חזרה לדף הראשי של מכון מעלה אדומים tornar a la pajina prinsipal
del Instituto
חזרה לדף הראשי של אוצר הלשון הספניולית tornar a la pajina prinsipal del Trezoro
|
הצגת הערך |
420270 ערך מספר
entrada numero 420270
|
sefer/sefer torá (ebr.) m. |
ספר תורה |
Torah scroll |
|
abashar sefer (ebr.) |
להוציא ספר מן ההיכל (בביהכ''נ) |
|
aparar sefer (ebr.) |
הקמת ספר תורה |
|
bezar el sefer (ebr.) |
לנשק לספר תורה בבית הכנסת |
|
los días de sefer (ebr.) |
ימי שני וחמישי (בהם מוציאים ספרי תורה בביכ''נ) |
|
meldar sefer (ebr.) |
לקרוא בפרשת השבוע |
|
meter un sefer (ebr.) al kal (ebr.) |
הכנסת ספר תורה; לעשות מעשה צדקה גדול |
|
pasear el sefer (ebr.) |
להוליך ספר תורה מן ההיכל אל התיבה |
|
suvir al sefer (ebr.) |
לעלות לתורה |
דיגומים מילוניים Enshemplos leksikales
|
los días de sefer (ebr.) son asinyalados (Nehama) |
פתגמים Refranes
|
Meter sefer n'el kal |
|
Kada koza kon su mazal, asta el sefer tora de la alaha |
ספרות תורנית Literatura relijioza
|
i dia de Shabat melda el hazan la parasha enel Sefer Tora, (Meam Loez Bereshit) |
|
tambien ke se melde dia de rosh 'ha-shana en el sefer Tora, (Meam Loez Bereshit) |
|
Los hasidim primeros komo eran niftarim de el olam les ponian sefer Tora sovre su aron (Menorat 'Hamaor, 1762) |
|
I sovre kada uno de los dos leones del eskalon de arriva avia dos pilares de marmol i entre los dos pilares avia una palomba de oro ke estaba sentada i le dava el sefer tora al rey (Meam Loez Ester, Izmir 1864) |
|
savresh ke dita megila es menester de azerse komo sefer tora ke sea eskrita kon tinta en gevil o kelaf i kon sirtut en las reglas i deshan un amud sin eskrivir (Meam Loez Ester, Izmir 1864) |
|
I rav ribi Moshe Kordovero z''l eskrivio dito maase en |
|
i ansi el ke aze akama del |
|
kuando se yeva el |
שאלות ותשובות Responsa
|
ke aki esta el Dio i save ke mozotros no savemos nada i puede ser nos echen herem ... i nos fagan abrasar en |
|
kon eso arriskamos de resivir herem i tomar |
ספרות עממית Literatura popular
|
Kuando eskaparon Shaharit i van a kitar sefer, disho el mansevo: ''Rabotay, este si[nyor] haham tiene gusto de darshar si tenesh gusto.'' (Yihya al Akra, Manus. Yerushalayim 1920) |
|
luego los djidios resivieron taanit i se vistieron de sako i echaron seniza en los ehalot de los |
סגולות ותרופות עממיות Segulot i Melezinas populares
|
Segula para saver ken es el ladron: ke tome un pedaso de kelaf el ke esta echo para sefer tora o para tefilin i ke eskriva sovre el o''f o''f po''f i ke enkolge el kelaf en la garganta del gayo flako luego suvira en ka kavesa de el ladron o lo mordera (manus. Papo, Sarajevo 1840) |