אוצר הלשון הספניולית (לאדינו) לדורותיה
המילון המקיף ההיסטורי
39160 ערך מספר
arreyevar v. |
סבל, עבר סבל; השלים עם; הכיל |
ya arreyeva |
'אפשר להעלות את המחיר, הוא לא ירגיש'' - לצחוק על מישהו, להונות מישהו בלי שירגיש |
no me arreyeva mas el alma |
אני מלא עד גדותי, אינני יכול לבלוע עוד נתח |
no me lo arreyeva el alma |
אני סולד מכך, אינני יכול לשאת זאת |
no me lo arreyeva el meoyo |
זה עולה על כל מה שביכולתי לדמיין |
no me lo arreyeva la salud |
מצב בריאותי אינו מאפשר לי זאת |
reyevar |
פתגמים
Este arroz areyeva muncha agua |
ספרות תורנית
kuanta mas por un echo grande de este modo, ke sierto reyeva de venir''. (Meam Loez Bereshit) |
ma no reyeva tanto a venderlo por esklavo en poder de djente pedrida (Meam Loez Bereshit) |
Non ay safek ke lo ke dishites ke uno ke traye reaya kale ke akel maamar non |
רומנים ועיתונות
se intiende ke sofrían ma eyas arievavan todo kon dinyidat. bendicho ke ansi le plaze! i de ke mano es? (La mujer sefardí de Bosna, 1931) |
eya no parese aver siido kreada para |
דיגומים מילוניים
esta fragua arreyeva otros dos pyanos (Nehama) |
vino ke arreyeva agua: (Nehama) |
no me lo arreyeva el alma (Nehama) |
arreyevar la dolor (Nehama) |
no puedo arreyevár esta gaava (Nehama) |
no se puede mas arreyevár: fin aki jue (Nehama) |