Back to main page of Maaleh Adumim Institute tornar a la pajina prinsipal
del Instituto
Back to main page of the dictionary tornar a la pajina prinsipal del Trezoro
|
Entry presentation |
Entry No. 457660
entrada numero 457660
|
tener v. |
to have; to resist |
|
a no tener tiene mil liras |
המעט שבידו הן מאה לירות |
|
bien tener |
רווחה, לחיות ברווחה |
|
chi tengo |
הדבר חשוב לי! |
|
darse a tener |
לעורר כבוד וחשיבות, לגרום לכך שיעריכו אותך |
|
es persona de tener |
הוא אדם אמיד |
|
ke tienes? |
מה לך? ממה אתה סובל? מה מטריד אותך? |
|
no esta/no parese de tener |
אינו נראה כמי שטובל בעושר ובנוחות |
|
no tengas mal/no tengas mal ni muerte |
נאמר בעקבת קבלת סירוב על בקשה: תהיה לי בריא! |
|
no tiene para komer |
חסר כל |
|
sufrir por no tener |
לסבול מחסור ועוני |
|
ten de mi ke |
סמוך עלי |
|
ten un poko la meza para ke no se manee |
החזק מעט בשולחן לבל יזוז |
|
tener (a alguno) por |
להחשיב (מישהו) ל-, להעריך כ- |
|
tener a bueno/negro de |
לחשוב שהפעולה מביאה מזל טוב/רע |
|
tener akontesido |
לקרות, להתרחש |
|
tener ambre/sed |
להיות רעב/צמא |
|
tener buena pasadía |
לחיות חיים טובים |
|
tener demenester |
להצטרך |
|
tener el tino |
להשגיח, לתת את הדעת על |
|
tener en ki |
יש בליבו על |
|
tener ganas |
להתחשק |
|
tener kabayet (t.) |
אינו צודק, הצדק אינו בידו, אשם |
|
tener kaza i morada |
יש קורת גג לראשו |
|
tener ke azer |
לשאת ולתת, לסחור; להיות ביחסים (גבר ואשה) |
|
tener ke demandar |
להתנגד |
|
tener ke/de |
להיות צריך/מוכרח ל- |
|
tener la edad de |
להיות בן .. |
|
tener la espada en la garganta |
חרב מונחת על צוארו, להיות נתון בסכנה |
|
tener lugar |
קרה, התרחש |
|
tener meoyo |
להיות חכם |
|
tener mezos |
להיות בעל אמצעים; להיות בעל קשרים בממשל |
|
tener mil embrolyos |
להיות טרוד בבעיות רבות |
|
tener mil males/mil hazinuras |
לסבול ממיחושים רבים/ממחלות רבות |
|
tener mil pares de razón |
לפעול לחלוטין במסגרת זכויותיו |
|
tener muncho |
להיות עשיר |
|
tener ovligo de |
להיות מחוייב ל- |
|
tener palavra |
לעמוד במילתו/ בהבטחתו |
|
tener pekados |
להתנהג בצורה מטופשת |
|
tener penserio |
לדאוג |
|
tener piadad |
לרחם על |
|
tener poder |
להיות אמיד, בעל השפעה, בעל סמכות |
|
tener por korona |
לנהוג כיד המלך |
|
tener ravia |
לרגוז |
|
tener razón |
לצדוק |
|
tener respeto por uno |
לרכוש כבוד ל- |
|
tener rezio |
לא לוותר |
|
tener selo kon |
להתקנא ב- |
|
tener sierto |
להיות משוכנע |
|
tener un poko en los ojos |
לבוז |
|
tener uzo |
להיות בעל הרגל ל- |
|
tener ánimo |
להתאזר עוז |
|
tenerlas kon |
יש בליבו על |
|
tengo la onor |
יש לי הכבוד |
|
tente de mi! |
החזק בי! |
|
tente no me tokes |
'אל תיגע בי'' (רגיש) |
|
tiene mulkyes |
יש בבעלותו נדל"ן |
|
tiene vente anyos |
הוא בן עשרים |
|
tu ke tienes? |
מה זה נוגע לך? מה אתה מתערב? |
|
ya es de tener |
נראה שיש לו הון |
Lexical samples / Enshemplos leksikales
|
mas tiene mas kiere (Nehama) |
|
ni las tiene ni las deve (Nehama) |
|
tener para dar (Nehama) |
|
tener uzo de komer poko (Nehama) |
|
tiene mucha pará (Nehama) |
|
tengo muchos amigos (Moscona) |
|
lo tengo en mis manos (Moscona) |
|
el muchacho tiene venti anyos (Moscona) |
|
un kilometro tiene mil metros (Moscona) |
|
tengo dezeo de [...] (Moscona) |
|
tenga la buenda (Moscona) |
|
tengo de ir (Moscona) |
|
ten en vista (Moscona) |
|
no tenga mal (Moscona) |
|
lo ke tiene en el kotason lo tiene i en la boka (Moscona) |
|
de tener muncho no sale danyo (Moscona) |
|
lavora para tener i guadra para ora mala (Moscona) |
|
no se ande tengo la kavesa (Moscona) |
|
si no tiene lo ke azer, azete ishaet (Moscona) |
|
en la boka tengo un griyo ke va diziendo dilo, dilo (Moscona) |
Proverbs / Refranes
|
Ken no tiene kualo azer kita los ojos de la mujer |
|
Mas vale tener onor en plaza, ke kama dorada |
|
Mas vale tener onor en la plasa de lo ke paras en la kasha |
|
Arremediate kon lo tuyo i no tengash menester a ninguno |
|
Kuando ija ay de kazar, el Dio tiena de mandar |
|
De la kara si veya komo di korason tieni |
|
Kien pasensia terna, de la oja del arvol vestira |
|
Buenas oras tengan los gevirim |
|
Ham Avram Aldoshas, ke tiene las bragas floshas |
|
Paga lo ke deves saves lo ke tienes |
|
El ke tiene elmuera, tiene dolor de muela |
|
Ken no tiene la ermoza, beza la mokoza |
|
Kien no tiene indjenio, de ambre se muere |
|
Ken no tiene krios, tiene una dolor, ken tiene, tiene munchas |
|
Ijos no tengo, inietos mi yoran |
|
El ojo en el kamino lo tiene todo |
|
En ora de tu ravia ten pasensia |
|
Ken es el baragan el ke aze pasensia en la ora de su ravia |
|
Kon parientes ke no tengas dar i aver |
|
El prove i el hazino, non tienin amigo |
|
Eyos tengan bien i mozos tambien |
|
Ken muncho yora akel mas tiene |
|
El otro anyo tinia un gameo, este anyo tengo dos |
|
No komas delantre de todos porke te tienen ojo en todo |
|
Dientes de kavayo ke tenga, igine no le vo dar or azer esto |
|
Ken tiena ambre, venga i koma |
|
Ken avla bueno, bueno ke tenga |
|
Ken no tiene dientes, tiene djindjivres |
|
Esto tengo - esto vendo |
|
La mano pezo no tiene |
|
Ken no tiene meoyo, ke tenga piezes |
|
Mi moso tiene moso, mi amo 28 |
|
Kien no arriesga nada non puede tener nada |
|
Ken nada no save, nada no tiene |
|
Ke no tengas el ojo en el d'enfrente |
|
Para el mal i el bien, sehel kale tener |
|
Buen zahou tengas |
|
Ken tiene buen vizino se anbeza buen dotrino |
|
El guerko no tiene lo ke azer |
|
A ken es de yorar al ke tinia bien i vino en mal |
|
Ansias tiena, ken a mi me tiena |
|
El ken mas tiene mas muncho kere |
|
Ken no tuvo i tiene, no save komo se lo detiene |
|
El ke tiene es devdor al ke no tiene |
|
No tengas ojo en otro te tiene en lo tuyo |
Clasic poetry and drama / Poezia klasika i Drama
|
Shimshon, ke los Daneos, la djente de su trivo, kontavan ke un andjel viniendo del Dio bivo, predisho a su madre, mujer ke no paria, k'en manko de un anyo un ijo teneria, ('Ha-Elion: Shimshon, 2003) |
Coplas / Koplas
|
De ke tenesh la kara tan demudada? Eya ya savia el mal ke tenia. (El rey Nimrod) |
|
kavod grande tu ternas si al yetser no eskucharas, a mis mizvot tu afirmaras, las ke se azen en la tierra (Tarika, Shira Hadasha, Izmir 1861) |
|
zahud ternas de ser kumplida kon la Ley seras rijida i kon shalom tu venida en tornando de la tierra (Tarika, Shira Hadasha, Izmir 1861) |
|
huerte echo se le rizo en muy pokos dias / todo este bien ande lo |
Religious literature / Literatura relijioza
|
ke dire yo ke lo tengo en mi kaza tanto tiempo, i de su desfilo me adolensyi? (Meam Loez Bereshit) |
|
siendo eres mansevo kumplido munchos rogaran de tenerte por yerno. (Meam Loez Bereshit) |
|
ke no tienen modo de emplear todo el dia para entender una koza, (Meam Loez Bereshit) |
|
i makare tuviera yo ken me arifte en los yerros ke ago por no saverlos; (Meam Loez Bereshit) |
|
ke si lo tienen por haham grande ke save los sesh sedarim de Mishna, (Meam Loez Bereshit) |
|
i munchas kozas ke no las teniash por pekado i las ivash aziendo; (Meam Loez Bereshit) |
|
no por uno tienen de pedrer los munchos, (Meam Loez Bereshit) |
|
lo ke no tienen ninguno de resto de las nasiones del mundo, (Meam Loez Bereshit) |
|
es menester tenerlo en tino (Meam Loez Bereshit) |
|
Le diseron: ''mos tienes ke dezir agora ke avon izites, ke ansi i ansi avlo el rav 'ha-Ari por ti; (Shivhe 'ha-Ari, 1911) |
|
porke mozotros siendo ijos de la sinyora puede ser ke no terna korason muestro padre de alesharmos, ama a vozotros sierto ke echa la ravia (Tokpo shel Yosef, Yerush. 1887) |
|
i si el moso no fuera platike en el kavzo no tuviera tanta pena (Hovot 'ha-Levavot, Const. 1569) |
|
muncho tuve a bushkar las sursas de kada din (El gid, Istanbul 1967) |
|
me disheron ke non |
|
Respondio el apifior: si es porke vos estah espantando, ya vos dishe ke non |
|
si ve a un buen djidio apegado kon la ley i kon el djudezmo se zifklenea de el i se burla de el i lo |
|
i lo inchian de piedras ke no |
|
ke |
|
se aleshavan muncho de mujer i lo |
Bible, Mishna, Midrash / Biblia, Mishna, Midrash
|
Porke me izistesh mal, en avizando al varon si teniash mas ermano? (Biblia, Const. 1873) |
|
Todos eyos tienen espadas, praktikos en la gerra (Biblia, Const. 1873) |
|
No ay koza ke no tenga su valor (Tefilat Imanuel, 1924) |
|
Porke no ay ombre ke no tenga su ora favoravle (Tefilat Imanuel, 1924) |
|
I Eli la tuvo por borracha (Biblia, 1873) |
|
Angustias tengo por ti, ermano mio Ye'honatan (Biblia, Const. 1873) |
|
sus uvas son uvas de tosigo, razimos amargos |
|
i tambien pan i agua |
|
por un poko ke lo vitesh, vos shasheatesh de verlo [?] i yo ke lo |
Novels and press / Novelas i Periodizmo
|
Porke no puede kaminar... El tiene el kuerpo entero segun tiene la kara... (Banyos de sangre, 1912) |
|
Ma, el Dio tuvo piadad de los fuyidos ke avian kedado bivos (Vaye de los yoros, 1935) |
|
le enkomenda de tener siempre en su kaza kada dia una meza kon diez hahamim meldando. (El Djugeton 1917) |
|
el resto non teniya importansa. (Nantes, Tel Aviv 1952) |
|
yo no teneria tiempo se disho el (El Alakran, Tel Aviv 1954) |
|
O ke malor de kada diya, la nochada ya esta aserkandose i ayinda tengo de ganar un grosh de plata. (Hamal Izidor, Istanbul 1930) |
|
eya retorno en kaza en un estado manziozo, mojada, tuviendo el lodo asta los dizes (La dezgrasiada Luiza, Tel Aviv 1953) |
|
Eh! es un buen echo, vos me vash a rengrasiar mas tadre. Yo pudia topar un ombre kon titolos. Yo konosko uno ke me |
|
-Sintid, es yo ke |
|
Se olvido sin. David ke yo ya |
|
yo non invento nada, esto deve ser |
|
ande |
|
keresh bien |
Popular literature / Literatura popular
|
A tenerla por vezina a la kondesa mi madre, (Blanka Flor) |
|
Eya ke era de ventikuatro por despozar la tenia (Blanka Flor) |
|
Agora, dizmi, ke era la kashika ke uzavas tener delantre de ti i loke guadravas en eya? (Sipure Sefarad) |
|
Los shedim de ver al rey avlando kon el, no estan teniendo koraje de azer danyo al mansevo. (Yihya al Akra, Manus. Yerushalayim 1920) |
|
Paso otros dos mezes se izo haham gadol. Le disho el mansevo: ''Sinyor Yihya, esta semana vamos a ir al kal i tiene ke darshar.'' (Yihya al Akra, Manus. Yerushalayim 1920) |
|
i le disho: mira ke estas kozas no se aze presto porke si se save la koza |