חזרה לדף הראשי של מכון מעלה אדומים                             tornar a la pajina prinsipal del Instituto

   חזרה לדף הראשי של אוצר הלשון הספניולית    tornar a la pajina prinsipal del Trezoro

 

 



 

 

 

הצגת הערך
Prezentasion de la entrada

 

421020 ערך מספר

entrada numero 421020

sehel (ebr.) m.

שכל, תבונה, חכמה, שיקול דעת

Intelligence, wisdom, wisdom, judgment

azerla de sehel (ebr.)

נחלץ בזמן ובתבונה מצרה/בעיה

dar/vender sehel (ebr.)

לספק עצות

eskupir sehel (ebr.)

לפלוט בלי הרף עצות בבטחון מופרז

ken kere sehel?! (ebr.)

'מי רוצה שכל?'' - קריאתו של מוכר מוחות בשוק

la muela del sehel (ebr.)

שן בינה

merkar sehel (ebr.)

לקנות עצה בכסף (מעו''ד)

meter sehel (ebr.) a uno

ללמד לקח, להכניס לראש בדרכים קשות

no tiene sehel (ebr.)

אין לו שכל, חסר דעת

pedrer el sehel (ebr.)

לאבד את הראש

sehel (ebr.) ambezado/emprestado/de otro

(באירוניה:) חכמה שאולה

ya le vino el sehel (ebr.)

בא לו השכל (אחר התנסות קשה)



דיגומים מילוניים Enshemplos leksikales


un anyo mas, un sehel (ebr.) mas (Nehama)

lo dishi, tambien lo digo, por la mujer topi eskrito ke el kaveyo tiene largo ma el sehel poko i kurto (Moscona)



פתגמים Refranes


Para el mal i el bien, sehel kale tener

Si la bovedad mus pasa el ''sehel'' para ke se kere

Un danyo - un sehel



קופלאס Koplas


Dieron eyos konsejo: presto akudivos kon gran sehel i rijo mira de fuyirvos (Zimrat 'ha-Arets, 1745)

No yeva el sehel a sonportar del todo (Donme, sig 18)

gusto soy kijo azer / i el mundo ke non tomen plazer / izo mas negro ke 'Haman el mamzer / el sehel del todo lo perdio (manus. Teza, 1820)



ספרות תורנית Literatura relijioza


Las fuersas naturales del kuerpo son eshemplados alos kalsados konfronte las fuersas del sehel, komo dize el pasuk: 'Deskalsa tus sapatos de sovre tus pies'. (M''L Kantar de los Kantares,1899)

pedristesh el sehel mis ermanos? ke si lo tomamos i lo tornamos en kaza, luego ke lo ve si. padre de tanto bien ke lo kere le demanda ke te akontesio oy? (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887)

i esto es lo ke dizen el olam por una djente ke no se saven rijir kon sehel i daat ke uzan el mundo por dezir sovre estos por dezonrarlos diziendo: djente makedanos son (Meam Loez Yeoshua II, Izmir 1870)

Si es porke non savesh trayer prevas de el sehel, vozotros non le respondash a Jeronimo otro ke kuando trayera algunas reayot de el Talmud (Shevet Yeuda, Viena 1859)

i aun ke son kozas ke el sehel las alkansa i no avia ehreah ke mo las enkomendara el Sh.Yit. (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

ke es una mitsva ke el sehel lo ovliga de onrar al padre i ala madre por munchas sibot (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

mos anbeza el pasuk ke no es razon de afirmar la mitsva porke el sehel lo ovliga sino diga el ombre: afirmo la mitsva por loke la enkomendo el Sh.Yit. (Meshivat nefesh I , Const. 1743)

los mas negros ke pueden aver en los pilosofim se aleshavan de lo negro porke el sehel lo ovliga (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)

se aleshavan de los visios de este mundo kuanto mas podian no se enborrachavan, ke lo tenian por mengua grande de pedrer el sehel kon las manos (Meshivat Nefesh II, Const. 1754)