo ke le dishera a el ke koza es este tefter (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

Respondio el apifior: si es porke vos estah espantando, ya vos dishe ke non tengash ke pensar, i koza ke yo digo non me arrepiento (Shevet Yeuda, Viena 1859)

izo un raash muy fuerte koza ke el ke estava de una vanda kaiya por la otra (Imre Bina, Belgrad 1837)

asegun vemos en los goyim ke sus entendidos de eyos les izieron livros de kozas de dereh erets i rijos del mundo para ke puedan bivir enel mundo (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

i aun ke son kozas ke el sehel las alkansa i no avia ehreah ke mo las enkomendara el Sh.Yit. (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

en todo modo de koza ke va azer, lo van dotrinando ke no peke kon ninguno de sus mienbros (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

va espander sus manos en kozas de el mundo, le dizen tirate de mal i az bien (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

lo mizmo es en kozas de hohma ke el ken se rije kon daat lo primero es ke sepa el ereh de su daat (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



275200

kozak/o (fr.) m.

קוזק

Cossack

en akeos tiempos los kozakes se solevantaron kontra los djudios i izieron muchas matansas (El gid, Istanbul 1967)



275220

kozer v.

בישל, אפה

to cook, to bake

I ayo ayi un rio i enel peshes, i non se kozian otro ke kon aguas manantes. (Ben Gorion, 1743)

i su mujer en kada dia de viernes echava lumbre en su orno por ke saliera umo de su kaza para ke les pareska a sus vizinas ke eya tambien esta koziendo pan [...] por no arrejistarse de su aniyut (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

en esta ora sintio muncho saar la mujer de ribi Hanina por el rejisto ke tiene ke ver dita vizina ke no tiene ke kozer nada (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



275480

kreador m.

יוצר, בורא

creator

ke se mayorge el ombre para servir a su kreador i ke no se averguense de los ke kitan burla (Pele Yoets I, Viena 1870)



275490

krear v.

יצר, עיצב; המציא

to create; to invent

si por ke eyos lo trusheron al mundo i lo krearon i lo vistieron i lo kalsaron i lo mantuvieron i penaron muncho kon el asta verlo mansevo kumplido (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

siendo el Sh. Yit. te dio vidas en este dia i te izo tantos bienes de krearte kumplido kon tanto mienbro para ke te puedas servir kon eyos, para guardar i afirmar los komandos del Sh. Yit. (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



275500

kreasión f.

יצירה, בריאה; ייסוד; המצאה

creation; invention

En anyo de 5301 a la kriasion del mundo; en seer mi padre ainda en hutsa la-arets, se aferasteo serka de el un senyor haham muy grande ke en el dor (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



275540

kreditar v.

נתן אשראי; נתן אמון; זקף על חשבון; הלווה

to give credit; to trust; to impute to account; to lend

ke ansi aspero ke no mankara de azerles su kredito i azerlo a kreditar (Yede David, 1867)



275550

krédito m.

אשראי; הלוואה; אמון

credit; loan; trust

i el les dio kredito i por pereza i neglijensia desho de ver si estava djusta la kuenta de la moneda i el pezo (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

ke ansi aspero ke no mankara de azerles su kredito i azerlo a kreditar (Yede David, 1867)



275590

kreensa/kreensia f.

אמונה, אמון

faith, trust

Ke entonses era menester ke los kapos del puevlo izieran konoser al puevlo i les enbezaran la kreensa (emuna) en el Dio santo i poderozo, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Pero aki ke esta avlando por lo venidero, por el tiempo dela regmision kuando enveluntara el Todo-poderozo, alora no va ser menester ke los kapos enbezen al puevlo la kreensa en el Dio uniko sinseramente, (M''L Kantar de los Kantares,1899)



275610

kreer v.

האמין; סבר, הניח

to believe; to suppose

enpero otra vez kreian komo avia Dio en los sielos i es uno i su nombre uno (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

i ke verguensa tiene ke ser ni eyos se kreeran ke es esklavo i no keran merkarlo (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)



275650

kreerse v. refl.

האמין; חשב עצמו

to believe; to consider himself

Ribi Menahem inyora en la existensia de los shedim , i no se kree en segulot o en la enfluensa de las estreyas ensima la persona (El gid, Istanbul 1967)



275860

kreser v.

גדל, צמח, צמח לגובה, התארך; גידל; הגדיל, האריך

to grow, to grow to height, to extend; to grow; to increase, to extend

si es ke le kresio algun tsaraat en sima del berit, puede kortarlo para azer la mitsva de la mila (Meam Loez Bereshit)

Asta sesh oras kresian i de sesh oras endelantre se enkashavan en la tierra, (Ben Gorion, 1743)

I paso de ayi i ayo arvoles kresientes de la tierra de esklareser el sol; (Ben Gorion, 1743)

i en las kazas de los pashas de Mitsrayim ke eran de marmol kresia la rana adientro del teom i le dizia al marmol azme lugar ke kero suvir (Meam Loez Shemot I)

I de las dos vandas de la sia avia dos pareras de oro kresiendo uva i dos leones de oro vazio adientro para enchirsen de modos de espesias i guezmos (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



275940

kresiente m.

סהר, לבנה; תקופת גידול הלבנה

crescent moon; the growth period of moon

ke se akavide ke sea el zivug en kresiente del mez i no en menguante (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



276120

kriadera f.

מינקת

wet nurse

si keres ire i yamare a ti una mujer kriadera de las djudias i alechara a ti a el ninyo (Meam Loez Shemot I)



276150

kriado m.

יצור אנושי, בריה; תינוק, יונק; גידול תינוק; תקופת ההנקה והטיפול בתינוק; אופן גידול תינוק

human being; nursing infant; raising a baby; the period of breastfeeding and caring for the baby; the way of raising a baby

I ke tu aparejado por azer kon mi i kon todos tus kriados ijos de mi firmamiento. (Tefilat kol Pe,1891)

Eyos lo konsideran komo una espesia mas basha de todos los kriados i les traen a rekordo sus negro komporto i sus pekados enormes ke azian en tiempo de sus bueno (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



276160

kriador m.

בורא, יוצר

creator

Rey alto sovre todo fonsado alto, muestro kriador krian todo echo del prinsipio (Tefilat kol Pe,1891)

Ke todos se enbezaran de eyos a konoser al Dio uniko kriador de todo el universo, komo las albergas de Heshbon ke todo el mundo bevian i se artavan de ayi. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

el mayor de los bienes ke repartio el kriador yit. a sus siervos fue la sensia, ke eya es vida de su esprito i kandela de su sezo (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

Este penserio aze traer a la persona la temor del Kriador i le inspira el miedo de pasar sus komandos del espanto no sea ke se ensanye sovre el i lo apene por sus pekados (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

Por alavar la grandeza del Criador o para ensenyar la moral i la edukasion a la djente o semejante (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



276200

kriansa f.

יצור, בריה; בריאה, יצירה

creature; creation; the breastfeeding period

I se krio Adam 'ha-rishon la ora ke esklaresyo el sol, i ansi fue el metsiut de su kriyansa: (Meam Loez Bereshit)

segun krio resto de las kriyansas del mundo, (Meam Loez Bereshit)

I ansi fue el metsiut de su kriansa. (Meam Loez Bereshit)

akorto la Ley en la kriyansa de Adam 'ha-rishon, (Meam Loez Bereshit)

ke kontradisheron los savios en ke tiempo fue la kriyansa del mundo, (Meam Loez Bereshit)

I veresh ke en la kriyansa de las beemot i hayot no dize afar (Meam Loez Bereshit)

i por esto kuando mos dio la Ley el Sh.Yit. lo primero fue por este partikolar akavidandomos ke no sea ke servamos a ningun modo de kriansa (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

toda la djente i beemot i resto de kriansas ke avian serka de Aaron supeto se incheron de piojos komo ke uviera un anyo ke estuvieron en la galea (Meam Loez Shemot I)

kuanto a El ay para ke sea senyal komo El es uno i krio kriansas para ke sean testiguos sovre su barragania i sovre la grandeza de su reino (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)



276220

kriar v.

ברא, יצר; הניק; גידל (ילדים)

to create; to breastfeed; to raise (children)

por esto rijo el Sh.-Yit. de no kriar la mujer de lugar ke le kavze ser muy mala (Meam Loez Bereshit)

Enpeso rabi Elazar i disho: ''Et Shabetotay tishmoru'' ven mira, en sesh dias de la semana krio el Sh.yit. el mundo, (Leket 'ha Zo'har, 1855)

I ansi lo van kriando asta ke viene a lo muy menesterozo ke es el meldar. (Lel Shimurim, 1819)

bendicho A' Dio de Israel ke a El konviene yamarle el uno verdadero el antiguo el kontinuan su bien ke krio el mundo (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

kuanto a El ay para ke sea senyal komo El es uno i krio kriansas para ke sean testiguos sovre su barragania i sovre la grandeza de su reino (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

i kuantos savios grandes de umot 'ha-olam alavavan i aformoziguavan al Sh.Yit. ke krio tal djente kunplida de daat (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



276240

kriarse v. refl.

נברא, נוצר

to be created

bet Shamay dizen ke los sielos se kriyaron al prensipio, i despues la tierra; (Meam Loez Bereshit)

tierra preta, ke de eya se kriaron las entranyas; (Meam Loez Bereshit)

tierra blanka, ke de eya se kriaron los guesos i los biervos; (Meam Loez Bereshit)

tierra amariya, ke de eya se krio la karne del puerpo. (Meam Loez Bereshit)

ke deve saver ke siendo la mujer se kreo de gueso, deve de tener kavesa dura i ser pizmoza; (Meam Loez Bereshit)

Adam 'ha-rishon se krio djuntamente kon su mujer apegados los dos espalda kon espalda (Meam Loez Bereshit)

siendo se kriaron kon tierra dura i piedras, (Meam Loez Bereshit)



276260

kriat shem /kriad semah (ebr.) m.

קריאת שמע

Shema reading

ay de eyas ke su ovligo es en la boka komo meldar kriat shema i tefila i travajar en la Ley i tanyer shofar enel yovel i asemejante de estas mitsvot (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



276270

kriatura f.

תינוק, ילדון; יונק, ינוקא; אדם חסר נסיון

a baby, a child, suckling; an inexperienced person

no se puede sirkusir ninguna kriyatura sin lisensya de su padre, (Meam Loez Bereshit)

Enpero kriaturas no tuvo por razon ke Sara era manyera; (Lel Shimurim, 1819)

Sierto ke a kada uno es muy bien konosido i savido kuanto grande i provechozo es el deshar meldar a las kriaturas (Lel Shimurim, 1819)

Ke esto es un prinsipio i un orden fiksado en nuestro puevlo ke nuestras kriaturas se enbezen de chikos konoser al Dio i a su ley en entrando de chika edad a los talmude tora dirijidos kon el kudiado de personas pertenesientes. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

toparon kuantas mujeres alechando a sus ijos i kedaron adjuntados mujeres i kriaturas kon el pecho en la boka (Imre Bina, Belgrad 1837)

no bueno azen akeya djente ke azen sus seudot en yom tov en kazas de sus amigos i deshan su mujer i sus kriaturas solos en sus kazas (Pele Yoets I, Viena 1870)



276480

kristal m.

בדולח, אלגביש; גביש

crystal

I la espandidura del karka fue de [...] piedras buenas de kristal i djoyas i diamantes en lugar de sheshos ke uzan a meter en los kortijos (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

i enriva de el djuske komo dos vidros de kristal en kolor de oro i de plata, i sovre estos vidros suve el agua i abasha (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



276560

kristiano m.

נוצרי

Christian

el arkadash tuyo .. lo mato un krisiano del kazal (Avodat 'hashem.1893)



277000

kruel adj.

אכזר, אכזרי

cruel

ribi Shabetay fue ovligado de fuyirse a pie a Lublin porke el kruel Hemelniski i su trupa ablokaron la sivdad [...] (El gid, Istanbul 1967)

no es razon ke seamos krueles sovre nuestras almas a pasar su komando sino adraba afirmar sus komandos kon muncha kovdisia i alegria (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



277030

krushir v.

חרק

to gnash (tooth)

Todo el mundo ivan krushendo los dientes i no podian avlar (Meam Loez Bereshit)



277095

kruzada f.

הצטלבות, פרשת דרכים

cross-road, junction

Dos mujeres ke son enel kamino en la kruzada i son konfrontantes sus karas una kon otra, por sierto ke en echizos se entremeten (Menorat 'Hamaor, 1762)

inkizisiones, kruzadas, exilo de pais en pais, pogromes i terrivles sufriensas lo akompanyaron en todas las epokas (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



277370

kual /kuala? kualos?/kualas

מי/מה זה?, מי/מה זו?, מי/מה אלה?

who/what is this?, who/what are these?

Lo kual Avra'ham, ke su djudezmo fue demaziado ke no ay a ken asemejarlo, (Meam Loez Bereshit)

lo kual la presona, ke se krio del polvo menudo. (Meam Loez Bereshit)

Kualo es nuestro dover por azer tu voluntad (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

Siendo ke la leshura de la sivdad kavza a alevantar el miedo del malhut, ke las sivdades ke son serka del malhut se espantan de el muncho lo kual en las sivdades mas leshanas se apoka su miedo (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



277490

kualker/kualkier cf. kualseker

I tanbien kualker baal abayit ke save meldar puede meldar tanbien de este livriko. (Lel Shimurim, 1819)



277500

kualmente adv.

לפיו/לפיה; בעצם, לאמיתו של דבר, כאילו, כמו

according to; actually, as a matter of fact, like

ke savresh kualmente tiene ovligo la presona de meldar kada semana la parasha kon targum, (Meam Loez Bereshit)

kualmente komo Kayin nasio una ermana, i kon 'Hevel nasieron dos. (Meam Loez Bereshit)

prima, ke el Dio b''h disho ke ''Yo ya se kualmente Avraam tiene ke enkomendar a sus ijos; (Lel Shimurim, 1819)

Ke por sierto no kere aki dicho kualmente en akel tienpo meldavan muncho mijor sin tener ainda la ley i sin tener livros, i todo esto es bien savido. (Lel Shimurim, 1819)



277560

kualseker adj.

לא חשוב איזה/מה/מי/ כמה, יהיה אשר יהיה, כלשהו, איזשהו

it doesn't matter which/what/who/how much, whatever, any

poniendo un poko de tierra sovre el veras ke kon kualker koza poka se alevanta el pezo. (Meam Loez Bereshit)

siendo en kual ker paso ke keran meldar se detadran (Meam Loez Bereshit)

en kual ker lugar ke muere lo abrasa la tierra komo un ijo suyo. (Meam Loez Bereshit)

sierto muncha lenya se topa en kualker montanya; (Meam Loez Bereshit)

I komo veia la facha de kualseker ombre savia dezir ke neshama tenia, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

i kuando ven tantiko de apreto en kual ker ombre ya le saltan las lagrimas demaziadas (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

erev pesah despues de midi endelantre es defendido de azer kualsiker lavoro djustamente de rijen komo en medianos (El gid, Istanbul 1967)



277600

kuando adv.

כאשר, כש-

when

Pero kuando viene la presona de su butika no topa ke meldar, (Meam Loez Bereshit)

kuando para entender los biervos ke no estan uzados en eyos, kuando por el soletreo, (Meam Loez Bereshit)

ke kuando lo pario a Moshe tenia siento i trenta anyos. (Meam Loez Bereshit)

kuando lo dize kon ravia i kon azpanut, kuando le enkomendamos ke aga algun servisio mos responde: de ke me komandash a mi (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

Ya tomates la manya de el djidio, ke kuando lo aferan por un kavo se fuye por el otro (Shevet Yeuda, Viena 1859)



277680

kuanto/kuantos/kuantas adv.

כמה

how many, how much?

ke siendo Yaakov era navi, pasando unos kuantos dias lo alkansara a saver (Meam Loez Bereshit)

unos kuantos manojos de kuedras, (Meam Loez Bereshit)

kuanta mas los biervos del targum, ke no les kave en la boka. (Meam Loez Bereshit)

i ay ken dize ke era kuanto de la tierra a los sielos; (Meam Loez Bereshit)

I ay ken dize ke kuando se krio Adam 'ha-rishon era kuanto un mansevo de 20 anyos, (Meam Loez Bereshit)

pezan unos kuanto los otros (Menorat 'Hamaor, 1762)

Vere si es kuanto lo ke oygo por el, i le demandare ke me deklare estos tres maamare a-Zo'har, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I lo yami su nombre Lel shimurim por en kuanto ke es noche de shemira de la kriatura. (Lel Shimurim, 1819)

Aze un rijo turavle para sienpre, aze en esto kuanto mas podesh; (Lel Shimurim, 1819)

i kuanto mas iva tornando kantando kon su boz ermoza mas le entrava alegria en su korason (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

sienpre es de dizir tefila be-vet a-keneset i de meldar mala-mata kuanto media ora (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

Disheron eyos alado: be-avonot, ke ya pasaron kuantos anyos i non vino, lo kual siendo ke Eliau era navi, supo la verdad ke en los dos mil anyos trazeros tenia ke venir el mashiah (Shevet Yeuda, Viena 1859)



277930

kuartén/o cf. kuatrén/o

i dia kuarteno es el kuarten pie de la siya de arriva, (Leket 'ha Zo'har, 1855)

aun ke esta eskrito en el dia tresero, se konkluyo el kuarteno; (Leket 'ha Zo'har, 1855)



278000

kuatrén/o adj.

רביעי

fourth

en la kuartena le puzo la alma; (Meam Loez Bereshit)

kuartena, komo ke fueron afilu las nasiones bendichos kon el; (Lel Shimurim, 1819)



278030

kuatriguar v.

תיחר במרוץ מרכבות; דהר במרכבה; לחם בקרב מרכבות

to compete in a chariot race; to gallop in a chariot; to fight in a chariot battle

Se alegraron rabi Elazar i rabi Aba, i yoraron i disheron: va kuatrigua, i mozotros iremos detras de ti. (Leket 'ha Zo'har, 1855)



278040

kuatro num.

ארבע, ארבעה

four

I el taam ke se akojo la tierra de las kuatro partes del mundo (Meam Loez Bereshit)

Kuatro kozas arrazgan el gezar din de el ombre (Menorat 'Hamaor, 1762)

i al el Sh.Yit. no avia ombre ke lo konosiera por Dio otro ke kuatro sinko ombres ke so Hanoh Metushelah i Noah Shem i Ever (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)



278320

kuchiyada f.

דקירה, דקירת סכין; צלקת, שריטה; פגיעה בכבוד

stabbing; scar, scratch; insult

Le demandimos si tenia alguna ferida en su kara i disho ke en su kara non tenia otro ke en la nariz una kuchiyada (Yosef Mitrani responsa II, 1645)



278380

kuchiyo/kuchío m.

סכין

knife

todos los atkuendos (kap) ke son: payla, kuchiyos, mezikas, palos redondos, i semejantes no deven tener ningun burako o indriz (aralik) (El gid, Istanbul 1967)

i lo inchian de piedras ke no tenia de azer en eyas pegima, komo el kuchiyo de shehita ke si ay enel tantiko de pegima no aprovecha (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



278550

kudiado m.

דאגה, טיפול

care

Ansi van a tener el kudiado i el tino en los de debasho de eyos por azer kumplir kada uno a su grado. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



278600

kudiar v.

טיפל ב-, דאג ל-

to take care of

No komo era antes en tiempo del reinado de Israel, ke la mas parte eran uno kontra otro i no kudiavan mas ke sus interesos personal. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



278720

kuduz/kudús (t.) m.

זעם, כעס; כלבת

rage, anger; rabies

ke komo a el perro kudus ke modre kere atado kon kadenas ansi ke se rijga el padre kon su ijo (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



278730

kuduz/kudús (t.) adj.

פראי; כעסן, עצבני, זועם, ''נדלק'' מהר; חולה בכלבת

wild; angry, irritable, furious, ''turns on'' quickly; sick with rabies

kulevra, alakran, perro kudus i toda koza ke ay perikolo, el ke se adelanta para matarlos es alavado (El gid, Istanbul 1967)



278780

kuedra f.

חבל, מיתר, רצועה, מיתר של כלי נגינה

rope, string, strap, string of a musical instrument

unos kuantos manojos de kuedras, (Meam Loez Bereshit)

estando en las oras trusho un kaikchi goy un muerto arrastando por la mar atado kon una kuedra en el kaik (Bene Avraam, 1773)

dio la setensia ke lo enforkaran, en su punto le echaron la kuedra en la garganta por dolashearlo por las kayes i por las plasas (Imre Bina, Belgrad 1837)

le disho: tente de esta kuerda i no la soltes de la mano, porke si la soltas no tienes vidas (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

mashal a un ombre ke kayo a la mar, vino el marinero i lo echo una kuerda ke estava la una punta en su mano (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



278930

kuenta f.

חשבון; חרוז

account; bead

i es aparejado la presona de dar kuenta por todo lo ke izo, (Meam Loez Bereshit)

I entro en una shara i avlo en su luenga, i salieron de la shara varones komo el sin kuenta. (Ben Gorion, 1743)

i el les dio kredito i por pereza i neglijensia desho de ver si estava djusta la kuenta de la moneda i el pezo (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

izo poka kuenta de su mandado i se asofrio sovre palavras de otros en koza ke podia el saverlo bien (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)



278970

kuento m.

חשבון, סכום, כמות, רווח; סִפּוּר

account, amount, quantity, profit; story

ma kuando konto el kuento a Lavan i Betu'el abolto el metsiut (Meam Loez Bereshit)

viendo ke esta bivo i tomando avizo del kuento, se puvliko por la sivdad entera (Meam Loez Bereshit)

i deshar solo los kuentos, (Meam Loez Bereshit)

save ke no fue nuestra intision de eskrivir kuentos ni konsejas, (Meam Loez Bereshit)

I tambien por kuento del rijo del djudezmo no ay ken sepa meldar un din de Shulhan Aruh (Meam Loez Bereshit)

ke siendo dia del djuzgo konviene enmentar este kuento de la akeda, (Meam Loez Bereshit)

el kuento del ke estava abashando ala nave i se le rompio el pie, kedo del kamino, despues vino haber ke se undio la nave (Pele Yoets I, Viena 1870)



279390

kuero m.

עור

skin

I su kara komo de leones, i son barraganes i van senyidos kon kuero, i non tienen armas de pelea; (Ben Gorion, 1743)

En shabat no se farda en metiendose ruj o far, ma pudra la kolor de kuero ya se puede meterse (El gid, Istanbul 1967)

el sembrava (ekmek) lino, del keten ke kresio azia redes i kon las redes (ag) kasava siervos i los siervos (geyik) los degoyava , la karne la dava a komer a guerfanos, i el kuero lo azia purgamino (El gid, Istanbul 1967)



279450

kuerpo m.

גוף

body

I reveyadores de umot a-olam en su kuerpo kere dizir ke son zanaim (Menorat 'Hamaor, 1762)

Lo kual reveyadores de Israel en su kuerpo kere dizir ke en sus kavesas no ponen tefilin (Menorat 'Hamaor, 1762)

I veian ayi gayinas komo las nuestras, i ken se ayegava por kojerlas le echavan flama de sus kuerpos i lo kemavan. (Ben Gorion, 1743)

I enfin, dize, i sirku[n]sira H' tu Dio a tu korason i a korason de tu semen ke no seras mas trazyerrado detras de dezeos de tu kuerpo i todo tu penserio sera por amar a H' tu Dio kon todo tu korason i toda tu alma por la buendad de tus vidas. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Ke mizmo ke se servian de los menesteres del kuerpo por el menester de sus vida, ma todo era sin ningun penserio negro i solo por azer los komandos de Dio. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

i la tersera es la divina i la andjelika ke es saver la divinidad del Sh.Yit. i de su Ley i el resto de las kozas intelektuales de la alma i del sezo i los kuerpos espirituales (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

lo konosi si por filozomia de su kara, si por filozomia de su kuerpo (Yosef Mitrani responsa II, 1645)

Israel sin su relijion asemeja a un kuerpo sin alma (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



279540

kuesta f.

גבעה, תל; מדרון, שיפוע; גדה, חוף; כתף

hill, mound; slope; bank, shore; shoulder

Las montanyas i las kuestas van a kantar delantre de vozotros i todos los arvoles de el kampo daran palmas de la mucha alegria. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



280330

kulevra f.

נחש, צפע, אפעה

a snake, a viper, an adder

kulevra, alakran, perro kudus i toda koza ke ay perikolo, el ke se adelanta para matarlos es alavado (El gid, Istanbul 1967)



280350

kulevro m.

נחש

a snake

del tsaar ke resivio kuando lo echaron al pozo de kulevros se adolensio (Meam Loez Bereshit)

I ay ken dize ke lo fue mordiendo komo el kulevro asta ke lo mato. (Meam Loez Bereshit)

Ay ken dize tanbien el hazir i el kulevro (Menorat 'Hamaor, 1762)

I ayo mas hayot komo kulevros kon sesh ojos, i non ven otro ke kon los dos, i su altura sinko pikos; (Ben Gorion, 1743)

Kuando suvia todos los eskalones avia ayi un kulevro de plata ke boltava la rueda de la sia i le aparejava lugar ke se asente el rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



280740

kulpa f.

אשמה, אשם; עבירה, חטא, עוון

guilt; offense, sin, iniquity

Vedados de todo pekado i revelio, i limpios de todo delito i kulpa i malisia, (Tefilat kol Pe,1891)



280820

kulpar v.

חטא, אשם, היה אשם

to sin, to be guilty

I Noah ke ayo grasia en ojos del sh. yit. kulpo konel vino (Shevet musar, Const. 1740)

I le disho de suyo sin el favlarle nada ke kulpan los kazalinos en esto (Yosef Mitrani responsa II, 1645)

ke los dezechados de los aniyim ke kulpan? (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

i respondieron ke eyos no kulpan, el pasha lo kulpa (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



281020

kumadre f.

מיילדת

midwife

esta uma se asemejaron a las alimanyas del kampo ke no tienen de menesrer komadre i ansi antes ke venga la komadre onde eyas, ya estan paridas (Meam Loez Shemot I)

non komo las mujeres las mitsriyot son las djudias, ke siendo son savias i entendidas komo si fueran komadres (Meam Loez Shemot I)



281340

kumplido adj.

משכיל מאוד, מלומד; שלם, מושלם, גמור, מלא

very educated, learned; complete, perfect, finished

de ayi prevaresh ke es muy kumplido. (Meam Loez Bereshit)

si pudiera adjustar los mil era mi alegria kumplida. (Meam Loez Bereshit)

i esto es djudezmo kumplido. (Meam Loez Bereshit)

Ansi va ser todo el puevlo, ke endesparte ke de eyas mizmas van a ser kumplidos en djustas ideas, van a ser tambien entornados de buenos vayados por no pasar el limito dela djustedad i onestedad. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

I es ke ya es savido ke Shelomo 'ha-meleh, kompozitor de este shir, era una persona muy savio i muy kumplido (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

si sera ansi, me aparejare por estar konplido en todos los maasim para ke, has ve-shalom, no me tope en manko de nada en olam ha-ba (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

si por ke eyos lo trusheron al mundo i lo krearon i lo vistieron i lo kalsaron i lo mantuvieron i penaron muncho kon el asta verlo mansevo @kumplido (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

siendo el Sh. Yit. te dio vidas en este dia i te izo tantos bienes de krearte kumplido kon tanto mienbro para ke te puedas servir kon eyos, para guardar i afirmar los komandos del Sh. Yit. (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

sierto ke komo metera el ombre esto en su tino servira al Sh. Yit. kon korason kumplido i afirmar su ley i sus mitsvot kon muncha alegria (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

i kuantos savios grandes de umot 'ha-olam alavavan i aformoziguavan al Sh.Yit. ke krio tal djente kunplida de daat (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

i azen burlas de palavras de rabotenu los savios kunplidos en kuanto modo de sensia (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



281350

kumplimiento m.

גמר, סיום, השלמה, הגשמה, ביצוע, מילוי (בקשה); נימוס

completion, fulfillment, execution, fulfillment (request); politeness

Ke de eyos te reviene tu kumplimiento, i tu mantenimiento moral (komo el ombligo, ke rekoje el mantenimiento del kuerpo) (M''L Kantar de los Kantares,1899)



281380

kumplir v.

השלים, גמר, סיים; קיים, מילא

to complete, to finish, to end; to fulfill

sepanse ke su pena es grande ke dan amostrar ke no keren kumplir la veluntad del sh.-yit. (Meam Loez Bereshit)

Ya vos ovligastesh kon shevua de kumplir mi demanda (Meam Loez Bereshit)

Despues ke kumplio de dezir tefila le disho el rav 'ha-Ari a dito ombre: (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I demandole por Aleksandros: ke aze i komo le kunplio su korason por pelear kon un rey grande komo mi? (Ben Gorion, 1743)

I loke repeto muchas vezes el biervo de 'Torna' es a darmos a entender ke la persona, kuando viene a grado ke kere kumplir su alma i apegarse kon el Dio, komo kuando va ser en tiempo dela geula, no se kontenta su alma estar en un grado, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

ke ayegan a ver el dia diado ke kumple minian el ijo (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

i le disho a el ke el era Avraam avinu a''h ke vino a eyos por kumplirles el minian (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

Un ijiko ke no kumplo minian no puede kitar de hova a una mujer (El gid, Istanbul 1967)

vida ke kumplas todas las demandas de muestro korason para bien (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)



281810

kupa f.

כוס, גביע; ''הלב'' בקלפים

cup, goblet; the ''heart'' in the deck of cards

El ke entra primera noche de Sukot ala Suka, toma una kupa yena de vino en su mano i dize 4 Berahot ke son: 1) ''Al Agefen''. 2) 'Mekadesh Israel Veazemanim'. 3) Lishev Basuka. 4) Sheeheyanu. (El Gid,1967)

deve bever la kupa de vino estando arrimado por la parte siedra (El gid, Istanbul 1967)



281950

kura f.

תרופה, סם מרפא; טיפול הניתן לחולה; דייטה לחולה; שיטת ריפוי; פתרון, תקנה; אחריות

medicine, medicinal drug; treatment provided to the patient; a diet for the patient; healing method; solution, regulation; responsibility

Moshkas, bizbaz i semejantes no las puede apanyar en shabat. Tambien es defendido de meter ratonera (kapandja) o kura de tosigo (zehir) para apanyar ratones [...] (El gid, Istanbul 1967)

el saar de la kura es un punto ama lo eskapa de la muerte (Pele Yoets I, Viena 1870)



282420

kurshum (t.) m.

עופרת, כדור עופרת (כדור רובה); אוכל כבד וקשה לעיכול; כינוי לאדם כבד הליכות; אדם אטום (אפאטי)

lead, lead ball (rifle ball); heavy and hard-to-digest food; nickname for a heavy person; apathetic person

paso un goy i tiro un tiro de krushum i le vino enel korason (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



282590

kurto adj.

קצר, תמציתי; חולף, בן חלוף, רגעי, ארעי; ביישן, חסר עוז

short, concise; transient, transitory, momentary, ephemeral; shy, lacks courage

ke siendo son muy kortas, keren muncho estudiadas. (Meam Loez Bereshit)

ke en la parasha o en los Neviim estan eskritas en korto de palavras (Meam Loez Bereshit)

En korto, asegun el meresimiento de el servidor. (Lel Shimurim, 1819)

El segundo es una kompozision de unos versos kortos para ke sean leidos kon kante i kon boz savroza (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



282760

kushak (t.) f.

חגורה, אזור; חישוק חבית

belt; barrel hoop

i se meta kushak de fiero a dayanear i no azerles geara ni elbon (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



282830

kushiá (aram.) f.

קושיה, קושיא

difficult question or problem

I estas son las kushiyot ke ternesh ke demandar en ditas avlas: (Meam Loez Bereshit)

Un dia, en estando el rav ribi Hayim estudiando en el Zohar, topo maamar fuerte ke avian munchas kushiyot, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)



282905

kushyemí (t) m.

זרעונים, גרעינים

seeds, kernels

Todo modo de komida echa kon aroz, misir, kushyemi, sea ke estan enteros, sea ke se dezazieron i se les perio su forma [...] (El gid, Istanbul 1967)



283000

kusur (t.) m.

שארית, שאר, יתר, יתרה, יותרת, עודף; פגם, חסרון, ליקוי

remainder, rest, surplus, excess; defect, shortcoming

ya avren la boka i non deshan kusur kon bizionot (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

el kusur del dia ke enplee en meldar (Pele Yoets I, Viena 1870)



283333

kuvit (t.) m.

חוזק

strength

non le keda kuvit de nada (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



283335

kuvitlí (t.) adj.

חזק

strong

Ke estas en ti seguro ke sos kuvitli a dayanear (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



283440

kuyumdjí (t.) m.

צורף, תכשיטן

goldsmith, jeweler

partio de ayi kon un kieradji .. i kon un kuyumdji togar .. boltado de erminis (Bene Avraam, 1773)

toda su platika es kon el terzi i kon el kuyundji adovar los tahshitim (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



283520

kuzido m.

תפירה, דבר מה תפור ביד

sewing, something sewn by hand

bien kozidos, ke no se via la kostura del todo (Meam Loez Bereshit)



283720

kyasé (t.) m.

קערה, קערית, אגן, ספל

bowl, basin, mug

i el bien aventurado de el sinyor rav si sera kadir de tomar algun chibuk o alguna kyase de farfuri, koza de nada de valuta (Imre Bina, Belgrad 1837)



283930

kyenar (t.) cf. kener

por seguro ke non aze ansi i mete el enojo a un kyenar (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



284600

ladinar v.

תירגם לספניולית (לאדינו)

to translate to Ladino

es menester de aklarar la ayin de shaa ke se ladina resive (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



284610

ladino m.

ספניולית, ספרדית יהודית, לאדינו

Judeo-Spanish, Ladino

I en tiempo pasado uvo un savio ke deklaro el Shulhan Aruh en ladino, (Meam Loez Bereshit)

i es de deklarar el Arba ve-Esrim en ladino, (Meam Loez Bereshit)

Ma agora ke esta eskrita toda la parasha en ladino, podran meldarla i afirmar su ovligo, (Meam Loez Bereshit)

i lo ke ize yo no es si no trezladar sus avlas de leshon 'ha-kodesh en ladino (Meam Loez Bereshit)

I lo eskrivi en ladino, siendo ke en esta noche de shemira se topan todo modo de djente (Lel Shimurim, 1819)

i semejante a estas avlas arregli en ladino (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

estontes son ovligados Israel de aparejar i apropiar sesh sivdades ke se yamaron are miklat ke su ladino es sivdades de kojidura (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

i tresladimos dito maase en ladino para ke lo melden todos, ombres i mujeres i sepan la grandeza de los santos nombres i la grandeza de muestra Ley santa i bendicha.(Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

toda su platika es sin pezo o es en una koza muy ladina a tanto ke no a de menester avrir boka en eyo, tan ladino es (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

i makare entendieran el ladino de sus avlas i makare se rijiran rijo ke se rijian los ke odrinaron los livros (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

lo ke kijeron dizir los savios no es lo ke amostra el ladino de akeyas palavras (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

toda su platika es sin pezo o es en una koza muy ladina a tanto ke no a de menester avrir boka en eyo, tan ladino es (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



284650

lado m.

צד; צד הגוף

side; body side

I estando durmiendo, vido un ombre ke estava parado a su lado i le dezia: ke estas durmiendo? (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

i no avia haluka ke pudiera avlar un mitsri kon su haver aun ke estava a su lado … tanta era la shemata de las ranas (Meam Loez Shemot I)



284820

ladrar v.

נבח; השמיע קללות ואיומים

to bark; to utter curses and threats

I prendieron de eyos kinientos varones, i non tenian daat i ladravan komo los perros, i los soltaron. (Ben Gorion, 1743)



284850

ladrón m. & adj.

גנב, גזלן, פורץ; נוכל, רמאי

thief, robber, burglar; swindler

de la boka, sera avlistana; del korason, sera seloza; de la mano, sera ladrona; (Meam Loez Bereshit)

Komo se aleshara asi mizmo de peligros i de ladrones i de haverim malos (Menorat 'Hamaor, 1762)

kale ke tenga alguna makula grande enkuvierta de malatia de murir o sera sobervio o negro de echos komo loko o ladron (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)



285100

lágrima f.

דמעה; טיפה

tear; drop

I tanto fue su alegria, ke le saltaron las lagrimas (Meam Loez Bereshit)

El ijo ke vido a su padre de akeya manera, le saltaron las lagrimas (Meam Loez Bereshit)

Kuando vido entrar a su novio, se alimpio las lagrimas (Meam Loez Bereshit)

sera muy bueno de azer modo de echar algunas kuantas lagrimas kuando meldan esta parasha (Meam Loez Bereshit)



285160

lagum (t.) m.

ביב, תעלת שופכין; מנהרה

a sewer canal; tunnel

entraron enprimero 30 felahim por un lagum de aguas, ke de esto no tuvo haber el nizam (Imre Bina, Belgrad 1837)

i todo Yerushalayim en un pedaso de yoro i esklamasion akarar ke los felahim ke estavan derredor del kale les paresio ke izieron lagum de adientro (Imre Bina, Belgrad 1837)



285270

laja f.

מרצפת, אבן שיש או גרניט, אריח; חריץ (גבינה); אדם אטום כמו אבן

paving stone, marble or granite, tile; cheese slice; a man who is as opaque as a stone

ke avian vente i kuatro alkas asitiguadas en las lajas en sesh reglas (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



285420

lakirdí/lakerdí m. (t.)

שיחה, פטפוט; נושא; מעשיה

conversation, chatter; topic; tale

i djusto oy estando kon mozotros kon las ovejas se azpaneo de dizir este lakirdi una vez i dos i tres (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

ke se van gostando i riendo kuando sienten a la kriatura ke dize algun lakirdi feo (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

Denpues de esto, siendo se ayegaron los lakerdis, disho el rey ke se vayan agora a komer (Shevet Yeuda, Viena 1859)



285920

lampa (gr.) f.

מנורה, פנס

lamp, flashlight

Antes de asender la lampara, azen lumbre o asienden el gaz o asienden una gaziera i mira a ke la flamada no este muy grande, i poza ensima la lumbre un teneke kon burakitos i ensima pozan la kaldera o el chaylik ke van a tener menester para el dia de shabat (El gid, Istanbul 1967)

el ben-adam ke kere alkansar mas grandeza se va mas presto porke la neshama es doma a la kandela de la lampa ke ensienden noche de shabat (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



286430

largo adj.

ארוך; רחוק; נדיב לב

long; far away; generous

ke tanto la peruka de tu kavesa, los nezirim (ke se deshavan los kaveyos largos) ke eran apartados de visios del mundo, tanto los rikos i kondes ke son vestidos de purpura (ke se aprovechan delos visios de este mundo), (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Tu sos Dio de muestra salvasion ? i kon muchidumbre de de tus piadades da a mozotros vidas largas, vidas de pas i repozo. vidas de bien ? vidas de folgura de puerpo (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)



286490

largura f.

אורך, רוחב; מרחק; שפע, רווחה

length Width; distance; abundance, well-being

azian un kalup de unas tavlas muy grandes ke fueran de 32 pikos de largura i un piko de altura (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



286550

lashón (ebr.) m.

לשון, שפה, עברית, לשון הקודש

language, Hebrew, the holy language

siendo no entienden leshon 'ha-kodesh, (Meam Loez Bereshit)

porke no entiende leshon 'ha-kodesh, i ansi no save los dinim ke tiene ovligo de azerlos, (Meam Loez Bereshit)

i lo ke ize yo no es si no trezladar sus avlas de leshon 'ha-kodesh en ladino (Meam Loez Bereshit)

I no avlava kon su muzer otro ke en lashon a-kodesh (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I ayo ayi hayot meshunot i frutas munchas, i ayaron ayi nanikos ke se yaman en lashon yavan 'pitikos' (Ben Gorion, 1743)

non kere dicho kantigas trukueskas o de otros leshonot o de amores (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



286840

latino m.

לאטינית

Latin

I se djuntaron en una todos los sheluhim, i kedaron entre eyos ke Don Vidal Benveniste ke sea el avlador delantre el apifior, por razon ke era haham en todas las hohmot i savia bien la lengua latina (Shevet Yeuda, Viena 1859)



287000

lavado adj.

הרוס, חשוף לסכנה חמורה; מכובס

ruined, exposed to grave danger; laundered

ke siguro ke akea presona es lavado (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



287160

lavar v.

רחץ, כיבס

to wash

Estando lavando los peshkados dientro del agua a kitarles la salamora (Meam Loez Bereshit)

i lo vido en mentan de sako ke se kito de ensima i lo lavaron (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



287190

lavarse v. refl.

התרחץ

to wash up

En la manyana non se lave la presona sus manos kon aguas deskovijadas toda la noche (Shevet musar, Const. 1740)

i rav Yeuda kuando eskalsava los sapatos para lavarse los pies para rogar al Sh.Yit. ke mandase la luvia luego liovia (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

ansi kuando toma netila ke se lave la mano derecha al presipio (Pele Yoets I, Viena 1870)



287230

lavio m.

שפה (שפתים)

lip

Mi senyor, mis lavios i mi boka se avrieron por denusiar tu loor i tus maravias. (Lel Shimurim, 1819)

va avlar, le dizen guarda tu luenga de avlar mal i tus lavios de avlar arte (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



287440

lavoro (it.) m.

עבודה, עמל, יגיעה; עסק, עיסוק; תפקיד, משימה; מוצר מעובד היטב, מוצר אמנותי

work, toil; business, occupation; role, task; a well-made product, an artistic product

En este lavoro se deskuvrio Arambam, komo un arshitekt ke fragua una ermoza fragua, sigun el maraviozo plan ke lo apronto de antes (El Gid,1967)

A este lavoro se maraviavan todos los grandes savios de la ley. (El Gid,1967)

si el ke esta finyendo la masa se les kaentaron sus manos kale ke se las yele para kontinuar su lavora (El gid, Istanbul 1967)



287460

lavrado adj.

רקום; עשוי בתשומת לב רבה

embroidered; made with great care

I ay ken dize ke las kamas eran lavradas kon plata ke esto es rikeza grande a azer el kampo de oro i la lavradura de plata (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I tenia 6 eskalones de oro i kada eskalon lavrado kon djoyas presiadas (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



287490

lavradura f.

רִקמה

embroidery

I ay ken dize ke las kamas eran lavradas kon plata ke esto es rikeza grande a azer el kampo de oro i la lavradura de plata (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



287590

lazdrar v.

עמל, יגע, התייגע, עבד קשה, התאמץ; עבד במסירות ודיוק

to toil, to work hard, to make an effort; to work with dedication and precision

i ateman sus vidas i sus anyos en la vanidad i lazran i no alkansan nada (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



287910

lecho m.

ערש, יצוע, מיטה; שכבת חומר

a cradle, a couch, a bed; layer of material

rebolvio el lecho de mi padre de la tienda de Bil'ha, esklava de mi madre, (Meam Loez Bereshit)

Non porna ningun gizado debasho de la kama o de el lecho (Shevet musar, Const. 1740)



287940

lechuga f.

חסה, מרור

lettuce, maror - bitter herb

komo aprontan el plato del seder: 1. tres matsot enteras [...]; 2. la pachaika asada (o brasiko) de la derecha; 3. un guevo haminado de la siedra; 4. el haroset de la derecha de la pachaika; 5. las ojas de apio a la siedra del guevo; 6. la lichua en medio (El gid, Istanbul 1967)



288000

leer v.

קרא

to read

todo el ke lee tan solamente es tanto komo ke no tuviese Dio, sino es menester djunto kon el leer afirmar las mitsvot i azer mersed i plazer a la djente (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

El segundo es una kompozision de unos versos kortos para ke sean leidos kon kante i kon boz savroza (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



288090

legén (t.) m.

קערה, לגין, גיגית

bowl, basin

metia sus pies enel legen asta ke sus pies se apegavan enel bus ke se azia yelo (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



288200

lehá (heb.) f.

לחה

phlegm, pus, sputum

Es porke le trae bavas i mokos i lehot (Menorat 'Hamaor, 1762)



288480

lektor/lektriche n.

קורא, לקטור; קריין

reader, lector; An announcer

Azed aki un poko atansion, keridos lektores. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



288710

lenya f.

עץ (חומר), עץ הסקה; חבטות, מלקות; יער

wood (material), firewood; beatings, whippings; forest

sierto muncha lenya se topa en kualker montanya; (Meam Loez Bereshit)

se izo odundji ke kortava lenya i la vendia (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



288800

lenyo m.

בול עץ; בהשאלה: טיפש, אטום ראש

log; metaphorically: stupid

I mataron de sus varones kon piedras i lenyos siento i sinkuenta varones. (Ben Gorion, 1743)

el lenyo ke se topava en el guzano, si era en seko se alinpiava bien el lugar del guzano i era kasher (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



288870

leolam (ebr.) adv.

לעולם

forever

Leolam travaje el ombre en la ley si es ani ai es riko (Menorat 'Hamaor, 1762)



288890

león m.

אריה, לביא, ארי; כינוי לאדם אמיץ לב

lion; nickname for a brave person

'Mas vale kaminar detras de un leon i no detras de mujer por la plasa''. (Meam Loez Bereshit)

I ayi topo kuantos pilares i luzeros de el mundo, barraganes en la Ley mas ke leones, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I de las dos vandas de la sia avia dos pareras de oro kresiendo uva i dos leones de oro vazio adientro para enchirsen de modos de espesias i guezmos (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I el leon de la vanda ensiedra espandia la mano i metia la korona en la kavesa del rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I sovre eya avia 12 leones de oro i eskuentra de eyos avia 12 agilas de oro i estavan una enfrente de otra la mano derecha del leon eskuentra de la siedra de la agila (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

su vista de leon i sus ojos relanpagos [i lo mizmo] su puerpo (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

Izimos tefila i demandamos de el Dio a ke non mos entropeska muestra boka delantre de todos estos leones i kon muchedumbre de puevlo (Shevet Yeuda, Viena 1859)



289060

lesensia f.

רשות, זכות, רשיון, הרשאה

permission, right, license, authorization

dieron lisensia los avios de vender el Sefer Tora para kazar, (Meam Loez Bereshit)

no se puede sirkusir ninguna kriyatura sin lisensya de su padre, (Meam Loez Bereshit)

Dame lisensia i le respondere. (Meam Loez Bereshit)

Le respondio el rav 'ha-Ari asta aki tengo lisensia de dezirvos (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

me disheron ke non tengo lisensia de suvir i veer en ninguna morada de el palasio i non kere dicho en este lugar (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

Kon esto no tenesh lisensia de avlar delantre de mi otro ke en este solo (Shevet Yeuda, Viena 1859)



289090

lesh (t.) m.

נבלה, גופה; בשר פיגולים

a corpse; abominable meat

i kamini yo i vidi los leshes ke los estavan travando de la mar para enterrarlos (Yede David, 1867)



289130

leshano adj.

רחוק, מרוחק

far, far away

Siendo ke la leshura de la sivdad kavza a alevantar el miedo del malhut, ke las sivdades ke son serka del malhut se espantan de el muncho lo kual en las sivdades mas leshanas se apoka su miedo (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



289170

leshos adv.

רחוק, הרחק

far

kualo es mas leshos: de los sielos a la tierra, o de mizrah a maarav? (Meam Loez Bereshit)

Ven de una indriz en la tierra ke sale de ayi flamas de fuego asta los sielos (Shevet musar, Const. 1740) leshos



289200

leshura f.

מרחק, רוחק

distance

la leshura ke ay de la tierra a los sielos es igualmente de la leshura ke ay de mizrah a maarav (Meam Loez Bereshit)

ke la leshura ke ay de mizrah a maarav es igual-mente de la ke ay de la tierra a los sielos. (Meam Loez Bereshit)

Si es ke ay kuatro pikos de leshura del datilar a la pared i izo sus menesteres no inpide (Menorat 'Hamaor, 1762)

Siendo ke la leshura de la sivdad kavza a alevantar el miedo del malhut, ke las sivdades ke son serka del malhut se espantan de el muncho lo kual en las sivdades mas leshanas se apoka su miedo (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



289240

letra f.

מכתב, איגרת; אות; כתב

letter, epistle; letter; writing

Eyos le amostraron los porgaminos bien eskritos kon letras de oro (Meam Loez Bereshit)

i lo estampo kon letra meruba i kon puntos para ke todos lo entiendan. (Meam Loez Bereshit)

Ma portanto todos los savios de Fransia le eskrivieron letras de rekonosensia por su valorozo uvraje. (El Gid,1967)

Shamay era muy seriozo i muy espantozo de pekado, es por esto ke el mirava siempre ke las kozas de nuestra santa ley se agan a la letra (El gid, Istanbul 1967)

Todo modo de atkuendo (alet) ke son menesterozos a lavoros defendidos en shabat son tambien defendidos de tokarlos en shabat, por exempio: martio, tijera, metro, stilo, lampa mezmo ke no esta asendida, letras de komercho, bonos, chekes, paras ... (El gid, Istanbul 1967)

munchos no konosen mizmo las letras, los karakteres muestros (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

i rogo de mi ke lo bendiga i ke le eskriva a el dos letras de lo ke es para enkolgarselo en su garganta komo kemea (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

este min'hag es letras de geinam ke esto vino por tevekelik de no meter tino a azer muestro ovligo (Pele Yoets I, Viena 1870)



289350

letrearse v. refl.

התכתב

to correspond

kon el savio ribi Yosef Karo [...] se letreavan asta ke devinieron entimos (El gid, Istanbul 1967)



289355

letsanut (ebr.) m.

ליצנות

clowning

enbatakavan la boka kon letsanut i navlut i 'ha-pe ? i hanupa (Imre Bina, Belgrad 1837)



289490

levayá (ebr.) f.

לוויה

funeral

i entremeterse en su petira en la rehitsa i levaya i 'hesped (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



289560

leví (ebr.) m. (pl. leviyim)

לוי

Levi

no podia aver manko de dodje leviyim kantadores en el duhan kada dia, pero mas podia ser kuantos venian, i lo ke kantavan era kon la boka i no kon tanyeres (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

i otros leviyim avian ke tanyian kon modos de tanyeres kon alaudes i ka(n)tavlenas i viguelas i tronpetas i retenyederas (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



289610

ley (1) f.

מטבע רומני

Romanian currency

siendo vian los savios ke la Ley se iva enkaresiendo, (Meam Loez Bereshit)

ni de las mitsvot ase ke mos komando la Ley ke las agamos, (Meam Loez Bereshit)

ke ansi mos ovliga la Ley de dizir la koza de nombrado de ken la disho, (Meam Loez Bereshit)

de aki dotrino grande de tener heshek de meldar en la ley ... sin estajar (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



289620

ley (2) f.

תורה, חוק; אמונה, דת

Torah, law; faith, religion

Por ke no asetiguastes oras kada dia para meldar la Ley Santa? (Meam Loez Bereshit)

Leolam travaje el ombre en la ley si es ani ai es riko (Menorat 'Hamaor, 1762)

I me dize i me porfia ke me vaya a su lado a Sefat, ke me kere enbezar Ley i sekretos ondos''. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

En la sivdad de Fes empesaron tanbien persekusiones a los djudios, forsandolos a ke deshen sus leyes, (El Gid,1967)

A este lavoro se maraviavan todos los grandes savios de la ley. (El Gid,1967)

Disho a eyos: no es mi uzansa para tomarme gaava kon palavras de Ley, (Leket 'ha Zo'har, 1855)

Mira ke kon muestra ley afilu todas las nasiones se dotrinan, (Lel Shimurim, 1819)

asegun somos enkomendados de el Dio b''h i de la ley santa. (Lel Shimurim, 1819)

Los dudaim (una yerva ke tiene forma de chika persona) dieron sus buen guezmo: mizmo los chikitos del puevlo dieron sus guezmo de ley, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

i por esto kuando mos dio la Ley el Sh.Yit. lo primero fue por este partikolar akavidandomos ke no sea ke servamos a ningun modo de kriansa (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

i savresh ke lo ke no lo aklaro la Ley fue por tres sevarot (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

De esta kualita de shir son la mas parte de las shirot de nuestra santa ley (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

Siendo las leyes de iruvim son muchas i komplikadas (karishik) es de akavidar a no vinir i pasar a este dover: de yevar i trayer alguna koza de un lugar prive a un lugar publiko (El gid, Istanbul 1967)

en su livro el mesklo los uzos i leyes de los savios de los eshkenazim i sefaradim i los auno (birleshmek) (El gid, Istanbul 1967)

i tresladimos dito maase en ladino para ke lo melden todos, ombres i mujeres i sepan la grandeza de los santos nombres i la grandeza de muestra Ley santa i bendicha.(Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

en tu seer de 24 anyos , vernan penserios en tu korason por baldarte de la ley dos anyos i medio (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

I disho el apifior ke en prevando esto es rauy de apretarlos a los djidios ke deshen sus Ley i ke resivan la Ley de Yeshu (Shevet Yeuda, Viena 1859)

si ve a un buen djidio apegado kon la ley i kon el djudezmo se zifklenea de el i se burla de el i lo tiene en kelal de bestia (Imre Bina, Belgrad 1837)

ke ternesh ke demandar ke es el kavzo ke en esta masehta de Avot mos dize ke Moshe resivio la Ley i la fue entregado de dor a dor (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

les dio Ley santa en monte de Sinay por mano de Moshe sinyor de todos los neviim (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

sea mi kandela en tu mano ke es la Ley, i tu kandela ke es tu alma en mi mano (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

todo tienpo ke Israel estan apegados kon la Ley i kon las mitsvot eyos biven (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

i kuando peskuzan en alguna koza ke no les alkansa su daat de eyos, vienen kuentra la Ley (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



290000

liberalismo/liberalizmo m.

ליברליות, ליברליזם

liberalism

En diziendo ke Arambam es un kofer, ke las ideas las dezvelopo kon un esprito de liberalizmo. (El Gid,1967)



290010

liberar v.

שיחרר, חילץ, גאל; התיר, פטר

to liberate

no puede librar la presona de pekado (Meam Loez Bereshit)



290060

libertad f.

חופש, חירות, חופש פעולה

freedom, liberty, freedom of action

no se dio la libertedad a todos de azer kozas de hasidut en publiko, i estas kozas son kozas ke tienen pezo i balansa (Pele Yoets I, Viena 1870)



290330

lijero adj.

זריז; פועל בלי לחשוב; שטחי

agile; acts without thinking; superficial

i ya se aze chapuklik [lejero] a yetishear otro lugar (Imre Bina, Belgrad 1837)



290370

likidar/likvidar v.

חיסל, מכר בזול

liquidate

el ke tiene muncho hamets i no lo puede likidarlo antes de pesah kale ke lo venda a un non djudio antes de pesah (El gid, Istanbul 1967)



290540

limán (t.) m.

נמל, מזח

port, pier

ke kuando esta en el liman, ... se entra dientro de la mar a tanto ke toka la tierra, (Meam Loez Bereshit)



290610

límito m.

גבול, תחום, תיחום

limit

Ma mizmo los rodeos de tus piernas (todas tus ovras menesterozas por el sostenimiento dela vida), todas van a ser en unos terminos bien reglados a no pasar el limito de la djustedad i onestedad, (M''L Kantar de los Kantares,1899)



290860

limpio adj.

נקי, טהור, זך, צח

clean, pure, clear, fresh

i toda akeya kamara ke este muy limpia i bien asentada. (Meam Loez Bereshit)

I bindichos eyos tus andjeles, los santos i los limpios, los azientes tu veluntad (Tefilat kol Pe,1891)

i todo este din es en Erets Israel ke keremos ke este limpia de todo modo de enkonamiento i las umot ke eran moradores de Erets Israel estavan enbatakados muncho detras de servir avoda zara (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

alkanse ke el ikar de kien aze la koza por el Sh.Yit. la a de azer kon korason linpio i klaro, i si fuere de otro modo no es resivida akeya ovra (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

Komo oyeron los talmidim a las palavras del haham se alevantaron kon zerizut [esveltez] grande para vestirse vestidos limpios i azer tevila i trokaron sus panyos (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)



290940

linaje m.

ייחוס, שושלת, צאצאים; אבות המשפחה

pedigree, lineage, descendants; the ancestors of the family

aun ke sea ombre estimado muncho de rikeza i sensia i de linaje grande, (Meam Loez Bereshit)



291040

lingua f.

שפה, לשון; לשון (אבר בפה)

language; tongue

es akel ke konserna nuestra lingua, la lingua de nuestros avuelos el ebreo (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

basta ke ayga un poko de buena veluntad se parviene a todo i en korto tiempo nuestra lingua puede rebivirse (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

en nuestra manseves tambien se remarka elementos, ma muy pokos entienden i avlan nuestra lingua (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

I se djuntaron en una todos los sheluhim, i kedaron entre eyos ke Don Vidal Benveniste ke sea el avlador delantre el apifior, por razon ke era haham en todas las hohmot i savia bien la lengua latina (Shevet Yeuda, Viena 1859)



291100

linguaje m.

לשון, שפה

language

I ayo mas ayi varones sin kavesa, i sus ojos i su boka en su pecho, i avlan en su lenguaje i su komida peshkados. (Ben Gorion, 1743)

Todo lo eskrivio en ebreo kon un linguaje klaro i kurto, sin ninguna diskusion i sin notar los lugares onde el los puizo. (El Gid,1967)



291190

lino m.

פשתן, בד פשתן

linen, flax, linen fabric

el sembrava (ekmek) lino, del keten ke kresio azia redes i kon las redes (ag) kasava siervos i los siervos (geyik) los degoyava , la karne la dava a komer a guerfanos, i el kuero lo azia purgamino (El gid, Istanbul 1967)



291240

lira f.

נבל (כלי נגינה); לירה (מטבע)

lira (musical instrument); lira (currency)

si es por mano de algun haham grande kale ke le de un yermilik [una lira] (Imre Bina, Belgrad 1837)



291290

lirio f.

חבצלת, שושן

lily

Este mizmo pasuk ''shene shadayih'' se disho en kapitulo 4, ma ayi adjunto alkavo 'Los pasientes en los lirios' i aki no adjunto estos biervos. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Segun dishites: 'Komo lirio entre los espinos, ansi mi kompanyera entre las ijas' i nos regmites antes de su tiempo. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



291350

lisensiado adj.

מוסמך, מורשה; מפוטר

qualified, authorized; fired

el ken falta de su kaza muncho tiempo no es lisensiado de venir supito en kaza (Meam Loez Bereshit)

Pero antes de treze anyos no es lisensiado de kazar, (Meam Loez Bereshit)

ma agora vos devedaresh de eyas saviendo ke no sosh lisensiados de azerlas. (Meam Loez Bereshit)

i no es lisensiado la presona de vestirse kon talet ke no es suyo, (Meam Loez Bereshit)

afilu se alevanto i no alkansa ala keila para dizir tefila be-tsibur kon todo esto no es lisensiado de dizir tefila en kaza (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



291430

lisharet (t.) m.

מחווה, סימן

gesture, sign

akea ora izo el rey nisharet (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



291520

lisión f.

שיעור, לקח

a lesson

i ansi los mas de la djente estan sin meldar ninguna lision. (Meam Loez Bereshit)

a tanto ke afilu el avel, ke no tiene odren de meldar ninguna lision (Meam Loez Bereshit)

I tanbien mansevikos ke ainda van anbezar lisiones i gostan de sentir unos akontesimientos ke non sintieron en akeya edad (Lel Shimurim, 1819)



291620

lista f.

רשימה, פס

list, stripe

ya lo tenemos prevado ... ke esta muncho a lista a pagar a kada uno segun lo ke aze. (Meam Loez Bereshit)



291690

lita (it.) cf. litiga

Ke alevnta las manos i le aze lita sin razon (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



291750

literatura f.

ספרות

literature

Savreh ke los shirim o las poezias ke ay en la literatura djudia son tres sortes (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

Israel fue entitulado kon el titolo de ''Am 'ha-sefer''- el puevlo del livro, el puevlo dela literatura, ansi un titolo de onor, un titolo de gloria ke devemos konservarlo siempre (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



291900

liviano adj.

קל, נוח, זריז; שטחי

easy, convenient, quick; superficial

iva nadando la teva al pene ha-mayim komo si fuera alguna koza liviana (Meam Loez Bereshit)

Siendo las avlas de 'Haman fueron serradas [...] i no estabilio ke puevlo es i por esto le paresio liviana la koza en ojos de el rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

despues de esto turo los reashim malamata 15 dias pero livianos (Imre Bina, Belgrad 1837)



292070

livrar v.

מסר, נתן ביד, הסגיר; שחרר, פטר

to hand over; to let go

ken tadra de kazar no puede livrar de dezbrochar zera entre su ropa, (Meam Loez Bereshit)



292100

livre adj.

חופשי, משוחרר, פטור, בלי התחייבויות

free, released, exempt, without obligations

i ke seamos livres de todo modo de enkonamiento i fedor de suziedad (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)



292110

livrería f.

חנות ספרים; ספריה

book store; library

Un dia konto toda su livreria i vido ke eran 995 livros. (Meam Loez Bereshit)



292130

livriko m.

חוברת, קונטרס, פנקס; ספרון, ספר קטן

booklet, notebook; a small book

I tanbien kualker baal abayit ke save meldar puede meldar tanbien de este livriko. (Lel Shimurim, 1819)

Este livriko es de todos los dinim de la mila para ke lo melden en la noche de la shemira o noche de la vela, (Lel Shimurim, 1819)



292160

livro m.

ספר

book

ke si tomara un midrash en la mano, o En Yaakov, o Shulhan Aruh, o resto de livros, (Meam Loez Bereshit)

I algunos tienen munchos livros nahalat avot i no los tokan en la mano, (Meam Loez Bereshit)

I lo mizmo izieron en el livro ke se yama Hovot 'ha-Levavot; (Meam Loez Bereshit)

U-vi-frat el livro ke izo el Rav Ribi Moshe Almosnino, z.l. ke se yama Rejimiento de la Vida, (Meam Loez Bereshit)

I se repartira este livro en siete halakim. (Meam Loez Bereshit)

sino todo este livro es trezladado de la Gemara i midrashim, i Rabenu Moshe i Shulhan Aruh, (Meam Loez Bereshit)

ke vo asenyalando en kada koza de ke livro es trezladada, (Meam Loez Bereshit)

Avia adientro de dito livro sekretos grandes i temerozos. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I tomo el rav el livro kon alegria grande; i estuvo estudiando en el de dia i de noche (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Aparte de sus dos livros, el kompozo tanbien ''Shmona-Perakim'', ''Sefer-Amitsvot'' i munchos otros uvrajes. (El Gid,1967)

si se topo un livro en mano dr goy son ovligados de merkarlo por su valuta o un poko mas para ke no venga a menospresiarlo (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

malgrado todo esto el puevlo djudio supo guadrar a su livro i no abandono su relijion (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

Israel si kontinua a vivir dientro delos otros puevlos en las kuatro partes del mundo es grasias a su livro, es grasias a su relijion (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

en akel momento, el penso salvar a lo manko el livro, la relijion. El topo el remedio de salir de Yerushlayim i de aderesarse direktamente al emperador demandandole la otorizasion de avrir una eskola en Yavne, un kazaliko serka de Yerushalayim (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

a punto se avrio la tierra i kayeron eyos i sus livros abasho no kedo de eyos ninguna senyal de eyos (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

I mos disho ke non ay ningun miedo, otro ke ansi es la regla de los reyes de eskrivir todo lo ke les pasa en sus dias i lo notan en livros todo klaramente (Shevet Yeuda, Viena 1859)

si es ke loke alivianan la djente, ya tienen sovre ke asufrirsen, ke ya ay sevara en los livros (Pele Yoets I, Viena 1870)

enpero no asofrash sovre eyos para kortar din por este livro (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

por esto vidi yo el menor de deklararvos el livro de las Az'harot ke meldamos kada Shavuot (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



292270

lizo adj.

חלק, מלוטש

smooth, polished

ansi las piedras del mizbeah tenian de ser muy lizas i inchian el kalup de estas piedras i kal i pez i plomo (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



292300

lo pron. pers.

כינוי מיידע סתמי; אותו, את זה, לו (אותך, לך בפניה נימוסית)

him, it, for him (you, for you in polite address)

fui al otro dia torne a su kaza, i en lo ke me vido, presto se alevanto en pies i me izo kavod grande (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

I entimaron a ke non avle uno en lo ke esta avlando otro (Shevet Yeuda, Viena 1859)



292460

lodo m.

בוץ, רפש, טיט; בהשאלה: אדם חסר מוסר, חסר אופי

mud, slush, clay; metaphorically: a person without morals/without character

siendo estas vestido kon este puerpo de lodo eskuro no es posivle ke puedas alkansar las enkuviertas del Sh.Yit. (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



292590

logramiento m.

השגת מטרה; בהשאלה: פריחה

achieving a goal; metaphorically: blossoming

si es ke estremesen su manseves i no se keren malograr a lo mijor de su logramiento. (Meam Loez Bereshit)



292890

lokmá (t.) f.

לביבה, סופגניה

donut

a komer modos de mat'amim de kezo de la buena fila i lokmas i borekas (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



292900

loko m. & adj.

משוגע, מטורף, חולה נפש; שוטה, אויל; של טרוף, שגעוני

crazy, insane, mentally ill; fool; of a frenzy, crazy

Mijor es loko kayado mas ke haham avlador (Shevet musar, Const. 1740)

kale ke tenga alguna makula grande enkuvierta de malatia de murir o sera sobervio o negro de echos komo loko o ladron (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)



293050

lokura f.

שגעון, טרוף, איוולת, סכלות

madness, frenzy, folly

no puedo entender ke modo de lokura es esto ke te suvio en la kavesa, (Meam Loez Bereshit)

Ke es el bien i alegria ke tenemos por ir i gostar en guertas i paseos kon vino i komer i bever i azer lokerias (Shevet musar, Const. 1740)

si izimos esta mankansa kon muestra lokura ay milizina para esto ke muestros manos ke lo echaron eyas ke lo asuvgan (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

ke modo de desvanisimiento i lokura es esto (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



293470

loores f. pl.

שבח, תשבחות, תהילות

praise, glories

Puertas de loor, puertas de fado bueno, puertas de salmeamiento, puertas de alegria komplida, (Tefilat kol Pe,1891)

i disho loores al Dio por estas oras ke me desho bivir a vervos a todos vozotros (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)



293700

luego adv.

אז, תכף ומיד, סמוך אחר כך; אחר כך, אחרי כן

immediately, soon after; then, after that

I si save esto Aleksandros, luego prendia nuestro reino. (Ben Gorion, 1743)

pedristesh el sehel mis ermanos? ke si lo tomamos i lo tornamos en kaza, luego ke lo ve si. padre de tanto bien ke lo kere le demanda ke te akontesio oy? (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

I luego espandian las agilas a sus alas mas arriva de sus kavesas i le azian komo tienda sovre el rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



293720

luenga f.

לשון

tongue

El ke su korason es estrecho su luenga es ancha (Shevet musar, Const. 1740)

I entro en una shara i avlo en su luenga, i salieron de la shara varones komo el sin kuenta. (Ben Gorion, 1743)

va avlar, le dizen guarda tu luenga de avlar mal i tus lavios de avlar arte (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



293780

lugar m.

מקום, אתר, מושב, איזור; תפקיד

place, site, seat, area; role

en lugar de repozo i gusto resivio ditas penas (Meam Loez Bereshit)

El ninyo no esta en su lugar, i yo, a onde yo vinien? (Meam Loez Bereshit)

i izo milagro el Sh.-Yit. i les torno la alma a su lugar. (Meam Loez Bereshit)

i en otro lugar aparte estan las almas ke ya vinieron aki i se boltaron a su lugar. (Meam Loez Bereshit)

ke no se menea de su lugar, (Meam Loez Bereshit)

i despues meldar este deklaro en lugar de targum; (Meam Loez Bereshit)

i por esto tuvi kargo de avizar en el kavo de la parasha en ke lugar viene la 'haftara, (Meam Loez Bereshit)

en kual ker lugar ke muere lo abrasa la tierra komo un ijo suyo. (Meam Loez Bereshit)

I disho Ribi Azarya ke la alma su lugar es en el korason, (Meam Loez Bereshit)

I kavayo en lugar de aguas de netila de la manyana (Menorat 'Hamaor, 1762)

I el rav Hayim Vital ke esta en Sham, lo entraras por navi en tu lugar, siendo es adam gadol, nisos de ribi Akiva, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Disheron a el: tu nombre no dishistes a nos; dimos: lugar de tu morada ke es? (Leket 'ha Zo'har, 1855)

depedrer depedreredesh a todos los lugares ke sirvieron ayi avoda zara los goyim en los lugares ke vozotros eredastesh (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

i yo tambien kuando estava ayi dizia makare estuvieras tu en mi lugar a envisiarte i fatigar a la tu vejez komo peni yo. (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

ke todas las sivdades ke despues ke las prendieron kedaron sus kasteyaduras en sus lugares ke no kayeron sus kales kuando los prendieron (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

i vimos kon muestros ojos komo las paredes se ivan akostando de un lugar al otro (Imre Bina, Belgrad 1837)

por safek no sea ke avia alguna fuesa en akel lugar (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

ainda puede ser ke el propio ke la disho akeya avla eskrivio en otro lugar areves de eya (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



294100

lulav/lulá (ebr.) m.

לולב

palm branch

Shofar, tefilin, megila, lulav, malgrado ke son kozas de misva son defendidas de tokarlas en shabat (El gid, Istanbul 1967)



294190

lumbre f.

אש, להבה

fire, flame

I las hayot viendo ditos varones ke non se meneavan, korrieron por modrerlos i se kemavan sus bokas de la lumbre, i fuyian de el fonsado. (Ben Gorion, 1743)

i su mujer en kada dia de viernes echava lumbre en su orno por ke saliera umo de su kaza para ke les pareska a sus vizinas ke eya tambien esta koziendo pan [...] por no arrejistarse de su aniyut (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

ayi se arrapavan en akel dia i echavan los kaveyos en la lumbre debasho la kaldera (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



294370

luna f.

ירח, לבנה, סהר; ראי, מראה; שהרון, סהרון

moon, crescent; mirror; lunar

I tambien la luna i las estreyas se eskuresen por una de 4 kozas (Meam Loez Bereshit)

Kere avizar por el ke durme en solombra de un datilar solo o en la solombra de la luna (Menorat 'Hamaor, 1762)

Tu ombligo va ser komo la redondez de la luna, la asamblea de tus kapos rejidores, los San'hedrin, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

I se detuvieron el sol i la luna 36 oras en el lugar ke estavan asta ke terminaron de ekstreminar a todos los enemigos (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

en este dia de esta gerra asetensio Yeoshua 'ha-tsadik ke se detengan el sol i la luna i todos los galgalim por demenester de las oras de akel dia (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

ke todos los mundos lo alavan a El i los malahim, i el sol, la luna, i las estreyas, todos alavan i aformuziguan a su nombre el grande (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



294590

lunes m.

יום שני

Monday

Arambam murio en Cairo el lunes del 22 Tevet del anyo 4965 de edad de 70 anyos. (El Gid,1967)



294940

luvia f.

גשם, מטר; כינוי לשפע

rain; a nickname for abundance

fueron abashando aguas de los sielos repozadamente, komo la luvia ordenavle; (Meam Loez Bereshit)

i despues se avrieron las ventanas de los sielos i fue abashando luvia sovre la tierra (Meam Loez Bereshit)

ke tanto de dia, tanto de noche iva aziendo la luvia de los sielos (Meam Loez Bereshit)

Si estava komiendo en la Suka i empesaron a abashar luvias, i se fue a kaza i despues kedaron las luvias, no es ovligado de ir de nuevo a la Suka, (El Gid,1967)

Lo mijor es, kuando esta tiempo enuvlado i pensando puede ser avra luvia, kuando aze Amotsi en la Suka ke tenga kavana ke puede eskapar la Seuda en kaza. (El Gid,1967)

i rav Yeuda kuando eskalsava los sapatos para lavarse los pies para rogar al Sh.Yit. ke mandase la luvia luego liovia (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

ke sovre ke esta aziendo luvias o frio toma el bastoniko en su mano i la koracha de tefila (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

ke afilu el tsibur kuando estan en algun saar, komo ke tienen demenester luvias i asemejante de esto uzan por ir a bet 'ha-kevarot por despertar a los muertos por ke demanden piadades por los bivos (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



295060

luviar v.

ירד גשם

to start raining

i rav Yeuda kuando eskalsava los sapatos para lavarse los pies para rogar al Sh.Yit. ke mandase la luvia luego liovia (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)



295120

luz f.

אור

light

si la luz se krio antes de la eskuridad, o la buelta? (Meam Loez Bereshit)

i asemejava a la klaridad de la luz grande ke se krio en el primer dia, (Meam Loez Bereshit)

se atinava de un kavo de mundo al otro i se guardo dita luz para los tsadikim, (Meam Loez Bereshit)

Disheron los savios: Antes ke se enskureska la luz de Rabenu Tam el inieto de Rashi espunto la luz sovre los sielos del djudaizmo. (El Gid,1967)

disho: ke a rav 'Hamnuna saba su luz de la Ley fuitesh zohe para veer kara kon kara, lo ke no meresi yo. (Leket 'ha Zo'har, 1855)

tu eres su ijo de rabi 'Hamnuna el viejo, su ijo de la luz de la Ley, i tu vas kargado detras de mozotros? (Leket 'ha Zo'har, 1855)

I kuando ya tuvo el mazal de kitarlo a la luz, entonses dizen komo estos: Por ke ke gane el haham tanto? (Lel Shimurim, 1819)

eyos pudieron penetrar en los sinderos mas eskuros i kitaron a luz la aplikasion del din (El gid, Istanbul 1967)

el emperador ... no se imajino mizmo ke de la yeshiva de Yavne iva esklareser la luz de Israel i ke el djudaizmo iva topar el abrigo por enforteserse i sostenerse delantre las tempestas del tiempo i bivir miles de anyos despues dela abolasion del grande imperio de Roma, konkistador de una grande partida del mundo, le akordo al punto su demanda (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

la incho muncho -si es kon una mecha tura muncho insiendo, - pujo otra mecha, se puja la luz ma se apresa a matar, -pujo otra mecha, mas presto ... en pujando mechas se akurta para matarse (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

es un despecho de ver la regla ke se izo i es de azermos amales i no ver ojo de luz i no tomar savor de moed kon las vijitas (Pele Yoets I, Viena 1870)

i avlan demaziado i depierden sus almas de luz de las vidas (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



295270

luzero m.

נוגה; כוכב מאיר; אישיות מזהרת, המאור של תקופתו

Venus; a shining star; a shining personality, the light of his time

I ayi topo kuantos pilares i luzeros de el mundo, barraganes en la Ley mas ke leones, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)



295310

luzio adj.

יפה, נאה, הדור, נחמד, חמוד; בוהק, זוהר; מסודר; בעל מידות טובות

beautiful, handsome, nice, cute; shining; arranged; with good manners

i ansi emplea akeya ora luzia en avlas del mundo por no saver ke azer. (Meam Loez Bereshit)

ke es un livro muy luzio, pero sus avlas son muy serradas. (Meam Loez Bereshit)

de verle ... mansevo luzio i vistido kon feredje, le entro selo (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

en sus tiempos se aparesieron en la sivdad tres mansevos luzios ke su ermozura era una i hahamim al gueso (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



295360

ma (it./gr.) conj.

אך, אבל, אולם

but, however

Vuestra Ley era verdadera un tiempo, ma agora ya se baldo (Shevet Yeuda, Viena 1859)



295395

maalá (ebr.) f.

מעלה

virtue

agora te konsejo konsejo bueno ke te retires de echos de este mundo, i todos tus penserios sean solo para suvir en maalot temerozas segun fortaleza de grandeza de tu alma (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



295425

maamar (ebr.) m.

מאמר (חז"ל), אמרה

a saying

Jeronimo tomo de el maamar lo ke le valio para el, i desho el restante ke es kuentra de el (Shevet Yeuda, Viena 1859)

Kefi de este maamar es ke en los dos mil anyos trazeros ya viene el mashiah (Shevet Yeuda, Viena 1859)

Ya es savido ke uno ke va prevar alguna koza de algun maamar, kale ke akel maamar non tenga otro perush afuera de el ke kere entender el para ke akea preva sea sana i non se pueda dar buelta (Shevet Yeuda, Viena 1859)



295490

maarahá (ebr.) f.

מערכת המזלות, גורל

Zodiac system, destiny

todo esta en la maaraha del ben adam, (Meam Loez Bereshit)

sino ke su maaraha es muy grande i es muy estimado en los sielos, (Meam Loez Bereshit)

I siendo vido ke su maaraha era negra, no kijo mas kazarse (Meam Loez Bereshit)



295510

maarav (ebr.) m.

מערב

west

kualo es mas leshos: de los sielos a la tierra, o de mizrah a maarav? (Meam Loez Bereshit)

ke la leshura ke ay de mizrah a maarav es igual-mente de la ke ay de la tierra a los sielos. (Meam Loez Bereshit)

i venia de la parte de maarav por el kamino de el bet akeneset de la plasa; i estavan kantando un pizmon ermozo kon boz alta (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

sinko puertas avian en 'har 'ha-bayit, una de la vanda de mizrah i una de la vanda de maarav i una de la vanda de tsafon i dos de la vanda de darom (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



295530

maasé (ebr.) m.

עובדה, מעשה, סיפור

fact, act, story

I topamos maase en un rey grande i temerozo puvlikado por el mundo, (Meam Loez Bereshit)

tanto ke sea algun maase ke se trusho apropozito en medio de la avla. (Meam Loez Bereshit)

I topamos maase en el rey Antoninos ke le disho a Rabenu 'ha-kadosh: (Meam Loez Bereshit)

Es menester kada ombre por eskuardonyar en sus maasim (Shevet musar, Const. 1740)

Vera fealdad de los maasim ke izo i asko de las palavras ke avlo (Shevet musar, Const. 1740)

I rav ribi Moshe Kordovero z''l eskrivio dito maase en Sefer 'ha-Pardes, komo veresh en dito livro. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

Maase grande i temerozo de ribi Yosef de la Reina ke era ombre grande i haham pronto en hohma de la Kabala 'ha-maasit [pratika], i era morador de Tsefat. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

Dito maase temerozo lo toparon entre los livros de el rav ribi Yeuda Meir z''l ke era talmid de dito Yosef de la Reina, ke el estava en Galil Tsefat [Safed] kuando akontesio este maase, (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

maase en rav Nahman ke tenia un kanpo seko i tuerto i lo kijo enderecharlo bueno para ararlo i sembrarlo (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



295540

maaser (ebr.) m.

מעשר

tithe

ke si apartamos maaser tenemos agua boldje (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



295550

maasim tovim (ebr.)

מעשים טובים

good deeds

I por estos maasim tovim ke azia, tuvo zehut ke le dezian entre suenyos ke la avana ke entendio en el maamar del Zohar no era la avana sierta, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I savresh ke kon sus maasim tovim tuvo zehut de no ir a su kaza otro ke noche de shabat davka, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

si sera ansi, me aparejare por estar konplido en todos los maasim para ke, has ve-shalom, no me tope en manko de nada en olam ha-ba (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



295560

maasiyot (ebr.) f. pl.

מעשיות

tales

I aunke meldan lo ke es el propozito de la mila, kon todo, traigo unos kuantos maasiyot, ke konvienen tanbien para la mila i tanbien para la seudat misva. (Lel Shimurim, 1819)



295580

mabul (ebr.) m.

מבול; גשם זלעפות, שטפון; שפע

flood; torrential rain, flood; abundance

fueras de los peshkados, ke no estuvieron bi-hlal de la gezera del mabul. (Meam Loez Bereshit)

ke esto se yama rovar klaro i es kavza de trayer mabul a el mundo. (Meam Loez Bereshit)

Ke sentish dizir ke Noah eskapo del mabul (Meam Loez Bereshit)

ke no uvo estajar el mabul un punto, (Meam Loez Bereshit)



295680

macho m.

זָכָר; כינוי גס לאבר המין של האשה, ואגינה

male; a vulgar term for the female genitalia, vagina

por esto es menester endjentrar macho i embra, (Meam Loez Bereshit)



295780

machukar v.

כתש, כתת, שחק, מעך, דרס ברגליים, מחץ, פצע, הכאיב, חבל, היכה, דיכא; לעס

to crush, to wear out, to trample, to injure, to hurt, to bruise, to strike, to oppress; to chew

No se aboke el djudio delantre el goy no sea ke le machuke su kavesa (Menorat 'Hamaor, 1762)

i si demandaresh del prinsipio kuando vieron entrar las ranas adientro de kaza komo non los machukaron kon los pies (Meam Loez Shemot I)



295890

madero m.

קורה, עץ (חומר); כינוי לשוטה: ''בול עץ''

beam, wood (material); nickname for a fool: "Log"

ke non frague de el todo avne gazit ke es binyan komo grota i de madero ke es kiereste (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

El ke kavzara a baldar la fragua del bet amikdash sera derrokado el madero de su kaza i sera enforkado (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Por esto se le afirmo la maldision a Haman i sus ijos ke fueron enforkados en el madero del bet amikdash por avizo ke todo el mal les vino porke baldaron la fragua del bet amikdash (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

sovre la puerta del ulam avian sinko maderos grandes puestos en la pared de modo ke no sovravan por afuera (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



296250

madrugar v.

השכים, נעור בשחר

to get up early

I madrugo el rav por la manyana i fue a su kaza, i mando por gameyeros, i alkilo gameyos, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)



296300

madurar v.

הבשיל; בגר

to ripen; come to age

Si es ke komio datiles sin amadurear i no se lavo las manos se espanta tres dias (Menorat 'Hamaor, 1762)



296420

maestría f.

מומחיות, מיומנות, בקיאות, כשרון

expertise, skill, proficiency, talent

Komo las djoyas echas del maestro, ke las aze sin dubio kon mucha atansion i maestria a ke no manke ninguna koza de su valor. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

izo un maestria de vistirse komo kenaani i es marafet (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



296430

maestro m.

מנהל עבודה; מורה; אדם מיומן במקצועו, רב אמן; מנצח, מאסטרו

foreman; teacher; a skilled person in his profession, master craftsman; conductor, maestro

I enkomendo a los maestros ke izieran semeja de varones de kovre, vazios por adientro, i puzieron lumbre por adientro. (Ben Gorion, 1743)

Komo las djoyas echas del maestro, ke las aze sin dubio kon mucha atansion i maestria a ke no manke ninguna koza de su valor. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

enbio por un ombre ke savia djugar chirit i era muy maestro en arrojar de la saeta i savia arrojar ael lugar de el nishan (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



296620

magna f.

מן (שאכלו בני ישראל במדבר), הפרשה מתוקה של גזע מילה; רווח קל, ברכת שמים

Manna (that the Israelites ate in the desert), a sweet secretion of the stem of Mila; easy profit, God bless

Kon la magna abashava piedras buenas i djoyas (Shevet musar, Const. 1740)



296800

mahashavá (ebr.) f.

מחשבה, דעה, כוונה, תכנית

thought, opinion, intention, plan

i les afiguravan ditas profetas una figura ke les inventava en su mahashava I dizian de este modo es la figura de dita estreya (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

ke no vaya el onbre pedrido detras de algunas mahshavot ondas ke el daat del onbre no las puede alkansar, ke se ara danyo del mundo para su alma (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



296950

mahsul (t.) m.

תבואה,תוצרת

grain, products

Todo modo de koza ke se da al orno amasado kon agua i arina de 5 djeneros de produktos (mahsul) ke salen de la tierra ke son: trigo, sevada chavdar, yulaf, trigo preto (El gid, Istanbul 1967)



296960

mahsús (t.) adv. & adj.

בכוונה, במתכוון, ''דווקא''; מכוון, מיועד ל-

on purpose; aimed at

halila ke los pesukim estan avlando mahsus por nombre de haham (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

ke le viene delantre mahsus (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

i meten vino mahsus en tiempo de la vendemia para dita seuda (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



297000

majado adj.

מרוסק, מעוך, כתוש, שחוק

crushed, worn out

I kon alma rebashada i esprito basho, i kon korason kevrado i majado, enpues ha-rav Zerahaya Halevi empeso una derasha , i disho sekretos altos, i eskapo la derasha kon tefila i bakasha (Shevet Yeuda, Viena 1859)



297030

majar v.

ריסק, מעך, כתש, כתת, שחק

to crush, to wear out

No puede rayar kon rayo kezo, ravano, o semejantes en shabat, tambien no puede majar kon mortero frutos o semejantes (El gid, Istanbul 1967)



297090

majistral adj.

אומנותי, מופתי

artistic, masterful

En este grandisimo uvraje , el arandjo de una manera majistrala todas las leyes esparzidas en el Talmud i en los Geonim. (El Gid,1967)

en este grandisimo uvraje, el aranjo de una manera majistrala (adamakilli) todas las leyes esparzidas en el Talmud i en los geonim (El gid, Istanbul 1967)



297200

makam (t.) m.

מקאם (מודוס מוסיקלי); נעימה, שיר

Makam (musical modus); melody, song

se akavide el hazan i el mezamer i el maftir ke no kante kadish u-kedusha […] en makam de kantiga de goyim (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



297260

makare/makari (gr.) conj.

הלוואי ש-

I wish that-

i makare tuviera yo ken me arifte en los yerros ke ago por no saverlos; (Meam Loez Bereshit)

i yo tambien kuando estava ayi dizia makare estuvieras tu en mi lugar a envisiarte i fatigar a la tu vejez komo peni yo. (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

I en akea ora dishimos en muestro korason: makare sea muestra trazeria komo la primeria (Shevet Yeuda, Viena 1859)

i makare entendieran el ladino de sus avlas i makare se rijiran rijo ke se rijian los ke odrinaron los livros (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



297310

makat (t.) m.

כיסוי למינדיר (ספה תורכית)

cover for minder (Turkish sofa)

I el asiento fue en kamas de oro i plata, kere dezir ke las kamas eran de seda estimada i por makates espandio telas de oro i los pies de la kama eran de plata (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



297520

mákula f.

פגם, חסרון, דופי; כתם, רבב

defect, shortcoming, fault; stain

I envelunto, el Sh.-Yit. de kriyar al ombre kon esta makula de la orla, (Meam Loez Bereshit)

Ponen makula en djente santa (Shevet musar, Const. 1740)

kale ke tenga alguna makula grande enkuvierta de malatia de murir o sera sobervio o negro de echos komo loko o ladron (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)



297580

mal adj.

רע, גרוע, מרושע

bad, wicked

i no la da por fuersa a mal de su pezar (Meam Loez Bereshit)



297620

mal m.

כאב, מכאוב; רע, רעה; חטא; מחלה; נזק; הרגל רע; רכילות, לשון הרע

pain; bad, evil; sin; disease; damage; bad habit; gossip, slander

ke de estonses ya konpesa el yetser 'ha-ra kon el mal. (Meam Loez Bereshit)

deven los grandes de akel lugar de sirkusirlo a mal de su pezar. (Meam Loez Bereshit)

i se apanyavan ayi todos I se enkorvavan I dizian a toda la djente ke es razon de servirla i espantar de dita estreya ke en su mano esta de azer bien o mal (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

ke no kite la presona de su tino los males ke pueden akonteser; siempre kale pensar ke todos los males kaminan por el mundo i pueden pasar por su kavesa (Pele Yoets I, Viena 1870)

va espander sus manos en kozas de el mundo, le dizen tirate de mal i az bien (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



298020

malah (ebr.) m.

מלאך; בעל תכונות תרומיות, מי שמופיע כמלאך המושיע

angel; possessing charitable qualities, the one who appears as the savior angel

Si es ke los perros mauyan el malah amavet esta en la sivdad (Menorat 'Hamaor, 1762)

Aviendo mortaldad en la sivdad no ebtre el ombre solo a el kal porke el malah amavet guadra ayi su espada (Menorat 'Hamaor, 1762)

el malah avlo kon eyos i le disho a eyos ke le dio rijo ke la siervan de este modo i de este modo ke le dio el kamino de su servimiento de eya (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

i kuando torno bushko a tomar el papel de mano de dito malah i no pudo ke dito malah se lo englutio (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

kuando asetensio el Sh.Yit. por destruir el bet amikdash le disho al malah Gavriel: toma dos brazas i arrondja a la sivdad de Yerushalayim (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

aun ke ay a El mil de miles de miles i milarias de milarias de milarias de kitot de malahe hasharet ke lo sierven i lo alavan no enveluntan sino a su alavasion de Israel (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

ke todos los mundos lo alavan a El i los malahim, i el sol, la luna, i las estreyas, todos alavan i aformuziguan a su nombre el grande (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

tanbien los malahim ke van kon el para konpanyarlo i guadrarlo lo van akavidando de la ora ke se alevanta de su kama (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



298045

malahim/malahimes (ebr.)

מלאכים

angels

Sesenta malahim parados en kavesera de kada tsadik (Shevet musar, Const. 1740)

I tuvo zehut ke pujo sovre el ruah a-kodesh, gam tuvo zehut ke savia avla de malahe a-sharet, i konosia i savia en la avla de las beemot (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

i los mal'ahim lo resivieron i lo tornaron atras a su sitoh (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



298050

malamata (ebr.) adv.

בקירוב, פחות או יותר, מעלה מטה

approximately, more or less

i se aze un antari de 200 arayot i un djube de 300 malamata para shabat (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

sienpre es de dizir tefila be-vet a-keneset i de meldar mala-mata kuanto media ora (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

despues de esto turo los reashim malamata 15 dias pero livianos (Imre Bina, Belgrad 1837)



298120

malatía (it.) f.

מחלה; מחלה כרונית

disease; chronic disease

kale ke tenga alguna makula grande enkuvierta de malatia de murir o sera sobervio o negro de echos komo loko o ladron (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)



298340

maldezir/maldizir v.

קילל, דיבר רעות

to curse, to speak ill of

i mira no sea ke tambien mos maldiga komo maldisho Noah a Kenaan ijo de Ham (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

ke no aga komo algunos torpes i mankos de meoyos ke ay, ke si se entropeso o se kayo maldizen i kafran (Pele Yoets I, Viena 1870)



298360

maldicho adj. & m.

ארור, מקולל

cursed

ke sepa por sierto ke sera maldicho en este mundo i enel otro, (Meam Loez Bereshit)



298410

malé (t.) m.

רובע, שכונה

neighborhood

salen dos talmide hahamim por kada male i miran bien suka por suka (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

ke bushke el ben adam de no morar en male de goyim (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



298675

malferir v.

פצע קשה

severe wound

Ke kuando metio el pie sovre el primer eskalon vino un leon i le dio en la pierna i lo malferio i lo izo kosho (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



298720

malgrado (it.) prep.

אף על פי, למרות

although

Malgrado esto no tuvieron del todo repozo, i siempre estavan sus almas en perikolo, (El Gid,1967)

malgrado ke yo no me apronti para una konferensia, ni ke posedo las kualidades de un konferansero fui enkorajado por mis kolegas para avlarvos una chika avla (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

es de Yavne, el chiko kazal, ke Israel empeso de nuevo a enfloreser, la sensia empeso a dezvelopar, i de akel tiempo endelantre malgrado la sufriensas del galut, grasias a su livro Israel bivio i kontinuara a bivir (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



298860

malisia f.

זדון, רשע, רשעות, רוע לב

malice, wickedness

Vedados de todo pekado i revelio, i limpios de todo delito i kulpa i malisia, (Tefilat kol Pe,1891)

arazga la malisia de la setensia de muestro djuzgo i ke sean nombrados delantre de ti muestras zahiot (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)



299180

malo m.

רשע, אדם מזיק, נוטה לעשות רע

wicked, a harmful person, inclined to do evil

por esto rijo el Sh.-Yit. de no kriar la mujer de lugar ke le kavze ser muy mala (Meam Loez Bereshit)

ni los buenos ternan buen pago ni los malos seran apenados''. (Meam Loez Bereshit)



299190

malo adj.

רע, רשע, מרושע, רע לב, נבל, מנוול; גרוע; שובב, בלתי ממושמע

bad, evil, wicked, evil-hearted, villain, rascal; bad; mischievous, undisciplined

i si tambien ke les kito ditas famas malas, (Meam Loez Bereshit)

Ribi Meir ke tenia vezinos malos ke le davan muncho tsaar (Meam Loez Bereshit)

I todo modo de proveza i afrision i dezeamientos malos (Tefilat kol Pe,1891)

Razon tenesh, ma non vos maraviesh por lo ke tiene Jeronimo esta mida mala, siendo es de vozotros (Shevet Yeuda, Viena 1859)

ay de eyas ke su ovligo es enel rekodramiento del ombre komo akodrarmos i tener en tino loke mos izo Amalek el malo (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

fue el esklavo i merko de akeyos aspros una vara para harvar a su senyor, si ay kantidad para las penas ke merese el esklavo el malo el este (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



299280

malogrado adj.

מקולקל, בלה, מבוזבז; כושל; מי שמת בדמי ימיו (בלי צאצאים)

spoiled, wasted; failed; who died untimely (without descendants)

siendo kije dar avizo de eyos a los ke no los saven, para ke eskapen de ser malogrados, (Meam Loez Bereshit)



299290

malogramiento m.

אומללות; שימוש בלתי הולם; מוות בטרם עת

unhappiness; inappropriate use; premature death

ay munchas mujeres ke kuando tienen algun malogradamiento de ijo o de ija (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



299300

malograr v.

קלקל, השחית, בילה; בזבז; איחל רע

to spoil, to corrupt; to waste; to wish ill

si es ke estremesen su manseves i no se keren malograr a lo mijor de su logramiento. (Meam Loez Bereshit)



299380

malor (fr.) m.

אירוע מצער, צרה, פורענות, אסון

an unfortunate event, trouble, calamity, disaster

paso toda su vida kon sufriensas i malores i muncha provedad (El gid, Istanbul 1967)



299390

malorozamente (fr.) adv

לרוע המזל, למרבה הצער, לדאבון לב

unfortunately

malorozamente en nuestro tiempo en siertos paizes nuestro livro vino a mankar (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



299570

malsinar/malshinar (ebr.) v.

הלשין, מסר

to inform on

i devian de malsinarlo a su padre ke el lo dotrinara i lo gritara (Meam Loez Bereshit)



299850

mamar v.

ינק, מצץ; היניק

to suck; to breastfeed

Tus dos pechos, ke mamas de eyos tu ley santa ke es divizada en dos partidas, tora shebihtav i tora shebealpe, ke de eyas mamas i deprendes tu kumplimiento, (M''L Kantar de los Kantares,1899)



299860

mamash (ebr.) adj.

ממשי

real, concrete

I tanto tsaar sintieron los shevatim ke se kedaron mamash komo unos muertos, (Meam Loez Bereshit)

ke mamash los arrebiven a los aniyim (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

esto mamash en la azeite de la vida del ben adam, si kijo bushkar grandeza se va apresurando para eskaparse la azeite suya (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



299940

mamón (ebr.) m.

ממון, עושר

money, wealth

eyos se abaten i dizen: si ay mamon ay kavod, no ay mamon ay shidafon (Pele Yoets I, Viena 1870)



299980

mamparar v.

גונן על, תמך

to protect, to support

Mitsva de tsedaka lo manpara tanbien a el ombre en este olam ke le balda todo modo de gezera mala (Menorat 'Hamaor, 1762)



300190

manadero m.

מקור, מוצא ; מעיין, עין

source, origin; spring

se entro dientro del manadero i fue kaminando asta ke ayego a la puerta de Gan Eden (Meam Loez Bereshit)

izo su pozada serka de un manadero de agua (Meam Loez Bereshit)

I ansi se partieron todos los manaderos del tehom, (Meam Loez Bereshit)

Parese ke este manadero es venido de las aguas de Gan Eden''. (Meam Loez Bereshit)



300290

manante adj.

נובע, זב

dripping, flowing

I ayo ayi un rio i enel peshes, i non se kozian otro ke kon aguas manantes. (Ben Gorion, 1743)

Es el shir ke disheron Yisrael en lo ke estavan en el dezierto sekiozos por agua i les aparejo el Dio un pozo de agua manante ke iva kaminando kon eyos (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

i en medio al kortijo avia unas (alberkas) djifias de aguas manantes aguas de vidas, i en medio un djuske ke sovre el suven i abashan las aguas kon fortaleza i tornan i kaen en las djifias i se inche (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



300310

manar v.

נבע, קלח, זרם, שפע, זב

to flow

Se aya adientro de geinam rios i arroyos de pez i ashufre ke manan de el teom (Shevet musar, Const. 1740)



300340

mancha f.

כתם, רבב; אות קלון

a stain; stigma

asigun la valuta del panyo es el danyo de la mancha (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

uno de sus siervos se echo detras de komeres i beveres i visios del mundo i no mirava el vestido i kada dia le pozava mancha ferroja sovre ferroja (Pele Yoets I, Viena 1870)



300420

manchar v.

הכתים, לכלך; התווה אות קלון, הכתים, הדביק סטיגמה, הטיל דופי

to stain, to dirty; to stigmatize, o reproach

el ke los manchara i los insuziara su pena sera terrivle porke paso el komando del rey (Pele Yoets I, Viena 1870)



300520

mandado adj.

שלוח

sent out

ke kada uno i uno de eyos fueron mandados a este mundo por la 'hashgaha la grande del Sh.Yit. (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



300540

mandado m.

שליחות, צו, שירות

mission, order, service

izo poka kuenta de su mandado i se asofrio sovre palavras de otros en koza ke podia el saverlo bien (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)



300610

mandar v.

שלח, שיגר; פקד, ציווה, הורה; הזמין

to send, to dispatch; to command, to instruct; to order

Alo menos, ya ke no vino el, mandara alguna djente estimada, (Meam Loez Bereshit)

solto 103 mil djudios ke los tenia aprezados por esklavos, i los mando a Yerushalayim (Meam Loez Bereshit)

del prezente ke me mandan se preva ke no me estiman por nada. (Meam Loez Bereshit)

Una demanda kero demandarvos i vos rogo ke no me mandesh en vazio. (Meam Loez Bereshit)

ermanos, bendicho el Dio ke mos mando milizina para muestra yaga (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

i rav Yeuda kuando eskalsava los sapatos para lavarse los pies para rogar al Sh.Yit. ke mandase la luvia luego liovia (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)



300685

mandarse v. refl.

נשלח, שוגר

to be sent, to be launched

I tu paladar (tu travajo en la ley) plazera delantre de mi komo el vino bueno, ke se manda regalo entre los keridos por konservar (guardar) la amistad entre eyos, (M''L Kantar de los Kantares,1899)



300790

mando m.

פקודה, צו

command, order

si un rey basar va-dam enkomendo una koza en su tierra ay ken akomete a dizir: esto ke enkomendo el rey no lo afirmo porke no se ke razon tuvo el rey de enkomendar este modo de mando (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



300990

manera f.

אופן, דרך, שיטה; צורה, תבנית; נימוס, גינונים; כפפה

manner, way, method; form, pattern; etiquette, manners; glove

tenia suma grande de livros de modos i maneras. (Meam Loez Bereshit)

El ijo ke vido a su padre de akeya manera, le saltaron las lagrimas (Meam Loez Bereshit)

I tambien el soletreo de ditos senyores es de otra manera, (Meam Loez Bereshit)

i tenga muncho kargo de azer modo i manera para alegrarlos; (Meam Loez Bereshit)

Ke se rijga de manera a ke en la Suka sea el lugar fikso de morar i su kaza provizorio. (El Gid,1967)

I para amostrar su verdaderia de la koza a ke kada uno entienda a su manera, presto sin alargamiento traeremos un enshenplo muy bien savido. (Lel Shimurim, 1819)

Ke su natura se le va purifikar i alimpiar de manera ke no se va mayorgar mas los dezseos del kuerpo en la persona, komo es aora, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Despues ansi yevaron mi alma [...] en un kampo ke enfrente de gan eden i en el arvoles de maneras de 'hadas porke tomemos golor buena por kitar el golor de el ashufre (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



301300

mania f.

שגעון לדבר אחד, בולמוס, הרגל רע; טיב

mania, binge, bad habit; quality

su mania era ke todo dezastre ke le alkontesiya lo resivia kon buena veluntad. (Meam Loez Bereshit)

I si, has ve-shalom, avra alguno ke terna esta mania, (Meam Loez Bereshit)

por esto le plazio al Sh.-Yit. de kriarla de un lugar ke no le kavze tener tales manias negras. (Meam Loez Bereshit)

ke fue bastante de dotrinar a la djente a kada uno segun sus manyas (Meam Loez Bereshit)



301570

mankansa f.

חסרון, חוסר, חסר, מחסור, העדרות, העדר, פגם, ליקוי; עניות, דחקות

defect, deficiency, lack, absence, flaw, defect; poverty

I el melamed melda asegun ke save o puede i esto es la kavza de la grande desgrasia i grande mankansa i mas i mas grande am aarasut o inyoransa. (Lel Shimurim, 1819)

la verdad es ke izimos mankansa grande siendo ermanos, pero es una mankansa ke no se puede adovar i no ay remedio (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

si izimos esta mankansa kon muestra lokura ay milizina para esto ke muestros manos ke lo echaron eyas ke lo asuvgan (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)



301610

mankar (it./fr.) v.

חסר, היה חסר; שגה, החטיא; נעדר; לא קיים (את החובה)

to lack, to be lacking; to err, to miss; to be absent; not fulfill (the duty)

Ke es lo ke te manka. ke estas triste i doliente? (Meam Loez Bereshit)

para kriar a la mujer kon eya i no le venga a mankar a el un miembro. (Meam Loez Bereshit)

Le respondio dito ombre: porke a mi me manka moneda, ke tengo ahteza de vender dito livro i merkar otro? (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Mezmo en los anyos de exilo, no manko Moshe de estudiar, i ansi devino un grande Talmudisto. (El Gid,1967)

Ke tuvo de azer el Dio b''h despues ke le dio todo modo de rikeza, a ke karar ke no le mankava nada tanto en oro komo en plata i djoyas i revanyos de karneros i djuntas de vakas, asegun ke es savido? (Lel Shimurim, 1819)

Ansi no mankara de ayi buenos doktrinos morales savrozos i provechozos. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Va ser klara i ermoza komo la luna i nunka va mankar de ayi la templasion (el vino templado kon agua, ke es savrozo i provechozo): (M''L Kantar de los Kantares,1899)

ke ansi aspero ke no mankara de azerles su kredito i azerlo a kreditar (Yede David, 1867)

malorozamente en nuestro tiempo en siertos paizes nuestro livro vino a mankar (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

i no avia de los sinyores hahamim ke ivan, ke salieron abash kon eyos, a karal ke dia en dia iva mankando las yeshivot (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

ahuera de la fatiga i la kanseria, salen otros danyos, ke no manka en las vijitas agav de avlar salen algunas palavras de isur (Pele Yoets I, Viena 1870)



301750

mankeza f.

חסר, חסך, חסרון, משגה

lack, shortcoming, error

ke aze alguna mankeza (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



301780

manko adj.

לקוי, פגום, חסר; עני, חסר כל

defective, lacking; poor, destitute

el ken enkona la boka kon avlar palavras mankas, (Meam Loez Bereshit)

Aora viendose manko de todo lo bueno (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

no podia aver manko de dodje leviyim kantadores en el duhan kada dia, pero mas podia ser kuantos venian, i lo ke kantavan era kon la boka i no kon tanyeres (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

ke no aga komo algunos torpes i mankos de meoyos ke ay, ke si se entropeso o se kayo maldizen i kafran (Pele Yoets I, Viena 1870)

i esta djente vienen enkuentra de lo bueno por meldar alguna avla manka enel livro de un pilosof (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



301830

manko adv.

פחות

less

Alo manko dame un poko de resfolgo de ir a topar kon mi tio i kon su djente i afalgarlos (Meam Loez Bereshit)

Si kome las demanyanas en la Suka koza de orno manko de 54 dramas de koza, non va dizir la Beraha de ''Lishev basuka'', (El Gid,1967)

Esto es en el restante de los dias, ma las dos primeras noches, es ovligado de komer en la Suka, alo manko un kazayit (un pedaso de pan ke lo ovliga a dizir Birkat Amazon) de pan. (El Gid,1967)

en akel momento, el penso salvar a lo manko el livro, la relijion. El topo el remedio de salir de Yerushlayim i de aderesarse direktamente al emperador demandandole la otorizasion de avrir una eskola en Yavne, un kazaliko serka de Yerushalayim (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

A lo manko kale ke kede la koza dekolgada ni komo uno ni komo otro (Shevet Yeuda, Viena 1859)



301880

manko m.

גרעון, הפסד

deficit, loss

si sera ansi, me aparejare por estar konplido en todos los maasim para ke, has ve-shalom, no me tope en manko de nada en olam ha-ba (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



301930

mankura f.

כתם, רבב; חסרון, מום, פגם, משגה; תעלול, סטיה מדרך הישר; אשמה

a stain; defect, deformity, flaw; trick, deviation from the straight path

la mankura de nuestros rabanim se esta remarkando (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



301960

mano f.

יד

hand

siendo Rivka es ija de reyes, komo akomete a tomarla por mano de su esklavo? (Meam Loez Bereshit)

Sierto ke el poder esta en tu mano de azer lo ke tu enveluntas (Meam Loez Bereshit)

esta en un lugar ke no podesta la mano (Meam Loez Bereshit)

ke si tomara un midrash en la mano, o En Yaakov, o Shulhan Aruh, o resto de livros, (Meam Loez Bereshit)

I algunos tienen munchos livros nahalat avot i no los tokan en la mano, (Meam Loez Bereshit)

i las manos i los pies, de la tierra del mundo. (Meam Loez Bereshit)

El ke uza por poner su mano alareyo en bodre de su nariz, le es eskalera ke le trae pavor (Menorat 'Hamaor, 1762)

El treser dia, tomo otro maamar en la mano, no entro ni salio. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Siendo ke vine a el ka'hal i vide ke kada uno tienen livro en su mano, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

i se apanyavan ayi todos I se enkorvavan I dizian a toda la djente ke es razon de servirla i espantar de dita estreya ke en su mano esta de azer bien o mal (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

i la muchacha korrio kon alegria i tomo el pandariko kon su mano i fue i se asento en frente de Yaakov a sonar i kantar komo le disheron. (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

i por muncho ke avlo Gavriel no izo provecho, ke el papel ya se avia entregado en mano de dito sar (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Por esto lo mas mijor es akolantar i matar a Belshatsar por mi mano i yevare la kavesa de Belshatsar a Koresh (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Tuvo razon de enpesar a kontarmos el mesiut de la grandeza de Ahashverosh por ke entiendan Israel ke en este modo de fortaleza i grandeza no avia mesiut de eskapar de su mano (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

i uvo de eyos ke se echo al rio i se aogo i se mataron kon sus manos (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

vaday es ke el Sh.Yit. tomo el daat i el saver de eyos i no se fuyeron para ke se entregaran todos en mano de Yeoshua (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

es avon grande komo kuando avla entre tefilin de la mano al dela kavesa (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

i avista vino en Yerushalayim, i vino a mi kaza i bezo mis manos i mis pies (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

en el anyo el tersero, la behira en sus manos por morar ande le plaze (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

i la regla de el mundo es ke si un djidio kere eskrivir una karta, o otro hizmet, si es por mano de algun ombre bayagi le da su paga 20 paras (Imre Bina, Belgrad 1837)

si es por mano de algun haham grande kale ke le de un yermilik [una lira] (Imre Bina, Belgrad 1837)

ansi kuando toma netila ke se lave la mano derecha al presipio (Pele Yoets I, Viena 1870)

le disho: tente de esta kuerda i no la soltes de la mano, porke si la soltas no tienes vidas (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

les dio Ley santa en monte de Sinay por mano de Moshe sinyor de todos los neviim (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

sea mi kandela en tu mano ke es la Ley, i tu kandela ke es tu alma en mi mano (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



302870

manojo m.

צרור, אגד, חבילה; עומר

bundle, package; sheaf of corn

unos kuantos manojos de kuedras, (Meam Loez Bereshit)



302910

mansana f.

תפוח

an apple

I ansi seran sus dishiplos kumplidos en la sensia verdadera i tu guezmo sera komo las mansanas: (M''L Kantar de los Kantares,1899)



303000

mansevería f.

בני הנעורים, עלומים; פעולה אמיצה

youth; brave action

ke es el echo ke mos desharon solos la manseveria de los hahamim? (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



303020

mansevez/mansevés f.

נעורים, עלומים

youth

si es ke estremesen su manseves i no se keren malograr a lo mijor de su logramiento. (Meam Loez Bereshit)

en nuestra manseves tambien se remarka elementos, ma muy pokos entienden i avlan nuestra lingua (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



303050

manseviko m.

עלם, בחור, נער; ''ירוק''

lad, a guy, a boy; ''green''

I tanbien mansevikos ke ainda van anbezar lisiones i gostan de sentir unos akontesimientos ke non sintieron en akeya edad (Lel Shimurim, 1819)



303060

mansevo m.

בחור, עלם; רווק

lad; bachelor

Sara propia, kuando se kedo prenyada de el, se izo manseva, (Meam Loez Bereshit)

siendo Yosef mansevo de 17 anyos i muy ermozo, podian venderlo por suma grande (Meam Loez Bereshit)

I todos los mansevos antes de kazar tienen ovligo de saver estos dinim (Meam Loez Bereshit)

ya son 3 mansevos ke se mueren por mi kavza (Meam Loez Bereshit)

I ay ken dize ke kuando se krio Adam 'ha-rishon era kuanto un mansevo de 20 anyos, (Meam Loez Bereshit)

la merkansia es un esklavo mansevo, ermozo i bueno i entendido (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

Salieron Belshatsar kon mil mayorales barraganes i resto de mansevos de Israel i mataron al fonsado de Koresh (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

de verle ... mansevo luzio i vistido kon feredje, le entro selo (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

si por ke eyos lo trusheron al mundo i lo krearon i lo vistieron i lo kalsaron i lo mantuvieron i penaron muncho kon el asta verlo mansevo kumplido (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



303210

manta f.

שמיכה; כיסוי מיטה; מרבד קטן; אדרת

blanket; bed cover; small mat; cloak

ke ayga en eyas kolchas i mantas i kavesales i menderes ke ninguno (Meam Loez Bereshit)



303320

mantener v.

כִּלְכֵּל, פִּרְנֵס, החזיק, תמך כלכלית, קיים, זן, האכיל

to maintain

Despues de la muerte de su ermano, empeso Arambam a profesar la medekiria i kon esto mantenia su kaza i la kaza de su ermano. (El Gid,1967)

empeso Arambam a profesar la medekiria i kon esto mantenia su kaza (El gid, Istanbul 1967)

si por ke eyos lo trusheron al mundo i lo krearon i lo vistieron i lo kalsaron i lo mantuvieron i penaron muncho kon el asta verlo mansevo kumplido (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



303350

mantenerse v. refl.

התקיים, התפרנס, ניזון

to support oneself, to earn a living

Mira ke la ley es todo, mira ke kon la ley se mantiene todo. (Lel Shimurim, 1819)

todo el mundo se mantienen por zehut de Hanina mi ijo i Hanina mi ijo se mantiene kon una kashika de aharovas (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

ke esto asemeja a un rey ke le dio a su esklavo aspros para ke merke mantenimiento i ke se mantenga (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



303380

mantenimiento m.

מחיה, פרנסה, קיום, מזון, תזונה, צידה, מכולת

livelihood, sustenance, existence, food, nutrition, grocery

komando ke les aparejen todo su mantenimiento por entero. (Meam Loez Bereshit)

Puertas de ambezamiento de ley por su nombrado, puertas de mantenimiento sin sar, (Tefilat kol Pe,1891)

Ke kere dezir ke 'non a los hahamim mantenimiento'. (Lel Shimurim, 1819)

i por esto viene a ser ke los hahamim no tienen mantenimiento. (Lel Shimurim, 1819)

Ke de eyos te reviene tu kumplimiento, i tu mantenimiento moral (komo el ombligo, ke rekoje el mantenimiento del kuerpo) (M''L Kantar de los Kantares,1899)

ke esto asemeja a un rey ke le dio a su esklavo aspros para ke merke mantenimiento i ke se mantenga (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



303520

manya (port.) f.

נוהג, הרגל רע

bad habit

el ijo asemeja a mi senyor propio, si en la hasidut, si en resto de manyas buenas, (Meam Loez Bereshit)

El puevlo de Yisrael entienden en fin ke lo ke van a tener repozo i bueno es en abandonando sus negras manyas[...] (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

Ya tomates la manya de el djidio, ke kuando lo aferan por un kavo se fuye por el otro (Shevet Yeuda, Viena 1859)



303600

manyana adv.

מחר

tomorrow

kuando se desperta de manyana i va avrir sus ojos le dizen los malahim tus ojos a eskuentra kataran i tus parparos aderesaran eskuentra ti (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



303640

manyana f.

בוקר, שחרית

morning

los vestidos de la manyana no los vestia a medio dia, (Meam Loez Bereshit)

El ke pasa sovre aguas de la netila de la manyana (Menorat 'Hamaor, 1762)

I kavayo en lugar de aguas de netila de la manyana (Menorat 'Hamaor, 1762)

En la manyana non se lave la presona sus manos kon aguas deskovijadas toda la noche (Shevet musar, Const. 1740)

A la manyana se alevanto el rav ribi Hayim Vital, i se los konto alos talmidim, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)



303770

manyera f.

עקרה

barren woman

I esto propio fue onde Yaakov kon Rahel, ke era tanbien manyera i le dio el prezente grande kon Yosef; (Lel Shimurim, 1819)

Enpero kriaturas no tuvo por razon ke Sara era manyera; (Lel Shimurim, 1819)



303990

mar f.

ים

sea

por ke parte sera mijor kaminar: por tierra o par mar? (Meam Loez Bereshit)

kon buenas kamaras kon ventanas para la mar (Meam Loez Bereshit)

i ke se partio la mar kuando salieron Yisrael de Mitsrayim; (Meam Loez Bereshit)

Dizen los marineros ke ayi es puerta de geinam ke ay en la mar (Shevet musar, Const. 1740)

I vido mas ayi peshes kuanto naves, i paso de ayi a otro dezierto i non vido ayi otro ke mar i sielos i tierra. (Ben Gorion, 1743)

i el es un peshkado ke arrodea la mar grande de parte a parte, (Leket 'ha Zo'har, 1855)

I se le razgo la mar i eskaparon por entero de sus persegidores, segun dize el pasuk (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

i se asemeja a mi ke esto sera en una sivdad serka la mar (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

i ke eches en porfundinas de mar todos muestros pekados (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)

en anyo de 5580 se alevanto uma bezuya por mar i por tierra i por ande topavan djidio lo matavan kon ziyetes fuertes (Imre Bina, Belgrad 1837)

mashal a un ombre ke kayo a la mar, vino el marinero i lo echo una kuerda ke estava la una punta en su mano (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



304100

marafet (t.) m.

דבר פלא, קסם, מקסם, דבר יפה שנוצר בכשרון ידיים

a wonder, a charm, a beautiful thing created by skillful hands

izo un maestria de vistirse komo kenaani i es marafet (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



304260

maravía/maraviya f.

פלא, נפלאות

wonder, wonders

kamino de milagros i maravias pasastes, (Leket 'ha Zo'har, 1855)

Mi senyor, mis lavios i mi boka se avrieron por denusiar tu loor i tus maravias. (Lel Shimurim, 1819)



304340

maraviyar/maravíar v.

הפתיע, התמיה, הקסים

to surprise, to cause to wonder, to charm

A este lavoro se maraviavan todos los grandes savios de la ley. (El Gid,1967)

i se avia maraviyando i diziendo: komo puede ser ke este galgal i esta estreya va arrodeando el mundo de este modo i no tenga su rijidor (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)



304350

maraviyarse/maravíarse v. refl.

התפלא, התפעל, תמה

to wonder, to marvel

En sintiendo ditos talmide hahamim esto de boka de akel ombre, se maraviaron muncho, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Razon tenesh, ma non vos maraviesh por lo ke tiene Jeronimo esta mida mala, siendo es de vozotros (Shevet Yeuda, Viena 1859)

se maraviavan de ver su hohma ke era sin kantidad i atorgavan en las vedrades (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



304370

maraviyozo/maravíozo adj.

נפלא, מפליא, פלאי, מעורר פליאה, מעורר השתאות, מקסים; מפואר, נהדר

wonderful, marvelous, amazement-inspiring, charming; magnificent, great

Konke vemos klaro ke los prezentes fueron muy bien estimados, asegun de el ke lo resivieron, i izieron kon sus ijos asegun mijor pudieron i mas i mas kozas maraviozas. (Lel Shimurim, 1819)

i dito hazan fue zohe a una partida de nevua ke entre es.huenyos le deskuvrian munchas kozas maraviyozas (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



304580

marfil m.

שן, שנהב

ivory

Komo una torre fuerte, i blanko komo el marfil, ke no se tiene ke ensuziar mucho kon las muchas sangres de los sakrifisios, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Ke savresh ke la sia era de marfil i enkastonada de oro i piedras buenas i esmeraldas i karvonkal i djoyas presiadas (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



304640

marido m.

בעל, בן זוג

husband, spouse

Tu eres shaliah del Sh.-Yit. ke vinistes a tomar mi marido? (Meam Loez Bereshit)

Viene de esto ke aborrese en su marido i la kadena kolgada en sus gargantas (Shevet musar, Const. 1740)

i mira ke [...] el marido de la ermana de tu marido esta suviendo, i en su biterear de avlar se entontesio komo el prinsipio i non avlo mas nada fina la manyana ke avrio sus ojos (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

ke no se kontenga la mujer sovre el marido si afilu tiene por onde kontenerse ke es de djente grande o ke le trusho muncho kontado i ashugar (Pele Yoets I, Viena 1870)



304730

marinero m.

מלח, ימאי, יורד ים

a sailor, a seafarer

Dizen los marineros ke ayi es puerta de geinam ke ay en la mar (Shevet musar, Const. 1740)

Le kontaron los marineros de la mar ke ay un lugar en la oriya de la mar grande ke ayega asta el midbar .. desolado (Shevet musar, Const. 1740)

mashal a un ombre ke kayo a la mar, vino el marinero i lo echo una kuerda ke estava la una punta en su mano (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



304960

marmol/marmor m.

שיש

marble

i en las kazas de los pashas de Mitsrayim ke eran de marmol kresia la rana adientro del teom i le dizia al marmol azme lugar ke kero suvir (Meam Loez Shemot I)

I sovre kada uno de los dos leones del eskalon de arriva avia dos pilares de marmol i entre los dos pilares avia una palomba de oro ke estaba sentada i le dava el sefer tora al rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Giveon era sivdad muy enkastiliada ke sus kales eran de marmoles i tambien la djente ke en eya todos eran barraganes i enbezados a pelear (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



305040

marochino m.

עוגית שקדים

almond cookie

me respondio ke para eya toma savor komo savor de pan espondjado i marochino (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



305230

martes m.

יום שלישי

Tuesday

I si diras, de sierto en dia de martes esta eskrito: ''tadshe 'ha arets i dize: ''va-totse ha-arets (Leket 'ha Zo'har, 1855)



305320

martiyo/martío m.

פטיש, מקבת

hammer

Todo modo de atkuendo (alet) ke son menesterozos a lavoros defendidos en shabat son tambien defendidos de tokarlos en shabat, por exempio: martio, tijera, metro, stilo, lampa mezmo ke no esta asendida, letras de komercho, bonos, chekes, paras ... (El gid, Istanbul 1967)



305340

mas adv.

יותר, עוד

more

los mas de la djente no tienen poder de resivirlo en kaza, (Meam Loez Bereshit)

i ansi los mas de la djente estan sin meldar ninguna lision. (Meam Loez Bereshit)

i las mas de las kozas se avizaron en sifras. (Meam Loez Bereshit)



305630

masa f.

בצק, עיסה; מסה; כמות גדולה, המון; טבע, אופי; (אצל פושט רגל:) יתרת הנכסים

Dough, pulp; mass; a large amount, a lot; nature, character; (In the case of a bankrupt:) the remaining assets

ke siendo vemos ke agora kovdisia, kuanta mas si uviera en su masa algun polvo de oro. (Meam Loez Bereshit)

i topo dita vizina mala el orno yeno de pan i la paila yena de masa (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

poza la masa en una mezika i ayi la va adelgazando, en pasando ensima tavlikas redondas ke son apropiadas para adelgazar la masa (El gid, Istanbul 1967)



305750

masá (ebr.) f.

מצה

Matzah

la matsa-ashira es la matsa ke azen kon sumo de frutas, o kon vino o kon guevo (El gid, Istanbul 1967)

es defendido de komer matsa de agua en erev-pesah ma bimuelos [...] ya puede muy bien komer (El gid, Istanbul 1967)

ma si el dia ke molino el trigo, la amaso i izo la matsa, no la defenden (El gid, Istanbul 1967)

despues burakan las masaikas no sea ke se aunflen en el orno (El gid, Istanbul 1967)



305930

masehet (ebr.) f.

מסכת

tractate (of Talmud)

uzan rabanim de empesar un masehet de gimara muncho antes de pesah i lo eskapan en erev-pesah i azen a esta okazion un pranso (El gid, Istanbul 1967)

ke ternesh ke demandar ke es el kavzo ke en esta masehta de Avot mos dize ke Moshe resivio la Ley i la fue entregado de dor a dor (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



305980

masha/mashá (t.) f.

צבת, מלקחיים

pliers, tongs

[...] se akavide en lo ke el aktuendo esta ariento la agua de afloshar la masha afin ke las aguas buyendo vengan tambien a el lugar de la masha (El gid, Istanbul 1967)



306010

mashal (ebr.) m.

משל

parable

mashal a un rey ke entro kon sus fonsados a la sivdad ke vaday ke al prisipio le dan konak i palasio pertenesiente para morada (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

mashal a un rey grande i potente, yeno de mersed i piadades ke toda su kovdisia es ke kere azer bien kon siervos (Pele Yoets I, Viena 1870)

mashal a un rey ke tenia una guerta de unas frutas muy alavadas i se espantava de meter guardianes en la guerta ke no se koman las frutas (Pele Yoets I, Viena 1870)

mashal a un ombre ke kayo a la mar, vino el marinero i lo echo una kuerda ke estava la una punta en su mano (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



306080

mashiah (ebr.) m.

משיח

Messiah

Este sinyor se determino a por?a de traer al Mashiah i kitarmos de este galut tan amargo. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

i tambien le dizes a el de mi nombrado ke el es mashiah ben Yosef i suvira a Yerushalayim i morara ayi dos anyos (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

Ainda non ay ninguna reaya, porke Eliau disho ke dos mil anyos son dias del mashiah (Shevet Yeuda, Viena 1859)

Disheron eyos alado: be-avonot, ke ya pasaron kuantos anyos i non vino, lo kual siendo ke Eliau era navi, supo la verdad ke en los dos mil anyos trazeros tenia ke venir el mashiah (Shevet Yeuda, Viena 1859)

I sovre esto darsho Jeronimo segun kijo, asta ke le disho el apifior: ya se ke sos grande darshan, ma aki non venimos otro ke para provar ke el mashiah vino (Shevet Yeuda, Viena 1859)

Kefi de este maamar es ke en los dos mil anyos trazeros ya viene el mashiah (Shevet Yeuda, Viena 1859)



306240

mashkar v.

לעס

to chew

Anbezar ala presona ke mashke las palavras i las molga bien (Shevet musar, Const. 1740)



306290

mashkarear v.

מחק; לעס לאט, כסס; הבין, תפס; מילמל דברי כעס

to erase; to chew slowly; to understand, to grasp; to mutter words of anger

Es defendido de eskrivir o mashkarear (silmek) mezmo una letra en shabat, tambien no desinar, no azer sinyos, fotografiar, no meter vula (muhur) (El gid, Istanbul 1967)



306420

maskará (t.) f.

שוטה, ליצן, בדחן; לעג, קלס, לצון

a fool, a jester, a joker; mockery

lo tomaron todos a la maskara (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

le azen bizayon i lo toman a maskar? i se zifklenean de el (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



306570

maso m.

צרור, אלומה

bundle, sheaf

No kortash i komesh verdura de el maso ke lo ato el ortelano (Menorat 'Hamaor, 1762)



306840

matado adj. & m.

הרוג, נרצח; גופת הנרצח

killed, murdered; the body of the murdered

lo vido muerto matado vestido kon un kiepi (Ma'harsha"h responsa III, 1730)



307010

matansa f.

טבח, הרג, רצח, הריגה

massacre, killing, murder

i se muchiguavan los pleitos i las matansas en el mundo (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

era pertenesiente a eyos por enfortesersen por odrenar gerra por pelear kon Israel por vengarsen de eyos por la matansa grande ke izieron en la djente de Yeriho (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

en akeos tiempos los kozakes se solevantaron kontra los djudios i izieron muchas matansas (El gid, Istanbul 1967)



307040

matar v.

הרג, המית; הטריד, הפריע

to kill; to bother, to disturb

no ay muncha diferensia de matarlo kon la mano a azer modo ke se muera de suyo. (Meam Loez Bereshit)

I ay ken dize ke lo fue mordiendo komo el kulevro asta ke lo mato. (Meam Loez Bereshit)

Entre dos ombres si es ke paso una mujer entre eyos en prinsipio de su nida mata a uno de eyos (Menorat 'Hamaor, 1762)

Tanbien oyeron boz diziendo: non koshgash su goma, ke vos matamos. (Ben Gorion, 1743)

ken mata una presona ke esta adientro de otra presona es hayav mita (Meam Loez Shemot I)

I Belshatsar tenia una ija ke se yamava Vashti i estava durmiendo i de la reboltina se desperto i vido ke estavan matando i preando unos a otros i no savia ke koza es (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Por esto lo mas mijor es akolantar i matar a Belshatsar por mi mano i yevare la kavesa de Belshatsar a Koresh (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Salieron Belshatsar kon mil mayorales barraganes i resto de mansevos de Israel i mataron al fonsado de Koresh (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

la incho muncho -si es kon una mecha tura muncho insiendo, - pujo otra mecha, se puja la luz ma se apresa a matar, -pujo otra mecha, mas presto ... en pujando mechas se akurta para matarse (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



307130

matarse v. refl.

התאבד, המית עצמו; השתדל מאוד; להתעייף עד מוות

to commit suicide, to kill oneself; to try very hard; to get tired to death

uzansa del mundo es de matarse uno al otro por 3 kavzos: (Meam Loez Bereshit)

siendo el fue rasha ke se mato kon su mano, no merese ke le agan ningun kavod; (Meam Loez Bereshit)

Todos estos ke se matan eyos propios se andan a las harafot (Shevet musar, Const. 1740)

i la pasensia es una milzina grande para kuanto modo de yagas i kon matarse no tiene ningun provecho (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

i uvo de eyos ke se echo al rio i se aogo i se mataron kon sus manos (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

la incho muncho -si es kon una mecha tura muncho insiendo, - pujo otra mecha, se puja la luz ma se apresa a matar, -pujo otra mecha, mas presto ... en pujando mechas se akurta para matarse (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



307200

matematik/matemátika f.

מתמטיקה

mathematics

se perfeksiono en la astronomia, matematik, filozofia i en los estudios sekretos de la kabala (El gid, Istanbul 1967)



307220

materia f.

מוגלה; חומר, נושא

pus; material, subject

ke se echa en la kama ke se le aze la sangre materia (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



307270

material/materiel adj.

חומרני, חומרי, גשמי

materialist, material

Tus dos pechos (tus dos kapos rejidores, el koen gadol i el rey, ke de eyos te proviene tu kumplimiento moral i material) van a ser entonses siempre aunados komo dos melisios para giar sus fideles kon djustedad, (M''L Kantar de los Kantares,1899)



307680

mauyar v.

נאנח, גנח, נאנק, ילל, יבב, נהם, זעק

to sigh, to moan, to wail, to whimper, to growl, to cry out

Si es ke los perros mauyan el malah amavet esta en la sivdad (Menorat 'Hamaor, 1762)



307900

maymar m.

מנהל עבודה, משגיח על פועלים

foreman, supervises workers

si iva fraguar una morada buena …. eskojia el maymar mas primo de todos (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



308070

mayor m. & adj.

בכור; בכיר, גדול יותר, בוגר; ראש עיר

firstborn; senior, older, mature; mayor

el mayor de los bienes ke repartio el kriador yit. a sus siervos fue la sensia, ke eya es vida de su esprito i kandela de su sezo (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)



308090

mayoral m.

מחנך, מדריך; האיש הבכיר, מנהיג; ראש צוות

educator, instructor; the senior man, leader; team leader

Salieron Belshatsar kon mil mayorales barraganes i resto de mansevos de Israel i mataron al fonsado de Koresh (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

savresh ke Yoav era el vizir mayoral grande de David 'ha-meleh (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

entraron el fonsado de el mayoral grande Ibraim Pasha de Mitsrayim kon milhama fuerte kon los togarim de Hevron (Imre Bina, Belgrad 1837)



308180

mayorgarse v. refl.

התגבר, הגיע לשיא

to be intensified; to reach a peak

Ke su natura se le va purifikar i alimpiar de manera ke no se va mayorgar mas los dezseos del kuerpo en la persona, komo es aora, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

ke se mayorge el ombre para servir a su kreador i ke no se averguense de los ke kitan burla (Pele Yoets I, Viena 1870)



308310

mazal (ebr.) m.

מזל, גורל; מזל ברקיע

luck, fate; star

ke si su mazal es de vanda alta, tiene repozo i gusto. (Meam Loez Bereshit)

I kuando ya tuvo el mazal de kitarlo a la luz, entonses dizen komo estos: Por ke ke gane el haham tanto? (Lel Shimurim, 1819)

en su negro mazal salio [su vino] guezmo de tufo aumado koza ke no se puede bever (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



308720

meará (ebr.) f.

מערה

cave

i no kijo salir de ayi por no morir kon herpa i bizayon a vista de todo Israel i toparon una meara i se eskondieron en eya i lo alkanso a saver el enemigo el pasha Aspasianos (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



308740

mecha f.

פתילה, פתיל; נר רפואי; תלתל, קווצת שער

wick; medical candle; a curl, a strand of hair

es misva de asender las luzes de hanuka kon azete i mechas de algodon (El gid, Istanbul 1967)

la incho muncho -si es kon una mecha tura muncho insiendo, - pujo otra mecha, se puja la luz ma se apresa a matar, -pujo otra mecha, mas presto ... en pujando mechas se akurta para matarse (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



308870

mediano adj.

בינוני, ממוצע, רגיל

medium, average, normal

Los 5 dias de medianos no dize Kidush ni Sheeheyanu ma dize la beraha de ''Lishev Basuka''. (El Gid,1967)

mijor es ke se aga ropas medianas, dos kates (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



308880

medianos m. pl.

חול המועד

intermediate days of festival

erev pesah despues de midi endelantre es defendido de azer kualsiker lavoro djustamente de rijen komo en medianos (El gid, Istanbul 1967)



308900

medianoche f.

חצות הלילה

midnight

Dito gevir se alevanto a media noche para azer aparejo de la kevura (Meam Loez Bereshit)

i estuve mirando de parte de la pared de mizrah a non kitar el ojo de ayi fin media noche i echado sin azer ningun konsentimiento, ke la djente ke estavan ayi pensaron ke todo lo ke estava parando mientes era a la shehina (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



309020

medikería f.

ריפוי, תרופה, רפואה, מדע הרפואה; בי''ס/פקולטה לרפואה

cure, remedy, medicine, medical science; Faculty of Medicine

Arambam se embezo Tora i sensias dela filosofia, i medikeria. (El Gid,1967)

Despues de la muerte de su ermano, empeso Arambam a profesar la medekiria i kon esto mantenia su kaza i la kaza de su ermano. (El Gid,1967)

empeso Arambam a profesar la medekiria i kon esto mantenia su kaza (El gid, Istanbul 1967)



309040

médiko m.

רופא

doctor, physician

Ribi Moshe ben Maymon fue nominado Mediko del Sultan Salahattin en el Cairo, (El Gid,1967)

demandimos a los medikos si ay milizina para esto disheron ke no ay dinguna milizina para esto (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)



309180

medio m.

חצי; אמצע; סביבה

half; middle; surrounding

tanto ke sea algun maase ke se trusho apropozito en medio de la avla. (Meam Loez Bereshit)

i el sielo la arodea por todas las partes i eya esta en medio, (Meam Loez Bereshit)

segun kuando esta el sol en medio del sielo ke esta el mundo klaro. (Meam Loez Bereshit)

Se asentan en las puertas de los kortijos uno de aki i uno de aki i uno en medio (Shevet musar, Const. 1740)

Si se olvido de dizir ''Lishev Basuka'' en el Amotsi i se akodro en medio la komida dize ayi la Beraha i Mezmo despues de eskapar de komer, si se akodro dize la beraha de 'Lishev Basuka'. (El Gid,1967)

i en medio al kortijo avia unas (alberkas) djifias de aguas manantes aguas de vidas, i en medio un djuske ke sovre el suven i abashan las aguas kon fortaleza i tornan i kaen en las djifias i se inche (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

en tu seer de 24 anyos , vernan penserios en tu korason por baldarte de la ley dos anyos i medio (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

i en medio del mizbeah avia una senyal kolorada komo un ilo ke lo arrodeava al mizbeah ? para apartar entre las sangres (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



309350

mediodía m.

צהרים, צהרי היום

noon

los vestidos de la manyana no los vestia a medio dia, (Meam Loez Bereshit)

anoche sali por vertir aguas i vide el sol en medio dia, i alevante los ojos i vide a ti bolando por el aver i espandido sovre el bet amikdash komo ora una (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



309480

medjidiyé (t.) f.

מטבע כסף תורכי

Turkish silver coin

si es por mano de un talmid haham kale ke le de un medjit [bishlik] (Imre Bina, Belgrad 1837)



309780

megilá (ebr.) f.

מגילה; מכתב ארוך מאוד, רשימה ארוכה מאוד

scroll; a very long letter, a very long list

Kon esto vos se remediara lo ke ay ke demandar ke siendo el ikar de la megila es el milagro de Israel ke eskaparon de la gezera ke eskrivio 'Haman (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

savresh ke dita megila es menester de azerse komo sefer tora ke sea eskrita kon tinta en gevil o kelaf i kon sirtut en las reglas i deshan un amud sin eskrivir (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Shofar, tefilin, megila, lulav, malgrado ke son kozas de misva son defendidas de tokarlas en shabat (El gid, Istanbul 1967)



309830

mehamat (ebr.) de

בגלל, מחמת

because of

I me-hamat de esto se rekresio el negro enganyo de la hohma de pilosofia (Meam Loez Bereshit)



309920

mehuván (ebr.) m.

כוונה, כוונת הדבר

intention

su mehuvan fue le-shem shamayim, (Meam Loez Bereshit)

i no es el mehuvan por azerle din (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

Siendo su mehuvan de Ahashverosh a azerles hanupa i amostrarles ke no le embarasa gastar muncho dinero por eyos (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Mia veluntad delantre del Dio ke apoze veluntad en echas de muestras manos i atorne el Sh.Yit. kon mozotros en este echo i mos ayude porke muestro mehuvan es por kavod del Sh.Yit. i su shehina ke esta en galut por muestros pekados. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)



310090

mekatreg/mekatrek (ebr.) m.

שטן, רוח רעה, מקטרג

a devil, an evil spirit, prosecutor, accuser

porke los pekados ke aze son kontra a el i se konkrian de eyos mekatregim (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



310150

melahá (ebr.) f.

עבודה, תעסוקה

work, employment

komo te yamas i onde venites, i ke es tu melaha, i ke ay eskrito en este livro? (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

te de konsejo ke deshes el piko i desvacheate de esta melaha (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

Kada keli se demudava i se azia de munchas sortes porke era burmali i un keli aprovechava para munchas melahot komo salero i platiko i djarro (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



310190

melamed (ebr.) m.

מלמד, מורה

tutor, teacher

I el melamed melda asegun ke save o puede i esto es la kavza de la grande desgrasia i grande mankansa i mas i mas grande am aarasut o inyoransa. (Lel Shimurim, 1819)



310280

meldado m.

לימוד ריטואלי; לימוד לזכר המת

ritual study; study in memory of the dead

era su meldado en el kal grande muestro i meldavan kon el tres siras de talmidim i ijos de los gevirim de el dor (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



310300

meldadura f.

קריאה; קריאה בתורה

reading; Torah reading

El ke su veluntad es por meldar i ke se le sostenga su meldadura sake los biervos kon su boka (Menorat 'Hamaor, 1762)

ke sea la ora la esta ora de veluntad delantre de ti i ke sea suvien delantre de ti la meldadura de las tredje midot de piadades (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)



310340

meldar v.

קרא; למד; הגה בתורה; התפלל

to read; to learn; to study the Torah; to pray

Por ke no asetiguastes oras kada dia para meldar la Ley Santa? (Meam Loez Bereshit)

el tiempo del meldar es de kinze anyos endelantre, (Meam Loez Bereshit)

tenia muncho gusto de meldar livros de todas las nasiones por saver del mundo. (Meam Loez Bereshit)

i de dia en dia se va apokando el meldar (Meam Loez Bereshit)

ke es ovligo de meldarla i entenderla? (Meam Loez Bereshit)

Pero kuando viene la presona de su butika no topa ke meldar, (Meam Loez Bereshit)

tambien ke se melde dia de rosh 'ha-shana en el sefer Tora, (Meam Loez Bereshit)

ke muy pokos son los ke saven meldar un pasuk a las derechas, (Meam Loez Bereshit)

no abastasen para sostener la ambre a ke puedan la djente meldar dos palavras de Ley, (Meam Loez Bereshit)

I si tambien ke es un livro pekenyo ke se akava de meldar en poko tiempo, (Meam Loez Bereshit)

tiene ovligasion de meldar este deklaro para ke entienda la parasha. (Meam Loez Bereshit)

El ke su veluntad es por meldar i ke se le sostenga su meldadura sake los biervos kon su boka (Menorat 'Hamaor, 1762)

Por esto eskuche mijor en el djugego mas ke el de meldar (Shevet musar, Const. 1740)

haham ribi Hayim, porke no keres venir a meldar kon mi i deprender Ley mi boka? (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I le demandavan en kuala yeshiva keria meldar akea noche. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Sierto ke a kada uno es muy bien konosido i savido kuanto grande i provechozo es el deshar meldar a las kriaturas (Lel Shimurim, 1819)

tuvi meldado en un jurnal datado del 21 Mayo 1946 ke aparese aktualmente en nuestra sivdad lo sigiente: (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

oy remarkamos munchos ijikos ke meldan korrektamente el ebreo, entienden lo ke meldan i mizmo avlan el ebreo (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

i tresladimos dito maase en ladino para ke lo melden todos, ombres i mujeres i sepan la grandeza de los santos nombres i la grandeza de muestra Ley santa i bendicha.(Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

I dito haham tenia sinko talmidim ke estavan kon el, meldando dia i noche, i eran prontos en la Kabala, (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

de aki dotrino grande de tener heshek de meldar en la ley ... sin estajar (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

estavan meldando el dia entero kon talet i tefilin kon muncha hasidut (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

sienpre es de dizir tefila be-vet a-keneset i de meldar mala-mata kuanto media ora (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

i me disho ke era hasid muy grande ke esta solo meldando, i non ve fases de la djente (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

el kusur del dia ke enplee en meldar (Pele Yoets I, Viena 1870)

por esto vidi yo el menor de deklararvos el livro de las Az'harot ke meldamos kada Shavuot (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

i Hizkiya siendo rey yevava a sus ijos a meldar sovre su onbro (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

i esta djente vienen enkuentra de lo bueno por meldar alguna avla manka enel livro de un pilosof (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



310400

meldar m.

חדר, תלמוד תורה, ת''ת; לימוד

heder (religious elementary school); study

Entonses enpesa a entronpesar por la razon ke no ay rijo de meldares, sino kada uno aze asegun ke puede (Lel Shimurim, 1819)

toparon muchachikos kon el bokado de pan en la boka, siendo akea ora avian eskolado de meldar i tomaron a komer (Imre Bina, Belgrad 1837)



310405

meldarse v. refl.

נקרא

to be read

I esto ke se melda en esta noche es por guardarlo a el ninyo de todo mal i es muncho provechozo para la kriatura el poko ke se melda en esta noche. (Lel Shimurim, 1819)



310407

meleh (ebr.) m.

מלך

king

i le amostro el ferman de el meleh (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

Le rogo al sinyor de Eliyau a-navi ke lo aga por entero ke rebolva al meleh ke le deperdran, ke le yeven ande el sinyor rey (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

No pasaron dias pokos i vinieron muvashires de Istanbul i ferman de el meleh, ke a punto ke binee i venga a Istanbul (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

el sinyor rav ke demande el meleh, el segundo de el rav ke demande de el vizir, ? kada uno de su mertebe (Imre Bina, Belgrad 1837)

i vimos ke David hameleh iva saltando i bailando delantre del aron hakodesh (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



310490

melezina f.

תרופה, סם מרפא

medicine, medicinal drug

Puertas de agozamiento, puertas de firmeza, puertas de milizina komplida para todos los dolientes, (Tefilat kol Pe,1891)

demandimos a los medikos si ay milizina para esto disheron ke no ay dinguna milizina para esto (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

ermanos, bendicho el Dio ke mos mando milizina para muestra yaga (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

si izimos esta mankansa kon muestra lokura ay milizina para esto ke muestros manos ke lo echaron eyas ke lo asuvgan (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

i la pasensia es una milzina grande para kuanto modo de yagas i kon matarse no tiene ningun provecho (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



310560

melezinarse v. refl.

החלים, הבריא

to recover

I resivio sovre si de no azerlo mas, i kon esto se melezino. (Meam Loez Bereshit)

i kuando la tomo Par'o se incho kon una mala sarna de pies asta kavesa tanto el komo toda la djente de su palasio i si non le entrego a Sara en poder de Avraam no se melezinaron (Meam Loez Shemot I)



310610

melisio m.

תאום

twin

Seran konsiderados en ojos de todo el puevlo komo dos korsos melisios (buchukes) ke no ay ninguna diferensia de uno a otro; (M''L Kantar de los Kantares,1899)



310810

membrasión f.

זֵכֶר, זכרון, זכרון העובר במשפחה מדור לדור

a memory, a memory that passes through the family from generation to generation

en todo modo de koza ke kere por akodrarse lo asenyale por eskrito por membrasion a el (Pele Yoets I, Viena 1870)



310900

memoria f.

זכרון, זכר

memory

El fue engrasiado de una memoria rara i de una grande kapachidad ke grasias a estos donos pudo posedar muncha sensia. (El Gid,1967)



311360

menear v.

זז, נע, התנועע; הזיז, הניד, הניע, נענע, זעזע, הרעיד, טלטל, ערבב

to move, to wiggle; to move, to shake, to stir

Ke es tan presiozo ke aze avlar (menear los bezos mizmo de los ke estan durmiendo), no desha olvidar la amistad de entre eyos. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



311430

menearse v. refl.

נע, זז, התנועע, התנודד, פירכס, פיזז, כרכר; הזיז עצמו, אץ, נחפז

to move, to wiggle, to wobble, to wriggle, to lurch; to move oneself, to rush, to hurry

ke no se menea de su lugar, (Meam Loez Bereshit)

I de de ayi endelantre no se menearon de alado de el rav, i meldavan kon el, i les deskuvria sekretos grandes. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I las hayot viendo ditos varones ke non se meneavan, korrieron por modrerlos i se kemavan sus bokas de la lumbre, i fuyian de el fonsado. (Ben Gorion, 1743)

Kuando suvia el rey se meneava la rueda i se esparzian las espesias sovre el rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



311510

menester m.

צורך, נחיצות, הכרח, כורח

need, necessity

I tambien para ke le sierva de avizo ke es menester el ombre azerse del bovo (Meam Loez Bereshit)

I tambien ke es menester saver estudiar para entender lo ke kijo dizir, (Meam Loez Bereshit)

es menester ke se de akonoser la kantidad de su sensia, (Meam Loez Bereshit)

I toda via es menester meldar la parasha dos vezes, (Meam Loez Bereshit)

es menester tenerlo en tino (Meam Loez Bereshit)

El ke aze sus menesteres entre el datilar i la pared (Menorat 'Hamaor, 1762)

Si es ke ay kuatro pikos de leshura del datilar a la pared i izo sus menesteres no inpide (Menorat 'Hamaor, 1762)

Un guardador de la sivdad fue i izo sus menesteres debasho de arvol de shorvas i lo danyaron (Menorat 'Hamaor, 1762)

Es menester kada ombre por eskuardonyar en sus maasim (Shevet musar, Const. 1740)

I a las vezes le dezian ke para entender este maamar de el Zohar es menester ke aga tantas tevilot i siguftm. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I muncha Ley te enbezo en el otro gilgul, i agora es menester ke se lo pages i le des a saver todo modo de sekreto ke te demandara, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Es solamente unos doktrinos morales ke van a tener menester los kapos del puevlo enbezar a sus fideles, ma no la baza de la emuna segun era antes, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

todo el ke lee tan solamente es tanto komo ke no tuviese Dio, sino es menester djunto kon el leer afirmar las mitsvot i azer mersed i plazer a la djente (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

I la regla de los reyes es ke no entran ningun keli en el palasio sino es menester ke vaya el rey kon sus pies a azer sus menesteres (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

savresh ke dita megila es menester de azerse komo sefer tora ke sea eskrita kon tinta en gevil o kelaf i kon sirtut en las reglas i deshan un amud sin eskrivir (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

es menester de aklarar la ayin de shaa ke se ladina resive (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

es menester ke te rijas kon muncha santidad, i al yede de esto te enreziaras en el servisio de el Sy''t (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

avia de menester de esteliar su sangre en la vanda de arriva del mizbeah (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

toda su platika es sin pezo o es en una koza muy ladina a tanto ke no a de menester avrir boka en eyo, tan ladino es (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



311620

menesterozo adj. & m.

נצרך, עני, אביון; שזקוקים לו, שצריכים אותו

poor, destitute; who is needed

Aunke no es orasion, kon todo asegun ya lo metieron los senyores anshe keneset agedola en la orasion de kada dia, por razon ke es un rekordo tan menesterozo para kada uno i uno a el karar ke non ay presio, (Lel Shimurim, 1819)

I ansi lo van kriando asta ke viene a lo muy menesterozo ke es el meldar. (Lel Shimurim, 1819)

Ma mizmo los rodeos de tus piernas (todas tus ovras menesterozas por el sostenimiento dela vida), todas van a ser en unos terminos bien reglados a no pasar el limito de la djustedad i onestedad, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Todo modo de atkuendo (alet) ke son menesterozos a lavoros defendidos en shabat son tambien defendidos de tokarlos en shabat, por exempio: martio, tijera, metro, stilo, lampa mezmo ke no esta asendida, letras de komercho, bonos, chekes, paras ... (El gid, Istanbul 1967)



311650

mengua f.

הפחתה; ליקוי, מגרעת, חסרון

reduction; deficiency, shortcoming

i todo esto se los kavza su mengua de no konoser el ereh de su daat i se tienen por pilosofim (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

se aleshavan de los visios de este mundo kuanto mas podian no se enborrachavan, ke lo tenian por mengua grande de pedrer el sehel kon las manos (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



311700

menguante m.

תקופה הפחתת הלבנה

The period of waning of the moon

ke se akavide ke sea el zivug en kresiente del mez i no en menguante (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



311710

menguar v.

חסר, פחת; החסיר, הפחית, הקטין; הפחית עיניים (בסריגה)

to lessen, to diminish; to subtract, to reduce; to reduce eyes (in knitting)

ke ninguno sea lisensiado de pujar ni menguar, ni trokar, ni demudar ninguna avla (Meam Loez Bereshit)



311740

menk (t.) m.

אבן בוחן

touchstone

ikar de la preva ke lo prevan […] i lo dan a el menk ke lo ezmeran (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



311780

menor adj. & m.

קטין, צעיר, קטן, פרח (קדט)

minor, young, small, cadet

Trezladado en Viena palavra por palavra de el menor de los menores Mordehay b' Yisrael Hayim. (Lel Shimurim, 1819)

ya es savido ke todo los djidios, tanto el menor djidio komo el sinyor rav grande, estuvieron travajando en el baro i en los adoves (Imre Bina, Belgrad 1837)

por esto vidi yo el menor de deklararvos el livro de las Az'harot ke meldamos kada Shavuot (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

dize el menor kon ayuda del Dio el grande el barragan i el temerozo vos deklarare las mitsvot (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



311820

menos/meno adv.

פחות

less, minus

Alo menos, ya ke no vino el, mandara alguna djente estimada, (Meam Loez Bereshit)

eya le porfio ke a lo menos se echara a su lado, kada uno kon su kolcha a parte (Meam Loez Bereshit)

Ke ansi ke rogo ke a lo menos kada baal abayit ke se merke uno, i el ke puede mas merkar i enprezentar de sierto este es mas alavado. (Lel Shimurim, 1819)



312010

menospresiar v.

הוקיע, ביזה, השפיל, בייש, השמיץ, הוציא לעז, גינה, הקל בערך, זלזל, בז ל-

to denounce, to despise, to humiliate, to shame, to defame, to vilify, to condemn, to belittle, to scorn

porke es menospresiar en la onra del patron de la kaza, (Meam Loez Bereshit)

siendo lo gritan i lo menospresian, meresen pena por eyo (Meam Loez Bereshit)

I ke non se arravien ninguno de eyos aunke los menospresien (Shevet Yeuda, Viena 1859)

no se deroko Yerushalayim sino porke menospresiaron en eya talmide hahamim (Imre Bina, Belgrad 1837)



312020

menospresiarse v. refl.

זלזל בערך עצמו, הפחית בחשיבות עצמו

to underestimate one's own value, to reduce one's own importance

I si estaran disferensiados en alguna koza, ke non se menospresien delantre el apifior (Shevet Yeuda, Viena 1859)



312040

menospresio m.

זלזול, בוז, ביזוי, קלון, השפלה, בזיון, עלבון, השמצה, לעג

scorn, disgrace, humiliation

Los enemigos de Yisrael - los antisemitas - se burlan kon menospresio de este puevlo no mas ke por kavza de su relijion (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



312190

mentán m.

מיקטורן, ז'קט, וסט

jacket, vest

i el otro era alto i tenia un mentan de aba de Istanbul i shalvar kolorado i lo yamavan Kapisis ke kortava karne en la salana (Yede David, 1867)

i lo vido en mentan de sako ke se kito de ensima i lo lavaron (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



312200

mentar v.

ביטא, ציטט, הזכיר, איזכר; ביטא את שם השם; העליב, קילל; הרעים, פוצץ

to express, to quote, to mention, to mention; pronounce the name of God; to insult, to curse; to blow up

I es por esto ke no tuvo menester de mentar aki 'Los pasientes en los lirios', ke se esplika ke los enkaminan a sus fideles en las rozas i no los deshan trazyerrar en negras ideas i falsas kreensas, ke esto no va ser menester entonses. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



312270

mentira f.

שקר, רמיה, תרמית, כזב

lie, deception, fraud, falsehood

Ma savresh ke esto es mentira klaro i sevara muy falsa, (Meam Loez Bereshit)

Mira komo lo ke dizes es mentiras por todas las vi... (Meam Loez Bereshit)

I vera de no mientar lo ke dize o reniegar o avlar mentiras, h''v, i afirmar la palavra ke kita de la boka i es: vetalmud tora keneged kulam, i el keren kayemet leolam aba. (Lel Shimurim, 1819)

solo de ver muestras karas los merkaderes konosen la mentira ke es muestro ermano (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

el mishne ke estava kon ravia grande el se arrepintio i les disho: kitaldo al djidio ke es mentira el echo (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



312510

menudo adj.

זעיר, קטן, דק, עדין

tiny, small, thin, delicate

I tambien eskojo del polvo menudo, i no lo krio de tierra seka i dura, (Meam Loez Bereshit)



312640

meoyo m.

מוח, שכל, חכמה; מצח

brain, mind, wisdom; forehead

se le rekresio una mala dolensia i rebolvimiento de meoyo ke alkanso al punto de la muerte (Meam Loez Bereshit)

ay dos anyos ke le entro un dimion falso en su meoyo de dizir ke el es muestro ermano ijo de muestro padre (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

ke no aga komo algunos torpes i mankos de meoyos ke ay, ke si se entropeso o se kayo maldizen i kafran (Pele Yoets I, Viena 1870)

tiene savor kuando viene la koza ke se arreserka al meoyo i para arreserkar al meoyo en la emuna del tehiyat a-metim (Pele Yoets I, Viena 1870)



313160

merak (t.) m.

דאגה, עגמה, יגון, דכאון; חשק

worry, sadness, grief, depression; desire

se trae gaylet muncho i merakes muncho enriva de si (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



313220

merakía (t.) cf. merekía

ke se aze mereki i le suve merekia (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



313265

meram (t.) m.

כוונה

intention

i el meram suyo es de arrebashar al de enfrente (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



313370

merekiar/se (t.) v. refl.

נעגם, נעצב, הצטער, דאג, לקח ללב; רב, ניתק יחסים

to grieve, to regret, to worry, to take to heart; to fight, to cut off relations

ke se aze mereki i le suve merekia (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



313520

mereser v.

היה ראוי ל-

to be worthy of

sierto ke merese tener buen pago tres doblado. (Meam Loez Bereshit)

Por esto meresio tener tsaar kon su senyora, (Meam Loez Bereshit)

meresio ser apenado ke se kito la behora de el i se dio a mi, (Meam Loez Bereshit)

ken esta sin mujer no merese tener bendision. (Meam Loez Bereshit)

siendo el fue rasha ke se mato kon su mano, no merese ke le agan ningun kavod; (Meam Loez Bereshit)

siendo lo gritan i lo menospresian, meresen pena por eyo (Meam Loez Bereshit)

apenar a los malos segun meresen. (Meam Loez Bereshit)

Rogamos delantre tus fases los reluzientes ke mereskas a mi i a toda djente de mi kaza (Tefilat kol Pe,1891)

I meresemos por resivir shabatot kon muncha alegria i kon rikeza i onra i kon apokamiento de delitos (Tefilat kol Pe,1891)

disho: ke a rav 'Hamnuna saba su luz de la Ley fuitesh zohe para veer kara kon kara, lo ke no meresi yo. (Leket 'ha Zo'har, 1855)

I esto es loke dize el Dio santo: Kuando sera akel tiempo ke todo el puevlo seresh kumplidos i djustos i ke mereses ser protejados de mi providensia, entonses mi amor kon vozotros sera muy kumplida, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

i ansi aun ke ditas komadres podian azer lo ke les enkomendo Par'o por dos sibot: uno es por ser komando de el rey ke el ke refuza merese matado i se yamavan anusot (Meam Loez Shemot I)

i denpues demando dito sar ke tanbien los talmide hahamim meresian de pagar pecha i haradj al rey de Paras por sus pekados (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I no le metio titolo de meleh por siba ke no meresia a yamarse meleh siendo no tenia rijos de malhut i azia echos de tipeshim (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Para ke no digan Israel ke dita salvasion ke tuvieron no es koza milagroza [...] i kon esto vienen a achikar el nes del Sh.Yit. diziendo ke por dita salvasion no lo merese de azer tanto pirsum 'ha-nes (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

este titolo de ''Am 'ha-sefer'' en baldes no fue dado al puevlo djudio, la sensia djudia meresio este titolo ma le kosto muy karo (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

aun ke es el ijo devdor de onrar asu padre i asu madre i no merese tener ningun pago por eyo (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

fue el esklavo i merko de akeyos aspros una vara para harvar a su senyor, si ay kantidad para las penas ke merese el esklavo el malo el este (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



313530

meresido adj.

ראוי, הראוי לו, שמגיע לו (שכר או עונש)

deserving, deserving (reward or punishment)

I fue meresido dita pena a Ahashverosh por pekado ke espartio en el reinado del Sh.Yit. (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



313550

meresiente adj.

ראוי, ראוי לשבח והוקרה

worthy, worthy of praise and recognition

a ke karar ke el rey fue forsado de azerle un prezente tanbien tan bueno, asegun ke el servidor era meresien afuera de su paga ke tenia. (Lel Shimurim, 1819)

Vate detras de los uzos de tus padres i enbeza a tus ijos segiir sus kaminos , i alora tu seras meresiente de ser mas estimada i mas arriva de resto de los puevlos[...] (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



313560

meresimiento m.

תמורה, מה שמגיע לו, מה שראוי לו (שכר או עונש)

recompense, what he deserves (reward or punishment)

En korto, asegun el meresimiento de el servidor. (Lel Shimurim, 1819)



313690

merkader m.

סוחר, איש עסקים

merchant, businessman

I pasaron varones midyanim merkaderes, i sontravaron i kitaron a Yosef del pozo (Meam Loez Bereshit)

I fue el propio por eskulkar a la tierra, i se izo a si mizmo komo merkader; (Ben Gorion, 1743)

na esta karavana de yishmaelim merkaderes ke vienen de Gilad kon merkansia para ir a Mitsrayim (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

solo de ver muestras karas los merkaderes konosen la mentira ke es muestro ermano (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

i tenia un pezo en su mano de pezo de los merkaderes i se lo enkolgo delantre i trusho a todos los vezires i pashas i grandes de Mitsrayim (Meam Loez Shemot I)

un merkader ke era sevdali de azer muncho trato (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

no kale ke sea esta vendida komo djugo sino ke deve ser djustamente komo dos merkaderes (El gid, Istanbul 1967)



313780

merkansía f.

מסחר, סחר, אורחות מסחר; סחורות, מרכולת

commerce, trade, ways of trade; goods, merchandise

Andjak si le dize a su suegro ke me enprezente el komercho de toda mi merkansia, le dare el livro. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I le enprezento el komercho de toda su merkansia, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

ermanos, gostash de merkar de mozotros una buena merkansia i barata? i por mi vida ke es kilipur grande! (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

la merkansia es un esklavo mansevo, ermozo i bueno i entendido (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

na esta karavana de yishmaelim merkaderes ke vienen de Gilad kon merkansia para ir a Mitsrayim (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

ke dito merkader trusho de la merkansia ke se izo yasak (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



313820

merkar v.

קנה, רכש

to buy, to acquire

I kon dita plata merkaron un par de sapatos. (Meam Loez Bereshit)

Le respondio dito ombre: porke a mi me manka moneda, ke tengo ahteza de vender dito livro i merkar otro? (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I bushkan de merkarle el livro de el desdichado de el haham, ke peno tanto, mas barato de lo ke le kosta. (Lel Shimurim, 1819)

ermanos, gostash de merkar de mozotros una buena merkansia i barata? i por mi vida ke es kilipur grande! (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

i ke verguensa tiene ke ser ni eyos se kreeran ke es esklavo i no keran merkarlo (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

fue el esklavo i merko de akeyos aspros una vara para harvar a su senyor, si ay kantidad para las penas ke merese el esklavo el malo el este (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

ke esto asemeja a un rey ke le dio a su esklavo aspros para ke merke mantenimiento i ke se mantenga (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



313845

merkarse v. refl.

נקנה, נרכש

to be bought, to be acquired

Ke ansi ke rogo ke a lo menos kada baal abayit ke se merke uno, i el ke puede mas merkar i enprezentar de sierto este es mas alavado. (Lel Shimurim, 1819)



313910

mersed f.

חסד

benevolence, charity

Siendo ke tu marido me izo kavod i me kontento de su meza, le are esta mersed (Meam Loez Bereshit)

El sh.yit. ke es grande de mersed abolta por la mersed, kere dizir abolta el kontrapezo por vanda de el zehut. (Menorat 'Hamaor, 1762)

Un dia vinieron por prevarlo; le diseron: ''Su mersed es el navi ke es tsofe atidot, i save dezir lo ke izo el ombre desde ke nasio?'' (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Atorgan yo delantre de ti A' mi Dio i Dio de mis padres sovre toda la mersed ke izites kon mi (Tefilat kol Pe,1891)

salvo lo ke kiere el Sh.Yit. es ke agash djustisia i azed mersedes kon la komunidad i ke andesh onesto kon el (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

todo el ke lee tan solamente es tanto komo ke no tuviese Dio, sino es menester djunto kon el leer afirmar las mitsvot i azer mersed i plazer a la djente (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

Todo lo ke su mersed kere aremos, ke H' tu Dio esta kon todos mozotros. I mozotros, tus esklavos, estamos prontos a azer tu veluntad de tu alma''. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

mashal a un rey grande i potente, yeno de mersed i piadades ke toda su kovdisia es ke kere azer bien kon siervos (Pele Yoets I, Viena 1870)



314005

mertebé (t.) m.

דרגה, מעמד

rank, status

el sinyor rav ke demande el meleh, el segundo de el rav ke demande de el vizir, ? kada uno de su mertebe (Imre Bina, Belgrad 1837)



314020

merubá /merubah (ebr.) adj.

מרובע

square (adj.)

i lo estampo kon letra meruba i kon puntos para ke todos lo entiendan. (Meam Loez Bereshit)



314400

meshumad (ebr.) m.

משומד, מומר

apostate

i Avraam Avinu podia pasar su orla a un meshumad ke ya lo meresia azerle este hatir (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

Savresh ke Yehoshua ha-Lorki es meshumad (Shevet Yeuda, Viena 1859)



314450

mesiut (ebr.) m.

עניין, מהלך, התרחשות

matter, course, occurrence

ma kuando konto el kuento a Lavan i Betu'el abolto el metsiut (Meam Loez Bereshit)

si no uvo metsiut ke lo izieran berit mila i kedo arel, (Meam Loez Bereshit)

ma no savesh komo fue el metsiut. (Meam Loez Bereshit)

i muncha djente no tienen avizo de el metsiut de la parasha en ke es lo ke avla. (Meam Loez Bereshit)

pero agora sentiresh el metsiut por entero. (Meam Loez Bereshit)

I se krio Adam 'ha-rishon la ora ke esklaresyo el sol, i ansi fue el metsiut de su kriyansa: (Meam Loez Bereshit)

I ansi fue el metsiut de su kriansa. (Meam Loez Bereshit)

Tuvo razon de enpesar a kontarmos el mesiut de la grandeza de Ahashverosh por ke entiendan Israel ke en este modo de fortaleza i grandeza no avia mesiut de eskapar de su mano (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

i se meten a peskuzar en kozas ke no ay mesiut enel mundo de entenderlas (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



314500

mesklado adj.

מעורב, מעורבב

mixed

Pero kuando se ama una koza ke se tiene plazer de eya, komo kuando ama la persona a su ijo savio i intelijente i bien kumplido, es sin dubio una amor doblada, siendo es mesklada kon plazer ke resive de la koza. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



314530

mesklar v.

ערב, ערבב, בלל, עירבל, מיזג

to mix, to blend

en su livro el mesklo los uzos i leyes de los savios de los eshkenazim i sefaradim i los auno (birleshmek) (El gid, Istanbul 1967)



314540

mesklarse v. refl.

התערבב, התמזג; התערב בענייני האחר

to mix, to merge; to interfere in another's affairs

izieron partido ke ninguno se meskle en la parte del otro, (Meam Loez Bereshit)



314550

mesklatina f.

תערובת, ערוב, ערבוב, מיזוג, ערבוביה; נתך, מסג

mixture, mixing, blending; alloy

kere dizir ke se krio del polvo de la tierra sin ninguna mesklatina. (Meam Loez Bereshit)

I tuvo kargo de kriarlo de una tierra ke no avia en eya ninguna mesklatina de polvo de oro, (Meam Loez Bereshit)

Ke endesparte ke el trigo resta bien guardado i limpio, sin mesklita de ninguna koza, tiene de mas su buen guezmo de el vayado delas rozas: (M''L Kantar de los Kantares,1899)



314710

metal m.

מתכת; ערך

metal; value

Aktuendos ke se pueden azer kasher para pesah kon agala: aktuendos de metal, de tavla, de gueso (El gid, Istanbul 1967)



314890

meter v.

שם, הניח, הציב, קבע; השקיע (כסף)

to put, to place; to invest (money)

un keli ke tiene eskrito sovre el nomre de el shem lo kortara el lugar ke esta eskrito el nombre de el shem i lo metera en geniza (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

i dito sar demando akea ora ke le metan a Israel en defter de la nota del haradj i la pecha ke pagen kada uno al rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I el leon de la vanda ensiedra espandia la mano i metia la korona en la kavesa del rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

i Yoav metio pizma i disho: no salgo de aki (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

I el Sh.Yit. envelunte i meta aslaha en echas de muestras manos, Amen.(Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

avia otro sitoh enfrente i la kaye estava estajo entre uno a otro i en metiendo sus pies iva kayer (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

le disho ke mire de kitarlo a este mishne ... i se balden sus gezerot de Israel (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

sierto ke komo metera el ombre esto en su tino servira al Sh. Yit. kon korason kumplido i afirmar su ley i sus mitsvot kon muncha alegria (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



315280

meterse v. refl.

לבש; החל

to wear; to begin

Se metio a kamino para suvir a Sefat. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

estavos kayados metevos de enfrente i yo pensare a djirar la koza en modo ke no entiendan i se los vendere (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

Yaakov se metio a riir le dize porke mi ijo ke tal te kere? (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

Ke le disheron sus migos i sus estreyeros ke un djudio tenia ke enreinar detras de el i meterse su korona (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

ni se meta a razonarse kon eyos (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



315590

metro m.

מטר

meter

Todo modo de atkuendo (alet) ke son menesterozos a lavoros defendidos en shabat son tambien defendidos de tokarlos en shabat, por exempio: martio, tijera, metro, stilo, lampa mezmo ke no esta asendida, letras de komercho, bonos, chekes, paras ... (El gid, Istanbul 1967)



315640

metsiá (ebr.) f.

'מציאה'' מזדמנת- עסקה טובה

a casual "bargain" - a good deal

ke la ora ke me la ulvido es una metsia por mi. (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)



315720

meydán (t.) cf. midán

ya korrio el ombre ke vino a yetishear a venir ande era el meydan (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

ke lo yevaran a el meydan ke es birhov 'ha-ir (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



315790

mez m.

חודש

a month

Dame tiempo un anyo o a lo menos 6 mezes, kisas terne ventura de afirmar la mitsva. (Meam Loez Bereshit)

Arambam moro en Ako, kaji sesh mezes, i de ayi paso a Misrayim. (El Gid,1967)

en mez de Iyar entraron los felahim en Yerushalayim (Imre Bina, Belgrad 1837)



315830

meza f.

שולחן

table

Le trusheron un pan de oro en meza de oro. (Meam Loez Bereshit)

estando asentado en la meza tiene de venir un prove muy des.harapado (Meam Loez Bereshit)

Siendo ke tu marido me izo kavod i me kontento de su meza, le are esta mersed (Meam Loez Bereshit)

ke todas akeas 'hahanot ke kontimos ke izieron ditos senyores i las mezas ke odrenaron (Meam Loez Bereshit)

En kada hupa ay meza de piedras finas i djoyas (Shevet musar, Const. 1740)



316020

mezamer (ebr.) m.

חזן, פייטן, עוזר חזן

cantor, assistant cantor

se akavide el hazan i el mezamer i el maftir ke no kante kadish u-kedusha […] en makam de kantiga de goyim (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



316140

mezika f.

שולחן קטן ועגול (על רגל אחת)

a small round table (on one leg)

todos los atkuendos (kap) ke son: payla, kuchiyos, mezikas, palos redondos, i semejantes no deven tener ningun burako o indriz (aralik) (El gid, Istanbul 1967)

poza la masa en una mezika i ayi la va adelgazando, en pasando ensima tavlikas redondas ke son apropiadas para adelgazar la masa (El gid, Istanbul 1967)



316160

mezo (it.) prep.

באמצעות, בתיווך

through, through mediation

Ansi todos los puevlos del mundo te respektavan i te onravan, ke por tu mezo van a konoser todo el mundo la verdadera kreensa de el uniko Dio. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



316230

mezonot (ebr.) m. pl.

מזונות

foods

yamo el rey de Mitsrayim a las komadres i disho a eyas: porke izitesh la koza la esta de bushkar mezonot a las aniyot i abediguates a los ninyos? (Meam Loez Shemot I)



316360

mezurado (fr.) adj.

מדוד; מתון

measured; moderate

Toda koza ke es atada i siyada i kontada i mezurada no tenemos reshut por tomar de ayi (Menorat 'Hamaor, 1762)



316380

mezurar (fr.) v.

מדד, העריך

to measure, to estimate

en el atkuendo ke mezura la arina se akavide a no apretar, sino ke este la arina fofa (El gid, Istanbul 1967)



316430

mezuzá (ebr.) f.

מזוזה

mezuzah

siendo en lo ke apalpa kada dia para bezar la mezuza se viene a arrematar el nombre de Shaday (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)



316540

midá (ebr.) f. (pl.: midot)

מידה, תכונה, הרגל

measure, feature, habit

i si tambien ke todo se paga en este mundo mida ke-neged mida. (Meam Loez Bereshit)

Razon tenesh, ma non vos maraviesh por lo ke tiene Jeronimo esta mida mala, siendo es de vozotros (Shevet Yeuda, Viena 1859)

ke sea la ora la esta ora de veluntad delantre de ti i ke sea suvien delantre de ti la meldadura de las tredje midot de piadades (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)

sea veluntad delantre de ti A' muestro Dio i Dio de muestros padres, Dio alto enkoronado kon tredje midot de piadades (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)

la parte derecha es de la parte de midat a-rahamim i la parte de istiedra es de la parte del midat a-din (Pele Yoets I, Viena 1870)



316600

midbar (ebr.) m.

מדבר

desert

Le kontaron los marineros de la mar ke ay un lugar en la oriya de la mar grande ke ayega asta el midbar .. desolado (Shevet musar, Const. 1740)



316610

midí (fr.) m.

צהריים

noon

Es defendido de ordenar en viernes despues de midi pransos i komer (El gid, Istanbul 1967)

erev pesah despues de midi endelantre es defendido de azer kualsiker lavoro djustamente de rijen komo en medianos (El gid, Istanbul 1967)



316650

midrash (ebr.) m.

בית מדרש; מדרש

religious seminary; midrash (homiletic interpretation)

ma todavia savian una parasha kon Rashi i En Yaakov, i Midrash i Shulhan Aruh, (Meam Loez Bereshit)

sino todo este livro es trezladado de la Gemara i midrashim, i Rabenu Moshe i Shulhan Aruh, (Meam Loez Bereshit)

ke si tomara un midrash en la mano, o En Yaakov, o Shulhan Aruh, o resto de livros, (Meam Loez Bereshit)

I Vinieron ande el haham i lo toparon ke el haham estava solo en el bet 'ha-midrash meldando kon muncha kedusha i taora [puri?kasion] kon la kavesa entre sus piernas. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)



316690

miedo m.

פחד

fear

si es ropa flosha no la toka muncho porke tiene miedo no se le ronpa. (Meam Loez Bereshit)

Non eche el ombre miedo demaziado entre su kaza (Shevet musar, Const. 1740)

todo el miedo ke teniamos, en dupio mos viene de verdad (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

Kere dezir parando mientes la persona [...] bushka azer todos sus komandos[...] no por ningun miedo ni espanto, otro ke por su amor ke lo tiene kavakado en su korason (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

Siendo ke la leshura de la sivdad kavza a alevantar el miedo del malhut, ke las sivdades ke son serka del malhut se espantan de el muncho lo kual en las sivdades mas leshanas se apoka su miedo (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I mos disho ke non ay ningun miedo, otro ke ansi es la regla de los reyes de eskrivir todo lo ke les pasa en sus dias i lo notan en livros todo klaramente (Shevet Yeuda, Viena 1859)

mos espantamos i mos estremesemos de el miedo de tu din el santo (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)

por este miedo metio dos guardianes uno siego i uno kosho, ke el siego no vee i el kosho no puede suvir al arvol para arrankar la fruta (Pele Yoets I, Viena 1870)

por no ancharse muncho en su echo i su trato, ke mijor es komer pan seko kon repozo i sin rebolvimiento de su daat i miedo i pavor mas de engodrados kon saar i apreto (Pele Yoets I, Viena 1870)



316760

miel f./m.

דבש

honey

Sontravan de el kuatro rios, uno de azeite fino i uno de balsamo i uno de vino i uno de miel (Shevet musar, Const. 1740)

Pararon mientes rabi Elazar i rabi Aba, i les tuvo savor las palavras komo si fueran dulses komo la miel. (Leket 'ha Zo'har, 1855)

non toman savor afilu de la miel de panal i de asukar rozado (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

No se puede alevantar de embasho un saksi ke ay en el asembrado, no se puede tomar miel (bal) del kovan de bizbaz (El gid, Istanbul 1967)



316830

miembro m.

אבר; חבר בארגון

organ; a member of organization

I entre todos los 248 miembros de la presona el ken apresura a pekar es la boka, (Meam Loez Bereshit)

en la tersera se kriaron los miembros; (Meam Loez Bereshit)

para alumbrar por todas las partes i sostener todos los miembros, (Meam Loez Bereshit)

para kriar a la mujer kon eya i no le venga a mankar a el un miembro. (Meam Loez Bereshit)

Esto va ser, dize el Todo-poderozo, kuando vere ke esta altor (boy) tuya asemeja a el datilar, ke todos tus miembros, kada uno a su grado, son kumplidos en la sensia, en buenas ovras, en onestedad, etc. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

disho el Santo Bindicho El a Israel: guarda las 248 mitsvot as? ke vos entregi a vozotros i yo guardare 248 mienbros ke en kada uno i uno de vozotros (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

en todo modo de koza ke va azer, lo van dotrinando ke no peke kon ninguno de sus mienbros (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

i ansi kada mienbro i mienbro esklama sovre el ombre diziendo az kon mi una mitsva ke bivas por su zehut i alarges dias (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

siendo el Sh. Yit. te dio vidas en este dia i te izo tantos bienes de krearte kumplido kon tanto mienbro para ke te puedas servir kon eyos, para guardar i afirmar los komandos del Sh. Yit. (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



316840

mientar v.

הזים, הכחיש

to deny, to prove a witness false

I vera de no mientar lo ke dize o reniegar o avlar mentiras, h''v, i afirmar la palavra ke kita de la boka i es: vetalmud tora keneged kulam, i el keren kayemet leolam aba. (Lel Shimurim, 1819)



316850

miente f.

דעה, הבנה, כוונה; זכרון

opinion, understanding, intention; memory

por esto nunka alevantan la kavesa i no paran mientes en el sielo i no avlan, (Meam Loez Bereshit)

Si tanbien si alguna mujer pasa non deshan de parar mientes en eya (Shevet musar, Const. 1740)

Pararon mientes rabi Elazar i rabi Aba, i les tuvo savor las palavras komo si fueran dulses komo la miel. (Leket 'ha Zo'har, 1855)

Kere dezir parando mientes la persona [...] bushka azer todos sus komandos[...] no por ningun miedo ni espanto, otro ke por su amor ke lo tiene kavakado en su korason (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

i paro mientes el rav en eyos, i vido en sus manos un tefter ke avia eskrito ayi munchos nombres de talmide hahamim (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

i estuve mirando de parte de la pared de mizrah a non kitar el ojo de ayi fin media noche, i echado sin azer ningun konsentimiento, ke la djente ke estavan ayi pensaron ke todo lo ke estava parando mientes era a la shehina (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



317030

mierkoles m.

יום רביעי

Wednesday

siendo vino el dia kuarteno, ke es mierkoles, kito su echa i fuersa de todos eyos, (Leket 'ha Zo'har, 1855)



317050

miga f.

פירור, פתות, תוך הלחם

crumbs, the inside of the bread

de momento en ke arrivo en erev-pesah [...] kitan todos los aktuendos de hamets, los alimpia i los guadra en lo ke estan bien enshuados, barre toda la kaza, sakude sus aldikeras, arrekoje todas las migas i los pedasikos de pan i los kema. (El gid, Istanbul 1967)



317140

migo m.

מג, קוסם, מכשף

magician, sorcerer

Ke le disheron sus migos i sus estreyeros ke un djudio tenia ke enreinar detras de el i meterse su korona (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



317230

mijor adj.

טוב יותר, עדיף

better

kada dia se mudava buenos vestidos uno mijor ke otro, (Meam Loez Bereshit)

Ma siendo yo mijor ke ti i mi korban mas estimado ke el tuyo, por esto se resivio''. (Meam Loez Bereshit)

Disho rabi Yose: bueno disho, ke el haham es mejor ke navi. (Leket 'ha Zo'har, 1855)

Ke por sierto no kere aki dicho kualmente en akel tienpo meldavan muncho mijor sin tener ainda la ley i sin tener livros, i todo esto es bien savido. (Lel Shimurim, 1819)

Ke tus amores i kerensias me son mejores ke todos los visios i pasa-tiempos i brevajes savrozos komo el vino (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



317270

mijor adv.

טוב יותר, מוטב

better

I si kaza siendo de 13 anyos djustos sera muncho mijor, (Meam Loez Bereshit)

Si aras ansi, tornaras a tu fortaleza mejor ke antes kon muncho avantaje. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Por esto lo mas mijor es akolantar i matar a Belshatsar por mi mano i yevare la kavesa de Belshatsar a Koresh (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

mijor era ke les diera odren de basear las kazas de los mitsriyim a la klara (Imre Bina, Belgrad 1837)



317630

mil num.

אלף

one thousand

Disheron a el: dimos. Enpeso i disho: et shabetotay, etc., es lerabot tehum shabat, ke es dos mil pikos para kada parte; (Leket 'ha Zo'har, 1855)

Ainda non ay ninguna reaya, porke Eliau disho ke dos mil anyos son dias del mashiah (Shevet Yeuda, Viena 1859)

aun ke ay a El mil de miles de miles i milarias de milarias de milarias de kitot de malahe hasharet ke lo sierven i lo alavan no enveluntan sino a su alavasion de Israel (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



317710

milá (ebr.) f.

מילה, ברית מילה; אבר זכרות

circumcision; penis

si es ke le kresio algun tsaraat en sima del berit, puede kortarlo para azer la mitsva de la mila (Meam Loez Bereshit)

I aunke meldan lo ke es el propozito de la mila, kon todo, traigo unos kuantos maasiyot, ke konvienen tanbien para la mila i tanbien para la seudat misva. (Lel Shimurim, 1819)

Este livriko es de todos los dinim de la mila para ke lo melden en la noche de la shemira o noche de la vela, (Lel Shimurim, 1819)



317720

milagro m.

נס, פלא

a miracle, a wonder

i izo milagro el Sh.-Yit. i les torno la alma a su lugar. (Meam Loez Bereshit)

Segundo es ke entenderesh bien los milagros ke izo el Sh.-Yit. kon nuestros padres, (Meam Loez Bereshit)

I munchos milagros no se eskrivieron en la Ley por el taam ke avizare enel segundo livro, (Meam Loez Bereshit)

ni de los milargos ke les izo el Sh.-Yit., (Meam Loez Bereshit)

kamino de milagros i maravias pasastes, (Leket 'ha Zo'har, 1855)

Kon esto vos se remediara lo ke ay ke demandar ke siendo el ikar de la megila es el milagro de Israel ke eskaparon de la gezera ke eskrivio 'Haman (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



317750

milagrozo adj.

ניסי

miraculous

I lo mizmo es en resto de kozas milagrozas, (Meam Loez Bereshit)

Para ke no digan Israel ke dita salvasion ke tuvieron no es koza milagroza [...] i kon esto vienen a achikar el nes del Sh.Yit. diziendo ke por dita salvasion no lo merese de azer tanto pirsum 'ha-nes (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



317780

milaria num.

רבבה, עשרת אלפים

ten thousand

No ay ayi noche ke salvo todo luz ay en gan eden ochenta milarias de modos de arvoles en kada kanton (Shevet musar, Const. 1740)

aun ke ay a El mil de miles de miles i milarias de milarias de milarias de kitot de malahe hasharet ke lo sierven i lo alavan no enveluntan sino a su alavasion de Israel (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



317835

milhamá (ebr.) f.

מלחמה

war

entraron el fonsado de el mayoral grande Ibraim Pasha de Mitsrayim kon milhama fuerte kon los togarim de Hevron (Imre Bina, Belgrad 1837)



318135

milvad (ebr.) adv.

מלבד, חוץ מאשר

except, except than

milvad ke no alkansaran nada tanbien les bolara el daat ke tienen (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



318260

minag (ebr.) m.

מנהג, נוהג

custom, practice

este min'hag es letras de geinam ke esto vino por tevekelik de no meter tino a azer muestro ovligo (Pele Yoets I, Viena 1870)



318320

minder (t.) m.

ספה תורכית, דרגש, מזרן

Turkish sofa, mattress

ke ayga en eyas kolchas i mantas i kavesales i menderes ke ninguno (Meam Loez Bereshit)



318400

minhá (ebr.) f.

תפילת מנחה

minhah (afternoon prayer)

Algunos ombres dizen la minha arrevatada (Shevet musar, Const. 1740)



318410

minián/minyán (ebr.) m.

מנין; בר מצווה

quorum (ten); Bar Mitzvah

ke ayegan a ver el dia diado ke kumple minian el ijo (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

i le disho a el ke el era Avraam avinu a''h ke vino a eyos por kumplirles el minian (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

Un ijiko ke no kumplo minian no puede kitar de hova a una mujer (El gid, Istanbul 1967)



318520

ministro m.

שר, מיניסטר; פקיד

minister

nuestra istoria es de alta valor, si mos interesamos a eya, remarkamos los selebres savios del Talmud, los grandes savios dela Espanya, doktores en todas las sensias, filosofos, astronomos, poetas, ministros i ombres de estado ke azen la onor de nuestro puevlo (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



318580

minsa f.

מטבע אוסטרי ישן

old Austrian coin

le demandi yo … si tiene moneda de dukado, respondio: ya tengo una minsa, tomi la minsa i le tomi la mano de la muchacha i le dishe: mekudeshet be-dinar ze (Divre Shemuel, 1891)

i la minsa se sakudio de la falda de la muchacha (Divre Shemuel, 1891)



318625

minudarias f. pl.

מעות קטנות, פרוטרוט, כסף קטן

small change

agora no tengo minudarias para dar (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



318650

minudo adj.

קטן, זעיר, דק, דקיק, עדין

small, tiny, thin, flimsy, delicate

i el depedrerla i arrankarla de el mundo es kon tomar a la avoda zara i molerla muy bien asta ke se aga minuda i esparzirla a lugar de aire o echarla a la mar (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)



319010

mirar v.

הסתכל, הביט, צפה, השקיף; השגיח, נתן דעתו; שקל; ריפא, טיפל ב-

to look, to watch, to overlook; to supervise; to consider; to cure, to treat

I siendo vieron su ermozura, se kedaron enkantadas i todo su tino tenian en el mirandole (Meam Loez Bereshit)

Los shevatim se kedaron mirando por las 4 partes del palasio a ver su venida; (Meam Loez Bereshit)

#NAME? (Meam Loez Bereshit)

komo si las estuvierash mirando. (Meam Loez Bereshit)

Ke savresh ke es ayuda grande a la presona i muncho provecho de mirar al sielo (Meam Loez Bereshit)

Enpeso rabi Elazar i disho: ''Et Shabetotay tishmoru'' ven mira, en sesh dias de la semana krio el Sh.yit. el mundo, (Leket 'ha Zo'har, 1855)

i mira no sea ke tambien mos maldiga komo maldisho Noah a Kenaan ijo de Ham (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

i estuve mirando de parte de la pared de mizrah a non kitar el ojo de ayi fin media noche, i echado sin azer ningun konsentimiento, ke la djente ke estavan ayi pensaron ke todo lo ke estava parando mientes era a la shehina (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

estas mirando estos vidros, son almas de tus ijos ke se murieron en sus chikes i estan de kontino en las djifias de aguas de sus padre (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

Kada uno mire de enreziar a su haver kon muncho repozo a ke non se kaiga en lo ke avla (Shevet Yeuda, Viena 1859)



319250

mirarse v. refl.

הסתכל בעצמו, התבונן בעצמו; טיפל בעצמו

to look at oneself, to observe oneself; to take care of himself

I en primero se save komo kale ke sea la koza i denpues se mira los akontesimientos (Shevet Yeuda, Viena 1859)

non se mira el hizmet, se mira ken la izo (Imre Bina, Belgrad 1837)



319300

miri (t.) adj.

שייך למדינה, ציבורי

belongs to the state, public

ke rovo alguna azienda del miri i lo mato el reinado. (Meam Loez Bereshit)



319385

mishkán (ebr.) m.

משכן (בנדודי ישראל במדבר)

Tabernacle

despues vinieron a Shilo i fraguaron un lugar sin techo i espandieron las telas del mishkan sovre el (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



319445

mishná (ebr.) f.

משנה

Mishnah (oral Jewish laws)

el teksto es orejinal i en la lingua de la Mishna i su stil (El gid, Istanbul 1967)

i la razon era ke enel presipio de todas las mishnayot mo lo avizara esto i ke mos diera a saver ke todos los dinim ? los resivio Moshe rabenu en Sinay (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



319450

mishné (ebr.) m.

סְגָן, משנה

deputy

el mishne ke estava kon ravia grande el se arrepintio i les disho: kitaldo al djidio ke es mentira el echo (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

le disho ke mire de kitarlo a este mishne ... i se balden sus gezerot de Israel (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

i el kamino de Yafo lo serraron ke no podia bolar pasharo,por ke no uviera molde de dar haber a el mishne (Imre Bina, Belgrad 1837)



319480

mishpahá (ebr.) f.

משפחה, בני הבית, צאצאים; ייחוס, אבות

family, household members, descendants; ancestors

i tambien sale provecho grande para los bivos kuando estan toda la mishpaha en un lugar enterrados (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



319540

misión f.

שליחות, תפקיד, משימה; מיסיון

mission, role, task

Esto es avantaje muy grande por la persona ke pensa bien ke es su mision en este mundo. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



319580

misir/a (t.) m.

תירס

corn

Todo modo de komida echa kon aroz, misir, kushyemi, sea ke estan enteros, sea ke se dezazieron i se les perio su forma [...] (El gid, Istanbul 1967)



319790

Mistrayim (ebr.) f.

מצרים

Egypt

i ke se partio la mar kuando salieron Yisrael de Mitsrayim; (Meam Loez Bereshit)

I komo vido esto por mas 'hitbodedut, se fue i i enserro en el ka'hal de Eliau ke ay en Misrayim la vieja, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Arambam moro en Ako, kaji sesh mezes, i de ayi paso a Misrayim. (El Gid,1967)

Ke achakes de Yosef fue el akontesimiento de Misrayim i komo estos i estos grandes akontesimientos. (Lel Shimurim, 1819)



319800

mistrí (ebr.) m. & adj.

מצרי; צועני

Egyptian; Gipsy

i no avia haluka ke pudiera avlar un mitsri kon su haver aun ke estava a su lado … tanta era la shemata de las ranas (Meam Loez Shemot I)

non komo las mujeres las mitsriyot son las djudias, ke siendo son savias i entendidas komo si fueran komadres (Meam Loez Shemot I)

el amal ke tiene la buena fuersa, asigun entra en la kaza del mitsri de vista se karga un sepet al onbro, la flor i la buena ropa (Imre Bina, Belgrad 1837)

mijor era ke les diera odren de basear las kazas de los mitsriyim a la klara (Imre Bina, Belgrad 1837)



319850

misvá (ebr.) cf. mizvá

No kere dicho tus patadas (tu enkaminamiento en la ley i en las misvot) ke van a ser djustas i kumplidas sin ninguna mesklita de dezeos naturales (M''L Kantar de los Kantares,1899)



319860

mitá (ebr.) f.

מוות, מיתה

death

Lo eskapa de la muerte si tanbien de mita meshuna (Menorat 'Hamaor, 1762)

ken mata una presona ke esta adientro de otra presona es hayav mita (Meam Loez Shemot I)

segundo es ke si los matavan a las kriaturas non iran hayavot mita porke en los bene Noah solo es el din ke si matan a la kriatura ke esta adientro de la vientre de su madre son hayavim mita (Meam Loez Shemot I)



319870

mitad/mitat/mitá f.

מחצית

half

No ay ombre en este mundo ke muera kon la mitad de su dezeo (Meam Loez Bereshit)

i el restante espartiremos mitad i mitada. (Meam Loez Bereshit)



320000

mitsvá/mitzvá (ebr.) cf. mizvá

El ke enkontra kon alguna mujer en ora ke sale de tevilat mitsva se akonanta i aze tashmish amita lo trava ael ruah zenunim (Menorat 'Hamaor, 1762)

siendo dezde ke niftar Yosef a-tsadik se avian baldado Israel de afirmar la mitsva de berit mila ke esto fue uno de los kavzos del galut de Mitsrayim (Meam Loez Shemot I)



320100

mizbeah m.

מזבח

altar

Tu garganta (el bet amikdash i el mizbeah, ke es la gloria i la fortaleza de Israel komo la garganta de la persona) va ser alto i estimado en ojos de todo el mundo (M''L Kantar de los Kantares,1899)

ansi las piedras del mizbeah tenian de ser muy lizas i inchian el kalup de estas piedras i kal i pez i plomo (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

avia de menester de esteliar su sangre en la vanda de arriva del mizbeah (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

i en medio del mizbeah avia una senyal kolorada komo un ilo ke lo arrodeava al mizbeah ? para apartar entre las sangres (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



320240

mizmo adj

שווה, דומה; אותו עצמו

equal, similar

I lo mizmo izieron en el livro ke se yama Hovot 'ha-Levavot; (Meam Loez Bereshit)

I lo mizmo es en resto de kozas milagrozas, (Meam Loez Bereshit)

en la anyada mezma, se enhazinio mi mujer Hana una hazinura fuerte (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



320310

mizmo adv.

אפילו, גם, עוד, בנוסף

even, also, more, in addition

Mezmo durmir deve ariento la Suka, ma si es dezrepozado es patur (muaf). (El Gid,1967)

munchos no konosen mizmo las letras, los karakteres muestros (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

lo mizmo es en kozas de hohma ke el ken se rije kon daat lo primero es ke sepa el ereh de su daat (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



320370

mizrá/h (ebr.) m.

מזרח

east

kualo es mas leshos: de los sielos a la tierra, o de mizrah a maarav? (Meam Loez Bereshit)

de ke si era kriado de tierra de mizrah kuando moria en otra vanda no lo resivia la tierra; (Meam Loez Bereshit)

ke la leshura ke ay de mizrah a maarav es igual-mente de la ke ay de la tierra a los sielos. (Meam Loez Bereshit)

arrodeo el olam entero de mizrah para darom asta ke vino al iklim de Kush ke es la otra punta de 'Hodu (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

i estuve mirando de parte de la pared de mizrah a non kitar el ojo de ayi fin media noche, i echado sin azer ningun konsentimiento, ke la djente ke estavan ayi pensaron ke todo lo ke estava parando mientes era a la shehina (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



320380

mizrahi (ebr.) adj.

מזרחי, אוריינטאלי

oriental

sinko puertas avian en 'har 'ha-bayit, una de la vanda de mizrah i una de la vanda de maarav i una de la vanda de tsafon i dos de la vanda de darom (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



320400

mizura cf. mezura

komo de mizura vos disho apretado o enkolmado? (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



320420

mizvá (ebr.) f.

מצווה; מת, ארון מת

commandment; dead, coffin

Agora mos aviza la Ley el ovligo ke tiene el ombre de afirmar la mitsva de 'periya u-rviya (Meam Loez Bereshit)

ni de las mitsvot ase ke mos komando la Ley ke las agamos, (Meam Loez Bereshit)

ni de mitsvot lo taase, ke son las kozas ke deve la presona alesharse de eyas; (Meam Loez Bereshit)

I una noche le disho ''Eliau a-navi behalom: esforsate i enfortesete en la Ley i las misvot, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

ijikos de edad de 5 anyos i endelantre los trayen a komer a la Suka para uzarlos alas Mitsvot. (El Gid,1967)

afilu ke el teva de la parra i la tierra ya es buena es menester ke el patron de la vinya tenga kargo de azer las mitsvot komo es su hehreah (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

i la intension de todos estos pasukim ke trushe es para prevar ke la intension i el provecho ke se nos sige de las mitsvot de los korasones es ke sea el korason i la veluntad de dientro igual kon la mitsva (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

todo el ke lee tan solamente es tanto komo ke no tuviese Dio, sino es menester djunto kon el leer afirmar las mitsvot i azer mersed i plazer a la djente (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

Shofar, tefilin, megila, lulav, malgrado ke son kozas de misva son defendidas de tokarlas en shabat (El gid, Istanbul 1967)

Sinyor del mundo, en muestro suvir sovre muestro korason ke no mas de el tiempo akortimos en tu avoda i en entremetiendo de tu Ley santa i afirmamiento de tus mitsvot (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)

ay de eyas ke su ovligo es en la boka komo meldar kriat shema i tefila i travajar en la Ley i tanyer shofar enel yovel i asemejante de estas mitsvot (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

i estas mitsvot no se alkansan tanto kon daat komo las otras (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

i mos enkomendo sheshentos i treze mitsvot kon todos sus kelalim i sus peratim i todas las palavras de avotenu z"l (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

disho el Santo Bindicho El a Israel: guarda las 248 mitsvot as? ke vos entregi a vozotros i yo guardare 248 mienbros ke en kada uno i uno de vozotros (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

i afilo ke tiene muncho travajo para afirmar las mitsvot kon todo esto las ara las mitsvot kon mucho gusto (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

todo tienpo ke Israel estan apegados kon la Ley i kon las mitsvot eyos biven (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



320880

model (fr.) m. & adj.

דוגמא, דגם, מודל, אב טיפוס, מופת; דוגמן/דוגמנית; מופתי, למופת

model

la personalita (shahsiyet) de Rashi alelumbro komo sol i fue model para todo el djudaizmo (El gid, Istanbul 1967)



321110

modo m.

אופן, דרך, שיטה, צורה, נוהג, סוג, מין

mode

kuanta mas por un echo grande de este modo, ke sierto reyeva de venir''. (Meam Loez Bereshit)

no ay muncha diferensia de matarlo kon la mano a azer modo ke se muera de suyo. (Meam Loez Bereshit)

es ovligo de azer modo de kazar de 18 anyos. (Meam Loez Bereshit)

tenia suma grande de livros de modos i maneras. (Meam Loez Bereshit)

i apreto la ambre de mal modo, (Meam Loez Bereshit)

si me-hamat ke el lo eskrivio a su modo kon modos de avlas espanyolas, (Meam Loez Bereshit)

ke no tienen modo de emplear todo el dia para entender una koza, (Meam Loez Bereshit)

de modo ke de dia de alhad asta Shabat akavesh de meldar toda la parasha. (Meam Loez Bereshit)

i tenga muncho kargo de azer modo i manera para alegrarlos; (Meam Loez Bereshit)

sera muy bueno de azer modo de echar algunas kuantas lagrimas kuando meldan esta parasha (Meam Loez Bereshit)

Arvol de shorvas ke es serka de la sivdad no ay manko de sesenta modos de shedim debasho de el (Menorat 'Hamaor, 1762)

Ay en el kinientos mil modos de savores, i non asemeja una savor ala otra (Shevet musar, Const. 1740)

I muncha Ley te enbezo en el otro gilgul, i agora es menester ke se lo pages i le des a saver todo modo de sekreto ke te demandara, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

i ayo a su real de el modo ke lo desho. (Ben Gorion, 1743)

I tira de mi i de todo tu puevlo kaza de Israel todos modos de enfermedades i todos modos de dolores (Tefilat kol Pe,1891)

I esto propio se amostro en Avraam avinu, siendo fue tan neeman en todo modo de koza kon el Dio b''h, aunke ainda no estava la ley dada, (Lel Shimurim, 1819)

el malah avlo kon eyos i le disho a eyos ke le dio rijo ke la siervan de este modo i de este modo ke le dio el kamino de su servimiento de eya (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

Ansi le dieron a saver de los sielos i enpesaron a azer de akel modo de figura i metian en los palasios I en las puntas de de las muntanyas I debasho de los arvoles (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

estavos kayados metevos de enfrente i yo pensare a djirar la koza en modo ke no entiendan i se los vendere (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

alkanse ke el ikar de kien aze la koza por el Sh.Yit. la a de azer kon korason linpio i klaro, i si fuere de otro modo no es resivida akeya ovra (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

i otros leviyim avian ke tanyian kon modos de tanyeres kon alaudes i ka(n)tavlenas i viguelas i tronpetas i retenyederas (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

i la pasensia es una milzina grande para kuanto modo de yagas i kon matarse no tiene ningun provecho (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

ribi Hiya azia todo modo de endjenio para ke la ley no se olvide de Israel (El gid, Istanbul 1967)

deve kontrolar toda su kaza i todo modo de lugar ke tiene dubio ke ayi pudria aver hamets komo: bodrum, tarrasa, kortijo, butika i semejantes, kontrolan tambien en todos los burakos i en los indrizes asta ke la mano alkansa (El gid, Istanbul 1967)

de este modo ke no se sintio tal muy bueno lo vimos ayer (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

i ke seamos livres de todo modo de enkonamiento i fedor de suziedad (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)

en todo modo de koza ke kere por akodrarse lo asenyale por eskrito por membrasion a el (Pele Yoets I, Viena 1870)

si un rey basar va-dam enkomendo una koza en su tierra ay ken akomete a dizir: esto ke enkomendo el rey no lo afirmo porke no se ke razon tuvo el rey de enkomendar este modo de mando (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

sovre la puerta del ulam avian sinko maderos grandes puestos en la pared de modo ke no sovravan por afuera (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

en todo modo de koza ke va azer, lo van dotrinando ke no peke kon ninguno de sus mienbros (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

i azen burlas de palavras de rabotenu los savios kunplidos en kuanto modo de sensia (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



321210

modre (port.)- por modre de

בגלל, כי

because

por modre ke akeos tres dias primeros fueron serrados i no se deskuvrieron, (Leket 'ha Zo'har, 1855)



321270

modrer v.

נשך; גרם פצע/חתך; נשא רווח; הבין

to bite; to cause a wound/cut; to carry profits; to understand

I ay ken dize ke lo fue mordiendo komo el kulevro asta ke lo mato. (Meam Loez Bereshit)

I las hayot viendo ditos varones ke non se meneavan, korrieron por modrerlos i se kemavan sus bokas de la lumbre, i fuyian de el fonsado. (Ben Gorion, 1743)

ke komo a el perro kudus ke modre kere atado kon kadenas ansi ke se rijga el padre kon su ijo (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



321420

moed (ebr.) m. (pl. moadim)

מועד, חג

a holiday

ma savresh ke siempre se enbeven dos semanas en Bereshit: una de moed, ke son dias ke no ay ningun negosio, i otra (Meam Loez Bereshit)

I por esto fueron forsados, por la grande bondansa ke trava en si, de meterlo en la orasion de kada dia i afilu en Shabat i moed. (Lel Shimurim, 1819)

es un despecho de ver la regla ke se izo i es de azermos amales i no ver ojo de luz i no tomar savor de moed kon las vijitas (Pele Yoets I, Viena 1870)

puede ser ke mas repozo tiene el ombre en tisha be-av de loke tiene en el primer dia de moed (Pele Yoets I, Viena 1870)



321430

moel (ebr.) m.

מוהל

circumciser

I uzan a konbidar i a algunos hahamim, i no kere dicho el sandak i el moel. (Lel Shimurim, 1819)

I kuantas bendisiones arresive la kriatura en akel dia, i endemas el moel ke le dize en la beraha ''El pekenyo lo engrandeska el Dio b''h (Lel Shimurim, 1819)



321520

mofesido (port.) adj.

רקוב, עבש

rotten, mouldy

komo de saar yevan para alkansar a komer un pan mofesido (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



321530

mofina f.

טירדה, דכדוך, עצבות

sadness, depression

El ke anda por konsolar a los avelim ke eyos estan kon mofina i ansia i les avla konsuelos (Menorat 'Hamaor, 1762)



321760

moko m.

ליחת האף, ריר אף

nasal mucus

Es porke le trae bavas i mokos i lehot (Menorat 'Hamaor, 1762)



321930

molde m.

אמצעי

means

Todo el mundo se kedaron enkantados de ver su rikeza i su molde. (Meam Loez Bereshit)

Ke ansi asegun ke va el molde kaminando sin azer un rijo kayam por todas las vandas, asegun ke lo dezimos kada dia, (Lel Shimurim, 1819)

Enpero esto son no mas los moldes por demostrar kualmente ke kon esto se viene a lo savido, asegun fue dicho en el primer orden de el talmud tora, tikun shabat, i en los Pirke avot en ladino. (Lel Shimurim, 1819)

se anojan kon la parida i se arravian molde ke eya fue a el dogramadji de antes (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

Komo vido Belshatsar dedos eskriviendo i no vido molde de guf se atorvo muncho i kijo entender la eskritura (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

i el kamino de Yafo lo serraron ke no podia bolar pasharo,por ke no uviera molde de dar haber a el mishne (Imre Bina, Belgrad 1837)



322030

moler v.

טחן; עיכל

to grind; to digest

Anbezar ala presona ke mashke las palavras i las molga bien (Shevet musar, Const. 1740)

i el depedrerla i arrankarla de el mundo es kon tomar a la avoda zara i molerla muy bien asta ke se aga minuda i esparzirla a lugar de aire o echarla a la mar (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)



322120

molinar v.

טחן

to grind

ma si el dia ke molino el trigo, la amaso i izo la matsa, no la defenden (El gid, Istanbul 1967)



322150

molino m.

טחנה, מטחנה; כינוי לפטפטן

mill, grinder; a nickname for a chatterbox

molino de fierro nuevo, tambien rayador ay menester de azerlos tevila (El gid, Istanbul 1967)

emprimero alimpian las piedras del molino kon klavos i despues las keman kon brazas i flamas (El gid, Istanbul 1967)



322280

momento m.

רגע; זמן, הזדמנות

moment; time, opportunity

en los momentos los mas eskuros, en la ora ke Israel pedria su independensia por irse en un largo exilo el parvino a salvar su livro (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



322520

moneda f.

כסף, מטבע, מטבעות; הון

money, currency, coins; fortune

ke no esta dekolgado su grandeza en moneda, (Meam Loez Bereshit)

no konviene ke la djente de la sivdad desbolsen moneda para regmir su pariente. (Meam Loez Bereshit)

ternia muncha kovdisia en la moneda demaziada-mente, (Meam Loez Bereshit)

Le respondio dito ombre: porke a mi me manka moneda, ke tengo ahteza de vender dito livro i merkar otro? (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

i el les dio kredito i por pereza i neglijensia desho de ver si estava djusta la kuenta de la moneda i el pezo (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

i era akel moso sezudo i agudo en kuanto le enkomendo el rey, i akeyos ombres de kien avia de resivir de eyos la moneda afalagaronlo … kon palavras (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

le demandi yo … si tiene moneda de dukado, respondio: ya tengo una minsa, tomi la minsa i le tomi la mano de la muchacha i le dishe: mekudeshet be-dinar ze (Divre Shemuel, 1891)

ke no eskatiman la moneda (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

Kon esto pudo enreinar kon dar moneda demaziada para ke lo resivieran por rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

ke ansi es pertenesiente a el ombre por bushkar resentimiento, i fuyga muncho por non esparzir su alma ke es su moneda (Pele Yoets I, Viena 1870)



322880

montanya f.

הר

mountain

los bafos ke suven de la montanya a el sielo aflakan un poko la luz del sol (Meam Loez Bereshit)

ke son una nasion ke la montanya de har Gerizzim la tienen por un lugar muy santo, (Meam Loez Bereshit)

ke es el kavzo ke le avlo el Sh.-Yit. kon sifras de no avizarle en kuala montanya devia de ir? (Meam Loez Bereshit)

Las montanyas i las kuestas van a kantar delantre de vozotros i todos los arvoles de el kampo daran palmas de la mucha alegria. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Ansi le dieron a saver de los sielos i enpesaron a azer de akel modo de figura i metian en los palasios I en las puntas de de las muntanyas I debasho de los arvoles (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

i dieron polvora i se fuyeron todos los felahim a las montanyas (Imre Bina, Belgrad 1837)



322970

monte m.

הר

mountain

Echa tu konsejo i tu sekreto en los montes i mira tus derredores (Shevet musar, Const. 1740)

Kuanto se aformoziguaron sovre los montes pies de albresiador, azien oyir paz, albrisian bueno, azien oyir salvasion. Dizien a Tsion enreino tu Dio. (Tefilat kol Pe,1891)

Tu kavesa va estar sovre ti komo el monte Karmel, ke es el mas alto i vistozo de todos i ke de el proviene muchedumbre de buendad a todos sus deredores: (M''L Kantar de los Kantares,1899)

les dio Ley santa en monte de Sinay por mano de Moshe sinyor de todos los neviim (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



323030

montón m.

ערימה, גל, תל, תלולית, גיבוב

pile, heap, mound

El fruto de tu tripa, todo el puevlo, vash a ser komo el monton de trigo vayadeado (enturnado de pared) de rozas, (M''L Kantar de los Kantares,1899)



323070

monturo (port.) m.

גל אשפה; בור שפכים, בור מחלחל

trash heap; sewage pit, seepage pit

presto kayera la fragua i se ara ayi monturo ke non topara la moneda (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

en loke enpesaron a kavakar el monturo oyeron gritos de debasho dela tierra (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

i era (la eskalera) sin eskalones komo un monturo de tierra echo komo algunas suvidas ke ay (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



323140

morada f.

בית, דירה, מגורים, מקום מגורים, דיור, אכסון

house, apartment, residential, place of residence, housing

Disho a eyos: lugar de mi morada es muy bueno, i es una torre ke bola por el aver (Leket 'ha Zo'har, 1855)

ma mi senyor padre es su morada en la mar grande, (Leket 'ha Zo'har, 1855)

bueno es si la aze la yeshiva apartada de la morada en algun kyenar de el kortijo (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

tengo gana de tomarlo por modre de las sheluhim ke kuando me vienen en kaza ke esten kon gusto i ke tengan anchura i ke se espasien de estar en morada buena (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

si le viene araz ke a ke sean las dos moradas una para invierno i otra para enverano (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

mashal a un rey ke entro kon sus fonsados a la sivdad ke vaday ke al prisipio le dan konak i palasio pertenesiente para morada (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

no deve aver hamets en pesah en tus moradas (El gid, Istanbul 1967)

me disheron ke non tengo lisensia de suvir i veer en ninguna morada de el palasio i non kere dicho en este lugar (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



323190

morado adj.

סגול; שחום

purple; swarthy

Maase grande i temerozo de ribi Yosef de la Reina ke era ombre grande i haham pronto en hohma de la Kabala 'ha-maasit [pratika], i era morador de Tsefat. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)



323200

morador/dera n.

תושב, דייר

resident, tenant

I se alevanto de ayi por kamino de el dezierto el grande kon munchos moradores de akeya tierra, (Ben Gorion, 1743)

Los moradores del Cairo nominaron a Arambam kapo Rabino sovre eyos. (El Gid,1967)

Ke mizmo los moradores de ayi la respektavan a la torre i la veneravan por el provecho ke tiravan de eya i de su guardia: (M''L Kantar de los Kantares,1899)



323220

moral adj.

מוסרי, רוחני

moral

Ansi no mankara de ayi buenos doktrinos morales savrozos i provechozos. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



323230

moral m.

מוסר; דם קר

moral; cold blood

Por alavar la grandeza del Criador o para ensenyar la moral i la edukasion a la djente o semejante (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



323340

morar v.

גר, דר, התגורר

to live, to dwell

Ke no se onde mora la alef porke so de los anusim de Espanya. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I ayo ayi varones zevros ke moran en las sharas, asemejan a djigantes, (Ben Gorion, 1743)

I kijo andar asta lugar de ijos de Yonadav ben Rehav i de los shevatim ke moran detras de 'hare hosheh, (Ben Gorion, 1743)

La Mitsva de la Suka es de komer i bever ariento de eya, i esforsarse a morar en la Suka todos los siete dias, sea el dia komo la noche. (El Gid,1967)

Ke se rijga de manera a ke en la Suka sea el lugar fikso de morar i su kaza provizorio. (El Gid,1967)

i los ke moran en la torre es el Sh.yit. i un prove, ayi es lugar de mi morada; (Leket 'ha Zo'har, 1855)

savete ke tu sos aparejado por andar a erets Israel para morar ayi (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

i tambien le dizes a el de mi nombrado ke el es mashiah ben Yosef i suvira a Yerushalayim i morara ayi dos anyos (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

en el anyo el tersero, la behira en sus manos por morar ande le plaze (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

tanbien ke se entra en algun kortijo ke moran rikos i proves , se vijita a los rikos i no a los proves (Pele Yoets I, Viena 1870)



323620

morir/se cf. murir/se

i no kijo salir de ayi por no morir kon herpa i bizayon a vista de todo Israel i toparon una meara i se eskondieron en eya i lo alkanso a saver el enemigo el pasha Aspasianos (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



323800

mortal(i)dad f.

תמותה, שיעור תמותה

mortality

savresh ke en tiempo de David 'ha-meleh, alav ashalom, uvo mortaldad grande (Meam Loez Bereshit)

Aviendo mortaldad en la sivdad no ebtre el ombre solo a el kal porke el malah amavet guadra ayi su espada (Menorat 'Hamaor, 1762)

Rava en aviendo mortaldad serrava las ventanas de su kaza (Menorat 'Hamaor, 1762)



323840

mortero m.

מכתש, מדוכה

mortar

No puede rayar kon rayo kezo, ravano, o semejantes en shabat, tambien no puede majar kon mortero frutos o semejantes (El gid, Istanbul 1967)



323980

mosa f.

עלמה, בחורה; עוזרת-בית, משרתת

maiden, girl; housekeeper, servant

Antes de ora de kindi entro dita mosa kon dos mujeres .. i no salio dita mosa del han afilu a la puerta (Yosef Mitrani responsa II, 1645)



324120

moshka f.

זבוב

fly

Gam tuvo zehut ke no se aparesio moshka sovre su meza, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Moshkas, bizbaz i semejantes no las puede apanyar en shabat. Tambien es defendido de meter ratonera (kapandja) o kura de tosigo (zehir) para apanyar ratones [...] (El gid, Istanbul 1967)



324420

moso m.

משרת, נער (משרת); עלם, בחור

servant, boy (servant); lad, guy

En viendo el rey toda esta fieldad de el moso o de el servidor, ke azia todo tanto kon prisa komo kon djustedad i derechedad i amor, (Lel Shimurim, 1819)

i era akel moso sezudo i agudo en kuanto le enkomendo el rey, i akeyos ombres de kien avia de resivir de eyos la moneda afalagaronlo … kon palavras (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

i esto asemeja a un moso ke le enkomendo el rey ke resiviese sierta moneda de suertos ombres de un lugar i ke kontase la moneda i la pezase i la guardase (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

i si el moso no fuera platike en el kavzo no tuviera tanta pena (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

i les disheron a los mosos asperavos aki vozotros asta ke suviremos mozotros ande muestro padre a azerselo saver a poko a poko porke es ombre viejo no se dezmaye de la alegria. (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)



324860

mozotros/mozotras pr. pers.

אנחנו

we

I mozotros de ver todo esto, mos se dezlio el korason (Shevet Yeuda, Viena 1859)

I ovieron de mozotros ke estuvieron gustozos de las palavras de el apifior, ma partida de eyos se atristaron segun la uzansa de los djidios (Shevet Yeuda, Viena 1859)



324930

muaf (t.) adj.

פטור, משוחרר

exempt, released

Hazino es patur (muaf) de la Suka. (El Gid,1967)

Ma si ay luvias, es ekseptado (muaf) de la Suka, aparte de las dos primeras noches de la fiesta. (El Gid,1967)

nos embezamos kualo nos es defendido, i kualo nos es permitido; lo enkonado i lo puro (temiz); en kualo semos ovligados, i en kualo semos examptados (muaf); lo ke es kasher i lo ke es taref. (El gid, Istanbul 1967)

si en beviendo le kavza alguna hazinura es patur (muaf) de bever (El gid, Istanbul 1967)



325040

muaseré/muaselé (t.) f.

מצור

siege

se serro la sivdad siendo ya vinieron suma de felahim i la izieron muaseri, i no avia ken saliera (Imre Bina, Belgrad 1837)



325080

muchacha f.

עלמה; משרתת

maiden; maid

i la muchacha korrio kon alegria i tomo el pandariko kon su mano i fue i se asento en frente de Yaakov a sonar i kantar komo le disheron. (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)



325100

muchachika f.

נערה, בחורה, ריבה; משרתת צעירה

girl, maiden; young maid

vidi a Mordehay el moso komo se echo por el parmaklik i fue i los kito .. al muchacho i a la muchachika (Bene Avraam, 1773)



325110

muchachiko m.

נער, עלם

boy, lad

toparon muchachikos kon el bokado de pan en la boka, siendo akea ora avian eskolado de meldar i tomaron a komer (Imre Bina, Belgrad 1837)



325150

muchedumbre/muchidumbre f.

ריבוי, כמות גדולה, שפע, מספר רב; המון, עם רב

multiplicity, large amount, abundance, large number; a lot, a lot of people

Tu kavesa va estar sovre ti komo el monte Karmel, ke es el mas alto i vistozo de todos i ke de el proviene muchedumbre de buendad a todos sus deredores: (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Izimos tefila i demandamos de el Dio a ke non mos entropeska muestra boka delantre de todos estos leones i kon muchedumbre de puevlo (Shevet Yeuda, Viena 1859)

Tu sos Dio de muestra salvasion ? i kon muchidumbre de de tus piadades da a mozotros vidas largas, vidas de pas i repozo. vidas de bien ? vidas de folgura de puerpo (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)



325190

muchiguar v.

הרבה, הגדיל, הגדיל את הכמות; נמצא בשפע

to multiply, to increase, to increase the quantity; to be found in abundance

Por kayentar el yoro i muchiguar el esped (Menorat 'Hamaor, 1762)

I ara kon ti muchas buendades i te muchiguara mas ke tus padres. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



325200

muchiguarse v. refl.

התרבה, גדל בכמות

to multiply, to increase in quantity

i los savios ke entre eyos les davan odren i les dizian de este modo aze i de este modo no agash i kon esto tenesh azlaha en lo ke metesh mano I se muchiguan guestras aziendas (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

i se muchiguavan los pleitos i las matansas en el mundo (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

i se muchiguara el rio de ranas i suviran del rio i entraran en tu kaza … i te daran muncho sar, i en la kamareta de tu yazer i sovre tu kama (Meam Loez Shemot I)



325320

mudarse v. refl.

החליף, החליף בגדים, החליף לבנים, עבר (ממקום למקום)

to change, to change clothes/underwear; to move (from place to place)

kada dia se mudava buenos vestidos uno mijor ke otro, (Meam Loez Bereshit)



325680

muerte f.

מוות, מיתה, פטירה

death

el ke esta kativo su tsaar es muncho mas negro ke la muerte i ambre i resto de males, (Meam Loez Bereshit)

Grande es la pena de los reshaim gemurim despues de la muerte, ke no tiene kavo ni fin (Menorat 'Hamaor, 1762)

Lo eskapa de la muerte si tanbien de mita meshuna (Menorat 'Hamaor, 1762)

No te pares delantre las mujeres en ora ke tornan de el muerto (Menorat 'Hamaor, 1762)

El suenyo es una parte de las sesenta de la muerte (Shevet musar, Const. 1740)

Antes de su muerte A-rambam enkomendo a Avraam su ijo, ke yeve a sus guesos a Erets-Israel. (El Gid,1967)

Arrelumbra mis ojos kuando me durmere del suenyo de la muerte (Tefilat kol Pe,1891)

''Mi ija asegun me arrebivites mi esprito ansi seas biva siempre ke no podeste la muerte en ti nunka (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887) 325680

i por tener algunos yisurin de estar dolientes kon malos pasiones i dolores [...] ke ansi muncha djente se arrogan la muerte diziendo: morir i eskapar de este mundo (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

i le troko el nombre para baldarle la muerte i le echaron nombre muevo (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

el saar de la kura es un punto ama lo eskapa de la muerte (Pele Yoets I, Viena 1870)



325880

muerto m. & adj.

מת, חלל, נפטר

dead, passed away

I tanto tsaar sintieron los shevatim ke se kedaron mamash komo unos muertos, (Meam Loez Bereshit)

Ke modo de tuertedad es esto de no deshar enterrar a los muertos asta tomarles su dinero (Meam Loez Bereshit)

I esto es el deklaro de la 'hashkava ke le echan al muerto (Meam Loez Bereshit)

ke siendo vemos ke saliendo la alma keda el puerpo muerto komo una piedra, (Meam Loez Bereshit)

lo vido muerto matado vestido kon un kiepi (Ma'harsha"h responsa III, 1730)

ke los muertos saven lo ke akontese entre los bivos i avlan unos kon otros inde mas kuando son kerovim (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

la presona se sonya kon ben adam afilu despues ke esta muerto (Pele Yoets I, Viena 1870)

ke si afilu avia algun muerto debasho, no enbarasava, ke el lugar vazio estajava i no suvia la tum'a (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



326180

muevo adj.

חדש, חדיש; מתחיל, ירוק, טירון

new, modern; beginner, green, novice

En akel tiempo se renovo un rey nuevo en Mitsrayim (Meam Loez Bereshit)

Disho rabi Elazar: deshala a esta presona: ke koza mueva ay en el ke mozotros no savemos? (Leket 'ha Zo'har, 1855)

i le troko el nombre para baldarle la muerte i le echaron nombre muevo (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



326510

mujder/mujdé (t.) m.

בשורה; מתנת בשורה טובה

news; good news gift

Ke le da alguna besora tova, loke no ay, para ke le de mushde (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



326530

mujer f.

אשה, בת זוג, בת לוויה, רעיה, חברה

wife, partner, companion

'Mas vale kaminar detras de un leon i no detras de mujer por la plasa''. (Meam Loez Bereshit)

entro en una sivdad de mujeres ke no avia ombre ayi. (Meam Loez Bereshit)

I siendo ditas kozas son muncha fealdad para el ombre, kuanta mas para la mujer, (Meam Loez Bereshit)

por esto rijo el Sh.-Yit. de no kriar la mujer de lugar ke le kavze ser muy mala (Meam Loez Bereshit)

Adam 'ha-rishon se krio djuntamente kon su mujer apegados los dos espalda kon espalda (Meam Loez Bereshit)

Entre dos ombres si es ke paso una mujer entre eyos en prinsipio de su nida mata a uno de eyos (Menorat 'Hamaor, 1762)

No te pares delantre las mujeres en ora ke tornan de el muerto (Menorat 'Hamaor, 1762)

I no avlava kon su mujer otro ke en lashon a-kodesh (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

eso esta bien para kien no tiene sezo para alkansarlo por sezo, komo las mujeres i los ninyos i los ignorantes ke no tienen sezo (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

kayo pleito entre la mujer de este hasid i entre la madre de akea muchacha ke era enterrada kon estera de kanyas (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

en esta ora sintio muncho saar la mujer de ribi Hanina por el rejisto ke tiene ke ver dita vizina ke no tiene ke kozer nada (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

i tomaron komania para el kamino, pan i agua ke no toko mujer. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)



327010

mulo m.

פרד

mule

No seash komo el kavayo o el mulo ke non entiende por no saver en su entronpesa (Shevet musar, Const. 1740)



327180

mumí m.

שביס דק מעוטר פנינים ומטבעות המשמש כיסוי ראש נשי בבית

a thin coif decorated with pearls and coins used as a female headdress at home

i yevava un mumiko kon pishkulikos de seda a los puntos (Avodat 'hashem.1893)



327270

muncho adj.

מאוד, רב

highly, much

no por uno tienen de pedrer los munchos, (Meam Loez Bereshit)

siendo kijo akortar kon dar aentender muncha sensia kon pokas palavras, (Meam Loez Bereshit)

i el, temerozo muncho, i su vista de barragan grande (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



327380

muncho adv.

הרבה, רב

considerably, a lot, much

Esto asemeja a un rey ke tenia una guerta ke la estimava muncho, (Meam Loez Bereshit)

i si demanda muncho mas de su valuta a demenester ke lo tomen kon buenas i ke lo afalagen a ke lo de kon su valuta (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

i por muncho ke avlo Gavriel no izo provecho, ke el papel ya se avia entregado en mano de dito sar (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

i por muncho ke akavidaron ke no vaiga ninguno ande eyos, no eskucharon porke eyos kon sus bokas enganyavan ala djente (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

si el Sh.Yit. les da ke aga baskinlik, el mas bayagi se yeva mas muncho (Imre Bina, Belgrad 1837)



327530

mundar v.

קלף, קילף; זמר, קיצץ, גזם; העליב, פגע ב-

to peel; to chop, to prune; to insult, to hurt

se kortaron las manos mundando los etrogim i se enbatakaron en la sangre (Meam Loez Bereshit)



327630

mundo m.

עולם, תבל; כל הבריות

world; all the people

para ke se puvlike su fama por el mundo ke es ombre valiente. (Meam Loez Bereshit)

tambien por puvlikar su hasidut en el mundo, (Meam Loez Bereshit)

I el selo lo kita al ombre del mundo. (Meam Loez Bereshit)

si keres gozar tu mundo, manda a trayer unos kuantos savios de los djudios de Yerushalayim (Meam Loez Bereshit)

En tantos anyos ke estuvistes en akel mundo, (Meam Loez Bereshit)

ke kontradisheron los savios en ke tiempo fue la kriyansa del mundo, (Meam Loez Bereshit)

i ansi emplea akeya ora luzia en avlas del mundo por no saver ke azer. (Meam Loez Bereshit)

i saviendo ke el kavo de la presona es de apartarse de este mundo (Meam Loez Bereshit)

ke sepa por sierto ke sera maldicho en este mundo i enel otro, (Meam Loez Bereshit)

siendo El ken es Patron del Mundo i konose los korasones de kada uno por sus kilates, (Meam Loez Bereshit)

ke el ikar fue para avrir los ojos del mundo ke sepan las mitsvot ke komando la Ley de azerlas (Meam Loez Bereshit)

de un kavo de mundo al otro; (Meam Loez Bereshit)

Su guezmo resiende de un kavo de el mundo asta el otro (Shevet musar, Const. 1740)

I tu fama era por todo el mundo. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Patron de todos los mundos Sinyor de todas las almas Sinyor de la paz Rey de reyes de los reyes (Tefilat kol Pe,1891)

seguro ke este era rabi 'Hamnuna saba ke vino serka de mozotros de akel mundo, por deskuvrir a mozotros kozas estas, (Leket 'ha Zo'har, 1855)

i se muchiguavan los pleitos i las matansas en el mundo (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

i se avia maraviyando i diziendo: komo puede ser ke este galgal i esta estreya va arrodeando el mundo de este modo i no tenga su rijidor (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

i bushkando i peskuzando en su daat alkanso a saver la verdaderia komo ay Dio ke lo rije este mundo i El lo krio i afuera de El no ay mas (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

ke todo el mundo dizen ke esklavo ke se vende en Mitsrayim mas no alvanta kavesa (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

bendicho A' Dio de Israel ke a El konviene yamarle el uno verdadero el antiguo el kontinuan su bien ke krio el mundo (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

el ke los enkamina a eyos a azer la veluntad del Sh.Yit. i la ke los eskapa su sanya en este mundo i en el vinien (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

i los siervos korriendo delantre de eyos ke ya se tomo el mundo de la barana (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

I esto fue por amostrar al mundo ke les izo kavod demaziadamente siendo la regla de los rikos es apuntar i tener muncho kargo de sus guertas (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Para ke no digan el mundo ke esto ke le deshavan el vazo i no asegundeavan kon este vazo no es de muncha rikeza sino porke no avia vino demaziado (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

savresh ke mos kijo dar a entender el pasuk ke Ahashverosh enreino de un kavo de mundo asta otro, i todas las sivdades del mundo entero las sodjiguo (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

todo el mundo se mantienen por zehut de Hanina mi ijo i Hanina mi ijo se mantiene kon una kashika de aharovas (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

Israel si kontinua a vivir dientro delos otros puevlos en las kuatro partes del mundo es grasias a su livro, es grasias a su relijion (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

En anyo de 5301 a la kriasion del mundo; en seer mi padre ainda en hutsa la-arets, se aferasteo serka de el un senyor haham muy grande ke en el dor (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

ainda non ayego tu tiempo de espartirte del mundo, a razon ke ainda non se bitereo la fragua de mi palasio en gan eden, ke es un binian muy grande (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

Sinyor del mundo, en muestro suvir sovre muestro korason ke no mas de el tiempo akortimos en tu avoda i en entremetiendo de tu Ley santa i afirmamiento de tus mitsvot (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)

i la regla de el mundo es ke si un djidio kere eskrivir una karta, o otro hizmet, si es por mano de algun ombre bayagi le da su paga 20 paras (Imre Bina, Belgrad 1837)

i bihlal, ke seya el ombre arresentado en todos sus echos, tanto en servimiento de el Sh.Yit., tanto en kozas de el mundo (Pele Yoets I, Viena 1870)

si por ke eyos lo trusheron al mundo i lo krearon i lo vistieron i lo kalsaron i lo mantuvieron i penaron muncho kon el asta verlo mansevo kumplido (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

ke todos los mundos lo alavan a El i los malahim, i el sol, la luna, i las estreyas, todos alavan i aformuziguan a su nombre el grande (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

va espander sus manos en kozas de el mundo, le dizen tirate de mal i az bien (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

i se meten a peskuzar en kozas ke no ay mesiut enel mundo de entenderlas (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

ke no vaya el onbre pedrido detras de algunas mahshavot ondas ke el daat del onbre no las puede alkansar, ke se ara danyo del mundo para su alma (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



328330

mur (t.) m.

חותם, טבעת חותם

seal, seal ring

Es defendido de eskrivir o mashkarear (silmek) mezmo una letra en shabat, tambien no desinar, no azer sinyos, fotografiar, no meter vula (muhur) (El gid, Istanbul 1967)



328390

muraya f.

חומה; דייק, סוללה; כינוי לאדם חסר הבנה או קהה רגש

wall; siege-wall, rampart; a nickname for a person who lacks understanding or is emotionally numb

ke en akea parte eran los nizames bekleando, siendo por ayi es la muraya basha (Imre Bina, Belgrad 1837)

era un lugar muy grande, kinientos pikos sovre kinientos pikos, i todo este lugar estava arrodeado de muraya, i debasho era vazio echo komo unos kiemeres sovre kiemeres (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

mas adientro de la muraya avia un perde komo un kafishlik ke arrodeava todas las partes i era alto diez tefahim (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



328450

murir/murirse v./v.refl.

מת, נפטר

to die, to pass away

ke sierto estando en akel pozo deve de morirse (Meam Loez Bereshit)

konfrontante de las sien almas ke morian al dia. (Meam Loez Bereshit)

es siendo ke el fin del ombre es de morir i enterrarse en la tierra, (Meam Loez Bereshit)

Si no, savete ke morir moriras kon tus pekados''. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Arambam murio en Cairo el lunes del 22 Tevet del anyo 4965 de edad de 70 anyos. (El Gid,1967)

kale ke tenga alguna makula grande enkuvierta de malatia de murir o sera sobervio o negro de echos komo loko o ladron (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

estas mirando estos vidros, son almas de tus ijos ke se murieron en sus chikes i estan de kontino en las djifias de aguas de sus padre (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



328910

murta f.

הדס

myrtle

Lo entran a el en lugar de arroyos de aguas arrodeado de modos de rozas I murtas (Shevet musar, Const. 1740)



328960

musafir (t.) m.

אורח/ת

guest

Un dia, estando en el ka'hal el rav 'ha-Ari, avia un ombre musafir i un livro en su mano. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Segunda, la echa de el berit mila; tresera, el arresivir los musafires; (Lel Shimurim, 1819)

i la buelta la pena de el ke non resive al musafir kon kara buena (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

se gana tambien ke tiene lugar apartado para resivir musafires ke tope ratlik el shaliah ke viene (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

Asegun el musafir ke le viene ansi sortian las komidas, ke en siendo djente muy estimados apuntan a meter las komidas muy estimadas i kuando son las djente mas basha no apuntan tanto (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

echemos goral a ken le kaye el goral ke se yeve el musafir a su kaza (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



329050

musandará (t.) f.

עלית גג

attic

ke izo su madre de eyos? los metio a el musandara i los tapo kon la savana (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



329380

mushterí/mushtirí (t.) m.

לקוח, קונה

customer, buyer

kuando le viene algun mushteri lo va sonando akel hare entre las manos (Meam Loez Bereshit)



329890

muvashir m.

שמש/שליח בית דין

attendant/emissary of Court

No pasaron dias pokos i vinieron muvashires de Istanbul i ferman de el meleh, ke a punto ke binee i venga a Istanbul (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



329920

muy adv.

מאוד, ביותר

very

I aun ke la parasha de Bereshit paresera muy grande i espantara el ojo, (Meam Loez Bereshit)



330000

múzika f.

מוזיקה

music

la segunda es la jeometria en la kual se konprende tanbien la estrolojia i la musika (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

Savresh ke el tanye del keman i la muzika es koza ke se espasia el korason del ombre i le plaze muncho (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



330180

nada pron.

מאומה, מאום, שום דבר, לא כלום

nothing

siendo es navi, no se le enkuvre de el nada. (Meam Loez Bereshit)

i siendo no entiende nada, se keda dormido. (Meam Loez Bereshit)

I no se olvidava nada de todo lo ke resivia. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

basta ke mos djure ke no le konte a si. padre nada de lo ke paso (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

en esta ora sintio muncho saar la mujer de ribi Hanina por el rejisto ke tiene ke ver dita vizina ke no tiene ke kozer nada (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

milvad ke no alkansaran nada tanbien les bolara el daat ke tienen (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



330190

nada f.

אפס, אין, מאום, מאומה, לא כלום, שום דבר, דבר זניח; כינוי לאדם חסר ערך

zero, none, nothing, negligible thing; a nickname for a worthless person

del prezente ke me mandan se preva ke no me estiman por nada. (Meam Loez Bereshit)

Se venge de el ombre ke enplea su tienpo en nadas i patranyas (Shevet musar, Const. 1740)



330360

nadar v.

שחה; שט, צף

to swim; to sail, to float

iva nadando la teva al pene ha-mayim komo si fuera alguna koza liviana (Meam Loez Bereshit)

i nada la mar en un punto kon su fortaleza; (Leket 'ha Zo'har, 1855)

ditos mansevos ya saven nadar, puede ser nadaron i salieron (Avodat 'hashem.1893)



330730

nam (t.) m.

שם, פרסום, תהילה

name, publicity, fame

avla mentira ke le kita nam de kevrado (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



330930

naniko n.

ננס, גמד

a dwarf

I ayo ayi hayot meshunot i frutas munchas, i ayaron ayi nanikos ke se yaman en lashon yavan 'pitikos' (Ben Gorion, 1743)



331110

nariz f.

אף, חוטם

nose

El ke uza por poner su mano alareyo en bodre de su nariz, le es eskalera ke le trae pavor (Menorat 'Hamaor, 1762)

lo mizmo lo akontesio a el rey Avimeleh por kavza de Sara se le serraron los ojos i la boka i la nariz i resto de lugares ke non podian tomar resfolgo tanto eyos tanto sus beemot (Meam Loez Shemot I)

Le demandimos si tenia alguna ferida en su kara i disho ke en su kara non tenia otro ke en la nariz una kuchiyada (Yosef Mitrani responsa II, 1645)



331440

naser/naserse v.

נולד; בקע, בצבץ

to be born; to hatch, to emerge

'Siendo ke kon mi nasio, mia es'' (Meam Loez Bereshit)

Un dia vinieron por prevarlo; le diseron: ''Su mersed es el navi ke es tsofe atidot, i save dezir lo ke izo el ombre desde ke nasio?'' (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Ainda 35 anyos antes ke muriera Rabenu Tam, nasio en la sivdad de Kordova en la Espanya un ijo a Ribi Maymon el Dayan, en el anyo 4895 i lo yamo Moshe, (El Gid,1967)

asta ke nasio Avraam Avinu i enpeso en su tiempo a pensar en su daat el dia i la noche (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)



331650

nasión f.

אומה, לאום, עם

a nation, a people

tenia muncho gusto de meldar livros de todas las nasiones por saver del mundo. (Meam Loez Bereshit)

lo ke no tienen ninguno de resto de las nasiones del mundo, (Meam Loez Bereshit)

ke son una nasion ke la montanya de har Gerizzim la tienen por un lugar muy santo, (Meam Loez Bereshit)

-Bendicha sea la nasion de Yisrael, (Meam Loez Bereshit)

kuartena, komo ke fueron afilu las nasiones bendichos kon el; (Lel Shimurim, 1819)

paso ribi Yeuda por kapo de la nasion i prezidente de los sanidrin (El gid, Istanbul 1967)



331790

natura f.

טבע; אופי, טבע, מהות

nature; character, nature, essence

I es ansi ke el Dio santo promete por el tiempo de la geula venidera de azer arraigar esta natura en nuestro korason, (M''L Kantar de los Kantares,1899)



331840

natural adj.

טבעי

natural

Las fuersas naturales del kuerpo son eshemplados alos kalsados konfronte las fuersas del sehel, komo dize el pasuk: 'Deskalsa tus sapatos de sovre tus pies'. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

i las sensia se reparten en tres partidas: la primera es la natural, ke trata en saver la naturaleza de los kuerpos i sus konplisiones i sus asidentes (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)



331860

naturaleza f.

טבע, אופי, אופי מולד

nature, character, innate character

i las sensia se reparten en tres partidas: la primera es la natural, ke trata en saver la naturaleza de los kuerpos i sus konplisiones i sus asidentes (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)



331930

naturalmente adv.

לבטח, בוודאי, כמובן; באופן טבעי

naturally

la sensia naturalmente esta en el korason de el ombre asi komo esta la agua en el korason de la tierra (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)



331970

navaja f.

אזמל, אולר, סכין, תער

chisel, penknife, knife, razor

ke kitar el kaveo afilu kon la mano es isur kol sheken kon tejera o pinzeta o lon sam no kere dicho kon navaja (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



332050

nave f.

אניה, ספינה, כלי שיט

a ship, a vessel

Disheron eyos un shem taora i la soltaron la nave (Menorat 'Hamaor, 1762)

Disho una avla de echizo i les detuvo la nave (Menorat 'Hamaor, 1762)

I entro en nave por ir a una de akeyas izlas, i ayo ayi varones avlantes en grego, i su boz oyia i a eyos non veia, i temio muncho de eyos. (Ben Gorion, 1743)

i esta nave se fundio i se murieron todos (Yede David, 1867)

asigun la suvida es la abashada i asigun la nave es la fortuna (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

el kuento del ke estava abashando ala nave i se le rompio el pie, kedo del kamino, despues vino haber ke se undio la nave (Pele Yoets I, Viena 1870)



332120

naví (ebr.) m.

נביא

prophet

ke siendo Yaakov era navi, pasando unos kuantos dias lo alkansara a saver (Meam Loez Bereshit)

siendo es navi, no se le enkuvre de el nada. (Meam Loez Bereshit)

Si los perros djugan Eliyau anavi esta en la sivdad (Menorat 'Hamaor, 1762)

I de tanta anava ke tenia el rav, les respondio: ''ni navi so yo, ni ijo de navi (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Un dia vinieron por prevarlo; le diseron: ''Su mersed es el navi ke es tsofe atidot, i save dezir lo ke izo el ombre desde ke nasio?'' (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Disho rabi Yose: bueno disho, ke el haham es mejor ke navi. (Leket 'ha Zo'har, 1855)

I ansi ke fue resivida su orasion, i le dio a Semuel anavi, asegun ke es savido. (Lel Shimurim, 1819)

siendo todo el ke atorga en la avoda zara i dize ke es vedra komo si kafrara en toda la Ley en todos los neviim i en todo lo ke enkomendaron los neviim (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

Le rogo al sinyor de Eliyau a-navi ke lo aga por entero ke rebolva al meleh ke le deperdran, ke le yeven ande el sinyor rey (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

avia una mujer ke kontava ke en la ora ke estava darshando veia un pilar de fuego sovre mi kavesa, i Eliau ha-navi de parte de mi derecha, i kuando bitereava de darshar se espartian de mi (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

Disheron eyos alado: be-avonot, ke ya pasaron kuantos anyos i non vino, lo kual siendo ke Eliau era navi, supo la verdad ke en los dos mil anyos trazeros tenia ke venir el mashiah (Shevet Yeuda, Viena 1859)

les dio Ley santa en monte de Sinay por mano de Moshe sinyor de todos los neviim (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



332245

navlut 'hape (ebr.) m.

ניבול פה

profanity

enbatakavan la boka kon letsanut i navluti 'ha-pe ? i hanupa (Imre Bina, Belgrad 1837)



332380

nazir (ebr.) m.

נזיר

monk

ke tanto la peruka de tu kavesa, los nezirim (ke se deshavan los kaveyos largos) ke eran apartados de visios del mundo, tanto los rikos i kondes ke son vestidos de purpura (ke se aprovechan delos visios de este mundo), (M''L Kantar de los Kantares,1899)



332560

neemán (ebr.) adj.

ישר, הגון

honest, decent

I esto propio se amostro en Avraam avinu, siendo fue tan neeman en todo modo de koza kon el Dio b''h, aunke ainda no estava la ley dada, (Lel Shimurim, 1819)



332730

neglijar v.

הזניח, הקל ראש

to neglect

vo lo digo kon grande regreto ke neglijimos muncho nuestra lingua, tuvimos grande yerro, la nueva jenerasion prefero otras linguas sin pensar del todo a su neglijimos lingua (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



332770

neglijensa/neglijensia f.

הזנחה, רשלנות, הקלת ראש

negligence

i el les dio kredito i por pereza i neglijensia desho de ver si estava djusta la kuenta de la moneda i el pezo (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)



332790

negosiante n.

סוחר, איש עסקים

merchant, businessman

afilu ke sea negosiante o banker grande es hiyuv de asitiguar una ora al dia i una la noche (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



332840

negosio m.

סחר, מסחר, משא ומתן; עסק; עיסוק מענג

trade, commerce, negotiation; business; delightful occupation

ya se kontentavan todo el mundo de topar este modo de negosio. (Meam Loez Bereshit)

ma savresh ke siempre se enbeven dos semanas en Bereshit: una de moed, ke son dias ke no ay ningun negosio, i otra (Meam Loez Bereshit)

En ora ke tiene vagar de su negosio i su trato (Shevet musar, Const. 1740)



332960

negregura f.

רֶשַע, רשעות, רוע לב, רעה

wickedness, malice, evil

ke yo no so salidera ni de azer negregura (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



333060

negro m. & adj.

רשע; רע, גרוע, כעור, מכוער, מזיק; מלוכלך; שחור

wicked; bad, ugly, harmful; dirty; black

el ke esta kativo su tsaar es muncho mas negro ke la muerte i ambre i resto de males, (Meam Loez Bereshit)

I siendo vido ke su maaraha era negra, no kijo mas kazarse (Meam Loez Bereshit)

El puevlo de Yisrael entienden en fin ke lo ke van a tener repozo i bueno es en abandonando sus negras manyas[...] (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

todos estos modos de danyadores negros los abasho a eyos al burako de el teom grande, i ata el hamor ke es kelipa gedola (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

los mas negros ke pueden aver en los pilosofim se aleshavan de lo negro porke el sehel lo ovliga (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

si es ke akometeran tal koza be-emet ke ya salieron de kelal de djente i sierto son mas negros ke las beemot (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



333220

negrura f.

רשעות, רוע לב; שְחור

wickedness, malice; black

Arrelumbra a negrura de ninyeta de ojos (Tefilat kol Pe,1891)



333610

nes (ebr.) m.

נס, פלא

a miracle, a wonder

Para ke no digan Israel ke dita salvasion ke tuvieron no es koza milagroza [...] i kon esto vienen a achikar el nes del Sh.Yit. diziendo ke por dita salvasion no lo merese de azer tanto pirsum 'ha-nes (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



333710

neshamá (ebr.) f.

נשמה

soul

Enpesan por adoloriar la neshama yetera (Shevet musar, Const. 1740)

La neshama es mas alta i andjelikada (Shevet musar, Const. 1740)

I komo veia la facha de kualseker ombre savia dezir ke neshama tenia, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I stuvo meldando ayi yom ve-layla sesh anyos, bi-kdusha uv-toara asta ke tuvo zehut ke asuvian a su neshama kada noche a la ysehiva de los sielos, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Les disho: ''savres ke ay en Sefat un haham ashkenazi i kada noche la kita mi neshama i la yeva a su lado (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

el ben-adam ke kere alkansar mas grandeza se va mas presto porke la neshama es doma a la kandela de la lampa ke ensienden noche de shabat (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

i me enkomendo ke te de shalom de su parte, i ke te diga a ti, ke todo lo ke te dize a ti tu senyor haham [...] en el inyan de gilgul de tu neshama, todo es emet, i non te desfiuzies de nada, ke todo se afirmara (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

i en noche de vente i dos, se alikudearon serka de mi muncha djente, esperando de veer la yetsia de la neshama (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

enprezenteme por lo ke ayer no te ize kavod, ke no konosia el ereh de tu neshama (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



333790

netilá (ebr.) f.

נטילת ידים

washing hands

El ke pasa sovre aguas de la netila de la manyana (Menorat 'Hamaor, 1762)

I kavayo en lugar de aguas de netila de la manyana (Menorat 'Hamaor, 1762)

Beve del vino kantidad de 87 gramos, se lava sus manos (netila) i dize Amotsi i se asenta para komer. (El Gid,1967)

es bueno de no estajar entre la netila asta despues ke kome la ojika de apio (El gid, Istanbul 1967)

ansi kuando toma netila ke se lave la mano derecha al presipio (Pele Yoets I, Viena 1870)



333950

nevuá (ebr.) f.

נבואה

prophecy

i le vino el ruah akodesh i la nevua i supo ke sus palavras seran vedrad (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

i dito hazan fue zohe a una partida de nevua ke entre es.huenyos le deskuvrian munchas kozas maraviyozas (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



334010

nidá (ebr.) f.

נידה, אשה בנידתה

menstruation, menstruate

i se yama ke se adjunta kon nida, (Meam Loez Bereshit)

i por este kavzo akonanti a eskrivir los dinim de nida en la parasha de Bereshit, (Meam Loez Bereshit)

siendo el ken se adjunta kon nida es hayav karet, (Meam Loez Bereshit)

Entre dos ombres si es ke paso una mujer entre eyos en prinsipio de su nida mata a uno de eyos (Menorat 'Hamaor, 1762)



334040

niduy (ebr.) m.

נידוי

excommunication

ke si tal aze sepase ke lo ponen en niduy en los sielos. (Meam Loez Bereshit)



334290

niftar (ebr.) m. & adj.

המנוח, נפטר

the deceased, passed away

Los hasidim primeros komo eran niftarim de el olam les ponian sefer Tora sovre su aron (Menorat 'Hamaor, 1762)

siendo dezde ke niftar Yosef a-tsadik se avian baldado Israel de afirmar la mitsva de berit mila ke esto fue uno de los kavzos del galut de Mitsrayim (Meam Loez Shemot I)



334570

ningún/a adj.

אף (אחד)

no[body]

a mi me izo patron de todo, i no devedo de mi ninguna koza. (Meam Loez Bereshit)

ni tienen avizo de ninguna koza, (Meam Loez Bereshit)

kere dizir ke se krio del polvo de la tierra sin ninguna mesklatina. (Meam Loez Bereshit)

ma savresh ke siempre se enbeven dos semanas en Bereshit: una de moed, ke son dias ke no ay ningun negosio, i otra (Meam Loez Bereshit)

i la pasensia es una milzina grande para kuanto modo de yagas i kon matarse no tiene ningun provecho (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

Ainda non ay ninguna reaya, porke Eliau disho ke dos mil anyos son dias del mashiah (Shevet Yeuda, Viena 1859)

I ke non se arravien ninguno de eyos aunke los menospresien (Shevet Yeuda, Viena 1859)

vidas ke non ayga en eya ningun rejisto ni verguensa, vidas de rikeza i onra por servirte (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)



334580

ninguno pr. indef.

אף אחד; אדם חסר ערך

nobody; a worthless person

ke sierto yo no so rauy de ariftar ni dotrinar a ninguno, (Meam Loez Bereshit)

lo ke no tienen ninguno de resto de las nasiones del mundo, (Meam Loez Bereshit)

ke kon esto se tuvo por seguro, siendo ke ninguno de eyos podia tomar la fruta del arvol. (Meam Loez Bereshit)

izieron partido ke ninguno se meskle en la parte del otro, (Meam Loez Bereshit)

estos son 3 kelipot abasharon a enbatakar la sivdad i ninguno puede ir ande esta djente (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

en todo modo de koza ke va azer, lo van dotrinando ke no peke kon ninguno de sus mienbros (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



334610

ninyeta/ninyete f.

אישון עין; דבר מה יקר מאוד ללב

eye pupil; Something very dear to the heart

Bendicho arrelumbran a negrura de ninyeta de ojos. (Tefilat kol Pe,1891)

Arrelumbra a negrura de ninyeta de ojos (Tefilat kol Pe,1891)



334630

ninyo m.

ילד, ילדון

child, little boy

El ninyo no esta en su lugar, i yo, a onde yo vinien? (Meam Loez Bereshit)

ke kere seer una noche antes de el dia ke tienen ke sirkunsir a el ninyo o kriatura, (Lel Shimurim, 1819)

I esto ke se melda en esta noche es por guardarlo a el ninyo de todo mal i es muncho provechozo para la kriatura el poko ke se melda en esta noche. (Lel Shimurim, 1819)

eso esta bien para kien no tiene sezo para alkansarlo por sezo, komo las mujeres i los ninyos i los ignorantes ke no tienen sezo (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)



334710

nishán/nisham (t.) m.

סימן; קישוט; עיטור, מדליה; מטרה, נקודת יעד

sign; decoration;, medal; goal, target point

ke ya konosio el nishan de la nave (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

enbio por un ombre ke savia djugar chirit i era muy maestro en arrojar de la saeta i savia arrojar ael lugar de el nishan (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



334810

niyet (t.) m.

כוונה, כוונה נחרצת

intention, firm intention

Siendo ke su niyet es solamente por azer la veluntad de el Sh.Yit (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

Kuando fue su niet por enganyarlo i no azerle nada (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



334830

nizam (t.) m.

חוק, סדר; צבא סדיר עות'מני, חייל

law, order; Ottoman regular army, soldier

entraron enprimero 30 felahim por un lagum de aguas, ke de esto no tuvo haber el nizam (Imre Bina, Belgrad 1837)

i loke desho de askier nizam fue un emir alay kon 800 almas (Imre Bina, Belgrad 1837)

ke en akea parte eran los nizames bekleando, siendo por ayi es la muraya basha (Imre Bina, Belgrad 1837)



334880

nobet (t.) m.

השגחה, שמירה; משמרת, תור לביצוע חובה

supervision, guarding; a shift, a duty turn

estonses espera el nobet de azerse tsefoni (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



334920

nochada f.

ליל, נשף, מסיבת לילה, ערב תרבות/שירה וכו'

night, ball, night party, cultural/singing evening, etc.

ke aun ke non tenian el poder enpenyaron koza de kaza para azer la nochada (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



335000

noche f.

לילה, ליל

night

la primera noche de la hupa se moria el novio. (Meam Loez Bereshit)

I las noches del envierno ya se alevanta demadrugada, (Meam Loez Bereshit)

i en noche de vente i dos, se alikudearon serka de mi muncha djente, esperando de veer la yetsia de la neshama (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



335220

nombradía f.

שם, כינוי, מוניטין, פרסום

name, nickname, reputation, publicity

i se yama la fama de dita gerra kuando venseran a nombradia de Adoni Tsedek rey de Yerushalayim i por esto les mando a dezir: suve a mi me ayudame (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



335230

nombrado adj.

מכונה, נקרא, קרוי; נודע, ידוע, מפורסם

called; known, famous

Agora te digo ke vayas a los sielos i digas de mi nombrado esta teana. (Meam Loez Bereshit)

ke ansi mos ovliga la Ley de dizir la koza de nombrado de ken la disho, (Meam Loez Bereshit)

En estos tiempos empeso Arambam a eskrivir su grande livro nombrado ''Yad-Ahazaka'' (El Gid,1967)

Arambam eskrivio en Arabo tanbien su livro de filosofia nombrado ''More-Nevuhim'', (El Gid,1967)

dile de mi nombrado ke mire i ke eskuadronie en gan eden entero (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

los emoraim dizian siempre las palavras de nombrado del ke las disho (El gid, Istanbul 1967)

i tambien le dizes a el de mi nombrado ke el es mashiah ben Yosef i suvira a Yerushalayim i morara ayi dos anyos (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

arazga la malisia de la setensia de muestro djuzgo i ke sean nombrados delantre de ti muestras zahiot (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)



335330

nombre m.

שם, שם פרטי

name

I komo tuvistes animo de djurar el Nombre del Shem, o por la Ley Santa? (Meam Loez Bereshit)

La tersera es trokar el nombre (Menorat 'Hamaor, 1762)

I korria de los arvoles goma de buena golor, i su nombre 'eshoktin', (Ben Gorion, 1743)

Se esforso a dezonorarlo el nombre de Arambam. (El Gid,1967)

Disheron a el: el nombre de tu senyor padre si mos dezias, bezavamos el polvo de tus pies. (Leket 'ha Zo'har, 1855)

I lo yami su nombre Lel shimurim por en kuanto ke es noche de shemira de la kriatura. (Lel Shimurim, 1819)

enpero otra vez kreian komo avia Dio en los sielos i es uno i su nombre uno (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

i pasando dias munchos se olvido el nombre de el Sh.Yit.de boka de todo el mundo i no konosian por Dio otro ke akea figura de palo i piedra tanto los ombres komo las mujeres i los chikos ke vieron de su chikez (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

I topamos en las ketivot [eskrituras] del rav 'ha-Ar''i z''l ke dito Yosef por el pekado ke se sirvio de santos nombres, vino en gilgul de perro i vino yorando i arrogando a el rav 'ha-Ar''i z''l ke le iziera tikun para su pekado ke se sirvio de santos nombres(Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

i le troko el nombre para baldarle la muerte i le echaron nombre muevo (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

i paro mientes el rav en eyos, i vido en sus manos un tefter ke avia eskrito ayi munchos nombres de talmide hahamim (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

alavado i enshalshado el nombre del Santo Bindicho El, ke eskojo en su puevlo Israel mas ke setenta umot i les dio Ley santa en monte de Sinay (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

ke todos los mundos lo alavan a El i los malahim, i el sol, la luna, i las estreyas, todos alavan i aformuziguan a su nombre el grande (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

Sea alavado i enshalshado el nombre del santo bindicho el ke eskujo en su puevlo Israel mas ke setenta umot (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



335470

nominar v.

מינה; הציע כמועמד

to nominate

Ribi Moshe ben Maymon fue nominado Mediko del Sultan Salahattin en el Cairo, (El Gid,1967)

Los moradores del Cairo nominaron a Arambam kapo Rabino sovre eyos. (El Gid,1967)



335500

non adv.

לא

no

non se mira el hizmet, se mira ken la izo (Imre Bina, Belgrad 1837)



335795

nosrí (ebr.) m.

נוצרי

Christian

para mostrar ke es sano nosri i kree en la emuna mueva, penso por deperdermos i arrebashar a la Ley verdadera, i bushko del apifior ke enkomende i vengan delantre de el los hahamim grandes de los djidios, ke kere prevar de muestro Talmud ke el mashiah ya vino (Shevet Yeuda, Viena 1859)



335810

nota f.

הערה, רשימה, ציון; חשבון (במסעדה וכו')

note

i dito sar demando akea ora ke le metan a Israel en defter de la nota del haradj i la pecha ke pagen kada uno al rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



335890

notar v.

רשם, העיר, באר, ציין; נתן ציון; הבחין ב-

to notate

Todo lo eskrivio en ebreo kon un linguaje klaro i kurto, sin ninguna diskusion i sin notar los lugares onde el los puizo. (El Gid,1967)

I mos disho ke non ay ningun miedo, otro ke ansi es la regla de los reyes de eskrivir todo lo ke les pasa en sus dias i lo notan en livros todo klaramente (Shevet Yeuda, Viena 1859)



336180

novio/via n.

חתן/כלה; ארוס/ארוסה

bride/groom; fianc?

la primera noche de la hupa se moria el novio. (Meam Loez Bereshit)

estando el novio kon la novia en el talamo, se le aparesio Eliya'hu 'ha-navi (Meam Loez Bereshit)

kuando se la trusho el Sh.-Yit. a la novia de Adam, los bendisho la beraha de los novios, (Meam Loez Bereshit)

i la meta a su novia ke beva vino i burle kon eyos (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

i la meta a su novia ke beva vino i burle kon eyos (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



336370

nuestro prop. pers.

שלנו

our

ni de lo ke pasaron nuestros padres; (Meam Loez Bereshit)



336670

nunka adv.

אף פעם, בשום אופן, לעולם לא

never, no way

se aparavan deznudas delantre de Yosef, i nunka envelunto alevantar su ojo de la tierra. (Meam Loez Bereshit)

lo ke nunka tal se oyo en tiempo de tus aguelos los reyes pasados (Meam Loez Bereshit)

por esto nunka alevantan la kavesa i no paran mientes en el sielo i no avlan, (Meam Loez Bereshit)



337005

nylon (Ing.) m.

ניילון

nylon

No se penyan los kaveos en shabat, ma kon furcha de pelos o de naylon spesialmente de shabat ya se puede enderechar los kaveos (El gid, Istanbul 1967)



337175

obispo m.

בישוף

bishop

I avian ayi 70 siyas para los senyores grandes, los yamados kardenales ve-obispos, ve-arsobispos, todos vestidos bigde zahav (Shevet Yeuda, Viena 1859)



337230

objekto m.

עצם, גוף, חפץ, אובייקט

object

Defensa de transportar objetos (tashimak) en shabat (El gid, Istanbul 1967)



337445

ochak (t.) f.

כבשן, תנור

furnace, oven

aviertas ochakes de fuego ke va saliendo el fuego i kemando alos reshaim (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



337780

odundjú (t.) m.

חוטב עצים, מוכר עצי הסקה

lumberjack, firewood seller

se izo odundji ke kortava lenya i la vendia (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



337810

ofán (ebr.) m.

אופן, גלגל; אופֶן, הזדמנות

wheel; manner, way; opportunity

arrodeando por las kayes, asuve eskaleras i abasha eskaleras be-ofan ke kuando torna a kaza ya esta muerto kansado (Pele Yoets I, Viena 1870)



338050

ofisio m.

מקצוע, עיסוק, מלאכה; משרד

profession, occupation, craft; office

estonses fue konosido el ofisio de kada uno de eyos. (Leket 'ha Zo'har, 1855)



338245

ogarero cf. fogarero

ke viva al orno i al ogarero i tomava punyados de seniza i komia (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



338470

oído m.

אוזן; חוש שמיעה, אבר שמיעה

ear; sense of hearing, organ of hearing

se estremese el puerpo de tal sentir, guay de ojos ke tal vieron, guay de oyidos ke tal oyeron (Imre Bina, Belgrad 1837)



338550

oír v.

שמע, הקשיב, האזין; ציית

to hear, to listen; to obey

i ansi oyimos i supimos en esta milhama ke uvo en anyo de 5614 [1854] ke adonenu 'ha-meleh 'he-hasid sultan Abdul Medjit kon mas melahim [...] odrenaron gerra kon el rey de la Rusia (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

Komo oyeron los talmidim a las palavras del haham se alevantaron kon zerizut [esveltez] grande para vestirse vestidos limpios i azer tevila i trokaron sus panyos (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)



338590

oja f.

עלה, טרף; דף

leaf; page

Es defendido de asembrar en shabat, mezmo de arrankar un daliziko o ojikas del arvole para ke tenga fuersa el arvole de kreser (El gid, Istanbul 1967)



338820

ojo m.

עין

eye

I siendo el kito mala fama a sus ermanos diziendo ke alsavan sus ojos a ver ijas de la djente (Meam Loez Bereshit)

i dezia saeta en el ojo del satan. (Meam Loez Bereshit)

I aun ke la parasha de Bereshit paresera muy grande i espantara el ojo, (Meam Loez Bereshit)

ke el ikar fue para avrir los ojos del mundo ke sepan las mitsvot ke komando la Ley de azerlas (Meam Loez Bereshit)

El siego se diskulpo ke no tiene ojos para ver, (Meam Loez Bereshit)

sera vistoza de apararse por la ventana i tener el ojo vazio de no kontentarse kon poko; (Meam Loez Bereshit)

Arrelumbra a negrura de ninyeta de ojos (Tefilat kol Pe,1891)

I fue dicho boz de tus profetas alsaran boz, a una kantaran, ke ojo kon ojo veran a tornar A' a Tsion. (Tefilat kol Pe, 1891)

En esto se les enkuvrio del ojo i no lo vieron. (Leket 'ha Zo'har, 1855)

i kavza ke le sale la boda por los ojos (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

Siendo las avlas de 'Haman fueron serradas [...] i no estabilio ke puevlo es i por esto le paresio liviana la koza en ojos de el rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

dito ribi Yohanan era muy viejo i sus pestanyas eran muy grandes ke le tapavan los ojos i sus talmidim tenian pinzetasde plata ke kuando keria ver alguna presona le alevantavan las pestanyas kon eyas (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

su vista de leon i sus ojos relanpagos [i lo mizmo] su puerpo (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

i vimos kon muestros ojos komo las paredes se ivan akostando de un lugar al otro (Imre Bina, Belgrad 1837)



339540

oka/oká f.

אוקיה (מידת משקל - 400 דראמה)

ounce

Me pasavan dos okas de karne entre sufrita kocha i asada la manyana i otro tanto la tadre (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)



339600

okazión f.

הזדמנות; ארוע מיוחד (נשף, מסיבה) שיש להתהדר לקראתו; ''מציאה'' מיד שניה

occasion; a special event to show off for; "Bargain" second hand

ma por no abuzar de vuestra pasensia nos kontentamos de desharlo para otra okazion (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



339760

okupar v.

כבש, תפס; מילא (תפקיד); העסיק

to occupy

primera desizion ke tomaron los governos aliados en los lugares ke okuparon fue de ensenyar relijion a la nueva jenerasion (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



339840

olam (ebr.) m.

עולם

????

siempre el kavdal de la tsedaka esta firme para olam ha-ba (Meam Loez Bereshit)

I reveyadores de umot a-olam en su kuerpo kere dizir ke son zanaim (Menorat 'Hamaor, 1762)

Los hasidim primeros komo eran niftarim de el olam les ponian sefer Tora sovre su aron (Menorat 'Hamaor, 1762)

Los tsadikim gemurim se reskriven i se siyan luego le-haye olam aba (Menorat 'Hamaor, 1762)

Mitsva de tsedaka lo manpara tanbien a el ombre en este olam ke le balda todo modo de gezera mala (Menorat 'Hamaor, 1762)

Por ke yo no vine a este olam sino para enbezar avos Ley, i para deskuvrirvos sekretos grandes''. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Djustamente komo eran los grandes personajes antiguos, tales ke los avot a-olam, Moshe rabenu, etc. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

ke le konte el zaken kozas pasadas ke akontesio enel olam para ke se asavente (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

arrodeo el olam entero de mizrah para darom asta ke vino al iklim de Kush ke es la otra punta de 'Hodu (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

un djidio era moser i lo amenazo a su haver ke lo keria entregar a umot 'ha-olam (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

sovre estas tres kozas se sostiene i esta parado este olam (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

i esto es lo ke dizen el olam por una djente ke no se saven rijir kon sehel i daat ke uzan el mundo por dezir sovre estos por dezonrarlos diziendo: djente makedanos son (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

si sera ansi, me aparejare por estar konplido en todos los maasim para ke, has ve-shalom, no me tope en manko de nada en olam 'ha-ba (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

kale ke mos akavedemos a no entrar en su red i no darle pie de entrada, i kon esto biviremos sanos en este mundo i bien para olam aba (Pele Yoets I, Viena 1870)

i kuantos savios grandes de umot 'ha-olam alavavan i aformoziguavan al Sh.Yit. ke krio tal djente kunplida de daat (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

no sea ke se keme en sus brazas de eyos i sera deztirado de vidas de olam aba (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



339970

olgansa/olgansia f.

נופש, מנוחה, עֹנֶג

rest, pleasure

kien ke non le es bueno en su sivdad, ke se vaya a sivdad otra por topar olgansa por su alma (Pele Yoets I, Viena 1870)



340000

olgar v.

נח, נפש, מצא מנוח; התענג

to relax, to find rest; to enjoy

En el olgare komo es enkomendado por servirte (Tefilat kol Pe,1891)



340290

olvidar/olvidarse v./v. refl.

שכח, נשה

to forget

para sostener la Ley ke no se la olviden la djente; (Meam Loez Bereshit)

i olvidandose la Ley de la djente i los rijos del djudezmo; (Meam Loez Bereshit)

de ke yeva a kamino de olvidarse la Ley de Yisrael, has ve-shalom. (Meam Loez Bereshit)

I no se olvidava nada de todo lo ke resivia. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Enpero en pizando el rav 'ha-Ari en tierra de Sefat, se olvido todo lo ke savia i toda su sensia se le bolo. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Si se olvido de dizir ''Lishev Basuka'' en el Amotsi i se akodro en medio la komida dize ayi la Beraha i Mezmo despues de eskapar de komer, si se akodro dize la beraha de 'Lishev Basuka'. (El Gid,1967)

i pasando dias munchos se olvido el nombre de el Sh.Yit.de boka de todo el mundo i no konosian por Dio otro ke akea figura de palo i piedra tanto los ombres komo las mujeres i los chikos ke vieron de su chikez (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

ke la ora ke me la ulvido es una metsia por mi. (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)



340360

ombligo m.

טבור

navel

Ke de eyos te reviene tu kumplimiento, i tu mantenimiento moral (komo el ombligo, ke rekoje el mantenimiento del kuerpo) (M''L Kantar de los Kantares,1899)



340410

ombre m.

בן אדם, אדם, אנוש, איש, גבר

male, human being, person, man

para ke se puvlike su fama por el mundo ke es ombre valiente. (Meam Loez Bereshit)

entro en una sivdad de mujeres ke no avia ombre ayi. (Meam Loez Bereshit)

I siendo ditas kozas son muncha fealdad para el ombre, kuanta mas para la mujer, (Meam Loez Bereshit)

es siendo ke el fin del ombre es de morir i enterrarse en la tierra, (Meam Loez Bereshit)

I tambien para ke le sierva de avizo ke es menester el ombre azerse del bovo (Meam Loez Bereshit)

Se aleshe muncho el ombre de la borraches (Shevet musar, Const. 1740)

i al el Sh.Yit. no avia ombre ke lo konosiera por Dio otro ke kuatro sinko ombres ke so Hanoh Metushelah i Noah Shem i Ever (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

la sensia naturalmente esta en el korason de el ombre asi komo esta la agua en el korason de la tierra (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

Savresh ke el tanye del keman i la muzika es koza ke se espasia el korason del ombre i le plaze muncho (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

ke se mayorge el ombre para servir a su kreador i ke no se averguense de los ke kitan burla (Pele Yoets I, Viena 1870)

i ansi kada mienbro i mienbro esklama sovre el ombre diziendo az kon mi una mitsva ke bivas por su zehut i alarges dias (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



340570

ombredad m.

גבריות

manhood

ke no aspero a la ombredad ke le va azer Avraam Avinu (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

ke afilu le ara una ombredad de algun plazer (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

kon dizir ke le va azer onbredad de kaminarle a su kriatura (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



340600

ombro m.

כתף

shoulder

el amal ke tiene la buena fuersa, asigun entra en la kaza del mitsri de vista se karga un sepet al onbro, la flor i la buena ropa (Imre Bina, Belgrad 1837)

i Hizkiya siendo rey yevava a sus ijos a meldar sovre su onbro (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



340800

onde adv.

איפה, היכן; אצל, במקום ש-

where; at

arazgo a sus panyos i se torno onde sus ermanos, (Meam Loez Bereshit)



341020

ondo adj.

עמוק

deep

asta ke se adolensio i kayo doliente en un ondo de kama. (Meam Loez Bereshit)

aun ke son de 'hagada, para el son muy karos i ondos, (Meam Loez Bereshit)

Enkomendo ke kavaran pozos muy ondos (Shevet musar, Const. 1740)

I entraron en una vega muy onda, i kaminaron en eya sinko dias. (Ben Gorion, 1743)

ke savresh ke los dinim son muy ondos i a las vezes akontese algun din ke parese ke es uno kon el ke esta eskrito enel livro (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

i por muy savios i entendidos ke sean i tengan buena 'hahana, kon todo esto, no es razon de peskuzar en kozas ke son muy ondas (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

ke no vaya el onbre pedrido detras de algunas mahshavot ondas ke el daat del onbre no las puede alkansar, ke se ara danyo del mundo para su alma (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



341130

onestedad/onestidad f.

יושר, הגינות

honestness

Sovre todo, en kozas de onestedad, ke esto todo lo konservamos (guardamos) solamente por ti, mi kerido, por ovedeser tus komandos. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



341140

onesto adj.

ישר, הגון

honest

salvo lo ke kiere el Sh.Yit. es ke agash djustisia i azed mersedes kon la komunidad i ke andesh onesto kon el (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

I la uzansa de Bavel es ke las mujeres estan muy tapadas i no se amostran komo las togarmot i siendo Vashti 'ha-malka era de Bavel uzava a ser muy onesta i muy tapujeada (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



341220

onor f.

כבוד

honor

ke su kavod es de ir kon djente de onor; (Meam Loez Bereshit)

Israel fue entitulado kon el titolo de ''Am 'ha-sefer''- el puevlo del livro, el puevlo dela literatura, ansi un titolo de onor, un titolo de gloria ke devemos konservarlo siempre (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



341380

onorado adj.

מכובד

honorable

los resivio el rey kon buena gana i bien onrados de estimarlos muncho. (Meam Loez Bereshit)

i es grande i onrado de vista i viejo de dias, (Leket 'ha Zo'har, 1855)

I avia en el palasio de Belshatsar un sinklavo de los viejos [...] ke era muy savio i onrado i penso en su korason diziendo ke seguro todo lo ke avla Daniel es muy sierto (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



341420

onoravle adj.

מכובד, נכבד, נשוא פנים

honorable

reverendos rabinos i muy onoravle asistensia, antes de kloturar nuestra fiesta, me es un grande plazer de tomar la palavra en esta santa tribuna (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



341470

onra f.

כבוד, הוקרה; יוקרה

respect, recognition; prestige

porke es menospresiar en la onra del patron de la kaza, (Meam Loez Bereshit)

de la siya de la Onra, (Meam Loez Bereshit)

Ke tu el Rey de la onra ke a ti konviene ke a ti ermozo (Tefilat kol Pe,1891)

I meresemos por resivir shabatot kon muncha alegria i kon rikeza i onra i kon apokamiento de delitos (Tefilat kol Pe, 1891)

vidas ke non ayga en eya ningun rejisto ni verguensa, vidas de rikeza i onra por servirte (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)



341490

onrado cf. onorado

I seamos onrados en tus katares i en ojos de todos muestros veentes (Tefilat kol Pe,1891)



341500

onrar v.

כיבד, הוקיר

to honor

Ansi todos los puevlos del mundo te respektavan i te onravan, ke por tu mezo van a konoser todo el mundo la verdadera kreensa de el uniko Dio. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

aun ke es el ijo devdor de onrar asu padre i asu madre i no merese tener ningun pago por eyo (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

ke es una mitsva ke el sehel lo ovliga de onrar al padre i ala madre por munchas sibot (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



341830

opremir v.

לחץ, העיק; דיכא, רדף, הציק ל-

to oppress

huerte es de oprimir al yetser ara, ama es echo de un punto i lo eskapa de la muerte vedradera (Pele Yoets I, Viena 1870)



342000

ora (1) f.

שעון

watch

I en la ora del djuzgo, ke es en yom 'ha-din 'ha-gadol ve-'ha-nora, le preguntan a la presona: (Meam Loez Bereshit)

ke en la ora primera del dia se akojo el polvo de la tierra; (Meam Loez Bereshit)

por esto afilu en akeya propia ora no enpeso a venir kon furia, (Meam Loez Bereshit)

en akea ora se paro Gavriel kontradiziendo en esto (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



342140

ora (2) f.

שעה

hour

La ora ke se fue el novio a su kamareta, le korio detras dito prove (Meam Loez Bereshit)

Asta sesh oras kresian i de sesh oras endelantre se enkashavan en la tierra, (Ben Gorion, 1743)

Disho rabi Aba: enpesemos en palavras de Ley, ke la ora i el tiempo es agora por ser metaken los kaminos. (Leket 'ha Zo'har, 1855)

I esto es loke profetiza Yeshaaya: Yo, H', en su ora la apresurare, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

ke la ora ke me la ulvido es una metsia por mi. (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

i disho loores al Dio por estas oras ke me desho bivir a vervos a todos vozotros (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

a ora ke los kitan a enforkar los kito (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

afilu ke sea negosiante o banker grande es hiyuv de asitiguar una ora al dia i una la noche (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

en akeya ora disho: Eliyau, le keremos mos verna en esta ora, i apunto le aparesio delantre de el i le dio shalom (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

avia una mujer ke kontava ke en la ora ke estava darshando veia un pilar de fuego sovre mi kavesa, i Eliau ha-navi de parte de mi derecha, i kuando bitereava de darshar se espartian de mi (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

anoche sali por vertir aguas i vide el sol en medio dia, i alevante los ojos i vide a ti bolando por el aver i espandido sovre el bet amikdash komo ora una (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

I en akea ora dishimos en muestro korason: makare sea muestra trazeria komo la primeria (Shevet Yeuda, Viena 1859)

ke sea la ora la esta ora de veluntad delantre de ti i ke sea suvien delantre de ti la meldadura de las tredje midot de piadades (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)

toparon muchachikos kon el bokado de pan en la boka, siendo akea ora avian eskolado de meldar i tomaron a komer (Imre Bina, Belgrad 1837)

kada dia i dia de la ora ke esklarese el sol asta la ora ke se pone va esklamando (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



342530

orador m.

נואם

orator

el era un grande orator (hatip) (El gid, Istanbul 1967)



342570

oral adj.

שבעל פה, אורלי

oral

El buto de publikar este uvraje fue, para ke sea la ley oral entera konosida de todos. (El Gid,1967)



342650

orasión f.

תפילה

prayer

Puertas de apaziguamiento, puertas de ley, puertas de orasion, puertas de teshuva, (Tefilat kol Pe,1891)

Konke viendo todas estas demostrasiones i saviendo todas estas verdaderias, por sierto ke kada uno katara muy bien en la orasion ke dize kada dia (Lel Shimurim, 1819)



342690

orden f.

צו, פקודה, הוראה

order

a tanto ke afilu el avel, ke no tiene odren de meldar ninguna lision (Meam Loez Bereshit)

i los savios ke entre eyos les davan odren i les dizian de este modo aze i de este modo no agash i kon esto tenesh azlaha en lo ke metesh mano I se muchiguan guestras aziendas (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

mijor era ke les diera odren de basear las kazas de los mitsriyim a la klara (Imre Bina, Belgrad 1837)



342700

orden m.

סדר

order

ninguno tiene odren de topar kon el (Meam Loez Bereshit)

Enpero esto son no mas los moldes por demostrar kualmente ke kon esto se viene a lo savido, asegun fue dicho en el primer orden de el talmud tora, tikun shabat, i en los Pirke avot en ladino. (Lel Shimurim, 1819)



342770

ordenar v.

ציווה, הורה, פקד, גזר על; סידר; הזמין (סחורה); חיבר (שיר)

to order; to compose (a song)

ke todas akeas 'hahanot ke kontimos ke izieron ditos senyores i las mezas ke odrenaron (Meam Loez Bereshit)

odreno David 'ha-meleh i ovligo a todos los djudios ke digan sien berahot kada dia, (Meam Loez Bereshit)

Kijo odrenar batalia kon eyas. (Meam Loez Bereshit)

Es defendido de ordenar en Sukot pransos afuera la Suka, ma frutos i beveraje i kozas sin pan ya puede komer afuera la Suka. (El Gid,1967)

i ansi oyimos i supimos en esta milhama ke uvo en anyo de 5614 [1854] ke adonenu 'ha-meleh 'he-hasid sultan Abdul Medjit kon mas melahim [...] odrenaron gerra kon el rey de la Rusia (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

era pertenesiente a eyos por enfortesersen por odrenar gerra por pelear kon Israel por vengarsen de eyos por la matansa grande ke izieron en la djente de Yeriho (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

Es defendido de ordenar en viernes despues de midi pransos i komer (El gid, Istanbul 1967)

odreno kon hohma muy grande a derokar las teanot de los pilosofim grandes kon razones siertas i verdaderas (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

i makare entendieran el ladino de sus avlas i makare se rijiran rijo ke se rijian los ke odrinaron los livros (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



342815

ordenavle adj.

סדיר

regular

fueron abashando aguas de los sielos repozadamente, komo la luvia ordenavle; (Meam Loez Bereshit)



342890

oreja f.

אוזן

ear

deve de avrir tanto de oreja i meldar bien todo lo ke avizaremos en este livro, (Meam Loez Bereshit)

el komerchero esta en geinam i su oreja tiene debasho del portal de la puerta ke toda la pezgadia la tiene kargada en su oreja (Meam Loez Shemot I)



342990

orejal m.

עגיל

earring

toma estos orejales de Mosko por kidushin (Avodat 'hashem.1893)



343380

orijinal adj.

מקורי

original

el teksto es orejinal i en la lingua de la Mishna i su stil (El gid, Istanbul 1967)



343420

orika f.

שעון קטן; זמן קצר

small clock; short time

a las oras le parese ke tiene danyo de estar meldando una orika porke se piedre de su trato (Meam Loez Bereshit)



343460

oriya f.

חוף, גדה; שפה, קצה, שוליים

beach, shore; rim, edge, margin

Le kontaron los marineros de la mar ke ay un lugar en la oriya de la mar grande ke ayega asta el midbar .. desolado (Shevet musar, Const. 1740)



343560

orlá (ebr.) f.

עורלה (של מי שלא נימול); עורלה (עץ פרי עד שנתו השלישית)

foreskin (of those who are not circumcised);fruit tree up to its third year

I envelunto, el Sh.-Yit. de kriyar al ombre kon esta makula de la orla, (Meam Loez Bereshit)

i Avraam Avinu podia pasar su orla a un meshumad ke ya lo meresia azerle este hatir (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



343600

ormá (ebr.) f.

עורמה

cunning

i para ke era 'hehreah de azer orma i tahbula? (Imre Bina, Belgrad 1837)



343850

orno m.

תנור, כבשן, כור

oven, furnace, reactor

i ke Nimrod lo echo a Avra'ham Avinu dientro del orno de Ur Kasdim, i eskapo, (Meam Loez Bereshit)

Si kome las demanyanas en la Suka koza de orno manko de 54 dramas de koza, non va dizir la Beraha de ''Lishev basuka'', (El Gid,1967)

tomava surme del orno i se pasava por las karas (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

presto va trae la pala ke ya se va kemar tu pan en el orno (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

i topo dita vizina mala el orno yeno de pan i la paila yena de masa (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

i su mujer en kada dia de viernes echava lumbre en su orno por ke saliera umo de su kaza para ke les pareska a sus vizinas ke eya tambien esta koziendo pan [...] por no arrejistarse de su aniyut (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

Todo modo de koza ke se da al orno amasado kon agua i arina de 5 djeneros de produktos (mahsul) ke salen de la tierra ke son: trigo, sevada chavdar, yulaf, trigo preto (El gid, Istanbul 1967)

despues burakan las masaikas no sea ke se aunflen en el orno (El gid, Istanbul 1967)



343880

oro m.

זהב, פז

gold

los vistio a todos buenas vestimientas i puzo ogador de oro en sus gargantas. (Meam Loez Bereshit)

Le trusheron un pan de oro en meza de oro. (Meam Loez Bereshit)

I tuvo kargo de kriarlo de una tierra ke no avia en eya ninguna mesklatina de polvo de oro, (Meam Loez Bereshit)

I el taam es ke si fuera amasado kon polvo de oro (Meam Loez Bereshit)

I ay ken dize ke las kamas eran lavradas kon plata ke esto es rikeza grande a azer el kampo de oro i la lavradura de plata (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I en la punta de la almenara avia un kantaro de oro yeno de azeite (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I tenia 6 eskalones de oro i kada eskalon lavrado kon djoyas presiadas (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

en tirando los idolos ke tenesh guadrados i no eskatimash i no kovdisiash en la plata i oro de eyos (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

i enriva de el djuske komo dos vidros de kristal en kolor de oro i de plata, i sovre estos vidros suve el agua i abasha (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

el parohet de la vanda de afuera tenia de la vanda de darom la una punta alevantada i tenia su kopchite de oro para ke se detuviera el parohet (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



344020

orozamente (fr.) adv.

למרבה המזל

fortunately

orozamente ke nuestra ovra kon grandes esforsos izo todo lo posivle por el adelantamiento de nuestra lingua (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



344760

otorizasión

רשות, הרשאה, רשיון, היתר

authorization

en akel momento, el penso salvar a lo manko el livro, la relijion. El topo el remedio de salir de Yerushlayim i de aderesarse direktamente al emperador demandandole la otorizasion de avrir una eskola en Yavne, un kazaliko serka de Yerushalayim (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



344780

otro adj.

אחר, שונה, נבדל

other

uzansa del mundo es de matarse uno al otro por 3 kavzos: (Meam Loez Bereshit)

ke sepa por sierto ke sera maldicho en este mundo i enel otro, (Meam Loez Bereshit)

de un kavo de mundo al otro; (Meam Loez Bereshit)

kontando lo ke avlo fulano en su kaza por otro; (Meam Loez Bereshit)

i tiene ovligo de perkurar a kovrar amigos para ke lo remedien en el otro mundo; (Meam Loez Bereshit)

pezan unos kuanto los otros (Menorat 'Hamaor, 1762)

I no avlava kon su mujer otro ke en lashon a-kodesh (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Disheron por Moshe Ben Maymon: De Moshe Rabenu asta Moshe ijo de Maymon, no uvo otro komo Moshe. (El Gid,1967)

Agora por non alargar no digo otro ke solamente el talmud tora kontrapeza a todo (Lel Shimurim, 1819)

izo poka kuenta de su mandado i se asofrio sovre palavras de otros en koza ke podia el saverlo bien (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

Le demandimos si tenia alguna ferida en su kara i disho ke en su kara non tenia otro ke en la nariz una kuchiyada (Yosef Mitrani responsa II, 1645)

I le demandimos si tenia la kara inchida, disho ke non otro ke tenia la kara ennegresida (Yosef Mitrani responsa II, 1645)

Kere dezir parando mientes la persona [...] bushka azer todos sus komandos[...] no por ningun miedo ni espanto, otro ke por su amor ke lo tiene kavakado en su korason (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

I Belshatsar tenia una ija ke se yamava Vashti i estava durmiendo i de la reboltina se desperto i vido ke estavan matando i preando unos a otros i no savia ke koza es (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

A lo manko kale ke kede la koza dekolgada ni komo uno ni komo otro (Shevet Yeuda, Viena 1859)

I enpues le rogaron al apifior a ke se desvajiara de el vikuah i los soltara, siendo los djidios non se uzaron a dar sovre kada koza prevas, otro ke en todo se valen kon la kabala ke tienen (Shevet Yeuda, Viena 1859)

I mos disho ke non ay ningun miedo, otro ke ansi es la regla de los reyes de eskrivir todo lo ke les pasa en sus dias i lo notan en livros todo klaramente (Shevet Yeuda, Viena 1859)

i estas mitsvot no se alkansan tanto kon daat komo las otras (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



344980

ovedeser v.

ציית, נשמע

to obey

Ke vean todo el mundo lo bueno ke meresites por ovedeser mis komandos. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Pero El prometio tambien ke si nozotros nos repentimos de nuestros negros kaminos i bushkamos ovedeser sus komandos, aunke ainda no arrivo el tiempo ke fikso por nuestra regmision, El nos rigme antes de su tiempo; (M''L Kantar de los Kantares,1899)



345010

oveja f.

כבשה

sheep

i djusto oy estando kon mozotros kon las ovejas se azpaneo de dizir este lakirdi una vez i dos i tres (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

Dime onde es lo ke apasentas tus ovejas[...] i onde es lo ke las azes echar oras de medio dia i yo ire ayi por toparte (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



345040

ovligado adj.

אנוס, מאולץ, כפוי, חייב, מחוייב, מוכרח; אסיר תודה

obliged

Ke alora fueron ovligados la famiya de Maymon de partir a Erets-Israel en el mez de Iyar del anyo 4925. (El Gid,1967)

Esto es en el restante de los dias, ma las dos primeras noches, es ovligado de komer en la Suka, alo manko un kazayit (un pedaso de pan ke lo ovliga a dizir Birkat Amazon) de pan. (El Gid,1967)

si se topo un livro en mano dr goy son ovligados de merkarlo por su valuta o un poko mas para ke no venga a menospresiarlo (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

estontes son ovligados Israel de aparejar i apropiar sesh sivdades ke se yamaron are miklat ke su ladino es sivdades de kojidura (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

nos embezamos kualo nos es defendido, i kualo nos es permitido; lo enkonado i lo puro (temiz); en kualo semos ovligados, i en kualo semos examptados (muaf); lo ke es kasher i lo ke es taref. (El gid, Istanbul 1967)



345050

ovligar v.

הכריח, אילץ, חייב; עשה טובה

to oblige

ke ansi mos ovliga la Ley de dizir la koza de nombrado de ken la disho, (Meam Loez Bereshit)

Primero es ke ternesh avizo de las mitsvot ke mos ovligo el Sh.-Yit. de afirmarlas, (Meam Loez Bereshit)

ke es una mitsva ke el sehel lo ovliga de onrar al padre i ala madre por munchas sibot (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

mos anbeza el pasuk ke no es razon de afirmar la mitsva porke el sehel lo ovliga sino diga el ombre: afirmo la mitsva por loke la enkomendo el Sh.Yit. (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

los mas negros ke pueden aver en los pilosofim se aleshavan de lo negro porke el sehel lo ovliga (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



345060

ovligarse v. refl.

התחייב, לקח עליו התחייבות

to be obliged

Ya vos ovligastesh kon shevua de kumplir mi demanda (Meam Loez Bereshit)

en akel dia tajo berit kon eyos, ke tajar berit es komo shevua hamura ke los akondjuro ke resivieron de guadrar todo el djudezmo segun se ovligaron eyos i sus ijos (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



345070

ovligasión f.

התחייבות, חיוב; הכרת תודה

obligement

tiene ovligasion de meldar este deklaro para ke entienda la parasha. (Meam Loez Bereshit)

reusho a enkulkar a sus ijos i a toda la djente de su jenerasion la ovligasion de estudiar la santa ley i de afirmar las mitsvot (El gid, Istanbul 1967)



345090

ovligo m.

התחייבות

obligation

Agora mos aviza la Ley el ovligo ke tiene el ombre de afirmar la mitsva de 'periya u-rviya (Meam Loez Bereshit)

i aun ke tiene munchos ijos, si no tiene ija no afirmo su ovligo. (Meam Loez Bereshit)

ke no son kozas de hasidut, si no son ovligos ke deve la presona de azerlos. (Meam Loez Bereshit)

Ma agora ke esta eskrita toda la parasha en ladino, podran meldarla i afirmar su ovligo, (Meam Loez Bereshit)

ke es ovligo de meldarla i entenderla? (Meam Loez Bereshit)

porke no entiende leshon 'ha-kodesh, i ansi no save los dinim ke tiene ovligo de azerlos, (Meam Loez Bereshit)

i tiene ovligo de perkurar a kovrar amigos para ke lo remedien en el otro mundo; (Meam Loez Bereshit)

I tambien tiene ovligo la presona de dezenganyar a la djente, (Meam Loez Bereshit)

konke esto son prevas por el ovligo de kada padre. (Lel Shimurim, 1819)

Ke no se kontente en el grado ke esta, ke no le pareska ke ya eskapo su dover, i kale ke siempre i de kontino este tornando, ke le pareska ke ainda no izo su ovligo i ainda tiene menester de enderechar sus kaminos. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

enkorajaremos nuestros ijos en sus estudios ebraikos i kada padre i madre tenemos el ovligo de interesarmos de mas serka konsernando esta kesion importante (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

este min'hag es letras de geinam ke esto vino por tevekelik de no meter tino a azer muestro ovligo (Pele Yoets I, Viena 1870)

ay de eyas ke su ovligo es en la boka komo meldar kriat shema i tefila i travajar en la Ley i tanyer shofar enel yovel i asemejante de estas mitsvot (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

ay de eyas ke su ovligo es enel rekodramiento del ombre komo akodrarmos i tener en tino loke mos izo Amalek el malo (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



345100

ovra f.

יצירה, עבודה, מעשה, מפעל; ארגון, אגודה; קופה

creation, work, act, enterprise; organization, association; cash register

El guezmo de sus buenas ovras ara retornar los korasones de todo el mundo. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

I sovre esto, si ainda no arrivo el tiempo fiksado de nuestra regmision, i es menester ke mereskamos por nuestras buenas ovras ser regmidos antes del tiempo. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

alkanse ke el ikar de kien aze la koza por el Sh.Yit. la a de azer kon korason linpio i klaro, i si fuere de otro modo no es resivida akeya ovra (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

orozamente ke nuestra ovra kon grandes esforsos izo todo lo posivle por el adelantamiento de nuestra lingua (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



345210

oy adv.

היום

today

pedristesh el sehel mis ermanos? ke si lo tomamos i lo tornamos en kaza, luego ke lo ve si. padre de tanto bien ke lo kere le demanda ke te akontesio oy? (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)



345570

pachá (t.) f.

שוק, רגל

leg (below the knee)

komo aprontan el plato del seder: 1. tres matsot enteras [...]; 2. la pachaika asada (o brasiko) de la derecha; 3. un guevo haminado de la siedra; 4. el haroset de la derecha de la pachaika; 5. las ojas de apio a la siedra del guevo; 6. la lichua en medio (El gid, Istanbul 1967)



345930

padre m.

אב, אבא

father

i te'hilot la-El yitbarah ke los djidios, siendo son ijos de buen padre, (Meam Loez Bereshit)

ni de lo ke pasaron nuestros padres; (Meam Loez Bereshit)

Segundo es ke entenderesh bien los milagros ke izo el Sh.-Yit. kon nuestros padres, (Meam Loez Bereshit)

Atorgan yo delantre de ti A' mi Dio i Dio de mis padres sovre toda la mersed ke izites kon mi (Tefilat kol Pe,1891)

i yo demandi a un haham si savia las prevas komo el Sh.Yit. es uno, i disho ke abastava dezirselo su padre (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

Vate detras de los uzos de tus padres i enbeza a tus ijos segiir sus kaminos , i alora tu seras meresiente de ser mas estimada i mas arriva de resto de los puevlos[...] (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



346110

paga f.

שכר, תשלום, משכורת, תגמול, גמול, תמורה, פרעון

salary, payment, reward, recompense, return, repayment

aun ke aga muncha tsedaka, no meresia paga por eyo (Meam Loez Bereshit)

a ke karar ke el rey fue forsado de azerle un prezente tanbien tan bueno, asegun ke el servidor era meresien afuera de su paga ke tenia. (Lel Shimurim, 1819)

i la regla de el mundo es ke si un djidio kere eskrivir una karta, o otro hizmet, si es por mano de algun ombre bayagi le da su paga 20 paras (Imre Bina, Belgrad 1837)

si es por mano del sinyor rav kale ke le de una paga sien grosh sovreke el hizmet es uno (Imre Bina, Belgrad 1837)



346260

pagar v.

שילם, פרע, פרע את החשבון, שילם שכר ל-

to pay, to pay off, to pay off the bill, to pay wages to

i si tambien ke todo se paga en este mundo mida ke-neged mida. (Meam Loez Bereshit)

ya lo tenemos prevado ... ke esta muncho a lista a pagar a kada uno segun lo ke aze. (Meam Loez Bereshit)

les pagava bien para ke estuvieran en su ayuda. (Meam Loez Bereshit)

I muncha Ley te enbezo en el otro gilgul, i agora es menester ke se lo pages i le des a saver todo modo de sekreto ke te demandara, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

i denpues demando dito sar ke tanbien los talmide hahamim meresian de pagar pecha i haradj al rey de Paras por sus pekados (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



346350

pago m.

שכר, גמול, תשלום

payment

sierto ke merese tener buen pago tres doblado. (Meam Loez Bereshit)

siendo aze tsedaka kon alegria de korason ... merese tener buen pago (Meam Loez Bereshit)

ni los buenos ternan buen pago ni los malos seran apenados''. (Meam Loez Bereshit)

aun ke es el ijo devdor de onrar asu padre i asu madre i no merese tener ningun pago por eyo (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

i no es pago una de siento de los bienes ke izieron kon el (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



346410

paila f.

גיגית, קערה רחבה, פיילה

a tub, a wide bowl

i topo dita vizina mala el orno yeno de pan i la paila yena de masa (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

todos los atkuendos (kap) ke son: payla, kuchiyos, mezikas, palos redondos, i semejantes no deven tener ningun burako o indriz (aralik) (El gid, Istanbul 1967)

i del lugar ke mezura envista echa la arina a la payla onde va amasar (El gid, Istanbul 1967)



346470

paja f.

חציר, שחת, קש, תבן; קשית; כינוי לאוכל תפל וחסר טעם

hay, straw; a nickname for bland and tasteless food

paja non se da a tus esklavos i los nogesim dizen a mozotros adoves aze asigun el heshbon primero (Meam Loez Shemot I)



346570

pajika f.

קש

straw

Lo ke vierten un poko de aguas en tierra antes de bever de el djarro es porke kaigan si es ke ay algunas pajikas (Menorat 'Hamaor, 1762)



346780

pala (1) f.

כף לתנור, מירדה, יעה; את

shovel

Despues ke komio trusho chapa i pala i lo kojo todo i lo echo en el rio (Menorat 'Hamaor, 1762)

presto va trae la pala ke ya se va kemar tu pan en el orno (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



346810

paladar m.

חיך

palate

I tu paladar (tu travajo en la ley) plazera delantre de mi komo el vino bueno, ke se manda regalo entre los keridos por konservar (guardar) la amistad entre eyos, (M''L Kantar de los Kantares,1899)



346910

palasio m.

ארמון, טירה, פלטין; היכל, דביר

palace

Los shevatim se kedaron mirando por las 4 partes del palasio a ver su venida; (Meam Loez Bereshit)

le disheron ke la uzansa es ke el rey esta enserrado en su palasio i no sale del todo (Meam Loez Bereshit)

Lo vijitava kada dia en su palasio. (El Gid,1967)

Se echo sovre sus karas, i lo vido a el arrelumbrando sirios en el palasio del meleh 'ha-mashiah. (Leket 'ha Zo'har, 1855)

Ansi le dieron a saver de los sielos i enpesaron a azer de akel modo de figura i metian en los palasios I en las puntas de de las muntanyas I debasho de los arvoles (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

i fraguadle a eya un palasio i azelde su figura de dita estreya para ke vos enkorvesh a eya todos los ombres I las mujeres i los chikos i los grandes (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

lo entro a su ijo al palasio kon adalet grande (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

A la buelta lo vieron i empeso a gritar Belshatsar diziendo yo so el rey i no lo eskucho dito sinklavo i lo prendio i le korto la kavesa i amato la luz del palasio en sekretamente (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I avia en el palasio de Belshatsar un sinklavo de los viejos [...] ke era muy savio i onrado i penso en su korason diziendo ke seguro todo lo ke avla Daniel es muy sierto (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I la regla de los reyes es ke no entran ningun keli en el palasio sino es menester ke vaya el rey kon sus pies a azer sus menesteres (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

mashal a un rey ke entro kon sus fonsados a la sivdad ke vaday ke al prisipio le dan konak i palasio pertenesiente para morada (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

me disheron ke non tengo lisensia de suvir i veer en ninguna morada de el palasio i non kere dicho en este lugar (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

ainda non ayego tu tiempo de espartirte del mundo, a razon ke ainda non se bitereo la fragua de mi palasio en gan eden, ke es un binian muy grande (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



346950

palavra f.

מילה, דיבור, כשרון הדיבור; שפה; מונח

word, speech, eloquence; language; term

si avlara el ombre alguna palavra sera gritado i harvado, (Meam Loez Bereshit)

ke en la parasha o en los Neviim estan eskritas en korto de palavras (Meam Loez Bereshit)

Ribi Yonatan no topo ke responderle teana bastante a derrokarle su palavra. (Meam Loez Bereshit)

Anbezar ala presona ke mashke las palavras i las molga bien (Shevet musar, Const. 1740)

Vera fealdad de los maasim ke izo i asko de las palavras ke avlo (Shevet musar, Const. 1740)

En sintiendo ditos hahamim estas palavras de el rav, le korrieron detras de akel ombre (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

en kada kamino ke van los tsadikim, i ay entre eyos palavras de Ley, akeos tsadikim ke en gan eden vienen i kaminan kon eyos; (Leket 'ha Zo'har, 1855)

Trezladado en Viena palavra por palavra de el menor de los menores Mordehay b' Yisrael Hayim. (Lel Shimurim, 1819)

izo poka kuenta de su mandado i se asofrio sovre palavras de otros en koza ke podia el saverlo bien (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

I va tornando estas palavras kantando i sonando (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

reverendos rabinos i muy onoravle asistensia, antes de kloturar nuestra fiesta, me es un grande plazer de tomar la palavra en esta santa tribuna (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

I ovieron de mozotros ke estuvieron gustozos de las palavras de el apifior, ma partida de eyos se atristaron segun la uzansa de los djidios (Shevet Yeuda, Viena 1859)

i mos enkomendo sheshentos i treze mitsvot kon todos sus kelalim i sus peratim i todas las palavras de avotenu z"l (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

i azen burlas de palavras de rabotenu los savios kunplidos en kuanto modo de sensia (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

lo ke kijeron dizir los savios no es lo ke amostra el ladino de akeyas palavras (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



347740

palma f.

כף יד; דקל, תומר, תמר

palm, hand; date palm

metio su alma en la palma para eskaparlo, (Meam Loez Bereshit)

Las montanyas i las kuestas van a kantar delantre de vozotros i todos los arvoles de el kampo daran palmas de la mucha alegria. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

En la ora ke estavan beviendo salio una palma de mano de los sielos iI eskrivio en la pared en frente de la almenara ditos biervos (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



347830

palo m.

מקל, אלה, מטה, מוט, כלונס; עץ (החומר)

a stick, a club, a staff, a pole, a stake; wood (the material)

i pasando dias munchos se olvido el nombre de el Sh.Yit.de boka de todo el mundo i no konosian por Dio otro ke akea figura de palo i piedra tanto los ombres komo las mujeres i los chikos ke vieron de su chikez (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

kitando los savios ke avian entre eyos i entendian ke akea estreya o akel galgal ke estava su semejansa echa en el palo akeo era el Dio (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

todos los atkuendos (kap) ke son: payla, kuchiyos, mezikas, palos redondos, i semejantes no deven tener ningun burako o indriz (aralik) (El gid, Istanbul 1967)



348070

palomba/paloma f.

יונה

pigeon

i ayi tienen una figura de palomba i la sierven komo avoda zara, (Meam Loez Bereshit)



348350

pan m.

לחם, פת

bread

Le trusheron un pan de oro en meza de oro. (Meam Loez Bereshit)

El ke puede komer pan de arina i kome de salvado por eslkarsiar viene a aniyut (Menorat 'Hamaor, 1762)

presto va trae la pala ke ya se va kemar tu pan en el orno (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

i topo dita vizina mala el orno yeno de pan i la paila yena de masa (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

i tomaron komania para el kamino, pan i agua ke no toko mujer. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

toparon muchachikos kon el bokado de pan en la boka, siendo akea ora avian eskolado de meldar i tomaron a komer (Imre Bina, Belgrad 1837)

por no ancharse muncho en su echo i su trato, ke mijor es komer pan seko kon repozo i sin rebolvimiento de su daat i miedo i pavor mas de engodrados kon saar i apreto (Pele Yoets I, Viena 1870)



348900

panal m.

חלת דבש, יערת דבש

honeycomb

non toman savor afilu de la miel de panal i de asukar rozado (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



349010

pancha (it.) f.

כרס גדולה

big belly

bolta el hatul i le echa la pancha i lo endjidea (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



349025

pancho adj.

שבע רצון, מדושן עונג

satisfied, full of pleasure

ke esta ancho i pancho en [el livro] ''Rehovot ananar'' (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



349080

pandero m.

תוף מרים, טמבורין

Miriam drum, tambourine

i la muchacha korrio kon alegria i tomo el pandariko kon su mano i fue i se asento en frente de Yaakov a sonar i kantar komo le disheron. (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)



349710

panyo m.

בד, ארג, אריג; לבוש

fabric; clothing

arazgo a sus panyos i se torno onde sus ermanos, (Meam Loez Bereshit)

asigun la valuta del panyo es el danyo de la mancha (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

Ay ken dize ke estos panyos boyalis los metio en basho para asentar, i ay ken dize ke los metio por kortinas i por baldar (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Komo oyeron los talmidim a las palavras del haham se alevantaron kon zerizut [esveltez] grande para vestirse vestidos limpios i azer tevila i trokaron sus panyos (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)



350080

papás (gr.) m. [pl.: papazim]

כומר (יווני אורתודוכסי)

priest (Greek Orthodox)

fue uno de los kuatro rabinos yamados por el rey de Fransia para diskutir kon el pretre (papaz) reniegante (El gid, Istanbul 1967)



350200

papel m.

נייר; שטר כסף

paper; money banknote

i kuando torno bushko a tomar el papel de mano de dito malah i no pudo ke dito malah se lo englutio (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



350740

par m.

זוג

pair

I kon dita plata merkaron un par de sapatos. (Meam Loez Bereshit)



350890

para prep.

בשביל, למען, כדי ש-, ל-, לכיוון, לקראת

for, in order to, to, towards

kon buenas kamaras kon ventanas para la mar (Meam Loez Bereshit)

i no es remedio para el 'hamon 'ha-am (Meam Loez Bereshit)

ke no tienen modo de emplear todo el dia para entender una koza, (Meam Loez Bereshit)

para esto en tanto, deve pasar la parasha kon targum, segun avizare (Meam Loez Bereshit)

para no tener pleito en kaza, ke ningun bien sale del pleito. (Meam Loez Bereshit)

para ke las entiendan toda la djente i tengan avizo del rijo del djudezmo, (Meam Loez Bereshit)



350980

pará (t.) f.

מטבע עות'מני; כסף

Ottoman coin; money

Ensima de kada talamo ay para de oro i trenta djoyas kolgadas ayi, kada una su relustror komo el sol (Shevet musar, Const. 1740)

i la regla de el mundo es ke si un djidio kere eskrivir una karta, o otro hizmet, si es por mano de algun ombre bayagi le da su paga 20 paras (Imre Bina, Belgrad 1837)



351240

parado adj.

תלוי ועומד, ממשמש ובא

pending

Sesenta malahim parados en kavesera de kada tsadik (Shevet musar, Const. 1740)

I estando durmiendo, vido un ombre ke estava parado a su lado i le dezia: ke estas durmiendo? (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

porke entendio ke era entre eyos parado idolos de plata i oro kon djoyas presiozas de el espojo ke tomaron de las sivdades ke sodjiguaron (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



351280

parafin/a m.

שמן פראפין

paraffin oil

tambien puede asender kandelas echas de sera, sevo o parafin (El gid, Istanbul 1967)



351490

parar v.

עמד, עצר

to stand, to stop

por esto nunka alevantan la kavesa i no paran mientes en el sielo i no avlan, (Meam Loez Bereshit)

Si tanbien si alguna mujer pasa non deshan de parar mientes en eya (Shevet musar, Const. 1740)

Pararon mientes rabi Elazar i rabi Aba, i les tuvo savor las palavras komo si fueran dulses komo la miel. (Leket 'ha Zo'har, 1855)

i paro mientes el rav en eyos, i vido en sus manos un tefter ke avia eskrito ayi munchos nombres de talmide hahamim (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

i estuve mirando de parte de la pared de mizrah a non kitar el ojo de ayi fin media noche, i echado sin azer ningun konsentimiento, ke la djente ke estavan ayi pensaron ke todo lo ke estava parando mientes era a la shehina (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



351530

pararse v. refl.

נעצר; הציג עצמו לפני

to stop; to present oneself before

No te pares delantre las mujeres en ora ke tornan de el muerto (Menorat 'Hamaor, 1762)

en akea ora se paro Gavriel kontradiziendo en esto (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



351710

pared/paré m.

קיר, כותל

wall

El ke aze sus menesteres entre el datilar i la pared (Menorat 'Hamaor, 1762)

Si es ke ay kuatro pikos de leshura del datilar a la pared i izo sus menesteres no inpide (Menorat 'Hamaor, 1762)

la una pared ke va para el kortijo estava kayida ke avia kaido del raash i el kortijo, la puerta ke tenia no tenia serradura mas ke una trankita (Amar Shelomo, 1864)

i estuve mirando de parte de la pared de mizrah a non kitar el ojo de ayi fin media noche, i echado sin azer ningun konsentimiento, ke la djente ke estavan ayi pensaron ke todo lo ke estava parando mientes era a la shehina (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

en un punto se deroko Tsefat entero ke no kedo ni una pared por siman (Imre Bina, Belgrad 1837)

i vimos kon muestros ojos komo las paredes se ivan akostando de un lugar al otro (Imre Bina, Belgrad 1837)

i los kanates de adientro se avrian para adientro del 'hehal i kovijavan a sinko pikos de la pared de adientro (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

sovre la puerta del ulam avian sinko maderos grandes puestos en la pared de modo ke no sovravan por afuera (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



351960

pareser m.

מראה, הופעה; עמדה, דעה, שיפוט

appearance; position, opinion, judgment

i parese koza muy fuerte en ojos de la djente, (Meam Loez Bereshit)

I aun ke la parasha de Bereshit paresera muy grande i espantara el ojo, (Meam Loez Bereshit)

no le pareska poko de azerse shushvin aun ke el novio no es su igual, (Meam Loez Bereshit)

no entendash ke son kozas inventadas de mi kavesa segun mi pareser, (Meam Loez Bereshit)

El borrachon todas las averot le paresen derecho (Shevet musar, Const. 1740)



351990

pareser/se v.

דמה, נדמה, נראה כ-; הופיע

to resemble, to appear as; to appear

Parese ke este manadero es venido de las aguas de Gan Eden''. (Meam Loez Bereshit)

algunas vezes azia el rav ... burla diziendo: ''le parese a este haham ke es mas haham de mi''. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Le parese komo ke esta avlando kon el facha kon facha (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

Siendo las avlas de 'Haman fueron serradas [...] i no estabilio ke puevlo es i por esto le paresio liviana la koza en ojos de el rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

i su mujer en kada dia de viernes echava lumbre en su orno por ke saliera umo de su kaza para ke les pareska a sus vizinas ke eya tambien esta koziendo pan [...] por no arrejistarse de su aniyut (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

ke savresh ke los dinim son muy ondos i a las vezes akontese algun din ke parese ke es uno kon el ke esta eskrito enel livro (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

no vos asofrash sovre el sin preguntar a el haham, porke puede azer diferensia i ken no es pronto en los dinim le parese todo uno (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



352310

parfumería f.

פרפומריה, תעשית תמרוקים

perfumery, cosmetics industry

A el guezmo de tus buenas azeites i golores de parfumeria ke guezman de tan leshos te izites una buena fama [...] (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



352340

parida f.

יולדת

giving birth

esta uma se asemejaron a las alimanyas del kampo ke no tienen de menesrer komadre i ansi antes ke venga la komadre onde eyas, ya estan paridas (Meam Loez Shemot I)

siendo vimos ke ninguna mujer mos manda a yamar la ora de su parto por esto izimos este indjenio para ke salga la fama por la sivdad ke tenemos kargo de arregalar a las paridas (Meam Loez Shemot I)



352430

pariente m.

קרוב, קרוב משפחה; מקורב

relative, close relative; close friend

Todo ken se kativo, i tiene parientes rikos, tienen ovligo de rezgatarlo, (Meam Loez Bereshit)

los parientes seran tambien enduljentes (merhametli) vizavi de sus ijos (El gid, Istanbul 1967)



352530

parir v.

הוליד/ילדה

to give birth

ke kuando lo pario a Moshe tenia siento i trenta anyos. (Meam Loez Bereshit)



352960

parmaklik (t.) m.

גדר כלונסאות, סבכה, סריג, מעקה

picket fence, railing

vidi a Mordehay el moso komo se echo por el parmaklik i fue i los kito .. al muchacho i a la muchachika (Bene Avraam, 1773)



353080

parohet (ebr.) f./m.

פרוכת

curtain

el parohet de la vanda de afuera tenia de la vanda de darom la una punta alevantada i tenia su kopchite de oro para ke se detuviera el parohet (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

la puerta ? no tenia kanates sino un parohet tenia espandido en la puerta (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



353210

párparo/a m./f.

עפעף

eyelid

Bendicho tu A' muestro Dio Rey del Mundo echan suerte de esfuenyos sovre mis ojos adormesimiento sovre mis parparos (Tefilat kol Pe,1891)

Mujeres o ombres no pueden enderechar sus parparos kon kalemiko en shabat (El gid, Istanbul 1967)

kuando se desperta de manyana i va avrir sus ojos le dizen los malahim tus ojos a eskuentra kataran i tus parparos aderesaran eskuentra ti (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



353240

parra (2) f.

גפן

vine

Es alora ke yo dechizi i dishe: apozare mi providensia en este datilar, me enramare kon sus ramas, i entonses seran tus rejidores komo los razimos dela parra, ke el fruto ke sale de eyos, ke es el vino, es muy ekselente ke alegra al Dio i ala djente; (M''L Kantar de los Kantares,1899)

afilu ke el teva de la parra i la tierra ya es buena es menester ke el patron de la vinya tenga kargo de azer las mitsvot komo es su hehreah (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)



353430

parte f.

מנה, חלק; אזור; צד

portion, part; area; side

se alegra kon su parte ke le enprezento el Sh.-Yit. i no dezea mas de lo ke tiene (Meam Loez Bereshit)

ke para la djente de estas partes de Turkia, i Anadol i Arabistan son muy karas i serradas, (Meam Loez Bereshit)

pero siendo la djente de estas partes no lo entienden, (Meam Loez Bereshit)

I akojo tierra de las 4 partes del mundo de 4 kolores. (Meam Loez Bereshit)

I tambien akojo agua de todas las partes del mundo i kon eya amaso la tierra. (Meam Loez Bereshit)

Yo so behor i me toka dos partes, (Meam Loez Bereshit)

I su kavesa se krio de la parte de la Tierra Santa; (Meam Loez Bereshit)

El suenyo es una parte de las sesenta de la muerte (Shevet musar, Const. 1740)

Disheron a el: dimos. Enpeso i disho: et shabetotay, etc., es lerabot tehum shabat, ke es dos mil pikos para kada parte; (Leket 'ha Zo'har, 1855)

i el es un peshkado ke arrodea la mar grande de parte a parte, (Leket 'ha Zo'har, 1855)

Israel si kontinua a vivir dientro delos otros puevlos en las kuatro partes del mundo es grasias a su livro, es grasias a su relijion (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

despues de esto vide en la parte otra de el kortijo, una eskalera ke de eya se suvia en una altarrasa muy grande kon su techo de vidro [...] ke de ayi se ve todos los visios i los arvoles de la guerta (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

avia una mujer ke kontava ke en la ora ke estava darshando veia un pilar de fuego sovre mi kavesa, i Eliau ha-navi de parte de mi derecha, i kuando bitereava de darshar se espartian de mi (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

ke en akea parte eran los nizames bekleando, siendo por ayi es la muraya basha (Imre Bina, Belgrad 1837)

i ansi el ke aze akama del sefer tora i lo arrodea por las kuatro partes, ke enpese arrodear a la derecha (Pele Yoets I, Viena 1870)

la parte derecha es de la parte de midat a-rahamim i la parte de istiedra es de la parte del midat a-din (Pele Yoets I, Viena 1870)

mas adientro de la muraya avia un perde komo un kafishlik ke arrodeava todas las partes i era alto diez tefahim (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



353810

partida f.

חלק, מנה; חטיבה, מפלגה, קבוצה מקצועית; סבוב במשחק; חבילה; יציאה, הפלגה

part, portion; division, party, professional group; round in a game; package; departure, voyage

Eya trusho una partida de etrogim i espartio uno a kada una de eyas (Meam Loez Bereshit)

i por no konfiarse de ninguna presona no sea ke le roven alguna partida, (Meam Loez Bereshit)

Tus dos pechos, ke mamas de eyos tu ley santa ke es divizada en dos partidas, tora shebihtav i tora shebealpe, ke de eyas mamas i deprendes tu kumplimiento, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

i las sensia se reparten en tres partidas: la primera es la natural, ke trata en saver la naturaleza de los kuerpos i sus konplisiones i sus asidentes (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

i dito hazan fue zohe a una partida de nevua ke entre es.huenyos le deskuvrian munchas kozas maraviyozas (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

el emperador ... no se imajino mizmo ke de la yeshiva de Yavne iva esklareser la luz de Israel i ke el djudaizmo iva topar el abrigo por enforteserse i sostenerse delantre las tempestas del tiempo i bivir miles de anyos despues dela abolasion del grande imperio de Roma, konkistador de una grande partida del mundo, le akordo al punto su demanda (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

I ovieron de mozotros ke estuvieron gustozos de las palavras de el apifior, ma partida de eyos se atristaron segun la uzansa de los djidios (Shevet Yeuda, Viena 1859)

i savresh ke las mitsvot se esparten en tres partidas: ay de eyas sihliyot, kere dizir ke afilu ke no se enkomendavan era razon de afirmarlas (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



353870

partido m.

מפלגה; צד; ''שידוך'' (כינוי לבחור/ה מועמד/ת לשידוך)

party; side; ''matchmaker'' (a nickname for a candidate for matchmaking)

izieron partido ke ninguno se meskle en la parte del otro, (Meam Loez Bereshit)



353960

partikolar adj.

מיוחד, ייחודי, בלעדי; אישי

special, unique, exclusive; personal

i por esto kuando mos dio la Ley el Sh.Yit. lo primero fue por este partikolar akavidandomos ke no sea ke servamos a ningun modo de kriansa (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

Israel no pekaron en este partikular ni komieron bishule goyim sino todo era komida kasher ke se traia kada uno de sus kazas (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

en este partikular tenia diferensia kon el savio Shamay su kolega (El gid, Istanbul 1967)

ma uvo selozos entre los chikos rabinos en partikularmente el rav Shemuel de Bagdad, ke lo selo de ver su grandeza i se esforso a dezonorarlo (El gid, Istanbul 1967)



354000

partikolarmente adv.

במיוחד, ביחוד

especially

Ma uvo selozos entre los chikos Rabinos, en partikularmente el Rav Shemuel ijo de Eli de Bagdad ke lo selo de ver su grandeza, (El Gid,1967)



354050

partir v.

עזב, יצא, יצא לדרך, נסע, הפליג; חתך, חצה

to leave, to go out, to set out, to travel, to sail; to cut, to cross

Komo parte el ombre de la sivdad ke salga komo ya esklaresio el sol (Menorat 'Hamaor, 1762)

Ke alora fueron ovligados la famiya de Maymon de partir a Erets-Israel en el mez de Iyar del anyo 4925. (El Gid,1967)



354085

partirse v. refl.

נחצה, נחתך, נבקע; יצא, יצא לדרך,

to be crossed, to be cut, to split; to set out

i ke se partio la mar kuando salieron Yisrael de Mitsrayim; (Meam Loez Bereshit)

I ansi se partieron todos los manaderos del tehom, (Meam Loez Bereshit)



354180

parto m.

לידה

birth

siendo vimos ke ninguna mujer mos manda a yamar la ora de su parto por esto izimos este indjenio para ke salga la fama por la sivdad ke tenemos kargo de arregalar a las paridas (Meam Loez Shemot I)



354260

parvenir/se (fr.) v./v. refl.

הגיע ל-, הצליח ל-

to reach, to succeed in

basta ke ayga un poko de buena veluntad se parviene a todo i en korto tiempo nuestra lingua puede rebivirse (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

munchos son los ke bushkaron a vengarsen ma kuando eyos no parvinieron bushkaron a azerlos desbarasar de su relijion (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

en los momentos los mas eskuros, en la ora ke Israel pedria su independensia por irse en un largo exilo el parvino a salvar su livro (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



354310

pasada f.

מעבר; שכחה

passage; oblivion

se averguensa de dar a saver su pasada, (Meam Loez Bereshit)

i dava de pasada por los yeros ke azian. (Meam Loez Bereshit)



354430

pasado adj.

שחלף, שעבר

that passed

lo ke nunka tal se oyo en tiempo de tus aguelos los reyes pasados (Meam Loez Bereshit)

le konto a su ija todo lo pasado. (Meam Loez Bereshit)

El kelal es ke en kada tiempo de los dorot pasados, (Meam Loez Bereshit)

I en tiempo pasado uvo un savio ke deklaro el Shulhan Aruh en ladino, (Meam Loez Bereshit)

I la razon de esto es ke ayi en kapitulo 4 esta avlando por lo pasado, por el tiempo del mishkan i el bet amikdash, i ayi tuvo menester de dezir estos biervos de 'Los pasientes en los lirios', (M''L Kantar de los Kantares,1899)



354640

pasar v.

עבר, חלף, חצה; בילה

to pass, to pass by, to cross; to spend time

I ken tiene ijo o ija, kuando los despoza tiene ovligo de pasar estos dinim kon (Meam Loez Bereshit)

ni de lo ke pasaron nuestros padres; (Meam Loez Bereshit)

El ke pasa entre dos datilares (Menorat 'Hamaor, 1762)

El ke pasa sovre aguas de la netila de la manyana (Menorat 'Hamaor, 1762)

Entre dos ombres si es ke paso una mujer entre eyos en prinsipio de su nida mata a uno de eyos (Menorat 'Hamaor, 1762)

Tres son ke el ombre no pase entre eyos ... la mujer i el datilar i el perro (Menorat 'Hamaor, 1762)

Si la mujer ke pasa es mala puede ser ke kovdisia en alguno de eyos (Shevet musar, Const. 1740)

Si pasa entre eyos algun tsadik ke anda kon derechedad avlan fealdades de el (Shevet musar, Const. 1740)

I fue komo paso Aleksandros toda tierra de Paras debasho de su poder, (Ben Gorion, 1743)

Aun ke ya dishimos ke si no kere komer pan i se kere pasar kon frutos, ya puede komer afuera la Suka, aun kon todo es Mitsva de komer 14 pransos en los siete dias de Sukot. (El Gid,1967)

kamino de milagros i maravias pasastes, (Leket 'ha Zo'har, 1855)

basta ke mos djure ke no le konte a si. padre nada de lo ke paso (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

Kontame mi ijo ke paso sovre ti mi alma mia te metieron en prezo por mis pekados. (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

me pasavan un kantaro de vino dia por dia i pasavan una bocha de azeite kada dia. (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

Te kontare mi senyor padre lo ke paso por mi kavesa en el tiempo ke estuve en prizion. (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

Siendo las leyes de iruvim son muchas i komplikadas (karishik) es de akavidar a no vinir i pasar a este dover: de yevar i trayer alguna koza de un lugar prive a un lugar publiko (El gid, Istanbul 1967)

solamente, no vo pasar sin avlarvos sovre un shapitro de nuestro programa (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

le disho ...: ken pasa adelantre se va tambien adelantre (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

Disheron eyos alado: be-avonot, ke ya pasaron kuantos anyos i non vino, lo kual siendo ke Eliau era navi, supo la verdad ke en los dos mil anyos trazeros tenia ke venir el mashiah (Shevet Yeuda, Viena 1859)

I en verdad saveldo ke pasemos grande sakana (Shevet Yeuda, Viena 1859)

I mos disho ke non ay ningun miedo, otro ke ansi es la regla de los reyes de eskrivir todo lo ke les pasa en sus dias i lo notan en livros todo klaramente (Shevet Yeuda, Viena 1859)

el ke los manchara i los insuziara su pena sera terrivle porke paso el komando del rey (Pele Yoets I, Viena 1870)

kuando traian los korbanot a degoyar le pasavan la alka sovre la garganta de la beema i enkashavan la otra punta en punta en la tierra i despues la degoyavan (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

no es razon ke seamos krueles sovre nuestras almas a pasar su komando sino adraba afirmar sus komandos kon muncha kovdisia i alegria (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

ke pasando tienpo alkanso a saver lo ke no savia mas antes por siba ke peskuzo mas o platiko kon algunos savios (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



355120

pasarse v. refl.

קרה, התרחש; הלך לו, הסתדר

to happen, to occur; t went well for him

tomava surme del orno i se pasava por las karas (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



355250

pasatiempo m.

בילוי, בידור, שעשועים

recreation, entertainment, amusements

Ke tus amores i kerensias me son mejores ke todos los visios i pasa-tiempos i brevajes savrozos komo el vino (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



355360

pasear v.

טייל

to travel

i Yaakov iva paseando por la kaza kon el korason alegre de ver a los ijos ke tornaron gustozos. (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

tenemos gana de riir i de burlar i de komer i de bever i pasear i tanyer i de kantar i azer englendjes falsos (Imre Bina, Belgrad 1837)



355410

pasensia f.

סבלנות, אורך רוח

patience

i la pasensia es una milzina grande para kuanto modo de yagas i kon matarse no tiene ningun provecho (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

ma por no abuzar de vuestra pasensia nos kontentamos de desharlo para otra okazion (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

este penser aprovecha por ke no atorve ni se tome muncho saar si le vino algun mal a la kavesa ? otro ke tomara las kozas kon repozo i kon pasensia (Pele Yoets I, Viena 1870)



355490

paseo m.

טיול, מסע; טיילת

trip, journey; promenade

Ke es el bien i alegria ke tenemos por ir i gostar en guertas i paseos kon vino i komer i bever i azer lokerias (Shevet musar, Const. 1740)



355500

paser v.

רעה

to graze, to shepherd

Este mizmo pasuk ''shene shadayih'' se disho en kapitulo 4, ma ayi adjunto alkavo 'Los pasientes en los lirios' i aki no adjunto estos biervos. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



355520

pashá (t.) m.

פאשה, פחה (תואר תורכי עות'מני); גנרל; כינוי חיבה לאדם אהוב

Pasha (Ottoman Turkish title); general; affectionate nickname for a loved one

I lo propio lo veemos kada dia tanto onde los reyes komo onde los pashas o otras djentes grandes ke azen kon sus servidores los buenos. (Lel Shimurim, 1819)

i tenia un pezo en su mano de pezo de los merkaderes i se lo enkolgo delantre i trusho a todos los vezires i pashas i grandes de Mitsrayim (Meam Loez Shemot I)

i en las kazas de los pashas de Mitsrayim ke eran de marmol kresia la rana adientro del teom i le dizia al marmol azme lugar ke kero suvir (Meam Loez Shemot I)

i no kijo salir de ayi por no morir kon herpa i bizayon a vista de todo Israel i toparon una meara i se eskondieron en eya i lo alkanso a saver el enemigo el pasha Aspasianos (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

i respondieron ke eyos no kulpan, el pasha lo kulpa (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



355700

pásharo/pasharó m.

ציפור, עוף

bird

i el kamino de Yafo lo serraron ke no podia bolar pasharo,por ke no uviera molde de dar haber a el mishne (Imre Bina, Belgrad 1837)



355940

pasión f.

סבל, כאב, מכאוב, ייסורים; תשוקה עזה, תאווה, חשק, להיטות

suffering, pain, anguish; intense desire, lust, desire, eagerness

i por tener algunos yisurin de estar dolientes kon malos pasiones i dolores [...] ke ansi muncha djente se arrogan la muerte diziendo: morir i eskapar de este mundo (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



356140

paso (1) m.

צעד, שעל; מידת צעד; הליך; תוקף; שם טוב, יוקרה; זכות מעבר, כרטיס מנוי בתחבורה ציבורית

step; measure of step; procedure; validity; good name, prestige; right of passage, public transportation pass

siendo en kual ker paso ke keran meldar se detadran (Meam Loez Bereshit)

i aun ke podra ser toparse algunos dezmeoyados ke se engriyaran de meldar en algun paso (Meam Loez Bereshit)



356370

paso (2) m.

סיפור, מעשה, רומן, מחזה; ארוע

story, act, novel, play; event

Vino rabi Elazar i puzo su kavesa entre rodiyas de su padre, i le konto el paso. (Leket 'ha Zo'har, 1855)

I yo vengo por darvos a saver todo el paso, i de mi savresh algunas kozas para responder al apikoros (Shevet Yeuda, Viena 1859)



356800

pasuk (ebr.) m.

פסוק

verse

ke muy pokos son los ke saven meldar un pasuk a las derechas, (Meam Loez Bereshit)

i por avizo de esto dize el pasuk: ''Afar min 'ha-adama''; (Meam Loez Bereshit)

A tanto ke todo lo ke siente de boka de algun haham, aun ke sea pasuk klaro, (Meam Loez Bereshit)

I afirmanos A' muestro Dio pasuk ke esta eskrito: (Tefilat kol Pe,1891)

I mas se les arroga a ke no sean kavzantes a ke se deklare el pasuk ke dize Shelomo ameleh a''h velo lahahamim lehem, (Lel Shimurim, 1819)

Enpero esto no es dicho solamente por lo ke somos agora mozotros, sino por demostrar komo afirmaron el pasuk ke dishimos i meldaras a tus ijos, (Lel Shimurim, 1819)

Ay ken deklara este pasuk por el rey i el koen gadol: (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Kon esto se entiende muy fasil la esplikasion de nuestro pasuk. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

i la intension de todos estos pasukim ke trushe es para prevar ke la intension i el provecho ke se nos sige de las mitsvot de los korasones es ke sea el korason i la veluntad de dientro igual kon la mitsva (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

kuando el pasuk avla bi-lshon nekeva amostra flakura (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

savresh ke mos kijo dar a entender el pasuk ke Ahashverosh enreino de un kavo de mundo asta otro, i todas las sivdades del mundo entero las sodjiguo (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

siendo ke ditas dos sivdades de 'Hodu i Kush son serka una de otra, i ke hidush mos esta kontando el pasuk? [...] ke esto no es grandeza ni titolo para Ahashverosh (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

mos anbeza el pasuk ke no es razon de afirmar la mitsva porke el sehel lo ovliga sino diga el ombre: afirmo la mitsva por loke la enkomendo el Sh.Yit. (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



356870

patada f.

עקבות; בעיטה; נקישת עקבים; צעד, שעל; רקיעה

footsteps; kick; click of heels; step; stamping with feet

I es aora ke toma a rekontar el Dio santo las alavasiones del puevlo despues dela regmision, i dize: 'Kuanto se aformoziguaron tus patadas'. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Ke ermozas son tus patadas mizmo kon kalsados, ija del djenero (ija de Avraam), (M''L Kantar de los Kantares,1899)



357720

patranya f.

שטות, הבל, הבלות, ריק, דבר פעוט, עניין של מה בכך

nonsense, vanity, a trifle, a trivial matter

I no aga kavzo del ashugar i de los kontantes, ke todo es patranyas, (Meam Loez Bereshit)

Se venge de el ombre ke enplea su tienpo en nadas i patranyas (Shevet musar, Const. 1740)



357880

patrón m.

אדון; מעביד, מעסיק, בוס; בעלים; תומך

patron

siendo se vido Yosef rejidor i patron de la kaza, (Meam Loez Bereshit)

a mi me izo patron de todo, i no devedo de mi ninguna koza. (Meam Loez Bereshit)

i ken es patron de alma i se espanta del sh.-yit. i kere ke le bivan sus ijos, (Meam Loez Bereshit)

siendo El ken es Patron del Mundo i konose los korasones de kada uno por sus kilates, (Meam Loez Bereshit)

Patron de todos los mundos Sinyor de todas las almas Sinyor de la paz Rey de reyes de los reyes (Tefilat kol Pe, 1891)

afilu ke el teva de la parra i la tierra ya es buena es menester ke el patron de la vinya tenga kargo de azer las mitsvot komo es su hehreah (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

eskrivio 'ha-Rambam z''l ke todos los fonsados ke en los sielos deayno el sol i la luna i las estreyas todas son kozas bivas patrones de alma (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

i el ke es patron de la huersa mos ayude en este.(Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

si es ke este barragan es patron de daat save su ereh i entiende ke aun ke el es muy barragan,? kon todo esto no se akomete a alevantar karga mas de su kantidad (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



358040

patur (ebr.) adj.

פטור

exempt

Hazino es patur (muaf) de la Suka. (El Gid,1967)

Mezmo durmir deve ariento la Suka, ma si es dezrepozado es patur (muaf). (El Gid,1967)

si en beviendo le kavza alguna hazinura es patur (muaf) de bever (El gid, Istanbul 1967)



358220

pavor m.

אימה, בעתה, פחד

horror, anguish, fear

El ke uza por poner su mano alareyo en bodre de su nariz, le es eskalera ke le trae pavor (Menorat 'Hamaor, 1762)

por no ancharse muncho en su echo i su trato, ke mijor es komer pan seko kon repozo i sin rebolvimiento de su daat i miedo i pavor mas de engodrados kon saar i apreto (Pele Yoets I, Viena 1870)



358280

payida (gr.) f.

פח, מוקש, מלכודת

trap

en negra payida entro (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



358300

payís/payiz f.

ארץ, מדינה

country, state

Asta ke la famiya de Moshe i munchos otros fuyeron de sivdad en sivdad ariento el payis de Espanya. (El Gid,1967)

malorozamente en nuestro tiempo en siertos paizes nuestro livro vino a mankar (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



358400

paz f.

שלום

peace

Sea voluntad delantre de ti A' mi Dio i Dio de mis padres ke me agas yazer por paz por vidas i paz (Tefilat kol Pe,1891)

Bendizeme kon la paz i sekutaras a mi i a toda djente de mi kaza i a todo tu puevlo kaza de Israel por vidas buenas i por paz (Tefilat kol Pe,1891)

Komo disho Yeshaaya el profeta: kuando vash a salir del kativerio, vash a salir kon alegria i kon paz i amor vash a ser yevados a vuestra tierra (M''L Kantar de los Kantares,1899)

siendo ya estan en pas kon Israel sierto viene Yeoshua en ayuda de los givonim (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

Tu sos Dio de muestra salvasion ? i kon muchidumbre de de tus piadades da a mozotros vidas largas, vidas de pas i repozo. vidas de bien ? vidas de folgura de puerpo (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)



358680

pecha f.

מס; חזה, שד

tax; chest, breast

lo ke savemos es ke de los bivos se toma pecha una vez al anyo (Meam Loez Bereshit)

i denpues demando dito sar ke tanbien los talmide hahamim meresian de pagar pecha i haradj al rey de Paras por sus pekados (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

i dito sar demando akea ora ke le metan a Israel en defter de la nota del haradj i la pecha ke pagen kada uno al rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



358800

pecho m.

שד, דד, חזה, חיק; חזיה גברית

breast, chest, bosom; waistcoat

I ayo mas ayi varones sin kavesa, i sus ojos i su boka en su pecho, i avlan en su lenguaje i su komida peshkados. (Ben Gorion, 1743)

Tus dos pechos (tus dos kapos rejidores, el koen gadol i el rey, ke de eyos te proviene tu kumplimiento moral i material) van a ser entonses siempre aunados komo dos melisios para giar sus fideles kon djustedad, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

toparon kuantas mujeres alechando a sus ijos i kedaron adjuntados mujeres i kriaturas kon el pecho en la boka (Imre Bina, Belgrad 1837)



359170

pedasiko m.

חתיכה, שבר, פיסה, רסיס, קטע

piece, fragment, shard

no basta kon sirkusir solo, ke sierto no es tan koza grande a kortar un pedasiko de karne, (Meam Loez Bereshit)



359190

pedaso m.

חתיכה, נתח, חלק, מנה, שבר

piece, chunk, portion, fraction

para ke no se askee de verla kriar de un pedaso de karne i no la podra ver. (Meam Loez Bereshit)

Esto es en el restante de los dias, ma las dos primeras noches, es ovligado de komer en la Suka, alo manko un kazayit (un pedaso de pan ke lo ovliga a dizir Birkat Amazon) de pan. (El Gid,1967)

Komo el datilar, ke kada pedaso i pedaso del arvol tiene su buen profito; i tus rejidores van asemejar alos razimos del arvol ke enkolgan para abasho: (M''L Kantar de los Kantares,1899)

en tomando el ijo la djuben vieja aviejentada tomo la izo en dos pedasos (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

i todo Yerushalayim en un pedaso de yoro i esklamasion akarar ke los felahim ke estavan derredor del kale les paresio ke izieron lagum de adientro (Imre Bina, Belgrad 1837)

les dio unos vestidos de reinado muy presiados ke kon eyos se arrefinan i arrelumbran ke paresen un pedaso de diamante i berlante (Pele Yoets I, Viena 1870)



359500

pedrer v.

איבד

to lose

no por uno tienen de pedrer los munchos, (Meam Loez Bereshit)

pedristesh el sehel mis ermanos? ke si lo tomamos i lo tornamos en kaza, luego ke lo ve si. padre de tanto bien ke lo kere le demanda ke te akontesio oy? (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

Todo modo de komida echa kon aroz, misir, kushyemi, sea ke estan enteros, sea ke se dezazieron i se les perio su forma [...] (El gid, Istanbul 1967)

no tuvieron reushita en el echo i perieron todos sus dineros (El gid, Istanbul 1967)

Raban Yohanan sin pedrer tiempo avrio su primera eskola i empeso el estudio de la Tora (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

se aleshavan de los visios de este mundo kuanto mas podian no se enborrachavan, ke lo tenian por mengua grande de pedrer el sehel kon las manos (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



359710

pedrerse v. refl.

תעה, איבד דרכו, הלך לאיבוד; איבד כל כספו; איבד שמו וכבודו

to go astray, to lose one's way, to get lost; to lose all one's money; to lose one's name and honor

Todo el ken se piedre kon sus manos no guadraran avelut por el ni le aran 'hesped, (Meam Loez Bereshit)

a las oras le parese ke tiene danyo de estar meldando una orika porke se piedre de su trato (Meam Loez Bereshit)



359770

pedrido adj.

אבוד; שאיבד דרכו; מופסד

lost

ma no reyeva tanto a venderlo por esklavo en poder de djente pedrida (Meam Loez Bereshit)

kuando el emperador romano Titus bloko Yerushalayim por destruirla bivia el grande savio raban Yohanan ben Zakay, este savio de grande valor vido ke todo era pedrido (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

ke no vaya el onbre pedrido detras de algunas mahshavot ondas ke el daat del onbre no las puede alkansar, ke se ara danyo del mundo para su alma (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



360100

pedronar v.

סלח, מחל, חנן

to forgive, to pardon

i kon esto se pedronavan los pekados de los patrones del korban. (Meam Loez Bereshit)



360160

pegimá (ebr.) f.

פגימה, ליקוי; כתם

defect, flaw; stain

i lo inchian de piedras ke no tenia de azer en eyas pegima, komo el kuchiyo de shehita ke si ay enel tantiko de pegima no aprovecha (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



360290

peinar v.

סירק

to comb

El ke se peina su kavesa en seko sin echar un poko de agua antes de peinar (Menorat 'Hamaor, 1762)

No se penyan los kaveos en shabat, ma kon furcha de pelos o de naylon spesialmente de shabat ya se puede enderechar los kaveos (El gid, Istanbul 1967)



360310

peinarse v. refl.

הסתרק

to comb your hair

El ke se peina su kavesa en seko sin echar un poko de agua antes de peinar (Menorat 'Hamaor, 1762)



360320

peine m.

מסרק

comb

Se peinan kon el peine i se pasan azeite i pomada (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



360390

pekado adj.

מנומש; מכוסה אבעבועות

freckled; covered with pockmarks

ke konoskan la djente ke aun ke era muy ermozo, se alesho de pekado, (Meam Loez Bereshit)

i kon esto se pedronavan los pekados de los patrones del korban. (Meam Loez Bereshit)

kon esto tiene buena repuesta diziendo ke los pekados los izo la alma, (Meam Loez Bereshit)

i sera provecho grande para pedronar los pekados (Meam Loez Bereshit)

i munchas kozas ke no las teniash por pekado i las ivash aziendo; (Meam Loez Bereshit)

Vedados de todo pekado i revelio, i limpios de todo delito i kulpa i malisia, (Tefilat kol Pe,1891)

Kontame mi ijo ke paso sovre ti mi alma mia te metieron en prezo por mis pekados. (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)



360400

pekado m.

חטא, עוון

sin,crime

no puede librar la presona de pekado (Meam Loez Bereshit)

deves tu de kastigarlos ke no lo agan, porke es pekado grande. (Meam Loez Bereshit)

Se kansa la boka por rekontar pezgor de su pekado i fortaleza de su danyo (Shevet musar, Const. 1740)

Si no, savete ke morir moriras kon tus pekados''. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Ke entonses no se va sakrifisiar mas ke un sorte de korban-toda, porke ya es savido ke la mas parte de los korbanot ke se azian en tiempo del bet amikdash era por perdonansa de pekados, i entonses no va aver muchos pekados ke se tenga menester de traer korban (M''L Kantar de los Kantares,1899)

ke pekado izo mi haham ke se enterro kon bizayon, i ke zehut izo akel rasha de enterrarse kon tanto kavod? (Meam Loez Shemot I)

Eyos lo konsideran komo una espesia mas basha de todos los kriados i les traen a rekordo sus negro komporto i sus pekados enormes ke azian en tiempo de sus bueno (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

Goy ke aze algun konbite por algun achake de boda ke kazo al ijo i konbido a los djudios de la sivdad, aunke komen i beven kada uno de lo suyo i sus servisiales sirviendo delantre de eyos kon todo esto es pekado (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I fue meresido dita pena a Ahashverosh por pekado ke espartio en el reinado del Sh.Yit. (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

i denpues demando dito sar ke tanbien los talmide hahamim meresian de pagar pecha i haradj al rey de Paras por sus pekados (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Mia veluntad delantre del Dio ke apoze veluntad en echas de muestras manos i atorne el Sh.Yit. kon mozotros en este echo i mos ayude porke muestro mehuvan es por kavod del Sh.Yit. i su shehina ke esta en galut por muestros pekados. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

ke metio en tino dito Yosef de la Reina a ke viniera el Mashiah. I ba-avonot por muestros pekados no pudo ser, i era esto de los tiempos antiguos porke no savemos en ke tienpo hue este maase. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

I topamos en las ketivot [eskrituras] del rav 'ha-Ar''i z''l ke dito Yosef por el pekado ke se sirvio de santos nombres, vino en gilgul de perro i vino yorando i arrogando a el rav 'ha-Ar''i z''l ke le iziera tikun para su pekado ke se sirvio de santos nombres(Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

i ke eches en porfundinas de mar todos muestros pekados (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)



360520

pekar v.

חטא, עבר עבירה

to sin, to commit a crime

I entre todos los 248 miembros de la presona el ken apresura a pekar es la boka, (Meam Loez Bereshit)

ke kon esto le viene en tino a konoser la grandeza del Sh.-Yit. i eskapa de pekar (Meam Loez Bereshit)

Israel no pekaron en este partikular ni komieron bishule goyim sino todo era komida kasher ke se traia kada uno de sus kazas (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

en todo modo de koza ke va azer, lo van dotrinando ke no peke kon ninguno de sus mienbros (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



360570

pekenyo adj.

קטן, זעיר, דל ערך

small, tiny, of little value

I si tambien ke es un livro pekenyo ke se akava de meldar en poko tiempo, (Meam Loez Bereshit)



360820

pelea f.

קרב, מערכה, מלחמה, התכתשות

battle, war, quarrel

I fue la pelea pezgada entre eyos sinkuenta dias, i se akonsejaron fonsado de Aleksandros por entregarlo en poder de rey de la India. (Ben Gorion, 1743)

Ven a nos kon kantar i kon repozo, ke nos non keremos pelea, ke la gerra i la pelea a ti te konviene. (Ben Gorion, 1743)

I tambien no disho aki 'Tus dientes' etc., komo disho en kapitulo 4 , ke lo esplikimos ayi por los gerreros ke ivan ala pelea, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Siendo ke al tiempo venidero no tiene ke aver mas gerras en el mundo, segun promete el Dio santo por boka de Yeshaaya el profeta: Non alsara djente a djente espada, i non anbezaran mas pelea. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



360860

pelear v.

נאבק, נלחם; רב

to struggle, to fight; to quarrel

no estar apuntando kon su mujer a gritarla i pelear kon eya por kual ker yero ke aze, (Meam Loez Bereshit)

I pelearon los dos djuntamente, i fue esklamasion grande en real de los Indianos, (Ben Gorion, 1743)

I vido a las hayot ke aparejo por pelear kon eyas, (Ben Gorion, 1743)

de ser fudul ombre ke le agrada pelear (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

i dito rey de Yerushalayim siendo era savio i entendido no se atrivo por pelear kon los givonim, el kon su fonsado (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

uvo otro apanyamiento grande de munchos reyes ke se adjuntaron en un lugar i se aunaron por pelear kon ahadut uno kon Yeoshua (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

Giveon era sivdad muy enkastiliada ke sus kales eran de marmoles i tambien la djente ke en eya todos eran barraganes i enbezados a pelear (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

era pertenesiente a eyos por enfortesersen por odrenar gerra por pelear kon Israel por vengarsen de eyos por la matansa grande ke izieron en la djente de Yeriho (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



361080

peligro m.

סכנה

danger

ke si tal tiene de tener su novio algun peligro ke vaya eya kapara por el (Meam Loez Bereshit)

Komo se aleshara asi mizmo de peligros i de ladrones i de haverim malos (Menorat 'Hamaor, 1762)



361350

pelota f.

פקעת, סליל (חוטים/צמר); כדור

coil (threads/wool); ball

avizimos ke la tierra es kaduriyit, kere dizir ke es redonda komo la pelota, (Meam Loez Bereshit)



361560

pena (1) f.

מאמץ, טורח; צער, עצב, סבל, מכאוב, ענות, ענות; עונש

effort, trouble; sorrow, sadness, suffering, pain, torment; punishment

en lugar de repozo i gusto resivio ditas penas (Meam Loez Bereshit)

sepanse ke su pena es grande ke dan amostrar ke no keren kumplir la veluntad del sh.-yit. (Meam Loez Bereshit)

siendo lo gritan i lo menospresian, meresen pena por eyo (Meam Loez Bereshit)

i su pena sera muncha. (Meam Loez Bereshit)

Grande es la pena de los reshaim gemurim despues de la muerte, ke no tiene kavo ni fin (Menorat 'Hamaor, 1762)

Por razon ke kuando un haham se da la pena por konponer algun livro, tanto mas por sus provechos i por azerles saver lo ke no saven, (Lel Shimurim, 1819)

i si el moso no fuera platike en el kavzo no tuviera tanta pena (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

I fue meresido dita pena a Ahashverosh por pekado ke espartio en el reinado del Sh.Yit. (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

el ke los manchara i los insuziara su pena sera terrivle porke paso el komando del rey (Pele Yoets I, Viena 1870)

fue el esklavo i merko de akeyos aspros una vara para harvar a su senyor, si ay kantidad para las penas ke merese el esklavo el malo el este (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



361740

penar v.

התאמץ, עמל; הכאיב, עינה

to strive; to hurt, to torment

aun ke toda su vida fue penando de mal en mal, resivio los yisurin kon buena veluntad, (Meam Loez Bereshit)

Tus padres penaron a guadrar dinero i pujaron sovre lo ke eredaron de sus padres (Meam Loez Bereshit)

Estuvo penando todo dia para entenderlo i no lo pudo entender. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

i yo tambien kuando estava ayi dizia makare estuvieras tu en mi lugar a envisiarte i fatigar a la tu vejez komo peni yo. (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

asentadiko sin penar del todo (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

si por ke eyos lo trusheron al mundo i lo krearon i lo vistieron i lo kalsaron i lo mantuvieron i penaron muncho kon el asta verlo mansevo kumplido (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



361900

péndola f.

עט, עט נובע

pen, fountain pen

no kave en pendola el shiur de la amistad ke le tenia; (Meam Loez Bereshit)



362020

penetrar v.

חדר, בא ב-, חדר לעומק; ניקב

to penetrate, to penetrate deeply; to pierce

eyos pudieron penetrar en los sinderos mas eskuros i kitaron a luz la aplikasion del din (El gid, Istanbul 1967)



362160

penitensia f.

חרטה, תשובה, סיגוף; עונש

repentance, penance; punishment

Estas tres penitensias me davan kada dia afuera de todo el resto asta ke no pudia mas (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

iva de sivdad en sivdad para espertar al puevlo a la penitensia (El gid, Istanbul 1967)



362230

pensada f.

מחשבה, מזימה; דעה; השראה

thought, plot; opinion; inspiration

sus pensadas en la filozofia las rezumo ribi Moshe en su livro (El gid, Istanbul 1967)



362270

pensamiento m.

מחשבה

thought

Ke les viene sovre eyos kon heshbon te todos sus pensamientos i sus echos (Menorat 'Hamaor, 1762)

No me aturven suenyos malos ni pensamientos malos (Tefilat kol Pe,1891)

I todo el ke akonseja sovre nos i sovre Israel konsejo ke non el bueno i pensamiento ke non el bueno, balda su konsejo (Tefilat kol Pe,1891)

Sean kon muncho repozo vuestros pensamientos, no temadesh, i non vos estremeskadesh (Shevet Yeuda, Viena 1859)



362280

pensar/se v./v. refl.

חשב, הרהר, הגה, העלה על הדעת; דאג

to think, to ponder; to worry

I despues de pensar bien por todas, las halukot ke podian aver, (Meam Loez Bereshit)

Mi aguelo Avra'ham, i mi padre, Yaakov, se prevaron i no pensaron en las kozas del Sh.-Yit. (Meam Loez Bereshit)

no es razon de pensar en kazamiento. (Meam Loez Bereshit)

I ansi, pensando en todo esto ke dishimos (Meam Loez Bereshit)

i si no lo pensa adelantado, despues no podra remediarse. (Meam Loez Bereshit)

ke estudia i pensa muncho antes de azerla. (Meam Loez Bereshit)

I paso de ayi i enkontro kon un varon yeno de kaveyos grandes i penso por prenderlo i non pudo kon el (Ben Gorion, 1743)

asta ke nasio Avraam Avinu i enpeso en su tiempo a pensar en su daat el dia i la noche (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)



362430

penser m.

מחשבה, רעיון; דאגה, חרדה, חשש

thought, idea; worry, anxiety, apprehension

este penser aprovecha por ke no atorve ni se tome muncho saar si le vino algun mal a la kavesa ? otro ke tomara las kozas kon repozo i kon pasensia (Pele Yoets I, Viena 1870)

por este penser kale ke se regole la presona a tener todas sus kozas regladas por eskrito, a ken deve i ken le deve (Pele Yoets I, Viena 1870)



362460

penserio m.

דאגה; מחשבה

worry; thought

I enfin, dize, i sirku[n]sira H' tu Dio a tu korason i a korason de tu semen ke no seras mas trazyerrado detras de dezeos de tu kuerpo i todo tu penserio sera por amar a H' tu Dio kon todo tu korason i toda tu alma por la buendad de tus vidas. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Este penserio aze traer a la persona la temor del Kriador i le inspira el miedo de pasar sus komandos del espanto no sea ke se ensanye sovre el i lo apene por sus pekados (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

en tu seer de 24 anyos , vernan penserios en tu korason por baldarte de la ley dos anyos i medio (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

agora te konsejo konsejo bueno ke te retires de echos de este mundo, i todos tus penserios sean solo para suvir en maalot temerozas segun fortaleza de grandeza de tu alma (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



362600

penya f.

סלע, צור

rock

Dita flama ronpe montes i despedasa penyas (Shevet musar, Const. 1740)



362630

penyasko m.

סלע גדול

big rock

kada biervo ke komanto Rashi es komo un pinyasko ke no se puede menear de su lugar (El gid, Istanbul 1967)



363010

perashá (ebr.) f.

פרשת השבוע; בהשאלה: טקסט ארוך ומלְאֶה

weekly parasha; metaphorically: a long and tiring text

ma todavia savian una parasha kon Rashi i En Yaakov, i Midrash i Shulhan Aruh, (Meam Loez Bereshit)

de modo ke de dia de alhad asta Shabat akavesh de meldar toda la parasha. (Meam Loez Bereshit)

i dia de Shabat melda el hazan la parasha enel Sefer Tora, (Meam Loez Bereshit)

i muncha djente no tienen avizo de el metsiut de la parasha en ke es lo ke avla. (Meam Loez Bereshit)



363030

perat (ebr.) m.

פרט, מקרה; אדם יחיד

detail, item; single person

i lo ke arifto a la djente en peratim del djudezmo (Meam Loez Bereshit)

i mos enkomendo sheshentos i treze mitsvot kon todos sus kelalim i sus peratim i todas las palavras de avotenu z"l (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

i mos komendo sheshentos i treze mitsvot kon todos sus kelalim i sus peratim (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



363080

perché/l (t.) m.

בלורית, תלתל על המצח

curl on forehead

salio otro mal de muevo por siba del uzo negro de las perches (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



363160

perdé (t.) m.

וילון, מסך; מפרש; אקרן; תיאטרון צלליות

curtain, screen; sail; silhouette theater

Ay ken dize ke estos panyos boyalis los metio en basho para asentar, i ay ken dize ke los metio por kortinas i por perdes (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

ke oyites detras del perde de los sielos? le disho: oyi ke todo el ken ensembra en segundo tienpo, el shidafon, ke lo yamamos kiragi kema a los ensembrados (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

mas adientro de la muraya avia un perde komo un kafishlik ke arrodeava todas las partes i era alto diez tefahim (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



363370

perdonansa f.

מחילה, סליחה

forgiveness, pardon

Puertas de emprezentamiento, puertas de konortamiento, puertas de perdonansa, (Tefilat kol Pe,1891)

Ke entonses no se va sakrifisiar mas ke un sorte de korban-toda, porke ya es savido ke la mas parte de los korbanot ke se azian en tiempo del bet amikdash era por perdonansa de pekados, i entonses no va aver muchos pekados ke se tenga menester de traer korban (M''L Kantar de los Kantares,1899)



363380

perdonar v.

סלח, מחל

to forgive, to pardon

kisas kon esto se afalagara i le perdonara su yerro. (Meam Loez Bereshit)

i sera provecho grande para pedronar los pekados (Meam Loez Bereshit)



363510

peresozo/perezozo m.

עצלן

lazy

kien tiene poder de saverlo por su sezo i por su sensia i se desha de saverlo por ser perezozo en entender en las kozas del Sh.Yit. … terna por eyo gran pena (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)



363580

perfeksionar v.

השלים, שכלל

to perfect

Enstonses el ''More-Nevuhim'' le es, para perfeksionarlo en la sensia de la filozofia i sepa sus sekretos. (El Gid,1967)



363590

perfeksionarse v. refl.

השתלם, השתכלל

to become perfect

se perfeksiono en la astronomia, matematik, filozofia i en los estudios sekretos de la kabala (El gid, Istanbul 1967)



363740

pergamino m.

קלף, גויל

parchment

Eyos le amostraron los porgaminos bien eskritos kon letras de oro (Meam Loez Bereshit)

el sembrava (ekmek) lino, del keten ke kresio azia redes i kon las redes (ag) kasava siervos i los siervos (geyik) los degoyava , la karne la dava a komer a guerfanos, i el kuero lo azia purgamino (El gid, Istanbul 1967)



363850

períkolo/kulo (it.) m.

סכנה, סיכון

danger, risk

Malgrado esto no tuvieron del todo repozo, i siempre estavan sus almas en perikolo, (El Gid,1967)

brazas p torchas (meshale) ke estan esparzidas en la kaye i puede aver danyos grandes o perikolo de alma pueden amatarlas en shabat (El gid, Istanbul 1967)

pensando ke la fondasion del hasidizmo pudia ser un grande perikolo para el djudaizmo tradisionel, siendo esta sekta puede trazyerrar al puevlo del derecho kamino, eskrivieron al governo en dezfavor de los hasidim [...] (El gid, Istanbul 1967)

la independensia del puevlo djudio era terminada i el se topava en grande perikolo (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



364160

perkurar/se v./v. refl.

התאמץ, השתדל, ניסה, טיפל ב-

to strive, to endeavor, to try, to treat

Por esto deve el ombre de prekurar a deshar semen detras de el (Meam Loez Bereshit)

kada uno prekuro de avantajar i akresentar sovre lo ke le desho su padre (Meam Loez Bereshit)

ke prekure la presona de azerse kompadre del novio o de la novia (Meam Loez Bereshit)

i tiene ovligo de perkurar a kovrar amigos para ke lo remedien en el otro mundo; (Meam Loez Bereshit)

i el ombre entendido perkura de sakar akeya sensia fuera de su korason de potensia en akto komo sakan la agua ke esta eskondida en la tierra (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)



364340

permeterse v. refl.

הרשה לעצמו

to afford

No se permete ningun savio de kompozer semejantes poezias ke solamente por un eskopo muy importante (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



364350

permetido adj.

מותר, חוקי

allowed, permitted, legal

Si se le amataron noche de shabat las luzes en lo ke estava komiendo en la Suka, i tenia Luz asendiendo en su kaza, le es permetido de salir de la Suka i irse a su kaza i komer aya. (El Gid,1967)

nos embezamos kualo nos es defendido, i kualo nos es permitido; lo enkonado i lo puro (temiz); en kualo semos ovligados, i en kualo semos examptados (muaf); lo ke es kasher i lo ke es taref. (El gid, Istanbul 1967)



364420

pero conj.

אך, אבל, אולם

but, however

Pero antes de treze anyos no es lisensiado de kazar, (Meam Loez Bereshit)

Pero kuando viene la presona de su butika no topa ke meldar, (Meam Loez Bereshit)

ke es un livro muy luzio, pero sus avlas son muy serradas. (Meam Loez Bereshit)

pero agora sentiresh el metsiut por entero. (Meam Loez Bereshit)

Pero Kayin, topandose suelto, le vino en supito a 'Hevel i lo echo en basho (Meam Loez Bereshit)

la verdad es ke izimos mankansa grande siendo ermanos, pero es una mankansa ke no se puede adovar i no ay remedio (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)



364590

perro m.

כלב

dog

Si es ke los perros mauyan el malah amavet esta en la sivdad (Menorat 'Hamaor, 1762)

Si los perros djugan Eliyau anavi esta en la sivdad (Menorat 'Hamaor, 1762)

I prendieron de eyos kinientos varones, i non tenian daat i ladravan komo los perros, i los soltaron. (Ben Gorion, 1743)

ke komo a el perro kudus ke modre kere atado kon kadenas ansi ke se rijga el padre kon su ijo (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

I topamos en las ketivot [eskrituras] del rav 'ha-Ar''i z''l ke dito Yosef por el pekado ke se sirvio de santos nombres, vino en gilgul de perro i vino yorando i arrogando a el rav 'ha-Ar''i z''l ke le iziera tikun para su pekado ke se sirvio de santos nombres(Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)



364910

persegidor/perseguidor m.

רודף, צורר

persecutor

I se le razgo la mar i eskaparon por entero de sus persegidores, segun dize el pasuk (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



364930

persegir/perseguir v.

רדף אחר; ביקש, חיפש; המשיך

persecute

I tomo a la mujer i la komio. I persigieron detras de el por kojerlo, (Ben Gorion, 1743)



364940

persekusión f.

רדיפה, נגישה, עינוי

persecution

En lo ke era Moshe de 13 anyos, munchos trubles i persekusiones empesaron alos djudios de Espanya, (El Gid,1967)

En la sivdad de Fes empesaron tanbien persekusiones a los djudios, forsandolos a ke deshen sus leyes, (El Gid,1967)

el livro onde el konta todos los trales i las persikusiones ke pasaron los djudios de Polin i Lita (El gid, Istanbul 1967)



364950

persekutido adj.

נרדף, רדוף

persecuted

El puevlo de Yisrael viendose en kativerio aboresido i persekutido de muchos enemigos (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



365240

persona f.

בן אדם, איש

person

I en la ora del djuzgo, ke es en yom 'ha-din 'ha-gadol ve-'ha-nora, le preguntan a la presona: (Meam Loez Bereshit)

ni de mitsvot lo taase, ke son las kozas ke deve la presona alesharse de eyas; (Meam Loez Bereshit)

i saviendo ke el kavo de la presona es de apartarse de este mundo (Meam Loez Bereshit)

En la manyana non se lave la presona sus manos kon aguas deskovijadas toda la noche (Shevet musar, Const. 1740)

Disho rabi Elazar: deshala a esta presona: ke koza mueva ay en el ke mozotros no savemos? (Leket 'ha Zo'har, 1855)

Esto es avantaje muy grande por la persona ke pensa bien ke es su mision en este mundo. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

ken mata una presona ke esta adientro de otra presona es hayav mita (Meam Loez Shemot I)

Este penserio aze traer a la persona la temor del Kriador i le inspira el miedo de pasar sus komandos del espanto no sea ke se ensanye sovre el i lo apene por sus pekados (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

i se aparesia una presona entero arrazgado i los kaveyos de su kavesa elguengos ke le tokavan asta los piezes (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

vino de Paras una presona [...] ke azia taanit el rov de sus dias, i me disho a mi ke le amostravan a el en el esfuenyo ke la geula de Israel esta dekolgado en mi al yade ke aga tornar a Israel en teshuva (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

ama presona ke ay fesfese ke la djente lo djuzgan por yo'hara no pueden azer koza de hasidut sino a la inkuvierta (Pele Yoets I, Viena 1870)

ke no kite la presona de su tino los males ke pueden akonteser; siempre kale pensar ke todos los males kaminan por el mundo i pueden pasar por su kavesa (Pele Yoets I, Viena 1870)



365270

personaje m.

איש, אישיות, דמות (בתיאטרון)

personage

El dizia por el: Este ijiko es aparejado a devinir un grande personaje, i de su luz se van a alelumbrar todos los ijos de Israel dizde el oriente asta el oksidente. (El Gid,1967)

Djustamente komo eran los grandes personajes antiguos, tales ke los avot a-olam, Moshe rabenu, etc. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



365290

personal adj.

אישי, פרטי, סובייקטיבי

personal

No komo era antes en tiempo del reinado de Israel, ke la mas parte eran uno kontra otro i no kudiavan mas ke sus interesos personal. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



365310

personalidad/personalitá f.

אישיות, אופי

personality, character

la personalita (shahsiyet) de Rashi alelumbro komo sol i fue model para todo el djudaizmo (El gid, Istanbul 1967)



365460

perteneser v.

היה ראוי ל-; היה שייך ל-

to be worthy of; to belong to

loke pertenese ke tome el sinyor rav, toma el amal, i loke pertenese ke tome el amal, toma el sinyor rav (Imre Bina, Belgrad 1837)



365480

pertenesiente adj.

ראוי, ראוי לשבח; שייך ל-

worthy, worthy of praise; belonging to

i ke arrivando este tiempo fiksado, sea ke nozotros somos pertenesientes o ke no somos, no puede detadrarse la regmision ni un punto. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

era pertenesiente a eyos por enfortesersen por odrenar gerra por pelear kon Israel por vengarsen de eyos por la matansa grande ke izieron en la djente de Yeriho (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

mashal a un rey ke entro kon sus fonsados a la sivdad ke vaday ke al prisipio le dan konak i palasio pertenesiente para morada (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

ke ansi es pertenesiente a el ombre por bushkar resentimiento, i fuyga muncho por non esparzir su alma ke es su moneda (Pele Yoets I, Viena 1870)



365620

peruka (fr.) f.

פאה, פאה נוכרית, קפלט

wig

ke tanto la peruka de tu kavesa, los nezirim (ke se deshavan los kaveyos largos) ke eran apartados de visios del mundo, tanto los rikos i kondes ke son vestidos de purpura (ke se aprovechan delos visios de este mundo), (M''L Kantar de los Kantares,1899)



365640

perush (ebr.) m.

פירוש, באור

commentary

Non ay safek ke lo ke dishites ke uno ke traye reaya kale ke akel maamar non arrieve otro perush (Shevet Yeuda, Viena 1859)

Ya es savido ke uno ke va prevar alguna koza de algun maamar, kale ke akel maamar non tenga otro perush afuera de el ke kere entender el para ke akea preva sea sana i non se pueda dar buelta (Shevet Yeuda, Viena 1859)



365810

Pésah/Pesa (ebr.) m.

פסח

Passover

un orno ke keren azerlo para pesah, deven emprimero kemarlo kon grande fuego asta ke salte senteas (El gid, Istanbul 1967)



365960

peshe (port.) m.

דג

fish

I ayo ayi un rio i enel peshes, i non se kozian otro ke kon aguas manantes. (Ben Gorion, 1743)

I vido mas ayi peshes kuanto naves, i paso de ayi a otro dezierto i non vido ayi otro ke mar i sielos i tierra. (Ben Gorion, 1743)



366090

peshkado m.

דג

fish

Estando lavando los peshkados dientro del agua a kitarles la salamora (Meam Loez Bereshit)

fueras de los peshkados, ke no estuvieron bi-hlal de la gezera del mabul. (Meam Loez Bereshit)

I ayo mas ayi varones sin kavesa, i sus ojos i su boka en su pecho, i avlan en su lenguaje i su komida peshkados. (Ben Gorion, 1743)

asta ke englute a todos los peshkados ke en la mar i denpues los kita a eyos bivos, yenos de todas las bondades del mundo, (Leket 'ha Zo'har, 1855)

i el es un peshkado ke arrodea la mar grande de parte a parte, (Leket 'ha Zo'har, 1855)



366220

peshkesh /peshkish (t.) m.

מתנה; מתנה הניתנת לבנאים עם יציקת הגג; מתנה לכלה ביום חתונתה

a gift; a gift given to the builders when the roof is poured; a gift to the bride on her wedding day

i los izo rikos i potentes de lo ke les dio el meleh de peshkeshes (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

koza ke da el meleh peshkesh i lo refuza es bizayon para el meleh (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

i kuando ya salieron a puerto i eskaparon le enbiaron peshkesh a ribi Elazar (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



366500

peskuzar v.

חקר, בדק, תיחקר, שאל לעומק, תישאל, ערך חיפוש

to investigate, to examine, to question deeply, to search

I el senyor de David peskuzo muncho en esto (Meam Loez Bereshit)

i kuando peskuzan en alguna koza ke no les alkansa su daat de eyos, vienen kuentra la Ley (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

i por muy savios i entendidos ke sean i tengan buena 'hahana, kon todo esto, no es razon de peskuzar en kozas ke son muy ondas (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

i se meten a peskuzar en kozas ke no ay mesiut enel mundo de entenderlas (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



366550

pestanya f.

ריס; אישון, בבת עין

eyelash; pupil

dito ribi Yohanan era muy viejo i sus pestanyas eran muy grandes ke le tapavan los ojos i sus talmidim tenian pinzetas de plata ke kuando keria ver alguna presona le alevantavan las pestanyas kon eyas (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



366720

petimetre (fr.) m.

סנוב צעיר, צעיר בעל הליכות ראוותניות

a young snob, a young man with ostentatious manners

ke sale por un kanton un petemet (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



366730

petirá (ebr.) f.

יום הפטירה, יום השנה

Day of death

porke ya se le aserko la ora de su petira. (Meam Loez Bereshit)



366920

pez m.

זפת

tar

no es uzansa de los araveyidos de kargar otro ke pes i alkitran i kueros, (Meam Loez Bereshit)

Se aya adientro de geinam rios i arroyos de pez i ashufre ke manan de el teom (Shevet musar, Const. 1740)

ansi las piedras del mizbeah tenian de ser muy lizas i inchian el kalup de estas piedras i kal i pez i plomo (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



366980

pezar (1) v.

שקל

to weigh

deven los grandes de akel lugar de sirkusirlo a mal de su pezar. (Meam Loez Bereshit)

pezan unos kuanto los otros (Menorat 'Hamaor, 1762)

i esto asemeja a un moso ke le enkomendo el rey ke resiviese sierta moneda de suertos ombres de un lugar i ke kontase la moneda i la pezase i la guardase (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)



367000

pezar (2) v.

הצטער

to be sorry

i no la da por fuersa a mal de su pezar (Meam Loez Bereshit)



367110

pezgadía f.

כובד; משא קשה לנשיאה; משימה כבדה הנעשית נגד הרצון; הפעלה נוקשה של כללים וחוקים; שעמום

heaviness; a heavy burden to bear; a heavy task undertaken against one's will; rigid application of rules and laws; boredom

el komerchero esta en geinam i su oreja tiene debasho del portal de la puerta ke toda la pezgadia la tiene kargada en su oreja (Meam Loez Shemot I)

ke lo tien0e por entrompeso i pezgadia (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



367140

pezgado adj.

כבד, כבד משקל, מעיק; כבד תנועה, מגושם; בלתי נסבל בשל פדנטיות; מטומטם, טיפש; חמוּר

heavy, weighty, oppressive; cumbersome, clumsy; unbearable due to pedantry; stupid; severe

I siendo la teva muy grande, deviya de ser muy pezgada. (Meam Loez Bereshit)

I fue la pelea pezgada entre eyos sinkuenta dias, i se akonsejaron fonsado de Aleksandros por entregarlo en poder de rey de la India. (Ben Gorion, 1743)



367250

pezgor m.

משקל, כובד; תחושת כובד בקיבה, קשיי עיכול; דאגות

weight, heaviness; feeling of heaviness in the stomach, indigestion; worries

Se kansa la boka por rekontar pezgor de su pekado i fortaleza de su danyo (Shevet musar, Const. 1740)



367270

pezo m.

מאזנים, משקל; משקולת

scales, weight; sinker

poniendo un poko de tierra sovre el veras ke kon kualker koza poka se alevanta el pezo. (Meam Loez Bereshit)

i tenia un pezo en su mano de pezo de los merkaderes i se lo enkolgo delantre i trusho a todos los vezires i pashas i grandes de Mitsrayim (Meam Loez Shemot I)

i el les dio kredito i por pereza i neglijensia desho de ver si estava djusta la kuenta de la moneda i el pezo (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

i akel shir estava adjuntando kon unos haruzim traidos al pezo del kante (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

no se dio la libertedad a todos de azer kozas de hasidut en publiko, i estas kozas son kozas ke tienen pezo i balansa (Pele Yoets I, Viena 1870)

toda su platika es sin pezo o es en una koza muy ladina a tanto ke no a de menester avrir boka en eyo, tan ladino es (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



367350

piadad f.

רחמים, רחמנות, חמלה, חסד; חסידות

mercy, compassion, kindness; piety

el Sh.-Yit. le enkomendo, ke tenga piadad del prove (Meam Loez Bereshit)

El puevlo de Yisrael kere azer atirar las piadades del Dio santo ke poze su providensia sovre el (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

Es el shir prezente ke disho Shelomo 'ha-meleh kon ruah hakodesh delantre el Senyor del mundo por alavar su grandeza i rekontar las virtudes i buendades del puevlo de Yisrael i sontraer las piadades del Dio sovre el puevlo, semen de sus keridos amigos avot haolam Avraham, Yitshak i Yaakov alehem hashalom (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

ke afilu el tsibur kuando estan en algun saar, komo ke tienen demenester luvias i asemejante de esto uzan por ir a bet 'ha-kevarot por despertar a los muertos por ke demanden piadades por los bivos (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

ke sea la ora la esta ora de veluntad delantre de ti i ke sea suvien delantre de ti la meldadura de las tredje midot de piadades (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)

kon esto vinimos a ti kon aprimimiento de kavesa i bashura de boy i flakeza de fuersa por enmentar i despertar piadades (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)

sea veluntad delantre de ti A' muestro Dio i Dio de muestros padres, Dio alto enkoronado kon tredje midot de piadades (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)

Tu sos Dio de muestra salvasion ? i kon muchidumbre de de tus piadades da a mozotros vidas largas, vidas de pas i repozo. vidas de bien ? vidas de folgura de puerpo (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)

mashal a un rey grande i potente, yeno de mersed i piadades ke toda su kovdisia es ke kere azer bien kon siervos (Pele Yoets I, Viena 1870)

i siendo asi ke el kovdisia i desea la alavasion de Israel i sierto es ke es por tener piadad i por amor de los avot ke izieron su veluntad (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



367450

piadozo adj.

רחום, רחמן, חסוד, בעל צדקה, נדיב לב, חנון

compassionate, merciful, pious, charitable, generous, kind-hearted

siendo el Sh.Yit. muy piadozo, ke no envelunta de atemar a los malos, (Meam Loez Bereshit)



367740

pie m.

רגל; מידת רגל

foot; foot size

i las manos i los pies, de la tierra del mundo. (Meam Loez Bereshit)

en la kintena se aparo en pies. (Meam Loez Bereshit)

i el kocho se diskulpo ke siendo no tiene pies, (Meam Loez Bereshit)

del pie, sera kortijera''. (Meam Loez Bereshit)

El ke kalsa sus sapatos en siendo sus pies umidos (Menorat 'Hamaor, 1762)

I ayo mas hayot de sinko pies i tres ojos i sesh pikos su altura; (Ben Gorion, 1743)

Kuando dize la Beraha de Lishev Basuka, la dize en pies i despues se asenta. (El Gid,1967)

Kuanto se aformoziguaron sovre los montes pies de albresiador, azien oyir paz, albrisian bueno, azien oyir salvasion. Dizien a Tsion enreino tu Dio. (Tefilat kol Pe,1891)

Disheron a el: el nombre de tu senyor padre si mos dezias, bezavamos el polvo de tus pies. (Leket 'ha Zo'har, 1855)

i dia kuarteno es el kuarten pie de la siya de arriva, (Leket 'ha Zo'har, 1855)

i si demandaresh del prinsipio kuando vieron entrar las ranas adientro de kaza komo non los machukaron kon los pies (Meam Loez Shemot I)

I la regla de los reyes es ke no entran ningun keli en el palasio sino es menester ke vaya el rey kon sus pies a azer sus menesteres (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Ke kuando metio el pie sovre el primer eskalon vino un leon i le dio en la pierna i lo malferio i lo izo kosho (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

fui al otro dia torne a su kaza, i en lo ke me vido, presto se alevanto en pies i me izo kavod grande (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

i se aparesia una presona entero arrazgado i los kaveyos de su kavesa elguengos ke le tokavan asta los piezes (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

i lo azemos fuir ael sinyor a pie deskalso (Imre Bina, Belgrad 1837)

el kuento del ke estava abashando ala nave i se le rompio el pie, kedo del kamino, despues vino haber ke se undio la nave (Pele Yoets I, Viena 1870)

kale ke mos akavedemos a no entrar en su red i no darle pie de entrada, i kon esto biviremos sanos en este mundo i bien para olam aba (Pele Yoets I, Viena 1870)

kuando se viste ke vista el braso derecho al presipio, lo propio en la sapatetas ke vista el pie derecho al presipio (Pele Yoets I, Viena 1870)

se alevanta para kaminar. le dizen los malahim kontrapeza sendero de tu pie i todas tus karreras se konpornam (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



368520

piedra f.

אבן; חומר קשה מאוד; אבן מצבה, מצבה

stone; very hard material; tombstone, gravestone

siendo se kriaron kon tierra dura i piedras, (Meam Loez Bereshit)

ke siendo vemos ke saliendo la alma keda el puerpo muerto komo una piedra, (Meam Loez Bereshit)

Kon la magna abashava piedras buenas i djoyas (Shevet musar, Const. 1740)

I fraguo ayi fragua fuerte i serro a entrada de el lugar, i eskrivio en piedras grandes todo lo ke vido. (Ben Gorion, 1743)

Porke su ermano David vendia piedras presiozas i lo mantenia kon onor a Ribi Moshe, para ke estudiara en la ley i en las sensias dia i noche. (El Gid,1967)

i pasando dias munchos se olvido el nombre de el Sh.Yit.de boka de todo el mundo i no konosian por Dio otro ke akea figura de palo i piedra tanto los ombres komo las mujeres i los chikos ke vieron de su chikez (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

Ke savresh ke la sia era de marfil i enkastonada de oro i piedras buenas i esmeraldas i karvonkal i djoyas presiadas (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

emprimero alimpian las piedras del molino kon klavos i despues las keman kon brazas i flamas (El gid, Istanbul 1967)

ansi las piedras del mizbeah tenian de ser muy lizas i inchian el kalup de estas piedras i kal i pez i plomo (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

i lo inchian de piedras ke no tenia de azer en eyas pegima, komo el kuchiyo de shehita ke si ay enel tantiko de pegima no aprovecha (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



368870

pierna f.

שוק, ירך

leg (below the knee), thigh

Se le enkojeron sus sapatos i se le sekaron sus piernas (Menorat 'Hamaor, 1762)

Ma mizmo los rodeos de tus piernas (todas tus ovras menesterozas por el sostenimiento dela vida), todas van a ser en unos terminos bien reglados a no pasar el limito de la djustedad i onestedad, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Ke kuando metio el pie sovre el primer eskalon vino un leon i le dio en la pierna i lo malferio i lo izo kosho (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I Vinieron ande el haham i lo toparon ke el haham estava solo en el bet 'ha-midrash, meldando kon muncha kedusha i taora [puri?kasion] kon la kavesa entre sus piernas. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)



369050

pikado m.

רסק

mash, puree

kuando se engradesio un poko mas ke ainda avia gostado gostijo de pikado (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



369160

piko m.

מידת אורך: טפח; מקור (של עוף); מקב, מעדר

length measure: palm; beak (of a bird); hoe

a los presipios ke ainda no aviyan munchas aguas, estava la teva dientro del agua 11 pikos, (Meam Loez Bereshit)

Si es ke ay kuatro pikos de leshura del datilar a la pared i izo sus menesteres no inpide (Menorat 'Hamaor, 1762)

I Aleksandros era su altura tres pikos, i Poros era su altura sinko pikos. (Ben Gorion, 1743)

Disheron a el: dimos. Enpeso i disho: et shabetotay, etc., es lerabot tehum shabat, ke es dos mil pikos para kada parte; (Leket 'ha Zo'har, 1855)

i ay ken dize ke eya espandio su mano i se engrandesio su kovdo 60 pikos para ke alkansa a tomar la kasha del rio (Meam Loez Shemot I)

i su ofisio era tashchi ke dozudeava piedras i el alat suyo se yama piko (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

te de konsejo ke deshes el piko i desvacheate de esta melaha (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

azian un kalup de unas tavlas muy grandes ke fueran de 32 pikos de largura i un piko de altura (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

era un lugar muy grande, kinientos pikos sovre kinientos pikos, i todo este lugar estava arrodeado de muraya, i debasho era vazio echo komo unos kiemeres sovre kiemeres (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

la anchura de kada puerta era diez pikos i su altura vente pikos i todas tenian sus kanates (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



369220

pila f.

כיור; שוקת; ערימה

sink; trough; pile

toma a tu vara i tiende tu mano sovre las aguas de Mitsrayim, sovre sus rios korrientes, sovre las balsas … i sovre sus pilas i sovre todo modo de lugar de akojimiento de sus aguas (Meam Loez Shemot I)



369270

pilar m.

עמוד

pillar

I ayi topo kuantos pilares i luzeros de el mundo, barraganes en la Ley mas ke leones, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I sovre kada uno de los dos leones del eskalon de arriva avia dos pilares de marmol i entre los dos pilares avia una palomba de oro ke estaba sentada i le dava el sefer tora al rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

avia una mujer ke kontava ke en la ora ke estava darshando veia un pilar de fuego sovre mi kavesa, i Eliau ha-navi de parte de mi derecha, i kuando bitereava de darshar se espartian de mi (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



369780

pinset/pinseta f.

מַלקט, מַלקטת, פינצטה

tweezers

ke kitar el kaveo afilu kon la mano es isur kol sheken kon tejera o pinzeta o lon sam no kere dicho kon navaja (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



369820

pintado adj.

צבוע, מצוייר; ירוד מבחינה חומרית/בריאותית

painted, drawn; poor in material/healthy terms

I kaminaron mas, i ayaron hayot grandes su altura kuatro pikos, i tenian tres ojos pintados kon tolondros. (Ben Gorion, 1743)



370140

pinzeta f.

מברשת, מכחול, מצבוע

brush, paintbrush

dito ribi Yohanan era muy viejo i sus pestanyas eran muy grandes ke le tapavan los ojos i sus talmidim tenian pinzetas de plata ke kuando keria ver alguna presona le alevantavan las pestanyas kon eyas (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



370240

piojo m.

כינה

lice

toda la djente i beemot i resto de kriansas ke avian serka de Aaron supeto se incheron de piojos komo ke uviera un anyo ke estuvieron en la galea (Meam Loez Shemot I)



370610

pirinch (t.) m.

פליז

brass

Konosio el aniyo de pirinchi ke tenia en su dedo (Yosef Mitrani responsa II, 1645)



371260

pishkul m.

ציצה, גדיל התרבוש, פומפון; בלוטה; (בפי ילדים:) כינוי לאבר הגברי

tuft, tuft of the fez,pompon; bump; (in children's language:) a nickname for the male organ

i yevava un mumiko kon pishkulikos de seda a los puntos (Avodat 'hashem.1893)



371870

pitika (gr.) f.

פיתה קטנה

small pita

i ya akontesio una vez ke amajaron a un zaken i lo izieron pitika a el kon su korban (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



372040

pizar v.

דרך, דרס, רמס, בטש, מעך; השיג גבול; כתש; ניצב על

to step on, to run over, to trample, to crush; to encroach; to stand on

Enpero en pizando el rav 'ha-Ari en tierra de Sefat, se olvido todo lo ke savia i toda su sensia se le bolo. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I disheron a el: vate atras, Aleksandros, ke non puedes pizar en tierra de los ke sierven a el Dio. (Ben Gorion, 1743)



372070

pizma (gr.) f.

עקשנות, רשעות; טינה; התגרות

stubbornness, malice; resentment; provocation

ma aserkandose a la tierra, siendo la djente kedaron en su pizma, fueron atemados. (Meam Loez Bereshit)

i Yoav metio pizma i disho: no salgo de aki (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



372140

pizmón (ebr.) m.

פזמון, פיוט ליטורגי

hymn, liturgical poetry

i venia de la parte de maarav por el kamino de el bet akeneset de la plasa; i estavan kantando un pizmon ermozo kon boz alta (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



372160

pizmozo (gr.) adj.

עקשן, קשה עורף, דבק בעקשנות במטרתו; מלא טינה

stubborn, stubbornly adhering to one's purpose; full of resentment

ke deve saver ke siendo la mujer se kreo de gueso, deve de tener kavesa dura i ser pizmoza; (Meam Loez Bereshit)



372410

planta f.

שתיל, נטע, צמח; כף (רגל/יד)

plant; palm (foot/hand)

I el viento los esparze i se azen seniza debasho de plantas de sus pies de los tsadikim (Menorat 'Hamaor, 1762)



372430

plantado adj.

נטוע

planted

me entraron en un kortijo grande ke estava plantado entero de sortas de arvoles de espesias buenas i de frutos buenos (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



372470

plantar v.

נטע, שתל; נעץ, קבע

to plant; to establish

I no kijo asentarlos en lugar ke se asentaron en el primer konbite sino en la guerta del verdjel del rey ke estava plantada de arvoles i espesias ermozas (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



372540

plasa f.

כיכר; כיכר השוק, שוק

square; market square, market

'Mas vale kaminar detras de un leon i no detras de mujer por la plasa''. (Meam Loez Bereshit)

i venia de la parte de maarav por el kamino de el bet akeneset de la plasa; i estavan kantando un pizmon ermozo kon boz alta (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

dio la setensia ke lo enforkaran, en su punto le echaron la kuedra en la garganta por dolashearlo por las kayes i por las plasas (Imre Bina, Belgrad 1837)



372737

plastik m.

פלסטיק

Plastic

Aktuendos de barro, fayans, plastik, no ay posibilita de utilizarlos en pesah despues de aversen utilizados entre el anyo (El gid, Istanbul 1967)



372770

plata f.

כסף; הון; סכו''ם מכסף

money; capital; silverware

i lo vendieron a Yosef a los yishmeelim por 20 ma'in de plata, ke son 20 dramas. (Meam Loez Bereshit)

Ke tuvo de azer el Dio b''h despues ke le dio todo modo de rikeza, a ke karar ke no le mankava nada tanto en oro komo en plata i djoyas i revanyos de karneros i djuntas de vakas, asegun ke es savido? (Lel Shimurim, 1819)

I ay ken dize ke las kamas eran lavradas kon plata ke esto es rikeza grande a azer el kampo de oro i la lavradura de plata (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I el asiento fue en kamas de oro i plata, kere dezir ke las kamas eran de seda estimada i por makates espandio telas de oro i los pies de la kama eran de plata (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Kuando suvia todos los eskalones avia ayi un kulevro de plata ke boltava la rueda de la sia i le aparejava lugar ke se asente el rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

en tirando los idolos ke tenesh guadrados i no eskatimash i no kovdisiash en la plata i oro de eyos (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

dito ribi Yohanan era muy viejo i sus pestanyas eran muy grandes ke le tapavan los ojos i sus talmidim tenian pinzetas de plata ke kuando keria ver alguna presona le alevantavan las pestanyas kon eyas (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

i enriva de el djuske komo dos vidros de kristal en kolor de oro i de plata, i sovre estos vidros suve el agua i abasha (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



372890

plátika f.

שיחה; נאום, הטפה; דברנות, אמנות הדיבור, כושר דיבור

conversation; speech, preaching; oratory, the art of speaking, speaking ability

toda su platika es kon el terzi i kon el kuyundji adovar los tahshitim (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

toda su platika es sin pezo o es en una koza muy ladina a tanto ke no a de menester avrir boka en eyo, tan ladino es (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



372910

platikar v.

שוחח

to chat

i si el moso no fuera platike en el kavzo no tuviera tanta pena (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

lo fueron abashando asta ke lo asentaron en la tabaka prostera, ke siendo no platiko en ninguna koza no lo estimaron por nada (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

ke pasando tienpo alkanso a saver lo ke no savia mas antes por siba ke peskuzo mas o platiko kon algunos savios (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



372930

platiko m.

צלחת קטנה, קערונת; שי של צלחת ממתקים/פירות; משלוח מנות

small plate, bowl; gift of a plate of sweets/fruits; delivery of dishes

Kada keli se demudava i se azia de munchas sortes porke era burmali i un keli aprovechava para munchas melahot komo salero i platiko i djarro (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



372980

plato m.

צלחת, מגש; מנה; שי פירות/ממתקים/פרחים הנשלח לרגל ארוע

a plate, tray; a dish; of fruit/candy/flowers sent on the occasion of an event

El ke beve aguas kon plato le trae siegedumbre (Menorat 'Hamaor, 1762)

Tanbien ke no enshugue los platos en la Suka. (El Gid,1967)



373050

plazentero adj.

אדיב, נעים, נעים הליכות, ערב, מהנה; סרסור

kind, pleasant, easy-going, enjoyable; pimp

i son plazenteros kon todos (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



373060

plazer m.

עונג, תענוג, הנאה, עדנה; טובה, חסד

pleasure, delight, enjoyment, grace; goodness, kindness

por esto le plazio al Sh.-Yit. de kriarla de un lugar ke no le kavze tener tales manias negras. (Meam Loez Bereshit)

Despues ke termina el Todo-poderozo alavar las buendades morales i materiales ke va tener el puevlo de Israel kuando sera regmido, mostra alora su grande plazer por esto i dize: Oh, ke ermoza i ke savroza es la amor kon plazeres. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Ke savresh ke ay muchas kozas ke las personas las aman mizmo sin tener plazer de eyas, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

todo el ke lee tan solamente es tanto komo ke no tuviese Dio, sino es menester djunto kon el leer afirmar las mitsvot i azer mersed i plazer a la djente (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

i azeme plazer torna i kanta komo estavas kantando ke me dastes muncho gusto. (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

reverendos rabinos i muy onoravle asistensia, antes de kloturar nuestra fiesta, me es un grande plazer de tomar la palavra en esta santa tribuna (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



373130

plazer v.

מצא חן, נשא חן, נעם, ערב

to be liked, to be favored

I le plazio muncho a Poros i alegrose muncho, ke la altura de Aleksandros non era estimada en sus ojos. (Ben Gorion, 1743)

I tu paladar (tu travajo en la ley) plazera delantre de mi komo el vino bueno, ke se manda regalo entre los keridos por konservar (guardar) la amistad entre eyos, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Ma savresh ke en el tanyer i en el kantar no son todos los deot de la djente iguales ke lo ke agrada a uno no le plaze a otro (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Savresh ke el tanye del keman i la muzika es koza ke se espasia el korason del ombre i le plaze muncho (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

en el anyo el tersero, la behira en sus manos por morar ande le plaze (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



373180

plaziente adj.

נעים, נוח, ערב

pleasant

Ansi va ser entonses en tiempo [de] la regmision ke todo el mundo van estar plazientes de ver la grandeza de este puevlo (M''L Kantar de los Kantares,1899)

yo so djudio, mi lingua la lingua ebrea me es plaziente mas ke otras linguas, siendo ke eya es la eredad de nuestros avuelos, eya es el restante de nuestras kozas valutozas delos dias antiguos (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



373330

pleito m.

מריבה, ריב, מחלוקת, קטטה, תגרה, סכסוך, מדון

quarrel, dispute, confrontation, argument

sera sentidora de las avlas de la djente i kavzara pleito entre eyos (Meam Loez Bereshit)

para no tener pleito en kaza, ke ningun bien sale del pleito. (Meam Loez Bereshit)

i se muchiguavan los pleitos i las matansas en el mundo (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

asta agora avia pleito entre la djente de Kush kon los mitsriyim en el tehum de la tierra ke kada uno dizia asta aki es mi tehum (Meam Loez Shemot I)

kayo pleito entre la mujer de este hasid i entre la madre de akea muchacha ke era enterrada kon estera de kanyas (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



373650

plomo m.

עופרת; כדור יריה; טרדן, טרחן

lead; bullet; troublesome

ansi las piedras del mizbeah tenian de ser muy lizas i inchian el kalup de estas piedras i kal i pez i plomo (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



373670

plonjar (fr.) v.

השקיע, שקע, טבל

to invest, to sink, to immerse

la kantidad de azer la agala es de plonjar el aktuendo ariento la agua buyendo, i en vista kitarlo (El gid, Istanbul 1967)



373890

poder m.

יכולת, סמכות, יפוי כח, עצמה, כוח, שלטון; רווחה, מצב כלכלי טוב, אמצעים כלכליים

ability, authority, power, strength, rule; well-being, good financial situation, financial means

I despues de pensar bien por todas, las halukot ke podian aver, (Meam Loez Bereshit)

los mas de la djente no tienen poder de resivirlo en kaza, (Meam Loez Bereshit)

Sierto ke el poder esta en tu mano de azer lo ke tu enveluntas (Meam Loez Bereshit)

El dia seteno dio a kada uno de eyos buena dadiva de oro, segun poder del rey (Meam Loez Bereshit)

no pueden aprovecharse de el. (Meam Loez Bereshit)

I el puerpo se sostiene kon la alma i eya se sostiene kon poder del Sh.-Yit. (Meam Loez Bereshit)

I fue la pelea pezgada entre eyos sinkuenta dias, i se akonsejaron fonsado de Aleksandros por entregarlo en poder de rey de la India. (Ben Gorion, 1743)

i kuando la tomo Par'o se incho kon una mala sarna de pies asta kavesa tanto el komo toda la djente de su palasio i si non le entrego a Sara en poder de Avraam no se melezinaron (Meam Loez Shemot I)

kien tiene poder de saverlo por su sezo i por su sensia i se desha de saverlo por ser perezozo en entender en las kozas del Sh.Yit. … terna por eyo gran pena (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

ke aun ke non tenian el poder enpenyaron koza de kaza para azer la nochada (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

Es el shir ke disho David hameleh alav 'ha-shalom kuando lo eskapo el Dio poderozo de poder de todos sus enemigos i repozo de sus fatigas (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



373940

poder/se v./v. refl. cf. pueder/se

Eliau non puede ser ke lo diga, siendo Eliau vino muncho tiempo antes ke se kativaron los djidios, antes ke entraran los dos mil anyos trazeros (Shevet Yeuda, Viena 1859)

i de la shemata de los gritos no se podia estar, karar ke mos se enshugo la saliva de la boka (Imre Bina, Belgrad 1837)



373960

poderozo adj.

עשיר, בעל יכולת; חזק, כל יכול

rich, capable; powerful, omnipotent

Despues ke termina el Todo-poderozo alavar las buendades morales i materiales ke va tener el puevlo de Israel kuando sera regmido, mostra alora su grande plazer por esto i dize: Oh, ke ermoza i ke savroza es la amor kon plazeres. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Ke entonses era menester ke los kapos del puevlo izieran konoser al puevlo i les enbezaran la kreensa (emuna) en el Dio santo i poderozo, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Es el shir ke disho David hameleh alav 'ha-shalom kuando lo eskapo el Dio poderozo de poder de todos sus enemigos i repozo de sus fatigas (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



374000

podestanía f.

שלטון; שליטה

rule; control

siendo ke no izo el komando del Sh.Yit. djusto, lo kitaron de su podestania ke era sar komandante sovre Paras (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



374010

podestar v.

שלט על, חלש על, משל, רדה ב-; הכריע (אויבים)

to control, to dominate, to rule over; to overcome (enemies)

esta en un lugar ke no podesta la mano (Meam Loez Bereshit)

Por esto kada ombre podeste en si i se akavide muncho de la ravia (Shevet musar, Const. 1740)

Podeste en mi apetite el bueno no podeste en mi apetite el malo. (Tefilat kol Pe,1891)

Mi ija asegun me arrebivites mi esprito ansi seas biva siempre ke no podeste la muerte en ti nunka (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)



374180

podrum (t./serb.-cro.) m.

מרתף

basement

deve kontrolar toda su kaza i todo modo de lugar ke tiene dubio ke ayi pudria aver hamets komo: bodrum, tarrasa, kortijo, butika i semejantes, kontrolan tambien en todos los burakos i en los indrizes asta ke la mano alkansa (El gid, Istanbul 1967)

si el klima (iklim) esta kaente, ke poze las aguas en el bodrum ke es lugar yelado (El gid, Istanbul 1967)



374220

poet/a m.

משורר

poet

nuestra istoria es de alta valor, si mos interesamos a eya, remarkamos los selebres savios del Talmud, los grandes savios dela Espanya, doktores en todas las sensias, filosofos, astronomos, poetas, ministros i ombres de estado ke azen la onor de nuestro puevlo (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



374270

poezía f.

שירה

poetry

En los shirim o las poezias no se aze tanto atansion en las eskrituras puntualmente (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

kuantos mas falsos i imajinarios son los eshemplos de la poezia, mas ermoza i estimada es akea poezia (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

Savreh ke los shirim o las poezias ke ay en la literatura djudia son tres sortes (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



374290

pogrom m.

פוגרום

pogrom

inkizisiones, kruzadas, exilo de pais en pais, pogromes i terrivles sufriensas lo akompanyaron en todas las epokas (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



374410

poko adj.

מועט

little

ke muy pokos son los ke saven meldar un pasuk a las derechas, (Meam Loez Bereshit)

siendo kijo akortar kon dar aentender muncha sensia kon pokas palavras, (Meam Loez Bereshit)

I si tambien ke es un livro pekenyo ke se akava de meldar en poko tiempo, (Meam Loez Bereshit)

Alevantate i vate a Sefat, i seras li-kvurat Erets Israel, siendo tus dias seran pokos bar-minan (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Ya le abasta i una poka koza, (Lel Shimurim, 1819)

izo poka kuenta de su mandado i se asofrio sovre palavras de otros en koza ke podia el saverlo bien (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

No pasaron dias pokos i vinieron muvashires de Istanbul i ferman de el meleh, ke a punto ke binee i venga a Istanbul (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



374460

poko adv.

מעט

few

i les disheron a los mosos asperavos aki vozotros asta ke suviremos mozotros ande muestro padre a azerselo saver a poko a poko porke es ombre viejo no se dezmaye de la alegria. (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

su avla era poko i kon muncho repozo (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

su komer era muy poko i muy ezmerado a tanto ke Aristo kuando keria komer se enkashava en un lugar enkantonado (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



374500

poko m.

כמות קטנה

small quantity

pasando un poko torno, i vino muy alegre diziendo ke el Sh.-Yit. le enprezento la vida (Meam Loez Bereshit)

un poko el dia antes de ir a la butika, i otro poko la noche antes de echar a dormir, (Meam Loez Bereshit)

si se topo un livro en mano dr goy son ovligados de merkarlo por su valuta o un poko mas para ke no venga a menospresiarlo (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

i ala noche dormian un poko i se alevantavan a hatsot i dezian hatsot kon munchos yoros, koza ke despertavan al vizindado (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



374800

pólisa f.

שטר, שטר חוב, פוליסה

bill, promissory note, policy

ke non page pagamiento de polisas ke le viene ni ke achete kamialas porke tiene enojo kon otro (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



375270

polvo m.

אבק, עפר; אבקה; קמח

dust; powder; flour

I tuvo kargo de kriarlo de una tierra ke no avia en eya ninguna mesklatina de polvo de oro, (Meam Loez Bereshit)

I el taam es ke si fuera amasado kon polvo de oro (Meam Loez Bereshit)

I tambien eskojo del polvo menudo, i no lo krio de tierra seka i dura, (Meam Loez Bereshit)

ke siendo se akodra la presona ke es kriado del polvo de la tierra (Meam Loez Bereshit)

el ombre, ke siendo se kreo del polvo de la tierra, es su kavesa blanda i siente lo ke le dizen. (Meam Loez Bereshit)

Se aprimio a el polvo nuestra alma i se apego ala tierra nuestra vientre (Shevet musar, Const. 1740)

Disheron a el: el nombre de tu senyor padre si mos dezias, bezavamos el polvo de tus pies. (Leket 'ha Zo'har, 1855)



375310

pólvora f.

אבק שריפה

gunpowder

i dieron polvora i se fuyeron todos los felahim a las montanyas (Imre Bina, Belgrad 1837)



375430

pomada f.

משחה; משחת בשמים, בושם

ointment; perfumed ointment, perfume

Se peinan kon el peine i se pasan azeite i pomada (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



375630

poner v.

שם, הניח; הניח הנחה, דמיין

to put; to assume, to imagine

ke si tal aze sepase ke lo ponen en niduy en los sielos. (Meam Loez Bereshit)

dos andjeles ke ay apropiados para esto ponen sus manos sovre su kavesa (Meam Loez Bereshit)

poniendo un poko de tierra sovre el veras ke kon kualker koza poka se alevanta el pezo. (Meam Loez Bereshit)

siendo el rey no se konfio de ponerlos en un lugar para ke no se akonsejen uno kon otro (Meam Loez Bereshit)

en la kuartena le puzo la alma; (Meam Loez Bereshit)

puzo dos guadrianes, el uno kosho i el otro siego, (Meam Loez Bereshit)

El rey entendio su indjenio i puzo al kosho sovre la espalda del siego (Meam Loez Bereshit)

El ke uza por poner su mano alareyo en bodre de su nariz, le es eskalera ke le trae pavor (Menorat 'Hamaor, 1762)

Lo kual reveyadores de Israel en su kuerpo kere dizir ke en sus kavesas no ponen tefilin (Menorat 'Hamaor, 1762)

Ponen makula en djente santa (Shevet musar, Const. 1740)

Muestro Rey i muestro Dio pon bendision, espasio i prosperidad en toda echa de muestras manos (Tefilat kol Pe,1891)

Vino rabi Elazar i puzo su kavesa entre padre, i le rodiyas de su konto el paso. (Leket 'ha Zo'har, 1855)

i por la otra vanda trusho un karnero i lo puzo ayi i kontrapezo el karnero a toda akea djente (Meam Loez Shemot I)



375640

ponerse v. refl.

ניגש ל-; שקע (השמש)

to approach; to set (the sun)

kada dia i dia de la ora ke esklarese el sol asta la ora ke se pone va esklamando (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



375960

por prep.

בתור; מחמת, בגלל; בשביל, בעבור, כדי, למען; בעד, מבעד ל-, דרך; באמצעות; למשך, במשך; ב-, בתוך

as; because of; for, in order to, for the sake of; in favor of, through; by means of; for, during; in, within

kon dekorar algun hidush o peshat de los livros i dizirlo por suyo, (Meam Loez Bereshit)

ke si lo tienen por haham grande ke save los sesh sedarim de Mishna, (Meam Loez Bereshit)

i savresh ke lo ke no lo aklaro la Ley fue por tres sevarot (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)



376320

porfía/porfidia f.

עקשנות, קשיות עורף

stubbornness

Este sinyor se determino a por?a de traer al Mashiah i kitarmos de este galut tan amargo. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)



376330

porfiar v.

התחנן לפני, הפציר ב-; עמד על, התעקש

to beg before, to plead with; to insist on, to insist

eya le porfio ke a lo menos se echara a su lado, kada uno kon su kolcha a parte (Meam Loez Bereshit)

I me dize i me porfia ke me vaya a su lado a Sefat, ke me kere enbezar Ley i sekretos ondos''. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

si. padre no lo desha i le porfia muncho i lo akondjura ke le diga la verdad i kale ke le konte todo lo ke le izimos (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

Ke despues ke tanto porfio Moshe Rabenu de azer redja a el Sh.Yit. (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



376600

portal m.

סף, מפתן

threshold

el komerchero esta en geinam i su oreja tiene debasho del portal de la puerta ke toda la pezgadia la tiene kargada en su oreja (Meam Loez Shemot I)



376630

portanto (fr.) conj.

בכל זאת, למרות זאת, אולם, אף על פי כן, מכל מקום; לכן, על כן, משום כך

despite this, however, nevertheless, in any case; therefore, therefore, therefore

Ma portanto todos los savios de Fransia le eskrivieron letras de rekonosensia por su valorozo uvraje. (El Gid,1967)



376950

posedar (fr.) v.

החזיק ב-, החזיק בבעלותו, היה לו

to possess, to own, to have

Komo loke ama la persona a su ijo regalado aunke es desobedesiente al padre i poseda unos defektos muy negros, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

ainda chiko de edad ya posedava un grande bagaj de konosensias sovre el Talmud (El gid, Istanbul 1967)

malgrado ke yo no me apronti para una konferensia, ni ke posedo las kualidades de un konferansero fui enkorajado por mis kolegas para avlarvos una chika avla (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



376985

posek (ebr.) m.

פוסק

arbiter

Ribi Nisim fue un grande posek (El gid, Istanbul 1967)



377090

posibilidad/posibilitá/posibilidat f.

יכולת, חלופה, אפשרות

ability, alternative, possibility

Onde es ke kuando un rey tiene un servidor ke lo sierve kon todo modo de fieldad, i despues de esto aze ainda mas de toda su posibilidad (Lel Shimurim, 1819)

Viendo el Dio santo la buena veluntad de su puevlo i su determinasion kumplida a oveseder sus komandos kon toda su posibilidad, enpesa afalagarlo (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Aktuendos de barro, fayans, plastik, no ay posibilita de utilizarlos en pesah despues de aversen utilizados entre el anyo (El gid, Istanbul 1967)



377110

posivle adj.

אפשרי

possible

siendo lo vendemos por esklavo, no es posivle ke se aga rey, (Meam Loez Bereshit)

pos komo es posivle de azer lo ke tu akometes? (Meam Loez Bereshit)

siendo esta serka de la tierra, su relustror es muncha ke no es posivle atinarlo. (Meam Loez Bereshit)

me demandastes una koza fuerte ke no es posivle de azerla (Meam Loez Bereshit)

komo es posivle ke pudo alkansar el arvol. (Meam Loez Bereshit)

Tambien los talmidim azian burla sovre esto, diziendo: komo es posivle ayga mas haham ke muestro rav (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Konke viendo todo esto seguro ke kada uno se estremesera a si mizmo por azer todo lo posivle a ke le sea bien para sus ijos, endemas ke los ijos son a todavia un prezente terivle de el Shem yitbarah. (Lel Shimurim, 1819)

orozamente ke nuestra ovra kon grandes esforsos izo todo lo posivle por el adelantamiento de nuestra lingua (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

ke si estaran toda su vida estudiando no es posivle de entenderlas (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

siendo estas vestido kon este puerpo de lodo eskuro no es posivle ke puedas alkansar las enkuviertas del Sh.Yit. (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



377580

potensia f.

עצמה, כח, אפשרות; מעצמה

strength, possibility; power

i el ombre entendido perkura de sakar akeya sensia fuera de su korason de potensia en akto komo sakan la agua ke esta eskondida en la tierra (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)



377640

potente adj.

חזק, תקיף, בעל עוצמה; עשיר

strong, firm, powerful; rich

mashal a un rey grande i potente, yeno de mersed i piadades ke toda su kovdisia es ke kere azer bien kon siervos (Pele Yoets I, Viena 1870)



377900

poyiko m.

אפרוחון; כינוי לבחורה צעירה וצנומה

chick; nickname for a young, skinny girl

komo los poyikos ke denpues ke salen de la kashka no pueden tan presto bolar en el aver (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



377950

pozada f.

עצירה, הפסקה, תחנת ביניים; קומה; אכסניה

stop, break, intermediate station; floor; hostel

izo su pozada serka de un manadero de agua (Meam Loez Bereshit)



377980

pozar v.

חנה, נטה אוהלו; הציב, הניח, שׂם, הציג; דיגמן; הציג עצמו לראווה

to park; to place, to put up, to display; to model; to put oneself on display

Ansi la providensia del Dio santo (la kavesera del puevlo de Israel) va ser pozada sovre ti i de eya pujara la santedad i onestedad en todas las klasas del puevlo, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

pregunti ande pozava akel djidio me disheron en tal lugar (Mihtav Shelomo, 1855)

El puevlo de Yisrael kere azer atirar las piadades del Dio santo ke poze su providensia sovre el (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

Ken me diera i ser venturozo ke pozara su shehina - providensia - kon nozotros komo antes (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

Antes de asender la lampara, azen lumbre o asienden el gaz o asienden una gaziera i mira a ke la flamada no este muy grande, i poza ensima la lumbre un teneke kon burakitos i ensima pozan la kaldera o el chaylik ke van a tener menester para el dia de shabat (El gid, Istanbul 1967)

poza la masa en una mezika i ayi la va adelgazando, en pasando ensima tavlikas redondas ke son apropiadas para adelgazar la masa (El gid, Istanbul 1967)

uno de sus siervos se echo detras de komeres i beveres i visios del mundo i no mirava el vestido i kada dia le pozava mancha ferroja sovre ferroja (Pele Yoets I, Viena 1870)



378100

pozo m.

באר, בור

well, pit

ke sierto estando en akel pozo deve de morirse (Meam Loez Bereshit)

Enkomendo ke kavaran pozos muy ondos (Shevet musar, Const. 1740)

fin ke mos izimos bezer de muestra vida lo tomimos i lo echimos al pozo para espantarlo (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

ke mire los varandados de terrado i gareta i pozo ke sean rezios i altos (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

Es el shir ke disheron Yisrael en lo ke estavan en el dezierto sekiozos por agua i les aparejo el Dio un pozo de agua manante ke iva kaminando kon eyos (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

en la otra kamareta avia un pozo ke sus aguas eran muy dulses i inchiyan agua de el para la djente de la azara (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



378250

pranso (it.) m.

משתה, סעודה חגיגית, מסיבה, בנקט

banquet, festive meal, party

Es defendido de ordenar en Sukot pransos afuera la Suka, ma frutos i beveraje i kozas sin pan ya puede komer afuera la Suka. (El Gid,1967)

Dos pransos kada dia, uno el dia, i uno la noche, aparte de shabat ke deve komer tres Seudot, (El Gid,1967)

uzan rabanim de empesar un masehet de gimara muncho antes de pesah i lo eskapan en erev-pesah i azen a esta okazion un pranso (El gid, Istanbul 1967)



378280

prasa (t.) f.

כרשה, כרתי, פראסה

leek

metia sevoyas o lo blanko de la prasa ke el kaldo es blanko (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



378340

pratika f.

מיומנות; מעשה, ביצוע, הגשמה, שמירה, קיום (חוק, מצוות)

skill; act, execution, fulfillment, observance, observance (law, commandment)

Maase grande i temerozo de ribi Yosef de la Reina ke era ombre grande i haham pronto en hohma de la Kabala 'ha-maasit [pratika], i era morador de Tsefat. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)



378460

prear v.

שדד, בזז, שלל, גזל, חטף

to rob, to plunder, to kidnap

I Belshatsar tenia una ija ke se yamava Vashti i estava durmiendo i de la reboltina se desperto i vido ke estavan matando i preando unos a otros i no savia ke koza es (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



378620

predikador/predikator m.

דרשן, מטיף; מרצה

preacher; lecturer

ribi Moshe fue un grande predikador (El gid, Istanbul 1967)



378780

prefas/a (fr.) m./f.

הקדמה, מבוא

preface, introduction

En la prefasa de su livro, espliko Arambam, ke el no kompozo este livro para el puevlo (El Gid,1967)



378850

preferensia f.

עדיפות, יתרון, העדפה

preference

De preferensia (terdjihan) ay de asender la lampara kon azete de oliva [...] (El gid, Istanbul 1967)



378870

preferir/prefierir v.

העדיף

to prefer

vo lo digo kon grande regreto ke neglijimos muncho nuestra lingua, tuvimos grande yerro, la nueva jenerasion prefero otras linguas sin pensar del todo a su lingua (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

la lingua ebrea no deve de seer mas solo la lingua dela keila, azemos yamar a nuestra manseves de embezarsen el ebreo komo preferan a embezarsen otras linguas (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



378910

pregón m.

הכרזה, הצהרה, הודעה, צו

announcement, declaration, notice, order

I kada dia sale pergon diziendo: Desperta, buena djente, (Meam Loez Bereshit)



378950

pregonar v.

הכריז, הכריז בקול (רוכל); הצהיר, הודיע, פרסם

to announce, to proclaim aloud (peddler); to declare

ma siendo no konosiya su avla de los filahim iva apregonando kon otro modo de avlas (Meam Loez Bereshit)

I tambien oia el pregonero ke apregonava i dezia ke gezera se avia ke asentesiar sovre el olam, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)



378990

pregonero m.

כרוז

announcer

I tambien oia el pregonero ke apregonava i dezia ke gezera se avia ke asentesiar sovre el olam, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)



379050

preguntar v.

שאל, חקר, ברר, הציג שאלות; שאל בשלום

to ask, to investigate, to inquire, to pose questions; to ask in peace

i despues le pregunto ke le dishera ija de ken era; (Meam Loez Bereshit)

i les disho ke antes le pregunto i despues le enprezento para ke no le ariften (Meam Loez Bereshit)

I en la ora del djuzgo, ke es en yom 'ha-din 'ha-gadol ve-'ha-nora, le preguntan a la presona: (Meam Loez Bereshit)

Kon tiempo los yamo el rey i les pregunto: (Meam Loez Bereshit)

pregunti ande pozava akel djidio me disheron en tal lugar (Mihtav Shelomo, 1855)

no vos asofrash sovre el sin preguntar a el haham, porke puede azer diferensia i ken no es pronto en los dinim le parese todo uno (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



379450

prendear v.

נתן משכון, מישכן

to give a pledge, to mortgage

I kuando el desdichado de el haham ya lo konpozo i enprendo las djoyikas de la mujer por poderlo kitar el livro a la luz de el mundo (Lel Shimurim, 1819)



379470

prender v.

לקח, נטל; לכד, תפס

to take, to take away; to capture, to seize

I dishole a el una ave: te albrisiare ke prenderas el reino de la India, i mataras a Poros su rey. (Ben Gorion, 1743)

I paso de ayi i enkontro kon un varon yeno de kaveyos grandes i penso por prenderlo i non pudo kon el (Ben Gorion, 1743)

A la buelta lo vieron i empeso a gritar Belshatsar diziendo yo so el rey i no lo eskucho dito sinklavo i lo prendio i le korto la kavesa i amato la luz del palasio en sekretamente (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

save por sierto ke por prendermos bivos mos yaman para engrandeser sus famas en el mundo i por aformoziguarsen i alavarsen (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

ke todas las sivdades ke despues ke las prendieron kedaron sus kasteyaduras en sus lugares ke no kayeron sus kales kuando los prendieron (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

estando entremetido en la avera yuzudearon dos tres turkos i lo prendieron i lo yevaron enderecho ande el shofet (Imre Bina, Belgrad 1837)



379650

prenyada adj. & f.

הרה ללדת; אשה הרה

pregnant; pregnant woman

Sara propia, kuando se kedo prenyada de el, se izo manseva, (Meam Loez Bereshit)



380160

presiado adj.

יקר; מוערך, נישום

dear; valued

kere dizir ke rogan del Sh.-Yit. ke la alma de fulano se rekojga en dito lugar presiado (Meam Loez Bereshit)

I tenia 6 eskalones de oro i kada eskalon lavrado kon djoyas presiadas (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Ke savresh ke la sia era de marfil i enkastonada de oro i piedras buenas i esmeraldas i karvonkal i djoyas presiadas (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

les dio unos vestidos de reinado muy presiados ke kon eyos se arrefinan i arrelumbran ke paresen un pedaso de diamante i berlante (Pele Yoets I, Viena 1870)



380250

presio m.

מחיר; ערך

price; value

Aunke no es orasion, kon todo asegun ya lo metieron los senyores anshe keneset agedola en la orasion de kada dia, por razon ke es un rekordo tan menesterozo para kada uno i uno a el karar ke non ay presio, (Lel Shimurim, 1819)

de avlar por el presio korriente i por los kamios (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



380420

presiozo adj.

יקר

expensive

Porke su ermano David vendia piedras presiozas i lo mantenia kon onor a Ribi Moshe, para ke estudiara en la ley i en las sensias dia i noche. (El Gid,1967)

Ke es tan presiozo ke aze avlar (menear los bezos mizmo de los ke estan durmiendo), no desha olvidar la amistad de entre eyos. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

porke entendio ke era entre eyos parado idolos de plata i oro kon djoyas presiozas de el espojo ke tomaron de las sivdades ke sodjiguaron (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



380440

presipio m.

התחלה, ראשית, תחילה

beginning

I es mistva de kazar en el presipio del anyo de 18 i no deshar pasar. (Meam Loez Bereshit)

Si ay ombre i mujer kativa, regmiran a la mujer al presipio; (Meam Loez Bereshit)

a los presipios ke ainda no aviyan munchas aguas, estava la teva dientro del agua 11 pikos, (Meam Loez Bereshit)

En el presipio dizia yo lo ke no beven eskuma ke es por asko (Menorat 'Hamaor, 1762)

Agora vengamos otra vez a el prisipio, ke es Avraam avinu: (Lel Shimurim, 1819)

mashal a un rey ke entro kon sus fonsados a la sivdad ke vaday ke al prisipio le dan konak i palasio pertenesiente para morada (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

ansi kuando toma netila ke se lave la mano derecha al presipio (Pele Yoets I, Viena 1870)

kuando se viste ke vista el braso derecho al presipio, lo propio en la sapatetas ke vista el pie derecho al presipio (Pele Yoets I, Viena 1870)

i la razon era ke enel presipio de todas las mishnayot mo lo avizara esto i ke mos diera a saver ke todos los dinim ? los resivio Moshe rabenu en Sinay (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



380710

prestez/presteza f.

זריזות, מהירות, להיטות, זריזות כפיים

agility, speed, eagerness, dexterity

todo kon muncho repozo, ke el fruto de la presteza es repentimiento (Pele Yoets I, Viena 1870)



380760

presto adj.

זריז, מהיר

agile, fast

i aun ke no eskucha lo ke le dize, no se aravie tan presto, (Meam Loez Bereshit)



380770

presto adv.

מהר, חיש, מיד, בקרוב; מוקדם

quickly, immediately, soon; early

deves de venir presto i no te detengas. (Meam Loez Bereshit)

savesh porke a akeyos el Sh.Yit. presto les respondia? porke entregavan sus almas por servisio del Sh.Yit. (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

presto va trae la pala ke ya se va kemar tu pan en el orno (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

el ben-adam ke kere alkansar mas grandeza se va mas presto porke la neshama es doma a la kandela de la lampa ke ensienden noche de shabat (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

la incho muncho -si es kon una mecha tura muncho insiendo, - pujo otra mecha, se puja la luz ma se apresa a matar, -pujo otra mecha, mas presto ... en pujando mechas se akurta para matarse (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

fui al otro dia torne a su kaza, i en lo ke me vido, presto se alevanto en pies i me izo kavod grande (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



381140

preto adj. & m.

שחור; כושי; אומלל, עצוב, אבל; אדם אלים

black; unhappy, sad, mourning; violent person

tierra preta, ke de eya se kriaron las entranyas; (Meam Loez Bereshit)

La seja ke era preta i avia entremedio kaveyos kastanyados (Yosef Mitrani responsa II, 1645)

i ke no tenga dinguna boya afilu preta (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



381310

pretre (fr.) m.

כהן

priest

fue uno de los kuatro rabinos yamados por el rey de Fransia para diskutir kon el pretre (papaz) reniegante (El gid, Istanbul 1967)



381350

preva f.

הוכחה, ראיה; נסיון

proof, evidence; trial

kintena, la preva de la akeda; i mas komo estas. (Lel Shimurim, 1819)

Agora estamos mirando ke todos estamos kon este prezente enkargados sin las prevas ke fue prevado Avraam muestro padre. (Lel Shimurim, 1819)

i yo demandi a un haham si savia las prevas komo el Sh.Yit. es uno, i disho ke abastava dezirselo su padre (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

I enpues le rogaron al apifior a ke se desvajiara de el vikuah i los soltara, siendo los djidios non se uzaron a dar sovre kada koza prevas, otro ke en todo se valen kon la kabala ke tienen (Shevet Yeuda, Viena 1859)

Si es porke non savesh trayer prevas de el sehel, vozotros non le respondash a Jeronimo otro ke kuando trayera algunas reayot de el Talmud (Shevet Yeuda, Viena 1859)



381440

prevar v.

הוכיח; ניסה

to prove; to try

de ayi prevaresh ke es muy kumplido. (Meam Loez Bereshit)

ya lo tenemos prevado ... ke esta muncho a lista a pagar a kada uno segun lo ke aze. (Meam Loez Bereshit)

de esto prevaresh dotrino i kastigerio, (Meam Loez Bereshit)

por esto lo prevo munchas vezes ke se puvlike su hasidut por el mundo (Meam Loez Bereshit)

Savresh ke el haham ribi Hayim Vital salio oy de Sham en tala ora, para venir a Sefat a prevarme a mi (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Un dia vinieron por prevarlo; le diseron: ''Su mersed es el navi ke es tsofe atidot, i save dezir lo ke izo el ombre desde ke nasio?'' (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Agora estamos mirando ke todos estamos kon este prezente enkargados sin las prevas ke fue prevado Avraam muestro padre. (Lel Shimurim, 1819)

i la intension de todos estos pasukim ke trushe es para prevar ke la intension i el provecho ke se nos sige de las mitsvot de los korasones es ke sea el korason i la veluntad de dientro igual kon la mitsva (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

Denpues ke se bolto, demando de el apifior ke arrojara a los hahamim de los djidios delantre de el i les prevara de el Talmud ke el Mashiah ya vino i es Yeshu (Shevet Yeuda, Viena 1859)

I disho el apifior ke en prevando esto es rauy de apretarlos a los djidios ke deshen sus Ley i ke resivan la Ley de Yeshu (Shevet Yeuda, Viena 1859)

para mostrar ke es sano nosri i kree en la emuna mueva, penso por deperdermos i arrebashar a la Ley verdadera, i bushko del apifior ke enkomende i vengan delantre de el los hahamim grandes de los djidios, ke kere prevar de muestro Talmud ke el mashiah ya vino (Shevet Yeuda, Viena 1859)



381450

prevarse de v. refl.

עלה מ-, הוכח מ-; התנסה

to be proven from; to experience

Mi aguelo Avra'ham, i mi padre, Yaakov, se prevaron i no pensaron en las kozas del Sh.-Yit. (Meam Loez Bereshit)

del prezente ke me mandan se preva ke no me estiman por nada. (Meam Loez Bereshit)

I temio Aleksandros muncho de las hayot porke non se prevo por pelear kon hayot. (Ben Gorion, 1743)



381690

prezente adj.

נוכחי, נוכח

present

Agora estamos mirando ke todos estamos kon este prezente enkargados sin las prevas ke fue prevado Avraam muestro padre. (Lel Shimurim, 1819)

a ke karar ke el rey fue forsado de azerle un prezente tanbien tan bueno, asegun ke el servidor era meresien afuera de su paga ke tenia. (Lel Shimurim, 1819)

Es el shir prezente ke disho Shelomo 'ha-meleh kon ruah hakodesh delantre el Senyor del mundo por alavar su grandeza i rekontar las virtudes i buendades del puevlo de Yisrael i sontraer las piadades del Dio sovre el puevlo, semen de sus keridos amigos avot 'ha-olam Avraam, Yitshak i Yaakov alehem hashalom (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



381720

prezente m.

הווה; מתנה, שי, מתן, דורון, מנחה

present; gift, present, offering

del prezente ke me mandan se preva ke no me estiman por nada. (Meam Loez Bereshit)



381890

prezo m.

בית סוהר, בית כלא; מאסר; אסיר

prison, jail; imprisonment; prisoner

Kontame mi ijo ke paso sovre ti mi alma mia te metieron en prezo por mis pekados. (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)



382060

prima adv.

ראשית כל

first of all, primerly

prima, ke el Dio b''h disho ke ''Yo ya se kualmente Avraam tiene ke enkomendar a sus ijos; (Lel Shimurim, 1819)



382170

primer (it.) v.

היה זקוק ל-, היה צריך

to need

i asemejava a la klaridad de la luz grande ke se krio en el primer dia, (Meam Loez Bereshit)



382180

primer/primero adj.

ראשון, התחלתי

first, the beginning

lo primero ke enkomenda el dotor es de no gastar la boka kon komer kozas kontrarias, (Meam Loez Bereshit)

la primera noche de la hupa se moria el novio. (Meam Loez Bereshit)

Al otro dia desho akel maamar, i tomo otro maamar, i lo topo mas fuerte ke el primero, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

i todas sus echas de kada dia, tanto los dias primeros tanto los de denpues, estan dekolgados en dia de shabat, (Leket 'ha Zo'har, 1855)

mira ke nuestra ley es la verdadera i la primera i la prostera. (Lel Shimurim, 1819)

i por esto kuando mos dio la Ley el Sh.Yit. lo primero fue por este partikolar akavidandomos ke no sea ke servamos a ningun modo de kriansa (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

paja non se da a tus esklavos i los nogesim dizen a mozotros adoves aze asigun el heshbon primero (Meam Loez Shemot I)

i las sensia se reparten en tres partidas: la primera es la natural, ke trata en saver la naturaleza de los kuerpos i sus konplisiones i sus asidentes (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

I no kijo asentarlos en lugar ke se asentaron en el primer konbite sino en la guerta del verdjel del rey ke estava plantada de arvoles i espesias ermozas (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

puede ser ke mas repozo tiene el ombre en tisha be-av de loke tiene en el primer dia de moed (Pele Yoets I, Viena 1870)



382200

primero/en primero adv.

בתחילה, ראשית, קודם כל

initially, first of all

ke en la ora primera del dia se akojo el polvo de la tierra; (Meam Loez Bereshit)

Primero es ke ternesh avizo de las mitsvot ke mos ovligo el Sh.-Yit. de afirmarlas, (Meam Loez Bereshit)

I en primero se save komo kale ke sea la koza i denpues se mira los akontesimientos (Shevet Yeuda, Viena 1859)

lo mizmo es en kozas de hohma ke el ken se rije kon daat lo primero es ke sepa el ereh de su daat (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



382230

primería adv.

בראשית, קודם, מקדם

in the beginning

i en eskapando de kantar arrelumbrava el sol komo la primeria, i se ivan todos los djidios alegres kada uno a su lugar (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



382240

primería f.

ביכורים; התחלה

firstfruits; beginning

I en akea ora dishimos en muestro korason: makare sea muestra trazeria komo la primeria (Shevet Yeuda, Viena 1859)



382300

primo adj. & m.

ראשון, ראשון במעלה, מעולה

prime, first, foremost, excellent

Ke siendo somos primos ermanos, no deskalia de su kavod, (Meam Loez Bereshit)

Savresh ke los sheluhim de las kehilot arrivaron aki en primo de el mez yanuar (Shevet Yeuda, Viena 1859)



382430

prínchipe m.

נסיך

prince

ke no asemeja a ninguno de los prinsipes i kondes, siendo tal es senyor de todos. (Meam Loez Bereshit)



382490

prinsip/prinsipio m.

עקרון; התחלה, ראשית

principle; beginning

Rey alto sovre todo fonsado alto, muestro kriador krian todo echo del prinsipio (Tefilat kol Pe,1891)

i si demandaresh del prinsipio kuando vieron entrar las ranas adientro de kaza komo non los machukaron kon los pies (Meam Loez Shemot I)

i mira ke [...] el marido de la ermana de tu marido esta suviendo, i en su biterear de avlar se entontesio komo el prinsipio i non avlo mas nada fina la manyana ke avrio sus ojos (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



382500

prinsipal adj.

עיקרי

principal

les izo siete dias de konbite kon todos los prinsipales de su reinado (Meam Loez Bereshit)

Tu frente sera komo la torre ke fraguo el rey Shelomo en el monte Levanon, ke katava de ayi asta Damesek (Sham, la prinsipal sivdad del imperio Aram), (M''L Kantar de los Kantares,1899)



382550

prinsipio m.

התחלה, ראשית

beginning

bet Shamay dizen ke los sielos se kriyaron al prensipio, i despues la tierra; (Meam Loez Bereshit)

Ke esto es un prinsipio i un orden fiksado en nuestro puevlo ke nuestras kriaturas se enbezen de chikos konoser al Dio i a su ley en entrando de chika edad a los talmude tora dirijidos kon el kudiado de personas pertenesientes. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



382630

prisa f.

חפזון, פזיזות, מהירות

haste, recklessness, speed

En viendo el rey toda esta fieldad de el moso o de el servidor, ke azia todo tanto kon prisa komo kon djustedad i derechedad i amor, (Lel Shimurim, 1819)

i avista de avlarle el mesharet, salio el sheh kon prisa grande (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



382750

privado adj.

פרטי

private

Siendo las leyes de iruvim son muchas i komplikadas (karishik) es de akavidar a no vinir i pasar a este dover: de yevar i trayer alguna koza de un lugar prive a un lugar publiko (El gid, Istanbul 1967)



382860

prizión f.

כלא, בית סוהר, בית אסורים

prison, jail

Te kontare mi senyor padre lo ke paso por mi kavesa en el tiempo ke estuve en prizion. (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)



383180

produkto m.

תוצרת, מוצר; פרי

product

Todo modo de koza ke se da al orno amasado kon agua i arina de 5 djeneros de produktos (mahsul) ke salen de la tierra ke son: trigo, sevada chavdar, yulaf, trigo preto (El gid, Istanbul 1967)



383310

profesar v.

הורה, לימד, אימן, תירגל; השתמש

to instruct, to teach, to train, to practice; to use

Despues de la muerte de su ermano, empeso Arambam a profesar la medekiria i kon esto mantenia su kaza i la kaza de su ermano. (El Gid,1967)



383350

profesor m.

מורה, מרצה; פרופסור

teacher, lecturer; professor

empeso Arambam a profesar la medekiria i kon esto mantenia su kaza (El gid, Istanbul 1967)



383380

profeta m.

נביא

prophet

I fue dicho boz de tus profetas alsaran boz, a una kantaran, ke ojo kon ojo veran a tornar A' a Tsion. (Tefilat kol Pe,1891)

Komo disho Yeshaaya el profeta: kuando vash a salir del kativerio, vash a salir kon alegria i kon paz i amor vash a ser yevados a vuestra tierra (M''L Kantar de los Kantares,1899)

i les afiguravan ditas profetas una figura ke les inventava en su mahashava I dizian de este modo es la figura de dita estreya (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

se alevantaron unas profetas falsas I los enganyavan i les dizian mira ke el Dio Baruh-U enkomendo ke servash a tal estreya I ke ayegesh delantre de eya korban (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

ademenester eskombrarla asta ke no kede raiz de eya i lo mizmo un arvol de Ashera ke es el din ke lo kemen (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)



383420

profetizar v.

ניבא, התנבא

to prophesy

I esto es loke profetiza Yeshaaya: Yo, H', en su ora la apresurare, (M''L Kantar de los Kantares,1899)



383530

profito (it.) m.

רווח, תועלת, הכנסה

profit

Komo el datilar, ke kada pedaso i pedaso del arvol tiene su buen profito; i tus rejidores van asemejar alos razimos del arvol ke enkolgan para abasho: (M''L Kantar de los Kantares,1899)



383550

profondamente adv.

מן היסוד

from the ground up

Entre dos ombres si es ke paso una mujer entre eyos en prinsipio de su nida mata a uno de eyos (Menorat 'Hamaor, 1762)



383560

profondina f.

עומק, מעמקים, מצולה

depth, abyss

i ke eches en porfundinas de mar todos muestros pekados (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)



383640

program/a m.

תכנית

program

solamente, no vo pasar sin avlarvos sovre un shapitro de nuestro programa (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



383910

prokurasión f.

יפוי כוח, הרשאה

power of attorney, authorization

en munchas sivdades del mundo, los ke tienen de vender hamets uzan a dar una prokurasion al rabino de akea sivdad (El gid, Istanbul 1967)



384030

promesa f.

הבטחה

promise

I dunke, dize la kompanya de Israel, si aunke ainda no arrivo el tiempo fiksado de la regmision, azela apresurar por nuestras buenas ovras i rigmemos regmision kumplida i realiza tus buenas promesas. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



384040

prometa f.

הבטחה; נדר

promise; vow

El puevlo de Israel, sintiendo las prometas i las fiuzias del Todo-poderozo por el tiempo venidero, se le inflama el korason i roga al Dio ke realize sus prometas una ora antes i le dize: (M''L Kantar de los Kantares,1899)



384080

prometer v.

הבטיח; נדר; הועיד, יעד

to promise; to vow; to appoint, to designate

I es ansi ke el Dio santo promete por el tiempo de la geula venidera de azer arraigar esta natura en nuestro korason, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Le promete de protejarlo una vez por siempre i regmirlo de todas sus angustias (M''L Kantar de los Kantares,1899)



384250

pronto adj.

מוכן, נכון; מהיר, זריז

ready; quick, agile

En entrando todos los siete dias a la Suka es bueno ke diga estos biervos ''Yo esto pronto a afirmar las enkomendansas de Dio ke nos enkomendo de asentarmos en la Suka komo esta eskrito en la ley : ''En sukot vos asentarash siete dias''. (El Gid,1967)

Respondieron los talmidim todos los sinko a una boz i disheron: ''Muestro sinyor haham, estamos prontos para todo lo ke komanda. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

Maase grande i temerozo de ribi Yosef de la Reina ke era ombre grande i haham pronto en hohma de la Kabala 'ha-maasit [pratika], i era morador de Tsefat. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

I dito haham tenia sinko talmidim ke estavan kon el, meldando dia i noche, i eran prontos en la Kabala, (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

no vos asofrash sovre el sin preguntar a el haham, porke puede azer diferensia i ken no es pronto en los dinim le parese todo uno (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



384280

pronto adv.

מיד

immediately

El rey respondio diziendo: ''Pronto''. (Meam Loez Bereshit)



384480

propio adj.

אישי, עצמי, ייחודי; הולם; עצם (בעצמו), זהה, אותו ה-

personal, self, unique; appropriate; identical, the same

el ijo asemeja a mi senyor propio, si en la hasidut, si en resto de manyas buenas, (Meam Loez Bereshit)

Sara propia, kuando se kedo prenyada de el, se izo manseva, (Meam Loez Bereshit)

las propias kozas ke eskrivieron Rabenu Moshe i Rabenu Yosef Karo, z.l., (Meam Loez Bereshit)

de ke se yama ke eyos propios son los dotrinadores i los ariftadores, (Meam Loez Bereshit)

I se krio tambien de la tierra propia ke en eya se fraguo la Kaza Santa. (Meam Loez Bereshit)

Todos estos ke se matan eyos propios se andan a las harafot (Shevet musar, Const. 1740)

I lo propio izo onde Yitshak por su grande fieldad; aunke i Rivka era tanbien manyera, tanbien le dio el Dio b''h el grande prezente kon Yaakov. (Lel Shimurim, 1819)

I esto propio fue onde Yaakov kon Rahel, ke era tanbien manyera i le dio el prezente grande kon Yosef; (Lel Shimurim, 1819)

akea propia karta ke eskrivio el sinyor rav la eskrive el djidio bayagi (Imre Bina, Belgrad 1837)

kuando se viste ke vista el braso derecho al presipio, lo propio en la sapatetas ke vista el pie derecho al presipio (Pele Yoets I, Viena 1870)

ainda puede ser ke el propio ke la disho akeya avla eskrivio en otro lugar areves de eya (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



384660

propózito m.

כוונה, מטרה, תכלית; נושא, עניין, משפט, מילה

Intention, goal, purpose; subject, matter, sentence, word

tanto ke sea algun maase ke se trusho apropozito en medio de la avla. (Meam Loez Bereshit)

I aunke meldan lo ke es el propozito de la mila, kon todo, traigo unos kuantos maasiyot, ke konvienen tanbien para la mila i tanbien para la seudat misva. (Lel Shimurim, 1819)

a este propozito un sujeto istoriko renkontraremos en nuestra istoria (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



384860

prosperidad/prosperitá f.

שגשוג, הצלחה

prosperity, success

Muestro Rey i muestro Dio pon bendision, espasio i prosperidad en toda echa de muestras manos (Tefilat kol Pe,1891)

apegados kon deprendimiento de ley i echas buenas i engrasiados de saver i entendensia i prosperidad de kontino, (Tefilat kol Pe,1891)



384870

próspero adj.

משגשג, מצליח

prosperous, successful

Torna, torna, la kumplida kompanya de Israel, torna, torna definitivamente a tu bueno de antes i te veremos siempre en tu prospero (M''L Kantar de los Kantares,1899)



384960

prostero adj.

אחרון

last

mira ke nuestra ley es la verdadera i la primera i la prostera. (Lel Shimurim, 1819)

lo fueron abashando asta ke lo asentaron en la tabaka prostera, ke siendo no platiko en ninguna koza no lo estimaron por nada (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



385050

protejado adj.

בן חסות, מוגן

protected

I esto es loke dize el Dio santo: Kuando sera akel tiempo ke todo el puevlo seresh kumplidos i djustos i ke mereses ser protejados de mi providensia, entonses mi amor kon vozotros sera muy kumplida, (M''L Kantar de los Kantares,1899)



385070

protejar v.

גונן, הגן על, נתן חסותו

to protect

Le promete de protejarlo una vez por siempre i regmirlo de todas sus angustias (M''L Kantar de los Kantares,1899)



385090

proteksión f.

הגנה, שמירה, אבטחה, חסות, פרוטקציה

protection

Este shir es kompuesto de dos partidas de shir: la una es la poezia i alavasiones ke aze el puevlo de Yisrael a su bien amado Dio i deplora de El su amistad i su proteksion (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



385300

provar v.

הוכיח; ניסה

to prove; to try

I sovre esto darsho Jeronimo segun kijo, asta ke le disho el apifior: ya se ke sos grande darshan, ma aki non venimos otro ke para provar ke el mashiah vino (Shevet Yeuda, Viena 1859)



385340

prove n. & adj.

עני, רש; מסכן

poor, miserable

estando asentado en la meza tiene de venir un prove muy des.harapado (Meam Loez Bereshit)

kuando estan asentados en alguna fiesta si ven entrar algun prove lo gritan i lo echan (Meam Loez Bereshit)

i los ke moran en la torre es el Sh.yit. i un prove, ayi es lugar de mi morada; (Leket 'ha Zo'har, 1855)

tanbien ke se entra en algun kortijo ke moran rikos i proves , se vijita a los rikos i no a los proves (Pele Yoets I, Viena 1870)



385430

provecho m.

רווח, תועלת, הנאה, יתרון; יעילות; הקלה, הרווחה

profit, benefit, pleasure, advantage; efficiency; relief, welfare

I meldando de kontino en este livro resiviresh dies provechos buenos: (Meam Loez Bereshit)

tanbien kavzaresh provecho a guestra alma, (Meam Loez Bereshit)

Ke savresh ke es ayuda grande a la presona i muncho provecho de mirar al sielo (Meam Loez Bereshit)

i sera provecho grande para pedronar los pekados (Meam Loez Bereshit)

I enbiaronle hahamim kon kartas diziendole: si vernas a pelear kon nos otros, non tienes ningun provecho (Ben Gorion, 1743)

Por razon ke kuando un haham se da la pena por konponer algun livro, tanto mas por sus provechos i por azerles saver lo ke no saven, (Lel Shimurim, 1819)

Ke mizmo los moradores de ayi la respektavan a la torre i la veneravan por el provecho ke tiravan de eya i de su guardia: (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Tus kapos rejidores seran de una grande utilidad (provecho), no solamente por el puevlo de Israel ma ke tambien por todo el mundo, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

i la intension de todos estos pasukim ke trushe es para prevar ke la intension i el provecho ke se nos sige de las mitsvot de los korasones es ke sea el korason i la veluntad de dientro igual kon la mitsva (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

i por muncho ke avlo Gavriel no izo provecho, ke el papel ya se avia entregado en mano de dito sar (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

i la pasensia es una milzina grande para kuanto modo de yagas i kon matarse no tiene ningun provecho (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

i tambien sale provecho grande para los bivos kuando estan toda la mishpaha en un lugar enterrados (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

ama es el provecho semejante al kezo ke se mete en la ratonera, ke a la savor del kezo se entra el raton ama le sale por los ojos ke le viene la muerte detras (Pele Yoets I, Viena 1870)

los konsejos ke da son por su provecho i muestro danyo (Pele Yoets I, Viena 1870)



385480

provechozo adj.

יעיל, מועיל, בעל תועלת, שימושי; מרגיע, מקל, מעלה מרפא

effective, beneficial, useful; soothing, alleviating, healing

Sierto ke a kada uno es muy bien konosido i savido kuanto grande i provechozo es el deshar meldar a las kriaturas (Lel Shimurim, 1819)

I esto ke se melda en esta noche es por guardarlo a el ninyo de todo mal i es muncho provechozo para la kriatura el poko ke se melda en esta noche. (Lel Shimurim, 1819)

Ansi no mankara de ayi buenos doktrinos morales savrozos i provechozos. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



385490

provedad f.

עניות, דלות, אביונות, ריש, חוסר כל, מחסור, דחקות, מסכנות

poverty, destitution, want, shortage, distress

i algunos estan abatidos kon yisurin i proveza grande (Meam Loez Bereshit)

I todo modo de proveza i afrision i dezeamientos malos (Tefilat kol Pe,1891)

paso toda su vida kon sufriensas i malores i muncha provedad (El gid, Istanbul 1967)



385530

provenir v.

בא מ-, יצא, נבע מ-

to come from, to emerge from, to emanate from

Tu kavesa va estar sovre ti komo el monte Karmel, ke es el mas alto i vistozo de todos i ke de el proviene muchedumbre de buendad a todos sus deredores: (M''L Kantar de los Kantares,1899)



385610

Providensia f.

ההשגחה העליונה

Supreme Providence

Ansi la providensia del Dio santo (la kavesera del puevlo de Israel) va ser pozada sovre ti i de eya pujara la santedad i onestedad en todas las klasas del puevlo, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Siempre sera mi providensia sovre ti a ojos de todo el mundo sin aver estajo, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

El puevlo de Yisrael kere azer atirar las piadades del Dio santo ke poze su providensia sovre el (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

Ken me diera i ser venturozo ke pozara su shehina - providensia - kon nozotros komo antes (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



385720

provizorio adj.

ארעי, זמני

temporary

Ke se rijga de manera a ke en la Suka sea el lugar fikso de morar i su kaza provizorio. (El Gid,1967)



386190

publikado adj.

מפורסם, ידוע

famous, well-known

I topamos maase en un rey grande i temerozo puvlikado por el mundo, (Meam Loez Bereshit)



386210

publikar v.

פרסם, הודיע לכל; הוציא לאור

to publish, to announce to all; to publish

tambien por puvlikar su hasidut en el mundo, (Meam Loez Bereshit)

El buto de publiar este uvraje fue, para ke sea la ley oral entera konosida de todos. (El Gid,1967)

Rav Shemuel de Bagdad viendo el nuevo livro ke Arambam publio, vido el tiempo favoravle para dezdenyarlo (El Gid,1967)



386220

publikarse v. refl.

התפרסם; יצא לאור

to become famous; to be published

para ke se puvlike su fama por el mundo ke es ombre valiente. (Meam Loez Bereshit)

viendo ke esta bivo i tomando avizo del kuento, se puvliko por la sivdad entera (Meam Loez Bereshit)

por esto lo prevo munchas vezes ke se puvlike su hasidut por el mundo (Meam Loez Bereshit)



386240

públiko m.

ציבור, קהל

public

no se dio la libertedad a todos de azer kozas de hasidut en publiko, i estas kozas son kozas ke tienen pezo i balansa (Pele Yoets I, Viena 1870)



386320

pudra (fr.) f.

אבקה, אבק, טלק, פודרה

powder, dust, talcum

En shabat no se farda en metiendose ruj o far, ma pudra la kolor de kuero ya se puede meterse (El gid, Istanbul 1967)



386540

pudrirse v. refl.

רקב, נרקב, כורסם, נכסס; דאג מאוד, נכסס מדאגה

to rot, to gnaw, to gnaw; to worry a lot, to gnaw with worry

Komo el simiente ke se sembra ke non ermoyese sinon se pudre i se danya (Shevet musar, Const. 1740)



386590

pueder v.

יכול, היה מסוגל, היה בעל יכולת

can, to be able, to be capable

Estas tres penitensias me davan kada dia afuera de todo el resto asta ke no podia mas (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

ke si tadravan un poko mas mis ermanos me topavan enserrado ayi ke no podia mas salir. (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)



386660

puerka f.

חזירה; כינוי חיבה לאשה פקחית ומיומנת או לבחורה היודעת להחלץ בזריזות ממצבים קשים

pig; a nickname for a clever and skilled woman or a girl who knows how to quickly get out of difficult situations

ke es muy suzia i muy puerka koza de askear de verla (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



386740

puerpo m.

גוף

body

tierra amariya, ke de eya se krio la karne del puerpo. (Meam Loez Bereshit)

i su puerpo, kon los agavot, de la tierra de Bavel; (Meam Loez Bereshit)

ma despues los aparto en dos puerpos apartados. (Meam Loez Bereshit)

I el puerpo se sostiene kon la alma i eya se sostiene kon poder del Sh.-Yit. (Meam Loez Bereshit)

el puerpo kon la alma tienen buena razon de diskulparse en dia del djuzgo, (Meam Loez Bereshit)

ke siendo vemos ke saliendo la alma keda el puerpo muerto komo una piedra, (Meam Loez Bereshit)

despues ke muere la presona, le tornan la alma dientro del puerpo i los apenan a los dos''. (Meam Loez Bereshit)

su vista de leon i sus ojos relanpagos [i lo mizmo] su puerpo (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

Tu sos Dio de muestra salvasion ? i kon muchidumbre de de tus piadades da a mozotros vidas largas, vidas de pas i repozo. vidas de bien ? vidas de folgura de puerpo (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)

se estremese el puerpo de tal sentir, guay de ojos ke tal vieron, guay de oyidos ke tal oyeron (Imre Bina, Belgrad 1837)

siendo estas vestido kon este puerpo de lodo eskuro no es posivle ke puedas alkansar las enkuviertas del Sh.Yit. (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



386920

puerta f.

דלת, שער, פתח

door, gate, opening

se entro dientro del manadero i fue kaminando asta ke ayego a la puerta de Gan Eden (Meam Loez Bereshit)

Se asentan en las puertas de los kortijos uno de aki i uno de aki i uno en medio (Shevet musar, Const. 1740)

I avre a nos A' muestro Dio en esta la semana i en kada semana i semana puertas de luz, puertas de bindision, puertas de gozo, puertas de delisia, (Tefilat kol Pe, 1891)

I sovre nuestras puertas se topa toda sorte de frutas savrozas, nuevas komo viejas: (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Antes de ora de kindi entro dita mosa kon dos mujeres .. i no salio dita mosa del han afilu a la puerta (Yosef Mitrani responsa II, 1645)

la una pared ke va para el kortijo estava kayida ke avia kaido del raash i el kortijo, la puerta ke tenia no tenia serradura mas ke una trankita (Amar Shelomo, 1864)

Shimon le respondio porke era chika la puerta me engodrava mas ke no podia salir por la puerta. (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

i avia un kortijiko chiko por la otra puerta ke por [eya] salian le-vet a-kise (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

la anchura de kada puerta era diez pikos i su altura vente pikos i todas tenian sus kanates (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

la puerta ? no tenia kanates sino un parohet tenia espandido en la puerta (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



387280

puerto m.

נמל; שער

port; gate

i kuando ya salieron a puerto i eskaparon le enbiaron peshkesh a ribi Elazar (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



387290

pues adv.

אחרי, אחר כך, אז

after, afterwards, then

pos komo es posivle de azer lo ke tu akometes? (Meam Loez Bereshit)

Pos ke, esto es komida de djente en este lugar?'' (Meam Loez Bereshit)



387325

puesto adj.

מונח, מוּשָׂם, מוּצָב

placed, positioned

sovre la puerta del ulam avian sinko maderos grandes puestos en la pared de modo ke no sovravan por afuera (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



387360

puevlar v.

איכלס, יישב, הושיב

to inhabit, to settle

esta mitsva de periya u-rviya es para povlar el mundo, (Meam Loez Bereshit)



387380

puevlo m.

עם, גוי; ציבור

people, gentile; public

also su boz i lo bendisho a el rey kon boz alta enprezente de todo el puevlo. (Meam Loez Bereshit)

En la prefasa de su livro, espliko Arambam, ke el no kompozo este livro para el puevlo (El Gid,1967)

Ansi todos los puevlos del mundo te respektavan i te onravan, ke por tu mezo van a konoser todo el mundo la verdadera kreensa de el uniko Dio. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

i adraba pujo el puevlo i se enfortesieron muncho i kon esto ganaron las komadres muncho dinero (Meam Loez Shemot I)

El puevlo de Yisrael enpesa a rekontar las alavasiones del Dio santo (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

Siendo las avlas de 'Haman fueron serradas [...] i no estabilio ke puevlo es i por esto le paresio liviana la koza en ojos de el rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

i tus ojos vieron el repudio i bizayon grande de nuestro puevlo santo komo tienes kovdisia en bivir mas kon tanto repudio (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

este titolo de ''Am 'ha-sefer'' en baldes no fue dado al puevlo djudio, la sensia djudia meresio este titolo ma le kosto muy karo (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

Izimos tefila i demandamos de el Dio a ke non mos entropeska muestra boka delantre de todos estos leones i kon muchedumbre de puevlo (Shevet Yeuda, Viena 1859)

Sea alavado i enshalshado el nombre del santo bindicho el ke eskujo en su puevlo Israel mas ke setenta umot (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



387540

pujar v.

הוסיף, הגדיל; התייקר; גדל, התווסף

to add, to increase; to become more expensive; to grow, to be added

ke ninguno sea lisensiado de pujar ni menguar, ni trokar, ni demudar ninguna avla (Meam Loez Bereshit)

Tus padres penaron a guadrar dinero i pujaron sovre lo ke eredaron de sus padres (Meam Loez Bereshit)

Despues ke pujaron las aguas demaziadamente, (Meam Loez Bereshit)

I ansi azia i iva pujando be-hohma uve-daat. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I tuvo zehut ke pujo sovre el ruah a-kodesh, gam tuvo zehut ke savia avla de malahe a-sharet, i konosia i savia en la avla de las beemot (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Ansi la providensia del Dio santo (la kavesera del puevlo de Israel) va ser pozada sovre ti i de eya pujara la santedad i onestedad en todas las klasas del puevlo, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

i adraba pujo el puevlo i se enfortesieron muncho i kon esto ganaron las komadres muncho dinero (Meam Loez Shemot I)

Saltan Yeuda i Isahar i le dizen al padre makare el Sh. Yit. Muestro Dio te pujara sovre tu alegria ke te se deskuvrira Yosef tu ijo. (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

la incho muncho -si es kon una mecha tura muncho insiendo, - pujo otra mecha, se puja la luz ma se apresa a matar, -pujo otra mecha, mas presto ... en pujando mechas se akurta para matarse (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



387550

pújita f.

עליה, גידול, הגדלה, הוספה, תוספת

increase, growth, augmentation, addition

remarkas i pujitas de leyes ke fueron diskutadas por los savios i tanaim de antes (El gid, Istanbul 1967)



387580

pulga (1) f.

פרעוש

flea

Chinchas, pulgas i semejantes son defendidas de apanyarlas i matarlas en shabat, ma si esta tiniendo muncho deranjo [...] (El gid, Istanbul 1967)



387690

puliarse v. refl.

נוּגע בעש, התמלא עש

to be moth-eaten, to be full of moths

todo el ke tiene selo ... sus guesos se lo pulian (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



388270

punta f.

קצה, סוף, פסגה; נקודה; כף

edge, end, peak; point; cape

arrodeo el olam entero de mizrah para darom asta ke vino al iklim de Kush ke es la otra punta de 'Hodu (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I avia tiendas de arvoles ke aprimio las puntas de los arvoles uno kon otro i asolombraron enriva de eyos (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I en la punta de la almenara avia un kantaro de oro yeno de azeite (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

el parohet de la vanda de afuera tenia de la vanda de darom la una punta alevantada i tenia su kopchite de oro para ke se detuviera el parohet (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

kuando traian los korbanot a degoyar le pasavan la alka sovre la garganta de la beema i enkashavan la otra punta en punta en la tierra i despues la degoyavan (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

mashal a un ombre ke kayo a la mar, vino el marinero i lo echo una kuerda ke estava la una punta en su mano (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



388530

punto (1) m.

הוד, פאר; גינוני טכס

grandeur, splendor; ceremonial formalities

i lo estampo kon letra meruba i kon puntos para ke todos lo entiendan. (Meam Loez Bereshit)

I aun ke todo esto podia azerlo el Sh.-Yit. en un punto, (Meam Loez Bereshit)

ke no uvo estajar el mabul un punto, (Meam Loez Bereshit)



388560

punto (2) m.

רגע, דקה; נקודה; סימן פיסוק; רגישות יתר, נוחות להשפעה; תפר, תפר כירורגי; נקודה לדיון; מידת אורך (ס''מ)

moment, minute; period; punctuation mark; hypersensitivity, ease of influence; suture, surgical suture; point for discussion; measure of length (cm)

vozotras por un punto ke lo vistesh se vos bolo el sezo de la kavesa, (Meam Loez Bereshit)

En akel punto se alevanto el rey de su siya i se enkorvo siete vezes. (Meam Loez Bereshit)

i nada la mar en un punto kon su fortaleza; (Leket 'ha Zo'har, 1855)

i ke arrivando este tiempo fiksado, sea ke nozotros somos pertenesientes o ke no somos, no puede detadrarse la regmision ni un punto. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

En anyo de 5364, me hazini yo mezmo una hazinura muy fuerte, i estuve karal de vente i un dia sin ningun konsentimiento de todo punto (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

dio la setensia ke lo enforkaran, en su punto le echaron la kuedra en la garganta por dolashearlo por las kayes i por las plasas (Imre Bina, Belgrad 1837)

en un punto se deroko Tsefat entero ke no kedo ni una pared por siman (Imre Bina, Belgrad 1837)

el saar de la kura es un punto ama lo eskapa de la muerte (Pele Yoets I, Viena 1870)



389015

puntualmente adv.

בדקדקנות, בדייקנות

carefully, meticulously

En los shirim o las poezias no se aze tanto atansion en las eskrituras puntualmente (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



389080

punyada f.

מהלומת אגרוף

fist blow

se le suvio en sima i le fue dando punyadas kon los pies i las manos (Meam Loez Bereshit)



389120

punyado m.

חופן, מלוא היד, קומץ

a handful

toda su fuersa fue ke les arondjava un punyado de tierra kon saman (Meam Loez Bereshit)

ke viva al orno i al ogarero i tomava punyados de seniza i komia (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



389540

purifikarse v. refl.

היטהר, טיהר עצמו

to purify oneself

Ke su natura se le va purifikar i alimpiar de manera ke no se va mayorgar mas los dezseos del kuerpo en la persona, komo es aora, (M''L Kantar de los Kantares,1899)



389550

purifikasión f.

טיהור, זיקוק; הטהרות, טהרה

purification

I Vinieron ande el haham i lo toparon ke el haham estava solo en el bet 'ha-midrash, meldando kon muncha kedusha i taora [puri?kasion] kon la kavesa entre sus piernas. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)



389630

puro adj.

טהור, זך, נקי, צלול, בהיר, ברור, צח, שקוף

pure

nos embezamos kualo nos es defendido, i kualo nos es permitido; lo enkonado i lo puro (temiz); en kualo semos ovligados, i en kualo semos examptados (muaf); lo ke es kasher i lo ke es taref. (El gid, Istanbul 1967)



389680

purpro m.

ארגמן

scarlet

ke tanto la peruka de tu kavesa, los nezirim (ke se deshavan los kaveyos largos) ke eran apartados de visios del mundo, tanto los rikos i kondes ke son vestidos de purpura (ke se aprovechan delos visios de este mundo), (M''L Kantar de los Kantares,1899)



390060

putanyero m.

רועה זונות; שטוף זימה

pimp; awash in lewdness

No basta ke sere kontado entre los putanyeros? (Meam Loez Bereshit)



390260

raash (ebr.) m.

רעש, רעידת אדמה

la una pared ke va para el kortijo estava kayida ke avia kaido del raash i el kortijo, la puerta ke tenia no tenia serradura mas ke una trankita (Amar Shelomo, 1864)

izo un raash fuerte en el iklim de Erets Yisrael (Imre Bina, Belgrad 1837)

izo un raash muy fuerte koza ke el ke estava de una vanda kaiya por la otra (Imre Bina, Belgrad 1837)

despues de esto turo los reashim malamata 15 dias pero livianos (Imre Bina, Belgrad 1837)



390320

raatlik (t.) m.

מנוחה, רוגע, הרפיה, נוחיות, חוסר דאגה

se gana tambien ke tiene lugar apartado para resivir musafires ke tope ratlik el shaliah ke viene (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



390340

rabán (ebr.) m.

רבן

Raban Yohanan sin pedrer tiempo avrio su primera eskola i empeso el estudio de la Tora (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

kuando el emperador romano Titus bloko Yerushalayim por destruirla bivia el grande savio raban Yohanan ben Zakay, este savio de grande valor vido ke todo era pedrido (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



390360

rabanim (ebr.) m. pl.

רבנים

la mankura de nuestros rabanim se esta remarkando (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



390430

rabino (ebr.) m.

רב

Los moradores del Cairo nominaron a Arambam kapo Rabino sovre eyos. (El Gid,1967)

reverendos rabinos i muy onoravle asistensia, antes de kloturar nuestra fiesta, me es un grande plazer de tomar la palavra en esta santa tribuna (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



391150

rahamim (ebr.) m. pl.

רחמים

la parte derecha es de la parte de midat a-rahamim i la parte de istiedra es de la parte del midat a-din (Pele Yoets I, Viena 1870)



391330

raíz f.

שורש

Ke no venga alguno i danye i arranke alguna raiz, siendo le kosta kara i por esto serran la puerta de la guerta i no deshan entrar a ninguno (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



391410

rakí (t.) m.

יי''ש, עראק

kon muncho bever raki o rum i modos de dulsuras i sherbetes (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



391530

rama f.

ענף, בד; סניף; ענף (מקצועי וכו')

El ke aze sus menesteres sovre rama de datilar o sovre su kashkara le viene ael dolor de kavesa (Menorat 'Hamaor, 1762)



391770

rana f.

צפרדע; אדם זריז היודע להגיע לכל מקום/להשיג מידע חיוני (בנימה שלילית)

i en las kazas de los pashas de Mitsrayim ke eran de marmol kresia la rana adientro del teom i le dizia al marmol azme lugar ke kero suvir (Meam Loez Shemot I)

i no avia haluka ke pudiera avlar un mitsri kon su haver aun ke estava a su lado … tanta era la shemata de las ranas (Meam Loez Shemot I)

i si demandaresh del prinsipio kuando vieron entrar las ranas adientro de kaza komo non los machukaron kon los pies (Meam Loez Shemot I)



392380

raro adj.

נדיר, יקר המציאות; דליל, קלוש

El fue engrasiado de una memoria rara i de una grande kapachidad ke grasias a estos donos pudo posedar muncha sensia. (El Gid,1967)

si tiene en lugar de oja de apio, troncho (kok) es mas mijor , porke en el kok es muy raro (nadir) ke se tope guzano (El gid, Istanbul 1967)



392520

rashá/rashán/rashah (ebr.) adj. & m.

רשע, מרושע, אכזר, סדיסט; רוצח

siendo el fue rasha ke se mato kon su mano, no merese ke le agan ningun kavod; (Meam Loez Bereshit)

Grande es la pena de los reshaim gemurim despues de la muerte, ke no tiene kavo ni fin (Menorat 'Hamaor, 1762)

ke pekado izo mi haham ke se enterro kon bizayon, i ke zehut izo akel rasha de enterrarse kon tanto kavod? (Meam Loez Shemot I)



393020

ratón m.

עכבר; חולדה

ama es el provecho semejante al kezo ke se mete en la ratonera, ke a la savor del kezo se entra el raton ama le sale por los ojos ke le viene la muerte detras (Pele Yoets I, Viena 1870)



393120

ratonera f.

מאורת עכברים; מקבץ עכברים בבית; מלכודת, מלכודת עכברים

i vino begilgul en la ratonera ke tenia rabenu (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

Moshkas, bizbaz i semejantes no las puede apanyar en shabat. Tambien es defendido de meter ratonera (kapandja) o kura de tosigo (zehir) para apanyar ratones [...] (El gid, Istanbul 1967)

ama es el provecho semejante al kezo ke se mete en la ratonera, ke a la savor del kezo se entra el raton ama le sale por los ojos ke le viene la muerte detras (Pele Yoets I, Viena 1870)



393170

rauy (ebr.) adj.

ראוי

I disho el apifior ke en prevando esto es rauy de apretarlos a los djidios ke deshen sus Ley i ke resivan la Ley de Yeshu (Shevet Yeuda, Viena 1859)



393180

rav (ebr.) m.

רב

algunas vezes azia el rav ... burla diziendo: ''le parese a este haham ke es mas haham de mi''. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Antes ke entrara en la sivdad, disho el rav alos haverirn: (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Dito maase temerozo lo toparon entre los livros de el rav ribi Yeuda Meir z''l ke era talmid de dito Yosef de la Reina, ke el estava en Galil Tsefat [Safed] kuando akontesio este maase, (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

i paro mientes el rav en eyos, i vido en sus manos un tefter ke avia eskrito ayi munchos nombres de talmide hahamim (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

loke pertenese ke tome el sinyor rav, toma el amal, i loke pertenese ke tome el amal, toma el sinyor rav (Imre Bina, Belgrad 1837)

si es por mano del sinyor rav kale ke le de una paga sien grosh sovreke el hizmet es uno (Imre Bina, Belgrad 1837)

lo bueno es ke se aliviane la persona de eyas i ke no vijite mas ke al rav de la sivdad, padre i madre, eshuegro i eshuegra, tios i tias, ermano grande, su haham i basta (Pele Yoets I, Viena 1870)

i la razon era ke enel presipio de todas las mishnayot mo lo avizara esto i ke mos diera a saver ke todos los dinim ? los resivio Moshe rabenu en Sinay (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



393260

rávano m.

צנון, לפת; בהשאלה: בור, בער, עם הארץ

No puede rayar kon rayo kezo, ravano, o semejantes en shabat, tambien no puede majar kon mortero frutos o semejantes (El gid, Istanbul 1967)



393330

ravia f.

כעס, רוגז, חרון, זעם, זעף, חימה

I kon muncha ravia komando ke se lo trusheran delantre. (Meam Loez Bereshit)

Kuando avrio el rey la kasha i vido ke era yena de tierra, resivio muncha ravia (Meam Loez Bereshit)

Por esto kada ombre podeste en si i se akavide muncho de la ravia (Shevet musar, Const. 1740)

i mozotros kedaremos afuera afuera vazios de todo lo bueno ke de la ravia de esto ke le izimos a Yosef no mos podra ver mas en kara (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

kuando lo dize kon ravia i kon azpanut, kuando le enkomendamos ke aga algun servisio mos responde: de ke me komandash a mi (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

porke mozotros siendo ijos de la sinyora puede ser ke no terna korason muestro padre de alesharmos, ama a vozotros sierto ke echa la ravia (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

el mishne ke estava kon ravia grande el se arrepintio i les disho: kitaldo al djidio ke es mentira el echo (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



393390

raviozo adj.

כועס, כעסן

me espanto de mi padre ke es muy raviozo. (Meam Loez Bereshit)

sierto agora ke ya estan muy raviozos no se eskapa kon darles a Binyamin. (Meam Loez Bereshit)



393460

rayador m.

מערוך; פומפיה

molino de fierro nuevo, tambien rayador ay menester de azerlos tevila (El gid, Istanbul 1967)



393470

rayar (1) v.

גרר, גרד, קרד, קרצף; רידד בצק, פתח ''עלה בצק

No puede rayar kon rayo kezo, ravano, o semejantes en shabat, tambien no puede majar kon mortero frutos o semejantes (El gid, Istanbul 1967)



393580

rayo m.

קרן; ברק; מגררת, פומפיה; משוף; חישור (בגלגל); כינוי לאדם המטריד בדרישות/עצות

No puede rayar kon rayo kezo, ravano, o semejantes en shabat, tambien no puede majar kon mortero frutos o semejantes (El gid, Istanbul 1967)



393660

razgar v.

קרע

I se le razgo la mar i eskaparon por entero de sus persegidores, segun dize el pasuk (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



393790

razimo m.

אשכול, אשכול ענבים

Es alora ke yo dechizi i dishe: apozare mi providensia en este datilar, me enramare kon sus ramas, i entonses seran tus rejidores komo los razimos dela parra, ke el fruto ke sale de eyos, ke es el vino, es muy ekselente ke alegra al Dio i ala djente; (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Komo el datilar, ke kada pedaso i pedaso del arvol tiene su buen profito; i tus rejidores van asemejar alos razimos del arvol ke enkolgan para abasho: (M''L Kantar de los Kantares,1899)



393820

razón f.

שכל, תבונה; טעם, סיבה, נימוק, הצדקה, הוכחה; יכולת חשיבה, הגיוניות

I si la enemistad fue por los suenyos, era sin razon (Meam Loez Bereshit)

no es razon de pensar en kazamiento. (Meam Loez Bereshit)

el puerpo kon la alma tienen buena razon de diskulparse en dia del djuzgo, (Meam Loez Bereshit)

Aunke no es orasion, kon todo asegun ya lo metieron los senyores anshe keneset agedola en la orasion de kada dia, por razon ke es un rekordo tan menesterozo para kada uno i uno a el karar ke non ay presio, (Lel Shimurim, 1819)

Enpero kriaturas no tuvo por razon ke Sara era manyera; (Lel Shimurim, 1819)

I la razon de esto es ke ayi en kapitulo 4 esta avlando por lo pasado, por el tiempo del mishkan i el bet amikdash, i ayi tuvo menester de dezir estos biervos de 'Los pasientes en los lirios', (M''L Kantar de los Kantares,1899)

i se apanyavan ayi todos I se enkorvavan I dizian a toda la djente ke es razon de servirla i espantar de dita estreya ke en su mano esta de azer bien o mal (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

Tuvo razon de enpesar a kontarmos el mesiut de la grandeza de Ahashverosh por ke entiendan Israel ke en este modo de fortaleza i grandeza no avia mesiut de eskapar de su mano (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

ainda non ayego tu tiempo de espartirte del mundo, a razon ke ainda non se bitereo la fragua de mi palasio en gan eden, ke es un binian muy grande (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

I mozotros en viendo esto mos espantimos i le demandimos al eskrivano ke mos dishera la razon (Shevet Yeuda, Viena 1859)

I se djuntaron en una todos los sheluhim, i kedaron entre eyos ke Don Vidal Benveniste ke sea el avlador delantre el apifior, por razon ke era haham en todas las hohmot i savia bien la lengua latina (Shevet Yeuda, Viena 1859)

Razon tenesh, ma non vos maraviesh por lo ke tiene Jeronimo esta mida mala, siendo es de vozotros (Shevet Yeuda, Viena 1859)

i savresh ke las mitsvot se esparten en tres partidas: ay de eyas sihliyot, kere dizir ke afilu ke no se enkomendavan era razon de afirmarlas (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

mos anbeza el pasuk ke no es razon de afirmar la mitsva porke el sehel lo ovliga sino diga el ombre: afirmo la mitsva por loke la enkomendo el Sh.Yit. (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

si un rey basar va-dam enkomendo una koza en su tierra ay ken akomete a dizir: esto ke enkomendo el rey no lo afirmo porke no se ke razon tuvo el rey de enkomendar este modo de mando (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

i la razon era ke enel presipio de todas las mishnayot molo avizara esto i ke mos diera a saver ke todos los dinim ? los resivio Moshe rabenu en Sinay (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

no es razon ke seamos krueles sovre nuestras almas a pasar su komando sino adraba afirmar sus komandos kon muncha kovdisia i alegria (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

i por muy savios i entendidos ke sean i tengan buena 'hahana, kon todo esto, no es razon de peskuzar en kozas ke son muy ondas (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



393940

razonarse v. refl.

היה לו הסבר ל-; התווכח, התפלמס, התדיין; תבע זכותו

ni se meta a razonarse kon eyos (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

en veer ke kuando se razonavan kon nuestros savios en alguna hakira no savian ke responderles (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



393950

razonavle/razonivle adj.

נבון, שקול, הגיוני, סביר, לוגי

i dito akojimiento de Israel izo Yeoshua por kastigarlos kon avlas razonavles por ke siervan a el Sh.Yit. kon emuna kumplida (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



394080

real m.

מחנה, מחנה צבאי; שם של מטבע

I pelearon los dos djuntamente, i fue esklamasion grande en real de los Indianos, (Ben Gorion, 1743)

Ke ekselente, ke ermoza vista ke va ser entonses, dize el Dio santo, komo el baile de muchos reales (de muchedumbre de puevlo) kuando todos estan alegres i gustozos (M''L Kantar de los Kantares,1899)



394130

realizar v.

מימש, הגשים, הוציא לפועל

I dunke, dize la kompanya de Israel, si aunke ainda no arrivo el tiempo fiksado de la regmision, azela apresurar por nuestras buenas ovras i rigmemos regmision kumplida i realiza tus buenas promesas. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



394230

reayá (ebr.) f.

ראיה, הוכחה

Ainda non ay ninguna reaya, porke Eliau disho ke dos mil anyos son dias del mashiah (Shevet Yeuda, Viena 1859)

Non ay safek ke lo ke dishites ke uno ke traye reaya kale ke akel maamar non arrieve otro perush (Shevet Yeuda, Viena 1859)

Si es porke non savesh trayer prevas de el sehel, vozotros non le respondash a Jeronimo otro ke kuando trayera algunas reayot de el Talmud (Shevet Yeuda, Viena 1859)



394270

rebashado adj.

מושפל, עלוב

I kon alma rebashada i esprito basho, i kon korason kevrado i majado, enpues ha-rav Zerahaya Halevi empeso una derasha , i disho sekretos altos, i eskapo la derasha kon tefila i bakasha (Shevet Yeuda, Viena 1859)



394360

rebí (ebr.) m.

רב, רבי

Abasharon rabi Elazar i rabi Aba, i lo bezaron; (Leket 'ha Zo'har, 1855)

Maase grande i temerozo de ribi Yosef de la Reina ke era ombre grande i haham pronto en hohma de la Kabala 'ha-maasit [pratika], i era morador de Tsefat. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

i azen burlas de palavras de rabotenu los savios kunplidos en kuanto modo de sensia (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



394460

rebolver/se v.

חזר; חזר בו, התכחש; גילגל (בזכרונו), נזכר, החיה בזכרונו

rebolvio el lecho de mi padre de la tienda de Bil'ha, esklava de mi madre, (Meam Loez Bereshit)

Le rogo al sinyor de Eliyau a-navi ke lo aga por entero ke rebolva al meleh ke le deperdran, ke le yeven ande el sinyor rey (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



394490

rebolvimiento m.

סיבוב; אבדן עשתונות, בלבול; התקוממות, מרד; התאוששות

se le rekresio una mala dolensia i rebolvimiento de meoyo ke alkanso al punto de la muerte (Meam Loez Bereshit)

non izo dinguna rebolvision ni bushko de azer mahloket (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

por no ancharse muncho en su echo i su trato, ke mijor es komer pan seko kon repozo i sin rebolvimiento de su daat i miedo i pavor mas de engodrados kon saar i apreto (Pele Yoets I, Viena 1870)

inde mas mozotros guerfanos, ke muestro korason non kon mozotros, tantiko de resbolvimiento de kualkere koza ya mos destira de servimiento de el Sh.Yit. (Pele Yoets I, Viena 1870)



394520

rebuelta f.

התקוממות, מרד, מרי, מרידה, הפיכה, מהפכה; בלבול, סכסוך; מהומה

toda esta rebuelta no la izo Yosef por dar tsaar a sus ermanos a vengarse de eyos, (Meam Loez Bereshit)



394550

rebueltina f.

המולה, שאון, מהומה; מצב הכן, כוננות

I Belshatsar tenia una ija ke se yamava Vashti i estava durmiendo i de la reboltina se desperto i vido ke estavan matando i preando unos a otros i no savia ke koza es (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



394740

red f.

רשת; פח (לחיה)

el sembrava (ekmek) lino, del keten ke kresio azia redes i kon las redes (ag) kasava siervos i los siervos (geyik) los degoyava , la karne la dava a komer a guerfanos, i el kuero lo azia purgamino (El gid, Istanbul 1967)

Frutos ke kayeron del arvole en shabat o alguna roza ke se aranko en shabat, o ke una red (ag) estava espandida de antes de shabat [...] (El gid, Istanbul 1967)

kale ke mos akavedemos a no entrar en su red i no darle pie de entrada, i kon esto biviremos sanos en este mundo i bien para olam aba (Pele Yoets I, Viena 1870)



394920

redjá (t.) f.

בקשה, תחינה

Ke despues ke tanto porfio Moshe Rabenu de azer redja a el Sh.Yit. (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

si iva a demandar redja de algun ombre grande (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

todos los turkos enpesaron por rogar a la djustisia ke izieran redja a ke se desvachee a esta demanda (Imre Bina, Belgrad 1837)



395090

redondez f. (m.)

עֹגֶל, עגלגלות; כרכוב

Tu ombligo va ser komo la redondez de la luna, la asamblea de tus kapos rejidores, los San'hedrin, (M''L Kantar de los Kantares,1899)



395100

redondo adj.

עגול, עגלגל

avizimos ke la tierra es kaduriyit, kere dizir ke es redonda komo la pelota, (Meam Loez Bereshit)

I avia una kavesera redonda de oro en el asiento del rey i dita sia era de ruedas i charkes [...] segun la rueda del sat ke kamina de suyo (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

poza la masa en una mezika i ayi la va adelgazando, en pasando ensima tavlikas redondas ke son apropiadas para adelgazar la masa (El gid, Istanbul 1967)



396090

refuá (ebr.) f.

ריפוי, החלמה, הבראה; תרופה

despues de esto anduve serka de un endevino grande ke era muncho entendido de azer refuot en kozas danyozas (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



396160

refuzar (fr.) v.

סירב, מאן

I ansi djuro el gevir shevua hamura de no refuzar en lo ke demandara. (Meam Loez Bereshit)

i ansi aun ke ditas komadres podian azer lo ke les enkomendo Par'o por dos sibot: uno es por ser komando de el rey ke el ke refuza merese matado i se yamavan anusot (Meam Loez Shemot I)

koza ke da el meleh peshkesh i lo refuza es bizayon para el meleh (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



396210

regalado adj.

יחיד, מיוחד במינו; אהוב מאוד

un ombre riko tenia una ija muy regalada ke no tenia mas kavdal ke eya (Meam Loez Bereshit)

Komo loke ama la persona a su ijo regalado aunke es desobedesiente al padre i poseda unos defektos muy negros, (M''L Kantar de los Kantares,1899)



396270

regalo m.

מתנה, שי, מתן, דורון

I tu paladar (tu travajo en la ley) plazera delantre de mi komo el vino bueno, ke se manda regalo entre los keridos por konservar (guardar) la amistad entre eyos, (M''L Kantar de los Kantares,1899)



396390

regla f.

חוק, כלל, תקן, שיטה, סדר; צו, פקודה; סרגל

I esto fue por amostrar al mundo ke les izo kavod demaziadamente siendo la regla de los rikos es apuntar i tener muncho kargo de sus guertas (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I la regla de los reyes es ke no entran ningun keli en el palasio sino es menester ke vaya el rey kon sus pies a azer sus menesteres (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

savresh ke dita megila es menester de azerse komo sefer tora ke sea eskrita kon tinta en gevil o kelaf i kon sirtut en las reglas i deshan un amud sin eskrivir (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I mos disho ke non ay ningun miedo, otro ke ansi es la regla de los reyes de eskrivir todo lo ke les pasa en sus dias i lo notan en livros todo klaramente (Shevet Yeuda, Viena 1859)

i la regla de el mundo es ke si un djidio kere eskrivir una karta, o otro hizmet, si es por mano de algun ombre bayagi le da su paga 20 paras (Imre Bina, Belgrad 1837)

es un despecho de ver la regla ke se izo i es de azermos amales i no ver ojo de luz i no tomar savor de moed kon las vijitas (Pele Yoets I, Viena 1870)

ke avian vente i kuatro alkas asitiguadas en las lajas en sesh reglas (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



396500

reglado adj.

בדוק, מדוייק; מסודר, בעל הרגלי סדר וחסכון; פועל במתינות; משורטט, מקווקו

El uno es una kompozision de unos versos reglados de una forma (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

por este penser kale ke se regole la presona a tener todas sus kozas regladas por eskrito, a ken deve i ken le deve (Pele Yoets I, Viena 1870)



396630

regmido adj.

גאול, נושע

I sovre esto, si ainda no arrivo el tiempo fiksado de nuestra regmision, i es menester ke mereskamos por nuestras buenas ovras ser regmidos antes del tiempo. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



396660

regmir v.

גאל, הושיע, פדה

Si ay ombre i mujer kativa, regmiran a la mujer al presipio; (Meam Loez Bereshit)

no konviene ke la djente de la sivdad desbolsen moneda para regmir su pariente. (Meam Loez Bereshit)



396680

regmisión f.

ישועה, תשועה, גאולה, ישע, שחרור, פדיון

Ansi va ser entonses en tiempo [de] la regmision ke todo el mundo van estar plazientes de ver la grandeza de este puevlo (M''L Kantar de los Kantares,1899)

I es aora ke toma a rekontar el Dio santo las alavasiones del puevlo despues dela regmision, i dize: 'Kuanto se aformoziguaron tus patadas'. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



396750

regolarizar v.

הסדיר, ויסת

por este penser kale ke se regole la presona a tener todas sus kozas regladas por eskrito, a ken deve i ken le deve (Pele Yoets I, Viena 1870)



396910

regreto (fr.) m.

צער; חרטה

kon grande regreto, en nuestra kava jenerasion , la aplikasion de nuestra relijion esta en grande dekadensia (El gid, Istanbul 1967)

vo lo digo kon grande regreto ke neglijimos muncho nuestra lingua, tuvimos grande yerro, la nueva jenerasion prefero otras linguas sin pensar del todo a su lingua (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



397010

rehisá/rehitsá (ebr.) f.

רחיצה - רחיצת מתים; חברה לרחיצת מתים

i entremeterse en su petira en la rehitsa i levaya i 'hesped (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



397120

reina f.

מלכה

I enbio el rey a ditos siete sinklavos i les disho anda i dezilde a Vashti la reina ke se alevante de su sia i ke se deznude por entero i ke meta la korona del reino en su kavesa i ke tome dos vazos de oro en kada mano i ke venga delantre de mi (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Ke por amistad de la reina aze el rey su veluntad anke sera kuentra su korason (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



397130

reinado m.

מלכות

ke rovo alguna azienda del miri i lo mato el reinado. (Meam Loez Bereshit)

No te des a konoser a el reinado. (Meam Loez Bereshit)

les izo siete dias de konbite kon todos los prinsipales de su reinado (Meam Loez Bereshit)

No komo era antes en tiempo del reinado de Israel, ke la mas parte eran uno kontra otro i no kudiavan mas ke sus interesos personal. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

se sonyo Par'o un mal esfuenyo i es ke vido ke estava asentado en la siya de su reinado i also sus ojos i vido un ombre viejo aparado delantre de el (Meam Loez Shemot I)

I fue meresido dita pena a Ahashverosh por pekado ke espartio en el reinado del Sh.Yit. (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Ribi Meir fue aprezado por el reinado, i lo ivan enserrado en una grande torre [...] (El gid, Istanbul 1967)

les dio unos vestidos de reinado muy presiados ke kon eyos se arrefinan i arrelumbran ke paresen un pedaso de diamante i berlante (Pele Yoets I, Viena 1870)



397260

reino m.

ממלכה; משך השלטון

I dishole a el una ave: te albrisiare ke prenderas el reino de la India, i mataras a Poros su rey. (Ben Gorion, 1743)

I si save esto Aleksandros, luego prendia nuestro reino. (Ben Gorion, 1743)

kuanto a El ay para ke sea senyal komo El es uno i krio kriansas para ke sean testiguos sovre su barragania i sovre la grandeza de su reino (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

I enbio el rey a ditos siete sinklavos i les disho anda i dezilde a Vashti la reina ke se alevante de su sia i ke se deznude por entero i ke meta la korona del reino en su kavesa i ke tome dos vazos de oro en kada mano i ke venga delantre de mi (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



397440

rejimiento m.

שלטון, מנהלה; סידור, הובלה, הנהגה; משטר אכילה; התנהגות; טיפול רפואי; חטיבה, גדוד

U-vi-frat el livro ke izo el Rav Ribi Moshe Almosnino, z.l. ke se yama Rejimiento de la Vida, (Meam Loez Bereshit)



397510

rejisto m.

בושה, צניעות, כפיפות ראש

en esta ora sintio muncho saar la mujer de ribi Hanina por el rejisto ke tiene ke ver dita vizina ke no tiene ke kozer nada (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

vidas ke non ayga en eya ningun rejisto ni verguensa, vidas de rikeza i onra por servirte (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)



397905

rekodramiento m.

זכרון, זכירה

ay de eyas ke su ovligo es enel rekodramiento del ombre komo akodrarmos i tener en tino loke mos izo Amalek el malo (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



397940

rekojer cf. arrekojer

I El tornara kon ti i te apiadara i te rekojera de entre todos los puevlos, de onde kere ke sea ke estes kativado; (M''L Kantar de los Kantares,1899)



398030

rekolyo m.

אוסף, לקט

en aziendo este rekoy de dinim nunka no pensi a dar mi opinion (El gid, Istanbul 1967)



398070

rekomendar v.

יעץ, המליץ, נתן המלצה; פקד

todo el ke dezea bivir una vida yena de bonor, lo rekomendo de vinir i estudiar los dinim del kodiche Orah Hayim [...] (El gid, Istanbul 1967)



398360

rekontar v.

דקלם, השמיע, סיפר, הגיד

Se kansa la boka por rekontar pezgor de su pekado i fortaleza de su danyo (Shevet musar, Const. 1740)

Aora torna a rekontar el Dio santo los avantajes espirituales ke va posedar entonses, en tiempo dela geula, el puevlo de Israel, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

El puevlo de Yisrael enpeza a rekontar las alavasiones del Dio santo (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

rekonto a mi ke en su salir de ayi kon un senyor haham ke savia atidot i le disho en su espartision por su kamino estas avlas (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



398390

rekordar v.

זכר

Es el shir ke somos aparejados el puevlo de Yisrael de dezir en tiempo ke el Santo dio se rekordara de su puevlo (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



398410

rekordo m.

זכר

Aunke no es orasion, kon todo asegun ya lo metieron los senyores anshe keneset agedola en la orasion de kada dia, por razon ke es un rekordo tan menesterozo para kada uno i uno a el karar ke non ay presio, (Lel Shimurim, 1819)



398520

rekreser v.

קרה, התרחש; פיתח, הגדיל; גדל; הוסיף ''עיניים'' (בסריגה)

I me-hamat de esto se rekresio el negro enganyo de la hohma de pilosofia (Meam Loez Bereshit)



398530

rekreserse v. refl.

התפתח

se le rekresio una mala dolensia i rebolvimiento de meoyo ke alkanso al punto de la muerte (Meam Loez Bereshit)

I le paresio ke los djudios tienen ke gerrear kon el i tomarle la meluha i de esto se rekresio una sina grande kon la uma israelit (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



398740

rekuerdo m.

זכרון, זכר

Para ser romez i traermos a rekodro lo ke dishimos en la akdama (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



398890

relámpago m.

ברק

su vista de leon i sus ojos relanpagos [i lo mizmo] su puerpo (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



399040

relativamente adv.

יחסית, באופן יחסי

Non solamente, dize el puevlo de Israel, son buenas mis ovras relativamente (konfrontando) a las negras ovras de mis enemigos, ma eyas mizmas son buenas. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



399110

relijión/religión f.

דת, אמונה

Sino ke para akeos ke deja ya arrivaron a un estudio alto de la ley, i esta firme en su relijion en sus kualidades, (El Gid,1967)

Los enemigos de Yisrael - los antisemitas - se burlan kon menospresio de este puevlo no mas ke por kavza de su relijion (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

Israel si kontinua a vivir dientro delos otros puevlos en las kuatro partes del mundo es grasias a su livro, es grasias a su relijion (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

en akel momento, el penso salvar a lo manko el livro, la relijion. El topo el remedio de salir de Yerushlayim i de aderesarse direktamente al emperador demandandole la otorizasion de avrir una eskola en Yavne, un kazaliko serka de Yerushalayim (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

munchos son los ke bushkaron a vengarsen ma kuando eyos no parvinieron bushkaron a azerlos desbarasar de su relijion (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



399130

relijiozo adj. & m.

דתי; ''כלי קודש''

Estamos jeneralmente entornados de tus enkomendansas relijiozas i de muchos akavidos ke resivimos sovre nozotros (M''L Kantar de los Kantares,1899)



399290

relustror m.

זיו, זוהר, ברק, בוהק של אריג מבריק

siendo esta serka de la tierra, su relustror es muncha ke no es posivle atinarlo. (Meam Loez Bereshit)

Ensima de kada talamo ay para de oro i trenta djoyas kolgadas ayi, kada una su relustror komo el sol (Shevet musar, Const. 1740)

i tambien vido muncho relustror i era la klaredad de la shehina ke estava kon el (Meam Loez Shemot I)



399320

reluziente adj.

זוהר, מבריק, נוצץ, מזהיר, מבהיק

Rogamos delantre tus fases los reluzientes ke mereskas a mi i a toda djente de mi kaza (Tefilat kol Pe,1891)



399500

remarka (fr.) f.

הערה; נזיפה, גערה, תוכחה; האשמת נגד

remarkas i pujitas de leyes ke fueron diskutadas por los savios i tanaim de antes (El gid, Istanbul 1967)



399530

remarkar (fr.) v.

העיר; הבחין ב-, שם לב ל-; קבע, נוכח לדעת

oy remarkamos munchos ijikos ke meldan korrektamente el ebreo, entienden lo ke meldan i mizmo avlan el ebreo (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



399535

remarkarse (fr.) v. refl.

הובחן, הוער, נקבע

El shabat se deve remarkarse kon los vistidos ermozos ke se viste, kon las komidas spesiales (hususi) i kon los beverajes (ichki) (El gid, Istanbul 1967)

en nuestra manseves tambien se remarka elementos, ma muy pokos entienden i avlan nuestra lingua (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

la mankura de nuestros rabanim se esta remarkando (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



399650

remediar v.

ריפא, תיקן, הסדיר

i tiene ovligo de perkurar a kovrar amigos para ke lo remedien en el otro mundo; (Meam Loez Bereshit)



399660

remediarse v. refl.

להעזר ב-

i si no lo pensa adelantado, despues no podra remediarse. (Meam Loez Bereshit)

Kon esto vos se remediara lo ke ay ke demandar ke siendo el ikar de la megila es el milagro de Israel ke eskaparon de la gezera ke eskrivio 'Haman (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



399680

remedio m.

תרופה, מרפא; פתרון, תקנה, תיקון, מוצא, תקווה, אמצעי, עזרה

kada uno bushkava i azia el remedio ke podia (Meam Loez Bereshit)

pero ni kon akeyo uvo remedio bastante por munchas sibot, (Meam Loez Bereshit)

i no es remedio para el 'hamon 'ha-am (Meam Loez Bereshit)

Komo los kelim de tiesto ke non tienen remedio son las neshamot ke se enlodan kon malos deot (Shevet musar, Const. 1740)

la verdad es ke izimos mankansa grande siendo ermanos, pero es una mankansa ke no se puede adovar i no ay remedio (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

en akel momento, el penso salvar a lo manko el livro, la relijion. El topo el remedio de salir de Yerushlayim i de aderesarse direktamente al emperador demandandole la otorizasion de avrir una eskola en Yavne, un kazaliko serka de Yerushalayim (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



399880

remez (ebr.) m.

רמז

I esto es el remez de repetar muchas vezes el biervo de ''shuvi''. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



400790

reniegante m. & adj.

משומד, כופר, מומר, בוגד; סותר

fue uno de los kuatro rabinos yamados por el rey de Fransia para diskutir kon el pretre (papaz) reniegante (El gid, Istanbul 1967)



400800

reniegar v.

השתמד, המיר דתו, כפר, התכחש ל-; סתר את

I vera de no mientar lo ke dize o reniegar o avlar mentiras, h''v, i afirmar la palavra ke kita de la boka i es: vetalmud tora keneged kulam, i el keren kayemet leolam aba. (Lel Shimurim, 1819)



400820

renkontrar (fr.) v.

פגש

a este propozito un sujeto istoriko renkontraremos en nuestra istoria (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



400940

renovar v.

חידש, שיפץ, תיקן

En akel tiempo se renovo un rey nuevo en Mitsrayim (Meam Loez Bereshit)

i vino Ankelos 'ha-ger i lo renovo de boka de Ribi Eliezer i Ribi Ye'hoshua. (Meam Loez Bereshit)



400980

renovelar (fr.) v.

חידש, חזר על

de nuevo estava para deperier la ley, asta ke vino Ilel de Bavel ke la renuvelo la ley i la embezo a todo Israel (El gid, Istanbul 1967)



401310

repartir v.

חילק, הפיץ

I veresh de repartir la parasha en siete halakim i meldar un helek kada dia, (Meam Loez Bereshit)



401315

repartirse v. refl.

נחלק

I se repartira este livro en siete halakim. (Meam Loez Bereshit)

i las sensia se reparten en tres partidas: la primera es la natural, ke trata en saver la naturaleza de los kuerpos i sus konplisiones i sus asidentes (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)



401560

repetir v.

חזר על, שנה, אמר שוב; חזר לסורו

I esto es el remez de repetar muchas vezes el biervo de ''shuvi''. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



401755

repozadamente adv.

בשלווה, במתינות, ברוגע

fueron abashando aguas de los sielos repozadamente, komo la luvia ordenavle; (Meam Loez Bereshit)



401780

repozar v.

הרגיע, השקיט; נח, חדל מעבודתו/מפעילותו

todos los ke van por mar no repoza su daat asta ke salen en tierra. (Meam Loez Bereshit)

Es el shir ke disho David hameleh alav 'ha-shalom kuando lo eskapo el Dio poderozo de poder de todos sus enemigos i repozo de sus fatigas (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

las matsot deven ser echas kon aguas ke se incheron doche oras antes i ke estuvieron repozando en atkuendos tapados (El gid, Istanbul 1967)



401800

repozarse v. refl.

נח, נפש, התרגע, נרגע

I en el tiempo ke tenia para repozarse, lo konsakrava en la ley, i en la kompozision de sus livros (El Gid,1967)



401810

repozo m.

שלווה, מנוחה, רוגע, מרגוע, שקט, שאננות, הפוגה; מתינות, שיקול דעת

en lugar de repozo i gusto resivio ditas penas (Meam Loez Bereshit)

vemos ke algunos tsadikim tienen 'hatslaha en este mundo kon muncho repozo, (Meam Loez Bereshit)

ke si su mazal es de vanda alta, tiene repozo i gusto. (Meam Loez Bereshit)

Ven a nos kon kantar i kon repozo, ke nos non keremos pelea, ke la gerra i la pelea a ti te konviene. (Ben Gorion, 1743)

Emprimero se enstalo en Aleksandria en este lugar en el empesijo ya tuvo unos kuantos anyos de repozo, (El Gid,1967)

Malgrado esto no tuvieron del todo repozo, i siempre estavan sus almas en perikolo, (El Gid,1967)

asta agora tuvieron repozo i deskanso ke non travajaron en shabat (Meam Loez Shemot I)

El puevlo de Yisrael entienden en fin ke lo ke van a tener repozo i bueno es en abandonando sus negras manyas[...] (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

Kada uno mire de enreziar a su haver kon muncho repozo a ke non se kaiga en lo ke avla (Shevet Yeuda, Viena 1859)

Otro, ke se rijan kon muncho yishuv i muncho repozo , ende mas kon Yehoshua ha-Lorki (Shevet Yeuda, Viena 1859)

Sean kon muncho repozo vuestros pensamientos, no temadesh, i non vos estremeskadesh (Shevet Yeuda, Viena 1859)

Tu sos Dio de muestra salvasion ? i kon muchidumbre de de tus piadades da a mozotros vidas largas, vidas de pas i repozo. vidas de bien ? vidas de folgura de puerpo (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)

este penser aprovecha por ke no atorve ni se tome muncho saar si le vino algun mal a la kavesa ? otro ke tomara las kozas kon repozo i kon pasensia (Pele Yoets I, Viena 1870)

por no ancharse muncho en su echo i su trato, ke mijor es komer pan seko kon repozo i sin rebolvimiento de su daat i miedo i pavor mas de engodrados kon saar i apreto (Pele Yoets I, Viena 1870)

puede ser ke mas repozo tiene el ombre en tisha be-av de loke tiene en el primer dia de moed (Pele Yoets I, Viena 1870)

todo kon muncho repozo, ke el fruto de la presteza es repentimiento (Pele Yoets I, Viena 1870)

su avla era poko i kon muncho repozo (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



402130

repudio m.

גועל, תיעוב; אדם דחוי מקהילתו

i tus ojos vieron el repudio i bizayon grande de nuestro puevlo santo komo tienes kovdisia en bivir mas kon tanto repudio (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



402140

repuesta f.

תשובה, מענה

kon esto tiene buena repuesta diziendo ke los pekados los izo la alma, (Meam Loez Bereshit)

Avrio su boka el rav i le disho kuantas repuestas i kuantos sekretos en akel maamar asta ke se kedo enkantado (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

despues ke apronto la repuesta, la embiyo onde su yerno para ke la apruve (El gid, Istanbul 1967)



402340

resender v.

חימם עד רתיחה, הרתיח

Su guezmo resiende de un kavo de el mundo asta el otro (Shevet musar, Const. 1740)



402395

resentimiento m.

יישוב (הדעת)

ke ansi es pertenesiente a el ombre por bushkar resentimiento, i fuyga muncho por non esparzir su alma ke es su moneda (Pele Yoets I, Viena 1870)

resentimiento de el daat ? es 'hehreah muncho por travajo de la ley i por servimiento de el Sh.Yit. (Pele Yoets I, Viena 1870)



402510

resfolgo m.

מנוחה, הפוגה, מרגוע, הקלה, נופש; נוחות; תזונה; מזווה; חדר אורחים

Alo manko dame un poko de resfolgo de ir a topar kon mi tio i kon su djente i afalgarlos (Meam Loez Bereshit)

lo mizmo lo akontesio a el rey Avimeleh por kavza de Sara se le serraron los ojos i la boka i la nariz i resto de lugares ke non podian tomar resfolgo tanto eyos tanto sus beemot (Meam Loez Shemot I)



402655

resguadrar v.

נשמר מ-

Mos dotrinaron ke mos resguadremos de kozas danyozas (Menorat 'Hamaor, 1762)



402920

resivido adj.

שהתקבל

alkanse ke el ikar de kien aze la koza por el Sh.Yit. la a de azer kon korason linpio i klaro, i si fuere de otro modo no es resivida akeya ovra (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)



402950

resivir v.

קיבל, ערך קבלת פנים/מסיבה; יילד, קיבל את היילוד

I resivieron sus ermanos de Ye'huda dito konsejo, (Meam Loez Bereshit)

del tsaar ke resivio kuando lo echaron al pozo de kulevros se adolensio (Meam Loez Bereshit)

I resivio sovre si de no azerlo mas, i kon esto se melezino. (Meam Loez Bereshit)

I meldando de kontino en este livro resiviresh dies provechos buenos: (Meam Loez Bereshit)

de ke si era kriado de tierra de mizrah kuando moria en otra vanda no lo resivia la tierra; (Meam Loez Bereshit)

no diras tefila en esta montanya bendicha ke no resivio ningun danyo del mabul? (Meam Loez Bereshit)

aun ke toda su vida fue penando de mal en mal, resivio los yisurin kon buena veluntad, (Meam Loez Bereshit)

Ansi fue, ke vino en la ora ke disho el rav i komo entro, lo resivio kon buena kara, i le izo kavod grande (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I kuando se levantava de manyana se los deskuvria a los talmidim todo lo ke resivia, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I no se olvidava nada de todo lo ke resivia. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I ansi ke fue resivida su orasion, i le dio a Semuel anavi, asegun ke es savido. (Lel Shimurim, 1819)

i era akel moso sezudo i agudo en kuanto le enkomendo el rey, i akeyos ombres de kien avia de resivir de eyos la moneda afalagaronlo … kon palavras (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

Kon esto pudo enreinar kon dar moneda demaziada para ke lo resivieran por rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

es menester de aklarar la ayin de shaa ke se ladina resive (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

i los mal'ahim lo resivieron i lo tornaron atras a su sitoh (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

El apifior mos resivio kon muncho kavod, i envelunto por saver en ke sivdades es muestra estada (Shevet Yeuda, Viena 1859)

I disho el apifior ke en prevando esto es rauy de apretarlos a los djidios ke deshen sus Ley i ke resivan la Ley de Yeshu (Shevet Yeuda, Viena 1859)

i afilu los kastigerios i dotrinos buenos ke mos anbezaron los sinyores hahamim, todo lo resivio Moshe Rabenu en Sinay (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

afilu los kastigerios i dotrinos buenos ke mos anbezaron los sinyores hahamim todos los resivio Moshe rabenu (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

ke ternesh ke demandar ke es el kavzo ke en esta masehta de Avot mos dize ke Moshe resivio la Ley i la fue entregado de dor a dor (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



402970

resivirse v. refl.

התקבל

i akel lugar ke ayegastes en el tu korban i se resivio, (Meam Loez Bereshit)

Ma siendo yo mijor ke ti i mi korban mas estimado ke el tuyo, por esto se resivio''. (Meam Loez Bereshit)



403145

reskrivirse v. refl.

נכתב מחדש

Los tsadikim gemurim se reskriven i se siyan luego le-haye olam aba (Menorat 'Hamaor, 1762)



403240

respektar (fr.)/respetar v.

כיבד, הוקיר, העריך, העריץ

Ansi todos los puevlos del mundo te respektavan i te onravan, ke por tu mezo van a konoser todo el mundo la verdadera kreensa de el uniko Dio. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Ke mizmo los moradores de ayi la respektavan a la torre i la veneravan por el provecho ke tiravan de eya i de su guardia: (M''L Kantar de los Kantares,1899)



403420

responder v.

השיב, ענה

I sierto ke se topara muy averguensado por no saver ke responder, (Meam Loez Bereshit)

Ribi Yonatan no topo ke responderle teana bastante a derrokarle su palavra. (Meam Loez Bereshit)

I de tanta anava ke tenia el rav, les respondio: ''ni navi so yo, ni ijo de navi (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I respondele todo lo ke kere; i todo lo ke oyes en las yesivot de los sielos es menester ke se lo digas. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

kuando lo dize kon ravia i kon azpanut, kuando le enkomendamos ke aga algun servisio mos responde: de ke me komandash a mi (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

savesh porke a akeyos el Sh.Yit. presto les respondia? porke entregavan sus almas por servisio del Sh.Yit. (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

i nozotros azemos tantos taaniot i esklamamos al Sh.Yit. i no nos responde (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

Shimon le respondio bien dishistes sinyor padre (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

Alora responde el puevlo de Yisrael [...] ke sus komblezas i enemigas le inspiran el desguste i el dezespero de si para si (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

Respondieron los talmidim todos los sinko a una boz i disheron: ''Muestro sinyor haham, estamos prontos para todo lo ke komanda. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

i respondieron ke eyos no kulpan, el pasha lo kulpa (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

I yo vengo por darvos a saver todo el paso, i de mi savresh algunas kozas para responder al apikoros (Shevet Yeuda, Viena 1859)

Si es porke non savesh trayer prevas de el sehel, vozotros non le respondash a Jeronimo otro ke kuando trayera algunas reayot de el Talmud (Shevet Yeuda, Viena 1859)

ke responderemos i ke diremos? ke el kavzante de todo esto fue el yetser a-ra ke mos kontruvia tambien los yisurin fuertes fue akompanyado a mozotros (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)

en veer ke kuando se razonavan kon nuestros savios en alguna hakira no savian ke responderles (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



403550

restante adj.

הנשאר, הנותר

i el restante espartiremos mitad i mitada. (Meam Loez Bereshit)

Esto es en el restante de los dias, ma las dos primeras noches, es ovligado de komer en la Suka, alo manko un kazayit (un pedaso de pan ke lo ovliga a dizir Birkat Amazon) de pan. (El Gid,1967)

yo so djudio, mi lingua la lingua ebrea me es plaziente mas ke otras linguas, siendo ke eya es la eredad de nuestros avuelos, eya es el restante de nuestras kozas valutozas delos dias antiguos (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

Jeronimo tomo de el maamar lo ke le valio para el, i desho el restante ke es kuentra de el (Shevet Yeuda, Viena 1859)



403560

restar/restarse (fr.) v./. refl.

השתייר; נשאר, נותר, עצר, עמד מלכת

Ke endesparte ke el trigo resta bien guardado i limpio, sin mesklita de ninguna koza, tiene de mas su buen guezmo de el vayado delas rozas: (M''L Kantar de los Kantares,1899)

se tiro de mi la kayentura i tornaron todas mis fuersas en mi lugar, afuera de la vista ke me kedo aharvada, ke restaron mis ojos eskuros fin de siete dias (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



403640

resto m.

שארית, מותר, יתרה, עודף, שיור, שריד

el ijo asemeja a mi senyor propio, si en la hasidut, si en resto de manyas buenas, (Meam Loez Bereshit)

el ke esta kativo su tsaar es muncho mas negro ke la muerte i ambre i resto de males, (Meam Loez Bereshit)

ke si tomara un midrash en la mano, o En Yaakov, o Shulhan Aruh, o resto de livros, (Meam Loez Bereshit)

kada kapitulo aparte, akojido de Gemara i midrashim i resto de livros de los savios grandes, (Meam Loez Bereshit)

I lo mizmo es en resto de kozas milagrozas, (Meam Loez Bereshit)

segun krio resto de las kriyansas del mundo, (Meam Loez Bereshit)

lo ke no tienen ninguno de resto de las nasiones del mundo, (Meam Loez Bereshit)

I ansi se arremataron todos, tanto la djente komo resto de toda koza biva (Meam Loez Bereshit)

A las vezes dezia: en la yeshiva de Rashbi i a las vezes dezia: en la yeshiva de ribi Eliezer a-gadol o de resto de tanaim i amoraim, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

i la tersera es la divina i la andjelika ke es saver la divinidad del Sh.Yit. i de su Ley i el resto de las kozas intelektuales de la alma i del sezo i los kuerpos espirituales (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

Estas tres penitensias me davan kada dia afuera de todo el resto asta ke no podia mas (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

Salieron Belshatsar kon mil mayorales barraganes i resto de mansevos de Israel i mataron al fonsado de Koresh (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



403870

resursa/s (fr.) f./f. pl.

משאב, משאבים, מקורות

muncho tuve a bushkar las sursas de kada din (El gid, Istanbul 1967)

siempre trusho todas las sursas de ande el las puizo (almak) (El gid, Istanbul 1967)



404160

retenyedera f.

צהלה, חדווה, שמחה

i otros leviyim avian ke tanyian kon modos de tanyeres kon alaudes i ka(n)tavlenas i viguelas i tronpetas i retenyederas (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



404250

retirarse v. refl.

פרש, נפרד; נסוג, עזב, יצא, הסתלק

agora te konsejo konsejo bueno ke te retires de echos de este mundo, i todos tus penserios sean solo para suvir en maalot temerozas segun fortaleza de grandeza de tu alma (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



404320

retornar v.

החזיר, השיב; חזר, שב; הפליג/נסע מחדש; התאושש אחר התעלפות

asoplo un viento de akeya fuente kon un guezmo muy bueno ke retornava el alma. (Meam Loez Bereshit)

El guezmo de sus buenas ovras ara retornar los korasones de todo el mundo. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



404700

reushida/reushita (fr.) f.

הצלחה

no tuvieron reushita en el echo i perieron todos sus dineros (El gid, Istanbul 1967)



404770

revahá (ebr.) f.

רווחה, הקלה; רחבות

i vido Par'o ke ya uvo revaha i apezgo a su korason i no sintio a eyos (Meam Loez Shemot I)



404930

revanyo m.

עדר בהמות, מקנה; עדר אנושי, ציבור מונהג

Ke tuvo de azer el Dio b''h despues ke le dio todo modo de rikeza, a ke karar ke no le mankava nada tanto en oro komo en plata i djoyas i revanyos de karneros i djuntas de vakas, asegun ke es savido? (Lel Shimurim, 1819)



405110

revenir (fr.) v.

חזר, שב; התאים; השתווה בערכו ל-; הגיע לו; עלה (כסף)

Ke de eyos te reviene tu kumplimiento, i tu mantenimiento moral (komo el ombligo, ke rekoje el mantenimiento del kuerpo) (M''L Kantar de los Kantares,1899)



405210

reverendo adj.

נכבד, נערץ (נאמר על איש דת)

reverendos rabinos i muy onoravle asistensia, antes de kloturar nuestra fiesta, me es un grande plazer de tomar la palavra en esta santa tribuna (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



405240

reversar v.

הקיא

i despues les dio una koza a komer ke reversaron todo loke komieron (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



405320

reveyador/dera n.

מורד

I reveyadores de umot a-olam en su kuerpo kere dizir ke son zanaim (Menorat 'Hamaor, 1762)

Lo kual reveyadores de Israel en su kuerpo kere dizir ke en sus kavesas no ponen tefilin (Menorat 'Hamaor, 1762)

porke uvo en Israel munchos reveyadores (serkesh) i kuando se aserkaron a la ley i estudiaron, devinieron ombres djustos i buenos (El gid, Istanbul 1967)

fue despues ke se kalmaron los reveyadores ke torno a Polonia (El gid, Istanbul 1967)



405350

reveyo m.

מרד, התקוממות; חטא, פשע

Vedados de todo pekado i revelio, i limpios de todo delito i kulpa i malisia, (Tefilat kol Pe, 1891)



405700

rey m.

מלך

siendo Rivka es ija de reyes, komo akomete a tomarla por mano de su esklavo? (Meam Loez Bereshit)

siendo lo vendemos por esklavo, no es posivle ke se aga rey, (Meam Loez Bereshit)

El dia seteno dio a kada uno de eyos buena dadiva de oro, segun poder del rey (Meam Loez Bereshit)

I topamos maase en el rey Antoninos ke le disho a Rabenu 'ha-kadosh: (Meam Loez Bereshit)

Esto asemeja a un rey ke tenia una guerta ke la estimava muncho, (Meam Loez Bereshit)

Un rey fue su veluntad a saver siba de la esklamasion ke se siente en dito lugar (Shevet musar, Const. 1740)

I demandole por Aleksandros: ke aze i komo le kunplio su korason por pelear kon un rey grande komo mi? (Ben Gorion, 1743)

I lo ayaron i lo yevaron delantre Poros, rey de la India. (Ben Gorion, 1743)

Patron de todos los mundos Sinyor de todas las almas Sinyor de la paz Rey de reyes de los reyes (Tefilat kol Pe, 1891)

Ke tu el Rey de la onra ke a ti konviene ke a ti ermozo (Tefilat kol Pe,1891)

I lo propio lo veemos kada dia tanto onde los reyes komo onde los pashas o otras djentes grandes ke azen kon sus servidores los buenos. (Lel Shimurim, 1819)

Ay ken deklara este pasuk por el rey i el koen gadol: (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Es el shir ke disho Yehoshua bin Nun kuando estuvo gerreando kon 5 reyes del puevlo emori en Giv'on al medio de un dia de viernes (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

Kon esto pudo enreinar kon dar moneda demaziada para ke lo resivieran por rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Kuando suvia el rey se meneava la rueda i se esparzian las espesias sovre el rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

mashal a un rey ke entro kon sus fonsados a la sivdad ke vaday ke al prisipio le dan konak i palasio pertenesiente para morada (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

i dito rey de Yerushalayim siendo era savio i entendido no se atrivo por pelear kon los givonim, el kon su fonsado (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



406290

rezio adj.

חסון, חזק, יציב, מוצק; בריא

ke su korason esta muy rezio en el djudezmo, (Meam Loez Bereshit)

el ken se anbeza en lo poko siempre bive rezio i sano (Meam Loez Bereshit)

siendo save ke es muy rezio no se espanta ke se arazge; (Meam Loez Bereshit)



406610

rezumir

סיכם, קיצר, תמצת

sus pensadas en la filozofia las rezumo ribi Moshe en su livro (El gid, Istanbul 1967)



406800

ridjal (t.) m.

אציל

se maraviyo muncho el i todo su ridjal ke tenia kon el (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

servia a un ridjal grande i el ridjal lo sonbayo (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

ya tengo ark? a el ridjal ke me eskapa (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



407120

rihmisión f.

גאולה, תשועה, ישע

Puertas de ayudo, puertas de rihmision, puertas de mantenimiento bueno, puertas de djuztedad, (Tefilat kol Pe,1891)



407140

riir v.

צחק

i a las vezes mo lo dize esto riendo i burlando, i a las vezs yorando i arrogando (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

Yaakov se metio a riir le dize porke mi ijo ke tal te kere? (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

tenemos gana de riir i de burlar i de komer i de bever i pasear i tanyer i de kantar i azer englendjes falsos (Imre Bina, Belgrad 1837)



407320

rijidor/dera n.

מנהלן, מנהל משק, מנהל, מארגן, מסדר

siendo se vido Yosef rejidor i patron de la kaza, (Meam Loez Bereshit)

deven los rejidores del lugar de tener unas kuantas kamaretas para los forasteros, (Meam Loez Bereshit)

Komo el datilar, ke kada pedaso i pedaso del arvol tiene su buen profito; i tus rejidores van asemejar alos razimos del arvol ke enkolgan para abasho: (M''L Kantar de los Kantares,1899)

i se avia maraviyando i diziendo: komo puede ser ke este galgal i esta estreya va arrodeando el mundo de este modo i no tenga su rijidor (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

el fue un buen rijedor (El gid, Istanbul 1967)



407390

rijir v.

אירגן, ניהל, סידר, ערך, התקין, טיפל ב-; סיפק, נתן; רחץ את המת; הכין אוכל, בישל

ke lo ke se sonyo les konto, i aun ke no fue bien rijido; (Meam Loez Bereshit)

Ma todo fue rijido de los sielos, (Meam Loez Bereshit)

ke sierto toda koza ke es rijida de los sielos es por bien (Meam Loez Bereshit)

por esto rijo el Sh.-Yit. de no kriar la mujer de lugar ke le kavze ser muy mala (Meam Loez Bereshit)

Ke se rijga de manera a ke en la Suka sea el lugar fikso de morar i su kaza provizorio. (El Gid,1967)

i bushkando i peskuzando en su daat alkanso a saver la verdaderia komo ay Dio ke lo rije este mundo i El lo krio i afuera de El no ay mas (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

i esto es lo ke dizen el olam por una djente ke no se saven rijir kon sehel i daat ke uzan el mundo por dezir sovre estos por dezonrarlos diziendo: djente makedanos son (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

siendo eyos ya asertaron akeya avla no se tienen de rijir en los rijos buenos (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



407460

rijirse v. refl.

התנהג; התנהל; הביא סדר בחייו

ke modo se rijira el ombre a ser amado entre la djente? (Meam Loez Bereshit)

erev pesah despues de midi endelantre es defendido de azer kualsiker lavoro djustamente de rijen komo en medianos (El gid, Istanbul 1967)

es menester ke te rijas kon muncha santidad, i al yede de esto te enreziaras en el servisio de el Sy''t (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

Otro, ke se rijan kon muncho yishuv i muncho repozo , ende mas kon Yehoshua ha-Lorki (Shevet Yeuda, Viena 1859)

i makare entendieran el ladino de sus avlas i makare se rijiran rijo ke se rijian los ke odrinaron los livros (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

lo mizmo es en kozas de hohma ke el ken se rije kon daat lo primero es ke sepa el ereh de su daat (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



407490

rijo m.

ניהול, ארגון, סידור, טיפול; עבודה, מטלה; בישול; סעודת חג; תבשיל עשיר להבראת חולים

deprendieron la djente de su buen rijo. (Meam Loez Bereshit)

ke tu tambien estas en mi komando en el rijo de la kaza. (Meam Loez Bereshit)

tanto en el rijo del adjuntamiento, segun deve de ser. (Meam Loez Bereshit)

ke modo deve de ser el rijo de la presona a ke biva sano? (Meam Loez Bereshit)

i olvidandose la Ley de la djente i los rijos del djudezmo; (Meam Loez Bereshit)

no sea ke pense de akortarlo kon kitar los dinim i los rijos del djudezmo (Meam Loez Bereshit)

I tambien por kuento del rijo del djudezmo no ay ken sepa meldar un din de Shulhan Aruh (Meam Loez Bereshit)

para ke las entiendan toda la djente i tengan avizo del rijo del djudezmo, (Meam Loez Bereshit)

Aze un rijo turavle para sienpre, aze en esto kuanto mas podesh; (Lel Shimurim, 1819)

mira a ke no seamos, h''v, averguensados de las nasiones por sus rijos ke tienen, (Lel Shimurim, 1819)

el malah avlo kon eyos i le disho a eyos ke le dio rijo ke la siervan de este modo i de este modo ke le dio el kamino de su servimiento de eya (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

I no le metio titolo de meleh por siba ke no meresia a yamarse meleh siendo no tenia rijos de malhut i azia echos de tipeshim (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

asegun vemos en los goyim ke sus entendidos de eyos les izieron livros de kozas de dereh erets i rijos del mundo para ke puedan bivir enel mundo (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

i makare entendieran el ladino de sus avlas i makare se rijiran rijo ke se rijian los ke odrinaron los livros (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

siendo eyos ya asertaron akeya avla no se tienen de rijir en los rijos buenos (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



407560

rikeza f.

עושר, הון, רכוש; שפע

kual el riko ke se puede alavar kon su rikeza? (Meam Loez Bereshit)

Todo el mundo se kedaron enkantados de ver su rikeza i su molde. (Meam Loez Bereshit)

aun ke sea ombre estimado muncho de rikeza i sensia i de linaje grande, (Meam Loez Bereshit)

I meresemos por resivir shabatot kon muncha alegria i kon rikeza i onra i kon apokamiento de delitos (Tefilat kol Pe, 1891)

Ke tuvo de azer el Dio b''h despues ke le dio todo modo de rikeza, a ke karar ke no le mankava nada tanto en oro komo en plata i djoyas i revanyos de karneros i djuntas de vakas, asegun ke es savido? (Lel Shimurim, 1819)

I ay ken dize ke las kamas eran lavradas kon plata ke esto es rikeza grande a azer el kampo de oro i la lavradura de plata (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Para ke no digan el mundo ke esto ke le deshavan el vazo i no asegundeavan kon este vazo no es de muncha rikeza sino porke no avia vino demaziado (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

vidas ke non ayga en eya ningun rejisto ni verguensa, vidas de rikeza i onra por servirte (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)



407620

rikísimo/rikisísimo m. & adj.

עשיר מופלג

i el ijo era riko rikishishmo (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



407630

riko adj. & m.

עשיר, אמיד; שופע; מוצלח, יפה

Todo ken se kativo, i tiene parientes rikos, tienen ovligo de rezgatarlo, (Meam Loez Bereshit)

tanbien ke se entra en algun kortijo ke moran rikos i proves , se vijita a los rikos i no a los proves (Pele Yoets I, Viena 1870)



407780

rincha/rincho (it.) f./m.

שער מתולתל; שער גלי

i el rincho de su kavayo era ke estremesio ala shura entera ke estavan ayi para ver la vengansa (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



407900

río m.

נהר, נחל, פלג

Despues ke komio trusho chapa i pala i lo kojo todo i lo echo en el rio (Menorat 'Hamaor, 1762)

Sontravan de el kuatro rios, uno de azeite fino i uno de balsamo i uno de vino i uno de miel (Shevet musar, Const. 1740)

I ayo ayi un rio i enel peshes, i non se kozian otro ke kon aguas manantes. (Ben Gorion, 1743)

i se muchiguara el rio de ranas i suviran del rio i entraran en tu kaza … i te daran muncho sar, i en la kamareta de tu yazer i sovre tu kama (Meam Loez Shemot I)

toma a tu vara i tiende tu mano sovre las aguas de Mitsrayim, sovre sus rios korrientes, sovre las balsas … i sovre sus pilas i sovre todo modo de lugar de akojimiento de sus aguas (Meam Loez Shemot I)

i uvo de eyos ke se echo al rio i se aogo i se mataron kon sus manos (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

sea ke las aguas son de sisterna, sea de rios o de las huentes (El gid, Istanbul 1967)



408210

rizá (t.) f.

מטפחת, ממחטה

no komo algunos ke se asonan en la riza de enfrente i salta la eskupina de otro i se askea (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



408690

rodeo m.

סיבוב, הליכה מסביב, עקיפה; גלגל

Ma mizmo los rodeos de tus piernas (todas tus ovras menesterozas por el sostenimiento dela vida), todas van a ser en unos terminos bien reglados a no pasar el limito de la djustedad i onestedad, (M''L Kantar de los Kantares,1899)



408720

rodiyas/rodías f. pl.

ברכיים

Vino rabi Elazar i puzo su kavesa entre rodiyas de su padre, i le konto el paso. (Leket 'ha Zo'har, 1855)



408830

rogar v.

ביקש, הפציר, התחנן, הפגיע, התפלל

Una demanda kero demandarvos i vos rogo ke no me mandesh en vazio. (Meam Loez Bereshit)

siendo eres mansevo kumplido munchos rogaran de tenerte por yerno. (Meam Loez Bereshit)

kere dizir ke rogan del Sh.-Yit. ke la alma de fulano se rekojga en dito lugar presiado (Meam Loez Bereshit)

I me-rov de su hiba de el rav kon este livro, se lo rogo a su suegro, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Vinieron delantre de el i le rogaron ke le diera tikun para akel ombre. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

i rav Yeuda kuando eskalsava los sapatos para lavarse los pies para rogar al Sh.Yit. ke mandase la luvia luego liovia (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

Rogo alora Yeoshua al Dio Santo ke iziera detener al sol i a la luna onde se topavan por kontinuar en la viktoria (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

Le rogo al sinyor de Eliyau a-navi ke lo aga por entero ke rebolva al meleh ke le deperdran, ke le yeven ande el sinyor rey (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

i le rogo ke le dishera a el ke koza es este tefter (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

i rogo de mi ke lo bendiga i ke le eskriva a el dos letras de lo ke es para enkolgarselo en su garganta komo kemea (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

I enpues le rogaron al apifior a ke se desvajiara de el vikuah i los soltara, siendo los djidios non se uzaron a dar sovre kada koza prevas, otro ke en todo se valen kon la kabala ke tienen (Shevet Yeuda, Viena 1859)

todos los turkos enpesaron por rogar a la djustisia ke izieran redja a ke se desvachee a esta demanda (Imre Bina, Belgrad 1837)



408870

rogativa f.

תחינה, תפילה, תחנון, בקשה

Ke ansi ke esta propia rogativa aze i el trezladador. (Lel Shimurim, 1819)



409290

romper v.

שבר, ניפץ, ריסק; קלקל; עצר, הפסיק, ביטל; הפר ברית, חילל שבועה

Dita flama ronpe montes i despedasa penyas (Shevet musar, Const. 1740)



409410

romperse v. refl.

נשבר; שבר, קרע; נקע את הירך

si es ropa flosha no la toka muncho porke tiene miedo no se le ronpa. (Meam Loez Bereshit)

el kuento del ke estava abashando ala nave i se le rompio el pie, kedo del kamino, despues vino haber ke se undio la nave (Pele Yoets I, Viena 1870)



409450

rompida- dar rompidas

לחתוך ולשבור

ke le de ronpida a su ijo ke no se uze a dezear lo ke ve ke no ay kavo (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

ke les avla avlas fuertes i les da alguna ronpida (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



409690

ropa f.

בד, ארג, אריג; בגדים; סחורה; לבנים; וילון עבה

rovar i trampear azienda de la djente i tomarle ropa fiyada i azerlo penar asta pagarsela? (Meam Loez Bereshit)

ken tadra de kazar no puede livrar de dezbrochar zera entre su ropa, (Meam Loez Bereshit)

esto asemeja a el botikario ke, saviendo ke la ropa ke tiene es muy fina, (Meam Loez Bereshit)

si es ropa flosha no la toka muncho porke tiene miedo no se le ronpa. (Meam Loez Bereshit)

I kargo su ropa i a sus ijos i a su mujer, i se fueron a Sefat, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

el amal ke tiene la buena fuersa, asigun entra en la kaza del mitsri de vista se karga un sepet al onbro, la flor i la buena ropa (Imre Bina, Belgrad 1837)



409850

rosh-ashaná (ebr.) m.

ראש השנה

tambien ke se melde dia de rosh 'ha-shana en el sefer Tora, (Meam Loez Bereshit)



410090

rov (ebr.) m.

רוב

vino de Paras una presona [...] ke azia taanit el rov de sus dias, i me disho a mi ke le amostravan a el en el esfuenyo ke la geula de Israel esta dekolgado en mi al yade ke aga tornar a Israel en teshuva (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



410120

rovar v.

גנב, גזל

rovar i trampear azienda de la djente i tomarle ropa fiyada i azerlo penar asta pagarsela? (Meam Loez Bereshit)

i por no konfiarse de ninguna presona no sea ke le roven alguna partida, (Meam Loez Bereshit)

ke esto se yama rovar klaro i es kavza de trayer mabul a el mundo. (Meam Loez Bereshit)

i le di el kave i le rovi el korason i me disho ke ya lo enterraron turkos i djuro djuras fuertes (Avodat 'hashem.1893)



410280

roza f.

ורד, שושנה; פרח

Lo entran a el en lugar de arroyos de aguas arrodeado de modos de rozas I murtas (Shevet musar, Const. 1740)

Frutos ke kayeron del arvole en shabat o alguna roza ke se aranko en shabat, o ke una red (ag) estava espandida de antes de shabat [...] (El gid, Istanbul 1967)



410340

rozado adj.

ורוד, ורדי, בעל ניחוח של ורד

non toman savor afilu de la miel de panal i de asukar rozado (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



410410

ruah (ebr.) m.

רוח; נשמה; נשימה

I tuvo zehut ke pujo sovre el ruah a-kodesh, gam tuvo zehut ke savia avla de malahe a-sharet, i konosia i savia en la avla de las beemot (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Ke si ansi aras, seras zohe a ruah a-kodesh, i dingun sekreto no se enkuvrira de ti, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

i le vino el ruah akodesh i la nevua i supo ke sus palavras seran vedrad (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)



410455

rubie m.

דוקט - מטבע זהב

no salia sino be-mamon rav 300 rubies fundukis (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



410510

rueda f.

גלגל; חוג

I kuando entravan los edim a dar algun edut falso arrodeavan todas las ruedas i gritavan todas las hayot i les paresia a los edim ke se iva a destruir el mundo i de el miedo atorgavan la verdad (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Kon la fuersa de las ruedas ke estavan enfinkadas de trazera de la sia kuando keria suvir el rey espandia sus alas para ke se arrimara el rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Kuando suvia todos los eskalones avia ayi un kulevro de plata ke boltava la rueda de la sia i le aparejava lugar ke se asente el rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I avia una kavesera redonda de oro en el asiento del rey i dita sia era de ruedas i charkes [...] segun la rueda del sat ke kamina de suyo (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



410725

ruj (fr.) m.

אודם

En shabat no se farda en metiendose ruj o far, ma pudra la kolor de kuero ya se puede meterse (El gid, Istanbul 1967)



410810

rum (it.) m.

רום (משקה אלכוהולי)

le izieron una noche finke ke le vaziaron el rum i se lo incheron de me raglayim (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



411190

ruvio adj.

אדמוני, אדמדם, אדום שער, ג'ינג'י; בלונדיני

yo los vidi a estos djidios … matados i echados uno enriva de otro i el de debasho era de barva ruvia viejo, i el mansevo era de una barvika preta (Mihtav Shelomo, 1855)



411230

saar (ebr.) cf. sar

el saar de la kura es un punto ama lo eskapa de la muerte (Pele Yoets I, Viena 1870)

este penser aprovecha por ke no atorve ni se tome muncho saar si le vino algun mal a la kavesa ? otro ke tomara las kozas kon repozo i kon pasensia (Pele Yoets I, Viena 1870)

por no ancharse muncho en su echo i su trato, ke mijor es komer pan seko kon repozo i sin rebolvimiento de su daat i miedo i pavor mas de engodrados kon saar i apreto (Pele Yoets I, Viena 1870)



411240

saat (t.) m.

שעה; שעון

hour; clock

I avia una kavesera redonda de oro en el asiento del rey i dita sia era de ruedas i charkes [...] segun la rueda del sat ke kamina de suyo (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



411330

sabahchí (t.) m.

משכים קום

Wake up early

ke lo uze a ser sabahch? ke se alvante demanyana (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



411530

sadik (ebr.) m.

צדיק

righteous

se atinava de un kavo de mundo al otro i se guardo dita luz para los tsadikim, (Meam Loez Bereshit)



411620

saeta f.

חץ; בוכייר

Arrow; Bochier

i dezia saeta en el ojo del satan. (Meam Loez Bereshit)

enbio por un ombre ke savia djugar chirit i era muy maestro en arrojar de la saeta i savia arrojar ael lugar de el nishan (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



411720

safek (ebr.) m.

ספק, פקפוק; חשש, חשד, חשד לאי כשרות

Doubt, doubt; apprehension, suspicion, suspicion of non-kosherness

me atorve muncho de lo ke vide en la azeite, ke tu sos aparejado para enreinar sovre los djidios sin ningun safek (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

Non ay safek ke lo ke dishites ke uno ke traye reaya kale ke akel maamar non arrieve otro perush (Shevet Yeuda, Viena 1859)

por safek no sea ke avia alguna fuesa en akel lugar (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



412020

sakadjí (t.) m.

שקאי, מוביל מים (בנאד עור)

Shekai, water carrier (leather belt)

El ke le defende ke non djuge le responden ke su intesion es pasar ora i agudeser el sehel (Shevet musar, Const. 1740)

Non vemos ke despues ke djuga i agudese el sehel toma el livro por entender en la ley kon agudes de el eshkako (Shevet musar, Const. 1740)



412110

sakar v.

הוציא, הסיר, הוריד, סילק

Removed, removed, lowered, eliminated

El ke su veluntad es por meldar i ke se le sostenga su meldadura sake los biervos kon su boka (Menorat 'Hamaor, 1762)

I komo se ayegaron los fonsados para pelear, sakaron ditos varones de kovre en el kampo, (Ben Gorion, 1743)

i el ombre entendido perkura de sakar akeya sensia fuera de su korason de potensia en akto komo sakan la agua ke esta eskondida en la tierra (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

anda saka vino de akea bota ke es buen vino (Amar Shelomo, 1864)



412170

sakat (t.) m. & adj.

פגום; נכה, בעל מום, קיטע

Damaged; disabled, deformed, mutilated

i dito rav Ka'hana tenia el beso kortado achakes de un grano ke tuvo i kedo sakat del beso ke se le vian los dientes (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



412330

sako m.

שק; מעיל קצר, וסט, מותניה

Sack; short coat, vest, waistcoat

por kavod de Yosef ha-tsadik se le aparejo, dita karavana de sakos yenos de espesias, (Meam Loez Bereshit)

i avia aire fuerte i le alevanto las aldas de el vistido i se vido el sako (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

i lo vido en mentan de sako ke se kito de ensima i lo lavaron (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

un dia kaminando por la kaye i no se akavido de apretar bien sus vistidos ensima para ke no se le viera el sako (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



412500

sakrifikarse v. refl.

הקריב את עצמו, התמסר

Sacrificed himself, devoted himself

Ke entonses no se va sakrifisiar mas ke un sorte de korban-toda, porke ya es savido ke la mas parte de los korbanot ke se azian en tiempo del bet amikdash era por perdonansa de pekados, i entonses no va aver muchos pekados ke se tenga menester de traer korban (M''L Kantar de los Kantares,1899)



412520

sakrifisio m.

קרבן, עולה, זבח; הקרבה, מסירות נפש

Sacrifice, offering, offering; sacrifice, dedication

Komo una torre fuerte, i blanko komo el marfil, ke no se tiene ke ensuziar mucho kon las muchas sangres de los sakrifisios, (M''L Kantar de los Kantares,1899)



412570

saksí (t.) m.

עציץ

pot

No se puede alevantar de embasho un saksi ke ay en el asembrado, no se puede tomar miel (bal) del kovan de bizbaz (El gid, Istanbul 1967)



412640

sakudir v.

נענע, זעזע, טלטל, ניער; איבק, ניקה באופן יסודי

Shake, shock, jolt, shake; dust, clean thoroughly

de momento en ke arrivo en erev-pesah [...] kitan todos los aktuendos de hamets, los alimpia i los guadra en lo ke estan bien enshuados, barre toda la kaza, sakude sus aldikeras, arrekoje todas las migas i los pedasikos de pan los kema. (El gid, Istanbul 1967)



412700

sakudirse v. refl.

התנענע, הזדעזע, התנער

Shaken, shaken, shaken off

i la minsa se sakudio de la falda de la muchacha (Divre Shemuel, 1891)



413140

salamura f.

ציר, תחמיץ, מי מלח

Stock, silage, brine

Estando lavando los peshkados dientro del agua a kitarles la salamora (Meam Loez Bereshit)



413180

salaná (t.) f.

בית מטבחיים

Slaughterhouse

i el otro era alto i tenia un mentan de aba de Istanbul i shalvar kolorado i lo yamavan Kapisis ke kortava karne en la salana (Yede David, 1867)



413420

salep (t.) m.

סחלב (משקה)

Orchid (drink)

no puede komer ni bever antes ke diga tefila afilu salep o chay no puede bever otro ke kave davka (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



413450

salero m.

ממלחה (שולחנית)

Salt shaker (table)

Kada keli se demudava i se azia de munchas sortes porke era burmali i un keli aprovechava para munchas melahot komo salero i platiko i djarro (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



413520

salidero m.

נטיה (שלילית) ליציאה בלי הרף מן הבית (לבילויים וכו')1 שלשול

A (negative) tendency to constantly leave the house (for entertainment, etc.)1 Diarrhea

ke yo no so salidera ni de azer negregura (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



413620

salir v.

יצא מ-, עזב את; יצא לבילוי

left, left; went out for a walk

i les salio la enemistad de su korason del todo. (Meam Loez Bereshit)

i el ken pensa en esto no tiene 'hatslaha i akel kazamiento no sale a bien. (Meam Loez Bereshit)

todos los ke van por mar no repoza su daat asta ke salen en tierra. (Meam Loez Bereshit)

No saves ke dize la Ley ke uno ke kaza kon mujer no tiene odren de salir a la gerra (Meam Loez Bereshit)

ma no topa en ke enbeveserse asta ke salga el dia, (Meam Loez Bereshit)

para no tener pleito en kaza, ke ningun bien sale del pleito. (Meam Loez Bereshit)

siendo esto asemeja a ken kere salir a kamino, (Meam Loez Bereshit)

ke antes de salir de kaza aze todo su aparejo, i la komania del kamino ke sea demenester, (Meam Loez Bereshit)

Komo parte el ombre de la sivdad ke salga komo ya esklaresio el sol (Menorat 'Hamaor, 1762)

El treser dia, tomo otro maamar en la mano, no entro ni salio. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

La primera noche de Sukot ke no empese a komer en la Suka, asta ke se aze enteramente arreskuro i ya salieron las estreyas. (El Gid,1967)

Shimon le respondio porke era chika la puerta me engodrava mas ke no podia salir por la puerta. (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

i kavza ke le sale la boda por los ojos (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

I akea noche se le aflosharon sus vientres de Belshatsar i estuvo kon yetsia i fue muhrah de salir afuera del palasio (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

i Yoav metio pizma i disho: no salgo de aki (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

i tambien sale provecho grande para los bivos kuando estan toda la mishpaha en un lugar enterrados (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

i no kijo salir de ayi por no morir kon herpa i bizayon a vista de todo Israel i toparon una meara i se eskondieron en eya i lo alkanso a saver el enemigo el pasha Aspasianos (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

i avia un kortijiko chiko por la otra puerta ke por [eya] salian le-vet a-kise (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

i no avia de los sinyores hahamim ke ivan, ke salieron abash kon eyos, a karal ke dia en dia iva mankando las yeshivot (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

rekonto a mi ke en su salir de ayi kon un senyor haham ke savia atidot i le disho en su espartision por su kamino estas avlas (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

se serro la sivdad siendo ya vinieron suma de felahim i la izieron muaseri, i no avia ken saliera (Imre Bina, Belgrad 1837)

tanbien por muncho ke kere salir de hova kon todos se le fuye alguno del tino i viene a keshas i 'hakpadot (Pele Yoets I, Viena 1870)

si es ke akometeran tal koza be-emet ke ya salieron de kelal de djente i sierto son mas negros ke las beemot (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



414350

saliva f.

ריר, רוק

Mucus, saliva

i de la shemata de los gritos no se podia estar, karar ke mos se enshugo la saliva de la boka (Imre Bina, Belgrad 1837)



414420

salmeamiento m.

שירים ותשבחות

Songs and praises

Puertas de loor, puertas de fado bueno, puertas de salmeamiento, puertas de alegria kumplida, (Tefilat kol Pe,1891)



414510

salón m.

חדר אורחים, טרקלין, אולם

Guest room, lounge, hall

Todos son igualmente kon santedad onestedad, i el rey santo estara atado kon su amistad en los salones entre el puevlo. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



414750

saltanat (t.) m.

פאר, הדר, הוד, הפגנת עושר וכוח; מלכות

Splendor, splendor, majesty, display of wealth and power; royalty

por el seder de korban Pesah ke teniamos kon muncho rijo de hohma i de saltanat (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



414810

saltar v.

קפץ, דילג, ניתר, זינק, התפרץ; פוצץ; קפץ לביקור; נבהל

Jumped, skipped, leaped, sprang, burst out; exploded; popped in for a visit; spooked

I tanto fue su alegria, ke le saltaron las lagrimas (Meam Loez Bereshit)

El ijo ke vido a su padre de akeya manera, le saltaron las lagrimas (Meam Loez Bereshit)

i kuando ven tantiko de apreto en kual ker ombre ya le saltan las lagrimas demaziadas (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

un orno ke keren azerlo para pesah, deven emprimero kemarlo kon grande fuego asta ke salte senteas (El gid, Istanbul 1967)

i vimos ke David hameleh iva saltando i bailando delantre del aron hakodesh (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



415320

salvado m.

סובין; נסורת; קשקשים בראש

Bran; sawdust; dandruff on the head

El ke puede komer pan de arina i kome de salvado por eskarsiar viene a aniyut (Menorat 'Hamaor, 1762)



415400

salvar v.

הציל, הושיע, גאל

Save, savior, redeem

I ayudolos A' i los eskapo de malos i los salvo ke se avrigaron en El. (Tefilat kol Pe,1891)

tiene de naser una kriatura en los djidios ke derrokara a Mitsrayim i abatira a todos los mitsriyim i los salvara a Israel de tu poder (Meam Loez Shemot I)

es alora ke ribi David fue ovligado de fuyir de sivdad en sivdad para salvar a su alma (El gid, Istanbul 1967)

en akel momento, el penso salvar a lo manko el livro, la relijion. El topo el remedio de salir de Yerushlayim i de aderesarse direktamente al emperador demandandole la otorizasion de avrir una eskola en Yavne, un kazaliko serka de Yerushalayim (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



415450

salvasión f.

הצלה, תשועה, ישע, גאולה

Salvation, salvation, deliverance, redemption

Kuanto se aformoziguaron sovre los montes pies de albresiador, azien oyir paz, albrisian bueno, azien oyir salvasion. Dizien a Tsion enreino tu Dio. (Tefilat kol Pe, 1891)

Puertas de salvasion, komo lo eskrito i salvasion de djustos, A' de su fortaleza en ora de angusia. (Tefilat kol Pe,1891)

Para ke no digan Israel ke dita salvasion ke tuvieron no es koza milagroza [...] i kon esto vienen a achikar el nes del Sh.Yit. diziendo ke por dita salvasion no lo merese de azer tanto pirsum 'ha-nes (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

porke vide en mi sivdad munchos ke porke kayeron de sus aziendas i kedaron devdores i se dezesperaron la salvasion del Sh.Yit. i se mataron a si mizzmos [...] i se entosegaron (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

Tu sos Dio de muestra salvasion ? i kon muchidumbre de de tus piadades da a mozotros vidas largas, vidas de pas i repozo. vidas de bien ? vidas de folgura de puerpo (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)



415510

salvo prep.

חוץ מ-, פרט ל-, להוציא, מלבד, זולת; רק אם

except, except for, except for, except for; only if

No ay ayi noche ke salvo todo luz ay en gan eden ochenta milarias de modos de arvoles en kada kanton (Shevet musar, Const. 1740)

salvo lo ke kiere el Sh.Yit. es ke agash djustisia i azed mersedes kon la komunidad i ke andesh onesto kon el (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

savresh ke 'Hodu es la India i Kush es la Kina [...] i no es la 'havana ke no enreino salvo de 'Hodu i asta Kush solo i no mas (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



415530

sam (ebr.) m.

סם, רעל, ארס

Drug, poison, venom

Toda la sudor de el ben adam es tosigo i sam amavet (Shevet musar, Const. 1740)

ke kitar el kaveo afilu kon la mano es isur kol sheken kon tejera o pinzeta o lon sam no kere dicho kon navaja (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



415570

samán (t.) m.

קש, שחת

Straw, hay

toda su fuersa fue ke les arondjava un punyado de tierra kon saman (Meam Loez Bereshit)



415910

sandak (ebr.) m.

סנדק

godfather

I uzan a konbidar i a algunos hahamim, i no kere dicho el sandak i el moel. (Lel Shimurim, 1819)



416080

sanedrín (aram.) m.

סנהדרין, אסיפה של גדולי החכמים

Sanhedrin, an assembly of the greatest sages

Tu ombligo va ser komo la redondez de la luna, la asamblea de tus kapos rejidores, los San'hedrin, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

paso ribi Yeuda por kapo de la nasion i prezidente de los sanidrin (El gid, Istanbul 1967)



416220

sangre f.

דם; קרבה משפחתית

Blood; family relationship

se kortaron las manos mundando los etrogim i se enbatakaron en la sangre (Meam Loez Bereshit)

no entres en su sangre (Meam Loez Bereshit)

tierra kolorada, ke de eya se krio la sangre; (Meam Loez Bereshit)

Komo una torre fuerte, i blanko komo el marfil, ke no se tiene ke ensuziar mucho kon las muchas sangres de los sakrifisios, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

i vido Mordehay a Moshe Aboav enriva de la muchachika .. kon el tumaniko de sangre (Bene Avraam, 1773)

avia de menester de esteliar su sangre en la vanda de arriva del mizbeah (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

i en medio del mizbeah avia una senyal kolorada komo un ilo ke lo arrodeava al mizbeah ? para apartar entre las sangres (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



416940

sano adj.

בריא, שלם; טוב/יפה לבריאות, מבריא

Healthy, whole; good/beautiful for health, wholesome

ke modo deve de ser el rijo de la presona a ke biva sano? (Meam Loez Bereshit)

el ken se anbeza en lo poko siempre bive rezio i sano (Meam Loez Bereshit)

avrieron la fuesa i toparon muerto sano i izieron koraje i deskuvijaron la kara i vieron ke era muchacha i sus kolas sanas (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

para mostrar ke es sano nosri i kree en la emuna mueva, penso por deperdermos i arrebashar a la Ley verdadera, i bushko del apifior ke enkomende i vengan delantre de el los hahamim grandes de los djidios, ke kere prevar de muestro Talmud ke el mashiah ya vino (Shevet Yeuda, Viena 1859)

Ya es savido ke uno ke va prevar alguna koza de algun maamar, kale ke akel maamar non tenga otro perush afuera de el ke kere entender el para ke akea preva sea sana i non se pueda dar buelta (Shevet Yeuda, Viena 1859)

kale ke mos akavedemos a no entrar en su red i no darle pie de entrada, i kon esto biviremos sanos en este mundo i bien para olam aba (Pele Yoets I, Viena 1870)



417050

santedad/santidad f.

קודש, קדושה

Holy, sacred

komando ke le izieran un buen almario a guadrarlo en el kon muncha santidad (Meam Loez Bereshit)

I me bendigan en su vinir a mi kaza en dia de muestra santedad (Tefilat kol Pe,1891)

Vedo A' a braso de su santedad a ojos de todas las djentes i veran todos atemos de la tierra la salvasion de muestro Dio. (Tefilat kol Pe,1891)

Ansi la providensia del Dio santo (la kavesera del puevlo de Israel) va ser pozada sovre ti i de eya pujara la santedad i onestedad en todas las klasas del puevlo, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Todos son igualmente kon santedad onestedad, i el rey santo estara atado kon su amistad en los salones entre el puevlo. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

es menester ke te rijas kon muncha santidad, i al yede de esto te enreziaras en el servisio de el Sy''t (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



417105

santifikarse v. refl.

התקדש

Sanctify

Siempre va dezeando de ir suviendo de grado en grado, i kuanto mas se va santifikando su alma, mas va keriendo santifikarse. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



417180

santo adj. & m.

קדוש

holy

por ke avlastes en el ka'hal, ke es lugar santo, ke ayi esta la shehina? (Meam Loez Bereshit)

I su kavesa se krio de la parte de la Tierra Santa; (Meam Loez Bereshit)

I se krio tambien de la tierra propia ke en eya se fraguo la Kaza Santa. (Meam Loez Bereshit)

siendo vos izo favor el Sh.-Yit. de darvos alma santa ke es venida de lugar alto (Meam Loez Bereshit)

ke son una nasion ke la montanya de har Gerizzim la tienen por un lugar muy santo, (Meam Loez Bereshit)

Ponen makula en djente santa (Shevet musar, Const. 1740)

I bindichos eyos tus andjeles, los santos i los limpios, los azientes tu veluntad (Tefilat kol Pe,1891)

Paro mientes rabi Elazar en sus palavras, i disho: tu sos ijo del sirio santo, (Leket 'ha Zo'har, 1855)

asegun somos enkomendados de el Dio b''h i de la ley santa. (Lel Shimurim, 1819)

Konke viendo los prezentes de ke mano santa ke son i kuanta alegria tienen los padres i madres en el dia de el berit mila (Lel Shimurim, 1819)

Pero entonses promete el Dio santo ke no avra entre el puevlo ken se trazyerrara en esta falsa idea. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

De esta kualita de shir son la mas parte de las shirot de nuestra santa ley (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

El puevlo de Yisrael enpesa a rekontar las alavasiones del Dio santo (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

i tus ojos vieron el repudio i bizayon grande de nuestro puevlo santo komo tienes kovdisia en bivir mas kon tanto repudio (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

reverendos rabinos i muy onoravle asistensia, antes de kloturar nuestra fiesta, me es un grande plazer de tomar la palavra en esta santa tribuna (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

I topamos en las ketivot [eskrituras] del rav 'ha-Ar''i z''l ke dito Yosef por el pekado ke se sirvio de santos nombres, vino en gilgul de perro i vino yorando i arrogando a el rav 'ha-Ar''i z''l ke le iziera tikun para su pekado ke se sirvio de santos nombres(Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

mos espantamos i mos estremesemos de el miedo de tu din el santo (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)

ke enkomendo el Sh.Yit. de fraguar bet a-mikdash ke es una kaza santa i apropiada para ayegar korbanot (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

alavado i enshalshado el nombre del Santo Bindicho El, ke eskojo en su puevlo Israel mas ke setenta umot i les dio Ley santa en monte de Sinay (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

les dio Ley santa en monte de Sinay por mano de Moshe sinyor de todos los neviim (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



417310

sanya f.

זעם, זעף, רוגז, כעס

Fury, fury, irritation, anger

Todo lugar ke toparesh sanya i ira ayi los danyadores estan aparejados para danyar (Shevet musar, Const. 1740)

el ke los enkamina a eyos a azer la veluntad del Sh.Yit. i la ke los eskapa su sanya en este mundo i en el vinien (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)



417460

sapateta f.

נעל בלה; כינוי לאדם ראוי לבוז

A shoelace; a nickname for a person worthy of contempt

kuando se viste ke vista el braso derecho al presipio, lo propio en la sapatetas ke vista el pie derecho al presipio (Pele Yoets I, Viena 1870)



417500

sapato m.

נעל בית, אנפילאה, דרדס; נעל

Slipper, anphilea, smurf; shoe

I kon dita plata merkaron un par de sapatos. (Meam Loez Bereshit)

El ke kalsa sus sapatos en siendo sus pies umidos (Menorat 'Hamaor, 1762)

Se le enkojeron sus sapatos i se le sekaron sus piernas (Menorat 'Hamaor, 1762)

Un ombre era kavayado sovre su azno i kon sapatos en sus pies (Menorat 'Hamaor, 1762)

Las fuersas naturales del kuerpo son eshemplados alos kalsados konfronte las fuersas del sehel, komo dize el pasuk: 'Deskalsa tus sapatos de sovre tus pies'. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

i rav Yeuda kuando eskalsava los sapatos para lavarse los pies para rogar al Sh.Yit. ke mandase la luvia luego liovia (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)



417610

sar (1) (ebr.) m.

שר, מנהיג, ראש

Minister, leader, head

I el tsaar de Yosef fue muncho mas grande del tsaar ke tuvo Yits.hak en la akeda. (Meam Loez Bereshit)

i denpues demando dito sar ke tanbien los talmide hahamim meresian de pagar pecha i haradj al rey de Paras por sus pekados (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

i dito sar demando akea ora ke le metan a Israel en defter de la nota del haradj i la pecha ke pagen kada uno al rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

siendo ke no izo el komando del Sh.Yit. djusto, lo kitaron de su podestania ke era sar komandante sovre Paras (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



417620

sar (2) (ebr.) m.. (pl.: sares)

חרדה, פחד, בהלה, אימה; ייסורים

Anxiety, fear, panic, terror; anguish

ke es el kavzo ke kuantos buenos djudios yevan mala vida kon muncho tsaar? (Meam Loez Bereshit)

I ansi en kada ora de tsaar mos akudimos kon esta parasha (Meam Loez Bereshit)

kuando ay algun tsaar en el mundo i azemos tefila al Sh.-Yit., (Meam Loez Bereshit)

toda esta rebuelta no la izo Yosef por dar tsaar a sus ermanos a vengarse de eyos, (Meam Loez Bereshit)

Ribi Meir ke tenia vezinos malos ke le davan muncho tsaar (Meam Loez Bereshit)

I gritan mitoh de su tsaar (Shevet musar, Const. 1740)

I komo vido ansi, se tomo muncho saar, i se angustio muncho (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Puertas de ambezamiento de ley por su nombrado, puertas de mantenimiento sin sar, (Tefilat kol Pe,1891)

i se muchiguara el rio de ranas i suviran del rio i entraran en tu kaza … i te daran muncho sar, i en la kamareta de tu yazer i sovre tu kama (Meam Loez Shemot I)

ke afilu el tsibur kuando estan en algun saar, komo ke tienen demenester luvias i asemejante de esto uzan por ir a bet 'ha-kevarot por despertar a los muertos por ke demanden piadades por los bivos (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

en esta ora sintio muncho saar la mujer de ribi Hanina por el rejisto ke tiene ke ver dita vizina ke no tiene ke kozer nada (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



417880

saray (t.) m.

ארמון; הרמון

Palace; harem

lo yamo el meleh i le disho ke kero ke vengas a el saray (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



418150

sarna f.

גרדת, שחין, גרב; כינוי לאדם טורדני בבקשותיו ודרישותיו המופרזות

Scabies, boils, scabies; a nickname for a person who is annoying with his excessive requests and demands

i kuando la tomo Par'o se incho kon una mala sarna de pies asta kavesa tanto el komo toda la djente de su palasio i si non le entrego a Sara en poder de Avraam no se melezinaron (Meam Loez Shemot I)



418220

sarnudar v.

התעטש

Sneezed

i ansi kuando sarnuda ke se akavide de meter la riza antes (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

En tiniendo el bokado de komida en la boka es defendido de avlar, mezmo para dizir ''ke bivas'' a uno ke esta sarnudando (aksirmak) (El gid, Istanbul 1967)



418510

satán (ebr.) m.

שטן, שד; מלאך המוות

Satan, demon; angel of death

i dezia saeta en el ojo del satan. (Meam Loez Bereshit)

El satan es ke vos aze modo a vozotros ke mos vensash (Meam Loez Bereshit)



418780

saumar v.

הקטיר קטורת; חיטא, טיהר בעישון; הזליף בושם; להניח כרעי עוף על אש כדי להקל על המריטה והוצאת הקרביים

Burn incense; purify, purify by smoking; sprinkle perfume; place chicken thighs on fire to make it easier to pluck and remove the entrails

I savios de Paras sauman kon el a sus idolos. (Ben Gorion, 1743)



418840

sávana f.

סדין

sheet

ke izo su madre de eyos? los metio a el musandara i los tapo kon la savana (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



418890

saver m.

ידע, הבנה, שכל, דעה

Knowledge, understanding, intellect, opinion

i ansi, aun ke todos no eran hahamim de saver estudiar Gemara, (Meam Loez Bereshit)

ma todavia savian una parasha kon Rashi i En Yaakov, i Midrash i Shulhan Aruh, (Meam Loez Bereshit)

i afilu los ke saven los biervos no entienden lo ke kitan por la boka, (Meam Loez Bereshit)

i makare tuviera yo ken me arifte en los yerros ke ago por no saverlos; (Meam Loez Bereshit)

i el no save si no dos tres sedarim, (Meam Loez Bereshit)

I sierto ke se topara muy averguensado por no saver ke responder, (Meam Loez Bereshit)

ke era muy savio i entendido, ke alkanso a saver de todo lo ke ay en los sielos i la tierra (Meam Loez Bereshit)

No seash komo el kavayo o el mulo ke non entiende por no saver en su entronpesa (Shevet musar, Const. 1740)

I se fue de ayi a tierra de Oksidrakos, i kijo saver sensia de sus varones ke eran muy hahamim (Ben Gorion, 1743)

Disho rabi Elazar: deshala a esta presona: ke koza mueva ay en el ke mozotros no savemos? (Leket 'ha Zo'har, 1855)

vaday es ke el Sh.Yit. tomo el daat i el saver de eyos i no se fuyeron para ke se entregaran todos en mano de Yeoshua (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



418930

saver v.

ידע, היה מלומד, הכיר

Knew, was learned, was familiar with

sepanse ke su pena es grande ke dan amostrar ke no keren kumplir la veluntad del sh.-yit. (Meam Loez Bereshit)

savesh porke a akeyos el Sh.Yit. presto les respondia? porke entregavan sus almas por servisio del Sh.Yit. (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

el Sh.Yit. da sensia a los savios i saver a los savientes entendimiento (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

i yo demandi a un haham si savia las prevas komo el Sh.Yit. es uno, i disho ke abastava dezirselo su padre (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

izo poka kuenta de su mandado i se asofrio sovre palavras de otros en koza ke podia el saverlo bien (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

i le vino el ruah akodesh i la nevua i supo ke sus palavras seran vedrad (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

i les disheron a los mosos asperavos aki vozotros asta ke suviremos mozotros ande muestro padre a azerselo saver a poko a poko porke es ombre viejo no se dezmaye de la alegria. (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

I es ke ya es savido ke Shelomo 'ha-meleh, kompozitor de este shir, era una persona muy savio i muy kumplido (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

savresh ke Yoav era el vizir mayoral grande de David 'ha-meleh (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

ke los muertos saven lo ke akontese entre los bivos i avlan unos kon otros inde mas kuando son kerovim (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

i ansi oyimos i supimos en esta milhama ke uvo en anyo de 5614 [1854] ke adonenu 'ha-meleh 'he-hasid sultan Abdul Medjit kon mas melahim [...] odrenaron gerra kon el rey de la Rusia (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

malgrado todo esto el puevlo djudio supo guadrar a su livro i no abandono su relijion (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

kuando el les disho a eyos: ''Savresh mis ijos ke me determini i meti en tino kon la hohma de la Kabala ke el Sh.Yit. dio a mi, de azer venir al Mashiah i azer pasar el [el espirito enkonado] de la tierra, (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

vieron los ermanos ke la gezera esta fuerte i no saven komo va el gezar a-din (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

rekonto a mi ke en su salir de ayi kon un senyor haham ke savia atidot i le disho en su espartision por su kamino estas avlas (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

El apifior mos resivio kon muncho kavod, i envelunto por saver en ke sivdades es muestra estada (Shevet Yeuda, Viena 1859)

I en verdad saveldo ke pasemos grande sakana (Shevet Yeuda, Viena 1859)

I yo vengo por darvos a saver todo el paso, i de mi savresh algunas kozas para responder al apikoros (Shevet Yeuda, Viena 1859)

Savresh ke los sheluhim de las kehilot arrivaron aki en primo de el mez yanuar (Shevet Yeuda, Viena 1859)

Savresh ke Yehoshua ha-Lorki es meshumad (Shevet Yeuda, Viena 1859)

izo hakira i derisha i supo ke fue verdad i sierta la koza (Imre Bina, Belgrad 1837)

enpero savresh ke esto es de kerensia grande ke tiene el Sh.Yit. kon Israel (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

ke pasando tienpo alkanso a saver lo ke no savia mas antes por siba ke peskuzo mas o platiko kon algunos savios (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



419100

saverse v. refl.

ידע, היה מסוגל

knew, was able to

savete ke tu sos aparejado por andar a erets Israel para morar ayi (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

I en primero se save komo kale ke sea la koza i denpues se mira los akontesimientos (Shevet Yeuda, Viena 1859)



419120

savido adj.

בקי, ידען, למדן, נבון

Knowledgeable, knowledgeable, learned, wise

I ansi ke fue resivida su orasion, i le dio a Semuel anavi, asegun ke es savido. (Lel Shimurim, 1819)

Ya es savido ke uno ke va prevar alguna koza de algun maamar, kale ke akel maamar non tenga otro perush afuera de el ke kere entender el para ke akea preva sea sana i non se pueda dar buelta (Shevet Yeuda, Viena 1859)

desierto deskuvierto i savido delantre de ti ke muestra veluntad por azer tu veluntad (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)

ya es savido ke todo los djidios, tanto el menor djidio komo el sinyor rav grande, estuvieron travajando en el baro i en los adoves (Imre Bina, Belgrad 1837)



419180

savio m.

חכם, מלומד, ידען, למדן

Wise, learned, knowledgeable, learned

lo dotrinavan los savios i lo sovreforsavan asta ke lo azian kazar. (Meam Loez Bereshit)

kual ombre se puede yamar savio? (Meam Loez Bereshit)

si keres gozar tu mundo, manda a trayer unos kuantos savios de los djudios de Yerushalayim (Meam Loez Bereshit)

siendo vian los savios ke la Ley se iva enkaresiendo, (Meam Loez Bereshit)

ke kontradisheron los savios en ke tiempo fue la kriyansa del mundo, (Meam Loez Bereshit)

I avizan los savios ke Adam 'ha-rishon era muy grande, (Meam Loez Bereshit)

I en tiempo pasado uvo un savio ke deklaro el Shulhan Aruh en ladino, (Meam Loez Bereshit)

ke era muy savio i entendido, ke alkanso a saver de todo lo ke ay en los sielos i la tierra (Meam Loez Bereshit)

I dize la Gemara ke le demandaron a un savio ke koza le kavzo de alargar sus dias. (Meam Loez Bereshit)

I savios de Paras sauman kon el a sus idolos. (Ben Gorion, 1743)

A este lavoro se maraviavan todos los grandes savios de la ley. (El Gid,1967)

No komo es aora, ke ay muchos en el puevlo ke, sea por sus negras ideas, sea por no kerer resivir el yugo dela ley, dizen ke la ley del Dio es solamente la tora shebihtav (loke eskrive en el Sefer Tora), ma la tora shebealpe es pujita delos savios, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

i los savios ke entre eyos les davan odren i les dizian de este modo aze i de este modo no agash i kon esto tenesh azlaha en lo ke metesh mano I se muchiguan guestras aziendas (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

i antes ke amanesio el dia mando a yamar a todos sus savios i les konto el esfuenyo i los komando ke le disheran la soltura (Meam Loez Shemot I)

non komo las mujeres las mitsriyot son las djudias, ke siendo son savias i entendidas komo si fueran komadres (Meam Loez Shemot I)

el Sh.Yit. da sensia a los savios i saver a los savientes entendimiento (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

De esta sorte de poezia son los shirim de nuestros ilustres savios despues del kativerio (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

I es ke ya es savido ke Shelomo 'ha-meleh, kompozitor de este shir, era una persona muy savio i muy kumplido (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

I avia en el palasio de Belshatsar un sinklavo de los viejos [...] ke era muy savio i onrado i penso en su korason diziendo ke seguro todo lo ke avla Daniel es muy sierto (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

i dito rey de Yerushalayim siendo era savio i entendido no se atrivo por pelear kon los givonim, el kon su fonsado (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

kuando el emperador romano Titus bloko Yerushalayim por destruirla bivia el grande savio raban Yohanan ben Zakay, este savio de grande valor vido ke todo era pedrido (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

en veer ke kuando se razonavan kon nuestros savios en alguna hakira no savian ke responderles (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

i azen burlas de palavras de rabotenu los savios kunplidos en kuanto modo de sensia (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

i kuantos savios grandes de umot 'ha-olam alavavan i aformoziguavan al Sh.Yit. ke krio tal djente kunplida de daat (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

lo ke kijeron dizir los savios no es lo ke amostra el ladino de akeyas palavras (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



419200

savor f.

טעם; עונג; רושם, קסם

Taste; pleasure; impression, charm

Ay en el kinientos mil modos de savores, i non asemeja una savor ala otra (Shevet musar, Const. 1740)

Pararon mientes rabi Elazar i rabi Aba, i les tuvo savor las palavras komo si fueran dulses komo la miel. (Leket 'ha Zo'har, 1855)

ama es el provecho semejante al kezo ke se mete en la ratonera, ke a la savor del kezo se entra el raton ama le sale por los ojos ke le viene la muerte detras (Pele Yoets I, Viena 1870)

es un despecho de ver la regla ke se izo i es de azermos amales i no ver ojo de luz i no tomar savor de moed kon las vijitas (Pele Yoets I, Viena 1870)

ke no toma savor de la komida ke kome (Pele Yoets I, Viena 1870)

tiene savor kuando viene la koza ke se arreserka al meoyo i para arreserkar al meoyo en la emuna del tehiyat a-metim (Pele Yoets I, Viena 1870)



419380

savrozo adj.

טעים, ערב לחיך, מענג, נעים, חינני

Delicious, pleasing to the palate, delightful, pleasant, graceful

Ansi no mankara de ayi buenos doktrinos morales savrozos i provechozos. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

I sovre nuestras puertas se topa toda sorte de frutas savrozas, nuevas komo viejas: (M''L Kantar de los Kantares,1899)

El segundo es una kompozision de unos versos kortos para ke sean leidos kon kante i kon boz savroza (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



419810

seda f.

משי

silk

I el asiento fue en kamas de oro i plata, kere dezir ke las kamas eran de seda estimada i por makates espandio telas de oro i los pies de la kama eran de plata (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



419830

sedaká (ebr.) f.

צדקה, נדבה, חסד

Charity, alms, kindness

siempre el kavdal de la tsedaka esta firme para olam ha-ba (Meam Loez Bereshit)

indo al otro mundo kaminara la tsedaka delantre de mi (Meam Loez Bereshit)



420230

sefardí/sefaradí (ebr.) m. & adj.

יהודי ספרדי

Sephardic Jew

en su livro el mesklo los uzos i leyes de los savios de los eshkenazim i sefaradim i los auno (birleshmek) (El gid, Istanbul 1967)



420270

sefer/sefer torá (ebr.) m.

ספר תורה

Torah scroll

i dia de Shabat melda el hazan la parasha enel Sefer Tora, (Meam Loez Bereshit)

tambien ke se melde dia de rosh 'ha-shana en el sefer Tora, (Meam Loez Bereshit)

Los hasidim primeros komo eran niftarim de el olam les ponian sefer Tora sovre su aron (Menorat 'Hamaor, 1762)

I sovre kada uno de los dos leones del eskalon de arriva avia dos pilares de marmol i entre los dos pilares avia una palomba de oro ke estaba sentada i le dava el sefer tora al rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

savresh ke dita megila es menester de azerse komo sefer tora ke sea eskrita kon tinta en gevil o kelaf i kon sirtut en las reglas i deshan un amud sin eskrivir (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I rav ribi Moshe Kordovero z''l eskrivio dito maase en Sefer 'ha-Pardes, komo veresh en dito livro. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

i ansi el ke aze akama del sefer tora i lo arrodea por las kuatro partes, ke enpese arrodear a la derecha (Pele Yoets I, Viena 1870)

kuando se yeva el sefer tora del ehal a la teva, ke lo yeve por la vanda derecha (Pele Yoets I, Viena 1870)



420600

seguir v.

הלך אחרי, הלך בעקבות, בא אחרי, עקב; המשיך

followed me, followed, came after me, followed; continued

i la intension de todos estos pasukim ke trushe es para prevar ke la intension i el provecho ke se nos sige de las mitsvot de los korasones es ke sea el korason i la veluntad de dientro igual kon la mitsva (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

Vate detras de los uzos de tus padres i enbeza a tus ijos segiir sus kaminos , i alora tu seras meresiente de ser mas estimada i mas arriva de resto de los puevlos[...] (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



420670

segulá (ebr.) (pl. segulót) f.

סגולה (נגד עין רעה, מחלה וכו')

A spell (against the evil eye, illness, etc.)

ke ansi meldar en su livro i intentarlo le sera segula grande (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

Por kavza ke en el bever kon kelim de oro ay segula buena para alegrar el korason i kitar las ansias [...] i es milizina buena para ken tiene holi de tikia (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Ribi Menahem inyora en la existensia de los shedim , i no se kree en segulot o en la enfluensa de las estreyas ensima la persona (El gid, Istanbul 1967)



420690

según prep.

כפי, לפי, בהתאם ל-

As, according to, in accordance with

ya lo tenemos prevado ... ke esta muncho a lista a pagar a kada uno segun lo ke aze. (Meam Loez Bereshit)

no entendash ke son kozas inventadas de mi kavesa segun mi pareser, (Meam Loez Bereshit)

para esto en tanto, deve pasar la parasha kon targum, segun avizare (Meam Loez Bereshit)

segun kuando esta el sol en medio del sielo ke esta el mundo klaro. (Meam Loez Bereshit)

I se le razgo la mar i eskaparon por entero de sus persegidores, segun dize el pasuk (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

I ovieron de mozotros ke estuvieron gustozos de las palavras de el apifior, ma partida de eyos se atristaron segun la uzansa de los djidios (Shevet Yeuda, Viena 1859)

I sovre esto darsho Jeronimo segun kijo, asta ke le disho el apifior: ya se ke sos grande darshan, ma aki non venimos otro ke para provar ke el mashiah vino (Shevet Yeuda, Viena 1859)



420780

segundo adj.

שני

other

en la segunda se amaso; (Meam Loez Bereshit)

Segundo es ke entenderesh bien los milagros ke izo el Sh.-Yit. kon nuestros padres, (Meam Loez Bereshit)

la segunda es la jeometria en la kual se konprende tanbien la estrolojia i la musika (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

ke oyites detras del perde de los sielos? le disho: oyi ke todo el ken ensembra en segundo tienpo, el shidafon, ke lo yamamos kiragi kema a los ensembrados (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

Al dia segundo venimos delantre el apifior, i topimos la kaza bien adovada ke ayi tenia ke ser el vikuah (Shevet Yeuda, Viena 1859)



420800

segundo m.

שניה, רגע

Wait a second.

el sinyor rav ke demande el meleh, el segundo de el rav ke demande de el vizir, ? kada uno de su mertebe (Imre Bina, Belgrad 1837)



420920

seguro adj. & adv.

בטוח, מובטח, ודאי

Safe, guaranteed, certain

ke kon esto se tuvo por seguro, siendo ke ninguno de eyos podia tomar la fruta del arvol. (Meam Loez Bereshit)

I saveldo por seguro ke todos los dotrinos i kastigerios ke toparesh en este livro (Meam Loez Bereshit)

seguro ke en este kamino era el Sh.yit. i mas ke yo veo vuestras karas demudadas. (Leket 'ha Zo'har, 1855)

Senyor del mundo, yo ya se muy seguro ke yo so a mi kerido, yo so el puevlo ke eskojites i amates, i es sovre mi ke tiene su dezeo mi kerido ke sea pertenesiente de ser favorizada de su parte; (M''L Kantar de los Kantares,1899)

I avia en el palasio de Belshatsar un sinklavo de los viejos [...] ke era muy savio i onrado i penso en su korason diziendo ke seguro todo lo ke avla Daniel es muy sierto (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



421020

sehel (ebr.) m.

שכל, תבונה, חכמה, שיקול דעת

Intelligence, wisdom, wisdom, judgment

Las fuersas naturales del kuerpo son eshemplados alos kalsados konfronte las fuersas del sehel, komo dize el pasuk: 'Deskalsa tus sapatos de sovre tus pies'. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

pedristesh el sehel mis ermanos? ke si lo tomamos i lo tornamos en kaza, luego ke lo ve si. padre de tanto bien ke lo kere le demanda ke te akontesio oy? (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

i esto es lo ke dizen el olam por una djente ke no se saven rijir kon sehel i daat ke uzan el mundo por dezir sovre estos por dezonrarlos diziendo: djente makedanos son (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

Si es porke non savesh trayer prevas de el sehel, vozotros non le respondash a Jeronimo otro ke kuando trayera algunas reayot de el Talmud (Shevet Yeuda, Viena 1859)

i aun ke son kozas ke el sehel las alkansa i no avia ehreah ke mo las enkomendara el Sh.Yit. (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

ke es una mitsva ke el sehel lo ovliga de onrar al padre i ala madre por munchas sibot (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

mos anbeza el pasuk ke no es razon de afirmar la mitsva porke el sehel lo ovliga sino diga el ombre: afirmo la mitsva por loke la enkomendo el Sh.Yit. (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

los mas negros ke pueden aver en los pilosofim se aleshavan de lo negro porke el sehel lo ovliga (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

se aleshavan de los visios de este mundo kuanto mas podian no se enborrachavan, ke lo tenian por mengua grande de pedrer el sehel kon las manos (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



421260

seja f.

גבה

eyebrow

la seja ke tenia preta i ancha i djunta una seja kon otra, ke pegava kaveyo de la una kon la otra (Yosef Mitrani responsa II, 1645)

La seja ke era preta i avia entremedio kaveyos kastanyados (Yosef Mitrani responsa II, 1645)

ke kale ke este el padre kon el ijo en sira i ke no lo fie afilo del ojo a la seja (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

ke ay sekana de kisedjis ke por seguro en indo en akel lugar lo soydean i lo matan (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



421390

sekaná (ebr.) f.

סכנה

danger

Mas vale ke me de a konoser, aun ke es sakana ke me maten, (Meam Loez Bereshit)

I en verdad saveldo ke pasemos grande sakana (Shevet Yeuda, Viena 1859)



421470

sekar v.

ייבש; שעמם, הוגיע, הטריד, הפריע ל-

Dry; bored, arrived, bothered, bothered

Se le enkojeron sus sapatos i se le sekaron sus piernas (Menorat 'Hamaor, 1762)



421630

sekiozo/sekiyozo adj.

צמֵא

thirst

Es el shir ke disheron Yisrael en lo ke estavan en el dezierto sekiozos por agua i les aparejo el Dio un pozo de agua manante ke iva kaminando kon eyos (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



421640

seko adj.

יבש, צחיח

Dry, arid

I tambien eskojo del polvo menudo, i no lo krio de tierra seka i dura, (Meam Loez Bereshit)

El ke se peina su kavesa en seko sin echar un poko de agua antes de peinar (Menorat 'Hamaor, 1762)

i este remez […] no es tomarlo a sekas (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

maase en rav Nahman ke tenia un kanpo seko i tuerto i lo kijo enderecharlo bueno para ararlo i sembrarlo (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

por no ancharse muncho en su echo i su trato, ke mijor es komer pan seko kon repozo i sin rebolvimiento de su daat i miedo i pavor mas de engodrados kon saar i apreto (Pele Yoets I, Viena 1870)

el lenyo ke se topava en el guzano, si era en seko se alinpiava bien el lugar del guzano i era kasher (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



421840

sekretario n.

מזכיר

secretary

Akavando las kopias, vino uno de los sekretarios del rey i meldo todo akeyo (Meam Loez Bereshit)



421860

sekreto adj.

חשאי, סודי, חבוי, נסתר

Secret, confidential, hidden, concealed

Avia adientro de dito livro sekretos grandes i temerozos. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Avrio su boka el rav i le disho kuantas repuestas i kuantos sekretos en akel maamar asta ke se kedo enkantado (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Le disho el rav kuantos sekretos en akel maamar. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I kon alma rebashada i esprito basho, i kon korason kevrado i majado, enpues ha-rav Zerahaya Halevi empeso una derasha , i disho sekretos altos, i eskapo la derasha kon tefila i bakasha (Shevet Yeuda, Viena 1859)



421880

sekreto m.

סוד, רז

Secret, secret

Echa tu konsejo i tu sekreto en los montes i mira tus derredores (Shevet musar, Const. 1740)

Tu sekreto es tu enkarselado i si lo deskuvres seras su enkarselado (Shevet musar, Const. 1740)

Enstonses el ''More-Nevuhim'' le es, para perfeksionarlo en la sensia de la filozofia i sepa sus sekretos. (El Gid,1967)

I disho sekretos altos sovre estos, a karar ke kayeron rabi Elazar i rabi Aba delantre de el. (Leket 'ha Zo'har, 1855)

i disho: sekretos altos estudia ayi en el Zo'har. (Leket 'ha Zo'har, 1855)



422010

sekta f.

כת, כיתה

Sect, class

pensando ke la fondasion del hasidizmo pudia ser un grande perikolo para el djudaizmo tradisionel, siendo esta sekta puede trazyerrar al puevlo del derecho kamino, eskrivieron al governo en dezfavor de los hasidim [...] (El gid, Istanbul 1967)



422150

sekutar v.

מינה, ייעד, הועיד, סימן; דן, פקד על (עוון)

Appointed, designated, appointed, marked; judged, ordered (a crime)

Bendizeme kon la paz i sekutaras a mi i a toda djente de mi kaza i a todo tu puevlo kaza de Israel por vidas buenas i por paz (Tefilat kol Pe,1891)

Enkomenda a tus andjeles, andjeles del servimiento sirvientes a el Dio alto ke me sekuten kon piadades (Tefilat kol Pe,1891)



422270

selamet (t.) m.

בטחון/שלווה בעקבות הצלה; הצלה, גאולה, ישע, שחרור

Security/peace following salvation; salvation, redemption, deliverance, liberation

i ke salga el valad selamet (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



422340

selar/selarse v./v. refl.

קינא ב-, התקנא ב-

Jealous of, jealous of

ke siendo konosido de djente grande todos se selan de el i lo aboresen (Meam Loez Bereshit)

Ma uvo selozos entre los chikos Rabinos, en partikularmente el Rav Shemuel ijo de Eli de Bagdad ke lo selo de ver su grandeza, (El Gid,1967)

ma uvo selozos entre los chikos rabinos en partikularmente el rav Shemuel de Bagdad, ke lo selo de ver su grandeza i se esforso a dezonorarlo (El gid, Istanbul 1967)



422390

sélebre adj.

מפורסם, ידוע, נודע, בעל שם, ידוען

famous, well-known, renowned, renowned, celebrity

nuestra istoria es de alta valor, si mos interesamos a eya, remarkamos los selebres savios del Talmud, los grandes savios dela Espanya, doktores en todas las sensias, filosofos, astronomos, poetas, ministros i ombres de estado ke azen la onor de nuestro puevlo (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



422560

selo m.

קנאה

jealousy

I el selo lo kita al ombre del mundo. (Meam Loez Bereshit)

I nos agas oyir en eyos gozo i alegria, i no suva muestro selo sovre korason de ombre, i no selo de ombre sovre muestro korason. (Tefilat kol Pe,1891)

de verle ... mansevo luzio i vistido kon feredje, le entro selo (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

todo el ke tiene selo ... sus guesos se lo pulian (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



422580

selozo adj.

מקנא, קנאי

Envious, jealous

de la boka, sera avlistana; del korason, sera seloza; de la mano, sera ladrona; (Meam Loez Bereshit)

Ma uvo selozos entre los chikos Rabinos, en partikularmente el Rav Shemuel ijo de Eli de Bagdad ke lo selo de ver su grandeza, (El Gid,1967)

ma uvo selozos entre los chikos rabinos en partikularmente el rav Shemuel de Bagdad, ke lo selo de ver su grandeza i se esforso a dezonorarlo (El gid, Istanbul 1967)



422700

semana f.

שבוע

week

dimos ke es lo ke deprendistes i ke entendistes de la parasha i la 'haftara de kada semana, (Meam Loez Bereshit)

I tanbien veresh de meldar dia de Shabat el deklaro de la 'haftara de la semana, (Meam Loez Bereshit)

ke savresh kualmente tiene ovligo la presona de meldar kada semana la parasha kon targum, (Meam Loez Bereshit)

I avre a nos A' muestro Dio en esta la semana i en kada semana i semana puertas de luz, puertas de bindision, puertas de gozo, puertas de delisia, (Tefilat kol Pe,1891)

Enpeso rabi Elazar i disho: ''Et Shabetotay tishmoru'' ven mira, en sesh dias de la semana krio el Sh.yit. el mundo, (Leket 'ha Zo'har, 1855)



422730

semanada f.

שבוע, משך השבוע; שכר שבועי

week, duration of the week; weekly wage

ke se venga kon el i el dara semanada a la famiya (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



422900

sembrar v.

זרע, שתל, נטע

Seed, seedling, plant

el sembrava (ekmek) lino, del keten ke kresio azia redes i kon las redes (ag) kasava siervos i los siervos (geyik) los degoyava , la karne la dava a komer a guerfanos, i el kuero lo azia purgamino (El gid, Istanbul 1967)

maase en rav Nahman ke tenia un kanpo seko i tuerto i lo kijo enderecharlo bueno para ararlo i sembrarlo (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



422905

sembrarse v. refl.

נזרע, נשתל, ניטע

Sowed, planted, planted

Komo el simiente ke se sembra ke non ermoyese sinon se pudre i se danya (Shevet musar, Const. 1740)



422930

semeja f.

דמיון

imagination

I enkomendo a los maestros ke izieran semeja de varones de kovre, vazios por adientro, i puzieron lumbre por adientro. (Ben Gorion, 1743)



422950

semejansa f.

דמיון; רוח רפאים; אשליה

imagination; ghost; illusion

kitando los savios ke avian entre eyos i entendian ke akea estreya o akel galgal ke estava su semejansa echa en el palo akeo era el Dio (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)



422970

semejante adj.

דומה, כזה, תואם

Similar, similar, compatible

i por esto fue tadrando en su kriyansa semejante a ken kere azer una koza muy estimada (Meam Loez Bereshit)

Si kere dar Yesurim ala alma i estar en la Suka, en lo ke esta aziendo luvia, o ke esta muy yelado i semejante, este es yamado manko de Konsendia, (El Gid,1967)

i semejante a estas avlas arregli en ladino (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

El kompozitor no topa unos biervos mas konvenivles para darse a entender lo ke kere dezir ke kon unos eshemplos semejantes (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

No se permete ningun savio de kompozer semejantes poezias ke solamente por un eskopo muy importante (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

todos los atkuendos (kap) ke son: payla, kuchiyos, mezikas, palos redondos, i semejantes no deven tener ningun burako o indriz (aralik) (El gid, Istanbul 1967)

ama es el provecho semejante al kezo ke se mete en la ratonera, ke a la savor del kezo se entra el raton ama le sale por los ojos ke le viene la muerte detras (Pele Yoets I, Viena 1870)



422990

semen m.

זרע, גזע

Seed, stem

Por esto deve el ombre de prekurar a deshar semen detras de el (Meam Loez Bereshit)

ke sierto los ke son de semen de Avra'ham, Yits.hak ve-Yaakov no azen burla de los dinim (Meam Loez Bereshit)

I enfin, dize, i sirku[n]sira H' tu Dio a tu korason i a korason de tu semen ke no seras mas trazyerrado detras de dezeos de tu kuerpo i todo tu penserio sera por amar a H' tu Dio kon todo tu korason i toda tu alma por la buendad de tus vidas. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Es el shir prezente ke disho Shelomo 'ha-meleh kon ruah hakodesh delantre el Senyor del mundo por alavar su grandeza i rekontar las virtudes i buendades del puevlo de Yisrael i sontraer las piadades del Dio sovre el puevlo, semen de sus keridos amigos avot haolam Avraham, Yitshak i Yaakov alehem hashalom (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



423470

senar v.

אכל ארוחת ערב, סעד ליבו

Ate dinner, feasted his heart out

i ansi se echaron la noche sin senar. (Meam Loez Bereshit)



423520

sendero m.

נתיב, משעול, שביל, מסלול; דרך החיים

Path, lane, trail, route; way of life

eyos pudieron penetrar en los sinderos mas eskuros i kitaron a luz la aplikasion del din (El gid, Istanbul 1967)

se alevanta para kaminar. le dizen los malahim kontrapeza sendero de tu pie i todas tus karreras se konpornam (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



423600

seniza f.

אפר, רמץ

Ash, ashes

I el viento los esparze i se azen seniza debasho de plantas de sus pies de los tsadikim (Menorat 'Hamaor, 1762)

ke viva al orno i al ogarero i tomava punyados de seniza i komia (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



423730

sensia f.

מדע, השכלה; ידע, דעת, תבונה

Science, education; knowledge, intelligence, wisdom

kada dia les iva demandando kozas de sensia (Meam Loez Bereshit)

El rey resivio muncho gusto de ver la sensia de ditos savios (Meam Loez Bereshit)

es menester ke se de akonoser la kantidad de su sensia, (Meam Loez Bereshit)

siendo kijo akortar kon dar aentender muncha sensia kon pokas palavras, (Meam Loez Bereshit)

aun ke sea ombre estimado muncho de rikeza i sensia i de linaje grande, (Meam Loez Bereshit)

Enpero en pizando el rav 'ha-Ari en tierra de Sefat, se olvido todo lo ke savia i toda su sensia se le bolo. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I se fue de ayi a tierra de Oksidrakos, i kijo saver sensia de sus varones ke eran muy hahamim (Ben Gorion, 1743)

Enstonses el ''More-Nevuhim'' le es, para perfeksionarlo en la sensia de la filozofia i sepa sus sekretos. (El Gid,1967)

Porke su ermano David vendia piedras presiozas i lo mantenia kon onor a Ribi Moshe, para ke estudiara en la ley i en las sensias dia i noche. (El Gid,1967)

el mayor de los bienes ke repartio el kriador yit. a sus siervos fue la sensia, ke eya es vida de su esprito i kandela de su sezo (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

el Sh.Yit. da sensia a los savios i saver a los savientes entendimiento (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

i el ombre entendido perkura de sakar akeya sensia fuera de su korason de potensia en akto komo sakan la agua ke esta eskondida en la tierra (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

kien tiene poder de saverlo por su sezo i por su sensia i se desha de saverlo por ser perezozo en entender en las kozas del Sh.Yit. … terna por eyo gran pena (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

la sensia naturalmente esta en el korason de el ombre asi komo esta la agua en el korason de la tierra (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

es de Yavne, el chiko kazal, ke Israel empeso de nuevo a enfloreser, la sensia empeso a dezvelopar, i de akel tiempo endelantre malgrado la sufriensas del galut, grasias a su livro Israel bivio i kontinuara a bivir (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

este titolo de ''Am 'ha-sefer'' en baldes no fue dado al puevlo djudio, la sensia djudia meresio este titolo ma le kosto muy karo (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

ke si eskojes en el kamino de gan-eden suviras en grandeza i en sensia, koza ke non viene a kantidad (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

I el apifior se alegro muncho de su sensia i de su alguenga de don Vidal (Shevet Yeuda, Viena 1859)

i azen burlas de palavras de rabotenu los savios kunplidos en kuanto modo de sensia (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



423970

sentensia f.

גזר, גזר דין, פסק דין, חריצת דין, גזירה; פתגם, אימרה

sentence, verdict, verdict, judgment, decree; proverb, saying

kere ke tornen en teshuva i balden la mala setensia, (Meam Loez Bereshit)

i se afirmo dita setensia ke el Sh.Yit. afirma lo ke asetensia el tsadik (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

arazga la malisia de la setensia de muestro djuzgo i ke sean nombrados delantre de ti muestras zahiot (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)

dio la setensia ke lo enforkaran, en su punto le echaron la kuedra en la garganta por dolashearlo por las kayes i por las plasas (Imre Bina, Belgrad 1837)



424020

senteya f.

ניצוץ, זיק, גץ

Spark, gleam, spark

un orno ke keren azerlo para pesah, deven emprimero kemarlo kon grande fuego asta ke salte senteas (El gid, Istanbul 1967)



424100

sentidor m.

מאזין

listener

sera sentidora de las avlas de la djente i kavzara pleito entre eyos (Meam Loez Bereshit)



424200

sentir v.

חש, הרגיש; שמע, הקשיב, האזין; שמע בקול; הבין; הריח, רחרח

felt, felt; heard, listened, listened; heard aloud; understood; smelled, sniffed

ke animo puedo tener yo de sentir tu konsejo (Meam Loez Bereshit)

I aun ke siente toda la parasha enel ka'hal de boka del hazan ke la melda enel Sefer Tora, (Meam Loez Bereshit)

el ombre, ke siendo se kreo del polvo de la tierra, es su kavesa blanda i siente lo ke le dizen. (Meam Loez Bereshit)

tienen muncha amistad kon la Ley i tienen desfelo de sentir algun hidush de Ley, (Meam Loez Bereshit)

En sintiendo ditos hahamim estas palavras de el rav, le korrieron detras de akel ombre (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Yaakov de sentir estas palavras kantando no entendio bien ama la gusto muncho (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

se estremese el puerpo de tal sentir, guay de ojos ke tal vieron, guay de oyidos ke tal oyeron (Imre Bina, Belgrad 1837)



424230

sentirse v. refl.

נשמע; הורגש; חש עצמו

Heard; felt; felt oneself

a tanto ke lo sintieron los de Mitsrayim i se sintio la boz en la kaza de Par'o. (Meam Loez Bereshit)

de este modo ke no se sintio tal muy bueno lo vimos ayer (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

i fue en dia de shabat ke le apezgo muy muncho la hazinura ke ya non se sentia ningun konsentimiento (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



424400

senyal m.

סימן, אות

Sign, signal

kuanto a El ay para ke sea senyal komo El es uno i krio kriansas para ke sean testiguos sovre su barragania i sovre la grandeza de su reino (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

a punto se avrio la tierra i kayeron eyos i sus livros abasho no kedo de eyos ninguna senyal de eyos (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

en siendo yo en la edad de 13 anyos, se topava un haham grande en el dor ke se entendia en las senyales de la mano (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

i le dio a el todas las senyales ke en mi (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

i en medio del mizbeah avia una senyal kolorada komo un ilo ke lo arrodeava al mizbeah ? para apartar entre las sangres (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



424430

senyalar v.

ציין, סימן, שם סימן, התווה

Mark, mark, name a mark, outline

ke vo asenyalando en kada koza de ke livro es trezladada, (Meam Loez Bereshit)

en todo modo de koza ke kere por akodrarse lo asenyale por eskrito por membrasion a el (Pele Yoets I, Viena 1870)



424520

senyor m.

אדון, מר; פניה לאב או אדם נכבד ומבוגר; בעל הבית; כינוי לאבות האומה

Sir, Mr.; address to a father or a respected and elderly person; the owner of the house; title for the fathers of the nation

ke no asemeja a ninguno de los prinsipes i kondes, siendo tal es senyor de todos. (Meam Loez Bereshit)

ke todas akeas 'hahanot ke kontimos ke izieron ditos senyores i las mezas ke odrenaron (Meam Loez Bereshit)

I tambien el soletreo de ditos senyores es de otra manera, (Meam Loez Bereshit)

Patron de todos los mundos Sinyor de todas las almas Sinyor de la paz Rey de reyes de los reyes (Tefilat kol Pe,1891)

Shimon le respondio bien dishistes sinyor padre (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

Sinyor del mundo, en muestro suvir sovre muestro korason ke no mas de el tiempo akortimos en tu avoda i en entremetiendo de tu Ley santa i afirmamiento de tus mitsvot (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)



424610

senyora f.

גברת

madam

Por esto meresio tener tsaar kon su senyora, (Meam Loez Bereshit)



424860

sepet (t.) m.

סל, מזוודה, ארגז, תיבה, תיבת נדוניה

Basket, suitcase, crate, box, dowry box

el amal ke tiene la buena fuersa, asigun entra en la kaza del mitsri de vista se karga un sepet al onbro, la flor i la buena ropa (Imre Bina, Belgrad 1837)



425040

ser v.

היה, התקיים

Was, took place

en tu seer de 24 anyos , vernan penserios en tu korason por baldarte de la ley dos anyos i medio (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

Al dia segundo venimos delantre el apifior, i topimos la kaza bien adovada ke ayi tenia ke ser el vikuah (Shevet Yeuda, Viena 1859)

Eliau non puede ser ke lo diga, siendo Eliau vino muncho tiempo antes ke se kativaron los djidios, antes ke entraran los dos mil anyos trazeros (Shevet Yeuda, Viena 1859)



425140

sera f.

דונג, שעווה; שעוות האוזן

Wax, wax; earwax

tambien puede asender kandelas echas de sera, sevo o parafin (El gid, Istanbul 1967)



425190

serbestlik (t.) m.

גאווה, יהירות; עצמאיות, חופשיות בכל הליכותיו

Pride, arrogance; independent, free in all his ways

i avlar serbeslik kon la djente (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



425610

seriozo (fr.) adj.

רציני

serious

Shamay era muy seriozo i muy espantozo de pekado, es por esto ke el mirava siempre ke las kozas de nuestra santa ley se agan a la letra (El gid, Istanbul 1967)



425630

serka adv.

קרוב ל-, לקראת, בערך

Close to, towards, approximately

izo su pozada serka de un manadero de agua (Meam Loez Bereshit)

Arvol de shorvas ke es serka de la sivdad no ay manko de sesenta modos de shedim debasho de el (Menorat 'Hamaor, 1762)

Ayi es lo ke me puedes topar i ser serka de mi (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

siendo ke ditas dos sivdades de 'Hodu i Kush son serka una de otra, i ke hidush mos esta kontando el pasuk? [...] ke esto no es grandeza ni titolo para Ahashverosh (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

despues de esto anduve serka de un endevino grande ke era muncho entendido de azer refuot en kozas danyozas (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

En anyo de 5301 a la kriasion del mundo; en seer mi padre ainda en hutsa la-arets, se aferasteo serka de el un senyor haham muy grande ke en el dor (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



425900

sermón m.

דרשה, הטפה

Sermon, preaching

paso a la tribuna de la grande keila i izo un sermon ke enkanto a toda la asistensia (El gid, Istanbul 1967)



426120

serrado adj.

סגור, נעול; משונן (כמשור); קמצן, קפוץ יד; ערל, לא נימול

Closed, locked; serrated (as a saw); stingy, stingy; uncircumcised, uncircumcised

ke para la djente de estas partes de Turkia, i Anadol i Arabistan son muy karas i serradas, (Meam Loez Bereshit)

ke es un livro muy luzio, pero sus avlas son muy serradas. (Meam Loez Bereshit)

por modre ke akeos tres dias primeros fueron serrados i no se deskuvrieron, (Leket 'ha Zo'har, 1855)

Siendo las avlas de 'Haman fueron serradas [...] i no estabilio ke puevlo es i por esto le paresio liviana la koza en ojos de el rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



426160

serradura f.

נעילה, סגירה; מנעול; שעת נעילה; עורלה

Lock, closure; lock; locking time; foreskin

la una pared ke va para el kortijo estava kayida ke avia kaido del raash i el kortijo, la puerta ke tenia no tenia serradura mas ke una trankita (Amar Shelomo, 1864)



426180

serrar v.

סגר, נעל, חסם, רכס, פרף

closure, lock, barrier, ridge, ridge

Rava en aviendo mortaldad serrava las ventanas de su kaza (Menorat 'Hamaor, 1762)

Ke no venga alguno i danye i arranke alguna raiz, siendo le kosta kara i por esto serran la puerta de la guerta i no deshan entrar a ninguno (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

dos oras antes de serrar el sol es defendido de komer kualsiker koza ke son echos kon matsa (El gid, Istanbul 1967)

i el kamino de Yafo lo serraron ke no podia bolar pasharo,por ke no uviera molde de dar haber a el mishne (Imre Bina, Belgrad 1837)



426300

serrarse v. refl.

נסגר

Closed

lo mizmo lo akontesio a el rey Avimeleh por kavza de Sara se le serraron los ojos i la boka i la nariz i resto de lugares ke non podian tomar resfolgo tanto eyos tanto sus beemot (Meam Loez Shemot I)

se serro la sivdad siendo ya vinieron suma de felahim i la izieron muaseri, i no avia ken saliera (Imre Bina, Belgrad 1837)



426490

servidor/dera m.

משרת/ת, מלצר/ית

Maid, waiter

a ke karar ke el rey fue forsado de azerle un prezente tanbien tan bueno, asegun ke el servidor era meresien afuera de su paga ke tenia. (Lel Shimurim, 1819)

I tanbien Hana izo lo propio i aprometio a el Dio b''h de darlo a su ijo apostadamente por servidor de el Dio b''h, (Lel Shimurim, 1819)



426550

servimiento m.

שירות, פעולת שירות; שָׁרֵת

Service, act of service; ministry

Enkomenda a tus andjeles, andjeles del servimiento sirvientes a el Dio alto ke me sekuten kon piadades (Tefilat kol Pe,1891)

el malah avlo kon eyos i le disho a eyos ke le dio rijo ke la siervan de este modo i de este modo ke le dio el kamino de su servimiento de eya (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

i bihlal, ke seya el ombre arresentado en todos sus echos, tanto en servimiento de el Sh.Yit., tanto en kozas de el mundo (Pele Yoets I, Viena 1870)

inde mas mozotros guerfanos, ke muestro korason non kon mozotros, tantiko de resbolvimiento de kualkere koza ya mos destira de servimiento de el Sh.Yit. (Pele Yoets I, Viena 1870)

resentimiento de el daat ? es 'hehreah muncho por travajo de la ley i por servimiento de el Sh.Yit. (Pele Yoets I, Viena 1870)



426590

servir v.

שירת, היה משרת, שימש כ-; עבד (עבודת אלילים)

Served, was a servant, served as; slave (idolatry)

lo asentes a el i le des a komer i a bever i lo siervas en la meza kon toda tu fuersa. (Meam Loez Bereshit)

I tambien para ke le sierva de avizo ke es menester el ombre azerse del bovo (Meam Loez Bereshit)

i ayi tienen una figura de palomba i la sierven komo avoda zara, (Meam Loez Bereshit)

Meahar ke ya no saves ke ay eskrito en el i no te sierve, vendemelo i yo te dare a ti un livro de tefila (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I disheron a el: vate atras, Aleksandros, ke non puedes pizar en tierra de los ke sierven a el Dio. (Ben Gorion, 1743)

I se ensanyo kon mi i me echo, i vine aki por servirte. (Ben Gorion, 1743)

En el olgare komo es enkomendado por servirte (Tefilat kol Pe,1891)

Ke, aunke komo bivos umanos se van a servir entonses de todos los menesteres del kuerpo, pero va ser todo kon djusta idea i sin ninguna mesklita de penserios malos i dezeos demazia dela natura, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

depedrer depedreredesh a todos los lugares ke sirvieron ayi avoda zara los goyim en los lugares ke vozotros eredastesh (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

i por esto kuando mos dio la Ley el Sh.Yit. lo primero fue por este partikolar akavidandomos ke no sea ke servamos a ningun modo de kriansa (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

i dito akojimiento de Israel izo Yeoshua por kastigarlos kon avlas razonavles por ke siervan a el Sh.Yit. kon emuna kumplida (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

vidas ke non ayga en eya ningun rejisto ni verguensa, vidas de rikeza i onra por servirte (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)

ke se mayorge el ombre para servir a su kreador i ke no se averguense de los ke kitan burla (Pele Yoets I, Viena 1870)

aun ke ay a El mil de miles de miles i milarias de milarias de milarias de kitot de malahe hasharet ke lo sierven i lo alavan no enveluntan sino a su alavasion de Israel (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

i kon todo esto me indinyo a mi ke so una gota fidionda para ke lo sierva (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

sierto ke komo metera el ombre esto en su tino servira al Sh. Yit. kon korason kumplido i afirmar su ley i sus mitsvot kon muncha alegria (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



426650

servirse (de alguno kon) v. refl.

התנהג (עם מישהו ב-), השתמש (ב-)

behave (with someone in), use (in)

Ke mizmo ke se servian de los menesteres del kuerpo por el menester de sus vida, ma todo era sin ningun penserio negro i solo por azer los komandos de Dio. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

I topamos en las ketivot [eskrituras] del rav 'ha-Ar''i z''l ke dito Yosef por el pekado ke se sirvio de santos nombres, vino en gilgul de perro i vino yorando i arrogando a el rav 'ha-Ar''i z''l ke le iziera tikun para su pekado ke se sirvio de santos nombres(Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)



426690

servisial adj. & m.

נכון לעזור; משרת; חוקן

Right to help; servant; enema

Ke la veluntad de el Sh.Yit. era ke les kataran kavod a sus servisiales ke estan parados delantre de eyos (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

Goy ke aze algun konbite por algun achake de boda ke kazo al ijo i konbido a los djudios de la sivdad, aunke komen i beven kada uno de lo suyo i sus servisiales sirviendo delantre de eyos kon todo esto es pekado (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



426710

servisio m.

שירות; צוות השירות; עבודה; דמי שירות; מערכת כלי שולחן/מטבח; חדר שירותים

Service; Service staff; Labor; Service fee; Tableware/kitchen set; Restroom

kuando lo dize kon ravia i kon azpanut, kuando le enkomendamos ke aga algun servisio mos responde: de ke me komandash a mi (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

savesh porke a akeyos el Sh.Yit. presto les respondia? porke entregavan sus almas por servisio del Sh.Yit. (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

es menester ke te rijas kon muncha santidad, i al yede de esto te enreziaras en el servisio de el Sy''t (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



426810

sesenta adj.

שישים

Sixty

El suenyo es una parte de las sesenta de la muerte (Shevet musar, Const. 1740)



426840

sesh num.

שש, שישה

Six, six

ke si lo tienen por haham grande ke save los sesh sedarim de Mishna, (Meam Loez Bereshit)

ke avian vente i kuatro alkas asitiguadas en las lajas en sesh reglas (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



426860

sesión f.

ישיבה, כנס ; קדחת חוזרת

Meeting, conference; recurring fever

ke se trae sesiones kon su mano (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



427070

setenta num.

שבעים

seventy

alavado i enshalshado el nombre del Santo Bindicho El, ke eskojo en su puevlo Israel mas ke setenta umot i les dio Ley santa en monte de Sinay (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



427130

seudá (ebr.) f.

סעודת שבת (בוקר); ארוחה חגיגית

Shabbat meal (morning); festive meal

Dos pransos kada dia, uno el dia, i uno la noche, aparte de shabat ke deve komer tres Seudot, (El Gid,1967)

Lo mijor es, kuando esta tiempo enuvlado i pensando puede ser avra luvia, kuando aze Amotsi en la Suka ke tenga kavana ke puede eskapar la Seuda en kaza. (El Gid,1967)

I aunke meldan lo ke es el propozito de la mila, kon todo, traigo unos kuantos maasiyot, ke konvienen tanbien para la mila i tanbien para la seudat misva. (Lel Shimurim, 1819)

i meten vino mahsus en tiempo de la vendemia para dita seuda (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

no bueno azen akeya djente ke azen sus seudot en yom tov en kazas de sus amigos i deshan su mujer i sus kriaturas solos en sus kazas (Pele Yoets I, Viena 1870)



427180

sevará (ebr.) f.

סברה, דעה, עצה, הגיון

Opinion, opinion, advice, logic

Ma savresh ke esto es mentira klaro i sevara muy falsa, (Meam Loez Bereshit)

i savresh ke lo ke no lo aklaro la Ley fue por tres sevarot (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

si es ke loke alivianan la djente, ya tienen sovre ke asufrirsen, ke ya ay sevara en los livros (Pele Yoets I, Viena 1870)



427250

sevda (t.) f.

משיכה, המשכות, ערגה, השתוקקות

Attraction, craving, longing, yearning

por sevda de la moneda (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



427255

sevdalí (t.) adj.

בעל השתוקקות

Longing

un merkader ke era sevdali de azer muncho trato (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



427310

sevo m.

חלב, שומן, לשד

Milk, fat, breast

tambien puede asender kandelas echas de sera, sevo o parafin (El gid, Istanbul 1967)



427370

sevoya f.

בצל; כינוי לתורכי

Onion; nickname for a Turk

metia sevoyas o lo blanko de la prasa ke el kaldo es blanko (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



427450

sezo m.

מוח, בינה

Brain, intelligence

vozotras por un punto ke lo vistesh se vos bolo el sezo de la kavesa, (Meam Loez Bereshit)

Por ayar grasia i sezo bueno en tus katares i en ojos de todos muestros veentes para tu sirvimiento (Tefilat kol Pe, 1891)

el mayor de los bienes ke repartio el kriador yit. a sus siervos fue la sensia, ke eya es vida de su esprito i kandela de su sezo (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

eso esta bien para kien no tiene sezo para alkansarlo por sezo, komo las mujeres i los ninyos i los ignorantes ke no tienen sezo (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

kien tiene poder de saverlo por su sezo i por su sensia i se desha de saverlo por ser perezozo en entender en las kozas del Sh.Yit. … terna por eyo gran pena (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)



427530

sezudo adj.

בעל מוח, בעל שכל ישר, פיקח, חריף, בר דעת, חכם, נבון

Brainy, common sense, clever, sharp, intelligent, wise, intelligent

Ma todo ken es sezudo i patron de alma i djudezmo, deve de afirmar lo ke komanda la Ley, (Meam Loez Bereshit)

i era akel moso sezudo i agudo en kuanto le enkomendo el rey, i akeyos ombres de kien avia de resivir de eyos la moneda afalagaronlo … kon palavras (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)



427730

shabat/shabad (ebr.) f.

שבת

Sabbath

fueras de dito pekado se le konta komo si ezbivlo shabat; (Meam Loez Bereshit)

i dia de Shabat melda el hazan la parasha enel Sefer Tora, (Meam Loez Bereshit)

de modo ke de dia de alhad asta Shabat akavesh de meldar toda la parasha. (Meam Loez Bereshit)

I tanbien veresh de meldar dia de Shabat el deklaro de la 'haftara de la semana, (Meam Loez Bereshit)

Dos pransos kada dia, uno el dia, i uno la noche, aparte de shabat ke deve komer tres Seudot, (El Gid,1967)

Disheron a el: esto es kedushat ha-shabat. (Leket 'ha Zo'har, 1855)

i todas sus echas de kada dia, tanto los dias primeros tanto los de denpues, estan dekolgados en dia de shabat, (Leket 'ha Zo'har, 1855)

asta agora tuvieron repozo i deskanso ke non travajaron en shabat (Meam Loez Shemot I)

i fue en dia de shabat ke le apezgo muy muncho la hazinura ke ya non se sentia ningun konsentimiento (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

i vide ke eran asendientes el fuego ke se amata kada shabat, i vide una kaza entera de fuego i ashufre muncho (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



427780

shaday (ebr.) m.

שדי; מגן דוד, עדי ועליו מגן דוד ושם שדי

Shadi; Star of David, Adi with a Star of David on it and the name Shadi.

siendo en lo ke apalpa kada dia para bezar la mezuza se viene a arrematar el nombre de Shaday (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)



427890

shaká (1) cf. shakeka

bushka de avlar i de riir i de azer alguna djilveka kon el i achakes de avlar se aserka a el i de shaka le da una dadika (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



428310

shaliah (ebr.) m.

שליח; שד''ר

Messenger; Dr.

yo so shaliah del Sh.-Yit., ke me mando para ke te tome el alma. (Meam Loez Bereshit)

Tu eres shaliah del Sh.-Yit. ke vinistes a tomar mi marido? (Meam Loez Bereshit)

se gana tambien ke tiene lugar apartado para resivir musafires ke tope ratlik el shaliah ke viene (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

I se djuntaron en una todos los sheluhim, i kedaron entre eyos ke Don Vidal Benveniste ke sea el avlador delantre el apifior, por razon ke era haham en todas las hohmot i savia bien la lengua latina (Shevet Yeuda, Viena 1859)

Savresh ke los sheluhim de las kehilot arrivaron aki en primo de el mez yanuar (Shevet Yeuda, Viena 1859)



428330

shalom! (ebr.) interj.

שלום (הברכה)

Peace (greeting)

en akeya ora disho: Eliyau, le keremos mos verna en esta ora, i apunto le aparesio delantre de el i le dio shalom (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

i me enkomendo ke te de shalom de su parte, i ke te diga a ti, ke todo lo ke te dize a ti tu senyor haham [...] en el inyan de gilgul de tu neshama, todo es emet, i non te desfiuzies de nada, ke todo se afirmara (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



428370

shalvar/shalvás (t.) m.

מכנסים רחבים מזרחיים, אברקיים

Wide oriental, abraka pants

i el otro era alto i tenia un mentan de aba de Istanbul i shalvar kolorado i lo yamavan Kapisis ke kortava karne en la salana (Yede David, 1867)

el era bashiko i yevava shalvar blanko i se yamava Kamhiko (Yede David, 1867)



428415

Sham (arab.) m.

דמשק

Damascus

Tu frente sera komo la torre ke fraguo el rey Shelomo en el monte Levanon, ke katava de ayi asta Damesek (Sham, la prinsipal sivdad del imperio Aram), (M''L Kantar de los Kantares,1899)



428470

shamash (ebr.) m.

שַׁמָּשׁ

sun

vino el shamash de Bet amikdash, i era enemigo de los djidios, i vino ende mi i bezo a mis manos (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



428480

shamasha (ebr.) f.

שמש בחנוכיה

Sun in the Menorah

no se aprovechan de la hanukia mezmo para asender de una mecha a otra de akea hanukia, ma puede asender de la shamasha (El gid, Istanbul 1967)



428570

shameziko/shamiziko/shamish m.

סוג מאפה (עם בשר/גבינה)

Type of pastry (with meat/cheese)

kol sheken si kome shamishi i franzela (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



428785

shapitro (fr.) m.

פרק

chapter

solamente, no vo pasar sin avlarvos sovre un shapitro de nuestro programa (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



428810

shara f.

יער

forest

I ayo ayi varones zevros ke moran en las sharas, asemejan a djigantes, (Ben Gorion, 1743)

I disho Aleksandros i ensendieron fuego en la shara, i fuyeron de el fuego, (Ben Gorion, 1743)



429210

shashiriado (t.) adj.

המום, מסוחרר

Overwhelmed, dizzy

kuando sintio el rey esto kedo sheshereado (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



429580

Shavuot (ebr.)

שבועות (חג)

Shavuot (holiday)

por esto vidi yo el menor de deklararvos el livro de las Az'harot ke meldamos kada Shavuot (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



429660

shed/sheda (ebr.) m. (pl. shedim)

שד

breast

Arvol de shorvas ke es serka de la sivdad no ay manko de sesenta modos de shedim debasho de el (Menorat 'Hamaor, 1762)

Ribi Menahem inyora en la existensia de los shedim , i no se kree en segulot o en la enfluensa de las estreyas ensima la persona (El gid, Istanbul 1967)



429670

sheehiyanu (ebr.)

שהחיינו, ברכת שהחיינו

May we live, may we live, may we live

El ke entra primera noche de Sukot ala Suka, toma una kupa yena de vino en su mano i dize 4 Berahot ke son: 1) ''Al Agefen''. 2) 'Mekadesh Israel Veazemanim'. 3) Lishev Basuka. 4) Sheeheyanu. (El Gid,1967)

Los 5 dias de medianos no dize Kidush ni Sheeheyanu ma dize la beraha de ''Lishev Basuka''. (El Gid,1967)



429770

shehiná (ebr.) f.

שכינה, חסד

Shekhinah, grace

por ke avlastes en el ka'hal, ke es lugar santo, ke ayi esta la shehina? (Meam Loez Bereshit)

Mos kayo la korona de nuestra kavesa i la Shehina santa esta en galut (Shevet musar, Const. 1740)

i tambien vido muncho relustror i era la klaredad de la shehina ke estava kon el (Meam Loez Shemot I)

Ken me diera i ser venturozo ke pozara su shehina - providensia - kon nozotros komo antes (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

Mia veluntad delantre del Dio ke apoze veluntad en echas de muestras manos i atorne el Sh.Yit. kon mozotros en este echo i mos ayude porke muestro mehuvan es por kavod del Sh.Yit. i su shehina ke esta en galut por muestros pekados. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

i estuve mirando de parte de la pared de mizrah a non kitar el ojo de ayi fin media noche, i echado sin azer ningun konsentimiento, ke la djente ke estavan ayi pensaron ke todo lo ke estava parando mientes era a la shehina (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



429790

shehitá (ebr.) f.

שחיטה

slaughter

i lo inchian de piedras ke no tenia de azer en eyas pegima, komo el kuchiyo de shehita ke si ay enel tantiko de pegima no aprovecha (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



429940

shem (ebr.)

השם (המקודש); שמות מגיים

The Name (Holy); Names of the Living

I komo tuvistes animo de djurar el Nombre del Shem, o por la Ley Santa? (Meam Loez Bereshit)

Disheron eyos un shem taora i la soltaron la nave (Menorat 'Hamaor, 1762)

un keli ke tiene eskrito sovre el nomre de el shem lo kortara el lugar ke esta eskrito el nombre de el shem i lo metera en geniza (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)



430035

shemad (ebr.) m.

שמד

Shem

El shemad de 140 fue ke se bolto un djudio ke se yamava Yehoshua Ha-Lorki (Shevet Yeuda, Viena 1859)



430070

shemata (t.) f.

רעש

noise

i no avia haluka ke pudiera avlar un mitsri kon su haver aun ke estava a su lado … tanta era la shemata de las ranas (Meam Loez Shemot I)

abashi yo abasho i vidi esta shemata (Bene Avraam, 1773)

i de la shemata de los gritos no se podia estar, karar ke mos se enshugo la saliva de la boka (Imre Bina, Belgrad 1837)



430130

shemirá (ebr.) f.

ליל לימוד (דתי)

Study Night (Religious)

Este livriko es de todos los dinim de la mila para ke lo melden en la noche de la shemira o noche de la vela, (Lel Shimurim, 1819)

I lo eskrivi en ladino, siendo ke en esta noche de shemira se topan todo modo de djente (Lel Shimurim, 1819)

i gasto para la shemira i el berit kon muncho adalet (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



430280

sherbé(t) (t.) m.

שרבט, מיץ פירות ממותק, גלידת פירות

Sherbet, sweetened fruit juice, fruit ice cream

kon muncho bever raki o rum i modos de dulsuras i sherbetes (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



430360

sheshentos num.

ששים

sixty

i mos enkomendo sheshentos i treze mitsvot kon todos sus kelalim i sus peratim i todas las palavras de avotenu z"l (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

i mos komendo sheshentos i treze mitsvot kon todos sus kelalim i sus peratim (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



430440

shesho m.

חלוק נחל; אבר המין הנשי

Pebble; female genitalia

I la espandidura del karka fue de [...] piedras buenas de kristal i djoyas i diamantes en lugar de sheshos ke uzan a meter en los kortijos (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



430520

shevatim (ebr.) m. pl.

שנים עשר השבטים

The Twelve Tribes

despues se arepintieron muncho los shevatim de lo ke izieron (Meam Loez Bereshit)

Los shevatim se kedaron mirando por las 4 partes del palasio a ver su venida; (Meam Loez Bereshit)

I kijo andar asta lugar de ijos de Yonadav ben Rehav i de los shevatim ke moran detras de 'hare hosheh, (Ben Gorion, 1743)

I de Yitshak vino Yaakov i de Yaakov los doze ashevatim i de los doze shevatim venimos mozotros, asegun ke tenemos ke ser para sienpre. (Lel Shimurim, 1819)



430550

shevuá (ebr.) f.

שבועה

oath

I ansi djuro el gevir shevua hamura de no refuzar en lo ke demandara. (Meam Loez Bereshit)

Ya vos ovligastesh kon shevua de kumplir mi demanda (Meam Loez Bereshit)

I me tomo shevua ke no deskuvriera la koza a ninguno (Yosef Mitrani responsa II, 1645)

en akel dia tajo berit kon eyos, ke tajar berit es komo shevua hamura ke los akondjuro ke resivieron de guadrar todo el djudezmo segun se ovligaron eyos i sus ijos (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



430665

shidafon (ebr.) m.

שידפון, ריקנות, הבל

Vanity, emptiness, vanity

eyos se abaten i dizen: si ay mamon ay kavod, no ay mamon ay shidafon (Pele Yoets I, Viena 1870)



430965

shir (ebr.) m. (pl. shirim)

שיר

Song

i akel shir estava adjuntando kon unos haruzim traidos al pezo del kante (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



431170

shiur (ebr.) m.

שעור, כמות

Lesson, quantity

no kave en pendola el shiur de la amistad ke le tenia; (Meam Loez Bereshit)

asta shiur ke no salia chokluk entre djente (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



431430

shofar (ebr.) m.

שופר

Shofar

Shofar, tefilin, megila, lulav, malgrado ke son kozas de misva son defendidas de tokarlas en shabat (El gid, Istanbul 1967)

ay de eyas ke su ovligo es en la boka komo meldar kriat shema i tefila i travajar en la Ley i tanyer shofar enel yovel i asemejante de estas mitsvot (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



431460

shofet (ebr.) m.

שופט

Judge

estando entremetido en la avera yuzudearon dos tres turkos i lo prendieron i lo yevaron enderecho ande el shofet (Imre Bina, Belgrad 1837)



431620

shorva f.

אגס פרא

Wild pear

Arvol de shorvas ke es serka de la sivdad no ay manko de sesenta modos de shedim debasho de el (Menorat 'Hamaor, 1762)

Un guardador de la sivdad fue i izo sus menesteres debasho de arvol de shorvas i lo danyaron (Menorat 'Hamaor, 1762)



432090

shuk/e (ebr.) m.

שוק, בזאר

Market, bazaar

fue demandando a los turkos de las aldeas ke vinieron la-shuk por el (Yosef Mitrani responsa II, 1645)



432355

shurá (ebr.) f.

שורה

line

i el rincho de su kavayo era ke estremesio ala shura entera ke estavan ayi para ver la vengansa (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



432420

shushbín (ebr.) m.

שושבין

Best man

no le pareska poko de azerse shushvin aun ke el novio no es su igual, (Meam Loez Bereshit)



432870

sibá (ebr.) f.

סיבה, טעם, תנאי

Reason, reason, condition

pero ni kon akeyo uvo remedio bastante por munchas sibot, (Meam Loez Bereshit)

Un rey fue su veluntad a saver siba de la esklamasion ke se siente en dito lugar (Shevet musar, Const. 1740)

i ansi aun ke ditas komadres podian azer lo ke les enkomendo Par'o por dos sibot: uno es por ser komando de el rey ke el ke refuza merese matado i se yamavan anusot (Meam Loez Shemot I)

i keriamos ir i por siba de miedo no huimos (Mihtav Shelomo, 1855)

I no le metio titolo de meleh por siba ke no meresia a yamarse meleh siendo no tenia rijos de malhut i azia echos de tipeshim (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

ke es una mitsva ke el sehel lo ovliga de onrar al padre i ala madre por munchas sibot (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

i por siba ke en los lugares ke kamini vidi sortas de djente ke enpesaron a goler kual koza de hohma (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

ke pasando tienpo alkanso a saver lo ke no savia mas antes por siba ke peskuzo mas o platiko kon algunos savios (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



432930

sidjim (t.) m.

חבל דק

Thin rope

i yevava ensima la kamiza un pedaso de merikana kon kuatro sidjimes de lana en las puntas, dos sidjimes delantre i dos atras (Avodat 'hashem.1893)



433000

siedra (1) f.

שמאל

left

Si kera matarlo espande el djudio su derecha i lo trava si es kon espada lo adjuntara ala derecha i si es kon vara lo adjuntara a la iskierda (Menorat 'Hamaor, 1762)

I sovre eya avia 12 leones de oro i eskuentra de eyos avia 12 agilas de oro i estavan una enfrente de otra la mano derecha del leon eskuentra de la siedra de la agila (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

komo aprontan el plato del seder: 1. tres matsot enteras [...]; 2. la pachaika asada (o brasiko) de la derecha; 3. un guevo haminado de la siedra; 4. el haroset de la derecha de la pachaika; 5. las ojas de apio a la siedra del guevo; 6. la lichua en medio (El gid, Istanbul 1967)

la parte derecha es de la parte de midat a-rahamim i la parte de istiedra es de la parte del midat a-din (Pele Yoets I, Viena 1870)



433100

siegedumbre/siegidumbre m.

עוורון, סנוורים, חושך מצרים

Blindness, blinding, darkness of Egypt

El ke beve aguas kon plato le trae siegedumbre (Menorat 'Hamaor, 1762)



433150

siego m. & adj.

עיוור, סגי נהור

Blind, Segi Nehor

puzo dos guadrianes, el uno kosho i el otro siego, (Meam Loez Bereshit)

de suvirse el kosho sovre la espalda del siego i kon esto (Meam Loez Bereshit)

El rey entendio su indjenio i puzo al kosho sovre la espalda del siego (Meam Loez Bereshit)

Tres kozas lo azen siego ael ke tiene alta vista (Menorat 'Hamaor, 1762)

por este miedo metio dos guardianes uno siego i uno kosho, ke el siego no vee i el kosho no puede suvir al arvol para arrankar la fruta (Pele Yoets I, Viena 1870)



433210

sielo m.

שמים, רקיע

Heaven, firmament

sino ke su maaraha es muy grande i es muy estimado en los sielos, (Meam Loez Bereshit)

Ma todo fue rijido de los sielos, (Meam Loez Bereshit)

i ay ken dize ke era kuanto de la tierra a los sielos; (Meam Loez Bereshit)

Ke savresh ke es ayuda grande a la presona i muncho provecho de mirar al sielo (Meam Loez Bereshit)

I era muy ermozo, ke su kara alumbrava komo la klaridad del sielo (Meam Loez Bereshit)

I stuvo meldando ayi yom ve-layla sesh anyos, bi-kdusha uv-toara asta ke tuvo zehut ke asuvian a su neshama kada noche a la yshiva de los sielos, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I vido mas ayi peshes kuanto naves, i paso de ayi a otro dezierto i non vido ayi otro ke mar i sielos i tierra. (Ben Gorion, 1743)

En korto, mira ke achakes de la ley santa sielos i tierra se sostienen, (Lel Shimurim, 1819)

Ansi le dieron a saver de los sielos i enpesaron a azer de akel modo de figura i metian en los palasios I en las puntas de de las muntanyas I debasho de los arvoles (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

En la ora ke estavan beviendo salio una palma de mano de los sielos iI eskrivio en la pared en frente de la almenara ditos biervos (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

eskrivio 'ha-Rambam z''l ke todos los fonsados ke en los sielos deayno el sol i la luna i las estreyas todas son kozas bivas patrones de alma (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

ke oyites detras del perde de los sielos? le disho: oyi ke todo el ken ensembra en segundo tienpo, el shidafon, ke lo yamamos kiragi kema a los ensembrados (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



433400

siempre adv.

תמיד, בכל עת

Always, at any time

siempre estuvo kon este desfelo de tener un ijo ke sea su yoresh; (Meam Loez Bereshit)

ke siempre se anbeze a alesharse de los visios de este mundo (Meam Loez Bereshit)

Le promete de protejarlo una vez por siempre i regmirlo de todas sus angustias (M''L Kantar de los Kantares,1899)

sienpre es de dizir tefila be-vet a-keneset i de meldar mala-mata kuanto media ora (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

si les dira a dita djente: ansi asentensio su hohma la antigua i la kontinavle de sienpre (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



433540

siendo prep.

היות ש-, מאחר ש-

Since, since, since

siendo vian los savios ke la Ley se iva enkaresiendo, (Meam Loez Bereshit)

siendo no entienden leshon 'ha-kodesh, (Meam Loez Bereshit)

i te'hilot la-El yitbarah ke los djidios, siendo son ijos de buen padre, (Meam Loez Bereshit)

i siendo no entiende nada, se keda dormido. (Meam Loez Bereshit)

pero siendo la djente de estas partes no lo entienden, (Meam Loez Bereshit)

siendo en kual ker paso ke keran meldar se detadran (Meam Loez Bereshit)

siendo en lo ke apalpa kada dia para bezar la mezuza se viene a arrematar el nombre de Shaday (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

Siendo ainda estava kazado kon Vashti i por esto no pudo entender la soltura de ditas avlas (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

siendo ya estan en pas kon Israel sierto viene Yeoshua en ayuda de los givonim (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

en siendo yo en la edad de 13 anyos, se topava un haham grande en el dor ke se entendia en las senyales de la mano (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

Denpues de esto, siendo se ayegaron los lakerdis, disho el rey ke se vayan agora a komer (Shevet Yeuda, Viena 1859)

Razon tenesh, ma non vos maraviesh por lo ke tiene Jeronimo esta mida mala, siendo es de vozotros (Shevet Yeuda, Viena 1859)

ke en akea parte eran los nizames bekleando, siendo por ayi es la muraya basha (Imre Bina, Belgrad 1837)

se serro la sivdad siendo ya vinieron suma de felahim i la izieron muaseri, i no avia ken saliera (Imre Bina, Belgrad 1837)



433630

siento num.

מאה

century

ke kuando lo pario a Moshe tenia siento i trenta anyos. (Meam Loez Bereshit)

i no es pago una de siento de los bienes ke izieron kon el (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



433790

siertamente adv.

לבטח, בוודאי

Surely, surely

I siertamente ke todo ken es mezake et 'ha-rabim es muy estimado, (Meam Loez Bereshit)

ke sierta mente el Sh.-Yit. tiene kargo de azer bien a los buenos en el otro mundo, (Meam Loez Bereshit)



433820

sierto adj.

וודאי, בטוח; מסויים

Certainly, certain; certain

I sierto ke se topara muy averguensado por no saver ke responder, (Meam Loez Bereshit)

ke aun ke sierto es ke lo suyo es lo derecho i vedradero, (Meam Loez Bereshit)

ke sierto yo no so rauy de ariftar ni dotrinar a ninguno, (Meam Loez Bereshit)

ke sepa por sierto ke sera maldicho en este mundo i enel otro, (Meam Loez Bereshit)

I por estos maasim tovim ke azia, tuvo zehut ke le dezian entre suenyos ke la avana ke entendio en el maamar del Zohar no era la avana sierta, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

i esto asemeja a un moso ke le enkomendo el rey ke resiviese sierta moneda de suertos ombres de un lugar i ke kontase la moneda i la pezase i la guardase (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

I avia en el palasio de Belshatsar un sinklavo de los viejos [...] ke era muy savio i onrado i penso en su korason diziendo ke seguro todo lo ke avla Daniel es muy sierto (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

malorozamente en nuestro tiempo en siertos paizes nuestro livro vino a mankar (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

izo hakira i derisha i supo ke fue verdad i sierta la koza (Imre Bina, Belgrad 1837)

odreno kon hohma muy grande a derokar las teanot de los pilosofim grandes kon razones siertas i verdaderas (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



433821

sierto adv.

לבטח, בוודאי

Surely, surely

sierto ke merese tener buen pago tres doblado. (Meam Loez Bereshit)

ke sierto el zehut del ben adam es bastante de boltar el mazal de mal a bien. (Meam Loez Bereshit)

Ke por sierto no kere aki dicho kualmente en akel tienpo meldavan muncho mijor sin tener ainda la ley i sin tener livros, i todo esto es bien savido. (Lel Shimurim, 1819)

save por sierto ke por prendermos bivos mos yaman para engrandeser sus famas en el mundo i por aformoziguarsen i alavarsen (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

siendo ya estan en pas kon Israel sierto viene Yeoshua en ayuda de los givonim (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

ke sierto ke no en baldes me engrasio el Sh.Yit. a mi en esta hohma, otro ke para ke aga voluntad de el Sh.Yit.'' (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

i siendo asi ke el kovdisia i desea la alavasion de Israel i sierto es ke es por tener piadad i por amor de los avot ke izieron su veluntad (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

si es ke akometeran tal koza be-emet ke ya salieron de kelal de djente i sierto son mas negros ke las beemot (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



433920

siervo (1) m.

צבי, אייל

Zvi, Eyal

el sembrava (ekmek) lino, del keten ke kresio azia redes i kon las redes (ag) kasava siervos i los siervos (geyik) los degoyava , la karne la dava a komer a guerfanos, i el kuero lo azia purgamino (El gid, Istanbul 1967)



433930

siervo (2) m.

עבד, משרת

Slave, servant

el mayor de los bienes ke repartio el kriador yit. a sus siervos fue la sensia, ke eya es vida de su esprito i kandela de su sezo (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

i los siervos korriendo delantre de eyos ke ya se tomo el mundo de la barana (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

mashal a un rey grande i potente, yeno de mersed i piadades ke toda su kovdisia es ke kere azer bien kon siervos (Pele Yoets I, Viena 1870)

uno de sus siervos se echo detras de komeres i beveres i visios del mundo i no mirava el vestido i kada dia le pozava mancha ferroja sovre ferroja (Pele Yoets I, Viena 1870)



433970

siete num.

שבע, שבעה

Seven, seven

i ribi Yohanan siendo era el rosh yeshiva estava asentado sovre siete tapetes (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

se tiro de mi la kayentura i tornaron todas mis fuersas en mi lugar, afuera de la vista ke me kedo aharvada, ke restaron mis ojos eskuros fin de siete dias (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



434190

sifra f.

אות, סימן, אות מבשר, תג; סיפרה, מספר; מפתח; ציון

letter, sign, omen, badge; number, number; key; score

i las mas de las kozas se avizaron en sifras. (Meam Loez Bereshit)

ke es el kavzo ke le avlo el Sh.-Yit. kon sifras de no avizarle en kuala montanya devia de ir? (Meam Loez Bereshit)



434360

siguente adj.

העוקב, הבא, הבא אחרי

The follower, the next, the next after

tuvi meldado en un jurnal datado del 21 Mayo 1946 ke aparese aktualmente en nuestra sivdad lo sigiente: (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



434550

sikilearse /sikiliar (t.) v. refl.

נעצב, נעגם; השתעמם עד מוות

Sad, bored; bored to death

se sikilea el ben adam de azer lukuras (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



434710

siklet (t.) m.

עוגמת נפש, חרדה; משקל, ערך, חשיבות

anguish, anxiety; weight, value, importance

i les ayudare en oras ke se topan en siklet (Yede David, 1867)



435020

simán (ebr.) m.

סימן, אות, תסמין, סמל

Sign, signal, symptom, symbol

muestro Dio i Dio de muestros padres, kon siman bueno empesa sovre nos los sesh dias de la echa, los vinientes a eskuentra nos por paz, (Tefilat kol Pe,1891)

en un punto se deroko Tsefat entero ke no kedo ni una pared por siman (Imre Bina, Belgrad 1837)



435190

simiente/simienta f.

זרע

Seed

Komo el simiente ke se sembra ke non ermoyese sinon se pudre i se danya (Shevet musar, Const. 1740)



435340

simplemente adv.

בפשטות, פשוט

Simply, simply

Esta sorte de shirim se kompoze la mas parte de unos versos de 5 o 6 biervos pero simplemente sovre unas kuestiones altas i endjelikadas (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



435510

sin prep.

בלי, בלא, ללא

Without, without, without

ke no konviene enganyar al mundo ke lo tengan por haham grande sin serlo. (Meam Loez Bereshit)



436020

sinklavo m.

סריס

Eunuch

A la buelta lo vieron i empeso a gritar Belshatsar diziendo yo so el rey i no lo eskucho dito sinklavo i lo prendio i le korto la kavesa i amato la luz del palasio en sekretamente (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I avia en el palasio de Belshatsar un sinklavo de los viejos [...] ke era muy savio i onrado i penso en su korason diziendo ke seguro todo lo ke avla Daniel es muy sierto (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I enbio el rey a ditos siete sinklavos i les disho anda i dezilde a Vashti la reina ke se alevante de su sia i ke se deznude por entero i ke meta la korona del reino en su kavesa i ke tome dos vazos de oro en kada mano i ke venga delantre de mi (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



436030

sinko num.

חמש, חמישה

Five, five

i al el Sh.Yit. no avia ombre ke lo konosiera por Dio otro ke kuatro sinko ombres ke so Hanoh Metushelah i Noah Shem i Ever (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

I dito haham tenia sinko talmidim ke estavan kon el, meldando dia i noche, i eran prontos en la Kabala, (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

Respondieron los talmidim todos los sinko a una boz i disheron: ''Muestro sinyor haham, estamos prontos para todo lo ke komanda. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

i los kanates de adientro se avrian para adientro del 'hehal i kovijavan a sinko pikos de la pared de adientro (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



436110

sino/sinón conj.

אלא

But

ke no son kozas de hasidut, si no son ovligos ke deve la presona de azerlos. (Meam Loez Bereshit)

sino todo este livro es trezladado de la Gemara i midrashim, i Rabenu Moshe i Shulhan Aruh, (Meam Loez Bereshit)

no se deroko Yerushalayim sino porke menospresiaron en eya talmide hahamim (Imre Bina, Belgrad 1837)

la puerta ? no tenia kanates sino un parohet tenia espandido en la puerta (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

mos anbeza el pasuk ke no es razon de afirmar la mitsva porke el sehel lo ovliga sino diga el ombre: afirmo la mitsva por loke la enkomendo el Sh.Yit. (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



436145

sinseramente adv.

בכנות, בגילוי לב

Honestly, frankly

Pero aki ke esta avlando por lo venidero, por el tiempo dela regmision kuando enveluntara el Todo-poderozo, alora no va ser menester ke los kapos enbezen al puevlo la kreensa en el Dio uniko sinseramente, (M''L Kantar de los Kantares,1899)



436490

sinyo m.

סימן, אות, סמל, רמז, תסמין

Sign, signal, symbol, hint, symptom

Es defendido de eskrivir o mashkarear (silmek) mezmo una letra en shabat, tambien no desinar, no azer sinyos, fotografiar, no meter vula (muhur) (El gid, Istanbul 1967)



436500

sinyor/sinyó cf. senyor m.

i lo azemos fuir ael sinyor a pie deskalso (Imre Bina, Belgrad 1837)

si es por mano del sinyor rav kale ke le de una paga sien grosh sovreke el hizmet es uno (Imre Bina, Belgrad 1837)

les dio Ley santa en monte de Sinay por mano de Moshe sinyor de todos los neviim (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



436680

sirá (t./gr.) f.

תור, טור, שורה, סדר

Queue, column, row, order

ke kale ke este el padre kon el ijo en sira i ke no lo fie afilo del ojo a la seja (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

era su meldado en el kal grande muestro i meldavan kon el tres siras de talmidim i ijos de los gevirim de el dor (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



436830

sirik (t.) m.

מוט, מקל

Rod, stick

i tamien avia ayi masos masos de maklot … ke azian sirik en los ombros para deskorchar el korban (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



436840

sirio m.

נר גדול, נר כנסיה

Large candle, church candle

Paro mientes rabi Elazar en sus palavras, i disho: tu sos ijo del sirio santo, (Leket 'ha Zo'har, 1855)

Se echo sovre sus karas, i lo vido a el arrelumbrando sirios en el palasio del meleh 'ha-mashiah. (Leket 'ha Zo'har, 1855)



437050

sirkunsido adj.

נימול

Circumcision

no basta kon sirkusir solo, ke sierto no es tan koza grande a kortar un pedasiko de karne, (Meam Loez Bereshit)

I se krio sirkusido; (Meam Loez Bereshit)



437060

sirkunsir v.

מל

Mel

no se puede sirkusir ninguna kriyatura sin lisensya de su padre, (Meam Loez Bereshit)

deven los grandes de akel lugar de sirkusirlo a mal de su pezar. (Meam Loez Bereshit)

siendo izo korban kon sirkusir a su ijo, deve de dar a komer a los proves (Meam Loez Bereshit)

ke kere seer una noche antes de el dia ke tienen ke sirkunsir a el ninyo o kriatura, (Lel Shimurim, 1819)

I enfin, dize, i sirku[n]sira H' tu Dio a tu korason i a korason de tu semen ke no seras mas trazyerrado detras de dezeos de tu kuerpo i todo tu penserio sera por amar a H' tu Dio kon todo tu korason i toda tu alma por la buendad de tus vidas. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

ke se le iziera este indat a kontarle komo un tinok ke se murio sin sirkusir (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



437070

sirkunsizión f.

מילה

Circumcision

I asegun ke entro a el sirkunsimiento, ansi ke entre a la ley i a las enkomendansas i despues a la hupa i echas buenas, (Lel Shimurim, 1819)



437340

sisterna f.

בריכה, מקווה מים

Pool, pond

Tus ojos seran komo las albergas (grandes sisternas) de Heshbon, la kapitala del pais de Sihon, sovre la grande puerta ke pasavan por ayi muchedumbre de djente: (M''L Kantar de los Kantares,1899)

sea ke las aguas son de sisterna, sea de rios o de las huentes (El gid, Istanbul 1967)



437460

sitoh (arab.)

מרפסת גג

Roof terrace

avia otro sitoh enfrente i la kaye estava estajo entre uno a otro i en metiendo sus pies iva kayer (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

i los mal'ahim lo resivieron i lo tornaron atras a su sitoh (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

un dia en su enbeleko en su iyun se asuvio al sitoh i estava dando voltas tanto fue enbeleko suyo (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



437500

situasión f.

מצב, עמדה

Situation, position

Si una persona no tiene la situasion (vaziyet) para tener en la meza de shabat peshkado, karne i vino, no ay menester ke se empreste [...] (El gid, Istanbul 1967)



437520

siva (t.) f.

טיח גס

Rough plaster

ke deshe ama al ama i de kerpich sin sovadearlo sova buena (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



437550

sivdad f.

עיר, קרת, כרך

City, Keret, Vol.

no konviene ke la djente de la sivdad desbolsen moneda para regmir su pariente. (Meam Loez Bereshit)

entro en una sivdad de mujeres ke no avia ombre ayi. (Meam Loez Bereshit)

Ma kon todo su tsaar, no kijo boltarse a su sivdad (Meam Loez Bereshit)

viendo ke esta bivo i tomando avizo del kuento, se puvliko por la sivdad entera (Meam Loez Bereshit)

Aviendo mortaldad en la sivdad no ebtre el ombre solo a el kal porke el malah amavet guadra ayi su espada (Menorat 'Hamaor, 1762)

Komo parte el ombre de la sivdad ke salga komo ya esklaresio el sol (Menorat 'Hamaor, 1762)

Si es ke los perros mauyan el malah amavet esta en la sivdad (Menorat 'Hamaor, 1762)

Un guardador de la sivdad fue i izo sus menesteres debasho de arvol de shorvas i lo danyaron (Menorat 'Hamaor, 1762)

Antes ke entrara en la sivdad, disho el rav alos haverirn: (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Ainda 35 anyos antes ke muriera Rabenu Tam, nasio en la sivdad de Kordova en la Espanya un ijo a Ribi Maymon el Dayan, en el anyo 4895 i lo yamo Moshe, (El Gid,1967)

estontes son ovligados Israel de aparejar i apropiar sesh sivdades ke se yamaron are miklat ke su ladino es sivdades de kojidura (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

ke todas las sivdades ke despues ke las prendieron kedaron sus kasteyaduras en sus lugares ke no kayeron sus kales kuando los prendieron (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

estos son 3 kelipot abasharon a enbatakar la sivdad i ninguno puede ir ande esta djente (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

i se asemeja a mi ke esto sera en una sivdad serka la mar (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

kien ke non le es bueno en su sivdad, ke se vaya a sivdad otra por topar olgansa por su alma (Pele Yoets I, Viena 1870)



437740

siya f.

כסא, מושב; אוכף

chair, seat; saddle

En akel punto se alevanto el rey de su siya i se enkorvo siete vezes. (Meam Loez Bereshit)

de la siya de la Onra, (Meam Loez Bereshit)

i dia kuarteno es el kuarten pie de la siya de arriva, (Leket 'ha Zo'har, 1855)

se sonyo Par'o un mal esfuenyo i es ke vido ke estava asentado en la siya de su reinado i also sus ojos i vido un ombre viejo aparado delantre de el (Meam Loez Shemot I)

I sovre la kavesera de la sia avia almenara de oro bien aderesada kon todos sus aparejos i siete kanyas en eya (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I avian ayi 70 siyas para los senyores grandes, los yamados kardenales ve-obispos, ve-arsobispos, todos vestidos bigde zahav (Shevet Yeuda, Viena 1859)



437820

siyado adj.

חתום (בחותם), מוחתם

Sealed (with seal), sealed

Toda koza ke es atada i siyada i kontada i mezurada no tenemos reshut por tomar de ayi (Menorat 'Hamaor, 1762)

sin el komentario de rashi, el talmud iva ser un livro siyao, i emposivle de entenderlo (El gid, Istanbul 1967)



437890

siyero m.

מחסן, מאגר, אוצר

Warehouse, repository, treasury

Mis padres guadraron su dinero en los siyeros de abasho (Meam Loez Bereshit)

ma yo guadri mi moneda en los siyeros de arriva (Meam Loez Bereshit)



439010

sobervio adj.

גאוותן, רברבן, יהיר; נשגב, מרומם, נישא, מפואר

Proud, boastful, arrogant; lofty, exalted, lofty, magnificent

kale ke tenga alguna makula grande enkuvierta de malatia de murir o sera sobervio o negro de echos komo loko o ladron (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)



439230

sodjiguar v.

אילף, הכניע, השתלט על, שעבד, כבש

tamed, subdued, took control of, enslaved, conquered

savresh ke mos kijo dar a entender el pasuk ke Ahashverosh enreino de un kavo de mundo asta otro, i todas las sivdades del mundo entero las sodjiguo (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

porke entendio ke era entre eyos parado idolos de plata i oro kon djoyas presiozas de el espojo ke tomaron de las sivdades ke sodjiguaron (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



439590

sohbet- azer sohbet i lakirdi (t.)

פיטפט, ליהג, הרבה להג

Chatter, chatter, lots of chatter

de komeres i beveres i sohbetes de reshut (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



439770

sol m.

שמש, חמה; אור השמש, חום השמש

Sun, heat; sunlight, heat of the sun

los bafos ke suven de la montanya a el sielo aflakan un poko la luz del sol (Meam Loez Bereshit)

I se krio Adam 'ha-rishon la ora ke esklaresyo el sol, i ansi fue el metsiut de su kriyansa: (Meam Loez Bereshit)

I paso de ayi i ayo arvoles kresientes de la tierra de esklareser el sol; (Ben Gorion, 1743)

I se detuvieron el sol i la luna 36 oras en el lugar ke estavan asta ke terminaron de ekstreminar a todos los enemigos (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

en este dia de esta gerra asetensio Yeoshua 'ha-tsadik ke se detengan el sol i la luna i todos los galgalim por demenester de las oras de akel dia (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

i en viendo ke ya se enpeso a enserrar el sol enpesaron a yorar kon bozes muy amargas (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

dos oras antes de serrar el sol es defendido de komer kualsiker koza ke son echos kon matsa (El gid, Istanbul 1967)

anoche sali por vertir aguas i vide el sol en medio dia, i alevante los ojos i vide a ti bolando por el aver i espandido sovre el bet amikdash komo ora una (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

i a medio dia se enserrava el sol antes de su tiempo, i eskuridad i tinievla en todo el mundo (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

kada dia i dia de la ora ke esklarese el sol asta la ora ke se pone va esklamando (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

ke todos los mundos lo alavan a El i los malahim, i el sol, la luna, i las estreyas, todos alavan i aformuziguan a su nombre el grande (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



439980

solamente adv.

רק, אך, בלבד

Only, but, only

sola mente para saver si es ke tenian enemistad kon el, (Meam Loez Bereshit)

Esto no esta dekolgado en tener muncho dinero, solamente en ser patron de buen korason (Meam Loez Bereshit)

no se puede eskrivir solamente kon tinta (Meam Loez Bereshit)

Es solamente unos doktrinos morales ke van a tener menester los kapos del puevlo enbezar a sus fideles, ma no la baza de la emuna segun era antes, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

No komo es aora, ke ay muchos en el puevlo ke, sea por sus negras ideas, sea por no kerer resivir el yugo dela ley, dizen ke la ley del Dio es solamente la tora shebihtav (loke eskrive en el Sefer Tora), ma la tora shebealpe es pujita delos savios, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

todo el ke lee tan solamente es tanto komo ke no tuviese Dio, sino es menester djunto kon el leer afirmar las mitsvot i azer mersed i plazer a la djente (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

No se permete ningun savio de kompozer semejantes poezias ke solamente por un eskopo muy importante (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

solamente, no vo pasar sin avlarvos sovre un shapitro de nuestro programa (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



440310

soler v.

היה רגיל, התנהג

Behave normally, behave

el ke solia fazer kezo i kashkavales en mi kaza i los traia a vender aki en Saloniki (Ma'harsha"h responsa III, 1730)



440370

soletreo m.

כתב חצי קולמוס, סוליטריאו, כתב רהוט ספרדי-מזרחי

Half-quill, solitaire, eloquent Sephardic-Mizrahi script

kuando para entender los biervos ke no estan uzados en eyos, kuando por el soletreo, (Meam Loez Bereshit)

I tambien el soletreo de ditos senyores es de otra manera, (Meam Loez Bereshit)



440420

solevantarse v. refl.

התקומם; התנפח

Rise up; swell up

en akeos tiempos los kozakes se solevantaron kontra los djudios i izieron muchas matansas (El gid, Istanbul 1967)



440730

solo adv.

רק, בלבד, לבד

Only, solely, alone

Ke es el kavzo ke vinistes solo i no kon djente, asegun la uzansa? (Meam Loez Bereshit)

i si no save ni leshon 'ha-kodesh, meldara esto solo. (Meam Loez Bereshit)

solo de ver muestras karas los merkaderes konosen la mentira ke es muestro ermano (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

la lingua ebrea no deve de seer mas solo la lingua dela keila, azemos yamar a nuestra manseves de embezarsen el ebreo komo preferan a embezarsen otras linguas (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

Kon esto no tenesh lisensia de avlar delantre de mi otro ke en este solo (Shevet Yeuda, Viena 1859)



440770

solo adj.

בודד, מבודד, גלמוד

Lonely, isolated, solitary

I Vinieron ande el haham i lo toparon ke el haham estava solo en el bet 'ha-midrash, meldando kon muncha kedusha i taora [puri?kasion] kon la kavesa entre sus piernas. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

ke es el echo ke mos desharon solos la manseveria de los hahamim? (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

no bueno azen akeya djente ke azen sus seudot en yom tov en kazas de sus amigos i deshan su mujer i sus kriaturas solos en sus kazas (Pele Yoets I, Viena 1870)



440790

solombra f.

צל; מחסה

Shade; shelter

no ay ninguna koza ke aga solombra i estajo de la vista de la presona a el sielo (Meam Loez Bereshit)

Kere avizar por el ke durme en solombra de un datilar solo o en la solombra de la luna (Menorat 'Hamaor, 1762)



440930

soltar v.

פענח חלום; שיחרר, הירפה, התיר קשר; גרש (את אשתו)

Interpreted a dream; released, let go, untied a bond; dismissed (his wife)

solto 103 mil djudios ke los tenia aprezados por esklavos, i los mando a Yerushalayim (Meam Loez Bereshit)

I ansi lo solto 'Hevel i se apiado de el. (Meam Loez Bereshit)

Disheron eyos un shem taora i la soltaron la nave (Menorat 'Hamaor, 1762)

I enpues le rogaron al apifior a ke se desvajiara de el vikuah i los soltara, siendo los djidios non se uzaron a dar sovre kada koza prevas, otro ke en todo se valen kon la kabala ke tienen (Shevet Yeuda, Viena 1859)

le disho: tente de esta kuerda i no la soltes de la mano, porke si la soltas no tienes vidas (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



440980

soltura f.

התרופפות; שחרור; גירושין, גט; פתרון חלומות

Loosening; release; divorce, get; dream interpretation

Esta koza no tiene soltura (Meam Loez Bereshit)

i antes ke amanesio el dia mando a yamar a todos sus savios i les konto el esfuenyo i los komando ke le disheran la soltura (Meam Loez Shemot I)

Siendo ainda estava kazado kon Vashti i por esto no pudo entender la soltura de ditas avlas (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



441150

sombayer/sombaer/sombayir v.

פיתה, שידל, השיא, הסית; הקסים, משך לב

Tempted, enticed, enticed, incited; charmed, attracted

sombayo unas kuantas presonas ke kaminaran kon el (Meam Loez Bereshit)

servia a un ridjal grande i el ridjal lo sonbayo (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

yetser ara es enemigo de la presona segun disheron hahamim ke abasha i lo sonbaye i asuve i kontraya sovre el (Pele Yoets I, Viena 1870)

i afilu ke el yetser 'ha-ra mos sonbae diziendo: ke ganas de afirmar esta mitsva ke no tiene ningun taam? (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



441330

somportar v.

סבל, נשא, נשא משא

Bear, bear, bear a burden

no es koza ke se puede sonportar (Meam Loez Bereshit)

porke no podian somportar el aniyut. (Meam Loez Bereshit)



441520

sonar v.

צלצל, הדהד; ניגן בכלי נגינה

Ring, resonate; play a musical instrument

kuando le viene algun mushteri lo va sonando akel hare entre las manos (Meam Loez Bereshit)



441850

sontraer v.

גרם ל-, היה המניע ל-; חולל; לכד, שבה; משך, האריך

caused, was the motive for; caused; captured, contained; dragged, prolonged

Sontraeme, korere: ke paresen dos biervos uno kontra de otro, ke kuando ay sontraedor - travador - no es konvenivle de korer detras [...] (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



441860

sontravar v.

התנצל, חזר בו, גילה מורך לב; נמשך, נבע

Apologized, retracted, showed remorse; continued, stemmed

I pasaron varones midyanim merkaderes, i sontravaron i kitaron a Yosef del pozo (Meam Loez Bereshit)

Sontravan de el kuatro rios, uno de azeite fino i uno de balsamo i uno de vino i uno de miel (Shevet musar, Const. 1740)



441900

sonyar/sonyarse v. refl.

חלם

Dreamed

ke lo ke se sonyo les konto, i aun ke no fue bien rijido; (Meam Loez Bereshit)

se sonyo Par'o un mal esfuenyo i es ke vido ke estava asentado en la siya de su reinado i also sus ojos i vido un ombre viejo aparado delantre de el (Meam Loez Shemot I)

la presona se sonya kon ben adam afilu dseapues ke esta muerto (Pele Yoets I, Viena 1870)



442130

sorear (t.) v.

כילה/איכל תוך כדי שימוש, בזבז; מכר בכמויות; שיבץ מלים זרות כדי לעשות רושם

Consume/consume while using, waste; sell in bulk; insert foreign words to make an impression

i ay djente ke sorean de su parte munchos groshes (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



442330

sorta/sorte (fr.) f.

סוג, מין, אופן, צורה

Type, gender, manner, form

I sovre nuestras puertas se topa toda sorte de frutas savrozas, nuevas komo viejas: (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Kada keli se demudava i se azia de munchas sortes porke era burmali i un keli aprovechava para munchas melahot komo salero i platiko i djarro (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

me entraron en un kortijo grande ke estava plantado entero de sortas de arvoles de espesias buenas i de frutos buenos (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

i por siba ke en los lugares ke kamini vidi sortas de djente ke enpesaron a goler kual koza de hohma (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



442382

sorte (fr.) f.

סוג

type

De esta sorte de poezia son los shirim de nuestros ilustres savios despues del kativerio (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

Esta sorte de shirim se kompoze la mas parte de unos versos de 5 o 6 biervos pero simplemente sovre unas kuestiones altas i endjelikadas (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

Savreh ke los shirim o las poezias ke ay en la literatura djudia son tres sortes (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



443000

sospirar v.

נאנח, גנח

Sigh, groan

Yaakov suspiro i les disho porke azesh ansi mis ijos a despertar mi ansia ke es una yaga vieja enserrada en mis guesos (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)



443020

sostansia f.

עצם, עיקר, תמצית; חומר

Essence, essence, essence; substance

Todos estos livros ke akojistes no toparas en eyos ninguna sustansia. (Meam Loez Bereshit)



443070

sostener v.

החזיק, תמך ב-, עודד, פרנס

Held, supported, encouraged, provided

por kavza de estas berahot es lo ke mos sostenemos en el kativerio (Meam Loez Bereshit)

i kon esto el fue kavzante ke se sostuvo el mundo, (Meam Loez Bereshit)

para sostener la Ley ke no se la olviden la djente; (Meam Loez Bereshit)

no abastasen para sostener la ambre a ke puedan la djente meldar dos palavras de Ley, (Meam Loez Bereshit)

no abastasen para sostener la ambre a ke puedan la djente meldar dos palavras de Ley, (Meam Loez Bereshit)

para alumbrar por todas las partes i sostener todos los miembros, (Meam Loez Bereshit)

El ke su veluntad es por meldar i ke se le sostenga su meldadura sake los biervos kon su boka (Menorat 'Hamaor, 1762)



443100

sostenerse v. refl.

התפרנס, החזיק עצמו, עומד/ניצב על

made a living, supported himself, stood on

I el puerpo se sostiene kon la alma i eya se sostiene kon poder del Sh.-Yit. (Meam Loez Bereshit)

En korto, mira ke achakes de la ley santa sielos i tierra se sostienen, (Lel Shimurim, 1819)

sovre estas tres kozas se sostiene i esta parado este olam (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

el emperador ... no se imajino mizmo ke de la yeshiva de Yavne iva esklareser la luz de Israel i ke el djudaizmo iva topar el abrigo por enforteserse i sostenerse delantre las tempestas del tiempo i bivir miles de anyos despues dela abolasion del grande imperio de Roma, konkistador de una grande partida del mundo, le akordo al punto su demanda (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



443400

sovadear (t.) v.

טייח בטיח גס

Coarse plaster plastering

ke deshe ama al ama i de kerpich sin sovadearlo sova buena (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



443700

sovrar v.

עלה על, עבר על; היה מיותר

Surpassed, exceeded; was unnecessary

I le sovra laora la-avodat H' i para mantener su kaza (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

sovre la puerta del ulam avian sinko maderos grandes puestos en la pared de modo ke no sovravan por afuera (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



443720

sovre prep.

על, מעל, על גבי; בקשר ל- בענין

On, above, on top of; in relation to - in the matter of

Tus padres penaron a guadrar dinero i pujaron sovre lo ke eredaron de sus padres (Meam Loez Bereshit)

i konviene dizir sovre esto: ''oy le-ota busha, oy le-ota kelima''; (Meam Loez Bereshit)

le echo sovre el una tardema grande, (Meam Loez Bereshit)

I sovre todo disheron la djente de akel tienpo: Bendicho Avraam de el Dio alto, krian sielos i tierra. (Lel Shimurim, 1819)

siendo ke no izo el komando del Sh.Yit. djusto, lo kitaron de su podestania ke era sar komandante sovre Paras (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

i ribi Yohanan siendo era el rosh yeshiva estava asentado sovre siete tapetes (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

I sovre esto darsho Jeronimo segun kijo, asta ke le disho el apifior: ya se ke sos grande darshan, ma aki non venimos otro ke para provar ke el mashiah vino (Shevet Yeuda, Viena 1859)



443840

sovreforsar v.

לחץ, העיק, הציק, עשק

Pressure, pressured, harassed, oppressed

lo dotrinavan los savios i lo sovreforsavan asta ke lo azian kazar. (Meam Loez Bereshit)



444130

sovrina f.

אחיינית; בת דודה

Niece; cousin

Me yamo Shemaaya ben Susin .. en una kantonada i me disho por el pan i sal ke komites en mi kaza ke des edut komo me izo mi ijo murshe .. para ke diera kidushin a mi sovrina Simha (Yosef Mitrani responsa II, 1645)



444180

sovrino m.

אחיין; בן דוד

nephew; cousin

Dito gevir resivio muncho gusto de ver a su sovrino (Meam Loez Bereshit)



444300

soydear (t.) v.

שדד, גנב, בזז, הפשיט עירום ועריה

Robbed, stole, looted, stripped naked and bare

ke ay sekana de kisedjis ke por seguro en indo en akel lugar lo soydean i lo matan (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



445620

stiló (fr.) m.

עט נובע

fountain pen

Todo modo de atkuendo (alet) ke son menesterozos a lavoros defendidos en shabat son tambien defendidos de tokarlos en shabat, por exempio: martio, tijera, metro, stilo, lampa mezmo ke no esta asendida, letras de komercho, bonos, chekes, paras ... (El gid, Istanbul 1967)



446530

sudar /sudarse v.

הזיע; נרגע

Sweat; Relax

ke kansa i suda i se yela la sudor (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



446700

sudor m.

זיעה

Sweat

Toda la sudor de el ben adam es tosigo i sam amavet (Shevet musar, Const. 1740)

ke kansa i suda i se yela la sudor (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



446750

suegro m.

חם, חותן

Warm, father-in-law

Andjak si le dize a su suegro ke me enprezente el komercho de toda mi merkansia, le dare el livro. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I me-rov de su hiba de el rav kon este livro, se lo rogo a su suegro, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)



446820

suelto adj.

מותר, חופשי, משוחרר

Allowed, free, liberated

Pero Kayin, topandose suelto, le vino en supito a 'Hevel i lo echo en basho (Meam Loez Bereshit)



446830

suenyo m.

חלום; שינה

Dream; sleep

I si la enemistad fue por los suenyos, era sin razon (Meam Loez Bereshit)

El suenyo es una parte de las sesenta de la muerte (Shevet musar, Const. 1740)

Arrelumbra mis ojos kuando me durmere del suenyo de la muerte (Tefilat kol Pe,1891)

No me aturven suenyos malos ni pensamientos malos (Tefilat kol Pe,1891)

i si le afirmaran todos sus sfuenyos i el eredara todo el bien de muestro padre i todas las berahot de muestros antigos apozaran sovre el (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)



446840

suerte f.

גורל, מזל

Fate, luck

Bendicho tu A' muestro Dio Rey del Mundo echan suerte de esfuenyos sovre mis ojos adormesimiento sovre mis parparos (Tefilat kol Pe,1891)



447050

sufriensa (it.) f.

סבל, ייסורים, ענות, כאב, מכאוב

Suffering, agony, torment, pain, aching

paso toda su vida kon sufriensas i malores i muncha provedad (El gid, Istanbul 1967)

es de Yavne, el chiko kazal, ke Israel empeso de nuevo a enfloreser, la sensia empeso a dezvelopar, i de akel tiempo endelantre malgrado la sufriensas del galut, grasias a su livro Israel bivio i kontinuara a bivir (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



447130

sufrito m. & adj.

מזון שטוגן טיגון קל; מטוגן קלות

Fried food, lightly fried; lightly fried

Me pasavan dos okas de karne entre sufrita kocha i asada la manyana i otro tanto la tadre (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)



447300

sujeto m.

נושא; נתין, אזרח

Subject; subject, citizen

Este es el livro ke lo yamo tanbien ''Mishne-Tora'', onde arrekojio todos los sujetos de la Alaha, (El Gid,1967)

a este propozito un sujeto istoriko renkontraremos en nuestra istoria (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



447340

suká (ebr.) f.

סוכה

succah

Es defendido de ordenar en Sukot pransos afuera la Suka, ma frutos i beveraje i kozas sin pan ya puede komer afuera la Suka. (El Gid,1967)

Hazino es patur (muaf) de la Suka. (El Gid,1967)



447370

sukot/sukod/sukó (ebr.) m.

חג סוכות

Sukkot

La primera noche de Sukot ke no empese a komer en la Suka, asta ke se aze enteramente arreskuro i ya salieron las estreyas. (El Gid,1967)



447570

sulimén (t.) m.

כינין

quinine

se mato de si para si o ke komio suliman (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



447630

sultán m.

סולטן, שולטן

Sultan, Sultan

Ribi Moshe ben Maymon fue nominado Mediko del Sultan Salahattin en el Cairo, (El Gid,1967)

i ansi oyimos i supimos en esta milhama ke uvo en anyo de 5614 [1854] ke adonenu 'ha-meleh 'he-hasid sultan Abdul Medjit kon mas melahim [...] odrenaron gerra kon el rey de la Rusia (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



447840

suma f.

סכום, חיבור, סך הכל; כמות גדולה

Amount, sum, total; large quantity

siendo Yosef mansevo de 17 anyos i muy ermozo, podian venderlo por suma grande (Meam Loez Bereshit)

tenia suma grande de livros de modos i maneras. (Meam Loez Bereshit)

I si lo azes por moneda, yo te aprometo por sierto de kontentarte kon suma grande de dinero (Meam Loez Bereshit)

ke aun ke eyos eran suma grande de djente, (Meam Loez Bereshit)

se serro la sivdad siendo ya vinieron suma de felahim i la izieron muaseri, i no avia ken saliera (Imre Bina, Belgrad 1837)



448010

sumo m.

מיץ, עסיס, רוטב, צוף

Juice, sap, sauce, nectar

la matsa-ashira es la matsa ke azen kon sumo de frutas, o kon vino o kon guevo (El gid, Istanbul 1967)



448420

supitamente adv.

באופן פתאומי

Suddenly

se apareska a mi supita mente i me topare enkonado. (Meam Loez Bereshit)



448470

súpito (it.) adv.

פתאום, לפתע

Suddenly, suddenly

el ken falta de su kaza muncho tiempo no es lisensiado de venir supito en kaza (Meam Loez Bereshit)

tambien mos disheron de espantarlo supito, puede ser ke aprovechara para esto (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

toda la djente i beemot i resto de kriansas ke avian serka de Aaron supeto se incheron de piojos komo ke uviera un anyo ke estuvieron en la galea (Meam Loez Shemot I)

en supito avrio su boka i disho beraha de atse-besamim (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



448890

surmé (t.) m.

מנעול; איפור עיניים

Lock; Eye makeup

tomava surme del orno i se pasava por las karas (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



449530

suvida f.

עלייה

Aliyah

Si en la suvida si en la abashada no sea el djudio abasho i el goy por arriva (Menorat 'Hamaor, 1762)

asigun la suvida es la abashada i asigun la nave es la fortuna (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

del hel a ezrat nashim era suvida i avia ayi una eskalera de doze eskalones, la altura de kada eskalon medio piko i su anchura medio piko (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

i era (la eskalera) sin eskalones komo un monturo de tierra echo komo algunas suvidas ke ay (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

de ayi avia una eskalera echa al karakol ke suvia al tejado de la kamareta de la tevila (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



449630

suviente adj.

רוכב, רכוב; עולה במדרון

Riding, mounted; ascending a slope

ke sea la ora la esta ora de veluntad delantre de ti i ke sea suvien delantre de ti la meldadura de las tredje midot de piadades (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)



449640

suvir v.

עלה, טיפס, העפיל; העלה

Ascended, climbed, ascended; raised

los bafos ke suven de la montanya a el sielo aflakan un poko la luz del sol (Meam Loez Bereshit)

Se metio a kamino para suvir a Sefat. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I nos agas oyir en eyos gozo i alegria, i no suva muestro selo sovre korason de ombre, i no selo de ombre sovre muestro korason. (Tefilat kol Pe,1891)

i en las kazas de los pashas de Mitsrayim ke eran de marmol kresia la rana adientro del teom i le dizia al marmol azme lugar ke kero suvir (Meam Loez Shemot I)

i suvieron ande el padre i se alegro muncho de verlos (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

Kuando suvia el rey se meneava la rueda i se esparzian las espesias sovre el rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

i se yama la fama de dita gerra kuando venseran a nombradia de Adoni Tsedek rey de Yerushalayim i por esto les mando a dezir: suve a mi me ayudame (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

i en medio al kortijo avia unas (alberkas) djifias de aguas manantes aguas de vidas, i en medio un djuske ke sovre el suven i abashan las aguas kon fortaleza i tornan i kaen en las djifias i se inche (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

Sinyor del mundo, en muestro suvir sovre muestro korason ke no mas de el tiempo akortimos en tu avoda i en entremetiendo de tu Ley santa i afirmamiento de tus mitsvot (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)

el kosho vido las frutas, kere komer, no es kadir de suvir al arvol (Pele Yoets I, Viena 1870)



449770

suvirse f. refl.

עלה; התרגז, זעם, קצף

rose; got angry, furious, furious

de suvirse el kosho sovre la espalda del siego i kon esto (Meam Loez Bereshit)



449810

suyo adj. pos.

שלו

his

no ay muncha diferensia de matarlo kon la mano a azer modo ke se muera de suyo. (Meam Loez Bereshit)

puedeser ke se arezvalo de suyo; (Meam Loez Bereshit)

i no es lisensiado la presona de vestirse kon talet ke no es suyo, (Meam Loez Bereshit)

kon dekorar algun hidush o peshat de los livros i dizirlo por suyo, (Meam Loez Bereshit)

en kual ker lugar ke muere lo abrasa la tierra komo un ijo suyo. (Meam Loez Bereshit)

ke aun ke sierto es ke lo suyo es lo derecho i vedradero, (Meam Loez Bereshit)

Goy ke aze algun konbite por algun achake de boda ke kazo al ijo i konbido a los djudios de la sivdad, aunke komen i beven kada uno de lo suyo i sus servisiales sirviendo delantre de eyos kon todo esto es pekado (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

por esto, no korra por bushkar (grandeza) zulat kuando le viene de suyo (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



449990

suziedad f.

לכלוך, זוהמה, טינופת, סחי

Dirt, filth, filth, filth

i ke seamos livres de todo modo de enkonamiento i fedor de suziedad (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)



450020

suzio adj.

מלוכלך, מזוהם, מטונף; ''מלוכלך'' - נבל

Dirty, polluted, filthy; ''dirty'' - slang

En poner kapak suzio en boka de kantaro ke beven agua de el les trae aniyut (Menorat 'Hamaor, 1762)



450140

taam (ebr.) m.

טעם; סיבה, טעם

taste; reason

I munchos milagros no se eskrivieron en la Ley por el taam ke avizare enel segundo livro, (Meam Loez Bereshit)

I el taam ke se akojo la tierra de las kuatro partes del mundo (Meam Loez Bereshit)

i afilu ke el yetser 'ha-ra mos sonbae diziendo: ke ganas de afirmar esta mitsva ke no tiene ningun taam? (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



450160

taaná (ebr.) f.

טענה, טיעון

claim, argument

Agora te digo ke vayas a los sielos i digas de mi nombrado esta teana. (Meam Loez Bereshit)

Ribi Yonatan no topo ke responderle teana bastante a derrokarle su palavra. (Meam Loez Bereshit)

odreno kon hohma muy grande a derokar las teanot de los pilosofim grandes kon razones siertas i verdaderas (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



450175

taavá (ebr.) f.

תאווה

lust

se aleshavan muncho de mujer i lo tenian por grande herpa de ir akorrido el onbre detras de la taava (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



450200

tabaká (t.) f.

קומה, דיוטה; מדף; שכבת אבק/זוהמה; דרגה, גובה; ענק מטבעות זהב

floor; shelf; layer of dust/dirt; rank, height; a necklace of gold coins

lo fueron abashando asta ke lo asentaron en la tabaka prostera, ke siendo no platiko en ninguna koza no lo estimaron por nada (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



450700

tadrar v.

איחר; דחה

to be late; to postpone

ken tadra de kazar no puede livrar de dezbrochar zera entre su ropa, (Meam Loez Bereshit)

i por esto fue tadrando en su kriyansa semejante a ken kere azer una koza muy estimada (Meam Loez Bereshit)

ke si tadravan un poko mas mis ermanos me topavan enserrado ayi ke no podia mas salir. (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)



450740

tadre f.

ערב

evening

Veresh en ora de tadre angustia grande i torva (Shevet musar, Const. 1740)



450997

tahbulá (ebr.) f.

תחבולה, התחכמות

trick, cunning

i para ke era 'hehreah de azer orma i tahbula? (Imre Bina, Belgrad 1837)



451220

tajar v.

חתך, גזר, כרת; חצב; הכרית, טבח, השמיד, רצח, ניתח אברים אברים

to cut, to cut down; to quarry; to slaughter, to destroy, to murder, to dissect into limbs

en akel dia tajo berit kon eyos, ke tajar berit es komo shevua hamura ke los akondjuro ke resivieron de guadrar todo el djudezmo segun se ovligaron eyos i sus ijos (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



451670

taksa f.

מס, הטל; גזר

tax; command

todo modo de eskritura de Ley es asur de kemarlos i depedrerlos kon la mano i ken tal aze lo harvaran bet din makat mardut ke es harvarlo sin taksa (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)



451800

takum (t.) m.

מערכת לבוש שלימה; זוג; קבוצה, חבורה

complete set of clothes; couple; group, bunch

le enbian a el […] takum rntero de armadura de gerra (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



451820

tal adv.

כך

so

i el Sh.-Yit. se vengara de el ken tal koza ara, (Meam Loez Bereshit)

ke si tal se kriavan de polvo menudo, eran igual-mente de la presona. (Meam Loez Bereshit)

de este modo ke no se sintio tal muy bueno lo vimos ayer (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



451880

tal/a adj.

כזה/כזאת; זהה ל-, דומה ל-

such; identical to, similar to

ke no asemeja a ninguno de los prinsipes i kondes, siendo tal es senyor de todos. (Meam Loez Bereshit)

Savresh ke el haham ribi Hayim Vital salio oy de Sham en tala ora, para venir a Sefat a prevarme a mi (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

se estremese el puerpo de tal sentir, guay de ojos ke tal vieron, guay de oyidos ke tal oyeron (Imre Bina, Belgrad 1837)



451930

tálamo m.

חופה; אפיריון, כס הכבוד של הכלה אחר הקידושין

canopy; canopy, the bride's throne of honor after the consecration

estando el novio kon la novia en el talamo, se le aparesio Eliya'hu 'ha-navi (Meam Loez Bereshit)

De talamo a talamo ay estajo de anene kavod (Shevet musar, Const. 1740)

Ensima de kada talamo ay para de oro i trenta djoyas kolgadas ayi, kada una su relustror komo el sol (Shevet musar, Const. 1740)

Kada tsadik tiene su talamo aparte asegun su kavod (Shevet musar, Const. 1740)



452010

talet/talé (ebr.) m.

טלית

tallit

i no es lisensiado la presona de vestirse kon talet ke no es suyo, (Meam Loez Bereshit)

estavan meldando el dia entero kon talet i tefilin kon muncha hasidut (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

i vide ayi un senyor haham enbolvido kon un talet (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



452190

talmid (ebr.) m.

תלמיד

student

En sintiendo ditos talmide hahamim esto de boka de akel ombre, se maraviaron muncho, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I kuando se levantava de manyana se los deskuvria a los talmidim todo lo ke resivia, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

A la manyana se alevanto el rav ribi Hayim Vital, i se los konto alos talmidim, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

i denpues demando dito sar ke tanbien los talmide hahamim meresian de pagar pecha i haradj al rey de Paras por sus pekados (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

dito ribi Yohanan era muy viejo i sus pestanyas eran muy grandes ke le tapavan los ojos i sus talmidim tenian pinzetas de plata ke kuando keria ver alguna presona le alevantavan las pestanyas kon eyas (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

Respondieron los talmidim todos los sinko a una boz i disheron: ''Muestro sinyor haham, estamos prontos para todo lo ke komanda. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

Komo oyeron los talmidim a las palavras del haham se alevantaron kon zerizut [esveltez] grande para vestirse vestidos limpios i azer tevila i trokaron sus panyos (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

I dito haham tenia sinko talmidim ke estavan kon el, meldando dia i noche, i eran prontos en la Kabala, (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

Dito maase temerozo lo toparon entre los livros de el rav ribi Yeuda Meir z''l ke era talmid de dito Yosef de la Reina, ke el estava en Galil Tsefat [Safed] kuando akontesio este maase, (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

era su meldado en el kal grande muestro i meldavan kon el tres siras de talmidim i ijos de los gevirim de el dor (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

i paro mientes el rav en eyos, i vido en sus manos un tefter ke avia eskrito ayi munchos nombres de talmide hahamim (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

no se deroko Yerushalayim sino porke menospresiaron en eya talmide hahamim (Imre Bina, Belgrad 1837)

si es por mano de un talmid haham kale ke le de un medjit [bishlik] (Imre Bina, Belgrad 1837)



452210

talmud (ebr.) m.

תלמוד

Talmud

sin el komentario de rashi, el talmud iva ser un livro siyao, i emposivle de entenderlo (El gid, Istanbul 1967)

nuestra istoria es de alta valor, si mos interesamos a eya, remarkamos los selebres savios del Talmud, los grandes savios dela Espanya, doktores en todas las sensias, filosofos, astronomos, poetas, ministros i ombres de estado ke azen la onor de nuestro puevlo (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

Denpues ke se bolto, demando de el apifior ke arrojara a los hahamim de los djidios delantre de el i les prevara de el Talmud ke el Mashiah ya vino i es Yeshu (Shevet Yeuda, Viena 1859)

Si es porke non savesh trayer prevas de el sehel, vozotros non le respondash a Jeronimo otro ke kuando trayera algunas reayot de el Talmud (Shevet Yeuda, Viena 1859)



452220

talmud tora (ebr.) m.

תלמוד תורה

talmud torah

Agora por non alargar no digo otro ke solamente el talmud tora kontrapeza a todo (Lel Shimurim, 1819)

Todo esto es no mas unas demostrasiones por venir a el keren kayemet de el talmud tora. (Lel Shimurim, 1819)

Ke esto es un prinsipio i un orden fiksado en nuestro puevlo ke nuestras kriaturas se enbezen de chikos konoser al Dio i a su ley en entrando de chika edad a los talmude tora dirijidos kon el kudiado de personas pertenesientes. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



452240

talmudista/o m.

חכם בקי בתלמוד, תלמודאי

a sage versed in the talmud, a Talmudist

Mezmo en los anyos de exilo, no manko Moshe de estudiar, i ansi devino un grande Talmudisto. (El Gid,1967)



452510

también adv.

גם; חוץ מזה, מלבד זאת; אף לא (במשפטי שלילה)

also; besides that; neither (in negative sentences)

i si tambien ke les kito ditas famas malas, (Meam Loez Bereshit)

I tambien por kuento del rijo del djudezmo no ay ken sepa meldar un din de Shulhan Aruh (Meam Loez Bereshit)

I tambien ke es menester saver estudiar para entender lo ke kijo dizir, (Meam Loez Bereshit)

I tambien tiene ovligo la presona de dezenganyar a la djente, (Meam Loez Bereshit)

le disho ...: ken pasa adelantre se va tambien adelantre (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

i tambien le dizes a el de mi nombrado ke el es mashiah ben Yosef i suvira a Yerushalayim i morara ayi dos anyos (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

ke responderemos i ke diremos? ke el kavzante de todo esto fue el yetser a-ra ke mos kontruvia tambien los yisurin fuertes fue akompanyado a mozotros (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)

tanbien los malahim ke van kon el para konpanyarlo i guadrarlo lo van akavidando de la ora ke se alevanta de su kama (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



452560

tamé (ebr.) adj.

טמא, מזוהם

unclean, not pure

Ansi es el hazir aun ke sus unyas komo el karnero siendo ke no grumiya es tame (Shevet musar, Const. 1740)

La ave ke se yama sidguenya aun kon todo ke se aze tevila despues ke se adjunta kon su zahar kon todo es tame (Shevet musar, Const. 1740)



452640

tamuz (ebr.) m.

תמוז

Tammuz (10th month in Heb. year)

Desde la tekufa de Tamuz asta 16 de av vaday se topan ditos danyadores (Menorat 'Hamaor, 1762)



452675

tanaim (ebr.) m. pl.

תנאים

Tannaim - the sages of the Mishnah

remarkas i pujitas de leyes ke fueron diskutadas por los savios i tanaim de antes (El gid, Istanbul 1967)



452790

taní/tanid (ebr.) m.

תענית, צום

fasting

savresh ke es ovligo de azer taanit kada anyo en el dia ke murio su padre o su madre, (Meam Loez Bereshit)

Alevanta, yama a tu Dio, i aze sigufim i taaniyot i tevilot mas, porke todo lo ke izites en Misrayim no aprovecha nada (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Ansi izo, i se alevanto i izo otros siguftm i otros taaniyot i mas tevilot, i torno a su fortaleza primera i kon demazia mas (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Kon toda su fuersa, i kon taaniyot i tevilot i sigufim (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

i nozotros azemos tantos taaniot i esklamamos al Sh.Yit. i no nos responde (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

en el mes de nisan no azen taanit, tambien no se amofinan (El gid, Istanbul 1967)

el behor ke aze taanit no puede kortar asta ke se aga enteramente areskuro (El gid, Istanbul 1967)

vino de Paras una presona [...] ke azia taanit el rov de sus dias, i me disho a mi ke le amostravan a el en el esfuenyo ke la geula de Israel esta dekolgado en mi al yade ke aga tornar a Israel en teshuva (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



452970

tantiko m.

כמות מועטה, תוספת קטנה

a small amount, a small addition

i kuando ven tantiko de apreto en kual ker ombre ya le saltan las lagrimas demaziadas (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

inde mas mozotros guerfanos, ke muestro korason non kon mozotros, tantiko de resbolvimiento de kualkere koza ya mos destira de servimiento de el Sh.Yit. (Pele Yoets I, Viena 1870)

i lo inchian de piedras ke no tenia de azer en eyas pegima, komo el kuchiyo de shehita ke si ay enel tantiko de pegima no aprovecha (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



452980

tanto adj.

כה הרבה

so much

ke dire yo ke lo tengo en mi kaza tanto tiempo, i de su desfilo me adolensyi? (Meam Loez Bereshit)

kada uno bushka dos tantos mas de lo ke tiene (Meam Loez Bereshit)

En tantos anyos ke estuvistes en akel mundo, (Meam Loez Bereshit)

para esto en tanto, deve pasar la parasha kon targum, segun avizare (Meam Loez Bereshit)

ke tanto de dia, tanto de noche iva aziendo la luvia de los sielos (Meam Loez Bereshit)

A tanto ke todo lo ke siente de boka de algun haham, aun ke sea pasuk klaro, (Meam Loez Bereshit)

a tanto ke afilu el avel, ke no tiene odren de meldar ninguna lision (Meam Loez Bereshit)

i nozotros azemos tantos taaniot i esklamamos al Sh.Yit. i no nos responde (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)



452990

tanto adv.

כל כך, כה, עד כדי כך; באותה מידה, אותה כמות

so much, to that extent; to the same extent, the same amount

ma no reyeva tanto a venderlo por esklavo en poder de djente pedrida (Meam Loez Bereshit)

a tanto ke lo sintieron los de Mitsrayim i se sintio la boz en la kaza de Par'o. (Meam Loez Bereshit)

i todas sus echas de kada dia, tanto los dias primeros tanto los de denpues, estan dekolgados en dia de shabat, (Leket 'ha Zo'har, 1855)

En viendo el rey toda esta fieldad de el moso o de el servidor, ke azia todo tanto kon prisa komo kon djustedad i derechedad i amor, (Lel Shimurim, 1819)

I lo propio lo veemos kada dia tanto onde los reyes komo onde los pashas o otras djentes grandes ke azen kon sus servidores los buenos. (Lel Shimurim, 1819)

pedristesh el sehel mis ermanos? ke si lo tomamos i lo tornamos en kaza, luego ke lo ve si. padre de tanto bien ke lo kere le demanda ke te akontesio oy? (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

i si el moso no fuera platike en el kavzo no tuviera tanta pena (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

Me pasavan dos okas de karne entre sufrita kocha i asada la manyana i otro tanto la tadre (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

En los shirim o las poezias no se aze tanto atansion en las eskrituras puntualmente (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

ya es savido ke todo los djidios, tanto el menor djidio komo el sinyor rav grande, estuvieron travajando en el baro i en los adoves (Imre Bina, Belgrad 1837)

i bihlal, ke seya el ombre arresentado en todos sus echos, tanto en servimiento de el Sh.Yit., tanto en kozas de el mundo (Pele Yoets I, Viena 1870)

i estas mitsvot no se alkansan tanto kon daat komo las otras (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

su komer era muy poko i muy ezmerado a tanto ke Aristo kuando keria komer se enkashava en un lugar enkantonado (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

toda su platika es sin pezo o es en una koza muy ladina a tanto ke no a de menester avrir boka en eyo, tan ladino es (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



453120

tanye m.

ניגון, נגינה

melody, music

se kere usul grande enel menear se el tanye (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

Savresh ke el tanye del keman i la muzika es koza ke se espasia el korason del ombre i le plaze muncho (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



453160

tanyer v.

ניגן

to play

a no traer enel mishte algun kieman para ke tanyeran (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

Ma savresh ke en el tanyer i en el kantar no son todos los deot de la djente iguales ke lo ke agrada a uno no le plaze a otro (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

no podia aver manko de dodje leviyim kantadores en el duhan kada dia, pero mas podia ser kuantos venian, i lo ke kantavan era kon la boka i no kon tanyeres (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

i otros leviyim avian ke tanyian kon modos de tanyeres kon alaudes i ka(n)tavlenas i viguelas i tronpetas i retenyederas (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

i otros leviyim avian ke tanyian kon modos de tanyeres kon alaudes i ka(n)tavlenas i viguelas i tronpetas i retenyederas (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

tenemos gana de riir i de burlar i de komer i de bever i pasear i tanyer i de kantar i azer englendjes falsos (Imre Bina, Belgrad 1837)

ay de eyas ke su ovligo es en la boka komo meldar kriat shema i tefila i travajar en la Ley i tanyer shofar enel yovel i asemejante de estas mitsvot (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



453230

taor (ebr.) adj.

טהור, נקי, ללא פגם, זכאי

pure, clean, without blemish, eligible

Disheron eyos un shem taora i la soltaron la nave (Menorat 'Hamaor, 1762)



453235

taorá (ebr.) f.

טהרה

purity

I Vinieron ande el haham i lo toparon ke el haham estava solo en el bet 'ha-midrash, meldando kon muncha kedusha i taora [puri?kasion] kon la kavesa entre sus piernas. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)



453300

tapado adj.

סתום, אטום, מכוסה

closed, sealed, covered

I la uzansa de Bavel es ke las mujeres estan muy tapadas i no se amostran komo las togarmot i siendo Vashti 'ha-malka era de Bavel uzava a ser muy onesta i muy tapujeada (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



453360

tapar v.

סתם, חסם, אטם, כיסה; עמעם, האפיל על

to block, to seal, to cover; to dim, to overshadow

dito ribi Yohanan era muy viejo i sus pestanyas eran muy grandes ke le tapavan los ojos i sus talmidim tenian pinzetas de plata ke kuando keria ver alguna presona le alevantavan las pestanyas kon eyas (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



453530

tapet/e m.

שטיח, מרבד

carpet, rug

i ribi Yohanan siendo era el rosh yeshiva estava asentado sovre siete tapetes (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



453740

tapú (t.) m.

שטר קניין, שטר בעלות, שטר אחוזה, קושאן

property deed, ownership deed, estate deed

i le tomaron kinian de la mujer i izo murshe delantre de eyos el marido por ke kite el tapi siendo el tapi esta eskrito al nombre de la mujer (Divre Shemuel, 1891)



453760

tapushear v.

(בנימת גנאי:) כיסה, סתם

(in a derogatory tone:) to cover it up, jto plug

I la uzansa de Bavel es ke las mujeres estan muy tapadas i no se amostran komo las togarmot i siendo Vashti 'ha-malka era de Bavel uzava a ser muy onesta i muy tapujeada (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



454160

taref (ebr.) adj. & m.

טרף, טריפה

non kosher (food)

nos embezamos kualo nos es defendido, i kualo nos es permitido; lo enkonado i lo puro (temiz); en kualo semos ovligados, i en kualo semos examptados (muaf); lo ke es kasher i lo ke es taref. (El gid, Istanbul 1967)



454190

targum (ebr.) m.

תרגום (של כתבי הקודש); לשון תרגום (ארמית)

translation (of the holy scriptures); language of translation (aramaic)

ke savresh kualmente tiene ovligo la presona de meldar kada semana la parasha kon targum, (Meam Loez Bereshit)

de-haynu: dos vezes la parasha i una vez por el targum. (Meam Loez Bereshit)

ke toda su avla era en targum, (Meam Loez Bereshit)



454645

tashchí (t.) m.

סתת

stone-cutter

i su ofisio era tashchi ke dozudeava piedras i el alat suyo se yama piko (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



454720

tasika f.

ספלון, ספלול

cup, mug

se paravan shurot shurot de ko'hanim kon tasika de plata i oro en sus manos (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



454810

tatar (t.) m.

טטרי; דוור תורכי מהיר, בלדר

Tatar; fast Turkish postman, courier

i los enbiaron kon un tatar (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

ala manyana la ora ke ya los kitaron para el din, en esto, vino Eliyau enbineado en kavayo en traje de un tatar (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



455160

tavla f.

לוח, קרש, עץ (חומר), משטח; מדף; מגש; אחת מאבני ''חמש אבנים''

board, plank, wood (material), surface; shelf; tray; one of the ''five stones''

Aktuendos ke se pueden azer kasher para pesah kon agala: aktuendos de metal, de tavla, de gueso (El gid, Istanbul 1967)

poza la masa en una mezika i ayi la va adelgazando, en pasando ensima tavlikas redondas ke son apropiadas para adelgazar la masa (El gid, Istanbul 1967)

azian un kalup de unas tavlas muy grandes ke fueran de 32 pikos de largura i un piko de altura (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



455230

tavlado m.

קרש, מדף; רצפת עץ

plank, shelf; wooden floor

i ansi los tienen arastando por los tavlados. (Meam Loez Bereshit)



455240

tavle/tavlí/tavla (t.) m.

שש-בש

backgammon

En lugar de travajar en la ley lo ke save .. enplea su zeman labatala en djugar tavle i kartas (Shevet musar, Const. 1740)



455360

tayfa (t.) f.

חבורה, קבוצה, צוות עובדים

group, team, team of workers

i avia de dientro de la nave kuarenta i dos presonas kon la taifa i arelim i turkos i dos djidios (Yede David, 1867)



455520

techo m.

תקרה, גג; פסגה, שיא

ceiling, roof; summit, peak

despues de esto vide en la parte otra de el kortijo, una eskalera ke de eya se suvia en una altarrasa muy grande kon su techo de vidro [...] ke de ayi se ve todos los visios i los arvoles de la guerta (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

despues vinieron a Shilo i fraguaron un lugar sin techo i espandieron las telas del mishkan sovre el (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

komo akomete el basar va-dam ke es gota fedionda ke no save lo ke tiene ensima de su techo a kerer alkansar a saver su hohma (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



455645

tefah (ebr.) m. (pl. tefahim)

טפח

hand breadth

mas adientro de la muraya avia un perde komo un kafishlik ke arrodeava todas las partes i era alto diez tefahim (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



455670

tefilá (ebr.) f.

תפילה, שחרית

prayer, morning prayer

Para ke vayas a Yerushalayim a dezir tefila en akel bet ha-mikdash ke esta derrokado, (Meam Loez Bereshit)

no diras tefila en esta montanya bendicha ke no resivio ningun danyo del mabul? (Meam Loez Bereshit)

kuando ay algun tsaar en el mundo i azemos tefila al Sh.-Yit., (Meam Loez Bereshit)

Despues ke kumplio de dezir tefila le disho el rav 'ha-Ari a dito ombre: (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Meahar ke ya no saves ke ay eskrito en el i no te sierve, vendemelo i yo te dare a ti un livro de tefila (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

i muncha djente deshan la de tefila en el kal (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

no puede komer ni bever antes ke diga tefila afilu salep o chay no puede bever otro ke kave davka (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

afilu se alevanto i no alkansa ala keila para dizir tefila be-tsibur kon todo esto no es lisensiado de dizir tefila en kaza (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

sienpre es de dizir tefila be-vet a-keneset i de meldar mala-mata kuanto media ora (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

yamo a sus ijos i los bendisho i les disho: kuanto vos topash vini ala kevura i yo are tefila por vozotros (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

I kon alma rebashada i esprito basho, i kon korason kevrado i majado, enpues ha-rav Zerahaya Halevi empeso una derasha , i disho sekretos altos, i eskapo la derasha kon tefila i bakasha (Shevet Yeuda, Viena 1859)

Izimos tefila i demandamos de el Dio a ke non mos entropeska muestra boka delantre de todos estos leones i kon muchedumbre de puevlo (Shevet Yeuda, Viena 1859)

ay de eyas ke su ovligo es en la boka komo meldar kriat shema i tefila i travajar en la Ley i tanyer shofar enel yovel i asemejante de estas mitsvot (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



455700

tefilín/m (ebr.) m. pl.

תפילין

tefillin

Lo kual reveyadores de Israel en su kuerpo kere dizir ke en sus kavesas no ponen tefilin (Menorat 'Hamaor, 1762)

Shofar, tefilin, megila, lulav, malgrado ke son kozas de misva son defendidas de tokarlas en shabat (El gid, Istanbul 1967)

es avon grande komo kuando avla entre tefilin de la mano al dela kavesa (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

estavan meldando el dia entero kon talet i tefilin kon muncha hasidut (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



455750

tefter (t.) m.

מחברת, פנקס; סך מכירות באשראי

notebook, ledger; total sales on credit

i dito sar demando akea ora ke le metan a Israel en defter de la nota del haradj i la pecha ke pagen kada uno al rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

i le rogo ke le dishera a el ke koza es este tefter (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

i paro mientes el rav en eyos, i vido en sus manos un tefter ke avia eskrito ayi munchos nombres de talmide hahamim (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



455850

tehiat ametim (ebr.)

תחית המתים; שיבה ניסית לחיים (אחרי מחלה, תקופה קשה); שחרור, חזרה לחופש

resurrection; miraculous return to life (after illness, difficult period); liberation, return to freedom

tiene savor kuando viene la koza ke se arreserka al meoyo i para arreserkar al meoyo en la emuna del tehiyat a-metim (Pele Yoets I, Viena 1870)



455870

tehum (ebr.) m.

תחום שבת; גבול

sabbath area; boundary

En mi tehum se tiene de fraguar la Kaza Santa; (Meam Loez Bereshit)

asta agora avia pleito entre la djente de Kush kon los mitsriyim en el tehum de la tierra ke kada uno dizia asta aki es mi tehum (Meam Loez Shemot I)

No puede salir afuera del tehum en shabat. Kere dizir ke es defendido de salir de la sivdad propia o koy, kazal ke el se topa (El gid, Istanbul 1967)



455940

tejado m.

גג, תקרה

roof, ceiling

de ayi avia una eskalera echa al karakol ke suvia al tejado de la kamareta de la tevila (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

sovre el tejado de esta kamareta avia una tevila ke azia en eya tevila el koen gadol en dia de kipur (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



456120

tekmil (t.) adv.

לגמרי, לחלוטין

completely

ke izieron … el korban Pesah todo tekmil asegun aziamos (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



456185

tekufá (ebr.) f.

תקופה

period

Desde la tekufa de Tamuz asta 16 de av vaday se topan ditos danyadores (Menorat 'Hamaor, 1762)



456230

tel (t.) m.

חוט ברזל, תיל; מברק, טלגרמה (קיצור מ''טיליגראמה'')

iron wire, wire; telegram, telegram (abbreviation of ''telegram'')

Ay lugares en el mundo ke los rabinos de akea sivdad enserran la sivdad entera kon teles i esto se yama iruv [...] (El gid, Istanbul 1967)



456250

tela f.

אריג, ארג, בד; יריעה; חוט, קוּר; קרום; קרום החלב; כברה; רשת; סרט קישוט

fabric, cloth; sheet; thread, web; film; film of milk; net; netting; decorative ribbon

I el asiento fue en kamas de oro i plata, kere dezir ke las kamas eran de seda estimada i por makates espandio telas de oro i los pies de la kama eran de plata (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I el asiento fue en kamas de oro i plata, kere dezir ke las kamas eran de seda estimada i por makates espandio telas de oro i los pies de la kama eran de plata (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I el asiento fue en kamas de oro i plata, kere dezir ke las kamas eran de seda estimada i por makates espandio telas de oro i los pies de la kama eran de plata (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

despues vinieron a Shilo i fraguaron un lugar sin techo i espandieron las telas del mishkan sovre el (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



456580

telvé (t.) m.

משקע קפה (להגדת עתידות); פסולת, שיריים

coffee residue (for fortune telling); waste, leaves

si kedo el telve destapado ke se pase sin bever kave (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



456730

temblar v.

רעד, חרד, הזדעזע

to tremble, to bother, to shudder

I tenblo Aleksandros de las aves, i se fue atras kamino de vente dias, (Ben Gorion, 1743)

los tres ya les demudo sus karas i ya se enpesaron a tenblar enteros i ir de aki para aki (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

todos muestros guesos mos trava tenbla i muestro korason se dezlee i se dezaze (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)



456870

temer v.

פחד מ-, חשש מ-

to fear of, to be afraid of

I temio Aleksandros muncho de las hayot porke non se prevo por pelear kon hayot. (Ben Gorion, 1743)

Sean kon muncho repozo vuestros pensamientos, no temadesh, i non vos estremeskadesh (Shevet Yeuda, Viena 1859)



456900

temerozo adj.

מפחיד, מטיל אימה; אלים, חזק מאוד; ירא

frightening, terrifying; violent, very strong; fearsome

I topamos maase en un rey grande i temerozo puvlikado por el mundo, (Meam Loez Bereshit)

Esta puerta es apropiada para los temerozos del Dio i los djustos vernan en el. (Meam Loez Bereshit)

Avia adientro de dito livro sekretos grandes i temerozos. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Maase grande i temerozo de ribi Yosef de la Reina ke era ombre grande i haham pronto en hohma de la Kabala 'ha-maasit [pratika], i era morador de Tsefat. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

Dito maase temerozo lo toparon entre los livros de el rav ribi Yeuda Meir z''l ke era talmid de dito Yosef de la Reina, ke el estava en Galil Tsefat [Safed] kuando akontesio este maase, (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

i el, temerozo muncho, i su vista de barragan grande (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

agora te konsejo konsejo bueno ke te retires de echos de este mundo, i todos tus penserios sean solo para suvir en maalot temerozas segun fortaleza de grandeza de tu alma (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

dize el menor kon ayuda del Dio el grande el barragan i el temerozo vos deklarare las mitsvot (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



456960

temiz (t.) adj. & adv.

תמים; בתמימות

innocent; innocently

nos embezamos kualo nos es defendido, i kualo nos es permitido; lo enkonado i lo puro (temiz); en kualo semos ovligados, i en kualo semos examptados (muaf); lo ke es kasher i lo ke es taref. (El gid, Istanbul 1967)



456970

temor m.

פחד, מורא, יראת כבוד

fear, awe, reverence

I da en nos apetite bueno por servirte kon verdad i kon temor i kon amor (Tefilat kol Pe,1891)

Este penserio aze traer a la persona la temor del Kriador i le inspira el miedo de pasar sus komandos del espanto no sea ke se ensanye sovre el i lo apene por sus pekados (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



457060

tempesta (it.)/tempestad f.

סופה, סער

storm

el emperador ... no se imajino mizmo ke de la yeshiva de Yavne iva esklareser la luz de Israel i ke el djudaizmo iva topar el abrigo por enforteserse i sostenerse delantre las tempestas del tiempo i bivir miles de anyos despues dela abolasion del grande imperio de Roma, konkistador de una grande partida del mundo, le akordo al punto su demanda (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



457100

templar v.

יצק (יין), מזג, נסך

to pour (wine), to pour

Va ser klara i ermoza komo la luna i nunka va mankar de ayi la templasion (el vino templado kon agua, ke es savrozo i provechozo): (M''L Kantar de los Kantares,1899)



457110

templasión f.

עליה על גדות; ניסוך, מזיגה, מֶזֶג

overflowing; pouring

Va ser klara i ermoza komo la luna i nunka va mankar de ayi la templasion (el vino templado kon agua, ke es savrozo i provechozo): (M''L Kantar de los Kantares,1899)



457420

tender v.

נטה; מתח

to tend; to cause tension

toma a tu vara i tiende tu mano sovre las aguas de Mitsrayim, sovre sus rios korrientes, sovre las balsas … i sovre sus pilas i sovre todo modo de lugar de akojimiento de sus aguas (Meam Loez Shemot I)



457550

teneké (t.) m. & adj.

פח, כלי פח עשוי ממחצית פח נפט ומשמש אצל העניים לצרכים שונים (דלי, סיר, מחתת גחלים); בלי כסף

tin, a tin vessel made from half a petroleum can and used by the poor for various purposes (bucket, pot, charcoal burner); without money

Antes de asender la lampara, azen lumbre o asienden el gaz o asienden una gaziera i mira a ke la flamada no este muy grande, i poza ensima la lumbre un teneke kon burakitos i ensima pozan la kaldera o el chaylik ke van a tener menester para el dia de shabat (El gid, Istanbul 1967)



457660

tener v.

היה לו/יש לו, החזיק, הכיל; התנגד, עמד בפני

to have; to resist

ke dire yo ke lo tengo en mi kaza tanto tiempo, i de su desfilo me adolensyi? (Meam Loez Bereshit)

siendo eres mansevo kumplido munchos rogaran de tenerte por yerno. (Meam Loez Bereshit)

ke no tienen modo de emplear todo el dia para entender una koza, (Meam Loez Bereshit)

i makare tuviera yo ken me arifte en los yerros ke ago por no saverlos; (Meam Loez Bereshit)

ke si lo tienen por haham grande ke save los sesh sedarim de Mishna, (Meam Loez Bereshit)

i munchas kozas ke no las teniash por pekado i las ivash aziendo; (Meam Loez Bereshit)

no por uno tienen de pedrer los munchos, (Meam Loez Bereshit)

lo ke no tienen ninguno de resto de las nasiones del mundo, (Meam Loez Bereshit)

es menester tenerlo en tino (Meam Loez Bereshit)

Le diseron: ''mos tienes ke dezir agora ke avon izites, ke ansi i ansi avlo el rav 'ha-Ari por ti; (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

porke mozotros siendo ijos de la sinyora puede ser ke no terna korason muestro padre de alesharmos, ama a vozotros sierto ke echa la ravia (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

i si el moso no fuera platike en el kavzo no tuviera tanta pena (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

muncho tuve a bushkar las sursas de kada din (El gid, Istanbul 1967)

me disheron ke non tengo lisensia de suvir i veer en ninguna morada de el palasio i non kere dicho en este lugar (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

Respondio el apifior: si es porke vos estah espantando, ya vos dishe ke non tengash ke pensar, i koza ke yo digo non me arrepiento (Shevet Yeuda, Viena 1859)

si ve a un buen djidio apegado kon la ley i kon el djudezmo se zifklenea de el i se burla de el i lo tiene en kelal de bestia (Imre Bina, Belgrad 1837)

i lo inchian de piedras ke no tenia de azer en eyas pegima, komo el kuchiyo de shehita ke si ay enel tantiko de pegima no aprovecha (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

ke ternesh ke demandar ke es el kavzo ke en esta masehta de Avot mos dize ke Moshe resivio la Ley i la fue entregado de dor a dor (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

se aleshavan muncho de mujer i lo tenian por grande herpa de ir akorrido el onbre detras de la taava (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



458150

tenerse v. refl.

החזיק עצמו

to hold oneself

ke kon esto se tuvo por seguro, siendo ke ninguno de eyos podia tomar la fruta del arvol. (Meam Loez Bereshit)

En mi tehum se tiene de fraguar la Kaza Santa; (Meam Loez Bereshit)

i esto es el hidush de ditas komadres ke se fueron a la humra a tenerse komo ben Noah (Meam Loez Shemot I)

le disho: tente de esta kuerda i no la soltes de la mano, porke si la soltas no tienes vidas (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

i se tienen por djente grande ke mas entendidos ke eyos no ay (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

i todo esto se los kavza su mengua de no konoser el ereh de su daat i se tienen por pilosofim (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



458440

teom (ebr.) m. (pl. teomot)

תהום

abyss

I ansi se partieron todos los manaderos del tehom, (Meam Loez Bereshit)

Enpusharan a ek de la altura de el sielo asta las teomot komo arrondjar piedra kon la fonda (Shevet musar, Const. 1740)

Se aya adientro de geinam rios i arroyos de pez i ashufre ke manan de el teom (Shevet musar, Const. 1740)

i en las kazas de los pashas de Mitsrayim ke eran de marmol kresia la rana adientro del teom i le dizia al marmol azme lugar ke kero suvir (Meam Loez Shemot I)

todos estos modos de danyadores negros los abasho a eyos al burako de el teom grande, i ata el hamor ke es kelipa gedola (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



458640

teraki (t.)

קידמה, התקדמות

progress, advancement

ke afilu ke es muy teraki ba-boker 'hashkem ke kere bever kave (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

siendo komo va tiraki (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



458850

terminar v.

גמר, סיים, השלים

to finish, to complete

I se detuvieron el sol i la luna 36 oras en el lugar ke estavan asta ke terminaron de ekstreminar a todos los enemigos (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

la independensia del puevlo djudio era terminada i el se topava en grande perikolo (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



458880

término m.

גבול, תחום, ספר, חזית; מונח

border, boundary, front; term

Ma mizmo los rodeos de tus piernas (todas tus ovras menesterozas por el sostenimiento dela vida), todas van a ser en unos terminos bien reglados a no pasar el limito de la djustedad i onestedad, (M''L Kantar de los Kantares,1899)



458990

terrasa f.

מרפסת רחבה, גג שטוח

wide balcony, flat roof

ke mire los varandados de terrado i gareta i pozo ke sean rezios i altos (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

deve kontrolar toda su kaza i todo modo de lugar ke tiene dubio ke ayi pudria aver hamets komo: bodrum, tarrasa, kortijo, butika i semejantes, kontrolan tambien en todos los burakos i en los indrizes asta ke la mano alkansa (El gid, Istanbul 1967)

despues de esto vide en la parte otra de el kortijo, una eskalera ke de eya se suvia en una altarrasa muy grande kon su techo de vidro [...] ke de ayi se ve todos los visios i los arvoles de la guerta (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



459120

terrivle adj.

נורא, איום, מבעית, מפחיד, מטיל אימה

terrible, horrific, frightening, terrifying

Konke el Dio b''h, ke vido en Avraam nuestro padre tanta fieldad, por eyo se forso de suyo de azerle un prezente terrivle a ke le sea mas ke todos los bienes i ke le sea turavle para sienpre, i le dio a el ijo Yitshak. (Lel Shimurim, 1819)

inkizisiones, kruzadas, exilo de pais en pais, pogromes i terrivles sufriensas lo akompanyaron en todas las epokas (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

el ke los manchara i los insuziara su pena sera terrivle porke paso el komando del rey (Pele Yoets I, Viena 1870)



459230

terser/tersero/tersén/terseno adj.

שלישי

third

en la tersera se kriaron los miembros; (Meam Loez Bereshit)

La tersera es trokar el nombre (Menorat 'Hamaor, 1762)

i la tersera es la divina i la andjelika ke es saver la divinidad del Sh.Yit. i de su Ley i el resto de las kozas intelektuales de la alma i del sezo i los kuerpos espirituales (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

en el anyo el tersero, la behira en sus manos por morar ande le plaze (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



459370

terzí (t.) m.

חייט

tailor

toda su platika es kon el terzi i kon el kuyundji adovar los tahshitim (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



459620

teshuvá (ebr.) f.

תשובה, חרטה; תשובה, מענה

repentance; answer, response

kere ke tornen en teshuva i balden la mala setensia, (Meam Loez Bereshit)

i les izo tornar en teshuva (Meam Loez Bereshit)

Vera por baldarlo i esgombrarlo kon teshuva shelema (Shevet musar, Const. 1740)

Puertas de apaziguamiento, puertas de ley, puertas de orasion, puertas de teshuva, (Tefilat kol Pe,1891)

estonses no es tan valivle la teshuva (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

vino de Paras una presona [...] ke azia taanit el rov de sus dias, i me disho a mi ke le amostravan a el en el esfuenyo ke la geula de Israel esta dekolgado en mi al yade ke aga tornar a Israel enteshuva (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



459765

testemel/testemé(n)/testamén m.

מטלית, פיסת אריג; נס

a cloth, a piece of fabric; flag

toma este testemel kon lo ke esta dientro del por kidushin para mi (Mabi"t responsa I, 1629)



459790

testigo/testiguo m.

עד

witness

kuanto a El ay para ke sea senyal komo El es uno i krio kriansas para ke sean testiguos sovre su barragania i sovre la grandeza de su reino (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)



460040

tevá (ebr.)

תיבה (ביכ''נ), דוכן

ark (in synagogue), stand

I siendo la teva muy grande, deviya de ser muy pezgada. (Meam Loez Bereshit)

kuando se yeva el sefer tora del ehal a la teva, ke lo yeve por la vanda derecha (Pele Yoets I, Viena 1870)



460045

teva (ebr.) m.

טבע

nature

afilu ke el teva de la parra i la tierra ya es buena es menester ke el patron de la vinya tenga kargo de azer las mitsvot komo es su hehreah (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)



460110

tevekelik/tevekelilik (t.) m.

רשלנות, הזנחה, חוסר תשומת לב

negligence, neglect, inattention

este min'hag es letras de geinam ke esto vino por tevekelik de no meter tino a azer muestro ovligo (Pele Yoets I, Viena 1870)



460120

tevet (ebr.) m.

טבת

Teveth (the 4th month of Heb. year)

Arambam murio en Cairo el lunes del 22 Tevet del anyo 4965 de edad de 70 anyos. (El Gid,1967)



460140

tevilá (ebr.)

טבילה במקווה טהרה

immersion in a mikveh

El ke enkontra kon alguna mujer en ora ke sale de tevilat mitsva se akonanta i aze tashmish amita lo trava ael ruah zenunim (Menorat 'Hamaor, 1762)

La ave ke se yama sidguenya aun kon todo ke se aze tevila despues ke se adjunta kon su zahar kon todo es tame (Shevet musar, Const. 1740)

Alevanta, yama a tu Dio, i aze sigufim i taaniyot i tevilot mas, porke todo lo ke izites en Misrayim no aprovecha nada (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Ansi izo, i se alevanto i izo otros siguftm i otros taaniyot i mas tevilot, i torno a su fortaleza primera i kon demazia mas (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

molino de fierro nuevo, tambien rayador ay menester de azerlos tevila (El gid, Istanbul 1967)

Les disho el haham: ''Si era ansi, esto aze: trokavos los vestidos i aze tevila i tres dias no tokesh mujer, i kada uno apareje para el kamino komania, i djuremos de no tornar en kaza asta azer venir al Mashiah(Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

Komo oyeron los talmidim a las palavras del haham se alevantaron kon zerizut [esveltez] grande para vestirse vestidos limpios i azer tevila i trokaron sus panyos (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

de ayi avia una eskalera echa al karakol ke suvia al tejado de la kamareta de la tevila (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

sovre el tejado de esta kamareta avia una tevila ke azia en eya tevila el koen gadol en dia de kipur (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



460240

tezkeré/tezkieré (t.) m.

אישור, תזכיר, תעודה, כרטיס

certificate, memo, card

El eske save ke modo de teskiere fue lo ke se entrego en Shemini Atseret (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



460300

tía f.

דודה, דודה גדולה; שם המשמש בפניה לאשה מבוגרת במקרה של קרבה או לאשה משכבה עממית

aunt, great aunt; a name used to address an older woman in the case of kinship or a woman from the common people

lo bueno es ke se aliviane la persona de eyas i ke no vijite mas ke al rav de la sivdad, padre i madre, eshuegro i eshuegra, tios i tias, ermano grande, su haham i basta (Pele Yoets I, Viena 1870)



460400

tiempo m.

זמן, עת, מועד, תקופה, שהות, ארכה; מזג אוויר

time, season, date, period, duration; weather

ke dire yo ke lo tengo en mi kaza tanto tiempo, i de su desfilo me adolensyi? (Meam Loez Bereshit)

lo ke nunka tal se oyo en tiempo de tus aguelos los reyes pasados (Meam Loez Bereshit)

El kelal es ke en kada tiempo de los dorot pasados, (Meam Loez Bereshit)

I si tambien ke es un livro pekenyo ke se akava de meldar en poko tiempo, (Meam Loez Bereshit)

I en tiempo pasado uvo un savio ke deklaro el Shulhan Aruh en ladino, (Meam Loez Bereshit)

Kon tiempo los yamo el rey i les pregunto: (Meam Loez Bereshit)

En estos tiempos empeso Arambam a eskrivir su grande livro nombrado ''Yad-Ahazaka'' (El Gid,1967)

Disho rabi Aba: enpesemos en palavras de Ley, ke la ora i el tiempo es agora por ser metaken los kaminos. (Leket 'ha Zo'har, 1855)

Por muy sierto ke verna tienpo ke no avra ken ke uze a la kriatura a meldar afilu una beraha. (Lel Shimurim, 1819)

I lo esplikan los senyores hahamim ansi: Yo, H', en su ora ke fiksi vos vo regmir si mereses o si no mereses, pero si vozotros sos pertenesientes, yo vo la apresuro la geula i vo la traigo antes de su tiempo. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

asta ke nasio Avraam Avinu i enpeso en su tiempo a pensar en su daat el dia i la noche (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

Te kontare mi senyor padre lo ke paso por mi kavesa en el tiempo ke estuve en prizion. (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

Es el shir ke disho Moshe Rabenu alav 'ha-shalom el tiempo ke se iva espartir de este mundo i kijokastigar i doktrinar a su puevlo Yisrael (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

ke kedo auzado en muestras bokas del tiempo de Yeoshua por dezir por dezonra: makedanos (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

basta ke ayga un poko de buena veluntad se parviene a todo i en korto tiempo nuestra lingua puede rebivirse (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

malorozamente en nuestro tiempo en siertos paizes nuestro livro vino a mankar (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

Raban Yohanan sin pedrer tiempo avrio su primera eskola i empeso el estudio de la Tora (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

ke metio en tino dito Yosef de la Reina a ke viniera el Mashiah. I ba-avonot por muestros pekados no pudo ser, i era esto de los tiempos antiguos porke no savemos en ke tienpo hue este maase. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

en sus tiempos se aparesieron en la sivdad tres mansevos luzios ke su ermozura era una i hahamim al gueso (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

i a medio dia se enserrava el sol antes de su tiempo, i eskuridad i tinievla en todo el mundo (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

Eliau non puede ser ke lo diga, siendo Eliau vino muncho tiempo antes ke se kativaron los djidios, antes ke entraran los dos mil anyos trazeros (Shevet Yeuda, Viena 1859)

Vuestra Ley era verdadera un tiempo, ma agora ya se baldo (Shevet Yeuda, Viena 1859)

Sinyor del mundo, en muestro suvir sovre muestro korason ke no mas de el tiempo akortimos en tu avoda i en entremetiendo de tu Ley santa i afirmamiento de tus mitsvot (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)



460920

tienda f.

יריעה נטויה לצל; אוהל, אפיריון; מפרש

a sheet spread out for shade; a tent, canopy; a sail

I avia tiendas de arvoles ke aprimio las puntas de los arvoles uno kon otro i asolombraron enriva de eyos (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I luego espandian las agilas a sus alas mas arriva de sus kavesas i le azian komo tienda sovre el rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



460980

tierra f.

ארץ, קרקע; אדמה, עפר, אבק; רצפה; ארץ, מדינה, כדור הארץ

land, ground; earth, soil, dust; floor; country, globe

por ke parte sera mijor kaminar: por tierra o par mar? (Meam Loez Bereshit)

Kuando avrio el rey la kasha i vido ke era yena de tierra, resivio muncha ravia (Meam Loez Bereshit)

I tambien akojo agua de todas las partes del mundo i kon eya amaso la tierra. (Meam Loez Bereshit)

es siendo ke el fin del ombre es de morir i enterrarse en la tierra, (Meam Loez Bereshit)

I akojo tierra de las 4 partes del mundo de 4 kolores. (Meam Loez Bereshit)

tierra preta, ke de eya se kriaron las entranyas; (Meam Loez Bereshit)

tierra kolorada, ke de eya se krio la sangre; (Meam Loez Bereshit)

tierra blanka, ke de eya se kriaron los guesos i los biervos; (Meam Loez Bereshit)

tierra amariya, ke de eya se krio la karne del puerpo. (Meam Loez Bereshit)

I su kavesa se krio de la parte de la Tierra Santa; (Meam Loez Bereshit)

I siendo ke todas las beemot i hayot se kriaron de tierra godra i dura, (Meam Loez Bereshit)

i ay ken dize ke era kuanto de la tierra a los sielos; (Meam Loez Bereshit)

Si es ke echo tierra o eskupina no inpide (Menorat 'Hamaor, 1762)

I una noche le disheron en la yeshiva de Rashb''i: ke bushkas en esta tierra enkonada? (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Asta sesh oras kresian i de sesh oras endelantre se enkashavan en la tierra, (Ben Gorion, 1743)

En korto, mira ke achakes de la ley santa sielos i tierra se sostienen, (Lel Shimurim, 1819)

I sovre todo disheron la djente de akel tienpo: Bendicho Avraam de el Dio alto, krian sielos i tierra. (Lel Shimurim, 1819)

Komo disho Yeshaaya el profeta: kuando vash a salir del kativerio, vash a salir kon alegria i kon paz i amor vash a ser yevados a vuestra tierra (M''L Kantar de los Kantares,1899)

la sensia naturalmente esta en el korason de el ombre asi komo esta la agua en el korason de la tierra (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

en loke enpesaron a kavakar el monturo oyeron gritos de debasho dela tierra (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

en anyo de 5580 se alevanto uma bezuya por mar i por tierra i por ande topavan djidio lo matavan kon ziyetes fuertes (Imre Bina, Belgrad 1837)

i era (la eskalera) sin eskalones komo un monturo de tierra echo komo algunas suvidas ke ay (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

kuando traian los korbanot a degoyar le pasavan la alka sovre la garganta de la beema i enkashavan la otra punta en punta en la tierra i despues la degoyavan (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



461180

tiesto m.

סל; כלי חרס, קדרת חרס, עציץ

basket; pottery, clay pot, flower pot

Komo los kelim de tiesto ke non tienen remedio son las neshamot ke se enlodan kon malos deot (Shevet musar, Const. 1740)



461390

tijera f.

מספריים; מסוע (להסטת פסי רכבת)

scissors; conveyor (for shifting railway tracks)

ke kitar el kaveo afilu kon la mano es isur kol sheken kon tejera o pinzeta o lon sam no kere dicho kon navaja (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

Todo modo de atkuendo (alet) ke son menesterozos a lavoros defendidos en shabat son tambien defendidos de tokarlos en shabat, por exempio: martio, tijera, metro, stilo, lampa mezmo ke no esta asendida, letras de komercho, bonos, chekes, paras ... (El gid, Istanbul 1967)



461570

tikum/tikún (ebr.) m.

ברכות השחר; תיקון (על דרך הקבלה), תיקון חצות

morning blessings; correction (through kabbalah), midnight correction

Si mos dizes la verdad, le rogamos ke te de algun tikun para tus avonot ke izites; (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Vinieron delantre de el i le rogaron ke le diera tikun para akel ombre. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I topamos en las ketivot [eskrituras] del rav 'ha-Ar''i z''l ke dito Yosef por el pekado ke se sirvio de santos nombres, vino en gilgul de perro i vino yorando i arrogando a el rav 'ha-Ar''i z''l ke le iziera tikun para su pekado ke se sirvio de santos nombres(Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)



462000

tinievla/s f./f. pl.

חשיכה, חושך, אפילה; קדרות, אבל, עצב עמוק; כנוי לאדם קודר

darkness, gloom; gloom, mourning, deep sadness; nickname for a gloomy person

i a medio dia se enserrava el sol antes de su tiempo, i eskuridad i tinievla en todo el mundo (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



462040

tino (1) m.

קדירה, כד, גיגית

cauldron, jug, tub

ke kon esto le viene en tino a konoser la grandeza del Sh.-Yit. i eskapa de pekar (Meam Loez Bereshit)

es menester tenerlo en tino (Meam Loez Bereshit)



462050

tino (2) m.

תשומת לב, שימת לב, מודעות, זהירות, שקידה; דעת, שכל; זכרון

attention, heedfulness, awareness, caution, diligence; mind, intellect; memory

I siendo vieron su ermozura, se kedaron enkantadas i todo su tino tenian en el mirandole (Meam Loez Bereshit)

todo su tino lo tiene enbarasado en avantajar dinero (Meam Loez Bereshit)

Ansi van a tener el kudiado i el tino en los de debasho de eyos por azer kumplir kada uno a su grado. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

ke metio en tino dito Yosef de la Reina a ke viniera el Mashiah. I ba-avonot por muestros pekados no pudo ser, i era esto de los tiempos antiguos porke no savemos en ke tienpo hue este maase. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

kuando el les disho a eyos: ''Savresh mis ijos ke me determini i meti en tino kon la hohma de la Kabala ke el Sh.Yit. dio a mi, de azer venir al Mashiah i azer pasar el [el espirito enkonado] de la tierra, (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

este min'hag es letras de geinam ke esto vino por tevekelik de no meter tino a azer muestro ovligo (Pele Yoets I, Viena 1870)

ke no kite la presona de su tino los males ke pueden akonteser; siempre kale pensar ke todos los males kaminan por el mundo i pueden pasar por su kavesa (Pele Yoets I, Viena 1870)

ay de eyas ke su ovligo es enel rekodramiento del ombre komo akodrarmos i tener en tino loke mos izo Amalek el malo (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

sierto ke komo metera el ombre esto en su tino servira al Sh. Yit. kon korason kumplido i afirmar su ley i sus mitsvot kon muncha alegria (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



462320

tinta f.

דיו; ''דיו'' - כינוי לשיכור שאינו יכול לעמוד על רגליו

ink; ''ink'' - a nickname for a drunk who can't stand on his feet

no se puede eskrivir solamente kon tinta (Meam Loez Bereshit)

savresh ke dita megila es menester de azerse komo sefer tora ke sea eskrita kon tinta en gevil o kelaf i kon sirtut en las reglas i deshan un amud sin eskrivir (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



462540

tío m.

דוד, דוד גדול (אחי הסבא); שם הניתן בפניה לאדם מקורב או מפשוטי עם

uncle, great uncle (grandfather's brother); a name given to a close person or commoner

I tomando lisensia de su padre i su madre, se fue onde su tio (Meam Loez Bereshit)

Alo manko dame un poko de resfolgo de ir a topar kon mi tio i kon su djente i afalgarlos (Meam Loez Bereshit)

lo bueno es ke se aliviane la persona de eyas i ke no vijite mas ke al rav de la sivdad, padre i madre, eshuegro i eshuegra, tios i tias, ermano grande, su haham i basta (Pele Yoets I, Viena 1870)



462570

tipesh (ebr.) m.

טיפש

fool

I no le metio titolo de meleh por siba ke no meresia a yamarse meleh siendo no tenia rijos de malhut i azia echos de tipeshim (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



462800

tirar v.

ירה, קלע; זרק, השליך; הדפיס, הדפיס מהדורה; לקח, משך, קיבל

to shoot; to throw, threw; to print edition; to take, to pull, to receive

I tira de mi i de todo tu puevlo kaza de Israel todos modos de enfermedades i todos modos de dolores (Tefilat kol Pe,1891)

Ke mizmo los moradores de ayi la respektavan a la torre i la veneravan por el provecho ke tiravan de eya i de su guardia: (M''L Kantar de los Kantares,1899)

paso un goy i tiro un tiro de krushum i le vino enel korason (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

en tirando los idolos ke tenesh guadrados i no eskatimash i no kovdisiash en la plata i oro de eyos (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



462825

tirarse v. refl.

נסוג, נרתע; נמשך

to retreat, to recoil; to be drawn

se tiro de mi la kayentura i tornaron todas mis fuersas en mi lugar, afuera de la vista ke me kedo aharvada, ke restaron mis ojos eskuros fin de siete dias (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

va espander sus manos en kozas de el mundo, le dizen tirate de mal i az bien (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



462890

tiro m.

יריה, כדור; קול נפץ, קול יריה; ''פצצה'' - ידיעה מרעישה; אסון; פחד ממכת גורל; תותח

shot, bullet; explosive sound, gunshot; ''bomb'' - shocking news; disaster; fear of a blow of fate; cannon

paso un goy i tiro un tiro de krushum i le vino enel korason (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



462960

tishabeav (ebr.) m.

תשעה באב

Tisha b'av

puede ser ke mas repozo tiene el ombre en tisha be-av de loke tiene en el primer dia de moed (Pele Yoets I, Viena 1870)



463140

títolo m.

כותרת; תואר, שם; תעודה (של מינוי, בעלות וכו')

title; degree, name; certificate (of appointment, ownership, etc.)

I no le metio titolo de meleh por siba ke no meresia a yamarse meleh siendo no tenia rijos de malhut i azia echos de tipeshim (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

siendo ke ditas dos sivdades de 'Hodu i Kush son serka una de otra, i ke hidush mos esta kontando el pasuk? [...] ke esto no es grandeza ni titolo para Ahashverosh (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

este titolo de ''Am 'ha-sefer'' en baldes no fue dado al puevlo djudio, la sensia djudia meresio este titolo ma le kosto muy karo (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



463435

tobé (t.) m.

חזרה בתשובה

repentance

i aze tobe de non pikar mas (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



463450

todavía adv.

עדיין, עוד

still, more

ma todavia savian una parasha kon Rashi i En Yaakov, i Midrash i Shulhan Aruh, (Meam Loez Bereshit)

I toda via es menester meldar la parasha dos vezes, (Meam Loez Bereshit)

Konke viendo todo esto seguro ke kada uno se estremesera a si mizmo por azer todo lo posivle a ke le sea bien para sus ijos, endemas ke los ijos son a todavia un prezente terivle de el Shem yitbarah. (Lel Shimurim, 1819)



463500

todo adj. & adv.

כל-

all-

I ansi, pensando en todo esto ke dishimos (Meam Loez Bereshit)

ke era muy savio i entendido, ke alkanso a saver de todo lo ke ay en los sielos i la tierra (Meam Loez Bereshit)



463510

todo m.

הכל

everything

vo lo digo kon grande regreto ke neglijimos muncho nuestra lingua, tuvimos grande yerro, la nueva jenerasion prefero otras linguas sin pensar del todo a su lingua (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



463790

togar (ebr.) m.

תוגר

Turkish

partio de ayi kon un kieradji .. i kon un kuyumdji togar .. boltado de erminis (Bene Avraam, 1773)

entraron el fonsado de el mayoral grande Ibraim Pasha de Mitsrayim kon milhama fuerte kon los togarim de Hevron (Imre Bina, Belgrad 1837)



463820

toka f.

טורבן, מצנפת, שביס; אריג לשביס

turban, bonnet; cloth for turban

I algunos tienen munchos livros nahalat avot i no los tokan en la mano, (Meam Loez Bereshit)



463880

tokado m.

שביס, כיסוי ראש של אשה

turban, a woman's head covering

se visten i se tokan el tokado (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



463970

tokar v.

נגע, מישש; נגע ללב; העליב; ניגן על כלי נגינה; ''סחב'', גנב גניבה קטנה

to touch, to feel; to touch the heart; to insult; to play a musical instrument; ''carry away'' - a small theft

Yo so behor i me toka dos partes, (Meam Loez Bereshit)

ke kuando esta en el liman, ... se entra dientro de la mar a tanto ke toka la tierra, (Meam Loez Bereshit)

si es ropa flosha no la toka muncho porke tiene miedo no se le ronpa. (Meam Loez Bereshit)

En lo ke estava avlando kon eyos, paso un ombre i toko en la alda, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

i tomaron komania para el kamino, pan i agua ke no toko mujer. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

Les disho el haham: ''Si era ansi, esto aze: trokavos los vestidos i aze tevila i tres dias no tokesh mujer, i kada uno apareje para el kamino komania, i djuremos de no tornar en kaza asta azer venir al Mashiah(Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

i se aparesia una presona entero arrazgado i los kaveyos de su kavesa elguengos ke le tokavan asta los piezes (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



464260

tolondro m.

חבּוּרה, תפיחה, פצע

bruise, swelling, wound

I kaminaron mas, i ayaron hayot grandes su altura kuatro pikos, i tenian tres ojos pintados kon tolondros. (Ben Gorion, 1743)



464400

tomadura f.

אפילפסיה, כפיון, מחלת הנפילה; לקיחה ; כיבוש

epilepsy; seizure

holi 'ha-nofel ke es tomadura bar minan viene de este pekado (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



464420

tomar v.

לקח, נטל; תפס; לקח אשה/לקחה בעל - התחתן/נה; קיבל; קנה

to take; to catch; to take a wife/a husband - to marry; to receive; to buy

siendo Rivka es ija de reyes, komo akomete a tomarla por mano de su esklavo? (Meam Loez Bereshit)

ke si tomara un midrash en la mano, o En Yaakov, o Shulhan Aruh, o resto de livros, (Meam Loez Bereshit)

El treser dia, tomo otro maamar en la mano, no entro ni salio. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

i el depedrerla i arrankarla de el mundo es kon tomar a la avoda zara i molerla muy bien asta ke se aga minuda i esparzirla a lugar de aire o echarla a la mar (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

pedristesh el sehel mis ermanos? ke si lo tomamos i lo tornamos en kaza, luego ke lo ve si. padre de tanto bien ke lo kere le demanda ke te akontesio oy? (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

I me tomo shevua ke no deskuvriera la koza a ninguno (Yosef Mitrani responsa II, 1645)

I le paresio ke los djudios tienen ke gerrear kon el i tomarle la meluha i de esto se rekresio una sina grande kon la uma israelit (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

reverendos rabinos i muy onoravle asistensia, antes de kloturar nuestra fiesta, me es un grande plazer de tomar la palavra en esta santa tribuna (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

ke no toma savor de la komida ke kome (Pele Yoets I, Viena 1870)



465350

tomarse v. refl.

החשיב עצמו; לקח לעצמו; נתפס; נישאו

to consider oneself; to take for himself; to be caught; to be married

ke no se tome tsaar de goler guezmo negro. (Meam Loez Bereshit)

I de muncha angustia ke se tomo, se kedo adormesido. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Disho a eyos: no es mi uzansa para tomarme gaava kon palavras de Ley, (Leket 'ha Zo'har, 1855)

i me guadro en el lugar ke vos dishe a vozotros, i el se torno i se guadro en akea mar. (Leket 'ha Zo'har, 1855)

i todo rey ke se tomo kon alguno de eyos se vengo su Dio de el (Meam Loez Shemot I)

i los siervos korriendo delantre de eyos ke ya se tomo el mundo de la barana (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

este penser aprovecha por ke no atorve ni se tome muncho saar si le vino algun mal a la kavesa ? otro ke tomara las kozas kon repozo i kon pasensia (Pele Yoets I, Viena 1870)



465930

topar v.

מצא, גילה, מצא שוב

to find, to discover, to find again

ninguno tiene odren de topar kon el (Meam Loez Bereshit)

ma no topa en ke enbeveserse asta ke salga el dia, (Meam Loez Bereshit)

I saveldo por seguro ke todos los dotrinos i kastigerios ke toparesh en este livro (Meam Loez Bereshit)

I topamos maase en el rey Antoninos ke le disho a Rabenu 'ha-kadosh: (Meam Loez Bereshit)

Al otro dia desho akel maamar, i tomo otro maamar, i lo topo mas fuerte ke el primero, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Komo vido esto, disho: me alevantare i ire ande este haham en Sefat i topare kon el, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Un dia, en estando el rav ribi Hayim estudiando en el Zohar, topo maamar fuerte ke avian munchas kushiyot, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I kon eyo topan i eyos su gusto i no se durmen, i topan lo ke meldar sin ke yerren ninguna koza. (Lel Shimurim, 1819)

ke si tadravan un poko mas mis ermanos me topavan enserrado ayi ke no podia mas salir. (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

Ayi es lo ke me puedes topar i ser serka de mi (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

Dime onde es lo ke apasentas tus ovejas[...] i onde es lo ke las azes echar oras de medio dia i yo ire ayi por toparte (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

para ke no topen ke alavarsen diziendo vensimos kavesera grande de los djidios ke vieron en tu vensimiento i barragania grande (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

I Vinieron ande el haham i lo toparon ke el haham estava solo en el bet 'ha-midrash, meldando kon muncha kedusha i taora [puri?kasion] kon la kavesa entre sus piernas. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

Al dia segundo venimos delantre el apifior, i topimos la kaza bien adovada ke ayi tenia ke ser el vikuah (Shevet Yeuda, Viena 1859)

toparon kuantas mujeres alechando a sus ijos i kedaron adjuntados mujeres i kriaturas kon el pecho en la boka (Imre Bina, Belgrad 1837)

kien ke non le es bueno en su sivdad, ke se vaya a sivdad otra por topar olgansa por su alma (Pele Yoets I, Viena 1870)



466100

toparse v.

נמצא (להמצא), מצא עצמו, נתקל ב-, נוכח

to be found, to find oneself, to encounter

se apareska a mi supita mente i me topare enkonado. (Meam Loez Bereshit)

kuando viene el forastero se tope kon el gabay de akel lugar i lo rekoja en dito lugar. (Meam Loez Bereshit)

I sierto ke se topara muy averguensado por no saver ke responder, (Meam Loez Bereshit)

Pero Kayin, topandose suelto, le vino en supito a 'Hevel i lo echo en basho (Meam Loez Bereshit)

sierto muncha lenya se topa en kualker montanya; (Meam Loez Bereshit)

Desde la tekufa de Tamuz asta 16 de av vaday se topan ditos danyadores (Menorat 'Hamaor, 1762)

Segun dize: I sera kuando te arrivara todo lo ke te dishe i te toparas enpushado en el kativerio por tus pekados, alora tu tornaras a El i ovedeseras todos sus komandos (M''L Kantar de los Kantares,1899)

si se topo un livro en mano dr goy son ovligados de merkarlo por su valuta o un poko mas para ke no venga a menospresiarlo (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

Rogo alora Yehoshua al Dio Santo ke iziera detener al sol i a la luna onde se topavan por kontinuar en la viktoria (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

la independensia del puevlo djudio era terminada i el se topava en grande perikolo (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

yamo a sus ijos i los bendisho i les disho: kuanto vos topash vini ala kevura i yo are tefila por vozotros (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

en siendo yo en la edad de 13 anyos, se topava un haham grande en el dor ke se entendia en las senyales de la mano (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

si sera ansi, me aparejare por estar konplido en todos los maasim para ke, has ve-shalom, no me tope en manko de nada en olam ha-ba (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

el lenyo ke se topava en el guzano, si era en seko se alinpiava bien el lugar del guzano i era kasher (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



466370

torá (ebr.) f.

תורה

torah

i dia de Shabat melda el hazan la parasha enel Sefer Tora, (Meam Loez Bereshit)

tambien ke se melde dia de rosh 'ha-shana en el sefer Tora, (Meam Loez Bereshit)

Los hasidim primeros komo eran niftarim de el olam les ponian sefer Tora sovre su aron (Menorat 'Hamaor, 1762)

Ansi entenderan todo el puevlo ke tora shebijtav i tora shebealpe todo es una, todas son dadas de boka del Sinyor del mundo por mano de Moshe rabenu, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

I sovre kada uno de los dos leones del eskalon de arriva avia dos pilares de marmol i entre los dos pilares avia una palomba de oro ke estaba sentada i le dava el sefer tora al rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

savresh ke dita megila es menester de azerse komo sefer tora ke sea eskrita kon tinta en gevil o kelaf i kon sirtut en las reglas i deshan un amud sin eskrivir (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Raban Yohanan sin pedrer tiempo avrio su primera eskola i empeso el estudio de la Tora (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



466430

torcha/torcho f./m.

לפיד, אבוקה, פנס

torch, flashlight

Era la torcha de luz ke desvelopava la idea djudia. (El Gid,1967)

brazas p torchas (meshale) ke estan esparzidas en la kaye i puede aver danyos grandes o perikolo de alma pueden amatarlas en shabat (El gid, Istanbul 1967)



466580

tornada f.

חזרה, שיבה; הלוך רוח, ביטוי הגיגים

return; mood, expression of thoughts

a la tornada paso por dito kazal (Meam Loez Bereshit)



466620

tornar v.

סובב, סבב, הפך, פנה, השתנה; חזר; החזיר

to turn, to revolve, to change oneself; to return; to return

pasando un poko torno, i vino muy alegre diziendo ke el Sh.-Yit. le enprezento la vida (Meam Loez Bereshit)

despues ke muere la presona, le tornan la alma dientro del puerpo i los apenan a los dos''. (Meam Loez Bereshit)

kere ke tornen en teshuva i balden la mala setensia, (Meam Loez Bereshit)

No te pares delantre las mujeres en ora ke tornan de el muerto (Menorat 'Hamaor, 1762)

Si aras ansi, tornaras a tu fortaleza mejor ke antes kon muncho avantaje. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Si no me respondera, me tornare atras. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I El tornara kon ti i te apiadara i te rekojera de entre todos los puevlos, de onde kere ke sea ke estes kativado; (M''L Kantar de los Kantares,1899)

pedristesh el sehel mis ermanos? ke si lo tomamos i lo tornamos en kaza, luego ke lo ve si. padre de tanto bien ke lo kere le demanda ke te akontesio oy? (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

ya se ke vozotros siempre tornash por el, ke Yosef kon su elguenga aguda vos enganya i vos amostra amistad (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

i azeme plazer torna i kanta komo estavas kantando ke me dastes muncho gusto. (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

I va tornando estas palavras kantando i sonando (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

i kuando torno bushko a tomar el papel de mano de dito malah i no pudo ke dito malah se lo englutio (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Les disho el haham: ''Si era ansi, esto aze: trokavos los vestidos i aze tevila i tres dias no tokesh mujer, i kada uno apareje para el kamino komania, i djuremos de no tornar en kaza asta azer venir al Mashiah(Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

i los mal'ahim lo resivieron i lo tornaron atras a su sitoh (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

fui al otro dia torne a su kaza, i en lo ke me vido, presto se alevanto en pies i me izo kavod grande (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

se tiro de mi la kayentura i tornaron todas mis fuersas en mi lugar, afuera de la vista ke me kedo aharvada, ke restaron mis ojos eskuros fin de siete dias (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

vino de Paras una presona [...] ke azia taanit el rov de sus dias, i me disho a mi ke le amostravan a el en el esfuenyo ke la geula de Israel esta dekolgado en mi al yade ke aga tornar a Israel en teshuva (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



466690

tornarse v. refl.

הפנה, הסב; שב בחזרה

to turn; to return back

arazgo a sus panyos i se torno onde sus ermanos, (Meam Loez Bereshit)



466860

torpe n. & adj.

טיפש, אויל, חסר דעת, קשה הבנה, שוטה, מטומטם; מגושם, כבד תנועה, חסר כשרון, בעל ידיים שמאליות, נרפה

stupid, foolish, mindless, hard to understand, dumb; clumsy, slow-witted, untalented, left-handed, lazy

ke no aga komo algunos torpes i mankos de meoyos ke ay, ke si se entropeso o se kayo maldizen i kafran (Pele Yoets I, Viena 1870)



466970

torre f.

מגדל, צריח

tower, spire

Disho a eyos: lugar de mi morada es muy bueno, i es una torre ke bola por el aver (Leket 'ha Zo'har, 1855)

i los ke moran en la torre es el Sh.yit. i un prove, ayi es lugar de mi morada; (Leket 'ha Zo'har, 1855)

Ke mizmo los moradores de ayi la respektavan a la torre i la veneravan por el provecho ke tiravan de eya i de su guardia: (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Tu frente sera komo la torre ke fraguo el rey Shelomo en el monte Levanon, ke katava de ayi asta Damesek (Sham, la prinsipal sivdad del imperio Aram), (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Ribi Meir fue aprezado por el reinado, i lo ivan enserrado en una grande torre [...] (El gid, Istanbul 1967)



467040

torsedor m.

מפתל, מעקם; כישור

winding, warping; spindle

las manos ya le van al torsedor sin pensar (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



467270

tortura f.

עינוי

torture

Non vos espantesh de el vikuah ke delantre de mi non se arresive ningun enganyo o tortura (Shevet Yeuda, Viena 1859)



467310

torva f.

סופת שלגים; אימה, פחד, חרדה, בעתה

blizzard; terror, fear, anxiety, anguish

Veresh en ora de tadre angustia grande i torva (Shevet musar, Const. 1740)



467470

tósigo m.

רעל, ארס

poison, venom

Toda la sudor de el ben adam es tosigo i sam amavet (Shevet musar, Const. 1740)

lo ke kome lo kome kon muncho sar se le aze tosigo, se le bozea ka istomha, le rekeman la sangre (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

Moshkas, bizbaz i semejantes no las puede apanyar en shabat. Tambien es defendido de meter ratonera (kapandja) o kura de tosigo (zehir) para apanyar ratones [...] (El gid, Istanbul 1967)



467540

tostar v.

צלה, קלה

to roast

se akaviden a no kitar las masaikas del orno asta ke se tosten de las dos partes, de manera [...] no keda enkolgando ilikos de masa (El gid, Istanbul 1967)



467940

tradisión f.

מסורת

tradition

Savresh ke segun nuestra verdadera tradision (kabala), el senyor del mundo fikso un tiempo ke vamos a ser regmidos de este galut, aunke no lo deskuvrio este tiempo a ningun savio ni profeta, (M''L Kantar de los Kantares,1899)



467950

tradisional adj.

מסורתי

traditional

pensando ke la fondasion del hasidizmo pudia ser un grande perikolo para el djudaizmo tradisionel, siendo esta sekta puede trazyerrar al puevlo del derecho kamino, eskrivieron al governo en dezfavor de los hasidim [...] (El gid, Istanbul 1967)



467990

tradjumán (t.) m.

מתורגמן

interpreter

ke va a azer Eliyau tradjuman de Moshe Rabenu (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



468000

traduizido (fr.) adj.

מתורגם

translated

Ainda en vida de Arambam fue zohe a ver su livro More-Nevuhim traduizido en Ebreo por el Rabino Shemuel ibn-Tibon. (El Gid,1967)



468120

traer v.

הביא, לקח איתו, הוליך; גרם

to bring, to take with him, to lead; to cause

I lo trusheron a Yosef en Mitsrayim. (Meam Loez Bereshit)

si keres gozar tu mundo, manda a trayer unos kuantos savios de los djudios de Yerushalayim (Meam Loez Bereshit)

ke esto se yama rovar klaro i es kavza de trayer mabul a el mundo. (Meam Loez Bereshit)

El ke beve aguas kon plato le trae siegedumbre (Menorat 'Hamaor, 1762)

Es porke le trae bavas i mokos i lehot (Menorat 'Hamaor, 1762)

ijikos de edad de 5 anyos i endelantre los trayen a komer a la Suka para uzarlos alas Mitsvot. (El Gid,1967)

Para ser romez i traermos a rekodro lo ke dishimos en la akdama (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

presto va trae la pala ke ya se va kemar tu pan en el orno (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

siempre trusho todas las sursas de ande el las puizo (almak) (El gid, Istanbul 1967)

i su hazanya traye alegria (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

Non ay safek ke lo ke dishites ke uno ke traye reaya kale ke akel maamar non arrieve otro perush (Shevet Yeuda, Viena 1859)

Si es porke non savesh trayer prevas de el sehel, vozotros non le respondash a Jeronimo otro ke kuando trayera algunas reayot de el Talmud (Shevet Yeuda, Viena 1859)

kuando traian los korbanot a degoyar le pasavan la alka sovre la garganta de la beema i enkashavan la otra punta en punta en la tierra i despues la degoyavan (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

si por ke eyos lo trusheron al mundo i lo krearon i lo vistieron i lo kalsaron i lo mantuvieron i penaron muncho kon el asta verlo mansevo kumplido (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



468280

traerse v. refl.

הביא על עצמו

to bring upon himself

Israel no pekaron en este partikular ni komieron bishule goyim sino todo era komida kasher ke se traia kada uno de sus kazas (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



468470

traido adj.

מובא; מרופט, בלוי; אסופי

brought; tattered, worn; foundling

i akel shir estava adjuntando kon unos haruzim traidos al pezo del kante (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



468540

traje m.

חליפה, מלבוש; צורת לבוש

suit, clothing; form of clothing

ala manyana la ora ke ya los kitaron para el din, en esto, vino Eliyau enbineado en kavayo en traje de un tatar (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



468680

trales- pasar trales

לעבור רגעים קשים

to go through difficult moments

el livro onde el konta todos los trales i las persikusiones ke pasaron los djudios de Polin i Lita (El gid, Istanbul 1967)



468840

trampear (1) v.

רימה, חי על הלוואות מבלי להחזירן

to cheat, to live on loans without paying them back

rovar i trampear azienda de la djente i tomarle ropa fiyada i azerlo penar asta pagarsela? (Meam Loez Bereshit)

ke es pekado loke se tranpea para azer mas de su shiur (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



469050

trankita f.

מנעול

lock

la una pared ke va para el kortijo estava kayida ke avia kaido del raash i el kortijo, la puerta ke tenia no tenia serradura mas ke una trankita (Amar Shelomo, 1864)



469190

transferir v.

העביר ממקום למקום, הסב

to move from place to place

ribi Oshaya transfero su yeshiva a Kisrin; de todas partes del pais vinian elevos para deprender ley de este grande savio (El gid, Istanbul 1967)



470220

tratarse v. refl.

היה עניין של

to be a matter of

i las sensia se reparten en tres partidas: la primera es la natural, ke trata en saver la naturaleza de los kuerpos i sus konplisiones i sus asidentes (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)



470280

trato m.

מקח, משא ומתן; מסחר, סחר, מכירה, יחסי מסחר; חוזה, אמנה

bargain, negotiation; trade, commerce, sale, commercial relations; contract, treaty

a las oras le parese ke tiene danyo de estar meldando una orika porke se piedre de su trato (Meam Loez Bereshit)

En ora ke tiene vagar de su negosio i su trato (Shevet musar, Const. 1740)

un merkader ke era sevdali de azer muncho trato (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

por no ancharse muncho en su echo i su trato, ke mijor es komer pan seko kon repozo i sin rebolvimiento de su daat i miedo i pavor mas de engodrados kon saar i apreto (Pele Yoets I, Viena 1870)

los dinim del trato i los danyos ke aze asu haver (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



470410

travador/dera (1) m.

המושך; צלף, קלע; שתיין; שקרן; נצלן, חולב את הבריות

the attractor; the sniper, the slinger; the drinker; the liar; the exploiter, milker of the people

Sontraeme, korere: ke paresen dos biervos uno kontra de otro, ke kuando ay sontraedor - travador - no es konvenivle de korer detras [...] (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



470460

travajar v.

עבד, עמל; קיים יחסי מין

to work, to labor; to have sexual relations

Leolam travaje el ombre en la ley si es ani ai es riko (Menorat 'Hamaor, 1762)

En lugar de travajar en la ley lo ke save .. enplea su zeman labatala en djugar tavle i kartas (Shevet musar, Const. 1740)

asta agora tuvieron repozo i deskanso ke non travajaron en shabat (Meam Loez Shemot I)

ya es savido ke todo los djidios, tanto el menor djidio komo el sinyor rav grande, estuvieron travajando en el baro i en los adoves (Imre Bina, Belgrad 1837)

ay de eyas ke su ovligo es en la boka komo meldar kriat shema i tefila i travajar en la Ley i tanyer shofar enel yovel i asemejante de estas mitsvot (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



470470

travajo m.

עבודה, עמל, יגיעה; יצירה

work, labor, toil; creation

I tu paladar (tu travajo en la ley) plazera delantre de mi komo el vino bueno, ke se manda regalo entre los keridos por konservar (guardar) la amistad entre eyos, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

resentimiento de el daat ? es 'hehreah muncho por travajo de la ley i por servimiento de el Sh.Yit. (Pele Yoets I, Viena 1870)

i afilo ke tiene muncho travajo para afirmar las mitsvot kon todo esto las ara las mitsvot kon mucho gusto (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



470490

travar v.

משך, הוציא, גרר, סחב, הוציא, משך (כסף), משך (בקסם); דמה ל-; סבל

to pull, to bring out, to drag, to carry, to pull (money), to pull (by magic); to resemble; to suffer

tomo un velo i se kovijo su kara i lo fue travando por las manos. (Meam Loez Bereshit)

I por esto fueron forsados, por la grande bondansa ke trava en si, de meterlo en la orasion de kada dia i afilu en Shabat i moed. (Lel Shimurim, 1819)

ke travan muncho zahmet los sinyores hahamim (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

todos muestros guesos mos trava tenbla i muestro korason se dezlee i se dezaze (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)

trava en el kastigerio non afloshes, guardala ke eya tus vidas (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



471200

trazer/o adj.

אחרון, אחורי

last, rear

Disheron eyos alado: be-avonot, ke ya pasaron kuantos anyos i non vino, lo kual siendo ke Eliau era navi, supo la verdad ke en los dos mil anyos trazeros tenia ke venir el mashiah (Shevet Yeuda, Viena 1859)

Eliau non puede ser ke lo diga, siendo Eliau vino muncho tiempo antes ke se kativaron los djidios, antes ke entraran los dos mil anyos trazeros (Shevet Yeuda, Viena 1859)

Kefi de este maamar es ke en los dos mil anyos trazeros ya viene el mashiah (Shevet Yeuda, Viena 1859)



471230

trazera f.

עכוז, שת, אחור (אחוריים), ישבן

buttocks

Kon la fuersa de las ruedas ke estavan enfinkadas de trazera de la sia kuando keria suvir el rey espandia sus alas para ke se arrimara el rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



471250

trazería f.

ירכתיים; סיום, סוף

stern; end, conclusion

I en akea ora dishimos en muestro korason: makare sea muestra trazeria komo la primeria (Shevet Yeuda, Viena 1859)



471300

trazyerrado adj.

תועה

stray

I enfin, dize, i sirku[n]sira H' tu Dio a tu korason i a korason de tu semen ke no seras mas trazyerrado detras de dezeos de tu kuerpo i todo tu penserio sera por amar a H' tu Dio kon todo tu korason i toda tu alma por la buendad de tus vidas. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



471320

trazyerrar v.

התעה, הטעה

to lead astray, to mislead

Pero entonses promete el Dio santo ke no avra entre el puevlo ken se trazyerrara en esta falsa idea. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

I es por esto ke no tuvo menester de mentar aki 'Los pasientes en los lirios', ke se esplika ke los enkaminan a sus fideles en las rozas i no los deshan trazyerrar en negras ideas i falsas kreensas, ke esto no va ser menester entonses. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

pensando ke la fondasion del hasidizmo pudia ser un grande perikolo para el djudaizmo tradisionel, siendo esta sekta puede trazyerrar al puevlo del derecho kamino, eskrivieron al governo en dezfavor de los hasidim [...] (El gid, Istanbul 1967)



471360

tredje num.

שלושה עשר, שלוש עשרה

thirteen

ke sea la ora la esta ora de veluntad delantre de ti i ke sea suvien delantre de ti la meldadura de las tredje midot de piadades (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)

sea veluntad delantre de ti A' muestro Dio i Dio de muestros padres, Dio alto enkoronado kon tredje midot de piadades (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)



471370

tredjen/o adj.

השלושה עשר

the thirteenth

I la ke tomo el Sh.-Yit. fue la trezena i de eya krio una mujer. (Meam Loez Bereshit)



471750

tres num.

שלוש, שלושה

three

i el no save si no dos tres sedarim, (Meam Loez Bereshit)



471820

tresdublado/tresdovlado adj.

כפול שלוש, פי שלושה

three times

sierto ke merese tener buen pago tres doblado. (Meam Loez Bereshit)



471860

treser/o adj.

שלישי

third

El treser dia, tomo otro maamar en la mano, no entro ni salio. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

aun ke esta eskrito en el dia tresero, se konkluyo el kuarteno; (Leket 'ha Zo'har, 1855)



471940

tresladar v.

תירגם

to translate

i tresladimos dito maase en ladino para ke lo melden todos, ombres i mujeres i sepan la grandeza de los santos nombres i la grandeza de muestra Ley santa i bendicha.(Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)



472340

trezladado adj.

מתורגם

translated

sino todo este livro es trezladado de la Gemara i midrashim, i Rabenu Moshe i Shulhan Aruh, (Meam Loez Bereshit)

ke vo asenyalando en kada koza de ke livro es trezladada, (Meam Loez Bereshit)

siendo todas las avlas de este livro son trezladadas de Gemara i Midrash, (Meam Loez Bereshit)

Trezladado en Viena palavra por palavra de el menor de los menores Mordehay b' Yisrael Hayim. (Lel Shimurim, 1819)



472350

trezladador/dera n.

מתרגם

translator

Ke ansi ke esta propia rogativa aze i el trezladador. (Lel Shimurim, 1819)



472360

trezladar v.

תירגם

to translate

ke lo ke ay ayi en leshon 'ha-kodesh lo trezlade aki en franko; (Meam Loez Bereshit)

i lo ke ize yo no es si no trezladar sus avlas de leshon 'ha-kodesh en ladino (Meam Loez Bereshit)



472520

triakí (t.) adj.

עצוב, עגום, מלנכולי; שיכור, מסומם

sad, gloomy, melancholic; drunk, drugged

kuando esta en triaki al iske 'ha-olam (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

no se sea mitatsev a azerse triaki (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



472540

triaklik/triakilik (t.) m.

עצבנות; עגמה, צער

irritability; sadness, sorrow

ke no terna dingun triakilik be-hol yemot he-hag (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

i no metan en tino en dingun triakilik (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



472610

tribuna f.

דוכן, תיבה, במה

stand, box, stage

paso a la tribuna de la grande keila i izo un sermon ke enkanto a toda la asistensia (El gid, Istanbul 1967)

reverendos rabinos i muy onoravle asistensia, antes de kloturar nuestra fiesta, me es un grande plazer de tomar la palavra en esta santa tribuna (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



472690

trigo m.

תבואה, דגן, חיטה

grain, cereal, wheat

El fruto de tu tripa, todo el puevlo, vash a ser komo el monton de trigo vayadeado (enturnado de pared) de rozas, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Ke endesparte ke el trigo resta bien guardado i limpio, sin mesklita de ninguna koza, tiene de mas su buen guezmo de el vayado delas rozas: (M''L Kantar de los Kantares,1899)



473020

tripa f.

מעי; בטן, כרס

intestine; stomach, belly

El fruto de tu tripa, todo el puevlo, vash a ser komo el monton de trigo vayadeado (enturnado de pared) de rozas, (M''L Kantar de los Kantares,1899)



473400

triste adj.

עצוב, נוגה, עגום, קודר

sad, mournful, gloomy

Ke es lo ke te manka. ke estas triste i doliente? (Meam Loez Bereshit)



473540

trivo m.

שבט, מטה

tribe

Shemuel reusho a unir todos los trivos (kabile) i ke sean solo un puevlo (El gid, Istanbul 1967)



473710

trokar v.

החליף, המיר, שינה, חידש; סילף, פגם

to replace, to convert, to change, to renew; to distort, to flaw

ke ninguno sea lisensiado de pujar ni menguar, ni trokar, ni demudar ninguna avla (Meam Loez Bereshit)

La tersera es trokar el nombre (Menorat 'Hamaor, 1762)

Komo oyeron los talmidim a las palavras del haham se alevantaron kon zerizut [esveltez] grande para vestirse vestidos limpios i azer tevila i trokaron sus panyos (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

i le troko el nombre para baldarle la muerte i le echaron nombre muevo (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



473890

trokarse v. refl.

השתנה, התחלף; החליף בגדים

to be changed; to change clothes

Les disho el haham: ''Si era ansi, esto aze: trokavos los vestidos i aze tevila i tres dias no tokesh mujer, i kada uno apareje para el kamino komania, i djuremos de no tornar en kaza asta azer venir al Mashiah(Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)



474050

trompeta f.

חצוצרה; שופר

trumpet; shofar

i otros leviyim avian ke tanyian kon modos de tanyeres kon alaudes i ka(n)tavlenas i viguelas i tronpetas i retenyederas (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



474140

troncho m.

קלח, ליבת החסה; כינוי לטיפש, אויל, חסר דעת, מטומטם, אויל משריש, טיפש מטופש, ''בול עץ''

head (cabbage), cob (corn), the core of lettuce; nickname for a fool, an idiot, a ''log of wood''

si tiene en lugar de oja de apio, troncho (kok) es mas mijor , porke en el kok es muy raro (nadir) ke se tope guzano (El gid, Istanbul 1967)



474330

truble (fr.) m.

מהומה

turmoil

En lo ke era Moshe de 13 anyos, munchos trubles i persekusiones empesaron alos djudios de Espanya, (El Gid,1967)



474450

trupa (fr.) f.

קבוצה, להקה, חבורה; גדוד

group, band, troop; battalion

ribi Shabetay fue ovligado de fuyirse a pie a Lublin porke el kruel Hemelniski i su trupa ablokaron la sivdad [...] (El gid, Istanbul 1967)



474630

tsadik (ebr.) m.

צדיק

righteous

vemos ke algunos tsadikim tienen 'hatslaha en este mundo kon muncho repozo, (Meam Loez Bereshit)

I el viento los esparze i se azen seniza debasho de plantas de sus pies de los tsadikim (Menorat 'Hamaor, 1762)

Los tsadikim gemurim se reskriven i se siyan luego le-haye olam aba (Menorat 'Hamaor, 1762)

Kada tsadik tiene su talamo aparte asegun su kavod (Shevet musar, Const. 1740)

Sesenta malahim parados en kavesera de kada tsadik (Shevet musar, Const. 1740)

en kada kamino ke van los tsadikim, i ay entre eyos palavras de Ley, akeos tsadikim ke en gan eden vienen i kaminan kon eyos; (Leket 'ha Zo'har, 1855)

i se afirmo dita setensia ke el Sh.Yit. afirma lo ke asetensia el tsadik (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



474640

tsafón (ebr.) m.

צפון

north

sinko puertas avian en 'har 'ha-bayit, una de la vanda de mizrah i una de la vanda de maarav i una de la vanda de tsafon i dos de la vanda de darom (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



474680

tsedaká (ebr.) f.

צדקה

charity

Mitsva de tsedaka lo manpara tanbien a el ombre en este olam ke le balda todo modo de gezera mala (Menorat 'Hamaor, 1762)



474730

tsibur m.

ציבור, קהל

public, audience

afilu se alevanto i no alkansa ala keila para dizir tefila be-tsibur kon todo esto no es lisensiado de dizir tefila en kaza (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



475110

tuertedad/tuerteldad f.

עקמומיות, עקלקלות, עיוות; עיוות דין

crookedness, distortion; perversion of justice

Ke modo de tuertedad es esto de no deshar enterrar a los muertos asta tomarles su dinero (Meam Loez Bereshit)



475130

tuerto adj.

מעוות, עקום, מסולף; פוזל

distorted, crooked; squinter

I esto es tambien un doktrino para ken estava kaminando en kaminos tuertos i el Dio santo le ayudo i se repintio de su negro i torno a enkaminarse en buenos kaminos, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

maase en rav Nahman ke tenia un kanpo seko i tuerto i lo kijo enderecharlo bueno para ararlo i sembrarlo (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



475260

tufek/tufenk (t.) m.

רובה

rifle

i fueron tomando tufekes i armadura (Imre Bina, Belgrad 1837)

se aklaro la sivdad de loke no avia efsek de los tufekes (Imre Bina, Belgrad 1837)



475300

tufo m.

צחנה, ריח עיפוש, ריח/טעם תפל

stink, musty smell, bland smell/taste

en su negro mazal salio [su vino] guezmo de tufo aumado koza ke no se puede bever (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



475530

tumá (ebr.) f.

טומאה

impurity

ke si afilu avia algun muerto debasho, no enbarasava, ke el lugar vazio estajava i no suvia la tum'a (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



475540

tumán (t.) m.

תחתונים ארוכים ונפוחים

long puffy underwear

i vido Mordehay a Moshe Aboav enriva de la muchachika .. kon el tumaniko de sangre (Bene Avraam, 1773)



475800

turar v.

ארך, נמשך, נותר, נשאר, החזיק מעמד, התקיים

to last, to remain

la incho muncho -si es kon una mecha tura muncho insiendo, - pujo otra mecha, se puja la luz ma se apresa a matar, -pujo otra mecha, mas presto ... en pujando mechas se akurta para matarse (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

despues de esto turo los reashim malamata 15 dias pero livianos (Imre Bina, Belgrad 1837)



475810

turavle adj.

חסון, חזק, יציב, חסין, מאריך ימים, קבוע, בר קיימא

sturdy, strong, stable, durable, long-lasting, permanent, sustainable

Aze un rijo turavle para sienpre, aze en esto kuanto mas podesh; (Lel Shimurim, 1819)



475980

turkesko/turkuesko m.

תורכית

Turkish

se sienta tanyer i bailar i kantigas trukueskas i gregas (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

non kere dicho kantigas trukueskas o de otros leshonot o de amores (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



475990

Turkía f.

תורכיה

Turkey

ke para la djente de estas partes de Turkia, i Anadol i Arabistan son muy karas i serradas, (Meam Loez Bereshit)



476660

tuyo/tuya/s pron.

שלך/שלכם/ן (כינוי קניין אחרי שם עצם)

yours (possessive pronoun after a noun)

Ma siendo yo mijor ke ti i mi korban mas estimado ke el tuyo, por esto se resivio''. (Meam Loez Bereshit)



477245

ulám (ebr.) m.

אולם (בבית המקדש)

hall (in the temple)

sovre la puerta del ulam avian sinko maderos grandes puestos en la pared de modo ke no sovravan por afuera (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



477430

último adj.

אחרון, קיצוני; סופי, מוחלט

last, extreme; final, absolute

Ke si era un ajeno lo aborresia asta el ultimo grado, pero siendo es su ijo, la natura de padre lo forsa a ke lo ame de todo su korason aunke no tiene ningun plazer de el; (M''L Kantar de los Kantares,1899)



477550

umá (ebr.) f.

אומה, עם

nation, people

porke todo el kavdal ke tenemos toda la Uma Yisreelit es esto. (Meam Loez Bereshit)

esta uma se asemejaron a las alimanyas del kampo ke no tienen de menesrer komadre i ansi antes ke venga la komadre onde eyas, ya estan paridas (Meam Loez Shemot I)

I le paresio ke los djudios tienen ke gerrear kon el i tomarle la meluha i de esto se rekresio una sina grande kon la uma israelit (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

en anyo de 5580 se alevanto uma bezuya por mar i por tierra i por ande topavan djidio lo matavan kon ziyetes fuertes (Imre Bina, Belgrad 1837)



477800

úmido adj.

לח, טחוב, רטוב

damp, wet

El ke kalsa sus sapatos en siendo sus pies umidos (Menorat 'Hamaor, 1762)



477830

umilde adj.

ענו, צנוע

humble.

para ke kon esto sea umilde i no tenga gaava, (Meam Loez Bereshit)

el era umilde en kantidad (El gid, Istanbul 1967)



477910

umo m.

עשן

smoke

i su mujer en kada dia de viernes echava lumbre en su orno por ke saliera umo de su kaza para ke les pareska a sus vizinas ke eya tambien esta koziendo pan [...] por no arrejistarse de su aniyut (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



478010

umot (ebr.) f. pl.

אומות

nations

I reveyadores de umot a-olam en su kuerpo kere dizir ke son zanaim (Menorat 'Hamaor, 1762)

i todo este din es en Erets Israel ke keremos ke este limpia de todo modo de enkonamiento i las umot ke eran moradores de Eavoda zararets Israel estavan enbatakados muncho detras de server avoda zara (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

un djidio era moser i lo amenazo a su haver ke lo keria entregar a umot 'ha-olam (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

alavado i enshalshado el nombre del Santo Bindicho El, ke eskojo en su puevlo Israel mas ke setenta umot i les dio Ley santa en monte de Sinay (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

Sea alavado i enshalshado el nombre del santo bindicho el ke eskujo en su puevlo Israel mas ke setenta umot (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

i kuantos savios grandes de umot 'ha-olam alavavan i aformoziguavan al Sh.Yit. ke krio tal djente kunplida de daat (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



478040

un/una adj.

תווית מסתמת; אחד/אחת

objective label; one

i no es pago una de siento de los bienes ke izieron kon el (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



478310

undirse v. refl.

טבע, הטביע את עצמו

to be drowned, to drown oneself

i esta nave se fundio i se murieron todos (Yede David, 1867)

el kuento del ke estava abashando ala nave i se le rompio el pie, kedo del kamino, despues vino haber ke se undio la nave (Pele Yoets I, Viena 1870)



478380

unflarse v. refl.

תפח, התנפח, צבה; התנפח מאכילה ושתיה; הגיע לרוויה

to swell; to swell from eating and drinking; to reach satiety

despues burakan las masaikas no sea ke se aunflen en el orno (El gid, Istanbul 1967)



478540

úniko adj.

יחיד

unique

Ke todos se enbezaran de eyos a konoser al Dio uniko kriador de todo el universo, komo las albergas de Heshbon ke todo el mundo bevian i se artavan de ayi. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



478690

universo m.

תבל, יקום, עולם

universe, world

De todas las partes del universo se aderesavan grandes Rabinos kon sus demandas. (El Gid,1967)

Ke todos se enbezaran de eyos a konoser al Dio uniko kriador de todo el universo, komo las albergas de Heshbon ke todo el mundo bevian i se artavan de ayi. (M''L Kantar de los Kantares,1899)



478700

uno/una num.

אחד/אחת

one

uzansa del mundo es de matarse uno al otro por 3 kavzos: (Meam Loez Bereshit)

no por uno tienen de pedrer los munchos, (Meam Loez Bereshit)

enpero otra vez kreian komo avia Dio en los sielos i es uno i su nombre uno (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

luego se aparejaron i se aprontaron todos los kuatro reyes kada uno kon sus fonsados i se apanyaron i se akojaron todos en lugar uno (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

uvo otro apanyamiento grande de munchos reyes ke se adjuntaron en un lugar i se aunaron por pelear kon ahadut uno kon Yeoshua (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

en sus tiempos se aparesieron en la sivdad tres mansevos luzios ke su ermozura era una i hahamim al gueso (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

A lo manko kale ke kede la koza dekolgada ni komo uno ni komo otro (Shevet Yeuda, Viena 1859)

I entimaron a ke non avle uno en lo ke esta avlando otro (Shevet Yeuda, Viena 1859)

ke savresh ke los dinim son muy ondos i a las vezes akontese algun din ke parese ke es uno kon el ke esta eskrito enel livro (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



478940

unya f.

ציפורן

nail

Ansi es el hazir aun ke sus unyas komo el karnero siendo ke no grumiya es tame (Shevet musar, Const. 1740)



479560

usul/usur (t.) m.

שיטה, אופן; מקצב

method, manner; rhythm

se akavide de kantarlo kon usul garip (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

no le dan uzur (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

i se kere muncho usul i 'han'haga finakon muncha hohma para saver djirar a sus ijos (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

se kere usul grande enel menear se el tanye (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



479700

utilidad/utilitá f.

תועלת, יתרון

benefit, advantage

Tus kapos rejidores seran de una grande utilidad (provecho), no solamente por el puevlo de Israel ma ke tambien por todo el mundo, (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Ven, mira a nuestros enemigos sus negras ideas i sus malas ovras i despues ven, mira alas vinyas (al puevlo de Israel) si ya enfloresio la parra, si ya avrio las uvas, si ya espuntaron las granadas: (M''L Kantar de los Kantares,1899)



479740

utilizar v.

השתמש ב-

to use

Aktuendos de barro, fayans, plastik, no ay posibilita de utilizarlos en pesah despues de aversen utilizados entre el anyo (El gid, Istanbul 1967)



479830

uva f.

ענב, ענבים

grape, grapes

Adam arishon peko konel vino .. ke Hava le esprimio uva i le dio (Shevet musar, Const. 1740)

I de las dos vandas de la sia avia dos pareras de oro kresiendo uva i dos leones de oro vazio adientro para enchirsen de modos de espesias i guezmos (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



479860

uvraje (fr.) m.

עבודה, עבודת יד; ספר

work, handwork; book

Aparte de sus dos livros, el kompozo tanbien ''Shmona-Perakim'', ''Sefer-Amitsvot'' i munchos otros uvrajes. (El Gid,1967)

En este grandisimo uvraje , el arandjo de una manera majistrala todas las leyes esparzidas en el Talmud i en los Geonim. (El Gid,1967)

en este uvraje toparesh todos los dinim de las fiestas (El gid, Istanbul 1967)

en este grandisimo uvraje, el aranjo de una manera majistrala (adamakilli) todas las leyes esparzidas en el Talmud i en los geonim (El gid, Istanbul 1967)



480110

uzado adj.

משומש; מורגל, רגיל, שגור

used; accustomed, normal, conventional

kuando para entender los biervos ke no estan uzados en eyos, kuando por el soletreo, (Meam Loez Bereshit)



480150

uzansa f.

הרגל, נוהג, מנהג

habit, custom

no es uzansa de los araveyidos de kargar otro ke pes i alkitran i kueros, (Meam Loez Bereshit)

uzansa del mundo es de matarse uno al otro por 3 kavzos: (Meam Loez Bereshit)

le disheron ke la uzansa es ke el rey esta enserrado en su palasio i no sale del todo (Meam Loez Bereshit)

Ke es el kavzo ke vinistes solo i no kon djente, asegun la uzansa? (Meam Loez Bereshit)

Disho a eyos: no es mi uzansa para tomarme gaava kon palavras de Ley, (Leket 'ha Zo'har, 1855)

I la uzansa de Bavel es ke las mujeres estan muy tapadas i no se amostran komo las togarmot i siendo Vashti 'ha-malka era de Bavel uzava a ser muy onesta i muy tapujeada (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I ovieron de mozotros ke estuvieron gustozos de las palavras de el apifior, ma partida de eyos se atristaron segun la uzansa de los djidios (Shevet Yeuda, Viena 1859)



480170

uzar v.

היה רגיל, היה בעל הרגל; השתמש ב-; השמיש (עשה משומש); הרגיל

to be used to, to be habitual; to use; to make use of; to be accustomed to

I si es ke alguno lo grita al prove asegun uzan la djente (Meam Loez Bereshit)

ijikos de edad de 5 anyos i endelantre los trayen a komer a la Suka para uzarlos alas Mitsvot. (El Gid,1967)

Por muy sierto ke verna tienpo ke no avra ken ke uze a la kriatura a meldar afilu una beraha. (Lel Shimurim, 1819)

ke le de ronpida a su ijo ke no se uze a dezear lo ke ve ke no ay kavo (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

I la uzansa de Bavel es ke las mujeres estan muy tapadas i no se amostran komo las togarmot i siendo Vashti 'ha-malka era de Bavel uzava a ser muy onesta i muy tapujeada (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

en munchas sivdades del mundo, los ke tienen de vender hamets uzan a dar una prokurasion al rabino de akea sivdad (El gid, Istanbul 1967)



480200

uzarse v. refl.

היה נהוג; התרגל, רכש הרגל, הרגיל עצמו

to be customary; to get used to, to acquire the habit

I enpues le rogaron al apifior a ke se desvajiara de el vikuah i los soltara, siendo los djidios non se uzaron a dar sovre kada koza prevas, otro ke en todo se valen kon la kabala ke tienen (Shevet Yeuda, Viena 1859)



480260

uzo m.

מנהג, נוהג, הרגל; שימוש

custom, practice, habit; usage

Vate detras de los uzos de tus padres i enbeza a tus ijos segiir sus kaminos , i alora tu seras meresiente de ser mas estimada i mas arriva de resto de los puevlos[...] (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

en su livro el mesklo los uzos i leyes de los savios de los eshkenazim i sefaradim i los auno (birleshmek) (El gid, Istanbul 1967)



480510

vaday (ebr.) adv.

בוודאי

certainly

Desde la tekufa de Tamuz asta 16 de av vaday se topan ditos danyadores (Menorat 'Hamaor, 1762)

mashal a un rey ke entro kon sus fonsados a la sivdad ke vaday ke al prisipio le dan konak i palasio pertenesiente para morada (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

vaday es ke el Sh.Yit. tomo el daat i el saver de eyos i no se fuyeron para ke se entregaran todos en mano de Yeoshua (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



480635

vagar m.

בטלה

idleness

En ora ke tiene vagar de su negosio i su trato (Shevet musar, Const. 1740)



480750

vaka f.

פרה

cow

Ke tuvo de azer el Dio b''h despues ke le dio todo modo de rikeza, a ke karar ke no le mankava nada tanto en oro komo en plata i djoyas i revanyos de karneros i djuntas de vakas, asegun ke es savido? (Lel Shimurim, 1819)



480980

valer v.

היה שווה, עלה; היה יעיל, היה בעל תועלת

to be worth it; to be effective, to be beneficial.

Mas vale ke me de a konoser, aun ke es sakana ke me maten, (Meam Loez Bereshit)

Jeronimo tomo de el maamar lo ke le valio para el, i desho el restante ke es kuentra de el (Shevet Yeuda, Viena 1859)



481040

valerse v. refl.

השתמש ב-

to use the

I enpues le rogaron al apifior a ke se desvajiara de el vikuah i los soltara, siendo los djidios non se uzaron a dar sovre kada koza prevas, otro ke en todo se valen kon la kabala ke tienen (Shevet Yeuda, Viena 1859)



481070

valiado m.

גדר, משׂוכה; חומה

fence, hedge; wall

Ke endesparte ke el trigo resta bien guardado i limpio, sin mesklita de ninguna koza, tiene de mas su buen guezmo de el vayado delas rozas: (M''L Kantar de los Kantares,1899)



481130

válido adj.

בר תוקף, בתוקף, שריר וקיים; יקר, חשוב, נכבד, מצויין

valid, strong and lasting; valuable, important, honorable, excellent

kon un kavayo muy valido i bien akomodado (Meam Loez Bereshit)



481160

valiente adj.

חסון, חזק; גיבור, בן חיל, אמיץ

sturdy, strong; hero, valiant, brave

para ke se puvlike su fama por el mundo ke es ombre valiente. (Meam Loez Bereshit)

esto asemeja a un barragan muy valiente ke es bastante kon su fuersa de alevantar dos kintales de karga (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



481210

valivle adj.

בר תוקף, שריר וקיים

valid

estonses no es tan valivle la teshuva (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

i esta repuesta era valivle (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



481230

valor m.

ערך, שווי; תוקף של תעודה; בבנקאות: יום ערך; גבורה

value, worth; validity of a certificate; in banking: value day; valor

kon todo esto no les kedo valor de verlo, (Meam Loez Bereshit)

Komo las djoyas echas del maestro, ke las aze sin dubio kon mucha atansion i maestria a ke no manke ninguna koza de su valor. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

kuando el emperador romano Titus bloko Yerushalayim por destruirla bivia el grande savio raban Yohanan ben Zakay, este savio de grande valor vido ke todo era pedrido (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

nuestra istoria es de alta valor, si mos interesamos a eya, remarkamos los selebres savios del Talmud, los grandes savios dela Espanya, doktores en todas las sensias, filosofos, astronomos, poetas, ministros i ombres de estado ke azen la onor de nuestro puevlo (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



481320

valorozo adj.

בעל ערך, יקר; אמיץ, גיבור

valuable, precious; brave, heroic

Ma portanto todos los savios de Fransia le eskrivieron letras de rekonosensia por su valorozo uvraje. (El Gid,1967)



481360

valuta f.

ערך, שווי; מטבע זר; יום ערך

value; foreign currency; value day

i si demanda muncho mas de su valuta a demenester ke lo tomen kon buenas i ke lo afalagen a ke lo de kon su valuta (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

si se topo un livro en mano dr goy son ovligados de merkarlo por su valuta o un poko mas para ke no venga a menospresiarlo (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

asigun la valuta del panyo es el danyo de la mancha (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

i el bien aventurado de el sinyor rav si sera kadir de tomar algun chibuk o alguna kyase de farfuri, koza de nada de valuta (Imre Bina, Belgrad 1837)



481390

valutozo/valudozo adj.

בעל ערך, יקר

valuable, expensive

yo so djudio, mi lingua la lingua ebrea me es plaziente mas ke otras linguas, siendo ke eya es la eredad de nuestros avuelos, eya es el restante de nuestras kozas valutozas delos dias antiguos (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



481430

vanda f.

צד, עבר, מקום

side, place

ke si su mazal es de vanda alta, tiene repozo i gusto. (Meam Loez Bereshit)

I savresh ke la presona tiene 15 kostiyas por kada vanda. (Meam Loez Bereshit)

de ke si era kriado de tierra de mizrah kuando moria en otra vanda no lo resivia la tierra; (Meam Loez Bereshit)

i estando el durmiendo le tomo una kostiya de su vanda derecha. (Meam Loez Bereshit)

El sh.yit. ke es grande de mersed abolta por la mersed, kere dizir abolta el kontrapezo por vanda de el zehut. (Menorat 'Hamaor, 1762)

i por la otra vanda trusho un karnero i lo puzo ayi i kontrapezo el karnero a toda akea djente (Meam Loez Shemot I)

I de las dos vandas de la sia avia dos pareras de oro kresiendo uva i dos leones de oro vazio adientro para enchirsen de modos de espesias i guezmos (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I el leon de la vanda ensiedra espandia la mano i metia la korona en la kavesa del rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

izo un raash muy fuerte koza ke el ke estava de una vanda kaiya por la otra (Imre Bina, Belgrad 1837)

kuando se yeva el sefer tora del ehal a la teva, ke lo yeve por la vanda derecha (Pele Yoets I, Viena 1870)

avia de menester de esteliar su sangre en la vanda de arriva del mizbeah (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

el parohet de la vanda de afuera tenia de la vanda de darom la una punta alevantada i tenia su kopchite de oro para ke se detuviera el parohet (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

sinko puertas avian en 'har 'ha-bayit, una de la vanda de mizrah i una de la vanda de maarav i una de la vanda de tsafon i dos de la vanda de darom (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



481540

vanedad/vanidad f.

הבל, הבלות; יהירות, התיהרות, התפארות בדברי שוא

vanity; arrogance, boasting in vain things

Amostrarles a los ke los azen komo son echos de vanidades (Menorat 'Hamaor, 1762)

i ateman sus vidas i sus anyos en la vanidad i lazran i no alkansan nada (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



481640

vano adj.

ריק, ריקא, איש ריק ונבוב, יהיר, רברבן, שחצן; טפל, של שוא/הבל/סרק

empty, vain, an empty and vain person, arrogant, boastful, arrogant; careless

En aviendo djente ke son vanos i eskatiman en los echizos i pueden por danyarlos (Menorat 'Hamaor, 1762)

I si dize la Beraha de ''Lishev Basuka'' esta Beraha es en vano. (El Gid,1967)



481880

vara f.

מוט, מקל, מטה, שבט, שרביט, חוטר; מחיקה, קו מחיקה

rod, stick, staff, scepter, wand; erasure, erasure line

Si kera matarlo espande el djudio su derecha i lo trava si es kon espada lo adjuntara ala derecha i si es kon vara lo adjuntara a la iskierda (Menorat 'Hamaor, 1762)

toma a tu vara i tiende tu mano sovre las aguas de Mitsrayim, sovre sus rios korrientes, sovre las balsas … i sovre sus pilas i sovre todo modo de lugar de akojimiento de sus aguas (Meam Loez Shemot I)

fue el esklavo i merko de akeyos aspros una vara para harvar a su senyor, si ay kantidad para las penas ke merese el esklavo el malo el este (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



481980

varandado m.

חדר כניסה (הול), פרוזדור; מעקה

entrance hall, corridor; railing

ke mire los varandados de terrado i gareta i pozo ke sean rezios i altos (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



482280

varón m.

גבר, בן אדם, אדם, איש, אדון

man, human being, person, gentleman

I pasaron varones midyanim merkaderes, i sontravaron i kitaron a Yosef del pozo (Meam Loez Bereshit)

no se aparo ningun varon kon el kuando se dio a konoser Yosef a sus ermanos. (Meam Loez Bereshit)

I mataron de sus varones kon piedras i lenyos siento i sinkuenta varones. (Ben Gorion, 1743)



482570

vayado cf. valiado

I el vayado de todo el neemanut es de no kitar de la boka koza de mintiras (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



482870

vazío adj.

ריק, פנוי (מקום); ריקא, איש ריק ונבוב; חסר ערך, שאין בו ממש

empty, vacant (space); an empty and hollow person; worthless, devoid of substance

sera vistoza de apararse por la ventana i tener el ojo vazio de no kontentarse kon poko; (Meam Loez Bereshit)

i mozotros kedaremos afuera afuera vazios de todo lo bueno ke de la ravia de esto ke le izimos a Yosef no mos podra ver mas en kara (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

I de las dos vandas de la sia avia dos pareras de oro kresiendo uva i dos leones de oro vazio adientro para enchirsen de modos de espesias i guezmos (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

era un lugar muy grande, kinientos pikos sovre kinientos pikos, i todo este lugar estava arrodeado de muraya, i debasho era vazio echo komo unos kiemeres sovre kiemeres (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

ke si afilu avia algun muerto debasho, no enbarasava, ke el lugar vazio estajava i no suvia la tum'a (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



482930

vazío m.

חלל, מקום ריק

space, empty space

Una demanda kero demandarvos i vos rogo ke no me mandesh en vazio. (Meam Loez Bereshit)

ke afilu los ke son vazios kon todo se topa en eyos sensia de saver responder djustamente. (Meam Loez Bereshit)



482970

vazo m.

כוס; אגרטל

cup; vase

En kada vazo ke bevia kada uno de eyos bevia el rey en kada vez asta ke se emborracho (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I akeya noche izo konbite grande a ditos mil barraganes suyos i kito los vazos de oro del bet amikdash para bever vino kon la reina i abevrava a sus donzeyas i sus barraganes (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Para ke no digan el mundo ke esto ke le deshavan el vazo i no asegundeavan kon este vazo no es de muncha rikeza sino porke no avia vino demaziado (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



483060

vedado adj.

אסור

forbidden

Vedados de todo pekado i revelio, i limpios de todo delito i kulpa i malisia, (Tefilat kol Pe,1891)



483070

vedar v.

חדל, הפסיק; התחמק מ-, השתמט מ-, נמנע מ-; אסר, מנע

to cease; to evade, to avoid; to forbid, to prevent

i baldo konsejo de djentes, vedo pensamientos de puevlos. I fue dicho: akonsejad konsejo i sera baldado, avlad koza i no se afirma, ke kon nos el Dio. (Tefilat kol Pe,1891)

Vedo A' a braso de su santedad a ojos de todas las djentes i veran todos atemos de la tierra la salvasion de muestro Dio. (Tefilat kol Pe,1891)



483310

vedrura f.

צמחיה, צומח, ירק, דשא; ירקות, עלים ירוקים המשמשים בסלט; טחב, ירוֹקה, ירוקת

vegetation, green, grass; vegetables, green leaves used in salad; moss, greenness

No kortash i komesh verdura de el maso ke lo ato el ortelano (Menorat 'Hamaor, 1762)



483330

veente n.

פיקח (שרואה); צופה

sharp eyed; spectator

I seamos onrados en tus katares i en ojos de todos muestros veentes (Tefilat kol Pe,1891)



483360

vega f.

שפלה, בקעה פוריה

lowland, fertile valley

I entraron en una vega muy onda, i kaminaron en eya sinko dias. (Ben Gorion, 1743)



483570

vela f.

מפרש; וילון, מסך, מחיצה; שבשבת, דגל, נס; אדם הפכפך; שמירה (מת/יולדת), ליל שימורים; נר

sail; curtain, screen, partition; weathervane, flag; fickle person; guard (dead/in childbirth), watch night; candle

Este livriko es de todos los dinim de la mila para ke lo melden en la noche de la shemira o noche de la vela, (Lel Shimurim, 1819)



483760

velo m.

צעיף, רדיד, רעלה, הינומה, לוט (הסיר את הלוט)

veil

tomo un velo i se kovijo su kara i lo fue travando por las manos. (Meam Loez Bereshit)



483870

veluntad f.

רצון

desire

sepanse ke su pena es grande ke dan amostrar ke no keren kumplir la veluntad del sh.-yit. (Meam Loez Bereshit)

su mania era ke todo dezastre ke le alkontesiya lo resivia kon buena veluntad. (Meam Loez Bereshit)

i la tsedaka ke le da es kon su grado i kon buena veluntad (Meam Loez Bereshit)

El ke su veluntad es por meldar i ke se le sostenga su meldadura sake los biervos kon su boka (Menorat 'Hamaor, 1762)

Non aze koza kuentra de su veluntad (Shevet musar, Const. 1740)

Un rey fue su veluntad a saver siba de la esklamasion ke se siente en dito lugar (Shevet musar, Const. 1740)

I bindichos eyos tus andjeles, los santos i los limpios, los azientes tu veluntad (Tefilat kol Pe,1891)

Viendo el Dio santo la buena veluntad de su puevlo i su determinasion kumplida a oveseder sus komandos kon toda su posibilidad, enpesa afalagarlo (M''L Kantar de los Kantares,1899)

Ke la veluntad de el Sh.Yit. era ke les kataran kavod a sus servisiales ke estan parados delantre de eyos (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

el ke los enkamina a eyos a azer la veluntad del Sh.Yit. i la ke los eskapa su sanya en este mundo i en el vinien (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

Kualo es nuestro dover por azer tu voluntad (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

Ke por amistad de la reina aze el rey su veluntad anke sera kuentra su korason (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

basta ke ayga un poko de buena veluntad se parviene a todo i en korto tiempo nuestra lingua puede rebivirse (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

Mia veluntad delantre del Dio ke apoze veluntad en echas de muestras manos i atorne el Sh.Yit. kon mozotros en este echo i mos ayude porke muestro mehuvan es por kavod del Sh.Yit. i su shehina ke esta en galut por muestros pekados. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

Todo lo ke su mersed kere aremos, ke H' tu Dio esta kon todos mozotros. I mozotros, tus esklavos, estamos prontos a azer tu veluntad de tu alma''. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

ke sierto ke no en baldes me engrasio el Sh.Yit. a mi en esta hohma, otro ke para ke aga voluntad de el Sh.Yit.'' (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

desierto deskuvierto i savido delantre de ti ke muestra veluntad por azer tu veluntad (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)

ke sea la ora la esta ora de veluntad delantre de ti i ke sea suvien delantre de ti la meldadura de las tredje midot de piadades (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)

sea veluntad delantre de ti A' muestro Dio i Dio de muestros padres, Dio alto enkoronado kon tredje midot de piadades (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)

i siendo asi ke el kovdisia i desea la alavasion de Israel i sierto es ke es por tener piadad i por amor de los avot ke izieron su veluntad (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



484130

vendedor/dera n.

מוכר, סוחר, זבן

seller, merchant, salesman

i meten vino mahsus en tiempo de la vendemia para dita seuda (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



484200

vender v.

מכר

to sale

siendo lo vendemos por esklavo, no es posivle ke se aga rey, (Meam Loez Bereshit)

i lo vendieron a Yosef a los yishmeelim por 20 ma'in de plata, ke son 20 dramas. (Meam Loez Bereshit)

dieron lisensia los avios de vender el Sefer Tora para kazar, (Meam Loez Bereshit)

unos kuantos dias fue vendiendo espinaka. (Meam Loez Bereshit)

Le respondio dito ombre: porke a mi me manka moneda, ke tengo ahteza de vender dito livro i merkar otro? (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Meahar ke ya no saves ke ay eskrito en el i no te sierve, vendemelo i yo te dare a ti un livro de tefila (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

estavos kayados metevos de enfrente i yo pensare a djirar la koza en modo ke no entiendan i se los vendere (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

si lo venderemos a eyos i eyos lo yevan a Mitsrayim i ayi lo venden i eskapamos de el (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)



484420

venderse v. refl.

נמכר (להמכר); בגד, מכר עצמו

to be sold; to betray, to sale himself

ke todo el mundo dizen ke esklavo ke se vende en Mitsrayim mas no alvanta kavesa (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)



484450

véndida/vendidad f.

מכירה; ''קופה'' - סך המכירות היומי

sale; ''cash register'' - total daily sales

no kale ke sea esta vendida komo djugo sino ke deve ser djustamente komo dos merkaderes (El gid, Istanbul 1967)



484570

venerar v.

העריץ, כיבד, הוקיר; עבד את ה'

to admire, to honor, to cherish; to worship the lord.

Ke mizmo los moradores de ayi la respektavan a la torre i la veneravan por el provecho ke tiravan de eya i de su guardia: (M''L Kantar de los Kantares,1899)



484630

vengansa f.

נקמה, פעולת גמול

revenge, act of retaliation

i el rincho de su kavayo era ke estremesio ala shura entera ke estavan ayi para ver la vengansa (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



484670

vengarse v. refl.

התנקם

to take revenge

toda esta rebuelta no la izo Yosef por dar tsaar a sus ermanos a vengarse de eyos, (Meam Loez Bereshit)

i el Sh.-Yit. se vengara de el ken tal koza ara, (Meam Loez Bereshit)

i se vengo de los dos djuntos. (Meam Loez Bereshit)

Se venge de el ombre ke enplea su tienpo en nadas i patranyas (Shevet musar, Const. 1740)

i todo rey ke se tomo kon alguno de eyos se vengo su Dio de el (Meam Loez Shemot I)

era pertenesiente a eyos por enfortesersen por odrenar gerra por pelear kon Israel por vengarsen de eyos por la matansa grande ke izieron en la djente de Yeriho (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

munchos son los ke bushkaron a vengarsen ma kuando eyos no parvinieron bushkaron a azerlos desbarasar de su relijion (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



484710

venida f.

ביאה, כניסה, הופעה

arrival, entrance, appearance

Los shevatim se kedaron mirando por las 4 partes del palasio a ver su venida; (Meam Loez Bereshit)

entendimos ke tu venida fue para akojer dinero (Meam Loez Bereshit)

ke vayan i ke sea ida sin venida (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



484730

venidero adj.

הקרוב, הבא

the nearest, the next

El puevlo de Israel, sintiendo las prometas i las fiuzias del Todo-poderozo por el tiempo venidero, se le inflama el korason i roga al Dio ke realize sus prometas una ora antes i le dize: (M''L Kantar de los Kantares,1899)

I es ansi ke el Dio santo promete por el tiempo de la geula venidera de azer arraigar esta natura en nuestro korason, (M''L Kantar de los Kantares,1899)



484800

venir v.

בא, הגיע; התאים; היה לה מחזור

to come, to arrive; to suit; to have her period

siendo vos izo favor el Sh.-Yit. de darvos alma santa ke es venida de lugar alto (Meam Loez Bereshit)

Ke les viene sovre eyos kon heshbon te todos sus pensamientos i sus echos (Menorat 'Hamaor, 1762)

Agora vengamos otra vez a el prisipio, ke es Avraam avinu: (Lel Shimurim, 1819)

En esto ke estava i los ijos ke ya vinieron kon los kavayos i las karrosas (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

i le disho a el ke el era Avraam avinu a''h ke vino a eyos por kumplirles el minian (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

No pasaron dias pokos i vinieron muvashires de Istanbul i ferman de el meleh, ke a punto ke binee i venga a Istanbul (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

Siendo ke el viene a azer vikuah, non konviene ke empese kon amenazamientos (Shevet Yeuda, Viena 1859)

kon esto vinimos a ti kon aprimimiento de kavesa i bashura de boy i flakeza de fuersa por enmentar i despertar piadades (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)

agora ke vengan unos ke ainda no golieron golor de hohma a asaventarse sovre eyos (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



485170

venser v.

ניצח, הכריע, גבר; ריסן, הבליג

to conquer, to overcome, to prevail; to restrain, to restrain oneself

El satan es ke vos aze modo a vozotros ke mos vensash (Meam Loez Bereshit)

I viendo el gevir, ke no aviya haluka de venserlo, (Meam Loez Bereshit)

Anoche me vensio el yetser ara (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I disho ke desnudaran una mujer i se la yevaran a el, ke disho: kisa kon esto lo vensera su yeser, i lo prenderemos. (Ben Gorion, 1743)

Porke danyaremos a nuestros fonsados? Ven i pelearemos djuntos, i el ke vense enreinara. (Ben Gorion, 1743)

i se yama la fama de dita gerra kuando venseran a nombradia de Adoni Tsedek rey de Yerushalayim i por esto les mando a dezir: suve a mi me ayudame (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

para ke no topen ke alavarsen diziendo vensimos kavesera grande de los djidios ke vieron en tu vensimiento i barragania grande (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



485180

vensida f.

נצחון

victory

para ke no topen ke alavarsen diziendo vensimos kavesera grande de los djidios ke vieron en tu vensimiento i barragania grande (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



485260

ventana f.

חלון, צוהר

window, skylight

kon buenas kamaras kon ventanas para la mar (Meam Loez Bereshit)

i despues se avrieron las ventanas de los sielos i fue abashando luvia sovre la tierra (Meam Loez Bereshit)

sera vistoza de apararse por la ventana i tener el ojo vazio de no kontentarse kon poko; (Meam Loez Bereshit)

Rava en aviendo mortaldad serrava las ventanas de su kaza (Menorat 'Hamaor, 1762)



485320

vente num.

עשרים

twenty

En anyo de 5364, me hazini yo mezmo una hazinura muy fuerte, i estuve karal de vente i un dia sin ningun konsentimiento de todo punto (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

i en noche de vente i dos, se alikudearon serka de mi muncha djente, esperando de veer la yetsia de la neshama (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

la anchura de kada puerta era diez pikos i su altura vente pikos i todas tenian sus kanates (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



485450

ventura f.

מזל, אושר; מציאת בעל

luck, happiness; finding a husband

Dame tiempo un anyo o a lo menos 6 mezes, kisas terne ventura de afirmar la mitsva. (Meam Loez Bereshit)



485560

venturozo adj.

מאושר, בר מזל

happy, fortunate

Ken me diera i ser venturozo ke pozara su shehina - providensia - kon nozotros komo antes (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



485570

ver v.

ראה, הסתכל; בחן, שפט, העריך

to see, to look; to examine, to judge, to evaluate

lo aregalava muncho para ke alsara su ojo a verla. (Meam Loez Bereshit)

vozotras por un punto ke lo vistesh se vos bolo el sezo de la kavesa, (Meam Loez Bereshit)

El siego se diskulpo ke no tiene ojos para ver, (Meam Loez Bereshit)

para ke no se askee de verla kriar de un pedaso de karne i no la podra ver. (Meam Loez Bereshit)

I ayo mas hayot komo kulevros kon sesh ojos, i non ven otro ke kon los dos, i su altura sinko pikos; (Ben Gorion, 1743)

I los ke fueron a kortar los irieron kon shotim i non veian ken los eria. (Ben Gorion, 1743)

i suvieron ande el padre i se alegro muncho de verlos (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

i vido a Shimon le disho ''Baruh matir asurim. (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

Kuando los vido venir, alevanto su kavesa i disho a eyos: ''Venid, mis ijos bendichos de el Dio.(Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

i fueron a su kaza i vieron la amargura i los yoros grandes (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



485990

verdad f.

אמת

truth

Dezime la vedrad si mi padre esta ainda bivo. (Meam Loez Bereshit)

Si mos dizes la verdad, le rogamos ke te de algun tikun para tus avonot ke izites; (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I da en nos apetite bueno por servirte kon verdad i kon temor i kon amor (Tefilat kol Pe,1891)

siendo todo el ke atorga en la avoda zara i dize ke es vedra komo si kafrara en toda la Ley en todos los neviim i en todo lo ke enkomendaron los neviim (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

la verdad es ke izimos mankansa grande siendo ermanos, pero es una mankansa ke no se puede adovar i no ay remedio (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

todo el miedo ke teniamos, en dupio mos viene de verdad (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

i le vino el ruah akodesh i la nevua i supo ke sus palavras seran vedrad (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

I kuando entravan los edim a dar algun edut falso arrodeavan todas las ruedas i gritavan todas las hayot i les paresia a los edim ke se iva a destruir el mundo i de el miedo atorgavan la verdad (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Disheron eyos alado: be-avonot, ke ya pasaron kuantos anyos i non vino, lo kual siendo ke Eliau era navi, supo la verdad ke en los dos mil anyos trazeros tenia ke venir el mashiah (Shevet Yeuda, Viena 1859)

I en verdad saveldo ke pasemos grande sakana (Shevet Yeuda, Viena 1859)

izo hakira i derisha i supo ke fue verdad i sierta la koza (Imre Bina, Belgrad 1837)

se maraviavan de ver su hohma ke era sin kantidad i atorgavan en las vedrades (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



486130

verdadería f.

אמת; האמת בלי כחל ושרק

truth; the truth without any embellishment

I para amostrar su verdaderia de la koza a ke kada uno entienda a su manera, presto sin alargamiento traeremos un enshenplo muy bien savido. (Lel Shimurim, 1819)

Konke viendo todas estas demostrasiones i saviendo todas estas verdaderias, por sierto ke kada uno katara muy bien en la orasion ke dize kada dia (Lel Shimurim, 1819)

i bushkando i peskuzando en su daat alkanso a saver la verdaderia komo ay Dio ke lo rije este mundo i El lo krio i afuera de El no ay mas (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)



486150

verdadero adj.

אמיתי, נכון, נאמן, כן, מקורי, ממשי

real, true, faithful, original, actual

ke aun ke sierto es ke lo suyo es lo derecho i vedradero, (Meam Loez Bereshit)

mira ke nuestra ley es la verdadera i la primera i la prostera. (Lel Shimurim, 1819)

I ansi seran sus dishiplos kumplidos en la sensia verdadera i tu guezmo sera komo las mansanas: (M''L Kantar de los Kantares,1899)

bendicho A' Dio de Israel ke a El konviene yamarle el uno verdadero el antiguo el kontinuan su bien ke krio el mundo (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

ya es estabilido i puvlikado ke el ke es haham verdadero non kome paras de dinguno sin hak (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

i despues de tiempo kuando vine delantre de mi senyor haham [...] le dishe a el lo ke me konto rabbi Lapidot, i se fayaron sus palavras verdaderas (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

para mostrar ke es sano nosri i kree en la emuna mueva, penso por deperdermos i arrebashar a la Ley verdadera, i bushko del apifior ke enkomende i vengan delantre de el los hahamim grandes de los djidios, ke kere prevar de muestro Talmud ke el mashiah ya vino (Shevet Yeuda, Viena 1859)

Vuestra Ley era verdadera un tiempo, ma agora ya se baldo (Shevet Yeuda, Viena 1859)

huerte es de oprimir al yetser ara, ama es echo de un punto i lo eskapa de la muerte vedradera (Pele Yoets I, Viena 1870)

odreno kon hohma muy grande a derokar las teanot de los pilosofim grandes kon razones siertas i verdaderas (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



486200

verdjel m.

בוסתן, גינה; גן יפה המרחיב את הלב; אדם המביא שמחה ומצב רוח טוב; אדם קודר ועגמומי

orchard, garden; a beautiful garden that expands the heart; a person who brings joy and good mood; a gloomy person

I no kijo asentarlos en lugar ke se asentaron en el primer konbite sino en la guerta del verdjel del rey ke estava plantada de arvoles i espesias ermozas (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



486390

verguensa f.

בושה, בושת, בושת פנים, חרפה, כלימה, בזיון; ביישנות, צניעות; האברים האינטימיים בגוף

shame, disgrace; shyness, modesty; the intimate parts of the body

se atorvaron de sus fases de la verguensa ke les kayo la kara en la tierra. (Meam Loez Bereshit)

i ke verguensa tiene ke ser ni eyos se kreeran ke es esklavo i no keran merkarlo (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

vidas ke non ayga en eya ningun rejisto ni verguensa, vidas de rikeza i onra por servirte (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)



486680

versado adj.

בקי, בעל ידע רחב ועמוק במקצועו

knowledgeable, with broad and deep knowledge in his profession

Moshe Iserles era tambien versado en las sensias (El gid, Istanbul 1967)



486740

verse v. refl.

ראה עצמו, נראה, השתקף; התראה

to see himself, to be seen, to be reflected; to see each other

siendo se vido Yosef rejidor i patron de la kaza, (Meam Loez Bereshit)



486880

verso m.

חרוז (שירה); אחורי הדף

rhyme (poetry); back of page

El segundo es una kompozision de unos versos kortos para ke sean leidos kon kante i kon boz savroza (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

El uno es una kompozision de unos versos reglados de una forma (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



486920

verter v.

שפך, הריק, יצק, הגיר, הערה

to pour, to empty

Lo ke vierten un poko de aguas en tierra antes de bever de el djarro es porke kaigan si es ke ay algunas pajikas (Menorat 'Hamaor, 1762)

anoche sali por vertir aguas i vide el sol en medio dia, i alevante los ojos i vide a ti bolando por el aver i espandido sovre el bet amikdash komo ora una (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



487040

vertud f.

מעלה; טוהר מידות, יושר, מוסריות, יושרה

virtue; purity, honesty, morality, integrity

Mira ke la ley trae el dotrino i las virtudes buenas, (Lel Shimurim, 1819)

Es el shir prezente ke disho Shelomo 'ha-meleh kon ruah hakodesh delantre el Senyor del mundo por alavar su grandeza i rekontar las virtudes i buendades del puevlo de Yisrael i sontraer las piadades del Dio sovre el puevlo, semen de sus keridos amigos avot 'ha-olam Avraam, Yitshak i Yaakov alehem hashalom (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



487165

vestido adj.

לָבוּש

dressed

de verle ... mansevo luzio i vistido kon feredje, le entro selo (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

I avian ayi 70 siyas para los senyores grandes, los yamados kardenales ve-obispos, ve-arsobispos, todos vestidos bigde zahav (Shevet Yeuda, Viena 1859)

siendo estas vestido kon este puerpo de lodo eskuro no es posivle ke puedas alkansar las enkuviertas del Sh.Yit. (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



487170

vestido m.

בגד, לבוש, מלבוש, חליפה; שמלה; מעיל לספר תורה

garment, clothing, attire, suit; dress; torah scroll coat

kada dia se mudava buenos vestidos uno mijor ke otro, (Meam Loez Bereshit)

los vestidos de la manyana no los vestia a medio dia, (Meam Loez Bereshit)

Komo oyeron los talmidim a las palavras del haham se alevantaron kon zerizut [esveltez] grande para vestirse vestidos limpios i azer tevila i trokaron sus panyos (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

Les disho el haham: ''Si era ansi, esto aze: trokavos los vestidos i aze tevila i tres dias no tokesh mujer, i kada uno apareje para el kamino komania, i djuremos de no tornar en kaza asta azer venir al Mashiah(Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

i avia aire fuerte i le alevanto las aldas de el vistido i se vido el sako (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

un dia kaminando por la kaye i no se akavido de apretar bien sus vistidos ensima para ke no se le viera el sako (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

i les dio a kada uno un livro ke ayi esta aklarado las kozas ke aprovecha por el vestido i loke les danya (Pele Yoets I, Viena 1870)

les dio unos vestidos de reinado muy presiados ke kon eyos se arrefinan i arrelumbran ke paresen un pedaso de diamante i berlante (Pele Yoets I, Viena 1870)



487210

vestimienta/vestimiento f./m.

לבוש, הלבשה, ביגוד

clothing, apparel

los vistio a todos buenas vestimientas i puzo ogador de oro en sus gargantas. (Meam Loez Bereshit)



487230

vestir v.

הלביש; נהג ללבוש

to wear; used to wear

los vistio a todos buenas vestimientas i puzo ogador de oro en sus gargantas. (Meam Loez Bereshit)

vistia kamiza de chul ensima de sus karnes i el anteri ensima bien arrekojido ke no se le viera ni lo supieran la djente (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

si por ke eyos lo trusheron al mundo i lo krearon i lo vistieron i lo kalsaron i lo mantuvieron i penaron muncho kon el asta verlo mansevo kumplido (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



487270

vestirse v. refl.

התלבש, לבש

to get dressed, to wear

i no es lisensiado la presona de vestirse kon talet ke no es suyo, (Meam Loez Bereshit)

Komo oyeron los talmidim a las palavras del haham se alevantaron kon zerizut [esveltez] grande para vestirse vestidos limpios i azer tevila i trokaron sus panyos (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

kuando se viste ke vista el braso derecho al presipio, lo propio en la sapatetas ke vista el pie derecho al presipio (Pele Yoets I, Viena 1870)



487450

vez f.

פעם

time

En akel punto se alevanto el rey de su siya i se enkorvo siete vezes. (Meam Loez Bereshit)

de-haynu: dos vezes la parasha i una vez por el targum. (Meam Loez Bereshit)

A las vezes dezia: en la yeshiva de Rashbi i a las vezes dezia: en la yeshiva de ribi Eliezer a-gadol o de resto de tanaim i amoraim, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I a las vezes le dezian ke para entender este maamar de el Zohar es menester ke aga tantas tevilot i siguftm. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

aunke todos estamos enkomendados i de la ley santa, asegun ke lo dezimos kada dia dos i tres vezes (Lel Shimurim, 1819)

Bien entendido esta amor no es muy kumplida, una vez ke es kon desplazer. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

enpero otra vez kreian komo avia Dio en los sielos i es uno i su nombre uno (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

i ay vezes ke los yisurin es mal por bien, en vezes keda lo bueno inkuvierto i en vezes en deskuvierta (Pele Yoets I, Viena 1870)

ke savresh ke los dinim son muy ondos i a las vezes akontese algun din ke parese ke es uno kon el ke esta eskrito enel livro (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



487640

vezindado m.

שכונה, סביבה; יחסי שכנות; השכנים

neighborhood, environment; neighborly relations; neighbors

i ala noche dormian un poko i se alevantavan a hatsot i dezian hatsot kon munchos yoros, koza ke despertavan al vizindado (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



487670

vezino m.

שכן

neighbor

Ribi Meir ke tenia vezinos malos ke le davan muncho tsaar (Meam Loez Bereshit)

en esta ora sintio muncho saar la mujer de ribi Hanina por el rejisto ke tiene ke ver dita vizina ke no tiene ke kozer nada (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

i su mujer en kada dia de viernes echava lumbre en su orno por ke saliera umo de su kaza para ke les pareska a sus vizinas ke eya tambien esta koziendo pan [...] por no arrejistarse de su aniyut (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

i topo dita vizina mala el orno yeno de pan i la paila yena de masa (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



487680

vezir (t.) m.

וזיר, שר

vizier, minister

i tenia un pezo en su mano de pezo de los merkaderes i se lo enkolgo delantre i trusho a todos los vezires i pashas i grandes de Mitsrayim (Meam Loez Shemot I)

savresh ke Yoav era el vizir mayoral grande de David 'ha-meleh (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

el sinyor rav ke demande el meleh, el segundo de el rav ke demande de el vizir, ? kada uno de su mertebe (Imre Bina, Belgrad 1837)



487690

vezné (t.) m.

חלון קופאי; מאזניים; איזון

cashier's window; scales; balance

I al 'harov toma la vezne para pezarlos (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



487720

vía f.

דרך, מסילה; כיוון

road, track; direction

Mira komo lo ke dizes es mentiras por todas las vias (Meam Loez Bereshit)



487960

vida (t.) f.

בורג

screw

U-vi-frat el livro ke izo el Rav Ribi Moshe Almosnino, z.l. ke se yama Rejimiento de la Vida, (Meam Loez Bereshit)

le disho: tente de esta kuerda i no la soltes de la mano, porke si la soltas no tienes vidas (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



488000

vida f.

חיים, קיום

life, existence

siendo ansi bive kontente toda su vida (Meam Loez Bereshit)

tienes ke deverles toda tu vida (Meam Loez Bereshit)

pasando un poko torno, i vino muy alegre diziendo ke el Sh.-Yit. le enprezento la vida (Meam Loez Bereshit)

Puertas de vidas buenas, puertas de bien, puertas de salvasion, puertas de perdonansa, (Tefilat kol Pe,1891)

Ke mizmo ke se servian de los menesteres del kuerpo por el menester de sus vida, ma todo era sin ningun penserio negro i solo por azer los komandos de Dio. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

ermanos, gostash de merkar de mozotros una buena merkansia i barata? i por mi vida ke es kilipur grande! (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

fin ke mos izimos bezer de muestra vida lo tomimos i lo echimos al pozo para espantarlo (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

esto mamash en la azeite de la vida del ben adam, si kijo bushkar grandeza se va apresurando para eskaparse la azeite suya (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

i en medio al kortijo avia unas (alberkas) djifias de aguas manantes aguas de vidas, i en medio un djuske ke sovre el suven i abashan las aguas kon fortaleza i tornan i kaen en las djifias i se inche (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

vida ke kumplas todas las demandas de muestro korason para bien (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)

Tu sos Dio de muestra salvasion ? i kon muchidumbre de de tus piadades da a mozotros vidas largas, vidas de pas i repozo. vidas de bien ? vidas de folgura de puerpo (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)

i ateman sus vidas i sus anyos en la vanidad i lazran i no alkansan nada (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

i avlan demaziado i depierden sus almas de luz de las vidas (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



488320

vidjud/vidjut (t.) m.

גוף האדם; מצב גופני

the human body; physical condition

ke aga dikat baal 'ha-bayit ke si vido ke el talmid hahao es flako de vidjut (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



488380

vidro m.

זכוכית, זגוגית

glass

despues de esto vide en la parte otra de el kortijo, una eskalera ke de eya se suvia en una altarrasa muy grande kon su techo de vidro [...] ke de ayi se ve todos los visios i los arvoles de la guerta (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

estas mirando estos vidros, son almas de tus ijos ke se murieron en sus chikes i estan de kontino en las djifias de aguas de sus padre (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

i enriva de el djuske komo dos vidros de kristal en kolor de oro i de plata, i sovre estos vidros suve el agua i abasha (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



488490

viejo m. & adj.

זקן, בא בימים; ישן, ישן נושן, עתיק; בלה, משומש

old, out of date; ancient; worn, used

U-vi-frat algunos viejos o dolientes ke estan enserrados en kaza (Meam Loez Bereshit)

i es grande i onrado de vista i viejo de dias, (Leket 'ha Zo'har, 1855)



488610

viento m.

רוח

wind

asoplo un viento de akeya fuente kon un guezmo muy bueno ke retornava el alma. (Meam Loez Bereshit)

I el viento los esparze i se azen seniza debasho de plantas de sus pies de los tsadikim (Menorat 'Hamaor, 1762)



488640

vientre f.

בטן, כרס

stomach, belly

Se aprimio a el polvo nuestra alma i se apego ala tierra nuestra vientre (Shevet musar, Const. 1740)

segundo es ke si los matavan a las kriaturas non iran hayavot mita porke en los bene Noah solo es el din ke si matan a la kriatura ke esta adientro de la vientre de su madre son hayavim mita (Meam Loez Shemot I)

I akea noche se le aflosharon sus vientres de Belshatsar i estuvo kon yetsia i fue muhrah de salir afuera del palasio (Meam Loez Ester, Izmir 1864)



488690

viernes m.

יום שישי

Friday

Es el shir ke disho Yehoshua bin Nun kuando estuvo gerreando kon 5 reyes del puevlo emori en Giv'on al medio de un dia de viernes (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

i su mujer en kada dia de viernes echava lumbre en su orno por ke saliera umo de su kaza para ke les pareska a sus vizinas ke eya tambien esta koziendo pan [...] por no arrejistarse de su aniyut (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



488820

viguela f.

וִיאוּאֵילָה (גיטרה עתיקה)

viguela (ancient guitar)

i otros leviyim avian ke tanyian kon modos de tanyeres kon alaudes i ka(n)tavlenas i viguelas i tronpetas i retenyederas (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



488850

vijita f.

ביקור

visit

ahuera de la fatiga i la kanseria, salen otros danyos, ke no manka en las vijitas agav de avlar salen algunas palavras de isur (Pele Yoets I, Viena 1870)



488950

vijitador/dera n.

אורח, מבקר, תייר

guest, visitor, tourist

kada dia venian vijitaderas ijas de reyes i kondes bien afeitadas (Meam Loez Bereshit)



488970

vijitar v.

ביקר

to visit

Lo vijitava kada dia en su palasio. (El Gid,1967)

lo bueno es ke se aliviane la persona de eyas i ke no vijite mas ke al rav de la sivdad, padre i madre, eshuegro i eshuegra, tios i tias, ermano grande, su haham i basta (Pele Yoets I, Viena 1870)

tanbien ke se entra en algun kortijo ke moran rikos i proves , se vijita a los rikos i no a los proves (Pele Yoets I, Viena 1870)



489070

viktoria f.

נצחון

victory

Rogo alora Yehoshua al Dio Santo ke iziera detener al sol i a la luna onde se topavan por kontinuar en la viktoria (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)



489100

vikuah (ebr.) m.

ויכוח

debate

Al dia segundo venimos delantre el apifior, i topimos la kaza bien adovada ke ayi tenia ke ser el vikuah (Shevet Yeuda, Viena 1859)

I enpues le rogaron al apifior a ke se desvajiara de el vikuah i los soltara, siendo los djidios non se uzaron a dar sovre kada koza prevas, otro ke en todo se valen kon la kabala ke tienen (Shevet Yeuda, Viena 1859)

Non vos espantesh de el vikuah ke delantre de mi non se arresive ningun enganyo o tortura (Shevet Yeuda, Viena 1859)

Siendo ke el viene a azer vikuah, non konviene ke empese kon amenazamientos (Shevet Yeuda, Viena 1859)



489360

vinién adj. & m.

עומד להגיע, הבא

coming soon

el ke los enkamina a eyos a azer la veluntad del Sh.Yit. i la ke los eskapa su sanya en este mundo i en el vinien (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)



489390

viniente adj.

הקרוב, הקרוב בזמן

the nearest, the nearest in time

muestro Dio i Dio de muestros padres, kon siman bueno empesa sovre nos los sesh dias de la echa, los vinientes a eskuentra nos por paz, (Tefilat kol Pe, 1891)



489430

vino m.

יין

wine

El ke beve vino ke gotea de la bota a gota a gota (Menorat 'Hamaor, 1762)

Adam arishon peko konel vino .. ke Hava le esprimio uva i le dio (Shevet musar, Const. 1740)

I Noah ke ayo grasia en ojos del sh. yit. kulpo konel vino (Shevet musar, Const. 1740)

Sontravan de el kuatro rios, uno de azeite fino i uno de balsamo i uno de vino i uno de miel (Shevet musar, Const. 1740)

Beve del vino kantidad de 87 gramos, se lava sus manos (netila) i dize Amotsi i se asenta para komer. (El Gid,1967)

anda saka vino de akea bota ke es buen vino (Amar Shelomo, 1864)

I akeya noche izo konbite grande a ditos mil barraganes suyos i kito los vazos de oro del bet amikdash para bever vino kon la reina i abevrava a sus donzeyas i sus barraganes (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Para ke no digan el mundo ke esto ke le deshavan el vazo i no asegundeavan kon este vazo no es de muncha rikeza sino porke no avia vino demaziado (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

la matsa-ashira es la matsa ke azen kon sumo de frutas, o kon vino o kon guevo (El gid, Istanbul 1967)



489520

vinya f.

גפן, כרם

vine, vineyard

Ven, mira a nuestros enemigos sus negras ideas i sus malas ovras i despues ven, mira alas vinyas (al puevlo de Israel) si ya enfloresio la parra, si ya avrio las uvas, si ya espuntaron las granadas: (M''L Kantar de los Kantares,1899)

afilu ke el teva de la parra i la tierra ya es buena es menester ke el patron de la vinya tenga kargo de azer las mitsvot komo es su hehreah (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)



490130

vishna cf. vijna

ke tenia en kaza una chanaka de dulse de vishna (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



490180

visio (1) m.

עונג, תענוג, סיפוק

pleasure, enjoyment, satisfaction

ke siempre se anbeze a alesharse de los visios de este mundo (Meam Loez Bereshit)

Ke tus amores i kerensias me son mejores ke todos los visios i pasa-tiempos i brevajes savrozos komo el vino (Meam Loez Kantar de los kantares, Const. 1899)

despues de esto vide en la parte otra de el kortijo, una eskalera ke de eya se suvia en una altarrasa muy grande kon su techo de vidro [...] ke de ayi se ve todos los visios i los arvoles de la guerta (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

uno de sus siervos se echo detras de komeres i beveres i visios del mundo i no mirava el vestido i kada dia le pozava mancha ferroja sovre ferroja (Pele Yoets I, Viena 1870)

se aleshavan de los visios de este mundo kuanto mas podian no se enborrachavan, ke lo tenian por mengua grande de pedrer el sehel kon las manos (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



490270

vista prep.

עד, עד ל-

until

i no kijo salir de ayi por no morir kon herpa i bizayon a vista de todo Israel i toparon una meara i se eskondieron en eya i lo alkanso a saver el enemigo el pasha Aspasianos (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



490290

vista f.

ראיה, ראות, חוש הראיה; מראה, נוף; תחזית, פרספקטיבה; דעה, השקפה; ארון זכוכית; החלק הנראה לעין

sight, visibility, sense of sight; appearance, view; outlook, perspective; opinion, view; glass case; the visible part

no ay ninguna koza ke aga solombra i estajo de la vista de la presona a el sielo (Meam Loez Bereshit)

Tres kozas lo azen siego ael ke tiene alta vista (Menorat 'Hamaor, 1762)

i es grande i onrado de vista i viejo de dias, (Leket 'ha Zo'har, 1855)

Ke ekselente, ke ermoza vista ke va ser entonses, dize el Dio santo, komo el baile de muchos reales (de muchedumbre de puevlo) kuando todos estan alegres i gustozos (M''L Kantar de los Kantares,1899)

i del lugar ke mezura envista echa la arina a la payla onde va amasar (El gid, Istanbul 1967)

i el, temerozo muncho, i su vista de barragan grande (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

su vista de leon i sus ojos relanpagos [i lo mizmo] su puerpo (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

se tiro de mi la kayentura i tornaron todas mis fuersas en mi lugar, afuera de la vista ke me kedo aharvada, ke restaron mis ojos eskuros fin de siete dias (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

el amal ke tiene la buena fuersa, asigun entra en la kaza del mitsri de vista se karga un sepet al onbro, la flor i la buena ropa (Imre Bina, Belgrad 1837)



490610

vistozo adj.

נאה, יפה למראה, מרהיב עין; עיוור, סגי נהור

handsome, beautiful to look at, spectacular to the eye; blind

sera vistoza de apararse por la ventana i tener el ojo vazio de no kontentarse kon poko; (Meam Loez Bereshit)

Tu kavesa va estar sovre ti komo el monte Karmel, ke es el mas alto i vistozo de todos i ke de el proviene muchedumbre de buendad a todos sus deredores: (M''L Kantar de los Kantares,1899)



490820

vizaví (fr.) adv.

מנגד, ממול, פנים אל פנים, לעומת

face to face

los parientes seran tambien enduljentes (merhametli) vizavi de sus ijos (El gid, Istanbul 1967)



491600

vozotros/as pr.

אתם/אתן; אתה/את בפניה של נימוס רב

'you' in a very polite address

vozotras por un punto ke lo vistesh se vos bolo el sezo de la kavesa, (Meam Loez Bereshit)

Razon tenesh, ma non vos maraviesh por lo ke tiene Jeronimo esta mida mala, siendo es de vozotros (Shevet Yeuda, Viena 1859)



492040

yaga f.

פצע, חבּוּרה, נגע, כיב, מורסה, אבעבועה; גלד

wound, bruise, lesion, ulcer, abscess, boil; scab

ermanos, bendicho el Dio ke mos mando milizina para muestra yaga (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

Yaakov suspiro i les disho porke azesh ansi mis ijos a despertar mi ansia ke es una yaga vieja enserrada en mis guesos (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

i la pasensia es una milzina grande para kuanto modo de yagas i kon matarse no tiene ningun provecho (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)



492320

yaká (t.) f.

צוארון, דש

collar, fly

ya se le viene enriva de la yaka i muy fuerte es para salvarse (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



492430

yakishear (t.) v.

התאים, הלם

to match, to fit

no es ke yakeshea halila mumin be-toratenu a-kedosha (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



492460

yakshiklí (t.) adj.

מיומן, זריז, כשרוני

skilled, agile, talented

toparas yakshikli a este nadon (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



492520

yalí (t.) m.

חוף הים

seaside

i fueron todos djuntos a el yali de la mar (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

dos grandes de loa estimados de Izmir kijeron tomar kaza en el yali de la mar (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



492600

yamar v.

קרא, קרא ל-, זימן, הזמין; נתן שם, קרא שם, כינה

to call, to summon, to invite; to name, to nickname

Alevanta, yama a tu Dio, i aze sigufim i taaniyot i tevilot mas, porke todo lo ke izites en Misrayim no aprovecha nada (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Ainda 35 anyos antes ke muriera Rabenu Tam, nasio en la sivdad de Kordova en la Espanya un ijo a Ribi Maymon el Dayan, en el anyo 4895 i lo yamo Moshe, (El Gid,1967)

De akel dia endelantre lo yamava a rabi Elazar i rabi Aba, Peniel, ke disho el pasuk: ''ki raiti eloim panim el panim. (Leket 'ha Zo'har, 1855)

I lo yami su nombre Lel shimurim por en kuanto ke es noche de shemira de la kriatura. (Lel Shimurim, 1819)

bendicho A' Dio de Israel ke a El konviene yamarle el uno verdadero el antiguo el kontinuan su bien ke krio el mundo (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569)

save por sierto ke por prendermos bivos mos yaman para engrandeser sus famas en el mundo i por aformoziguarsen i alavarsen (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

la lingua ebrea no deve de seer mas solo la lingua dela keila, azemos yamar a nuestra manseves de embezarsen el ebreo komo preferan a embezarsen otras linguas (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

yamo a sus ijos i los bendisho i les disho: kuanto vos topash vini ala kevura i yo are tefila por vozotros (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



492630

yamarse v. refl.

נקרא

to be called

i se yama ke se adjunta kon nida, (Meam Loez Bereshit)

I lo mizmo izieron en el livro ke se yama Hovot 'ha-Levavot; (Meam Loez Bereshit)

de ke se yama ke eyos propios son los dotrinadores i los ariftadores, (Meam Loez Bereshit)

komo te yamas i onde venites, i ke es tu melaha, i ke ay eskrito en este livro? (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I Belshatsar tenia una ija ke se yamava Vashti i estava durmiendo i de la reboltina se desperto i vido ke estavan matando i preando unos a otros i no savia ke koza es (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

I no le metio titolo de meleh por siba ke no meresia a yamarse meleh siendo no tenia rijos de malhut i azia echos de tipeshim (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

El shemad de 140 fue ke se bolto un djudio ke se yamava Yehoshua Ha-Lorki (Shevet Yeuda, Viena 1859)

estos no se yaman ? dias buenos, se yaman dias de afriision (Pele Yoets I, Viena 1870)



492770

yanishar/yanishear v. (t.)

השיק, קרב עד נגיעה

to launch, to approach close to touch

ke no deshavan los ananim yanishar a ningun meleh (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



492780

yankesidjí (t.) m.

שודד; כייס; אדם מסוכן ומזיק

robber; pickpocket; dangerous and harmful person

ke ay sekana de kisedjis ke por seguro en indo en akel lugar lo soydean i lo matan (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



493050

yasak (t.) m.

איסור, עיכוב, איסור מעבר

prohibition, delay, prohibition of passage

ke dito merkader trusho de la merkansia ke se izo yasak (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



493280

yaván (ebr.) m.

יוון, יווני

greece, greek

I ayo ayi hayot meshunot i frutas munchas, i ayaron ayi nanikos ke se yaman en lashon yavan 'pitikos' (Ben Gorion, 1743)



493520

yazer v.

שכב, ישן; נח/שכן בקבר; רבץ

to lay down, to sleep; to rest/lie in the grave

Sea voluntad delantre de ti A' mi Dio i Dio de mis padres ke me agas yazer por paz por vidas i paz (Tefilat kol Pe,1891)

i se muchiguara el rio de ranas i suviran del rio i entraran en tu kaza … i te daran muncho sar, i en la kamareta de tu yazer i sovre tu kama (Meam Loez Shemot I)



493820

yelado m.

אדם קר/מנוכר; גלידה

cold/alienated person; ice cream

Si kere dar Yesurim ala alma i estar en la Suka, en lo ke esta aziendo luvia, o ke esta muy yelado i semejante, este es yamado manko de Konsensia, (El Gid,1967)



493830

yelado adj.

קר, קריר, צונן; קפוא; עקר; מצונן

cold, cool, chilly; frozen; barren; chilled

si el klima (iklim) esta kaente, ke poze las aguas en el bodrum ke es lugar yelado (El gid, Istanbul 1967)



493940

yelarse v. refl.

התקרר, הצטנן; נקרש; איבד את ההתלהבות והחשק, התקרר רגשית

to cool down, to become cold; to froze; to lose enthusiasm and desire, to become emotionally cold

ke kansa i suda i se yela la sudor (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

si el ke esta finyendo la masa se les kaentaron sus manos kale ke se las yele para kontinuar su lavora (El gid, Istanbul 1967)



493990

yelo m.

כפור, קרח

frost, ice

metia sus pies enel legen asta ke sus pies se apegavan enel bus ke se azia yelo (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



494270

yeno adj.

מלא, גדוש

full, overflowing

por kavod de Yosef ha-tsadik se le aparejo, dita karavana de sakos yenos de espesias, (Meam Loez Bereshit)

I en la punta de la almenara avia un kantaro de oro yeno de azeite (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

i topo dita vizina mala el orno yeno de pan i la paila yena de masa (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

mashal a un rey grande i potente, yeno de mersed i piadades ke toda su kovdisia es ke kere azer bien kon siervos (Pele Yoets I, Viena 1870)



494490

yeremé- a un yeremé

בלי הפסקה, ללא הפוגה, בהעלם אחד

without a break, in one go

ke yoraron a un yerem? (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



494580

yerme (2) m.

תולעת

worm

se tiene ke azer yerme i guzano (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



494625

yermilik m.

מטבע תורכי עותמני (לירה)

ottoman turkish currency (lira)

si es por mano de algun haham grande kale ke le de un yermilik [una lira] (Imre Bina, Belgrad 1837)



494670

yerno m.

חתן

son-in-law

siendo eres mansevo kumplido munchos rogaran de tenerte por yerno. (Meam Loez Bereshit)

despues ke apronto la repuesta, la embiyo onde su yerno para ke la apruve (El gid, Istanbul 1967)



494750

yerrar v.

הטעה

to mislead

I kon eyo topan i eyos su gusto i no se durmen, i topan lo ke meldar sin ke yerren ninguna koza. (Lel Shimurim, 1819)



494790

yerro (1) m.

שגיאה, טעות, משגה, שיבוש

error, mistake, disruption

Ye'huda los arifto, diziendo ke era yerro grande de matarlo, (Meam Loez Bereshit)

kisas kon esto se afalagara i le perdonara su yerro. (Meam Loez Bereshit)

i makare tuviera yo ken me arifte en los yerros ke ago por no saverlos; (Meam Loez Bereshit)

i dava de pasada por los yeros ke azian. (Meam Loez Bereshit)

no estar apuntando kon su mujer a gritarla i pelear kon eya por kual ker yero ke aze, (Meam Loez Bereshit)

vo lo digo kon grande regreto ke neglijimos muncho nuestra lingua, tuvimos grande yerro, la nueva jenerasion prefero otras linguas sin pensar del todo a su lingua (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



494860

yerushá (ebr.) f.

ירושה, מורשה

inheritance, legacies

ke la yerusha se deve de espartir entre Kayin i 'Hevel; (Meam Loez Bereshit)



494880

yerva f.

עשב, דשא; טחב

grass; moss

Los dudaim (una yerva ke tiene forma de chika persona) dieron sus buen guezmo: mizmo los chikitos del puevlo dieron sus guezmo de ley, (M''L Kantar de los Kantares,1899)



494950

yeser arah (ebr.) m.

יצר הרע

evil inclination

Yosef le izo lugar al yetser 'ha-ra ke podestara en el, (Meam Loez Bereshit)

ke sierto el abatir al yetser 'ha-ra es koza muy grande. (Meam Loez Bereshit)

siendo vido ke el yetser 'ha-ra se le enfortesio muncho, (Meam Loez Bereshit)

ke mos de fuersa para kevrantar al yetser 'ha-ra. (Meam Loez Bereshit)

Anoche me vensio el yetser ara (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I disho ke desnudaran una mujer i se la yevaran a el, ke disho: kisa kon esto lo vensera su yeser, i lo prenderemos. (Ben Gorion, 1743)

ke responderemos i ke diremos? ke el kavzante de todo esto fue el yetser a-ra ke mos kontruvia tambien los yisurin fuertes fue akompanyado a mozotros (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)

yetser ara es enemigo de la presona segun disheron hahamim ke abasha i lo sonbaye i asuve i kontraya sovre el (Pele Yoets I, Viena 1870)

huerte es de oprimir al yetser ara, ama es echo de un punto i lo eskapa de la muerte vedradera (Pele Yoets I, Viena 1870)



494980

yeshivá (ebr.) f.

ישיבה (מקום לימוד); ישיבה, הסבה

yeshiva (rabbinical college); sitting

A las vezes dezia: en la yeshiva de Rashbi i a las vezes dezia: en la yeshiva de ribi Eliezer a-gadol o de resto de tanaim i amoraim, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I le demandavan en kuala yeshiva keria meldar akea noche. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I respondele todo lo ke kere; i todo lo ke oyes en las yeshivot de los sielos es menester ke se lo digas. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I stuvo meldando ayi yom ve-layla sesh anyos, bi-kdusha uv-toara asta ke tuvo zehut ke asuvian a su neshama kada noche a la yeshiva de los sielos, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

bueno es si la aze la yeshiva apartada de la morada en algun kyenar de el kortijo (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

i ribi Yohanan siendo era el rosh yeshiva estava asentado sovre siete tapetes (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

ribi Oshaya transfero su yeshiva a Kisrin; de todas partes del pais vinian elevos para deprender ley de este grande savio (El gid, Istanbul 1967)

el emperador ... no se imajino mizmo ke de la yeshiva de Yavne iva esklareser la luz de Israel i ke el djudaizmo iva topar el abrigo por enforteserse i sostenerse delantre las tempestas del tiempo i bivir miles de anyos despues dela abolasion del grande imperio de Roma, konkistador de una grande partida del mundo, le akordo al punto su demanda (manus. Vitali Varon, Const. 1948)

i no avia de los sinyores hahamim ke ivan, ke salieron abash kon eyos, a karal ke dia en dia iva mankando las yeshivot (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



495020

yesod (ebr.)

מתינות; יסוד

moderation; foundation

porke el yesod del agua i fuego i aire, aun ke son tres yesodot altos, todos estuvieron dekolgados, (Leket 'ha Zo'har, 1855)



495040

yesurim (ebr.) m. pl.

סבל, ייסורים

suffering, agony

aun ke toda su vida fue penando de mal en mal, resivio los yisurin kon buena veluntad, (Meam Loez Bereshit)

i algunos estan abatidos kon yisurin i proveza grande (Meam Loez Bereshit)

Abashan a geinam i yevan yisurin una ora i esklaman i yoran i suven (Menorat 'Hamaor, 1762)

Si kere dar Yesurim ala alma i estar en la Suka, en lo ke esta aziendo luvia, o ke esta muy yelado i semejante, este es yamado manko de Konsensia, (El Gid,1967)

i por tener algunos yisurin de estar dolientes kon malos pasiones i dolores [...] ke ansi muncha djente se arrogan la muerte diziendo: morir i eskapar de este mundo (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

ke responderemos i ke diremos? ke el kavzante de todo esto fue el yetser a-ra ke mos kontruvia tambien los yisurin fuertes fue akompanyado a mozotros (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)

i ay vezes ke los yisurin es mal por bien, en vezes keda lo bueno inkuvierto i en vezes en deskuvierta (Pele Yoets I, Viena 1870)



495060

yetishear (t.) v.

הגיע, השיג, הגיע בזמן, השלים משימה בזמן הנועד

to arrive, to achieve, to arrive on time, to complete a task on time

Antes de biterear la beraha entera ya enpesa a meter en su boka a yetishear a komer o bever (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

ke no izieran nezek uno a otro mehamat de la presteza i de la be'hala ke azian para yetishear (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

ya korrio el ombre ke vino a yetishear a venir ande era el meydan (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

se murio i no yetisheo a brit mila (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

i ya se aze chapuklik [lejero] a yetishear otro lugar (Imre Bina, Belgrad 1837)



495080

yetser ara (ebr.) cf. yeser arah

i afilu ke el yetser 'ha-ra mos sonbae diziendo: ke ganas de afirmar esta mitsva ke no tiene ningun taam? (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



495085

yetsiá/yesiá (ebr.) f.

יציאה; פעולת מעיים, עשיית צרכים

defecation

I akea noche se le aflosharon sus vientres de Belshatsar i estuvo kon yetsia i fue muhrah de salir afuera del palasio (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

i en noche de vente i dos, se alikudearon serka de mi muncha djente, esperando de veer la yetsia de la neshama (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)



495140

yevar/yevarse v./v. refl.

לקח, נטל, נשא, הביא; ''סחב'', גנב, גזל; הוביל, הוליך, נהג, העביר; נשא; לבש; הכיל; סבל, התיסר

to take, to carry, to bring; to steal, to rob; to lead, to drive, to convey; to wear; to contain; to suffer

ke es el kavzo ke kuantos buenos djudios yevan mala vida kon muncho tsaar? (Meam Loez Bereshit)

Disho ke era el haradj ke se lo yevava al rey. (Meam Loez Bereshit)

de ke yeva a kamino de olvidarse la Ley de Yisrael, has ve-shalom. (Meam Loez Bereshit)

Les disho: ''savres ke ay en Sefat un haham ashkenazi i kada noche la kita mi neshama i la yeva a su lado (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Onde keria lo yevavan i deprendia ayi sodot ve-razin ilain. (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I lo ayaron i lo yevaron delantre Poros, rey de la India. (Ben Gorion, 1743)

si lo venderemos a eyos i eyos lo yevan a Mitsrayim i ayi lo venden i eskapamos de el (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

Por esto lo mas mijor es akolantar i matar a Belshatsar por mi mano i yevare la kavesa de Belshatsar a Koresh (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

echemos goral a ken le kaye el goral ke se yeve el musafir a su kaza (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

si el Sh.Yit. les da ke aga baskinlik, el mas bayagi se yeva mas muncho (Imre Bina, Belgrad 1837)

kuando se yeva el sefer tora del ehal a la teva, ke lo yeve por la vanda derecha (Pele Yoets I, Viena 1870)

i Hizkiya siendo rey yevava a sus ijos a meldar sovre su onbro (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



495557

yishuv (ebr.) m.

ישוב; ישוב דעת

settlement; clarification of mind

Otro, ke se rijan kon muncho yishuv i muncho repozo , ende mas kon Yehoshua ha-Lorki (Shevet Yeuda, Viena 1859)



495665

yoara (ebr.) f.

יוהרה

vanity

ama presona ke ay fesfese ke la djente lo djuzgan por yo'hara no pueden azer koza de hasidut sino a la inkuvierta (Pele Yoets I, Viena 1870)



495801

yom tov (ebr.) m.

יום טוב. חג

good day. holiday

no bueno azen akeya djente ke azen sus seudot en yom tov en kazas de sus amigos i deshan su mujer i sus kriaturas solos en sus kazas (Pele Yoets I, Viena 1870)



495880

yorar v.

בכה

to cry

I miraron aki i aki, i no lo vieron. Se asentaron i yoraron, i no fueron kadir de avlar. (Leket 'ha Zo'har, 1855)

i a las vezes mo lo dize esto riendo i burlando, i a las vezs yorando i arrogando (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

i en viendo ke ya se enpeso a enserrar el sol enpesaron a yorar kon bozes muy amargas (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

I topamos en las ketivot [eskrituras] del rav 'ha-Ar''i z''l ke dito Yosef por el pekado ke se sirvio de santos nombres, vino en gilgul de perro i vino yorando i arrogando a el rav 'ha-Ar''i z''l ke le iziera tikun para su pekado ke se sirvio de santos nombres(Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)



495960

yoresh (ebr.) m.

יורש

successor

siempre estuvo kon este desfelo de tener un ijo ke sea su yoresh; (Meam Loez Bereshit)



495980

yoro m.

בכי, נהי, הי

cry

I dio a su boz kon yoro i kon munchos gritos, (Meam Loez Bereshit)

Por kayentar el yoro i muchiguar el esped (Menorat 'Hamaor, 1762)

i ala noche dormian un poko i se alevantavan a hatsot i dezian hatsot kon munchos yoros, koza ke despertavan al vizindado (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

i fueron a su kaza i vieron la amargura i los yoros grandes (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)

i todo Yerushalayim en un pedaso de yoro i esklamasion akarar ke los felahim ke estavan derredor del kale les paresio ke izieron lagum de adientro (Imre Bina, Belgrad 1837)



496015

yorozo adj.

גורם צער, מעורר בכי

causing sorrow, provoking tears

una karta muy yoroza (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)



496040

yortí (gr.) m.

יום שאין עובדים בו, יום חג

a day when no workers work, a holiday

ke los goyim azen toda la uma un dia apropiado de yorti (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



496060

yorushear (t.) v.

התווכח, האריך בדיון

to argue, to prolong the discussion

ke la amistad es por intereso de komer i bever i yorushear (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



496065

yorushmé (t.) m.

דין ודברים, שיג ושיח, פולמוס; התוועדות

discussion, debate, polemic; gathering

i ke no tenga yorushme kon dinguno (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



496100

yovel (ebr.) m.

יובל

jubilee

ay de eyas ke su ovligo es en la boka komo meldar kriat shema i tefila i travajar en la Ley i tanyer shofar enel yovel i asemejante de estas mitsvot (Meshivat nefesh I , Const. 1743)



496240

yuch (t.) adv.

בקושי

barely

es muy yuch si se la resiven (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



496340

yugo m.

עול (על צואר בהמה), עבדות; חריצות, להיטות

yoke (on the neck of an animal), slavery; diligence, eagerness

No komo es aora, ke ay muchos en el puevlo ke, sea por sus negras ideas, sea por no kerer resivir el yugo dela ley, dizen ke la ley del Dio es solamente la tora shebihtav (loke eskrive en el Sefer Tora), ma la tora shebealpe es pujita delos savios, (M''L Kantar de los Kantares,1899)



496460

yulaf (t.) m.

שיבולת שועל

oatmeal

Todo modo de koza ke se da al orno amasado kon agua i arina de 5 djeneros de produktos (mahsul) ke salen de la tierra ke son: trigo, sevada chavdar, yulaf, trigo preto (El gid, Istanbul 1967)



496965

yuzudear (t.) v.

התייצב מול

to stand up against

estando entremetido en la avera yuzudearon dos tres turkos i lo prendieron i lo yevaron enderecho ande el shofet (Imre Bina, Belgrad 1837)



497110

zahar (ebr.) m. & adj.

זכר; בן זכר

male; male child

La ave ke se yama sidguenya aun kon todo ke se aze tevila despues ke se adjunta kon su zahar kon todo es tame (Shevet musar, Const. 1740)



497140

zahmet (t.) f.

עצב, סבל, טרדה

sadness, suffering, annoyance

ek zahmet de el entender en la ley (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

ke travan muncho zahmet los sinyores hahamim (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



497190

zahú/zahud (ebr.) m.

זכות; מצווה; חסד; כבוד, יוקרה; גמול

merit; commandment; kindness; honor, prestige; reward

El sh.yit. ke es grande de mersed abolta por la mersed, kere dizir abolta el kontrapezo por vanda de el zehut. (Menorat 'Hamaor, 1762)

Los benoniyim, kere dizir ke sus avonot i sus zehuyot kontra (Menorat 'Hamaor, 1762)

arazga la malisia de la setensia de muestro djuzgo i ke sean nombrados delantre de ti muestras zahiot (Tashlih, Mahzor Rosh a-Shana, Sal. 1876)



497330

zakén (ebr.) m.

זקן נשוא פנים

a proud old man

ke le konte el zaken kozas pasadas ke akontesio enel olam para ke se asavente (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



497840

zehut (ebr.) m.

שבר עבודה/שירות; תגמול ל''כלי קודש'' על שירות דתי

work/service pay; reward for religious service

I todos los hahamim atorgan ke este zehut de la akeda no ay akavamiento para el (Meam Loez Bereshit)

Gam tuvo zehut ke no se aparesio moshka sovre su meza, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

I por estos maasim tovim ke azia, tuvo zehut ke le dezian entre suenyos ke la avana ke entendio en el maamar del Zohar no era la avana sierta, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

ke pekado izo mi haham ke se enterro kon bizayon, i ke zehut izo akel rasha de enterrarse kon tanto kavod? (Meam Loez Shemot I)

todo el mundo se mantienen por zehut de Hanina mi ijo i Hanina mi ijo se mantiene kon una kashika de aharovas (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

i ansi kada mienbro i mienbro esklama sovre el ombre diziendo az kon mi una mitsva ke bivas por su zehut i alarges dias (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)



497910

zemán (ebr.) m.

זמן, תקופה

time, period

En lugar de travajar en la ley lo ke save .. enplea su zeman labatala en djugar tavle i kartas (Shevet musar, Const. 1740)



498020

zenut/zenud (ebr.) m.

זנות

prostitution

ke siendo ainda no puede endjentrar, se yama ke aze zenut. (Meam Loez Bereshit)



498050

zera/zerah (ebr.)

זרע, גרעין; מקור, מוצא; צאצאים

seed; origin; offspring

ken tadra de kazar no puede livrar de dezbrochar zera entre su ropa, (Meam Loez Bereshit)



498075

zerizut (ebr.) f.

זריזות

agility

Komo oyeron los talmidim a las palavras del haham se alevantaron kon zerizut [esveltez] grande para vestirse vestidos limpios i azer tevila i trokaron sus panyos (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)



498150

zevro m.

זברה; כינוי לבעל פרופורציות לא מאוזנות, או לאדם מסורבל וחסר חן

zebra; a nickname for someone with unbalanced proportions, or for a clumsy and ungainly person

I ayo ayi varones zevros ke moran en las sharas, asemejan a djigantes, (Ben Gorion, 1743)

I enkomendo Aleksandros i ensendieron fuego en la shara, i fuyeron los zevros. (Ben Gorion, 1743)

siempre fui aziendo mi veluntad komo el zevro (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



498170

ziafét (t.)

סעודה, משתה, בנקט, מסיבה

feast, banquet, party

i el iziafet de Rahbi (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



498210

ziflemé (t.) ziflenmé

ke avla mentira i ke aze zifkleme (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)



498230

ziflenearse (t.) v. refl.

לגלג, לעג ל-, שם ללעג ולקלס

to mock, to ridicule

ke te toma a la maskara o se ziflekenea de el por burlar (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

le azen bizayon i lo toman a maskar? i se zifklenean de el (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

su mersed se kere zifklenear de mi? (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

si ve a un buen djidio apegado kon la ley i kon el djudezmo se zifklenea de el i se burla de el i lo tiene en kelal de bestia (Imre Bina, Belgrad 1837)



498280

zihir (t.) m.

רעל, ארס

poison, venom

Moshkas, bizbaz i semejantes no las puede apanyar en shabat. Tambien es defendido de meter ratonera (kapandja) o kura de tosigo (zehir) para apanyar ratones [...] (El gid, Istanbul 1967)



498730

ziyet (t.) m.

הטרדה, הקנטה; עינוי

harassment, teasing; torture

Ke kuanta djente reyevan yisurin i modos de zietes i palos i bizyonot (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

en anyo de 5580 se alevanto uma bezuya por mar i por tierra i por ande topavan djidio lo matavan kon ziyetes fuertes (Imre Bina, Belgrad 1837)



498770

zohe- ser zohé (ebr.)

לזכות (ל-)

to gain

Ke si ansi aras, seras zohe a ruah a-kodesh, i dingun sekreto no se enkuvrira de ti, (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Ainda en vida de Arambam fue zohe a ver su livro More-Nevuhim traduizido en Ebreo por el Rabino Shemuel ibn-Tibon. (El Gid,1967)

disho: ke a rav 'Hamnuna saba su luz de la Ley fuitesh zohe para veer kara kon kara, lo ke no meresi yo. (Leket 'ha Zo'har, 1855)

Lo konpozi i lo adjunti para seer zohe umzake et arabim; (Lel Shimurim, 1819)

i dito hazan fue zohe a una partida de nevua ke entre es.huenyos le deskuvrian munchas kozas maraviyozas (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

el fue zohe a bivir munchos anyos (El gid, Istanbul 1967)



499005

zulat (eb.) adv.

זולת, חוץ מ-

except, except for

por esto, no korra por bushkar (grandeza) zulat kuando le viene de suyo (manus. Minhat Ani, Yerushalayim 1880)