Back to main page of Maaleh Adumim Institute                             tornar a la pajina prinsipal del Instituto

   Back to main page of the dictionary    tornar a la pajina prinsipal del Trezoro

 

Searching the dictionary

Bushkida - ladino 

English search

Bushkida - inglez

Idioms

Lokusiones

Popular l.

L. popular

Proverbs

Refranes

Coplas

Koplas

Liturgic l.

L. relijioza

Bible and Midrash

Biblia i Midrash

Nobels and press

Novelas i Periodizmo

Lexical samples

Enshemplos leksikales

Classicism

Klasika

Shortening table

Abreviasions

 



 

 

 

Entry presentation
Prezentasion de la entrada

 

Entry No. 248520

entrada numero 248520

kavod/kavó/kavot (ebr.) m.

honor, respect, dignity

azer el kavod (ebr.) a un muerto

לגמול חסד של אמת

bushkar kavod

לרדוף אחר כבוד

dar kavod (ebr.)

לתת כבוד, לכבד

gozar de mucho kavod

לזכות להערכה רבה ולכבוד

komerse el zehut i el kavod

לבזבז את כל ההכנסות; לנצל לרעה את הכנסת האורחים

kon kavod (ebr.) i kon onor!

בכבוד והדר! באירוניה: בחוסר אדיבות, בצורה בוטה

kovrar/ganar kavod

לזכות לכבוד, להשיג כבוד

no piedras el kavod

אל תשפיל עצמך (לענות לגידופים האלה)

no tener kavod

לומר הכל למישהו בלי להזהר בכבודו

pedrer el kavod (ebr.)

לאבד את כבודו

pleitos por el kavod

מריבות על כיבודים בביהכ"נ

por kavod del Dio

בלי תמורה

por kavod del Dio!

למען השם!

tener/katar kavod por uno

להזהר בכבודו של מישהו ולהמנע מדיבורים ומעשים העשויים לפגוע בו

viejo malo, ten tu kavod en tu mano

נאמר לזקן העושה מעשה נערות שלא לפי כבוד גילו



Lexical samples / Enshemplos leksikales


meter uno a la puerta kon kavod i kon onor (Nehama)

tener kavod por padre i madre/por su maestro/por los sinyores hahamim/por un lugar santo (Nehama)



Proverbs / Refranes


El kavod i la amistad, non se alkansan por la fuersa

El kavod es de kien lo da, no de kien lo toma

Keres empushar a los mazikim melda kon kavod los Ti'hilim

Komer el kavod i el zahut



Coplas / Koplas


por el kavod de tu nombre el enfortisido i el santifikado, (Untane Tokef)

kon kavod i hanupa lo resivio, (Rebuelta de Yenicheris, siglo 18)

Derecho el ke vide su grandeza, torno el bien i le izo tristeza, por su kavod por onrar su alteza (Donme, sig 18)

El Dio le disho a Eliau: ''Vate serka la aniya'' en Tsarfat ayi moraria Sera bendezida el azeite i la arina por kavod de Eliau (Koplas de Eliau, sig. 18)

gran kavod eya tenia de estar debasho de la siya, muncho sar eya sentia de venir a la tierra (Tarika, Shira Hadasha, Izmir 1861)

kavod grande tu ternas si al yetser no eskucharas, a mis mizvot tu afirmaras, las ke se azen en la tierra (Tarika, Shira Hadasha, Izmir 1861)

Kavod a ribi Nahum devemos de darle / todo va enderechar kale ayudarle / el Dio va pagarle / a este buen pastor / del povre es amator / del Dio fue eskojido / este savio i entendido (La Amerika, 1911)

kavod meresen i muncho respekto / por sus kantes i sus buen djesto (manus. Vitali Varon, Const. 1948)



Religious literature / Literatura relijioza


Ke siendo somos primos ermanos, no deskalia de su kavod, (Meam Loez Bereshit)

ke su kavod es de ir kon djente de onor; (Meam Loez Bereshit)

siendo el fue rasha ke se mato kon su mano, no merese ke le agan ningun kavod; (Meam Loez Bereshit)

Siendo ke tu marido me izo kavod i me kontento de su meza, le are esta mersed (Meam Loez Bereshit)

i le azen muncho kavod, (Meam Loez Bereshit)

De talamo a talamo ay estajo de anene kavod (Shevet musar, Const. 1740)

Kada tsadik tiene su talamo aparte asegun su kavod (Shevet musar, Const. 1740)

Ansi fue, ke vino en la ora ke disho el rav i komo entro, lo resivio kon buena kara, i le izo kavod grande (Shivhe 'ha-Ari, 1911)

Ke la veluntad de el Sh.Yit. era ke les kataran kavod a sus servisiales ke estan parados delantre de eyos (Meam Loez, Devarim II, Const. 1773)

ke pekado izo mi haham ke se enterro kon bizayon, i ke zehut izo akel rasha de enterrarse kon tanto kavod? (Meam Loez Shemot I)

u-bifrat el kavod i la grandeza es un enbeleko (ve-'Hohiah Avraam, Izmir 1877)

I esto fue por amostrar al mundo ke les izo kavod demaziadamente siendo la regla de los rikos es apuntar i tener muncho kargo de sus guertas (Meam Loez Ester, Izmir 1864)

Mia veluntad delantre del Dio ke apoze veluntad en echas de muestras manos i atorne el Sh.Yit. kon mozotros en este echo i mos ayude porke muestro mehuvan es por kavod del Sh.Yit. i su shehina ke esta en galut por muestros pekados. (Yosef de la Reina, manus. Chorlu 1893)

fui al otro dia torne a su kaza, i en lo ke me vido, presto se alevanto en pies i me izo kavod grande (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

enprezenteme por lo ke ayer no te ize kavod, ke no konosia el ereh de tu neshama (Shivhe Hayim Vital, Sal. 1892)

El apifior mos resivio kon muncho kavod, i envelunto por saver en ke sivdades es muestra estada (Shevet Yeuda, Viena 1859)

eyos se abaten i dizen: si ay mamon ay kavod, no ay mamon ay shidafon (Pele Yoets I, Viena 1870)



Bible, Mishna, Midrash / Biblia, Mishna, Midrash


no se apiadaron sovre el kavod de su kreador a venderle koza de komida a el forastero i al pasajero ke pasava por su sivdad (P. R. Eliezer, 1876)



Novels and press / Novelas i Periodizmo


Ma por kavod de Shabat i de la fiesta eyos vinieron bien vistidos i kaje non-bevidos. (Otniel Hodja, 2002)

de viernes a viernes, la famiya entera se sotometia a una toileta i limpieza fondemental, i esto se entiende a kavod de shabat! (La mujer sefardí de Bosna, 1931)

me kreskas para bien, ansina bendizian a los ijikos ijikas chikas, este ''para bien'' era solo para onor - kavod. (La mujer sefardí de Bosna, 1931)



Popular literature / Literatura popular


i se akavidava mucho de azer kavod a ribi Meir en lo ke pozava ande eyos. (Kuentos de Yerushalayim, 1923)

la enkomendo a eya: Si te viene aki un haham ke se yama ribi Meir, akavidate de azerle kavod de entrarlo en kaza i azerle todo su demenester. (Kuentos de Yerushalayim, 1923)

La povereta de la mujer se echo a los pies del mansevo arrogandole ke aga por kavod del Dio i ke se vaiga antes ke venga el rasha del marido i ke lo mate. (Yihya al Akra, Manus. Yerushalayim 1920)

se izo de noche, metieron mezas le disheron al moel: be-havod! disho el moel ke le esta degueliendo la kavesa i no kere komer i se echo sin senar (El moel eskarso, Manus. Yerushalayim 1920)