אוצר הלשון הספניולית (לאדינו) לדורותיה
המילון המקיף ההיסטורי
215330 ערך מספר
| hazir (ebr.) | חזיר; כינוי לאדם מעורר גועל | 
| hadzir/hadzer | 
קופלאס
| Venid mis ermanos al Dio bendezir porke los kriasianos estaban hazir; el perro del blanko ía hazir, viejos, los kortaron komo un hazir. (Kalumnia de sangre, sig 18) | 
ספרות תורנית
| Ay ken dize tanbien el hazir i el kulevro (Menorat 'Hamaor, 1762) | 
| Ansi es el hazir aun ke sus unyas komo el karnero siendo ke no grumiya es tame (Shevet musar, Const. 1740) |