מכון מעלה אדומים

El Instituto Maale Adumim



אוצר הלשון הספניולית (לאדינו) לדורותיה
המילון המקיף ההיסטורי

39160 ערך מספר

arreyevar v.

סבל, עבר סבל; השלים עם; הכיל

ya arreyeva

'אפשר להעלות את המחיר, הוא לא ירגיש'' - לצחוק על מישהו, להונות מישהו בלי שירגיש

no me arreyeva mas el alma

אני מלא עד גדותי, אינני יכול לבלוע עוד נתח

no me lo arreyeva el alma

אני סולד מכך, אינני יכול לשאת זאת

no me lo arreyeva el meoyo

זה עולה על כל מה שביכולתי לדמיין

no me lo arreyeva la salud

מצב בריאותי אינו מאפשר לי זאת

reyevar

405860

פתגמים

Este arroz areyeva muncha agua

ספרות תורנית

kuanta mas por un echo grande de este modo, ke sierto reyeva de venir''. (Meam Loez Bereshit)

ma no reyeva tanto a venderlo por esklavo en poder de djente pedrida (Meam Loez Bereshit)

Non ay safek ke lo ke dishites ke uno ke traye reaya kale ke akel maamar non arrieve otro perush (Shevet Yeuda, Viena 1859)

רומנים ועיתונות

se intiende ke sofrían ma eyas arievavan todo kon dinyidat. bendicho ke ansi le plaze! i de ke mano es? (La mujer sefardí de Bosna, 1931)

eya no parese aver siido kreada para reyevar esta sorte (Manon Lescaut, Yeru. 1906)

דיגומים מילוניים

esta fragua arreyeva otros dos pyanos (Nehama)

vino ke arreyeva agua: (Nehama)

no me lo arreyeva el alma (Nehama)

arreyevar la dolor (Nehama)

no puedo arreyevár esta gaava (Nehama)

no se puede mas arreyevár: fin aki jue (Nehama)